Høringsdokumenter driftskonsesjon Oster Pukk og Sand AS

ORGANISASJONSKART OSTER BRUDD AS 

BERGTEKNISK 

LEDER OPS AS 

DUMPERFØRER 

SKIFTFORMANN 

DRIFTSLEDER 

ADMINISTRERENDE 

DIREKTØR 

STYRET 

GRAVEMASKIN- 

FØRER 

INNLEID 

BORERIGG 

ADMIN 

FUNKSJONER 

OPS AS

Planid.: 1263-201107 - Føresegner datert 06.08.2012 - Vedtatt 13.09.2012 

LINDÅS KOMMUNE 

Reguleringsføresegn for: 

(jf plan- og bygningslova (pbl) §§ 12-2 og 12-7) 

Eikefet og Urdal, råstoffutvinning og industriområde 

Del av gnr 219, 220, 221 og 222 

Planid.: 1263-201107 

Saksnr : 2011/618 

Dato: 06.08.2012, 

1.gangs handsaming i plan- og miljøutvalet: 14.05.2012 

2. gangs handsaming i plan- og miljøutvalet : 22.08.2012 

Vedtatt i Kommunestyret: 13.09.2012 

§ 1 GENERELT 

§ 1.1 Planen omfattar plankart dagsett 14.03.2012. Avgrensinga av planen er vist 

med stipla linje på plankart i målestokk 1:3000. 

§ 1.2 Arealet innanfor reguleringsgrensa skal nyttast til følgjande formål: 

Bygningar og anlegg (jf § 12-5, nr.1) 

o Råstoffutvinning 

o Industri 

o Lager 

o Naust 

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (jf § 12-5, nr 2) 

o Køyreveg 

o Gang- og sykkelveg 

o Anna veggrunn – grøntareal 

o Kai 

Grøntstruktur (jf § 12-5, nr 3) 

o Naturområde 

Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift (jf § 12-5, nr 5) 

o Naturføremål av LNFR 

Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone (jf § 12- 

5, nr 6) 

o Hamneområde i sjø 

o Naturområde i sjø og vassdrag 

Omsynssone (jf § 12-6) 

o Frisiktsone 

o Andre sikringssoner (tunnel) 

o Ras- og skredfare 

o Annan fare (steinsprut) 

o Bandlegging etter anna lovverk, Minerallova 

Bestemmelsesområde (jf § 12-6) 

o Rigg og anleggsområde 

§ 1.3 Ved gjennomføring av tiltak i planområdet skal desse utførast i samsvar med 

gjeldande lover og plankrav, og med omsyn til verneverdiar og landskap. Støv, 

Side 1 av 6


støy, vibrasjonar og avrenning skal til ei kvar tid haldast innanfor grenser 

fastsett av rette styresmakt. 

§1.4 Det skal søkjast til Bergen og omland havnevesen om løyve for tiltak i 

sjøområda. 

§1.5 Dersom det kjem fram eventuelle funn ved gjennomføring av planen må 

Hordaland fylkeskommune få melding og alt arbeid stansast inntil rette 

forvaltningsmynde har vurdert/dokumentert funnet jf. Kulutrminnelova §8. 

§ 1.6 Rekkjefylgjekrav 

§ 1.6.1 Det skal gjerast avtale mellom Oster Pukk og Sand AS og Statens vegvesen om 

måling for å avgrense spreningsinduserte vibrasjonar i/på veganlegget. Dette 

gjeld både for eksisterande kort tunnel under steinuttaket og for ny tunnel for 

E39 til Romarheim. Dette for å unngå skade på veganlegget og ubehag for 

trafikantane. Tilrådingar i NS-8141-1 Vibrasjonar og støt, veiledende 

grenseverdier for bygge og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk, skal 

leggjast til grunn for avtalen. 

§1.6.2 Innanfor sone H190_2 skal det førast opp sikringsvoll knytt til drift av 

steinbrotet. Vollen 2 skal etablerast slik at ny E39 vert sikra mot steinsprang og 

innsyn frå E39. Vollen skal etablerast før ny E39 opnar for trafikk. 

§ 1.7 Driftsplan 

§ 1.7.1 Det skal utarbeidast driftsplan som viser etappevis uttak og fortløpande 

istandsetting av uttaksområdet. Driftsplanen skal godkjennast av Direktoratet 

for mineralforvaltning. Driftsplanen skal ajourførast kvart 5. år eller etter 

nærare avtale med Direktoratet for mineralforvaltning. 

§ 1.7.2 Driftsplanen skal føreleggjast Lindås kommune og Statens vegvesen for uttale, 

og innspel og merknader skal leggjast ved driftsplanen ved oversending til 

Direktoratet for mineralforvaltning. 

§ 1.7.3 Driftsplanen skal omtale tema påpeika i ingeniørgeologisk vurdering datert 

18.03.2012. Den skal også innehalde planar for flaumsikring, samt tiltak for å 

rette opp skadar i Urdalselva sitt elvelaup dersom det oppstår skadar som kan 

koplast til verksemda i steintaket. 

§ 1.7.4 Driftsplanen skal også synleggjera tiltak som vert sett i verk ved drift i nærleik 

av sikringssona kring E39 sin tunnel mot Romarheim. Det er ein føresetnad at 

§1.6.1 rekkjefølgjekrav vert lagt til grunn ved utarbeiding av driftsplanen. 

§ 2 BYGNINGAR OG ANLEGG 

§ 2.2 Råstoffutvinning 

§ 2.2.1 I området vert det tillate uttak, knusing, transport og lagring av stein. 

§ 2.2.2 Yttergrensa for steinbrotet skal følgje formålsgrensa. Uttaket skal utførast i 

samsvar med godkjent driftsplan og utsleppsløyve. Skog i uttaksområdet skal 

ikkje hoggast før det er nødvendig for framdrifta av brotet. 

§ 2.2.3 Uttaket kan skje ned til kote 40 i samsvar med driftsplan. Eksisterande kant i 

sør skal ikkje drivast ytterlegare ned. Eksisterande kant i søraust skal, i samsvar 

med gjeldande utsleppsløyve og plan for støyreduserande tiltak, bli ståande så 

lenge det er driftsmessig nødvendig for å innfri krav stilt til støyemisjon. 

§ 2.2.3 Eksisterande tunnelsjakt for tipping av massar skal oppretthaldast. 

Side 2 av 6


§ 2.2.4 Utforming av palletrinn skal visast i driftsplanen. Trinn mot ytterkantane av 

brotet skal setjast istand og sikrast fortløpande. Plan for revegetering av 

fjellsida skal utarbeidast og inngå i driftsplanen. Planen skal legge til grunn 

tilbakeføring av fjellsida til lokale naturtypar gjennom etablering av stadeigne 

artar på pallar og trinn. Som hovudprinsipp for revegetering skal det leggast til 

rette for naturleg vegetasjonsinnvandring gjennom påføring av lausmassar i 

kombinasjon med tilsåing med botndekkevegetasjon og gjødsling. I dei mest 

eksponerte områda mot kantane skal det plantast skogsplantar/masseplantar av 

stadeigne artar for å få rask etablering. 

§ 2.2.5 I området kan det byggjast mellombelse vegar og byggverk som del av 

anleggsverksemda. Vegar som ikkje skal nyttast til seinare arealbruk skal 

fjernast når bruken stansar, og seinast når drifta tek slutt. 

§ 2.2.6 Eldre steinbrot i sørleg del av området skal nyttast som sedimentbasseng. 

Drenering og utslepp samt utforming og plassering av sedimenteringsbasseng 

skal bestemmast av tiltakshavar, kommunen og fagstyresmakt, og visast i 

driftsplanen. 

§ 2.2.7 Tiltakshavar er ansvarleg for at steinbrotet til ei kvar tid er forsvarleg sikra. 

§ 2.2.8 Når uttak av stein vert avslutta i eksisterande brot kan området nyttast til 

deponi av masser som ikkje kan nyttast i produksjonen. Plan for eit slikt deponi 

skal visast i driftsplanen. 

§ 2.2.9 Når uttak av stein vert avslutta, skal det gjennomførast opprydding og 

istandsetting i samsvar med godkjent driftsplan og etappeplanar. Det same 

gjeld dersom drifta (fysisk uttak av stein) stansar opp i meir enn 2 år. Området 

skal ryddast for maskinar, utstyr, skrapmassar og liknande. Bygningar knytt til 

drifta skal fjernast, dersom dei ikkje kan inngå i ny bruk. 

§ 2.3 Industri 

§ 2.3.1 Industri-1 kan nyttast til produksjonsanlegg for steinbrot/pukkverk og lagring 

av massar. Grad av utnytting skal ikkje overstige %BRA= 50 %. Bygg kan 

tillatast oppført med gesimshøgde inntil 16 meter. For spesialinnretningar som 

kranar, siloanlegg, tankar og liknande vert det ikkje sett krav til maksimal 

høgde. 

Minste tillate avstand til offentleg veg er 15 meter frå senterline og gjeld for 

alle bygg samt for sand- og grusdungar. 

Eksisterande tunnel for transportband under Ev 39 skal oppretthaldast. 

Det skal setjast opp gjerde mot regulert areal til offentleg veg o_KV2, mellom 

ny og eksisterande E39 

Dersom drifta opphøyrer, skal området ryddast for maskinar, utstyr, 

skrapmassar og liknande. Bygningar knytt til drifta skal fjernast, dersom dei 

ikkje kan inngå i ny bruk. 

§ 2.3.2 Industri-2 kan nyttast til asfaltverk. Grad av utnytting skal ikkje overstige 

%BRA= 50 %. Dersom drifta vert avslutta, skal området ryddast for maskinar, 

Side 3 av 6


utstyr, skrapmassar og liknande. Bygningar knytt til drifta skal fjernast, dersom 

dei ikkje kan inngå i ny bruk. 

§ 2.3.3 Industri-3 skal i framtida nyttast til industriområde i tilknyting til området 

industri-1. Området skal ikkje nyttast til lagring av massar. Eksisterande 

bustader innanfor området kan nyttast til bustad fram til eigarskifte. Grad av 

utnytting skal ikkje overstige %BRA= 50 %. 

§ 2.4 Lager 

§ 2.4.1 Området kan nyttast til utelager for massar og maskinar. Det skal ikkje førast 

opp bygg i området. Mot E39 skal det etablerast skjermvoll eller likande som 

hindrar innsyn til lagerområdet. Dersom drifta i steinbrotet vert avslutta, skal 

området ryddast for maskinar, utstyr, skrapmasser og liknande. 

§ 2.5 Naust 

Områda kan nyttast til naust. Det er ikkje høve til å opparbeide andre 

avkøyrsler til naust enn det som er vist i planen. 

§ 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 

§ 3.1 Køyreveg 

§ 3.1.1 o_KV1 er trasè for ny E39 i samsvar med kommunedelplan. 

