Tekst Oppgave: Naturens krefter (Illustrert)

Aleksander H.Frydenlund Tekst oppgave Vinteren 2013 01.02.2013 

http://natgeo.no/files/bonnier-ngm/imagecache/630x420/pictures/vulcanojapan.jpg 

1


Innholdsfortegnelse 

Hva skal jeg skrive om ............................................................................ 3 

Hva er vær og hvordan oppstår det? ..................................................... 4 

Vær i aksjon ........................................................................................ 5-19 

Vannets vesen og vannets kretsløp ......................................................... 5-6 

Dogg og rim ....................................................................................... 7-8 

Virvler og bølger ............................................................................. 9 

Skytyper ............................................................................... 10-13 

Tåke og dis ........................................................................... 14 

Regn og yr ...................................................................... 15 

Snø, is og hagle..................................................... 16-17 

Farger og lys .................................................... 18-19 

Ekstremt Vær .................................................................................... 20-31 

Tordenvær og lyn ................................................................................ 20-21 

Snøstorm og Isstormer ................................................................... 22-23 

Tornadoer .................................................................................. 24-25 

Virvelvinder og støvvinder ....................................................... 22 

Tropiske stormer .................................................................. 23 

Flom og skred ................................................................. 24 

Tørke .......................................................................... 25 

Hetebølger og skogbranner .................................. 30 

Sandstormer ..................................................... 31 

Kilder ...................................................................................................... 32 

2


Hva skal jeg skrive om? 

Jeg har valgt å gå litt grundigere til verks om været som mitt tema. Jeg hadde først 

tenkt til å velge fotball siden jeg er en engasjerende fotballsupporter. Men, jeg følte 

at jeg heller ville velge noe nytt som jeg ikke har skrevet om før, og da bestemte 

jeg meg for å vite litt mer om de ulike kreftene været er med på å bringe rundt om i 

verden. Denne oppgaven har vært spennede og finne informasjon om og etter å ha 

lest to ulike bøker om været føler jeg at jeg vet mye mer nå enn jeg gjorde før jeg 

begynte med oppgaven. Jeg håper at temaet mitt er skrevet på en måte som vil 

fange leseren og at også han/hun vil kunne vite mer om hvilke krefter været består 

av etter å ha lest min oppgave om «Været slik vi kjenner det». 

Jeg har lagt det opp slik at jeg først informerer litt om hvordan vær oppstår og hvor 

det kommer fra. Sånn at videre går jeg mer inn i kjernen og forteller om hvordan 

stormer, tørke, snøstorm, virvelvinder og alt annet ulike krefter været bringer 

oppstår. Altså finne ut hvilke kjennetegn som viser enkelt at det skal bli storm, 

virvelvind, snøstorm osv... 

3


Hva er egentlig vær? 

Jordens luftlag er atmosfæren og værets tilstand kan foregå hvilket som helst sted 

og uansett tidspunkt. Været har ulike utfall fra regn og torden til snøstorm og sterk 

kulde. Været er med på å bestemme det meste av hva vi mennesker gjør i 

dagliglivet. Været bestemmer hvilke klær vi skal bruke, hvordan vi bor, hva vi gjør 

på fritiden, altså generelt åssen liv vi lever. Været kan variere på ulike måter, som 

fra dag til dag eller raskere som fra time til time. 

Været er uforutsigbart. Først kan det være regn og kun 1-2 timer senere kan det 

være sol. Klimaet er det som man forsker på for å finne ut hva været skal melde de 

neste dagene/timene. Det tar omkring tretti års tid for å finne ut en 100% 

nøyaktighet om klimaet på et spesielt sted, så for eksempel tar det tretti år for å 

finne ut nøyaktig hvordan klimaet er i Halden. Med en slik forskning kan man også 

registrere ulike klimaendringer som skjer på jorda de siste to hundre årene. 

De tre mest kjente værtypene er (lureri med lys, naturens krefter, virvelvinder). 

Lureri med lys: 

Lureri med lys også kjent som årsaken til at vi ser regnbuens farger. Dette 

forårsakes når det samtidig regner og er sol på himmelen. Solstrålene fra sola 

krysser med regndråpene fra regnet og skaper den fascinerende regnbuen slik vi 

kjenner den. Regnbuen kan også brukes til å lokalisere været på kort sikt på det 

området regnbuen er. 

Naturens krefter: 

Naturens krefter kan beregnes som et slags uvær med innhold av torden og 

lynnedslag, ekstreme vindkast og skybrudd. Det er en forbindelse mellom 

forskjellige krefter i atmosfæren som forårsaker disse tordenværene som minner 

oss om et slag av naturens krefter siden disse utbruddene er veldig voldsomme og 

kraftige. 

Virvelvinder: 

Tornadoen er en av verdens mest voldsomme væretyper. En tornado er en søyle 

som tar til seg alt av ulike objekter som hus, traktorer, trær osv... Tornadoen er en 

søyle med et innhold av sterke vindkrefter som knuser enkelt omgivelser. Etter en 

tornado er det som regel det eneste du ser kaos og ruiner etter uværet. 

