Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland ... - Skien kommune

Side 18
Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland
Ved anlegg av gangfelt for gang- og sykkeltrafikk faller de syklende
utenfor når det gjelder trafikkregler, og et gangfelt burde ikke inngå i
ei sykkelrute. Men det er mye brukt, og når det likevel fungerer er
det fordi de fleste bilister stopper når noen viser at de skal ut i gangfeltet,
enten det er gående eller syklende. Det skaper imidlertid en
juridisk gråsone, og gjeldende vikepliktsregler er én grunn til at
mange syklende velger å bruke kjørebanen.
Figur 12 Enveisregulert gate med ett kjørefelt for bil, og sykkelfelt i
begge retninger. Om sykkelfeltene skal merkes opp må vurderes ut
fra trafikkmengde og lokale forhold. Og man må unngå at ulovlig
parkering får råde og sette løsningen ut av funksjon
Figur 13 Det er i prinsippet mulig å gi bilistene vikeplikt for sykkelveg.
Bildet er fra Bremen i Tyskland
Kryssing av trafikkbelastet veg
Den tryggeste måten for å unngå konflikt mellom bil og gang- og
sykkeltrafikk er planskilt kryssing. Anleggene er ofte plasskrevende
og kostbare. Det er bygd underganger som på grunn av begrenset
areal har dårlig kurvatur og siktforhold. Løsningene har medvirket til
mange singelulykker og kollisjoner. Ved hovedårene for biltrafikken
er planskilte kryssinger nødvendig, men i nærområdene rundt sentrum
vil kryssinger i plan være en normal løsning.
Fartsdempende tiltak og stengsler
De mest brukte fysiske fartsdempende tiltakene er fartshumper eller
sidehinder/innsnevringer.
Sidehinder kan også styre bilene i svingebevelser som krever lav
hastighet, eller tvinge møtende biler til å stoppe. Her får de syklende
Kryssing i plan kan gjøres lysregulerte, eller man kan gjøre tiltak for
å sette ned farten, som opphøyd gangfelt eller nedsatt fartsgrense.
Dersom kjørehastigheten for bilene er lav, er det lettere å bedømme
forholdene og unngå uhell og konsekvensen av feil som fører til
uhell, blir mindre alvorlig.
Asplan Viak AS, november 2009