Last ned her... - DE 7 STORE av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold

Recommendations

Info

SVERRE STENERSEN Sverre var kombinertløper. Mange mente at han burde gå over til å trene bare hopp, men Sverre ville noe annet: «Jeg synes det gjør seg for lite å bare ta skiene på nakken og gå i en bakke og gjøre ett og annet hoppet. Jeg vil fortsette med kombinert!» . Bildene er utlånt av Sverre Stenersen Trening fikk han gjennom arbeidet i tømmerskogen og på diverse anlegg. Dagene var preget av hardt arbeid med sag og øks eller flytting av stein og jord med hakke, spade og trillebår. Slikt får man muskler av! Arbeidet var ei langøkt med styrketrening og løpeturene på kveldene løste opp og tøyde ut ømme armer og bein. Når han sto øverst i de store hoppbakkene i inn- og utland tenkte han alltid på bestemoras ord fra han var liten gutt hjemme på Møllerhaugen: «Sverre, du må love meg en ting. Før du setter ut fra toppen skal du alltid si: I Jesu navn! Da hopper du alltid trygt.» Sverre fulgte rådet. Alltid. 48 49
le båret fram av publikum, for det var nesten ikke et sted i løypa hvor det ikke var mennesker. Det ble et meget hardt løp. Jeg gikk det jeg orket, så gran og furu danset forbi meg. Det ble en 14. plass i kombinert etter langrennet. Så kom søndagen. Den virkelig store dagen, som jeg alltid hadde lengtet etter, å få hoppe i Holmenkollen. Nå skulle jeg for første gang møte flere av verdens beste hoppere. Her hadde vel ikke jeg stort å gjøre, jeg som var vant til bare småbakker nordpå. Du verden for en bakke, og for et publikum. Tusener og atter tusener stømmet til og dannet liksom en krans rundt bakken. Jeg sto på toppen og så utover dette menneskehavet. Snart tonet kongesangen fra tusener av munner. Løperne stilte seg i rettstilling, tok lua av og sang med. Jeg glemmer aldri dette. Jeg sto med skiene mot kinnet, sang og tenkte. Hoppinga tok til. Jeg tok et strøk med parafinvoksen for sikkerhets skyld, strekte på genseren og så etter at alt var i orden. Nå var det ikke lenge igjen til min tur. Innerst inne Øverst: Hovedlandsrennet for N-Norge 20-23. mars 1952. Sverre starter på 15 kilometeren ved ungdomshuset på Rossvoll. Foto: Øivind Sæterhaug Sverre vant 14 kongepokaler, 8 store og 6 små. Bildet viser et utvalg av samlinga. Foto: Alvin Jensvold hadde jeg en viss angst for hvordan det ville gå. Det nærmet seg stadig. Jeg trakk lua godt nedover ørene, så etter at bindingene satt godt på, trekte pusten dypt og kastet et siste blikk utover bakken og menneskemengden. Men nå var det ikke tid til å tenke på noe annet, nå måtte jeg begynne å konsentrere meg om hoppinga. 50 går, 51 klar. Dette hørte jeg liksom i det fjerne. Hornblåseren sendte ut signalet. Et kraftig fraspark og der bar det av sted, med en fart jeg aldri hadde hatt før i hoppbakken. Jeg slappet av et øyeblikk, og bare tenkte på hoppkanten. Den nærmet seg med stormskritt. I et nu var jeg ute i lufta. Det ble saks og bred skiføring, men lengden ble bra. Jeg følte meg som ei flaksende kråke. Andre hoppet ble som det første. Jeg var glad det var over, for nå var jeg sliten og fornøyd. Det første store eventyret var slutt for denne gang. 16. og siste premie ble tildelt meg, sammen med en annen. Dette ble min første premie i Holmenkollen.» Vinteren 1950 skulle Sverre få sitt internasjonale gjennombrudd. Etter å ha blitt nr.6 i NM og nr.8 i Holmenkollen ble Sverre tatt ut til å representere Norge i et hopprenn i Planica i Jugoslavia. I storbakken der nede dro Sverre til med et kjempehopp på 112 meter, det lengste hoppet noen nordmann til da hadde greid. Han ble nr.2 i konkurransen og med ett verdensberømt! En kombinertløper hadde slått noen av verdens beste hoppere! Flere mente nå at Sverre burde gå over til å bare trene spesialhopp, men Sverre var av en annen mening, han ville fortsette med kombinert. Året etter ble han nr.3 i NM, nr.9 i Holmenkollen og deltok med hell i et par løp i Finland. I 1952 ble han nr. 3 i NM og i Holmenkollen, og han tok bronse i kombinertklassen under vinterolympiaden i Oslo! OL-gullet glapp for Sverre på langrennet . Han forteller fra denne 17-kilometeren: «Jeg gikk for hardt ut, etter 3 km var jeg helt ferdig, jeg la nesten ikke merke til folk. Det var i disse minuttene jeg var kommet utenfor løypa. Langt i det fjerne hørte jeg en mann rope at jeg hadde gått feil. Alt raste sammen rundt meg. Jeg hoppet rundt og så bar det tilbake igjen. Nå måtte jeg ta igjen de minuttene jeg hadde mistet». Sverre var kommet ut av rytmen, stivnet til og ramla flere ganger. Så kom det verste av alt: Han brakk staven! Etter 500 meter fikk han ny stav av en nordmann ved løypa og gikk på igjen. Det ble et umenneskelig slit og Sverre så neppe noen da han vaklet over målstreken. Likevel ble det bronse. En tredjeplass i en vinterolympiade står det stor repekt av og da Sverre gikk i land på Finnsnes hadde hundrevis av mennesker møtt fram for å hedre han. 1953 ble en mellomsesong for Sverre. Han falt i NM og ble ikke med på premielista. Bildet i midten: Fra venstre Håkon Brusveen, Sverre Stenersen og Hallgeir Brenden. Bilde utlånt av Sverre Stenersen 52 53
Page 1 and 2: De første fastboende i Bardu og M
Page 3 and 4: Øverst: Kringkastinga under hoppre
Page 5 and 6: ette på matstasjonen. Kanskje satt
Page 7 and 8: utvalg av vore første skieksperter
Page 9: Emil får Holmenkollmedaljen og dip
Page 13 and 14: Murau i Østerrike der han ble nr.2
Page 15 and 16: Vinteren 1998/99 ble nok en stor se
Page 17: Sesongen 1999/2000 gikk det bedre.

Last ned her... - DE 7 STORE av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?