§ 3.1.2 o_KV2 er offentleg veg mellom frå ny E39 og eksisterande E39.Vegen skal 

opparbeidast samstundes med opparbeiding av ny E39. o_KV2 skal 

opparbeidast med to køyrefelt à 2,75 m og 0,5 m skulder, ei samla veg breidd 

på 6,5 m. 

§3.1.3 o_KV3 er del av eksisterande E39 som inngår i reguleringsplanen. 

§3.1.4 o_KV4 offentleg veg til industri-3 og kai-1. Vegen kan også nyttast som gang- 

og sykkelveg. 

§3.1.5 o_KV5 er del av eksisterande offentleg veg til Eikemo med eksisterande bru. 

§3.1.6 f_KV1 er eksisterande gardsveg i Urdalen. 

§3.1.7 f_KV2 er eksisterande avkøyrsle frå eksisterande E39 til naustområde. 

§3.1.8 a_KV1 er anleggsveg frå industri-1 som skal byggjast over voll og tunnel mot 

Romarheim (ny E39). Anleggsvegen kan nyttast til frakt av finmassar til 

deponiområde. 

§ 3.2 Gang-/ sykkelveg 

Eksisterande gang- og sykkelveg kan stengjast grunna tryggleiksomsyn. 

Køyring til tilgrensande eigedomar og naust er tillate. 

§ 3.3 Anna veggrunn – grøntareal 

Området kan nyttast til rekkverk, støttemurar, grøfter, skjæring og fylling knytt 

til tilstøytande køyreveg. 

Side 4 av 6


§ 3.4 Kai 

Områda skal nyttast til kaianlegg for industriverksemda i planområdet. 

Kai-1 er hovudutskipingskai frå steinbrotet. Eksisterande tunnelband mellom 

industri-1 og kai-1 under E39 skal oppretthaldast. 

Kai-2 er eksisterande kai som kan nyttast i tilknyting til område for lager. 

§ 4 GRØNTSTRUKTUR 

§ 4.1 Naturområde 

Langs Eikefetelva skal eksisterande kantvegetasjon oppretthaldast i eit 

minimum 10 meter breitt belte, i samsvar med Vassressursloven § 11. Der det 

ikkje finst kantvegetasjon skal det utviklast ny så langt som praktisk mogleg. 

Det kan gjerast sikringstiltak av Eikefetelva sitt elvelaup i området. 

§ 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL 

§ 5.1 Naturføremål 

Områda kan nyttast til jord- og skogbruk. 

§ 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØTRANDE 

STRANDSONE 

§ 5.1 Hamneområde i sjø 

§ 5.1.1 Formålet omfattar naudsynt område for manøvrering i sjø og ved kai. 

§ 5.2 Naturområde i sjø og vassdrag 

§ 5.2.1 Formålet omfattar Eikefetelva og nære sjøområde. Det er ikkje lov å gjera nye 

inngrep i elva anna enn sikringstiltak av elvelaupet. 

§ 6 OMSYNSSONER 

§ 6.1 Frisiktsone, H140 

Innanfor frisiktsonene skal det vera fri sikt i ei høgd 0,5 meter over 

køyrebanane. 

§ 6.2 Andre sikringssoner, H190 

§ 6.2.1 Innanfor sonene H190_1 og H190_2 skal det førast opp sikringsvoll knytt til 

drift av steinbrotet. (ref. §1.6.2). Eksisterande voll i nordaustleg del av 

steinbrotet (H190_1) skal forlengjast nordover i takt med framdrifta i 

utvinningsområdet for å skjerma mot innsyn og avrenning til Urdalselva. 

§ 6.2.2 I ei sone på 50 meter frå yttervegg til tunnelen (H190_3) er det ikkje tillate 

med sprenging knytt til steinbrotet, eller andre tiltak som vil vera i strid med 

tunnelen. 

§ 6.3 Ras- og skredfare, H310 

Det er ikkje tillate å føre opp bygg for opphald innanfor sonene før det er utført 

sikringsstiltak. 

Side 5 av 6


§ 6.4 Annan fare, steinsprang, steinsprut, H390 

§ 6.4.1 Områda har ei teoretisk fare for steinsprang og/eller steinsprut frå steinbrotet. 

Driftsrutinar skal ta omsyn til og arbeid skal utførast med risikoreduserande 

tiltak for området. Områda skal vere omfatta av driftsplanen. Sprenging skal 

utførast slik at skjermsone ikkje vert belasta med steinsprut. Sprengstein eller 

blokker skal ikkje bli liggande i skjermsona slik at dei etter kommunen sitt 

skjønn er til fare for almenn ferdsel. 

§ 6.5 Bevaring naturmiljø, H560 

Langs Eikefetelva si vestre side skal eksisterande kantvegetasjon oppretthaldast 

og ny kantvegetasjon etablerast i eit minimum 10 meter breitt belte, i samsvar 

med Vassressursloven § 11. 

§6.5 Område bandlagt etter anna lovverk, H740 

Driving av steinbrotet skal innanfor området ta særleg omsyn til ny E39 og 

nærområda Eikemo og Eikefetelva og areala kring den. Driftsplanen skal 

synleggjera kva tiltak som skal setjast iverk og planen skal føreleggast Lindås 

kommune og Statens vegvesen. 

Driftsmetodar skal leggja til grunn at det ikkje skal vera steinsprut mot grannar, 

ny E39, offentleg vegnett i Eikefetdalen og til Eikemo. Overordna krav for 

driftsmetodar er at trafikk på offentleg vegnett skal gå fritt. 

§6.6 Område bandlagt etter anna lovverk, H730 

Område H730 er eit automatisk freda kulturminne. Det er ikkje tillate å gjera 

nokon form for varig eller mellombelse inngrep som kan medføre å skade, 

øydeleggje, grave ut, flytte, endre, tildekka, skjule eller på annan måte 

utilbørlig skjemme det automatisk freda kulturminnet, eller framkalle fare for 

at det skal skje. Elles kan område nyttast som i dag, men største pløyedjupne 

skal ikkje verte over 20 – 30 cm, og dersom grøfting skal kulturminnemynde 

kontaktast på førehand. 

§ 7 OMRÅDER BANDLAGT ETTER ANNA LOVVERK 

§ 7.1 Rigg- og anleggsområde 

Området kan nyttast som riggpass i anleggsfasen for bygging av ny E39 og 

offentleg veg mellom ny og eks E39. Det kan også mellombels deponerast 

massar på området. 

Side 6 av 6

Planomtale 

Lindås kommune, Eikefet del av gnr 222. og gnr 1, 2 m.fl 

Detaljplan Eikefet industriområdel 

Plan ID 1263 201107 

Saksnr 2011/618 

15.03.2012

Rapport 

Oppdrag: Detaljplan Eikefet industriområde 

Emne: Utviding av steinbrot 

Rapport: Planomtale 

Oppdragsgjevar: Oster Pukk og Sand AS 

Dato: 18.04.2012 

Oppdrag– / 

Rapportnr. 612979/01 

Tilgjenge: Open 

MULTICONSULT 

Tiltakshavar.…………………. Oster Pukk og Sand AS 

Planstatus kommuneplan…….. Område for råstoffutvinning 

Hovudformål ………………... Utviding av eksisterande steinbrot 

Areal planområde……………. 2017daa 

Areal råstoffutvinning…………..702 da 

Oppstartsmøte med Lindås kommune… 22.09.2010 

Fastsetjing planprogram, PMU… 14.09.2011 

Utarbeidet av: ToA/KnS Fag/Fagområde: Arealplan 

Kontrollert av: BSt, LR Ansvarleg Seksjon Areal og 

Godkjent av: 

MULTICONSULT AS, Bergen 

Fortunen 1· 5014 Bergen · Tel.: 55 62 37 00 · Faks: 55 62 37 01 · www.multiconsult.no

Detaljplan Eikefet industriområde 

Plan nr: 1263-201107 

Innhald 

MULTICONSULT 

1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET .............................................................................................. 5 

2. PLANPROSESSEN ............................................................................................................................ 6 

3. PLANSTATUS OG OVERORDNA FØRINGAR ............................................................................. 7 

3.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) ....................................................................................... 7 

3.1.1 RPR for verna vassdrag ....................................................................................................... 7 

3.1.2 RPR for samordna areal- og transportplanlegging .............................................................. 7 

3.1.3 Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen .............. 8 

3.2 Regionale planar .................................................................................................................. 8 

3.3 Kommuneplan / kommunedelplan ....................................................................................... 8 

3.4 Reguleringsplanar ................................................................................................................ 9 

3.4.1 Eksisterande reguleringsplan ............................................................................................... 9 

3.4.2 Ny E39 Eikefet - Romarheim .............................................................................................. 9 

3.5 Andre overordna føringar .................................................................................................... 9 

3.6 Analysar og utgreiingar ..................................................................................................... 10 

4. EKSISTERANDE SITUASJON ....................................................................................................... 11 

4.1 Lokalisering og avgrensing av planområdet ...................................................................... 11 

4.2 Dagens arealbruk ............................................................................................................... 12 

4.3 Landskap og rekreasjon ..................................................................................................... 12 

4.4 Kulturminne ....................................................................................................................... 13 

4.5 Naturressursar .................................................................................................................... 14 

4.6 Veg- og trafikktilhøve ....................................................................................................... 14 

4.7 Støy .................................................................................................................................... 14 

4.8 Eigedomsforhold ............................................................................................................... 15 

4.9 Risiko og sårbarheit ........................................................................................................... 15 

5. OMTALE AV PLANFORSLAGET ................................................................................................. 16 

5.1 Prinsipp for planlegging og utbygging .............................................................................. 16 

5.2 Gjennomgang av reguleringsføremål ................................................................................ 16 

5.2.1 Bygningar og anlegg (PBL §12-5 nr 1) ............................................................................. 16 

5.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL §12-5, nr 2) ......................................... 17 

5.2.3 Grønstruktur (PBL §12-5, nr.3) ......................................................................................... 18 

5.2.4 Landbruks-, natur- og friluftsføremål (PBL§12-5, nr.5) ................................................... 18 

5.2.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL §12-5, nr.6) .......................................................... 19 

5.2.6 Omsynssoner (PBL §12-6) ................................................................................................ 19 

5.2.7 Bestemmelsesområde (PBL §12-6) ................................................................................... 20 

6. KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET ................................................................................. 21 

6.1 Overordna planar ............................................................................................................... 21 

6.2 Eksisterande reguleringsplanar .......................................................................................... 21 

6.3 Framtidig reguleringsplanar for E39 ny trase .................................................................... 21 

6.4 Anna lovverk ..................................................................................................................... 21 

6.5 Driftsplan ........................................................................................................................... 23 

6.6 Ingeniør geologisk vurdering, konklusjon ......................................................................... 25 

6.7 Trafikkforhold ................................................................................................................... 25 

6.8 Støy .................................................................................................................................... 25 

Planforslag 18.04.2012 Side 3 av 29


Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

6.9 Rekreasjon, friluftsliv og samanhengjande grønstruktur ................................................... 28 

6.10 Barn og unge sine interesser .............................................................................................. 28 

6.11 Naturmangfaldslova ........................................................................................................... 28 

6.12 Teknisk infrastruktur ......................................................................................................... 28 

6.13 Konsekvensar for naboar ................................................................................................... 28 

6.14 Konsekvensar for næringsinteresser .................................................................................. 29 

6.15 Juridiske/ økonomiske konsekvensar for kommunen ........................................................ 29 

Vedlegg – 

1. Reguleringsføresegner, datert 18.04.2012 

2. Plankart A3 / A0, datert 14.03.2012 

3. Oppsummering av mottatte innspel til oppstart av planarbeid, datert 16.08.2011 

4. 3D illustrasjonar, datert 14.03.2012 

5. Ingeniørgeologisk vurdering, datert 18.03.2012 

6. Nitro Consult – risikoreduserande tiltak, datert 17.04.2012 

7. ROS- analyse, datert 18.04.2012 

8. Konsekvensutgreiing med vedlegg, datert 15.03.2012 



Plan nr: 1263-201107 

1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 

MULTICONSULT 

Oster Pukk og Sand AS (OPS) ønskjer å utvide det eksisterande steinbrotet på Eikefet, utover 

areal regulert i gjeldande reguleringsplan. Utvidinga av steinbrotet har eit omfang som sikrar 

drift i 50 – 70 år framover. 