4


Vannets vesen 

Jordas mest vanligste stoff er vann. Det er et allsidig stoff som består av to 

hydrogenatomer og ett oksygenatom. Hydrogen og oksygen bindes sammen slik at 

det kan skje ulike bindinger mellom molokylene. Disse er kalt hydrogenbindinger. 

På grunn av hydrogenbindingene opptrer vannet i tre ulike former (Fast, flytende 

og gass). Spørsmålet om hvordan disse formene oppstår kommer av omgivelsene 

på tempratur og lufttrykk. 

Fast form: 

Det er vannmolekyler som man normalt ser i is og snøkrystaller. Vannmolekylen til 

fast form er satt sammen i et mønster av en sekskant. 

Flytende form: 

Flytende form kommer under omgivelsene av normal temperatur. Dette er fordi da 

har molekylene friere områder og bevege seg på, som gjør dem til væskeform. 

Gass form: 

Gass formen skjer når omgivelsene av høy temperatur foregår. Molekylene beveger 

seg så fort at hydrogenbindingene brytes og molekylene svever fritt. Gass form 

finnes det små mengder av i atmosfæren. 

Svevende vannreservoar: 

Vann som fordamper fra overflaten kondenseres igjen i atmosfæren. Av dette 

dannes det skyer som er en sammling av dråper eller iskrystaller som svever i 

forskjellige høyder ute i atmosfæren. Dette er ikke regnskyer, men skyer med 

navnet stratocumulusskyer. 

Fra flytende til fast: 

Når temperaturen er på frysepunktet forvandles flytende form av vann over til is og 

snø som er fast form. Istapper skapes og blir lengre og lengre jo mere vann som 

renner nedover på tappene. 

På kokepunktet: 

I kokene vann stiger bobler av damp raskere. Kokepunktet er avhengig av lufttrykk, 

og derfor vil i store høyder kokepunktet være lavere. 

5


Plipp-plopp: 

Bindingene mellom vannmolekyler er sterkere i overflaten av vanndråpene en 

lengre nede og gjør at vanndråpene blir kuleformet. Det er det som heter 

overflatespenning. Kuleformen gir minst mulig overflate forhold til massen i seg 

selv. 

Vannets kretsløp 

Vannets kretsløp er måten hvordan vann aldri går slutt. Det starter med at vann 

fordamper fra jordas reservoarer- som er hav, elver og sjøer, og videre opp til 

atmosfæren hvor det blir gjort om til skyer. Senere vil skyene lage nedbør i enten 

form av regn eller snø, og falle ned til overflaten igjen og renner ned igjen tilbake 

til jordas reservoarer. Sånn foregår prosessen i endeløs tid. 

6


Dogg og rim 

Dogg og rim kommer fra luft ved bakken blir mettet med vanndamp. Dette 

resultatet kan man se på for eksempel gresset og på bilruter. Når den fuktige luften 

ved bakken blir avkjølt og begynner å kondensere ved doggpunktet på nattan, så er 

dette et resultat av dogg og rim. Dogg kan bare dannes av at temperaturen er på 

frysepunktet for vann som er 0°c, mens rim dannes når temperaturen blir lavere enn 

0°c. Det er som regel på bakken rim ligger i en form av et veldig tynt lag, men 

underkjølt vann i tåke og skyer kan skape rim som ser ut som store og bladformede 

krystaller. 

Doggperler: 

Doggperler er doggdråper som er fanget i et slags spindelvev. Disse runde dråpene 

skyldes på grunn av overflate spenning i vannet, og en nattestempartur som har 

gjort at fuktigheten har blitt kondensert. 

Frysende vakkert: 

Frysende vakkert også kalt iskrystaller er underkjølte vanndråper fra tåke eller lave 

skyer som fryser på trærne og mange andre mulige gjenstander. 

En doggfrisk morgen: 

Små doggdråper på en bladstilk vokser seg større etter som mer kondensert vann 

renner ned langs stilken. Evapotranspirasjon fra planter bidrar også til fuktigheten i 

atmosfæren, og kan mette lufta nærmest bakken til doggpunktet. Betingelsene for at 

dogg og tåke skal dannes er svært like, og de to forekommer ofte samtidig. 

Doggdråper: 

Når lufttemperaturen ved doggpunktet er over 0°c, kondenseres vannmolekylene i 

vanndampene til bitte små dråper. På utsatte flater klumper de seg sammen i dråper 

til dråper som vi kaller dogg. 

Rim: 

Når lufttemperaturen ved doggpunktet er under 0°c, går vanndampen over til 

iskrystaller i en prosess kalt sublimasjon. 

Flyktige krystaller: 

Fjærformete, gjennomskinnlige iskrystaller, ofte kalt rimfrost, dannes på utsatte 

flater, slik som blader, når nattkjølig luft under frysepunktet når et metningspunkt. 

7


Rimet blir til vann igjen når solstårlene slipper til og varmer opp atmosfæren. All 

sin skjønnhet til tross, frosten gjør veier glatte og farlige, og den kan ødelegge 

knopper og avlinger. 

