Englene hvem er de? Enden for vitenskapen? Livet — verdifullt eller ...

Jehovas Vitner
Enden
for vitenskapen?
Livet
— verdifullt eller lite verdt?
Englene hvem er de?
Hva ville du
ha likt å spørre Gud om?

Enden for
vitenskapen?
Noen mener imidlertid at det å godta at det finnes
vitnesbyrd om en Skaper, vil «hemme forskningen».
En artikkel i bladet New Scientist gav uttrykk for slik
bekymring. Den hevdet at «det vil bli slutt på den
vitenskapelige forskning som en fordomsfri søken etter
nye oppdagelser, for den vil bli stanset av en ugjennomtrengelig
barriere med påskriften ’designeren
gjorde det’». Er denne frykten velbegrunnet? Slett
ikke. Det forholder seg i virkeligheten stikk motsatt.
Hvordan det?
Å godta at det er blinde tilfeldigheter og derpå følgende
evolusjon som har frambrakt universet og livet
på jorden, ville faktisk være det samme som å oppgi
ethvert forsøk på å finne en meningsfylt forklaring. Å
godta at det er en intelligent Skaper som står bak alt
det vi ser rundt oss, kan på den annen side få oss til å
utforske naturen og prøve å forstå hvordan hans intelligens
kommer til uttrykk i det fysiske univers. Tenk
over dette: Kunsthistorikerne vet at Leonardo da
Vinci malte «Mona Lisa», men det har ikke hindret
dem i å undersøke hans teknikk og de materialene
han brukte. Å godta at det finnes en Designer, burde
heller ikke gi oss mindre lyst til å undersøke detaljene
og kompleksiteten i det han har frambrakt.
«Løft deres øyne mot det høye og se.
Hvem har skapt disse ting?»
Bibelen hemmer ikke videre forskning, men oppmuntrer
i stedet til en søken etter svar på både vitenskapelige
og religiøse spørsmål. Kong David i gammel tid
grunnet over hvor mesterlig hans egen kropp var konstruert.
Det fikk ham til å si: «På en fryktinngytende
måte er [jeg] dannet på underfullt vis. Dine gjerninger
er underfulle, det vet min sjel så vel.» (Salme 139:
14) Bibelen forteller dessuten at Skaperen spurte patriarken
Job: «Har du med forstand betraktet jordens
vidder?» (Job 38: 18) Dette tyder så visst ikke på at
man blir frarådet å undersøke ting og lete etter svar.
Tvert imot, Mesterdesigneren oppfordret her til et
studium av hans verk. Tenk også på følgende oppfordring,
ført i pennen av profeten Jesaja, som sier at
vi bør øke vår kunnskap om ham som står bak skaperverket
rundt oss: «Løft deres øyne mot det høye og se.
Hvem har skapt disse ting?» I dette verset, Jesaja 40:
26, finner vi deretter en omtale av en kjensgjerning
som stemmer overens med Einsteins velkjente ligning
E=mc2. Denne kjensgjerningen går ut på at universet
ble frambrakt av en kilde til dynamisk energi og kraft.
Nå skal det sies at det ikke alltid er så lett å finne svar
på spørsmål som har med skaperverket å gjøre. Det
skyldes delvis at vi har en begrenset fatteevne, og at vi
har en ufullstendig forståelse av den verden vi lever i.
Dette var noe Job var oppmerksom på. Han lovpriste
Skaperen, som har fått jordkloden til å henge i verdensrommet
uten å hvile på noe synlig, og som har
fått vannfylte skyer til å sveve over jorden. (Job 26:
7—9) Men Job forstod likevel at slike undere bare er
’utkantene av Skaperens veier’. (Job 26: 14) Job ønsket
tydeligvis å lære mer om verden rundt seg. Og
David erkjente sine begrensninger ved å skrive: «Slik
kunnskap er for underfull for meg. Den er så høyt hevet
at jeg ikke kan nå den.» — Salme 139: 6.