Innan for det området som ein i dag har tilgjengeleg i gjeldande reguleringsplan vil ein med 

dagens produksjonsvolum kunne fortsette drifta i 10 - 15 år. Dette er ein alt for kort horisont i 

høve til investeringar på 70-80 millionar kroner. Dette er investeringar som OPS må gjera i den 

vidare drifta. For å førebu framtida ønskjer derfor OPS ved ei utviding å sikre råstoff tilgang for 

vidare drift i ein periode på om lag 50 – 70 år. 

Figur 1: Eksisterande steinbrotet ved Eikefet sett frå sør. 

Skal brotet utvidast må dette førebuast i nær framtid. Bakgrunnen for dette er at inntaket til 

hovudknusar vil liggje i botn av ein dal med 50 graders fjellside mot vest og nord. Skal ein 

kunne utvide brotet i den storleik som er ønskjeleg vil ein mellom anna vere avhengig av 

tilgang til toppen av fjellet. Dette vil ikkje vere mogeleg om ein held fram med drifta i brotet i 

høve til gjeldane planar. 

Reguleringsplanen for utviding av steinbrotet har eit omfang som utløyser krav om 

Konsekvensutgreiing etter forskrift om konsekvensutgreiing, viser til vedlegg nr.3. 

Uttak over meir enn 200 daa overflate eller eit samla uttak av meir enn 2 mill m 3 masse, vert alltid 

omfatta av KU-bestemmelsane. 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

2. PLANPROSESSEN 

Detaljert reguleringsplan er utarbeidd i samsvar med §12-3 (detaljplan) i plan- og bygningslova. 

Omfanget av planlagt utviding av steinbrotet medfører at det til reguleringsplanen er utarbeidd 

ei Konsekvensutgreiing i samsvar med Forskrift om konsekvensutgreiingar (jf vedlegg 1, pkt 3). 

Arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutgreiing(KU) vart samordna, slik at det som 

sluttprodukt vert presentert eit reguleringsframlegg med tilhøyrande KU. 

Planprosessen kan delast i fire hovudfasar: 

Fase 1: Oppstart 

Fase 2: Offentleg handsaming av planprogrammet 

Fase 3: Utarbeiding av reguleringsplan med KU 

Fase 4: Offentleg handsaming av reguleringsplan med KU 

Fase 1 Oppstart 

Planarbeidet starta med oppstartsmøte med Lindås kommune den 22. september 2010. 

Med utgangspunkt i planlagt utviding av steinbrotet og tilbakemeldingar frå oppstartsmøtet, 

vart det utarbeidd eit Planprogram for tiltaket. Planprogrammet omtalar kva føremålet med 

planen er, og kva tema som inngår i konsekvensutgreiinga og metode for 

konsekvensutgreiinga. 

Plan- og miljøutvalet gjorde vedtak den 11.05.2011 om å leggja planprogram for utviding av 

steinbrotet ut til offentleg ettersyn. 

Fase 2 Offentleg sakshandsaming av planprogrammet 

Det kom inn 8 merknader til planprogrammet. Merknadane vart kommentert og sendt til 

planmynde – Lindås kommune. 

Kort oppsummert knytte innspel til planarbeid seg til: 

- ny E39 og eventuelle endringar av lokalveg på Eikefet og til Eikemo, 

- ulemper med støy, støv, 

- eit nytt alternativ 2 for utviding av steinbrotet. 

Planprogrammet vart etter dette vedteke av planutvalet i Lindås kommune, 14.09.2011 med 

krav om at merknader frå naboar også skulle vurderast. 

Fase 3 Utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing 

Etter at planprogrammet vart fastsett, starta arbeidet med utgreiing av reguleringsplanen og 

konsekvensutgreiinga. Fasen vart delt i 3 delar: 

1. Konkretisering av tiltaket. Tiltakshavar vel overordna retningsliner for arealbruk. Til dømes kor mykje stein 

skal takast ut og korleis drifta i brotet er tenkt løyst. 

2. Utarbeiding av konsekvensutgreiing. Dette omfattar ein kombinasjon av studie i feltet og gjennomgang av 

tilgjengeleg informasjon om området. 

3. Utarbeide reguleringsplan. 

Fase 4 Offentleg sakshandsaming av reguleringsplan 

Når reguleringsplan og KU er ferdig utarbeidd, vil framlegg til reguleringsplan verte lagt ut til 

offentleg høyring (jf. §12-10 i plan- og bygningslova). Det formelle vedtaket om å leggje planen 

ut til offentleg høyring vert gjort av Lindås kommune. 

Planframlegget skal i høve til plan- og bygningslova liggje ute til offentleg ettersyn i minimum 

seks veker. Deretter vert eventuelle merknader handsama, og om naudsynt innarbeidd i 

planen. 

Etter dette vert planen lagt fram for andre gongs handsaming i det faste planutvalet og for 

kommunestyret for endeleg godkjenning. 



Plan nr: 1263-201107 

3. PLANSTATUS OG OVERORDNA FØRINGAR 

MULTICONSULT 

3.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) 

For dette reguleringsplanforslaget må planutforminga vurderast opp mot fylgjande rikspolitiske 

retningsliner: 

RPR for vernede vassdrag, 

RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, 

Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. 

Rikspolitiske planretningslinjer for klima og energiplanlegging i kommunane, for barn og unges 

interesser i planlegginga og rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, er vurdert å vera av liten 

relevans for denne reguleringsplanen. 

Planforslaget omfattar ikkje bustad eller handelsareal. 

Statistisk sentralbyrå sin oversikt over utslipp til luft av klimagasser viser at i perioden 1990 – 

2010 ikkje har vore endring i utslepp av CO2 frå Bergverksdrift. Den samla utsleppsmengda 

frå bergverksdrift er 1/20- del av hushaldningar sitt CO2 utslepp. 

3.1.1 RPR for verna vassdrag 

Primært inneber eit vernevedtak at det ikkje kan gjevast konsesjon til større kraftprosjekt. For 

andre tiltak enn kraftutbygging skal det leggjast vekt på å unngå konflikt med verneverdiane. 

Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag slår fast at kommunar og andre myndighetar 

skal leggje vekt på vernevedtaket og verneverdiane ved planlegging og sakshandsaming etter 

PBL. 

Eikefetelva er verna vassdrag, verna i 1980 (Vp II). Grunnlaget for vern er det urørde 

vassdraget og at vassdraget er typisk og delvis dominerande i Vestlandet sitt kystlandskap. 

Her er det kort avstand frå fjell til fjord og stor vassføring i elvene og lågt næringsinnhald. 

Eikefetelva har utspring i kystfjella aust for Austfjorden og Masfjorden, med utløp i 

Romarheimsfjorden ved Eikefet. Fleire mindre dalføre endar saman og dannar hovuddalen 4 

km frå fjorden. Elva går så i et 2 km langt gjel før den når sjøen. Landskapet er dominert av 

små koller som er avgrensa av dalar i hovudstrukturretningane. Nær utløpet ved Eikefet er det 

ei større lausmasseavsetjing med betydeleg grusuttak. 

3.1.2 RPR for samordna areal- og transportplanlegging 

Målet med dei rikspolitiske retningslinene er at arealbruk og transportsystem skal utviklast slik 

at dei fremjer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessig gode løysingar, 

trygge lokalsamfunn og bumiljø, god trafikksikkerheit og effektiv trafikkavvikling. Det skal 

leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga. Det skal leggjast vekt på å 

oppnå gode regionale heilskaplege løysingar på tvers av kommunegrensene. 

Steinbrotet ligg lokalisert ved sjø og har interne kommunikasjonslinjer internt på området knytt 

til produksjon og frakt av massar frå området på band frå området nord for E39. Bandet 

kryssar under dagens E39. I tillegg leverer OPS massar til asfaltverket ved E39. 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

3.1.3 Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen 

langs sjøen 

Lindås kommune er av dei kommunane der presset på sjøareala er stor, jf punkt 6 i 

planretningslina. Byggjeforbodet langs sjø gjeld for 100 m. Gjeldande plan stadfester 

eksisterande bruk ved sjø som kai og naust . Forslag til reguleringsplan endrar ikkje gjeldande 

plan sin arealbruk. 

3.2 Regionale planar 

Planområdet og tiltaket inngår ikkje i regionale planar som får føringar for tiltaket. 

3.3 Kommuneplan / kommunedelplan 

Lindås kommune sin kommuneplan gjeld for perioden 2011 – 2023. 

Området er i kommuneplanen regulert til område for råstoffutvinning, eksisterande og 

framtidig, område A4 - Eikefet. Det ligg og ei detaljeringssone rundt området som synleggjer at 

gjeldande reguleringsplan framleis skal gjelde. 

Sjølve området til finknusing er i kommuneplanen vist som industriområde. 

Figur 2: Utsnitt av gjeldande kommuneplan 

I føresegnene til kommuneplanen er det sett krav til: 

- risikoen for flaum skal vurderast (ROS-analysen) ”Naudsynte førebyggjande tiltak for å 

få risikoen ned på eit akseptabelt nivå skal planleggjast og sikrast gjennom 

rekkjefylgekrav. Heimel PBL §11-9”. 

- det skal gjerast nærare undersøkingar av planane sine konsekvensar for støy, 

avrenning, fare, landskap og påverknad på eksisterande deponi. 

- utarbeiding av driftsplan som skal godkjennast av direktoratet for mineralforvaltning 

samstundes med reguleringsplanen. Driftsplanen skal regulere tilhøva før, under og 

etter driftsperioden, og det skal gå fram korleis området skal sjå ut etter ferdig uttak. 

- parkering knytt til industri, 1 plass per 100 m 2 BRA 



Plan nr: 1263-201107 

Figur 3: Temakart til kommuneplan for Lindås 

MULTICONSULT 

Deler av planområdet på Eikefet er vist som Vestlandets skogåsar (LT22-08). Det er i området 

mykje blandingsskog. 