8


Virvler og bølger 

De fjellregionene der framherskende luftstrømmene tvinges til værs for å passere 

fjellene skapes mest normalt skyer. Når lufta stiger langs fjellveggene vil 

lufttrykket i høyden falle, utvide seg og avkjøles. Når avkjølingen skjer blir lufta 

mettet med vanndamp, som så vil kondenseres og til slutt lage skyer. Hvis lufta 

som stiger opp er tilstrekkelig fuktig, kan den kondensere og lage tåke og skyer 

underveis. Effekten av fjell på framherskende vinder kan ofte ses som vertikale 

«bølgebevegelser». Etter som disse bevegelsene øker, kan de også ses på lesiden av 

fjellene. 

Skyer blir innimellom dannet i en nokså stabil atmosfære, som et eksempel er over 

havet., og da kan det dannes noe som fra verdensrommet, ser ut som virvler. Det er 

rundt lavtrykksområdene eller når den dominerende vinden møter en hindring slike 

virvler oppstår, som for eksemepl øyer med fjell som rager høyerer enn skylaget 

Vind over kanariøyene: 

Effekten av vinden som blåser over kanariøyene utenfor vestkysten av Afrika er en 

vind som blåser fra venstre til høyre, og i le av fjellene dannes det virvler. Når 

virvler begynte å dannes i le av fjellene var da forskere først fikk satelitt bilder slik 

at de kunne undersøke hvordan dette foregikk. 

Virvelstrømmer bak ei øy: 

Vinden blåser skyene forbi et 1600 meter høyt fjell som befinner seg på Alexander 

Selkirk-øya og gjør at de bratte fjellsidene skaper turbulensen på baksiden av 

fjellet. 

Linseskyer: 

Ligger som oftest over en fjellkjede mens luft hele tiden strømmer gjennom 

skymassen. 

9


Skytyper 

Høye skyer 

Det finnes tre hovedtyper av høye skyer. Alle er variasjoner over cirrusskyer-cirrus 

selv og to hovedformer, cirrocumulus og currostratus. De finnes normalt i 

fjellhøyder opp til 6000 meter. Disse inneholder flere tusentalls av iskrystaller. 

Iskrystallene kommer av at temperaturen er godt under frysepunktet. Vinden er ofte 

sterk, som gjør at cirrusskyene får en karakteristisk langstrakt form. Finnes også 

noen undergrupper som har ved navn cirrus uncinus og de bølgete formene kalt 

cirrus undulatus. 

Alle de ulike Høye skyene: 

Stripete Cirrus Cirrustegnet 

Cirrus i rekker Undulatus 

Frynsete Cirrus Utsøkt Cirrus 

Tett Cirrus Cirrus Uncinus 

Virvlende Cirrus Cirrus Topplag 

Amboltcirrus Jetstrømcirrus 

Cirrocumulus Cirrussamling 

Formet av vinden Svak Cirrus 

Følger Vinden 

10


Midlere Skyer 

Det finnes to hovedtyper av midlere skyer som heter «Altocumulus og Altostratus». 

«Alto» er opprinnelig fra det latinske ordet «Altus», som betyr på norsk «Høy». 

Disse skyene ligger lavere forhold til de andre høye skyene Cirrus, men de er mye 

høyere enn lave skyer som jeg forteller om etter disse skyene. Disse skyene driver 

på meter mellom 2000 til 6000, og består som regel av vanndråper. Dette gir 

skyene skarpe konturer. Skyene kan også bestå av iskrystaller, siden temperatur er 

forskjellig på slike høyder. 

Alle de ulike Midlere skyene: 

Det blir regn Lagdelt Alto 

Forholdene høyt oppe Regnskyer 

Lite fuktighet Truende Alto 

Alto himmel Polarskyer 

Overskyet Skyene Spres 

Bølger over fjellene Jetstrømskyer 

Fargeforandring Skyebanker 

Soria Moria Slott Tordenskyer 

Skyer i forandring 

11


Lave skyer 

Det finnes fem forskjellige typer lav skyer ved navn «Cumulusskyer, Stratusskyer, 

en blanding av de to stratocumulus og til slutt Nimbostratusskyer. Det finnes også 

en del små varianter av lav skyene ved navn «Cumulius Humilis og Cumulus 

mediocris». 

Alle de ulike Lav skyene: 

Skylandskap Isskyer 

Grunn Cumulus Forandring 

Innhyllet skyer Roterende sky 

Lagdelte skyer Skyer på kysten 

Stratoscumulus Skyer på fjellet 

Spredt cumulus Skyvarsel 

Skymønstre Skyovervåkning 

Kortvarig cumulus Skyer i solgangsbrisen 

Massive skyer 

12


Vertikale skyer 

Vertikale skyer er mere tykke og høye enn det midlere og høyere skyer er. 

Cumulonimbius eller enklere tordenskyer er tykke, høye og vertikale skyer som 

dekker som regel hele himmelen. Disse skyene kan nå helt opp til 18 000 m i 

høyden. Dette er faktisk dobbelt så høyt som Mont Everest. Vertikale Skyer er de 

mest fantastiske og praktfulle skyene av alle skyer til sammen. 