Å godta at det finnes en Skaper, hemmer ikke vitenskapelig
framgang. Menneskenes søken etter mer
omfattende kunnskap om både fysiske og åndelige
spørsmål vil uten tvil gi mange nye svar og pågå for
evig. En konge i fortiden som var kjent for sin store
kunnskap, skrev ydmykt: «Også evigheten har han
lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk
som Gud har gjort fra først til sist.» — Forkynneren 3:
11, NO 1978/85.
2 3

Hva ville du ha likt å
spørre gud om?
Folk rundt omkring på jorden har alvorlige spørsmål
angående livet. Har du?
Mange har spurt religiøse lærere, men ikke fått
noe tilfredsstillende svar. Andre grubler på disse
spørsmålene for seg selv. Noen har bedt til Gud
for å få veiledning. Er det virkelig mulig å få svar
fra Gud på spørsmål som en grunner på? Dette er
noen av de spørsmålene som mange sier at de ville
ha likt å spørre Gud om. Den måten folk betrakter
Gud på, er påvirket av deres kultur, foreldrenes
religion og muligens deres egne valg. Noen har et
navn på guddommen; andre kaller ham ganske
enkelt Gud. Spiller det noen rolle? Finnes det bare én
sann Gud som åpenbarer seg selv og sitt navn for oss?
Hvis en persons dumdristige eller umoralske livsførsel
har skadet helsen hans eller gjort ham fattig, kan
det være at han klager. Men han vet antagelig godt
hvorfor han lider. Mange lider forferdelig uten at det
er deres egen feil. Noen har kroniske sykdommer.
Andre kjemper en tilsynelatende håpløs kamp for å
få tak over hodet og nok mat til familien. Millioner er
offer for kriminalitet, krig, blind vold, naturkatastrofer
eller urettferdig behandling fra myndighetspersoner.
Forståelig nok spør mange: Hvorfor er slike forhold blitt
så utbredt? Hvorfor tillater Gud alle disse lidelsene?
Disse spørsmålene blir ofte stilt av personer som er
frustrert over at de daglige gjøremål ikke gir dem
ekte tilfredshet — og det er mange som føler det
slik. Millioner av andre tror at den enkeltes liv på
en eller annen måte er forutbestemt av Gud. Er
det slik? Hvis Gud har en spesiell hensikt når det
gjelder deg, ønsker du uten tvil å få vite hva det er.
Av alle verdens bøker er det én som tydelig sier
at den er inspirert av Gud. Som en ville vente
av et budskap som virkelig er fra Gud til alle
mennesker, er denne boken tilgjengelig på flere språk
enn noen annen bok som noen gang er blitt skrevet.
Det er Bibelen. I denne boken åpenbarer han som
har skapt himmelen og jorden, Gud selv, hvem han
er, og hva hans navn er. Vet du hva hans navn er?
Vet du hva Bibelen sier om hva slags person Gud
er? Vet du hva den sier om hva Gud krever av deg?
Er livet
verdifullt?
«Siden menneskene er skapt i Guds
bilde, må det å ta livet av et menneske
være ensbetydende med å ødelegge noe
som er det mest verdifulle og det mest
hellige i verden.» — The Plain Man’s
Guide to Ethics av William Barclay.
’Det mest verdifulle i verden.’ Ser du på livet på den
måten? Hvis vi skal dømme etter folks handlinger, er
det tydelig at mange ikke er enig med den ovennevnte
forfatteren. Millioner av mennesker er blitt drept av
kyniske voldsmenn som har søkt å fremme sine egne
selviske interesser uten tanke for andres ve og vel.
— Forkynneren 8: 9.
Den første verdenskrig er et klassisk eksempel i denne
forbindelse. Historikeren A.J.P. Taylor sier at «utallige
menneskeliv ble ofret til ingen nytte» under den forferdelige
konflikten. Militære ledere som søkte heder
og ære, utnyttet soldatene som om de var uten verdi
og bare kunne brukes og kastes. I slaget ved Verdun
var det over en halv million mennesker som ble drept
eller såret. Taylor skriver: «Det var ingenting å vinne
[av strategisk betydning], annet enn ære, ingenting å
tape, annet enn menneskeliv.»
— Den første verdenskrig.
En slik forakt for livets verdi er fremdeles utbredt.
