Les Merkbart nr 3-2008 - Matmerk

Et informasjonsblad fra KSL Matmerk 

MERKBART3-08 

Administrerende direktør Gabriella Dånmark i KSL Matmerk får med seg dagligvarekjedene 

NorgesGruppen og Coop Norge i arbeidet med å videreutvikle KSL. 

FOTO: GEORG MATHISEN 

Tine Flid Spesialitet-godkjent 

Yoghurt med bær fra 

spesielt utvalgte norske 

gårder har fått Spesialitetgodkjenning 

fra KSL 

Matmerk. Spesialitetansvarlig 

Arne Sverre 

Modahl i KSL Matmerk 

overrakte diplom til 

TINEs Nina Adelaide 

Adolfsen 

Side 8 

FOTO: BO MATHISEN 

Handelen 

krever KSL 

Topplederne i Coop og 

NorgesGruppen gjør nå 

felles sak: 

— Det er utenkelig å 

skulle selge matprodukter 

som ikke er omfattet 

av KSL (Kvalitetssystem i 

Land bruket), fastslår 

konsernsjef Sverre Leiro 

(til venstre) i Norges - 

Gruppen og admini - 

strerende direktør Svein 

Fanebust i Coop Norge. 

Holte gård satser på kvalitet 

Side 2 

Egg- og fjørfeprodusenten 

Halvor Olsen på Holte gård i 

Drangedal har tatt et solid 

steg inn i det gode selskap av 

Spesialitet-produsenter. 

Gården har nå fått Spesi - 

alitet-godkjenning for alle 

sine produkter. Halvor Olsen 

setter kvalitet høyere enn 

kvantitet. 

Side 12 

FOTO: KJELL PEDER HAUGENE

Merkbart 3-08 oktober 

— Ny merkeordning 

i rute 

Neste høst skal norske forbrukere 

etter planen kunne 

se det nye fellesmerket for 

norskprodusert mat på de 

første produktene i butikk - 

ene. — Arbeidet med utvik - 

lingen av den nye merkeordningen 

er i rute, sier 

utviklingsdirektør Marit 

Jerven i KSL Matmerk. 

Arbeidet med ny merkeordning for 

bredden av norskprodusert mat 

skjer med solid forankring i en 

samlet matbransje. Et eget bransjesammensatt 

arbeidsutvalg med 

representanter fra de mest sentrale 

aktørene i matbransjen forberedte 

før sommeren grunnlaget for en 

slik merkeordning. 

Samarbeidsråd 

Etter at styret i KSL Matmerk i juni 

fattet det formelle vedtaket om å 

opprette en ny merkeordning, er 

det nå etablert et samarbeidsråd 

der så langt 18 aktører knyttet til 

matproduksjon og -handel er representert. 

– Alle har skriftlig bekreftet at de 

ønsker å delta i det videre arbeidet 

med merkeordningen. Vi ser også 

at flere nye aktører melder sin 

interesse for å være med, sier 

utviklingsdirektør Marit Jerven i 

KSL Matmerk, som koordinerer 

2 

arbeidet med nye merkeordningen. 

– I dette arbeidet er vi opptatt av 

forankring og involvering. For oss 

har det vært viktig å invitere alle 

aktørene i bransjen med i arbeidet. 

Det mener vi vil kunne bidra til at 

ordningen blir vellykket. 

Norsk råvare 

Målet er at den nye merkeordningen 

skal være synlig på de første produktene 

allerede neste høst. 

– Bedre synliggjøring av mat med 

norsk opprinnelse er et forbruker - 

ønske. Vår jobb nå er å lage det 

merket som hjelper forbrukeren til 

å velge i tråd med det de ønsker, 

sier Jerven. 

Hovedregelen i den nye merkeordningen 

vil bli at råvaren i merkede 

produkter skal være 100 prosent 

norsk. For varer med høy fored - 

lingsgrad – eksempelvis ferdig retter 

– vil råvarekravet være noe lavere. 