Alle de ulike vertikale skyene: 

Skyspredning Regnskyer 

Tordenskyer Turbulente skyer 

Uvær i kø Skytopp 

Ensom sky Monsunskyer 

Oppstigende søyler Regntid 

Ettermiddagsskur 

Uvanlige skyer 

Det fins mange skyer som kommer i ulike mønstre, farger og former. Det er 

forskjellige fra skyer til skyer, noen ser vi mye til, mens andre nesten ikke i det hele 

tatt. Det er mange refleksjoner fra månelyset som reflektere på skyene og kan skape 

bilder av objekter som kan se ut som et utenomjordisk flyvende objekt (UFO). 

Skyene viser en formvariasjon og kompleksitet uten ende og likhet forhold til andre 

skyer. 

Alle de ulike uvanlige skyene: 

Menneskeskapte skyer Spiralskyer 

Strålingslinjer Abstrakte skyer 

Uvanlige former Annerledes blikk 

Filterskyer Vindens virkning 

Glatt sky Virkning av øyer 

Skyspor 

13


Tåke og Dis 

Tåke er beregnet og være skyer som oppstår nær bakken, og dannes i likhet med 

skyer ved kondesasjon. Partikler i lufta kondenseres ved hjelp av vanndamp nær 

bakken. Disse partiklene som kondenseres har også et annet navn kalt Støvkorn. 

Tåken består som regel av vanndråper, men i fjellene kan det være nede i -30°c, og 

da inneholder heller tåkene iskrystaller. Dis er små dråper som svever omkring, 

men dis er ikke like tykk som tåke og det gjør at det da er lettere å se igjennom dis 

enn tåke. 

Tåke dannes enten av mer vanndamp i lufta eller ved avkjøling av lufta. Det finns 

flere typer forskjellig tåke: strålingståke, orografisk tåke, advesjonståke, damptåke. 

Tåke kan være farlig for reisende biler, båter og fly fordi tåken gjør at det blir 

dårlig sikt. Lyden av tåke kan enten være nifs og mystisk eller stille og beroligende. 

Det fins også en tykk tåke med støv og røyk som holder til i tette strøk rundt 

omkring i store byer som har navnet «Smog». 

Golden Gate innhyllet: 

Fuktig pålandsvind blåser over kaldt Stillehavsvann og danner adveksjonståke som 

siger gjennom brua Golden Gate og over åsene inn i San Francisco, USA, i 

sommermåneden. 

Ned i dalen: 

Tåke forbindes ofte med daler. Normalt skyldes det at stråling i løpet av natta har 

ført til ytterligere nedkjøling av allerede kjølig luft, som så siger ned i 

forsenkninger i terrenget, som dype daler. 

Drivende tåke: 

Strålingståke dannes i daler med skyfri himmel over og i dette tillfellet med et 

snødekke. Strålingståke er skyer som oppstår ved bakken. Når varmen fra bakken 

stråler ut i rommet, blir bakken avkjølt. Dermed avkjøles også lufta nærmest 

bakken, så fuktigheten kan begynne å kondensere. 

14


Regn og yr 

Regn er rett og slett nedbør som kommer fra skyene. Regn kommer i en flytende 

form som enkelt treffer bakken fordi regskyene er tykke nok til å gjøre det slik. 

Noen av stratus- og cumulusskyer kan ikke danne like tunge regndråper, fordi de 

ikke er like tykke som alle de andre skyene, og derfor kommer de da i mindre 

dråper som kalles for yr. Det kan skje at yr faller så sakte ned til bakken at det kan 

virke at det heller er tåke enn regn. 

Regn forandrer seg fort, noen ganger kan det 

komme lette skurer og andre ganger kraftige 

skybrudd, som kan føre til oversvømmelser og 

forstyrrer menneskelig aktivitet. Tidligere 

snakket vi om vannets kretsløp og hvordan det 

foregikk, og hvis ikke regn i seg selv hadde 

vært som det skal, så hadde heller ikke vannets 

kretsløp foregåt 100% som det skal. Altså er 

regn et av hovedpunktene til vannets kretsløp. 

Dette er fordi regn er det som kan enklest fylle 

opp ferskvannsreservoarer etter at vann har gått 

opp i atmosfæren. 

Naturlig spredningsverktøy: 

Foruten å være helt nødvendig for 

planteveksten hjelper regnet enkelte planter 

15 

Bilde er tatt I halden sentrum. Bilde 

illustrerer en begynnelse på et uvær 

Tatt av: ©Aleksander H. 

Frydenlund© 

med å formere seg. For eksempel hvis regn skulle treffe sporehusene til en sopp 

ville sporene slynges ut. 

En plage i bytraffiken: 

Regn er gjerne en velsignelse for bonden, men i byområder kan det bety problemer 

for trafikken på motorveier og flyplasser. Avrenning fra asfalterte gater og plasser 

etter kraftige regskyll kan føre til lokale oversvømmelser. 

Dråper, runde og flate: 

Små regdråper får en nesten kulerund form, mens store regndråper ofte får en oval 

form, flattrykt på undersidenpå grunn av luftmotstanden.