3.4 Reguleringsplanar 

Gjeldande reguleringsplan for området er godkjend i 2003, planid: 1263-08052003. Statens 

vegvesen startar våren 2012 opp planarbeid for ny E39, planid: 1263-2012003. 

3.4.1 Eksisterande reguleringsplan 

Gjeldande reguleringsplan for Eikefet vart vedtatt i 2003. Reguleringsplanen opna for ei 

utviding av steinbrotet. Steinbrotet hadde konsesjonsareal på 250 daa og planlagt utviding av 

steinbrotet på om lag 230 daa. Gjeldande reguleringsplan har eit regulerte areal til steinbrotet 

på om lag 480 daa. 

I etterkant av reguleringsplanen har det vore vedtatt mindre reguleringsendringar. 

3.4.2 Ny E39 Eikefet - Romarheim 

Reguleringsplanarbeid for ny E39 i regi av Statens vegvesen startar opp i 2012. Planarbeidet 

har til formål å regulere ny vegstrekning for E39 i samsvar med vedtatt kommunedelplan for 

E39. Ny vegstrekning for E39 inneber utbetring og forlenging av Eikefettunnelen, samt ny 

tunnel til Romarheim. Massar frå tunneldriving kan leverast til steinknuseverket på Eikefet. 

3.5 Andre overordna føringar 

Minerallova som trådte i kraft 1 januar 2010 avløyste bergverkslova og er eit bransjeregelverk 

for mineralnæringa i Noreg. Til minerallova er det fastsett to forskrifter: 

- Forskrift 23.desember 2009 nr 1842 til minerallova 

- Forskrift 20 desember 2010 nr. 1784 om kart over underjords- og dagbruddsanlegg. 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

Reglane i minerallova set krav om meldeplikt og driftskonsesjon for uttak av statens mineralar 

og for uttak av grunneigars mineralar. Ved uttak på meir enn 10.000 m 3 masse og ved eitkvart 

uttak av naturstein er det krav om driftskonsesjon. Med søknad om driftskonsesjon skal det 

sendast inn driftsplan til direktoratet for mineraleforvaltning, www.dirmin.no . 

Minerallova sine reglar om driftskonsesjon endrar ikkje det grunnleggjande juridiske 

utgangspunktet at arealbruken vert fastlagt etter plan- og bygningslova. Ein søknad om 

driftskonsesjon skal innehalde ein oversikt over området sin status etter PBL. 

Det er eit minimum at området er sett av til råstoffutvinning i kommuneplanen sin arealdel. 

Forskrift om byggesak (§4-3 boktav g) gjev mineralindustrien fritak for søknadsplikt etter PBL 

sine byggjesaksbestemmelsar når tiltaka er i samsvar med reguleringsplan og det er gjeve 

konsesjon etter minerallova. Tilhøyrande byggverk som td. oppredningsverk, asfaltverk, 

betongstasjon, opphaldsrom og kontorbygningar er søknadspliktige etter PBL kap. 20. 

Tiltakshavar skal sende kopi av kart ved godkjend driftsplan og ved nedlegging av drifta til 

kommunen. 

Driftsplan etter mineralloven regulerer først og fremst omsynet til sikkerheit og god 

ressursutnytting. 

Bestemmelsane i PBL er viktige for om og eventuelt korleis arealinngrep til undersøking og 

drift på mineralske ressursar kan gjennomførast. Til reguleringsplanarbeid for mineralske 

førekomstar er det utarbeidd ein Temaveileder; Uttak av mineralske forekomster. 

Tiltakshavar kan søkje direktoratet om driftskonsesjon samtidig som eit forslag til 

reguleringsplan vert handsama av kommunen. Prosessane kan føregå parallelt. 

3.6 Analysar og utgreiingar 

Vurdering av alternativ lokalisering er ikkje ein del av denne reguleringsplanen då formålet 

med reguleringsplanen er ei utviding av eksisterande steinbrot. (i drift frå 1975). 



Plan nr: 1263-201107 

4. EKSISTERANDE SITUASJON 

Kart frå Kart i vest som viser planområdet si lokalisering 

MULTICONSULT 

4.1 Lokalisering og avgrensing av planområdet 

Planområdet ligg ved Osterfjorden heilt aust i Lindås kommune og omfattar Eikefet og nedre 

del av Eikefetelva, Store-Urdal og delar av Urdalen. Avgrensing av planområdet er i hovudsak 

som for eksisterande reguleringsplan. Nokre endringar er gjort i høve til ny E39. 

EIKEMO 

EIKEFET 

HUSAFJELLET 

URDAL 

Bilete frå Google som viser steinbrotet sitt nærområde og bilete mot finknuseriet og kai til Oster Pukk og Sand AS 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

4.2 Dagens arealbruk 

Området er prega av at det har vore steinbrot i drift sidan 1975. Areala i kring steinbrotet er i all 

hovudsak landbruksareal, jord- og skogsareal. Viser og til konsekvensutgreiinga. 

Kart frå skog og landskap www.skogoglandskap.no 

4.3 Landskap og rekreasjon 

Tiltaksområdet ligg ved den smale Osterfjorden. Landskapet er eit typisk midtre fjordlandskap 

med tronge dalar og fjordar, i kontrastrikt samspel med det opne kystlandskapet lenger vest og 

fjellområda inn mot Stølsheimen i nordaust. 

Særpreget i tiltaksområdet er knytt til dei markerte, klart definerte og avgrensa dal- og 

fjordromma. Sjølve Husafjellet, der masseutttaket føregår, er ein særprega formasjon som 

strekk seg til 319 moH. 

Tverrsnittet av sjølve dalbotnen i begge dalføra er flat. Eikefetdalen er prega av Eikefetelva sitt 

løp, som trass i store masseuttak og inngrep i dalen er nokså urørt. Mektige 

lausmasseavsetjingar dannar markerte terrasser på fleire nivå. Elvedeltaet ved fjorden er brote 

av E39, steinbrotets produksjonsområde på Eikefet, og Mesta sitt asfaltverk ytterst mot fjorden. 

Urdalen er trongare og ligg høgare enn Eikefet og skjerma frå fjorden. Steinbrotet i Husafjellet 

dominerer nedre deler og vestsida av dalen. 

Mot fjorden stuper fjellsidene bratt i sjøen og gjer strandlina nokså utilgjengeleg. Det smale 

Ystasundet dannar saman med Eikefetdalen eit særprega, langstrakt landskapsrom som 

strekk seg innover frå fjorden mot fjellet. 



Plan nr: 1263-201107 

Høgdelagskart over området 

MULTICONSULT 

Fjellområda vest og nord for området, Auslendingen, Stussdalen, Kalvedalshytta er eit 

regionalt friluftsområde. Paddøy og sjøområde rundt Paddøy er og regionalt friluftsområde. 

4.4 Kulturminne 

Det er ikkje kjente kulturminne i planområdet. Nokre av bygga i område er sefrak registrert. 

Dette er bygg knytt til gardane i nærområdet og ikkje bygg innanfor næringsområdet i dag. 

Til reguleringsplanen i 2003 vart det utarbeidd ein delrapport Nyere tids kulturminner, 

PROPOLIS (2001): 

Alle registrerte kulturminne finn ein utanfor sjølve steinbrotet og har fyrst og fremst verdi som 

del av kulturminnemiljø. Registrerte kulturminne innanfor steinbrotet sitt influensområde knyter 

seg til drift av gardane StorAurdal og Stormyrii. Gardstuna ligg på det flatare område der 

dalføret opnar seg mot fjorden, mens innmark og utmark strekkjer seg innover dalen langs 

Urdalselva. Gardsstrukturen og kulturlandskapet framstår som typisk for gardsdrifta etter 

utskiftingane etter førre århundreskiftet og er tun med tilhøyrande naust langs fjorden. 

Sefrak registrerte bygg i området er bygg på gardane og er heller ikkje i konflikt med utvidinga 

av steinbrotet. 



Plan nr: 1263-201107 

4.5 Naturressursar 

MULTICONSULT 

Eikefet er eit nasjonalt viktig ressursområde for masseuttak. NGU har klassifisert 

førekomstane i Grus og Pukkdatabasen som meget viktig. Fjell i området består av migmatitt, 

lokalt kvartsrik gneiss og kvartsitt lokalt rik på granittiske intrusiver. Desse bergartane har 

vanlegvis relativt stor styrke dersom oppspekkingsgrada er liten. 

Kart frå NGU over grusressursar 

Området Eikefet - Eikemo er isavsetningar og skredmaterial, i store Urdalen er det morene og 

skredmateriale, medan vetle Urdal er breelveavsetning. 

4.6 Veg- og trafikktilhøve 

E 39 er ei viktig hovudåre mellom Kristiansand og Trondheim. Denne vegen har ein viktig 

nasjonal funksjon, Kyststamveg, men òg ein lokal funksjon. Trafikkmålingar frå 2011 registrerte 

ei trafikkmengde på 2000ÅDT. E39 er skilta med 80 km/t fartssone. Det er ikkje registrert 

trafikkulukker på strekninga i dette planområdet. 

I området er det busslommer langs dagens E39 på Eikefet, for ekspressbuss og for lokalruter 

mellom Knarvik og Modalen. 

4.7 Støy 

Støybiletet for Eikefet, Urdal, og Eikemo knyter seg til drift av steinbrotet. Slik steinbrotet er 

drive er det garden på Urdal som har størst støyulemper. Det har vore fleire støymålingar i 

samband med drifta av steinbrotet. Verdiane er akseptable. 

Støybiletet knyter seg til drift i steinbrotet med boring, transport og tipping av massar til 

grovknusaren i fjell. 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

4.8 Eigedomsforhold 

Grunn til steinbrotet er i hovudsak eigd av dei respektive gardsbruka. Det føreligg avtale 

mellom OPS og grunneigarane. Grunneigarane mottar kompensasjon frå OPS for uttak av 

massar. 

Eigedommar innanfor planområdet: 

gnr. 219, bnr. 2, 

gnr. 220, bnr. 1,2,4,5,6,9,11,12,13, 

gnr. 221, bnr. 1,2,4,9,10,12,13,14,15,16,17,18, 

gnr. 222, bnr. 1,4,6,8 

4.9 Risiko og sårbarheit 

Vurdering av naturgjevne og tiltaket sine konsekvensar for risiko og sårbarheit er utført i 

samsvar med Lindås kommune sin vedtekne mal for ROS-analyser. Vurderinga er lagt ved 

denne planomtalen. 



Plan nr: 1263-201107 

5. OMTALE AV PLANFORSLAGET 

MULTICONSULT 

Planområdet er i alt ca 2010 daa inklusiv regulert areal i sjø. Planområdet strekkjer seg ca 

1900 m innover på land. 

