Download - norskgolf.no

FØRSTE NI
«Det siste jeg vil,
er å slutte med golf»
Det har vært en tøff start på sesongen for Peter Kaensche som har sitt
levebrød på Challenge-touren, men han gir aldri opp målet om å kunne
leve godt av å spille golf.
Tekst Cathrine Amann Berentsen Foto Tom Erik Andersen
P eter
Kaensche har hatt en grei ranking
på Challenge-touren de siste årene, og
er en av landets beste mannlige
golfere. Likevel er det tøft både mentalt,
økonomisk og spillmessig når resultatene
ikke går helt veien. Etter en feilslått sesongoppkjøring,
mangel på støtte og en tøff økonomisk
situasjon har det ikke blitt så mye
helgespill på Oslo-gutten i år.
Han føler presset ved å måtte klare cuten
for å tjene penger til utgiftene, noe som
fører til mange negative tanker. Det siste
Peter Kaensche vil er å slutte med golf, så
delvis på grunn av motivasjon og delvis på
grunn av dårlig økonomi valgte han å ta en
pause midt i sesongen. Støtteapparatet
hans består av trener Fredrik Jendelid,
mentor og venn John Uppard og coach
Line Uppard.
1Hva er årsaken til at du valgte å ta
en pause?
– Jeg må få tilbake troen på at jeg kan, og
finne det som funker for meg. Det optimale
ville vært å satse for fullt, med økonomisk
støtte og med nødvendig støtteapparat
(trener og tourcaddie). Jeg kommer ikke til
å gi meg, men innrømmer at det er tungt.
Det å føle seg alene og som en hobbygolfer
som kun spiller for å dekke utgiftene, har
gått innpå meg. Det har satt seg mentalt,
og jeg er kommet inn i en negativ spiral
som det er vanskelig å komme ut av.
2Hva tenker du om sesongen så
langt?
– Jeg har spilt helt elendig og knapt spilt
inn ei krone. Jeg ligger ikke bra an, men
det er fortsatt mulig å få til en bra plassering
til slutt. Akkurat nå må jeg ta en
pause så jeg har nok penger til å spille mot
slutten av sesongen og i kvalet til europatouren.
Jeg vet jo at det ordner seg til slutt,
men spørsmålet er når og hvordan.
16 NORSK GOLF, AUGUST 2010
3Du sier du har mange dårlige tanker,
har du noen formening om hvorfor?
– Jeg har alltid spilt inn nok penger til å ha
hodet over vann, og da er det jo greit. Når
det butter, som i år, blir alt negativt. Det er
slitsomt å måtte gjøre alt selv, og prøve å få
alt så billig som mulig uten å få noe som
helst hjelp fra forbundet. Men jeg gjør det
for å oppleve de gangene det går bra. Oppsiden
av golfen er så stor, og det er ingenting
som gleder meg mer enn god golf.
4Hvordan ser du på fortsettelsen?
– Det er alltid en ny mulighet. I september
er det for eksempel en turnering i
Kasakhstan, der hele sesongen er spilt inn
med en topp tre-plassering.Jeg gir meg ikke
før jeg får det til, og golf er fortsatt moro.
Jeg håper at jeg blir så god at jeg kan gjøre
hva jeg vil, når jeg vil og med hvem jeg vil.
5Du var tidligere med på Team
Norway, og golfinteressen i Norge
var stor. Hvordan synes du dette er nå?
– Det var ting på gang med Jan-Erik Aalbu.
Da var det en helt annen support for å få
fram de beste. Det å bli kasta ut fra Team
Norway gir jo selvtilliten en knekk, og jeg
synes det er dårlig at ingen har gitt meg
beskjed om det.
6Har du noen tanker om golfsatsingen
i Norge?
– Det skjer veldig lite for de høyest rankede
spillerne i Norge, og jeg savner et bedre
turneringstilbud til norske spillere i Norge.
Det bør være mulig å skaffe nok penger til
å ha en Challenge-tour. Det er viktig for
utviklingen og rekrutteringen av unge
spillere. Jeg vet at mange sliter med det
samme som meg, og jeg er overbevist om
at mange av spillerne er mer enn gode nok
til å spille på de høyeste tourene om de
hadde fått sportslig og økonomisk støtte.
Per i dag er det ikke-eksisterende for de
norske proffene.
7Hva er greia med deg og elektriske
traller?
– På en runde før en turnering i Italia,
bestemte jeg meg for å leie tralle. Jeg gikk
sammen med Mikael Lundberg og Marius
Thorp, og ble mobbet hele runden for at
jeg var en gammel mann som måtte ha
elektrisk tralle. På siste hullet setter jeg fra
meg tralla ved 17.green. Hull 18 var
skikkelig dogleg høyre med vann langs hele
høyresiden. I det jeg står og skal slå ut, ser
jeg at tralla har begynt å trille over fairway.
Mikke hadde vært morsom, og satt i gang
tralla. Men fairwayen helte nedover mot
vannet. Jeg begynte å løpe, men jeg rakk
det ikke det før tralla havnet i vannet. Alt
var vått, køller, bag, tralle og alt, mens
Mikke lå på gresset og vred seg i latter. Jeg
følte meg som en amatør, og det var første
og siste gang jeg leide elektrisk tralle.
Mikke har fått igjen for dette flere ganger.
8Hva driver du med når du ikke spiller
golf?
–Helt andre ting. Sykler gjerne en lang tur
i marka. Jeg liker også å omgås vennene
mine. Jeg har noen få nære, gode venner,
og de liker jeg å dele med på godt og vondt.
Kjæresten min, Trine, er min beste venn,
og vi har vært sammen i snart ti år.
9Hvor er du om fem år?
– Da er jeg fast på europatouren og
klarer meg fint. Det viktigste for meg er
frihet til å gjøre det jeg vil. Jeg har lyst til å
bli pappa også, men det haster ikke så mye.
Og jeg kan jo spille golf, selv om vi får
barn. Hvis jeg gjør det bra blir alt mye
lettere i forhold til det meste.
«Oppsiden av golfen er
så stor, og det er
ingenting som gleder
meg mer enn god golf»
Mar
NORSK GOLF, AUGUST 2010 17