Snø, is og hagl 

Når tykt luftlag ved bakken er 0°c eller kaldere blir det snø eller hagl. Om vinteren 

faller snø i form av snøflak ut av skytyper som stratus og cumulus. Hagl dannes i 

tordenvær ved at underkjølte vanndråper blir til is og passeserer flere ganger 

gjennom skylag med ulik temperatur. Små iskuler dannes når regn fra varme luftlag 

faller gjennom et tykt lag av 

kaldluft. Iblant kan det også 

akkumuleres på bakken. I mange 

regioner er snødekket viktig for 

jordbruket og for vannlagring, 

fordi de lave temperaturene 

hindrer at vannet blir borte med de 

samme. I fjellområdene, for 

eksempel i det vestlige USA, står 

snødekket og snøsmelting som 

følger for det meste av vannet som 

brukes til vanning, 

strømproduksjon og industri. 

Snø...men bare på vannet: 

Om vinteren kommer kald luft 

drivende innover det relative 

varme vannet i Lake Superior, 

Bilde illustrerer istapper fra en husvegg med motiver 

Laget av: ©Aleksander H. Frydenlund© 

den største av de store sjøene på grensa mellom USA og Canada, og lager en slik 

«sjøsnøeffekt». Lufta blir mettet og danner konvektive skyer, med kraftige byger 

og snøkorn. 

Umiddelbart frosset: 

Regn som treffer flater som er kaldere enn 0°c, fryser med en gang og danner et 

islag. Byger med underkjølt regn kan føre til alvorlige isstormer hvor islagene blir 

så tykke at de kan bryte i stykker kraftledninger. 

Ferdes forsiktig: 

Snø som faller i bystørk, kan føre til alt fra små irritasjoner som trafikkork til 

alvorlige trafikkuhell og sammenbrudd av infrastruktur. 

16


Ulike krystaller som oppstår under ulik temperatur 

Krystaller Temperatur 

Nåler -6°c til -10°c 

Søyler -6°c til -10°c og samt -22°c 

Plater -10°c til -12°c samt -16°c til -22°c 

Greiner -12°c til -16°c 

Stjerner -12°c til -16°c 

Søyler med plateender -16°c til -22°c 

17


Farger og lys 

Det som det menneskelige øye ser som farger, er elektromgnetisk stråling i den 

delen av spekteret som kalles synlig lys. Lyset treffer øyet enten direkte fra sola 

eller reflektert fra overflater som et papir. På vei gjennom atmosfæren blir noen av 

lysstrålene brutt eller spredt av molekyler i lufta, og gir opphav til fenomener som 

blå himmel og røde solnedganger. Vanndråper og iskrystaller sprer fargene og gjør 

skyene hvite om dagen. 

Magisk kombinasjon: 

Solnedgang med spredte skyer 

kan gi de mest praktfulle 

farger, her med dobbel effekt 

gjennom speilling i vannet. 

Den blå himmelen høyere 

oppe gir over i oransje og rødt 

mot horisonten. Dette skyldes 

at sollyset blir spredt av 

molekyler i atmosfæren. 

Himmelen på andre planeter, 

som den på Mars, har andre 

farger på grunn av at 

atmosfæren er annerledes. 

Bildet illustrerer et spesielt sollys som skinner på Fredriksten 

Festning i Halden 

Tatt av: ©Aleksander H Frydenlund© 

Bløtt morgenlys: 

Tidlig morgenlys over et fjellvann fortoner seg mykt og hvitt når lyset fra 

soloppgangen blir spredt av vanndråper i skyer og tåke. 

Sola farger skyene: 

De høyeste delene av en sky er mest solbelyst og holder en hvit farge, mens de 

nedre delene får ikke mye lys og gir da en kobbertonet farge. Det er slik en sky ser 

ut når sola farger skyene. 

18


Det uforlignelige senariet i en solnedgang: 

Skyer i horisonten og støv i atmosfæren sprer lyset slik at solnedgangen får 

fantastiske farger. Solstrålene blir også synlige. 

19


Tordenvær og lyn 

Tordenvær forekommer om lag 40 000 steder på kloden hver dag. De fleste 

kommer om sommeren og våren i tropiske og subtropiske strøk. Det er bare 

Antarktis det ikke blir tordenvær. Når Cumulusskyene når troposfæren og danner 

opptil 15 km høyre fjell av skyer skapes det tordenvær. Dette kommer av at en kile 

av kald luft drives inn under den eksisterende luftmassen og presse den til værs, 

også kalt for «Kaldfront». Iblant kan det forekomme slike tordenvær som varer i 

over to timer og gjør utrolig mye skade, spesielt i byområder. 

Vilt vær: 

Et kraftig tordenvær er 

et storslagent drama. Et 

eksempel på det er hvis 

du skulle se en svær 

cumulonimbussky som 

er opplyst av lyn. De 

fleste tordenvær går 

igjennom tre stadier. 

Først kommer 

cumulusfasen som er 

fasen der 

cumulusskyene vokser. 

Det blir sterke 

oppvinder som 

hindrer regnet til 

Bilde illustrerer lynedslag som slår i bakken, og rundt omkring 

Laget av: ©Aleksander H.Frydenlund© 

å falle ned, og det lyner ikke. Den andre fasen er den utviklede fasen, når ispartikler 

i øvre del av skyene vokser til de blir så store at de faller som nedbør. 