Navn og profil 

Også arbeidet med navn og grafisk 

profil for merkeordningen er i sluttfasen. 

Det er merkevarebyrået 

Metro Branding i Sandefjord som 

bistår KSL Matmerk i dette arbeidet. 

Her inngår utvikling og en 

omfattende forbrukertesting av 

ulike alternativer. 

– Uten å røpe for mye kan jeg si 

at vi har funnet fram til et godt 

navn på ordningen. Det som gjenstår 

å beslutte er selve merkeprofilen. 

Her vil vi støtte oss til solid 

testing før aktørene i samarbeidsrådet 

tar den endelige beslutningen, 

sier Marit Jerven. 

Utgiver: KSL Matmerk 

Telefon: 24 14 83 00 • Redaktør: Bernt Ellingsen 

E-post: post@kslmatmerk.no • Internett: www.kslmatmerk.no 

Produksjon: Informia AS, Trykk: IT Grafisk AS 

Kjedene krever 

Både Coop Norge og Norges - 

Gruppen mener det er utenkelig å 

selge matvarer som ikke er 

omfattet av KSL, kvalitetssystemet 

for primærproduksjon på norske 

gårdsbruk. De to største norske 

dagligvarekjedene vil bli rep - 

resentert i Koordineringsutvalget 

for det videre arbeidet med KSL. 

Nylig stilte topplederne i de to største 

dagligvarekjedene opp for sammen å synliggjøre 

viktigheten av KSL. 

– Utgangspunktet er at alle som produserer 

mat må vise at de er kvalifisert for å 

gjøre det, sier Svein Fanebust, administrerende 

direktør i Coop Norge AS. 

– Som aktører i handelen har vi en klar 

interesse av et vellykket og gjennomførbart 

KSL-system. Det er utenkelig for oss 

å skulle selge matprodukter som ikke er 

omfattet av KSL, sier konsernsjef Sverre 

Leiro i NorgesGruppen. 

– Som tidligere bonde kan jeg ikke forstå 

at dette skal være vanskelig. KSL er en 

god guide for oppfølging av produksjonen 

på gårdene, sier han. 

Selger trygghet 

De to dagligvaresjefene kontrollerer til 

sammen over 60 prosent av dagligvareomsetningen 

i Norge. 

– Vi selger trygghet. Derfor er KSL viktig, 

fastslår Fanebust og Leiro. 

Begge kjedelederne er klare på at sikkerhet 

og trygg mat ikke er et konkurranseelement, 

heller en selvfølge. Konkur - 

ransen mellom kjedene handler derimot 

om kvalitet, utvalg og pris. 

Ifølge Svein Fanebust vil KSL ytterligere 

bidra til å forsterke de kvalitetssikringsrutinene 

som handelen i dag har 

gjennom hele verdikjeden. 

– Vi utøver også selv kontroll, men har 

ikke ressurser til å kontrollere alle. 

Derfor blir KSL viktig for oss i handelen, 

sier Sverre Leiro.

KSL i salg av trygghet 

 

Selger trygghet: – Det er utenkelig å skulle selge matprodukter som ikke 

er omfattet av KSL, fastslår administrerende direktør Svein Fanebust i 

Coop Norge (t.v.) og konsernsjef Sverre Leiro i NorgesGruppen. 

Administrerende direktør Gabriella Dånmark i KSL Matmerk får nå de 

to kjedene med i arbeidet med den videre utviklingen av KSL. 

FOTO: JAN FERSTAD 

Vil delta i KSL-arbeidet 

Både Coop og NorgesGruppen har nå 

også sagt ja til å være representert i 

Koordineringsutvalget som skal følge 

opp og videreutvikle arbeidet med 

KSL. 

– Vi vet at KSL som system har vært 

diskutert. Vi kommer heller ikke inn i 

en fase der dette systemet er ferdig 

utviklet. Men sammen kan vi se 

mulighetene som ligger i KSL, og 

sammen kan vi gjøre det enda bedre, 

sier Fanebust. 