Planframlegget femner om følgjande hovudføremål: 

- Bygningar og anlegg 794 daa 

- Samferdsel og teknisk infrastruktur 64 daa 

- Grønstruktur 17 daa 

- Landbruk, natur og friluftsområde 922 daa 

- Bruk og vern av sjø og vassdrag 213 daa 

5.1 Prinsipp for planlegging og utbygging 

I planarbeidet er det lagt vekt på følgjande: 

Utviding av område for masseuttak 

Tilknyting til ny E39 

Areal til utviding av industriområde 

Fare og omsynssoner for omkringliggjande areal i høve drift av steinbrot 

Løysingane for dette planområdet er koordinert med kommunedelplan for ny E39 Eikefet – 

Romarheim. 

5.2 Gjennomgang av reguleringsføremål 

5.2.1 Bygningar og anlegg (PBL §12-5 nr 1) 

Byggjeområda i denne reguleringsplanen er knytt til Oster Pukk og Sand AS si verksemd og 

eksisterande naustareal. 

Råstoffutvinning 

Området med dagens steinbrot og areal til utviding av steinbrotet, er regulert til 

råstoffutvinning. Samla areal regulert til råstoffutvinning er 702 daa. 

Masseuttak vil skje i nordlege del av området, medan del av eksisterande steinbrot i sørleg del 

vil verta nytta til sedimentbasseng. Avrenning frå steinbrotet skal gå via sedimentbassenget og 

vidare til sjø som i dag. 

Masseuttak innanfor området skal skje i samsvar med driftsplan godkjend av direktoratet for 

mineralforvaltning. 

Driftsplanen skal og synleggjera korleis opprydding i områder skjer under drift og når området 

er ferdigstilt. Driftsplan skal sendast til kommunen og Statens vegvesen for uttale og 

orientering om driftssituasjonen. 

Industri 

Reguleringsplanen viser 3 område til industri. 

Industri-1: 67 daa 





Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

Industri-1, er området der finknusing av pukk og grus skjer og hovudkontor til Oster Pukk og 

Sand er lokalisert. 

Innanfor området vert det tillate å byggje kontorbygg og lagerbygg tilknytt drift av steinbrotet. 

Det skal opparbeidast parkeringsareal for tilsette og besøkjande til verksemda. Mot offentleg 

veg skal det minimum vera ein byggjeavstand på 15 meter. Byggjegrensa gjeld for bygningar 

og grushaugar. 

Industri-2 ved sjøen omfattar areal til Mesta sitt asfaltverk. Føresegnene legg til rette for at 

dagens bruk av areala kan oppretthaldast. 

Industri-3 er i gjeldande reguleringsplan regulert til bustad. I føresegnene er det sett 

rekkjefylgjekrav om at dagens bruk kan oppretthaldast av dagens eigarar, men at 

eigedommane på sikt skal inngå i industriområde. Det vert ikkje tillate å lagra massar innanfor 

området. 

Lager 

I store Urdalen er det i dag og i forslag til reguleringsplan regulert eit areal til lager. Arealet vert 

og skal nyttast til lagring av større steinar. Det er ikkje tillete med oppføring av bygg i området. 

Naust 

Eksisterande naust ved Osterfjorden inngår i reguleringsplanforslaget. 

5.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL §12-5, nr 2) 

Køyreveg 

Forslag til reguleringsplan opprettheld eksisterande vegnett, offentlege-, felles- og private 

vegar. I tillegg inngår også trase for ny E39 i reguleringsplanen. 

Veg Vegstandard Omtale 

o_KV1 S4 og T10,5 Trasè for ny E39 i samsvar med 

kommunedelplanen 

o_KV2 Sa3-veg, 2 køyrefelt à 2,75 m 

samt skulder på 0,5 m 

Utbetring av eksisterande offentleg veg på 

Eikefet samt tilknyting til ny E39 

o_KV3 Som i dag Del av eksisterande E39 som inngår i 

reguleringsplanen 

o_KV4 Som i dag Tilkomstveg til industriområde 3 og kai 1 

samt gang- og sykkelveg 

o_KV5 Som i dag Offentleg veg til Eikemo med bru over 

Eikefetelva 

f_KV1 Som i dag Eksisterande gardsveg i Urdalen 

f_KV2 Som i dag Tilkomst til Naustområde 

a_KV1 Anleggsveg Anleggsveg frå industriområde 1 som går 

over ny tunnel mot Romarheim (ny E39) 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

I føresegnene er det sett krav om at utbetring av offentleg veg mellom ny og eksisterande E39 

skal opparbeidast samstundes med opparbeiding av ny E39. 

Gang-/sykkelveg 

På utsida av tunnel mellom Eikefet og Urdal ligg eldre del av E39 som i dag er skilta gang- og 

sykkelveg. I føresegnene til reguleringsplanen er det opna for at gang- og sykkelvegen kan 

stengast grunna ras- og skredfare. 

Bileta frå Google viser gang og sykkelveg frå Eikefet og frå Urdal. 

Annan veg grunn, grøntareal 

Areal til skjering og fylling langs veg er regulert til annan veggrunn grøntareal. Nødvendig 

sideareal til veg skal ordnast til i harmoni med kringliggjande areal. 

Kai 

Reguleringsplanen viser to kaiområder. Kai-1 er området med dagens utskipingskai for 

steinbrotet. Mellom kai-1 og området med finknuseri, (industri-1), ligg det transportband under 

dagens E39. Massetransport mellom steinknuseverket og kai-1 skal oppretthaldast. 

Kai-2 er området ved lager og skal nyttast ved frakt av massar frå lager området. 

5.2.3 Grønstruktur (PBL §12-5, nr.3) 

Naturområde 

Areal langs Eikefetvassdraget er i reguleringsplanen regulert til naturområde. I føresegnene til 

reguleringsplanen er det sett krav om at innanfor den 10 meter breie sona skal naturleg 

vegetasjon ivaretakast. Om det vert aktuelt å flaumsikre Eikefetelva kan det skje frå dette 

området. 

5.2.4 Landbruks-, natur- og friluftsføremål (PBL§12-5, nr.5) 

Naturområde under LNF 

Naturområdet omfattar eksisterande landbruksområder, jord- og skogsområder. 



Plan nr: 1263-201107 

5.2.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL §12-5, nr.6) 

Hamneområde i sjø 

Hamneområde i sjø, omfattar dei nære ferdselsareala til og frå kaiområda. 

MULTICONSULT 

Naturområde i sjø og vassdrag 

Naturområde i sjø og vassdrag omfattar Eikefetelva og dei nære sjøområda ved utløpet av 

Eikefetelva. Føresegnene set forbod mot nye inngrep i elva, anna enn flaumsikrande tiltak. 

5.2.6 Omsynssoner (PBL §12-6) 

Frisiktsone H140 

Frisiktsone er i planen vist ved nytt kryss mot ny E39 og ved avkøysla til Eikemo og til dagens 

E39 i retning vestover. 

Annan sikringssone H190_1 og H190_2, voll 

Reguleringsplanen viser to sikringssoner kor det skal førast opp voll. H190_1 er eksisterande 

voll mot Urdalen som skal forlengast nordover i tråd med steinbrotet si utviding. Voll i sone 

H190_1 skal sikre Urdalselva mot avrenning frå steinbrotet og sikre nærområdet mot 

steinsprang frå steinbrotet. H190_2 skal sikre E39 og områda i Eikefetdalen mot steinsprang 

frå driving av Husafjellet. 

Annan sikringssone H190_3, tunnel 

Langs kommunedelplanen for ny E39 sin tunneltrasè mot Romarheim er det i plankartet lagt 

inn ei anna sikringssone. Sikringssona fastset minste avstand for tiltak i nærleik av ny tunnel. 

Sona har ei breidd på 50 meter frå ytterkant tunnelvegg. Det vert i denne sona ikkje tillate tiltak 

som gjev vibrasjonar over tillate nivå, jf NS8141, eller andre tiltak som kan medføra fare for 

tunnelsikkerheita. 

Fareområde for ras- og skred H310 

Område for ras- og skredfare er same sonene som er vist i gjeldande kommuneplan, og som 

er soner frå skrednett NGU. Innanfor sonene vert det ikkje tillate å setje opp nye bygg før 

sikringstiltak er utført. 

Anna fare område H390 

Område for anna fare er område kor det teoretisk kan førekomme steinsprut. Faresona knyter 

seg til at utvidinga av steinbrotet også endrar utslagsretninga brotet vert drive. Ved sprenging 

av pallar i dagens steinbrot har utslagsretninga vore austover, medan den no vil dreie nordover 

når ein driv ned store delar av Husafjellet. Faresona H390_1 er sone knytt til utviding av 

steinbrotet, medan H390_2 er eksisterande sone frå gjeldande reguleringsplan som knyter seg 

til drift i sørleg del av steinbrotet. 

Bevaring av naturmiljø H560 

Eikefetelva er i reguleringsplanen vist med omsynssone for bevaring av naturmiljøet, jf 

vernevedtak og vassdragslova. 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

Bandlegging av område etter anna lovverk, minerallova, H740 

Innanfor del av område for råstoffutvinning er det bandlagt dei vestlegaste og nordlegaste 

areala. Bandlegginga er etter minerallova og skal sikre at det her vert teke særleg omsyn til 

trafikk på E39, Eikemo og områda ved Eikefetelva i driftssituasjonen. Drifta skal skje på ein slik 

måte at trafikken ikkje vert hindra og at ein kan ferdast trygt i tilgrensande områder. Omsyna 

må takast i driftsfasane og skal gå fram av driftsplanen. 

5.2.7 Bestemmelsesområde (PBL §12-6) 

Rigg og anleggsområde 

Det er i denne reguleringsplanen vist område til rigg- og anleggsområde på nordleg del av 

industri-1. Området kan nyttast ved opparbeiding av ny E39 og offentleg veg mellom ny og eks 

E39. Levering av massar frå driving av veganlegg kan også mellombels lagrast i rigg- og 

anleggsområde. Det vil vera ei god samhandling å levera steinmassar frå driving av nye 

tunnelar på E39 til OPS. 



Plan nr: 1263-201107 

6. KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET 

MULTICONSULT 

Planforslaget er ein heilskapleg plan slik at drifta i brotet kan fortsette ut over den tidhorisonten 

eksisterande plan tillet. Den har kartlagt konsekvensar og ivaretek omsynet til miljø og 

samfunn. Særleg er det viktig å synleggjere korleis tiltaket kan medføre minst mogleg negative 

konsekvensar for nærmiljø og busette ved Eikefet /Store Urdal samt minst mogleg negative 

konsekvensar for natur og miljø. 

6.1 Overordna planar 

Omsøkte utviding av steinbrotet er i samsvar med kommuneplanen for Lindås kommune, og 

kommunedelplan for ny E39. 

6.2 Eksisterande reguleringsplanar 

Gjeldande reguleringsplan for Eikefet vil verta oppheva med endeleg vedtak av denne 

reguleringsplanen. Arealbruken i reguleringsplan for utviding av steinbrotet har same 

hovudføremål som i gjeldande reguleringsplan, råstoffutvinning. Planområde har same 

avgrensing i gjeldande plan som i forslag til utviding av steinbrotet. Denne reguleringsplanen 

gjev ein auke i areal for uttak frå 480 da til 700 da. 

