Karriereplanlegging i det (post)moderne arbeidsliv
Karriereplanlegging i det (post)moderne arbeidsliv
Karriereplanlegging i det (post)moderne arbeidsliv
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Karriereplanlegging</strong> i <strong>det</strong><br />
(<strong>post</strong>)<strong>moderne</strong> <strong>arbeidsliv</strong><br />
Øyvind Glosvik<br />
AHF 040107
• Kort definisjonen<br />
Innhald<br />
• Kunnskapssamfunnet<br />
• Marginalisering<br />
• Individualisering<br />
• Det nye <strong>arbeidsliv</strong>et
Kva er ”karriereplanlegging”?<br />
• Eitt av dei siste skrika innan ”<strong>moderne</strong>”<br />
arbeidsleiing<br />
• Uttrykk for individorienteringa i <strong>arbeidsliv</strong>et<br />
• Tek på alvor at produksjonskapitalen i<br />
første rekkje er dei tilsette, ikkje maskiner<br />
eller kapital<br />
• Mange tilgrensande”skular” innanfor nyare<br />
personalforvaltning (coaching, mentoring,<br />
læring)
• Individuell karriereplanlegging/utviklingsplanlegging<br />
defineres som den enkeltes aktive utvikling av egen<br />
yrkesrolle og jobbfremtid.<br />
• Individuell karriereplanlegging er et personalpolitisk<br />
virkemiddel for å skape økt fleksibilitet og bedre bruk av<br />
den enkeltes kompetanse og talenter gjennom hele<br />
yrkeslivet.<br />
• Individuell karriereplanlegging forankres i virksomhetens<br />
personal- og kompetansepolitikk, og er en prosess og<br />
metodikk som bidrar til at virksomhetens mål og behov<br />
møter den enkeltes motivasjon og ønsker.<br />
• Individuell karriereplanlegging skal bidra til at hver enkelt<br />
blir tydelige på hva de kan bidra med for å nå<br />
virksomhetens mål, - og hva som må til for at de skal<br />
kunne yte best mulig. (mine understrekingar
Den verda vi ser..<br />
• Det <strong>post</strong>industrielle samfunn: Også kalla<br />
”kunnskapssamfunnet:<br />
- globalisering<br />
- kommunikasjonsteknologi<br />
- kunnskap og utdanning som basis for kompetanse<br />
- enorm vekt på individualitet og personleg stil<br />
- ingeniøren er ikkje lenger helten i forteljinga om<br />
samfunnet – kven er helten (eller heltinna)?<br />
- uvisse om endringsprosessar og konsekvensar<br />
(dynamiske prosessar)
Den verda vi forlet..<br />
• 1970: Talet på tilsette i industrien på topp<br />
• Industrisamfunnet = Framsteget som den<br />
sentrale ideen – vitskap løyser alle vanskar<br />
• Industrisamfunnet som livsform og<br />
forståingsform: har dominert alle som er vaksne<br />
no<br />
• Vi har 50-60-talet i hovuda våre
Kunnskapssamfunnet<br />
• talet helsearbeiarar aukar,<br />
<strong>det</strong> gjer også<br />
utdanningsarbeidar,<br />
administratorar og<br />
”generalistar av ymse slag”<br />
• industrihallar vert høgskular<br />
• den gamle arbeidarklassen<br />
vert mindre<br />
• ungdom må velje<br />
• På alle område vert <strong>det</strong> stilt<br />
krav om kompetanse, og<br />
denne vert i sterkare og<br />
sterkar grad formalisert<br />
som utdanning frå skular<br />
og universitet!
Kunnskapssamfunnets<br />
utviklingstrekk<br />
• Grunnutdanningane vert utvida –<br />
meir eller mindre obligatorisk (13 år<br />
no + barnehage)<br />
• Ein stor del av befolkninga – og<br />
aukande – har utdanning frå<br />
høgskule- og universitet<br />
• Utdanningssystema vert ein sentral<br />
del av kunnskapssamfunnets form<br />
og organisering: Vi er alle på<br />
seminar, kurs, etterutdanning osv<br />
VI (HSF) lever av <strong>det</strong>te!
Kva type verksemd kjem denne<br />
teksten frå (sjølvomtale)?<br />
Capitalization on competence is<br />
more likely to occur within a team of<br />
professionals. Creativity and<br />
innovation is stimulated when<br />
people's know-how and<br />
understanding is challenged by<br />
different opinions.
(”Tradisjonelle”<br />
produksjonsverksemder<br />
har lenge vore<br />
”kunnskapsverksemder”)…
<strong>Karriereplanlegging</strong>?<br />
• Eit skipsverft går konkurs. 250 tilsette sagt<br />
opp<br />
• Refinansiering etter 6 mnd. 150 skal takast<br />
inn att..<br />
• Kven blir tatt først inn? Den som har:<br />
– Gått på kurs og utvida sveisesertifikata sine,<br />
eller<br />
– Den som har heva arbeidsløysetrygd?