Dermed oppstår det fallvinder, lufta blir kjøligere, mer turbulent og elektrisk ladet. 

Lynene blinker, og det regner eller hagler. Den tredje og siste fasen inntrer når den 

nedsynkende luften etter nedbøren gradvis tapper skyene for energi. Skyene 

fordamper og uværet stilner. Denne siste fasen kan vare opptil en hel time. 

20


Tordenvær kan ofte ligge på rekke langs en bygelinje. Slike frontlinjer oppstår hele 

tiden når kjølig luft synker og løfter opp varm. Fuktig luft 

Som alltid når det foregår tordenvær er det som regel at det følger med lyn og 

torden. Det er ikke gitt noen ordentlig begrunnelse på hva som egentlig skaper lyn, 

men forskere har tenkt ut en mulig årsak. De tror at områder med motsatt elektrisk 

ladning bygger seg opp inni skyene som inneholder positive ladninger i øvre del og 

negative i nedre del. Balansen mellom de positive og negative ladningene utgjør en 

voldsom utladning og at av det gjør at vi ser lynet slå ned. Når ladningene lader opp 

lynet på bestemt sted blir temperaturen opp til 30 000°c, av dette lages det et 

trykkbølge som får oss til høre det vi kjenner som Torden. Både lynet og tordene 

kan virke veldig dramatisk. 

Elementene slipper seg løs: 

Lynned slag i bystrøk kan gi plutselige overspenninger som kan lamme 

karaftforsyningen. Dette er sårbart i vår tid med så mye elektronisk utstyr, slik som 

datamaskiner. 

Lyn på havet: 

Mørke skyer flerres av lynglimt mens Cumulonimbusskyer tårner seg opp i 

troposfæren. Et typisk lyn har utladninger på omkring 100 millioner volt, noe som 

gir en kraftig temperaturøkning. 

Typer lyn: 

Lyn i lufta 

Lyn i skyene 

Lyn på bakken 

21


Snøstormer og isstormer 

I store deler av Europa og Nord-Amerika inntreffer snøstormer og isstormer i løpet 

av vintermåneden. Av slike stormer er det som regel at det pleier å lamme 

trafikken., og kan føre til ekstra behov for kraft fra myndigheter for å få trafikken i 

gang igjen. En snøstorm kan få en vind så sterk som helt opp til 50 km/t, med et 

innhold av kraftige snøfall og lave temperaturer. Et resultat av disse kreftene blir 

det noe som heter snøfokk, som inneholder nesten null sikt, storesnødriver og 

potensielt livsfarlig nedkjøling. 

Vær som isstormer oppstår ved at regn kommer fra varm temperatur og går fort 

igjennom et luft lag som har temperatur på under 0°c. Dette da skaper iskuler som 

dekker alle flater utendør med et islag. Isstormer gjør ferdsel uten vanskelig. Fortau 

bli glatte, og veier får et nesten usynlig lag med hålke, som er en fare for 

trafikksikkerheten. 

Tung vinter: 

En isstormer i 

1986 over Nord- 

Dakota i USA 

laget så tykk og 

tung is at 

kraftlinjer falt 

ned. En av de 

største 

problemene med 

slikt vær er at det 

kan lamme 

kraftforsyningen. 

Isen i isbreer og i 

Antarktis kan av 

og til bli så hard 

at den blir grønn 

og fast, og kan vanskelig bekkes løs med hakke. 

Bilde illustrerer en snøstorm på hytteområde i Havrefjell 

Tatt av: ©Aleksander H.Frydenlund© 

22


Frossen marina: 

Snøstormer kan skape problemer for alle slags fartøyer. Forruten vindskader kan is 

og snø hope seg opp på dekk og i rigger og ødelegge disse. 

Isfaner: 

Når sterk vind driver med seg små underkjølte vanndråper, kan iblant feste seg på 

objekter som står i veien og lage slike merkelige «vinger». 

23


Tornadoer 

Alvorlige vær som for eksempel Supercelleuvær har en forbindelse med det som vi 

normalt kaller for tornadoer. Tornadoer kjennetegnes av spesielt kraftige oppvinder 

som kan gå over skytoppen og lage en pukkel oppå ambolten. 

Vindhastigheten øker raskt med høyden, og når vindretningen forandrer seg, 

kommer hovedoppvinden i kraftig rotasjon. Denne roterende luftmassen er en av de 

sterkeste kreftene i en tornado. Styrken merkes også gjennom det øredøvende 

brølet som pleier å følge den. Lyden av vinden kan høres flere kilometer unna, og 

sterkest er den når tornadoen kommer ned på bakken. 

Fra tordenvær til tornado: 

Et supercelleuvær er et 

voldsomt uvær som inneholder 

en kraftig roterende oppvind 

kalt en mesosyklon. Under de 

rette forholdene vokser dette 

systemet seg nedover og blir 

tettere, slik at det roterer 

raskere og til slutt treffer 

bakken som en tornado. Stor 

hagle og intenst tordenvær kan 

iblant følge en tornado, og 

gjøre ytteligere skade. 