6.3 Framtidig reguleringsplanar for E39 ny trase 

Framtidig reguleringsplan for ny E39 vil komme til å oppheva deler av denne 

reguleringsplanen. Reguleringsplanen for E39 kan få mindre justeringar av trasèen i forhold til 

kommunedelplanen. 

6.4 Anna lovverk 

Minerallova 

Minerallova har til føremål å fremje og sikre samfunnsmessig forsvarleg forvaltning og bruk av 

mineralressursane i samsvar med prinsippet om ei berekraftig utvikling. 

Til minerallova er det utarbeidd ein rettleiar som gjer greie for samspelet mellom plan- og 

bygningslova og andre viktige lover og forskrifter som styrer forvaltninga av mineralske 

ressursar (unntak er olje, gass og vatn). 

Samandrag frå rettleiaren viser ei oppsummering av kva tema som skal handsamast etter kva 

lovverk. 

Forslag til reguleringsplan har i plankart og føresegner fastsett arealbruk. Det er ikkje avklart 

etterbruk av området, då drift i samsvar med reguleringsplan vil ha ein tidshorisont på 50 – 70 

år. Framtidige kommuneplanar og seinare reguleringsplanar vil i masseuttaket sin sluttfase vil 

kunne fastsetje framtidig arealbruk. Det er i dag urealistisk å foreslå ein framtidig arealbruk. 



Plan nr: 1263-201107 

Samandrag frå rettleiar til Minerallova 

MULTICONSULT 

Forureiningslova 

Forureiningslova har til formål å verne det ytre miljø mot forureining og forsøpling. Lova får 

verknad på forureining ved uttak av mineralar. 

Oster Pukk og Sand sikrar steinbrotet med etablering voll mot Urdalselva slik at det ikkje vert 

avrenning frå steinbrotet til elva, men til sedimentbasseng før utslepp i sjø. 



Plan nr: 1263-201107 

6.5 Driftsplan 

MULTICONSULT 

Utvidinga av steinbrotet er planlagt mot nord og vest i høve dagens steinbrot. Slik drifta var 

planlagt innanfor gjeldande reguleringsplan vil det verta etablert pallevegg på austre side av 

Husafjellet (pall 8 meter brei og 15 meter høg). Pallevegg vil med utviding av steinbotet verta 

etablert i nordre del av Husafjellet som står igjen og palleveggar inn i botet for skjerming av 

området frå kringliggjande områder. Steinbrotet har i dag grovknusar plassert i fjell, sør i 

planområdet. Den vil verta nytta også ved utviding av steinbrotet. 

Årleg uttak av massar i dag er om lag 2 millionar tonn. Dette tilsvarar ca. 50.000 tonn per veke 

eller 10.000 tonn per dag (ca 200 dumperlass à 50 tonn). Uttaksvolum per år i samsvar med 

forslag til reguleringsplan vil vera mellom 1,5 mill tonn – 3 mill tonn per år. Anslag for samla 

uttaksvolum knytt til reguleringsplanforslaget er om lag 200 millionar tonn. 

Ved å etablera anleggsveg i brotet til Husafjellet og leggje til rette for å drive Husafjellet ned i 

tråd med skisser til driftsfasar under kan det i ein periode på 8 år takast ut om lag 16 millionar 

tonn. Uttaket er estimert for ein maks kote på 210 for Husafjellet (sjå driftsfase E). Ny E39 har 

ein forventa oppstart om fem år og ein anleggsperiode på 5 år. Steinbrotet vil ved ferdigstilling 

av E39 vera i ein driftsfase kor det vil vera hensiktsmessig å gjera ei vurdering av fjellet sin 

eigenskap knytt til ytterlegare neddriving og nærføring sett i samanheng med risikonivå for 

nærområda. 

Vedlagde notat frå Nitro Consult synleggjer at Eikemo og ny E39 vil vera innanfor nærsona til 

steinbrotet i forhold til kastlengde ved eventuelle steinsprut. Kastelengde for sprutstein er 

synleggjort i forhold til borehola sin sprengstoffdiameter. Steinsprut oppstår når det er feil i 

forhold mellom sprengsstoffenergien og motkrafta i berget. 

Fram til at anleggsoppstart for ny E39 vil der vera tid til å teste ut og utvikle robuste og sikre 

metodar for å redusere risiko i nærsona. Saman med kontroll, oppfylging og dokumentasjon frå 

salve til salve vil risiko for steinsprut verta redusert. 

Snitt gjennom Husafjellet som viser dagens brot og planar for vidare drift, frå Nitro Consult 

Illustrasjonane for driftsfasane under vart utarbeidde før fastsetjing av regulert område til 

råstoffutvinning. Forslag til reguleringsplan har redusert området i nord med særleg omsyn til 

Dyrskaret og ny E39. Prinsippa for driftsfasane vil framleis gjelde, men med eit redusert 

omfang i den nordlegaste delen. Råstoffområdet er redusert med 70 daa i 

reguleringsplanforslaget i forhold til illustrerte driftsfasar under. 



Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

I driftsfase B vil toppen av Husafjellet vera som i dag ca kote 300 – 315, medan hovudplatået 

er drive ned til kote 180. Dette er dagens situasjon i steinbrotet. 

I driftsfase D vil toppen av fjellet verta drive ned til kote 270 og hovudplatået vera på kote 180. 

Det vert då etablert ”pallevegg” mot rest av Husafjellet i sør. Dette går fram av skisse for 

driftsfase E. 

Dritsfase E viser at Husafjellet er drive ned til kote 210 mens hovudplatået er på kote 180. 

I driftsfase F er Husafjellet og hovudplatået drive ned til kote 115. Den drifta fortsetter fram til 

kote 40 med etablering av ”pallevegg” mot ny E39 og Dyrskaret. 



Plan nr: 1263-201107 

6.6 Ingeniørgeologisk vurdering, konklusjon 

MULTICONSULT 

Verksemda i brotet skal ta omsyn til sikkerheit for grannar, trafikantar og veganlegg. 

Verksemda må ikkje føra til sannsyn for steinsprut mot grannar, E39 og lokalvegar i dagen, 

eller at trafikantar her vert støkte. Verksemda får heller ikkje laga eit vibrasjonsnivå som kan 

skada planlagt vegtunnel på E39 eller installasjonar i han. Sprenging i brotet får ikkje laga 

vibrasjonar som overstig 20 mm/s målt i tunnelen. 

I fase B må anleggsveg i nord stabilitets 

vurderast særskilt, og naudsynte tiltak må gjerast for å sikra stabiliteten av vegen. 

I fase D må skredvollen på vestsida av Husafjellet vera etablert før ein startar drift. Den 

planlagde vollen nedanfor fjellsida mot nordvest vil og fungera som ein ekstra barriere mot 

overflateavrenning til vassdraget der kor avstanden er minst. Det må fastsetjast gjennom 

driftsplanar og risikovurderingar kva konkrete restriksjonar som skal leggjast på 

sprengingsarbeidet i dei ulike områda og fasane. Ein skal setja i verk naudsynte restriksjonar 

og tiltak for å hindra steinsprut mot grannar, nye E39 (dersom han er bygd) og ny 

lokalvegparsell ved sprenging. Vibrasjonsgrense 20 mm/s målt i tunnelen gjeld frå tunnelen er 

bygd. 

I fase E må naudsynte restriksjonar og tiltak i sprengingsarbeidet stå ved lag for å førebyggja 

steinsprut. Avbøtande tiltak (skredvoll) mot avrenning med steinslam/sprengstoffrestar i retning 

Eikefetelva må oppretthaldast. Det må koma på plass ein avskjermande voll med fangbasseng 

mot avrenning av finstoff til Urdalsvassdraget langs austsida av Husafjellet. Vibrasjonsgrense 

20 mm/s målt i tunnelen står ved lag. 

6.7 Trafikkforhold 

Reguleringsplanforslaget har lagt til grunn vegtrasè for ny E39 Eikefet – Romarheimsdalen i 

samsvar med vedtatt kommunedelplan. 

Utarbeiding av reguleringsplan for ny E39 startar opp i mars 2012. Ny E39 medfører at tilkomst 

til Eikefet og Eikemo vert via ny avkøyring frå ny E39 til eksisterande utbetra vegtrase. I 

planforslaget knyter nytt vegnett seg til eksisterande veg til Eikemo. Veg til Eikemo vil krysse 

under ny E39. Reguleringsplanen for ny E39 vil endeleg fastsetje trase og vise utstrekning av 

bru over Eikefetelva. Det vil i reguleringsplanprosessen og verta vurdert eventuell kryss i fjell 

som alternativ til kryss i dagen mellom Eikefettunnel og Romarheimstunnel. 

Tidlegaste estimert oppstart av anlegg for ny E39 er i 2017. Det ligg til rette for koordinering 

mellom veganlegg og steinbrotet med omsyn til gjennomføring, rigg- og anleggsområde og 

mottak av overskuddsmasse frå tunneldriving. 

Reguleringsføresegnene set krav til avtale mellom partane knytt til måling av vibrasjon grunna 

krav om trafikktryggleik. 

6.8 Støy 

Sweco har utarbeidd ei støyvurdering for den planlagde utvidinga av støybrotet. 

Støyvurderinga er utført for ulike driftssituasjonar ved massetaket. Til grunn for støyvurderinga 

er aktivitetane i massetaket som boring, opplasting med gravemaskin i dumparar, transport 

med dumparar frå masseuttak til tippeplass, tipping i sjakt til grovknusar, transport av 

grovknuste massar som vert ført ut av anlegget på band, fjellrensk med motorsag 

opplasting/fjerning av jordmassar med gravemaskin. Støy knytt til ny E39 har liten innverknad 

på støybiletet. Trafikkstøy knytt til ny E39 medfører 1dB. 

Dagens uttaksomfang er lagt til grunn i støyberekningane. 



Plan nr: 1263-201107 

Illustrasjon for driftssituasjon B 

Illustrasjon for driftssituasjon D 

MULTICONSULT 

Støynivå for driftsfase B er i store 

trekk som dagens støybilete. 

Gardane på Eikemo og Eikefet er 

skjerma av Husafjellet. For 

fritidsbustad på Stormyri er det 

støy knytt til køyring med dumpar 

som skjer uskjerma og som 

medfører støy. 

Drift i fase D medfører at 

boreriggane i enkelte posisjonar 

får fri sikt til gardane på Eikemo. 

Det er berre boring på dagtid og 

støynivået ved bustadane på 

Eikemo vil liggje under 

støygrensa 55 dB. 

Støybiletet på Stormyri vil i store 

strekk vere lik dagens situasjon 

så lenge tipp til grovknusing på 

kote 113 er i bruk. 