Kunnskapssamfunnets<br />
organisering av livsløpet<br />
• Livsfasar og livsløp er ikkje berre biologisk<br />
bestemt, dei er også sosialt og kulturelt betinga<br />
• Vi går mot nye livsløpskategoriar. Arbeidskrafta<br />
vil endre seg, nok som vil medføre store<br />
utfordringar for leiarar som skal organisere<br />
arbeidsprosessar<br />
For individa blir evna til å planleggje livsløpet<br />
svært viktig: kjenneteiknet på dei som fell<br />
utanfor (marginalisering) er at dei ikkje har<br />
planlagt livet sitt. Ingen fangar desse opp i<br />
kritisk fase
Marginalisering?<br />
- Evna til å planleggje livsløpet blir svært viktig: kjenneteiknet på dei<br />
som fell utanfor (marginalisering) er at dei ikkje har planlagt livet sitt.<br />
Ingen fangar desse opp: GJELD SÆRLEG UNGE MENN SOM I<br />
DET TIDLEGARE SAMFUNN HADDE BLITT FANGA OPP AV<br />
HANDELSFLÅTE (erstatta av filipinarar), INDUSTRI (flytta ut),<br />
HJELPEMANN PÅ LASTEBIL (erstatta av ein lift bakpå bilen)<br />
• Arbeidskrafta vil endre seg: Store utfordringar for leiarar og<br />
organisering av arbeid: sannsynet er ganske stort for at denne<br />
dyrkinga av ungdom er over..no vert <strong>det</strong> den erfarne arbeidskrafta<br />
som vil bli dyrka og opphaussa. desse <strong>det</strong> blir flest av..og mest<br />
interessant..krev andre former for leiing og organisring..vil td. ha<br />
langt større evne til sjølvorganisering?<br />
- Vi vil sjå auka vekt på SENIORITET i <strong>arbeidsliv</strong>et. mentorordningar<br />
døme på <strong>det</strong>..
Meg sjølv først!<br />
• Sjølvrealisering =ein set seg sjølv i sentrum<br />
for eige liv. Trekk ved <strong>det</strong> ”<strong>moderne</strong>”<br />
menneske<br />
• Opplevelse og meiningsskaping sentralt: å<br />
føle; å søke; å ha opplevingar<br />
• Meiningsskaping som opplevingsmarknad<br />
• Vi blir sjølvrefererande:<br />
Vi syner til oss sjølve<br />
for å grunngje våre<br />
val og handlingar.
Men: Korleis skal du beherske dei fem<br />
livsverder utan å setje deg sjølv i<br />
sentrum?
Konsekvensar for <strong>arbeidsliv</strong>et:<br />
• Jobben skal vere interessant – gje meining<br />
• Fleksibilitet, sjølvstende og interessante<br />
oppgåver<br />
• Vidareutdanning som søking etter meining<br />
• Sabbatsår, utanlandsopphald, ”påfyll”<br />
• Yrke og jobb som basis for venskap.<br />
Opplevingar og ”kvalitetstid” definerer samvære<br />
• Sjølvrealisering som utfordring for styring og<br />
leiing – organisering av meining for andre<br />
• Menneska må balansere ulike livsverder!
Tillit – ein nøkkelfaktor i<br />
• Kunderolla vert meir og meir<br />
framtredande som kulturelt<br />
trekk – ein dominerande måte å<br />
tenkje på<br />
• Vi ser på oss sjølve som<br />
kundar, og handlar som om vi<br />
alltid var på ein marknad<br />
• Tenkinga overført til område<br />
som tradisjonelt ikkje har vore<br />
oppfatta som marknader<br />
• Ytterpunktet: Gå til rettsak mot<br />
foreldra dine fordi dei har gjeve<br />
deg dårleg oppdragelse<br />
kundesamfunnet<br />
• Når både institusjonar og<br />
innbyggjarar ser på<br />
samfunnet som ein<br />
marknad, vert tillit til<br />
tenester og produkt og<br />
leverandørar ein<br />
nøkkelfaktor<br />
• Tillit vert symbolsk kapital<br />
i form av renommé,<br />
historie, posisjon,<br />
handlingar, framstilling av<br />
ein sjølv<br />
• Tillit er viktig i den nye<br />
kapitalismen..