Professor Kevin Bales sier at i den senere tid har
«befolkningseksplosjonen . . . oversvømt verdens
arbeidsmarkeder med millioner av fattige og sårbare
mennesker». De står overfor en livsvarig kamp for
bare det å overleve i et undertrykkende kommersielt
system hvor «menneskeliv har blitt en billig vare».
Bales sier at de som utnytter dem, behandler dem
nærmest som slaver. Det handler om «herredømme,
kontroll og hensynsløs bruk av andre mennesker
til å tjene penger for seg». — Det nye slaveriet.
Det er også mange andre grunner til at millioner av
mennesker fortviler og føler det som om de er helt uten
verdi — som om ingen egentlig bryr seg om hvorvidt
de lever eller dør. Folk er ikke bare hjemsøkt av krig og
urettferdighet, men også av ødeleggende tørke, sult,
sykdom, tap av nære slektninger og utallige andre
katastrofer. Alt dette får mange til å undres på om livet
i det hele tatt er verdt å leve. — Forkynneren 1: 8, 14.
Det er selvfølgelig ikke alle som er rammet av
fattigdom og lidelser. Men også de som unnslipper
de verste former for påkjenninger, har ofte tenkt i
de samme baner som kong Salomo i fortidens Israel.
Han sa: «Hva kommer et menneske til å få for alt
sitt harde arbeid og for sitt hjertes streben, det som
han arbeider hardt med under solen?» Ved nærmere
ettertanke kan mange komme til å innse at mye
av det de har gjort, har vist seg å være «tomhet
og jag etter vind». — Forkynneren 2: 22, 26.
«Var dette alt?» undres mange når de tenker tilbake
på livet sitt. Ja, hvor mange er det som ved livets slutt
virkelig har en god følelse i likhet med patriarken
Abraham, som «døde i god alderdom, gammel og
mett av dager»? (1. Mosebok 25: 8, Norsk Bibel )
De fleste har en konstant tomhetsfølelse. Men livet
behøver ikke å være tomt og innholdsløst. Gud
betrakter hvert menneskes liv som verdifullt og
vil at vi alle skal leve et innholdsrikt og godt liv.
4 5

Hvem er englene?
Monarken i et mektig imperium kunne ikke tro sine egne øyne. Tre
menn som ble dømt til døden i en ildovn, ble reddet ut av dødens
gap! Hvem var det som reddet dem? Kongen selv sa til de tre som ble
utfridd: «Velsignet være [deres] Gud, som sendte sin engel og reddet
sine tjenere, de som satte sin lit til ham.» (Daniel 3: 28) Denne babylonske
herskeren som levde for over 2000 år siden, var øyenvitne til
at en engel utfridde disse mennene. Millioner av mennesker i fortiden
trodde på engler. Mange i dag tror ikke bare at det fi nnes engler,
men de mener også at deres eget liv på en eller annen
måte blir påvirket av dem. Hvem er
englene, og hva er deres opprinnelse?
Ifølge Bibelen er englene
ånder, akkurat
som Gud selv er en
Ånd. (Salme 104: 4;
Johannes 4: 24) Familien
av engler er stor;
det er fl ere millioner
av dem. (Åpenbaringen
5: 11) Og alle sammen
er «veldige i kraft».
(Salme 103: 20) Selv om
englene er lik menneskene
på den måten at de har en
personlighet og en fri vilje,
begynte de ikke sitt liv som
menneske. Gud skapte faktisk englene
lenge før menneskene ble til
— til og med før jorden ble skapt.
Bibelen forteller at da Gud «grunnla
jorden», ropte «morgenstjernene [englene] .
. . av glede og alle Guds sønner begynte å rope
ut sitt bifall». (Job 38: 4, 7) Siden englene er skapt
av Gud, blir de kalt Guds sønner.
Helt siden åndeskapningene var vitne til skapelsen
av jorden og det første menneskepar, har
de vist sterk interesse for menneskene. I forbindelse
med at Jesus Kristus i sin førmenneskelige tilværelse
blir fram- stilt som den personifi serte visdom i Bibelen,
tilskrives han disse ordene: «De ting jeg holdt av, var forbundet
med menneskesønnene.» (Ordspråkene 8: 31) Og Bibelen forteller
oss at ’engler ønsker å skue inn i’ opplysninger om Kristus
og om framtiden, opplysninger som er blitt åpenbart for Guds profeter.