Det er to tegn man skal se etter 

for å avgjøre om et uvær vil 

vokse til en tornado. Det ene er 

pukkelen på den vanligvis flate 

toppen av ambolten. Dette 

indikerer en luftstrøm inne i 

skyene som er så kraftig at 

den braser gjennom 

troposfæren og inn i 

Bilde illustrerer en tornado som slår ned i kraftnettverk 


24


stratosfæren. Det andre er dannelsen av mammatusskyer. 

En tornado blir til: 

Det er den karakteristiske trakten under en kraftig tordensky som de fleste 

forbinder med tornadoer. Veldig lavt trykk inne i trakten får luftfuktighet til å 

kondensere, slik at den blir synlig. De kraftige oppvindene tar også opp løsgods fra 

bakken, som gir trakten flere farger, avhengig av hva slags materiale den bærer 

med seg. 

Skykransen som henger under en tordensky kalles for en skyvegg. En tornado 

ligner en elefantsnabel, der den henger ned fra skyene den kommer fra. Spesielle 

værforhold kan lage en rekke uvær som kan resultere i flere tornadoer. Disse kan 

være spesielt ødeleggende og farlige. 

25


Virvelvinder og støvvinder 

Foruten tornadoer finnes det andre typer roterende vinder. Disse andre vindene går 

under navn som støvdjeveler, dansende djeveler eller willy-willies. Disse vindene 

oppstår i tørre og varme områder. De har en trakt som minner om tornado, men de 

er på lang nær så kraftige, og de opptrer uavhengig av tordenvær. 

Andre fenomener kyttet til vind er snøvirvler, som man tror kommer av 

friksjonseffekter nær bakken, og branntornadoer, som dannes av den intense 

varmen i store skog- eller grasbranner. Virvlende vinder kan man også oppleve i 

byområdet når vinden suser rundt hjørnene på høye hus. 

Støvsuger: 

Uansett om tornado ikke kan sammen lignes med en virvelvind kan den likevel ha 

stor virkning. Vanligvis er de ikke mer enn noen meter i diameter, men de kan nå 

en høyde på 900 m og tilbakelegge flere kilometer. 

26


Tropiske stormer 

Skybrudd, kjempebølger, utrolig kraftige vinder- lite kan måle seg med de 

ødeleggende kreftene i tropiske stormer. I Australia kalles de sykloner, i Sørøst- 

Asia tyfoner, i Amerika orkaner. Slike kraftige stormer dannes over varmt, tropisk 

hav. De beste betingelsene for dannelse av orkaner finnes mellom 5 og 15 grader 

bredde, såpass langt fra ekvator at Coriolis-effekten blir sterk nok til sette 

luftmassene i rotasjon, og med vanntemperaturer på over 26°c. 

Når de første er dannet, kan de vare i flere dager eller uker, før de driver mot 

polene eller innover land,hvor de kan gjøre stor skade. Det oppstår rundt åtti 

tropiske stormer hvert år, ca trettifem i Sør og Sørøst-Asia, 25 i Amerika og resten i 

det sørlige indiahavet og stillehavet. Årstidene for orkaner er fra juni til november 

på den nordlige halvkulen og fra november til mai på den sørlige. 

Saffir – Simpson skalaen 

Trykk 

Vindhastighet Stormflo (m) Skadeomfang 

(hektopascal) (km/t) 

Over 980 118-152 1.2-1.6 Minimal 

965-979 153-176 1.7-2.5 Moderat 

945-964 177-208 2.6-3.7 Omfattende 

920-944 209-248 3.8-5.4 Ekstrem 

Under 920 Over 248 Over 5.4 Katastrofal 

27


Flom, jordskred og snøskred 

Kraftig regn og snø kan medføre store problemer, som flom eller jordskred, eller 

for snøens vedkommende snøskred. Flom alene tar 40% av alle liv som går tapt i 

naturkatastrofer. Mest utsatt er steder med beliggenhet i bratte skråninger. 

Bosetninger i brede elvedaler er også utsatt for folm. Noen steder i verden er flom 

en del av den naturlige årsrytmen. I Nildalen for eksempel har de årlige flommene 

vært en velsignelse for jordbruket i årstusener. Fremdeles er det mange områder i 

tropene som er avhengig av flommen etter monsunregnet til å gjødsle markene. 

Mindre forutsigbart og mer ødeleggende er de plutselige flommene som kommer 

som følge av korte, kraftige regnskyll som jordsmonnet ikke har kapasitet til å 

absorbere og dreneringen ikke kan ta unna. Flom kan også oppstå i forbindelse med 

frontsystemer, som kan gi vedvarende regn over store områder. Det kan ta flere 

uker før slike flommer kulminerer. 

Når bekken blir elv: 

Ecouen distriktet utenfor Paris ble oversvømt av skittent flomvann i juni 1992. 

Mange av de største bosetningene i verden ligger lang elveløp, og når flomvann går 

over breddene, kan tusenere plutselig bli hjemløse. 