Plan nr: 1263-201107 

Illustrasjon for driftssituasjon E 

llustrasjon for driftssituasjon F 

MULTICONSULT 

Støyvudering knytt til drift i fase E 

legg til grunn at når boreriggane 

er heilt i nordvestre del av 

uttaksområde kan berre ein 

borerigg om gongen ha frisikt mot 

eigedom 222/5 på Eikemo. 

Alternativt må det nyttast meir 

støysvake boreriggar enn det som 

er forutsett i denne rapporten. 

Bustadene kan få støynivå opp 

mot 50-55dB for dei aller mest 

utsette posisjonane for 

boreriggane. 

Støybiletet på Stormyri vil i store 

strekk vere uendra så lenge tipp 

til grovknusing på kote 113 er i 

bruk. 

Planforslag 18.04.2012 Side 27 av 29 

I 

Drift i fase F medfører om lag 

same støybilete som i 

driftssituasjon E. 

Stormyri vil få redusert støy om 

grovtipp på kote 113 ikkje er i 

bruk. Det er føresetnad som ein i 

dag ikkje har kjennskap til, men 

som er omtalt som mogleg 

løysing noko fram i tid. 

Bustader / fritidsbygg på Eikefet 

ved steinknuseri er i 

reguleringsplanen regulert til 

industri. Reguleringsplanen opnar 

for at bygningane kan nyttast til 

bustad fritidsbustad ei tid 

framover men at det ved eigar 

skifta skal inngå i industriområda 

på Eikefet. 

Pukkverket har døgnkontinuerleg drift og medfører at bygningane på Eikefet får eit støynivå 

natterstid over støygrensa på 45 dB.


Plan nr: 1263-201107 

MULTICONSULT 

For dei fleste driftssituasjonar vil utbreiinga for støykotane verte mindre fordi det i vedlegg er 

vist omhyllingskurver for dei mest utsette driftsposisjonane i alle retningar. For Eikefet er det 

støy frå pukkverk som er rådande for heile uttakstida. 

Eikemo vil verta noko utsett for støy når Husafjellet vert drive ned og boreriggar drift i 

posisjonar med fri sikt mot Eikemo. 

Stormyri har eit støybilete som i dag er knytt til støy med tipping av massar og frå køyring med 

dumparar. Støybiletet er konsentrert til dagdrift 

6.9 Rekreasjon, friluftsliv og samanhengjande grønstruktur 

Planlagde utviding av steinbrotet i samsvar med denne reguleringsplanen skjer ikkje i eit 

utfartsområde. 

Steinbrotet har ein avstand til Eikefetelva slik at den ikkje skal få negative konsekvensar med 

drift av steinbrotet. I gjeldande reguleringsplan inngår det verna vassdraget med ei buffersone 

på land. 

Gardsvegen gjennom Urdalen er sikra med voll mot steinbrotet. 

6.10 Barn og unge sine interesser 

Ikkje aktuell. 

6.11 Naturmangfaldslova 

Naturmangfaldlova har til formål at naturen med sin biologiske , landskapsmessige og 

geologiske mangfald og økologiske prosessar vert teke vare på ved berekraftig bruk og ved 

vern, jf. § 1. 

Basert på kunnskap om de abiotiske tilhøva (eksposisjon, berggrunn og liknande) og 

vegetasjonen i området som er kartlagt er potensialet for viktige naturtypar og raudlista arter 

vurdert som relativt låg. 

Relevante databasar (artsdatabanken og naturbase) er nyleg gjennomgått for å vurdere 

eventuelle nye moment. Det er ikkje påvist viktige naturtypar eller raudlista arter i området som 

blir berørte. Datagrunnlaget vert derfor vurdert som godt. 

I driftsfasen vil uttaket skje på ein slik måte at det ikkje skal føre til endringar og uakseptable 

påverknader på det verna Eikefetvassdraget. Etter at drifta er avslutta vil området bli pusset 

opp og revegetert. Kravet om at ”føre-var prinsippet” skal leggast til grunn (§9) er oppfylt. På 

bakgrunn av føreliggjande informasjon er den samla belastninga på aktuelle økosystem 

vurdert (§10). Dagens økosystem knytt til Husafjellet vil bli endra ved tiltaket. Nye økosystem 

tilpassa nye abiotiske forhold vil bli etablert. Tiltaket vil ikkje berøre viktige naturtypar eller 

raudlista arter i særlig grad. 

6.12 Teknisk infrastruktur 

Ingen endring i høve dagens situasjon 

6.13 Konsekvensar for naboar 

Naboar har i sine merknader til varsel om oppstart av planarbeidet kome med innspel knytt til 

støv og støyproblem, samt forslag om ei alternativ utviding av steinbrotet. Innspel er 

kommentert i konsekvensutgreiinga, og notat med oppsummering av merknadene er lagt ved 

her, Vedlegg 3. 



Plan nr: 1263-201107 

6.14 Konsekvensar for næringsinteresser 

MULTICONSULT 

Oster Pukk og Sand AS er ein stor og viktig arbeidsplass i kommunen i dag. Planforslaget 

sikrar ein langsiktig ressurstilgang for steinbrotet og gjev grunnlag for langsiktige og viktige 

investeringar i verksemda. 

6.15 Juridiske/ økonomiske konsekvensar for kommunen 

Utvidinga av steinbrotet medfører ingen økonomiske konsekvensar for kommunen. Det er 

ingen endring i arealbruk som medfører meir offentleg areal eller krav om teknisk infrastruktur 

eller sosial infrastruktur. 


OSTER PUKK & SAND AS 

DRIFTSPLAN EIKEFET STEINBRUDD 2013-2018 

INNHOLDSLISTE 

1. ORIENTERING OM NÅVÆRENDE FORHOLD 

1.1 Organisasjon og adresse 

1.2 Innledning 

1.3 Driftstillatelse 

1.4 Beliggenhet 

1.5 Eiendomsgrenser 

1.6 Beskrivelse av forekomst 

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 

2.1 Driftshorisont 

2.2 Drift i øvre brudd 

2.3 Drift i nedre brudd 

2.4 Uttaksmengder 

2.5 Sikring av bruddene 

2.6 Sikkerhetsrutiner ved drift/ HMS plan 

2.7 Drenering av bruddene 

3 AVSLUTNINGSPLAN 

3.1 Avslutningsplan 

4 VEDLEGG 

Driftsplan 2013-2018


1.1 ORGANISASJON OG ADRESSE 

1.2 INNLEDNING 

Oster Pukk og Sand AS 

Eikemovegen 3 

5994 VIKANES 

Administrerende direktør: Bente Kleiven 

Driftsleder pukk: Sten Ove Andersen 

Driftsleder brudd: Audun Eidsheim 

Bergteknisk ansvarlig: Rune Alling 

Tlf: 56 35 77 00 

Fax 56 35 77 08 

Bruddet ved Eikefet ble startet opp av Osterfjorden Fartøy og Sandeigarlag i 1975. 

OPS overtok bruddet i 1982. Bruddet med tilhørende produksjonsanlegg på Eikefet 

sysselsetter i dag 50 personer. 

Entreprenørdriften i bruddet drives av Oster Brudd AS som er et heleid datterselskap av OPS. 

Planen gjelder for perioden 2013 til 2018. Dette er første etappe av driften på toppen av 

Husafjellet etter den nye reguleringsplanen. 

Drift videre etter første etappe vil i prinsipp være som første etappe men hoved uttaks retning 

vil endres fra sør til nord. Planene for den neste etappen vil bli detaljert senere, i henhold til 

reguleringsplanen. 

1.3 DRIFTSTILLATELSE 

Driften foregår etter godkjent driftsplan datert desember 2004 og Temporær Driftsplan for 

nedre brudd godkjent desember 2012. 

Ny reguleringsplan med føresegner er vedtatt i Lindås Kommune 13.09.12, se vedlegg 2 og 3 

Reguleringsføresegn for Eikefet og Urdal, råstoffutvinning og industriområde Del av gnr 219, 

220, 221 og 222 med planid. 1263-201107 datert 06.08.2012 ligger til grunn for utarbeidelse 

av driftsplan. 

Fremtidig reguleringsplan for ny E 39 vil komme til å oppheve deler av denne 

reguleringsplanen og driften skal tilpasses dette. 


1.4 BELIGGENHET 


Planområdet ligger ved Osterfjorden helt øst i Lindås Kommune i Hordaland fylke. Anlegget 

omfatter Eikefet og nedre del av Eikefetelva, Store – Urdal og deler av Urdalen. 

1.5 EIENDOMSGRENSER OG AVTALER 

Driftsplanen 2013-2018 gjelder driving på følgende gårds og bruksnummer, se vedlegg 4, 

gnr.220 bnr.13, grunneier er Oster Pukk og Sand 

gnr 220 bnr 1 grunneier Oddvar Urdal (avtale datert 29.10.1993) 

gnr 220 bnr 2 grunneier Anne Mari Urdal (avtale datert 01.06.2006) 

gnr 221 bnr 1 grunneier Johannes Tyssebotn (avtale datert 18.12.1973) 

gnr 221 bnr 2 grunneier Kjell Leif Larsson (avtale av 07.01.2013, området er godkjent av 

søknad om deling av Lindås Kommune 31.01.2013) 

Feltet har et totalt flateinnhold på ca. 702 daa. Areal for ny utvidelse av bruddet utgjør ca. 

222 daa. 

1.6 BESKRIVELSE AV FOREKOMSTEN 

Eikefet er et nasjonalt viktig ressursområde for masseuttak. Fjell i området består av 

migmatitt, lokalt kvartsrik gneis og kvartsitt lokalt rik på granittiske intrusiver. 

Kvaliteten på forekomsten er god og det leveres pukk som brukes til jernbane ballast, asfalt 

og betong i både innland og utland. 

2. BESKRIVELSE AV TILTAKET 

2.1 DRIFTSHORISONT 

Den godkjente driftsplanen datert des. 2004 gir tilgang på steinreserver som tilsvarer drift i 

10-15år. 

Bedriften ønsker en lengre driftshorisont og har derfor fått regulert inn et større område av 

Husafjellet slik at uttak av stein kan fortsette i om lag 70 år. 

Den temporære driftsplanen for nedre brudd er laget for å ta ut steinreservene maksimalt i 

“gamle bruddet” slik at volumet som dannes kan benyttes som sedimentasjonsbasseng 

tilstrekkelig stort til å vare i hele levetiden for driften i Husafjellet. 

I følge reguleringsfråsegn, vedlegg 3 skal eksisterende tunnelsjakt for tipping av masser 

opprettholdes. Flytting av sjakt inn mot midten av bruddet av hensyn til ulemper med utslipp 

av støy og støv fra nabo vil vurderes når driften har kommet i gang på Husafjellet. 


2.2 DRIFT I ØVRE BRUDD 


Driften vil startes opp helt nord i bestående brudd og den første pallen (+300) vil drives fra 

nord mot sør med høyde 15 meter. Det er meningen å benytte veisystemet slik det ligger i 

dag, se vedlegg 6 og 7. 

Den endelige veggen som dannes i sør vil ha en veggvinkel på 54 grader. 