Det nye <strong>arbeidsliv</strong>et…<br />
• Fordi utdanning og<br />
kunnskap ein<br />
nøkkelfaktor i måten<br />
sosialt og økonomisk liv<br />
vert organisert<br />
• Fordi tillit blir ein<br />
nøkkelfaktor i økonomisk<br />
og sosial organisering<br />
• Fordi sjølvrealisering og<br />
meiningssøking blir<br />
viktige innslag i yrkeslivet<br />
..vil stille store<br />
krav til<br />
arbeidsgjevar og<br />
arbeidstakar
Negative sider ved <strong>det</strong> nye<br />
<strong>arbeidsliv</strong>et..?<br />
• dei som fell utanfor..?<br />
• undergraving av personleg moral og etikk?<br />
• nedbemanning – kynisk haldning til arbeidsstokken?<br />
• aldri fri frå jobben – alltid stille opp?<br />
• større grad av uvisse om framtida di hjå arbeidsgivaren –<br />
ikkje livslang karriere?<br />
• Nedtoning av fagforeningar – mindre makt? ”Private”<br />
avtalar om løn?<br />
• Kva leiarutfordringar reiser <strong>det</strong>te? først seie opp folk –<br />
deretter blir du oppsagt sjølv...sjølvforvitring: KVA<br />
SKJER MED OSS!
”Den nye kapitalismen..?”<br />
Vil overgangen frå<br />
industrisamfunn til<br />
kunnskapssamfunn vere<br />
like dramatisk?<br />
Overgangen frå bondesamfunn til<br />
industrisamfunn var dramatisk med omsyn til<br />
arbeidsetikk, arbeidsmoral, arbeidsprosessar,<br />
menneskebilete og karakterdanning<br />
Det nokre kallar <strong>det</strong> <strong>post</strong><strong>moderne</strong> samfunn<br />
eller kunnskapssamfunnet, kallar den<br />
amerikanske sosiologen Richard Sennet<br />
for den nye kapitalismen
Industrialisert<br />
produksjonsmåte<br />
• Regulert arbeidstid og<br />
ansiennitet<br />
• Standardisering,<br />
spesialisering og<br />
rutiniserte arbeidsoppgåver<br />
• Kollektiv interessedanning<br />
gjennom<br />
klassar<br />
Det nye<br />
<strong>arbeidsliv</strong>et<br />
• Regulering av arbeid<br />
gjennom kvalitet<br />
• Fleksibiltet som krav<br />
til arbeidstakarane.<br />
Må handtere endring<br />
• Individa står for<br />
interessehevding og<br />
interessekamp
Det nye <strong>arbeidsliv</strong>et kan føre til<br />
sjølvforvitring fordi<br />
• Stabile arbeidsfellesskap vert erstatta med<br />
stadig nye ”team” med medlemer frå ulike<br />
organisasjonar<br />
• Stadig nye krav gjer kunnskapen og erfaringa di<br />
irrelevant. Gjer <strong>det</strong>te deg til ein opportunist?<br />
• Når <strong>det</strong> å vere flink blir likt med å vere ”fleksibel”,<br />
undergrev <strong>det</strong> sjølvkjensla og karakteren din,<br />
fordi den må ha ei fast kjerne. Det er <strong>det</strong> som er<br />
”karakter”!
Vegen vidare? Slik les eg <strong>det</strong> nye<br />
<strong>arbeidsliv</strong>et på ein positiv måte:<br />
• Den positive konstruksjonen av deg sjølv<br />
– evne til å planleggje livet ditt<br />
– trua på deg sjølv og dine erfaringar<br />
– rekonstruksjon av sjølvbiletet etter nederlag<br />
– knyte den faglege integriteten mindre til<br />
arbeidsgivaren og meir til eigen kunnskap<br />
– bygg din eigen karriere – gjer<br />
arbeidsgivaren meir avhengig av deg,<br />
enn omvendt
<strong>Karriereplanlegging</strong><br />
Kva er <strong>det</strong> du kan – betre enn<br />
andre?
Arbeidsgjevar<br />
vurderer alle<br />
sider ved<br />
deg:<br />
Motivasjon<br />
Personlige egenskaper<br />
Annen kompetanse –<br />
med vekt på ferdigheter<br />
Generell akademisk<br />
kompetanse – med<br />
vekt på ferdigheter<br />
Fagkunnskaper/<br />
spisskompetanse
Akademisk karriereplanlegging er<br />
lett (frå førstelektorreglementet)<br />
• Vitenskapelige arbeider<br />
• Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt, forsøks- og<br />
utviklingsarbeid<br />
• Utarbeiding av lærebøker, kompendier,<br />
forelesningshefter, laboratorieøvinger, audiovisuelle<br />
midler<br />
• Pedagogisk virksomhet/undervisningserfaring fra<br />
universitet og høgskoler eller særlig relevant<br />
virksomhet/erfaring fra andre skoleslag<br />
• Dokumentert kunstnerisk virksomhet og faglig<br />
utviklingsarbeid innenfor <strong>det</strong> aktuelle arbeidsfelt<br />
• Oppbygging og ivaretaking av vitenskapelige samlinger.
Change language