En skremmende påminnelse: 

«Det er ingen i verden så stille som sne», men når den hoper seg opp i metervis, 

blir den tung nok. Snøskred kan rive med seg steiner og trær der det raser ned 

fjellskrenter, noe som gjør ødeleggelsene enda verre. I blant kan skred skyve foran 

seg en kraftig luftstrøm kalt skredvind. 

28


Tørke skaper kanskje ikke så 

store overskrifter som andre 

naturkatastrofer, men den 

påfører landene den rammer 

enorme økonomiske tap. I 

fattige land fører tørke til sult 

og underernæring, som har 

konsekvenser for 

befolkningen lenge etter at 

tørken er over. I det lange løp 

blir naturmiljøet 

skadelidende: vegatasjonen 

beites ned av sultende 

husdyr, hvilket betyr økt 

erosjon, og resulterer etter 

hvert i lavere fruktbarhet 

blant dyra. 

Tørke 

Bilde illustrerer et bakkeområde som er tørket ut av varmen. 


Tørke kan ødelegge habitater for naturlige dyreliv og øke utryddelsestakten. Det er 

en ond sirkel, som fører til mindre avlinger og dårligere gjenvekst i følgende år. 

Plantene blir mindre i stand til å motstå neste tørkeperiode, som fører til enda større 

skader og mer sult. Dessuten er uttørket jord og knusktørr vegetasjon perfekte 

forhold for sandstormer og branner. 

Tørkesyklusen i Australia 

År Område rammet 

1888 Alle stater untatt Western Australia 

1895-1903 Alle stater 

1911-1916 Fleste stater 

1918-1920 Alle stater untatt Western Australia 



1982-1983 Hele Øst Australia 


29


Hetebølger og skogbranner 

Langvarige hetebølger koster mange mennesker livet hvert år, særlig eldre, syke og 

de aller yngste. I Frankrike i 2003 mistet over 3000 livet i en kraftig hetebølge. Det 

er ventet flere hetebølger i tiårene fremover som følge av den globale 

oppvarmingen. Sammen med hetebølgene kommer også brannene. De inntreffer 

oftest i California, det sørlige og det østlige Frankrike og store deler av Australia. 

Klimaet disse områdene er preget av vinternedbør og sommertørke, noe som 

resulterer i lett anntennelig vegetasjon. 

Når kraftig vind opptrer sammen med høye temperaturer, øker sannsynligheten for 

branner. Heten fra brannene skaper sterke termiske oppvinder, som fører gnister 

med seg høyt opp i lufta og kan starte nye branner. Heten fra brannene skaper 

sterke termiske oppvinder, som fører gnister med seg høyt opp i lufta og kan starte 

nye branner langt unna. Dessuten kan vindene fra brannen sammen med den lokale 

topografien lage roterende «ildtornadoer» som farer foran selve brannen. 

Disse praktiske pariserne: 

En kvelende hetebølge som rammet Paris i Juli 1995, fikk innbyggerne til å søke 

avkjøling hvor enn det var mulig, og flere offentlige fontener ble brukt av 

mennesker i alle aldere for å holde seg avkjølt av den forferdelige hetebølgen. 

30


Sandstormer 

Nevner vi ordet sandstormer, vil folk straks tenke på de store sand ørknene i 

verden. Or det er her, i de tørre, varme og nesten vegetasjonsløse områdene, at 

sandstormer er vanlige og langvarige. Mange av disse stormene skyldes sterke, 

årstidsbestemte lokale vinder, blant andre «haboob» i Nord-Afrika og «shamal» 

omkring Persiabukta. Sandstormer er også en uregelmessig men brutal gjest andre 

steder i verden. 

Med den rette kombinasjonen av langvarig tørke, høye temperaturer og kraftig vind 

kan sandstormer bli en plage på landsbygda. På 1930 tallet i USA ble det under det 

amerikanerne kaller «Dust bowl» virvlet opp så mye støv av kraftige stormer at det 

ble ført over Atlanterhavet helt til Europa. I Australia opplevde de under den 

langvarige tørken i 1983 at sandstormer i sørøst fraktet store støvskyer over 

Tasmanhavet og laget «rød snø» på isbreene på Sørøy i New Zealand. 

Bildet illustrerer en sandstorm som går over en by. Det brune er bakken. Det hudfargede er 

sandstormen, og det mørke er skyene. 


31


Kilder 

1. Bok: Været: En visuell guide til meteorologi skrevet av Bruce 

Buckley, Edward J Hopkinsog Richard Whitaker. 

2. Bilde av lyn: http://2.bp.blogspot.com/tNWn1SwTskg/TgMTw3hklwI/AAAAAAAAA9g/GSdSxxQKbW 

k/s1600/lyn.jpg 

3. Andre bilde av lyn: http://voksenlia.net/nytt/2003/skyer- 

20030711.jpg 

4. Tredje bilde av lyn: 

http://www.tu.no/migration_catalog/2008/08/06/lynnedslagscanpix0808061429.jpg/ALTERNATES/w1920/lynnedslagscanpix0808061429.jpg 

5. Forsidebilde: http://natgeo.no/files/bonnierngm/imagecache/630x420/pictures/vulcanojapan.jpg 

32

Tekst Oppgave: Naturens krefter (Illustrert)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?