Driften i første driftsperiode vil senke terrenget med i overkant av 100 meter over det 

fremtidige tunnelinnslaget på nye E39. 

I nord vil det i driftsperioden frem til 2018 settes igjen en midlertidig bakvegg hvor 

pallbredden skal være 30 meter slik at driften i neste periode kan fortsette videre mot 

Dyrskaret i nord på en sikker måte, se vedlegg 8. 

På de midlertidige sikringshyllene mot nord skal det ikke legges på løsmasser. 

Den endelige bakveggen mot Husafjellet i sør skal revegeteres så fort som mulig og det skal 

legges om lag 0,7 meter løsmasse på sikringshyllene. 

Pallene bør ikke være høyere enn 10-15 meter og sikringshyllene må ha bredde 8-10 meter 

Skog i uttaksområdet skal ikke hogges før det er nødvendig for fremdriften av bruddet. 

Dersom det kjem frem eventuelle funn ved gjennomføring av planen skal Hordaland 

Fylkeskommune få melding og alt arbeid stansen inntil rette forvaltningsmynde har 

vurdert/dokumentert funnet, jfr. Kulturminneloven paragraf 8 samt Reguleringsføresegn. 

Selve bruddet skal utføres slik at det er til minst mulig sjenanse for omgivelsene. 

Nåværende bruddkant i sør (mot fjorden) skal ikke røres ytterligere. 

Langs dalbunnen i Urdalen (bruddets avgrensning mot øst) skal skogsbeltet i størst mulig 

grad tas vare på /forsterkes/etableres for å dempe visuell nærvær, støy og støv langs turveien i 

dalen. Skogsbeltet skal eventuelt etableres på begge sider av elven, inntil veien med bredde 

på ca. 20 meter. for å kunne plassere løs masser og få sammenhengende grønne areal. 

Istandsetting av areal med avsluttet masseuttak skal skje fortløpende. Massene skal ikke være 

for tette slik at revegetering ikke går som normalt. En naturlig frøbank ligger i 

overflatejorden sine første 20 cm. Det er derfor viktig at massene til revegetering er 

overflatejord. Jordmassene skal i snitt være 1 meter tykk, avhengig av etterbruk. 

Kratervegger og paller bør avrundes i øvre kant ved hjelp av maskin for å få naturlig 

avslutning. Skjæringene bør gis en naturlig form og renses for løs stein. 

Ny vegetasjon av stadsegnede arter skal forsøkes etablert i overgangssonen mellom dalbunn 

og fjellside og på andre areal der det er mulig å skrå fjellsiden tilstrekkelig til å skape større 

sammenhengende grønne områder. 


2.3 DRIFT I NEDRE BRUDD 


Nedre brudd i sørlige del av området skal i henhold til regulering føresegn benyttes som 

sedimentbasseng samt kan nyttes som deponi av masser som ikke kan benyttes i 

produksjonen. Plan for nedre brudd, her vises til godkjent Temporær driftsplan datert 

02.012.2012. 

Dagens vei ned til bruddet vil forlenges fra kote 31 og sørover med synk -1:7. se vedlegg 2. 

Steinen vil kjøres opp og tippes i sjakta på kote +112. 

En del av fjellryggen i øst er tidligere satt igjen for å redusere støybelastningen på gnr 220/9. 

Fjellryggen binder opp steinressurser i seg selv og den hindrer uttak av steinen på lavere nivå. 

Bedriften vil allikevel la fjellryggen stå i årene som kommer for å hindre at støybelastningen 

øker på gnr 220/9. Hvis fjellryggen sprekker opp og blir ustabil slik at den representerer en 

fare for de ansatte i bruddet så vil de ustabile partiene bli skutt ned og fjernet. 

Det benyttes eller tilsettes ingen kjemikalier/fremmedstoffer i produksjonen. 

2.4 UTTAKSMENGDER 

Pall Mill.Tonn 

Pall 300 1,5 

Pall 270 1,9 

Pall 255 2,3 

Pall 240 2,8 

Pall 225 2,5 

Pall 210 2,5 

Sum 13,5 


2.5 SIKRING AV BRUDDENE 


Bruddområdet skal være sikret med gjerde og med bom i innkjøringen. 

Det skal ikke under noen omstendighet være sedimentering av slam i bassenget på en slik 

måte at det kan være en fare for utglidning i “strandsonen”. 

Vann som skal sedimenteres/ av-slammes skal føres ut fra kanten på en slik måte at det er 

stabil grunn i vannkanten. 

Det skal gjøres avtale mellom Oster Pukk og Sand AS og Statens Vegvesen om måling for å 

avgrense sprengningsinduserte vibrasjoner i/på veianlegget. Dette gjelder både for 

eksisterende kort tunnel under steinuttaket og for ny tunnel for E39 til Romarheim, ref. 

reguleringsfråsegn. Tiltak på eksisterende tunnel vil gjennomføres innen årets utløp samt i 

god tid før drivningen av ny tunnelen er ferdig, begge deler i samråd med Statens Vegvesen. 

Driften i bruddet skal foregå på en slik måte at man holder seg innenfor tilrådningene i 

NS_8141-1 Vibrasjoner og støt, veiledende grenseverdier for bygge og anleggsvirksomhet, 

bergverk og trafikk. 

Reguleringsplanen viser to sikringssoner hvor det skal føres opp voll. H190_1 er eksisterende 

voll mot Urdalen som skal forlenges nordover i takt med steinbruddet sin utvikling. Voll i 

sone H190_1 skal sikre Urdalselva mot avrenning fra steinbruddet og sikre nærområder mot 

steinsprang fra steinbruddet. 

En rasvoll skal sikre E 39 og områdene i Eikefetdalen mot steinsprang fra drivning, eventuelt 

ras fra Husafjellet. Voll skal etableres før ny E39 åpner for trafikk. 

Innenfor del av området for råstoffutvinning er det båndlagt de vestligste og nordligste 

arealene. Båndleggingen er etter mineralloven og skal sikre at det her blir tatt særlig hensyn 

til trafikk på E39, Eikemo og områdene ved Eikefetelven i driftssituasjonen. Driften skal skje 

på en slik måte at trafikken ikke blir hindret og at en kan ferdes trygt i tilgrensede områder. 

Notat utarbeidet av Nitro Consult synliggjør at Eikemo og ny E39 vil være innenfor 

nærsonen til steinbruddet i forhold til kastlengde ved eventuelle steinsprut. 

Frem til anleggsoppstart for ny E39 vil der være tid til å teste ut og utvikle robuste og sikre 

metoder for å redusere risiko i nærsonen. Sammen med kontroll, oppfølging og 

dokumentasjon fra salve til salve vil risiko for steinsprut bli redusert. 



2.6 SIKKERHETSRUTINER VED DRIFT/HMS PLAN 

1. Adkomst 

Adkomst opp til bruddet er regulert med varselskilt og vegbom. Passering skjer kun 

etter avtale med entreprenører eller Oster Pukk og Sand AS. 

2. Varsling av sprengning 

Varsling av sprengning utføres i henhold til utarbeidet rutine. Nabogarder varsles med 

SMS på telefon dagen før samt umiddelbart før sprengning. 

Skilt med tekst «Det blir salveskyting mellom kl 11.00 og 16.00. Hold avstand fra 

bruddet.» vil bli satt opp i sørlig ende av bruddet i Urdalen slik at også tilfeldige 

forbipasserende er bedre informert. Skiltet vil tas i bruk senest fra og med 2013. 

Dager det ikke sprenges vil skiltet ikke være til stede. Det samme er også aktuelt 

langs Eikemovegen og vil bli satt opp når dette er nødvendig. 

3. Lagring av sprengstoff 

Oppbevaring og håndtering av sprengstoff utføres i godkjente containere med alarm 

og i henhold til sprengstoffinspeksjonens forskrifter. 

4. Ferdsel langs og på høye fjellskråninger 

Drift av steinbruddet på Husafjellet vil medføre at mannskap og maskiner vil arbeide 

over høye fjellskråninger. Det må derfor under hele driftsperioden settes fokus på og 

gjennomføres tiltak som sikrer at dette arbeidet kan gjennomføres på en sikker og 

forsvarlig måte. 

2.7 DRENERING AV BRUDDENE 

Alle paller og flater i bruddet på Husafjellet vil ha fall mot øst og sør slik at nedbøren 

drenerer ned mot gammelbruddet som vil virke som sedimentasjonsbasseng, se vedlegg 8. 

På kote + 26 i nedre brudd er det boret et 10” borehull til sjø. 

I området mellom bruddet og Urdalselva i øst er det anlagt flere mindre 

sedimentasjonsbassenger som fanger opp overflatevann fra fjellsiden, se vedlegg 7. 

Bassengene er sammenbundet med en anleggsvei slik at det er mulig å tømme eller 

vedlikeholde bassengene etter behov. 

På vestsiden av Husafjellet vil det ikke bli noen utslipp av spillvann fra bruddene siden alle 

flater i bruddene faller mot øst. Det skal lages en rasvoll langs vestsiden av Husafjellet og i 

den forbindelse vil det sikres at eventuelt spillvann fra fjellsiden ledes mot sør og 

sedimenteringsbasseng rett nord for anlegget på Eikefet. 


3 AVSLUTNINGSPLAN 


Fremtidig utnyttelse av området. 

Det er ikke avklart etterbruk av området, da drift i samsvar med reguleringsplan vil ha en 

tidshorisont på 50 – 70 år. Fremtidige kommuneplaner og senere reguleringsplaner vil i 

masseuttaket sin sluttfase kunne fastsette fremtidig arealbruk. Det er i dag urealistisk å 

foreslå en fremtidig arealbruk. Som alternativ kan arealet eksempelvis benyttes til 

jordbruksformål, industriformål eller landbasert fiskeoppdrett. 

Uttaket i hovedbruddet kan skje ned til kote 40 i samsvar med avsluttende driftsplan, se 

vedlegg 8. 

Når uttak av stein blir avsluttet skal det gjennomføres opprydning og istandsetting i samsvar 

med godkjent avslutningsplan. Det samme gjelder dersom driften (fysisk uttak av stein) 

stanser opp i mer enn 2 år. Området ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. 

Bygninger knyttet til driften skal fjernes, dersom de ikke kan inngå i ny bruk. 

26.03.13 

For Oster Pukk og Sand AS 

Bente Kleiven /s/ 

4 VEDLEGG 

Vedlegg 1 Oversiktskart Eikefet-Vikanes 

Vedlegg 2 Reguleringsplankart 

Vedlegg 3 Reguleringsbestemmelser 

Vedlegg 4 Grunneieravtaler- 220/1, 220/2, 221/1, 221/2 

Vedlegg 5 Driftskart aj. Jan 2013 

Vedlegg 6 Driftsplan kart 2014 



Vedlegg 9 Driftsplan kart Avslutning 

Vedlegg 10 Profil A-AA 

Vedlegg 11 Profil B-BB

Høringsdokumenter driftskonsesjon Oster Pukk og Sand AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?