Last ned her... - DE 7 STORE av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold
Last ned her... - DE 7 STORE av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold
Last ned her... - DE 7 STORE av Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
le båret fram <strong>av</strong> publikum, for det var nesten<br />
ikke et sted i løypa hvor det ikke var mennesker.<br />
Det ble et meget hardt løp. Jeg gikk det jeg<br />
orket, så gran <strong>og</strong> furu danset forbi meg. Det ble<br />
en 14. plass i kombinert etter langrennet.<br />
Så kom søndagen. Den virkelig store<br />
dagen, som jeg alltid hadde lengtet etter, å få<br />
hoppe i Holmenkollen. Nå skulle jeg for første<br />
gang møte flere <strong>av</strong> verdens beste hoppere. Her<br />
hadde vel ikke jeg stort å gjøre, jeg som var<br />
vant til bare småbakker nordpå. Du verden for<br />
en bakke, <strong>og</strong> for et publikum. Tusener <strong>og</strong> atter<br />
tusener stømmet til <strong>og</strong> dannet liksom en krans<br />
rundt bakken. Jeg sto på toppen <strong>og</strong> så utover<br />
dette menneskeh<strong>av</strong>et. Snart tonet kongesangen<br />
fra tusener <strong>av</strong> munner. Løperne stilte seg i rettstilling,<br />
tok lua <strong>av</strong> <strong>og</strong> sang med. Jeg glemmer aldri<br />
dette. Jeg sto med skiene mot kinnet, sang <strong>og</strong><br />
tenkte. Hoppinga tok til. Jeg tok et strøk med<br />
parafinvoksen for sikkerhets skyld, strekte på<br />
genseren <strong>og</strong> så etter at alt var i orden. Nå var<br />
det ikke lenge igjen til min tur. Innerst inne<br />
Øverst:<br />
Hovedlandsrennet for N-Norge 20-23. mars<br />
1952. Sverre starter på 15 kilometeren ved<br />
ungdomshuset på Rossvoll.<br />
Foto: Øivind Sæterhaug<br />
Sverre vant 14 kongepokaler, 8 store <strong>og</strong> 6<br />
små. Bildet viser et utvalg <strong>av</strong> samlinga.<br />
Foto: <strong>Alvin</strong> <strong>Jensvold</strong><br />
hadde jeg en viss<br />
angst for hvordan<br />
det ville gå. Det<br />
nærmet seg stadig.<br />
Jeg trakk lua godt<br />
<strong>ned</strong>over ørene, så<br />
etter at bindingene<br />
satt godt på, trekte<br />
pusten dypt <strong>og</strong> kastet<br />
et siste blikk utover<br />
bakken <strong>og</strong> menneskemengden.<br />
Men nå var<br />
det ikke tid til å tenke<br />
på noe annet, nå måtte<br />
jeg begynne å konsentrere<br />
meg om hoppinga. 50 går, 51 klar. Dette<br />
hørte jeg liksom i det fjerne. Hornblåseren<br />
sendte ut signalet. Et kraftig fraspark <strong>og</strong> der bar<br />
det <strong>av</strong> sted, med en fart jeg aldri hadde hatt før<br />
i hoppbakken. Jeg slappet <strong>av</strong> et øyeblikk, <strong>og</strong> bare<br />
tenkte på hoppkanten. Den nærmet seg med<br />
stormskritt. I et nu var jeg ute i lufta. Det ble<br />
saks <strong>og</strong> bred skiføring, men lengden ble bra.<br />
Jeg følte meg som ei flaksende<br />
kråke. Andre hoppet ble som det første.<br />
Jeg var glad det var over, for nå var jeg<br />
sliten <strong>og</strong> fornøyd. Det første store eventyret<br />
var slutt for denne gang. 16. <strong>og</strong> siste<br />
premie ble tildelt meg, sammen med en annen.<br />
Dette ble min første premie i Holmenkollen.»<br />
Vinteren 1950 skulle Sverre få sitt internasjonale<br />
gjennombrudd. Etter å ha blitt nr.6 i<br />
NM <strong>og</strong> nr.8 i Holmenkollen ble Sverre tatt ut til<br />
å representere Norge i et hopprenn i Planica i<br />
Jugosl<strong>av</strong>ia. I storbakken der <strong>ned</strong>e dro Sverre til<br />
med et kjempehopp på 112 meter, det lengste<br />
hoppet noen nordmann til da hadde greid. Han<br />
ble nr.2 i konkurransen <strong>og</strong> med ett verdensberømt!<br />
En kombinertløper hadde slått noen<br />
<strong>av</strong> verdens beste hoppere! Flere mente nå at<br />
Sverre burde gå over til å bare trene spesialhopp,<br />
men Sverre var <strong>av</strong> en annen mening, han<br />
ville fortsette med kombinert. Året etter ble<br />
han nr.3 i NM, nr.9 i Holmenkollen <strong>og</strong> deltok<br />
med hell i et par løp i Finland.<br />
I 1952 ble han nr. 3 i NM <strong>og</strong> i Holmenkollen,<br />
<strong>og</strong> han tok bronse i kombinertklassen<br />
under vinterolympiaden i Oslo! OL-gullet glapp<br />
for Sverre på langrennet . Han forteller fra<br />
denne 17-kilometeren: «Jeg gikk for hardt ut,<br />
etter 3 km var jeg helt ferdig, jeg la nesten ikke<br />
merke til folk. Det var i disse minuttene jeg var<br />
kommet utenfor løypa. Langt i det fjerne hørte<br />
jeg en mann rope at jeg hadde gått feil. Alt raste<br />
sammen rundt meg. Jeg hoppet rundt <strong>og</strong> så bar<br />
det tilbake igjen. Nå måtte jeg ta igjen de minuttene<br />
jeg hadde mistet». Sverre var kommet ut<br />
<strong>av</strong> rytmen, stivnet til <strong>og</strong> ramla flere ganger. Så<br />
kom det verste <strong>av</strong> alt: Han brakk st<strong>av</strong>en! Etter<br />
500 meter fikk han ny st<strong>av</strong> <strong>av</strong> en nordmann ved<br />
løypa <strong>og</strong> gikk på igjen. Det ble et umenneskelig<br />
slit <strong>og</strong> Sverre så neppe noen da han vaklet over<br />
målstreken. Likevel ble det bronse. En tredjeplass<br />
i en vinterolympiade står det stor repekt<br />
<strong>av</strong> <strong>og</strong> da Sverre gikk i land på Finnsnes hadde<br />
hundrevis <strong>av</strong> mennesker møtt fram for å hedre<br />
han. 1953 ble en mellomsesong for Sverre. Han<br />
falt i NM <strong>og</strong> ble ikke med på premielista.<br />
Bildet i midten:<br />
Fra venstre Håkon Brusveen, Sverre Stenersen <strong>og</strong><br />
Hallgeir Brenden.<br />
Bilde utlånt <strong>av</strong> Sverre Stenersen<br />
52 53
Change language