— 1. Peter 1: 11, 12.
Etter hvert som tiden gikk, så englene at størsteparten
av menneskeheten ikke tjente sin kjærlige Skaper. De
trofaste englene må ha syntes at dette var veldig trist.
På den annen side «blir det glede blant Guds engler»
når en synder angrer og vender om til Jehova. (Lukas
15: 10) Englene er oppriktig interessert i Guds tjeneres
ve og vel, og Jehova har gjentatte ganger brukt dem
til å styrke og beskytte sine trofaste tjenere på jorden.
(Hebreerne 1: 14)
Engler styrker og beskytter
Både det hebraiske og det greske ordet i Bibelen som
oversettes med «engel», betyr «sendebud», og det er
enda en måte englene tjener Gud på — som hans
sendebud til menneskene. For eksempel ble «engelen
Gabriel utsendt fra Gud til en by i Galilea som heter
Nasaret». Hvorfor ble han det? For å informere en
ung kvinne som het Maria, om at hun, selv om hun
var jomfru, skulle unnfange i sitt morsliv og føde en
sønn, som skulle hete Jesus. (Lukas 1: 26—31) En engel
ble også sendt til hyrdene på marken for å fortelle
dem at «Kristus, Herren» var blitt født. (Lukas
2: 8—11) Engler overbrakte også budskaper fra Gud
til Abraham, Moses, Jesus og andre, som er omtalt i
Bibelen. — 1. Mosebok 18: 1—5, 10; 2. Mosebok 3:
1, 2; Lukas 22: 39—43.
Engler bringer budskaper fra Gud
Hvordan tjener englene som Guds sendebud i dag?
Tenk på det arbeidet som Jesus forutsa at hans etterfølgere
skulle utføre før avslutningen på den
nåværende verdensordning. Han sa: «Dette gode budskap
om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord
til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden
komme.» (Matteus 24: 3, 14) Hvert år bruker Jehovas
vitner over en milliard timer på å forkynne det gode
budskap om Guds rike. Men visste du at også engler
er engasjert i dette arbeidet? Apostelen Johannes viste
til et syn han hadde hatt, og sa: «Jeg så en annen engel
. . . og han hadde et evig godt budskap å forkynne som
gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for
hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk.»
(Åpenbaringen 14: 6, 7) Dette skriftstedet viser hva
som er det viktigste arbeidet englene utfører til gagn
for menneskene i dag.
Jehovas vitner ser tydelige beviser for at englene leder
arbeidet når de forkynner fra dør til dør. De treffer
ofte mennesker som nettopp har bedt om at noen
måtte hjelpe dem til å forstå Guds hensikter. Som et
resultat av englenes ledelse og vitnenes eget initiativ
er det hvert år fl ere hundre tusen som lærer Jehova
å kjenne. Vi håper at du vil dra nytte av dette livreddende
arbeidet, som blir ledet av engler.
6 7

ehovas
J Vitner
Himlenes Rike
Et tidsskrift for Jehovas Vitners
medlemmer. Bladet inneholder
forskjellige artikler som tar for
seg mange temaer og spørsmål
innenfor bibelen og omverdenen.
Våre offi sielle nettsider:
www.watchtower.org
www.jw-media.org
www.jw.org
Telefon: 45 26 714
Vår adresse i Norge:
Gaupeveien 24,
NO-1914 Ytre Enebakk
Bidragsytere (foto)
Ervin Laszlo
www.grablifeinsurance.com
Todd Young
Shermila Thillaiampalam
Hvordan bli medlem?
Alt du behøver å gjøre er å ta
kontakt med oss på telefon, eller
send et brev til vår adresse
i Norge hvor du forteller at du
øsnker å bli medlem med navn,
adresse og et telefonnummer.
Innmelding i Jehovas Vitner og
abonnement på Himlenes Rike
er kostnadsfritt.