– Vi i handelen er interessert i å 

påvirke utviklingen av KSL. Det vil jeg 

også tro at primærprodusentene vil ha 

interesse av at vi gjør, sier Leiro. 

Sammenheng 

Han peker på at dette gir en bedre 

mulighet til å se hele verdikjeden i 

sammenheng. 

– Hele verdikjeden kan selvfølgelig 

bli bedre. Det gjelder også oss i handelen, 

sier Sverre Leiro. 

De to kjedelederne ser også viktigheten 

av at KSL blir et fundament i 

den kommende nye merkeordningen 

for bredden av norsk mat. 

– Vi vet at forbrukerne prioriterer 

norskprodusert mat. Norsk mat har 

fordeler vi kan utnytte bedre. Med 

KSL i bunnen kan vi gjøre det, sier 

Fanebust og Leiro. 

God jobb 

Administrerende direktør Gabriella 

Dånmark i KSL Matmerk er svært 

fornøyd med at de to lederne for 

Norges to største dagligvarekjeder så 

tydelig uttaler viktigheten av KSL. 

– Handelen stiller på vegne av forbrukerne 

krav om dokumentasjon av 

kvalitet og kvalitetskontroll. I primærproduksjonen 

på gårdene vil dette 

være dekket gjennom bruk av KSL, 

sier Dånmark. 

Hun mener norske bønder generelt 

gjør en god jobb. 95 prosent av den 

landbruksbaserte matproduksjonen er 

i dag dekket av KSL. 

– De som ønsker å produsere matvarer 

må alle akseptere at det blir stilt 

krav om dokumentasjon av kvalitet og 

kvalitetsoppfølging, sier Gabriella 

Dånmark. 

oktober 3-08 Merkbart 

KSL sikrer kvalitet i 

norsk matproduksjon 

Tidlig i oktober fikk 54 000 bønder tilsendt 

den nye KSL-standarden for kvalitetssikring 

av produksjonen på norske gårdsbruk. Dette 

kvalitetssystemet er med på å gi norske forbrukere 

trygghet for at norsk mat er produsert 

i tråd med gjeldende krav til blant annet 

hygiene, god dyrevelferd og miljø. 

— KSL (Kvalitetssystem i Landbruket) har så 

langt vært en ”godt bevart hemmelighet” for norske 

forbrukere, men likevel en bærebjelke i norsk 

matproduksjon. Nå er systemet ytterligere forbedret 

og oppdatert. Det er også blitt mer brukervennlig 

for bøndene, sier administrerende 

direktør Gabriella Dånmark i KSL Matmerk. 

Den nye KSL-standarden ivaretar også kommende 

nye krav i den norske matloven. Matloven 

vil også fra 2009 kreve at alle matprodusenter 

skal ha et internkontrollsystem. 

— Gjennom KSL har norske bønder allerede et 

slikt internkontrollsystem. KSL er dessuten unikt i 

internasjonal sammenheng i og med at norsk 

landbruk har klart å samles om et felles system. 

KSL-standarden er grunnlaget for egenrevisjonen 

bøndene må gjennomføre årlig for å tilfredsstille 

kravene i systemet. I tillegg bruker KSL Matmerk 

egne KSL-revisorer som kontrollerer utvalgte 

gårdsbruk. 

— KSL vil også bli fundamentet i en kommende 

ny opprinnelsesmerkeordning for norsksprodusert 

mat. Planen er at den nye merkingen skal bli 

å se på de første produktene i butikkene høsten 

2009, sier Gabriella Dånmark. 

Fakta om KSL 

KSL (Kvalitetssystem i Landbruket) er et system 

for egenkontroll og dokumentasjon av produksjonen 

på norske gårdsbruk. Systemet skal bidra 

til å sikre kvaliteten på norskprodusert mat. KSL 

definerer bestemte krav som bonden må oppfylle 

og dokumentere, og følges opp gjennom revisjoner 

som utføres av egne KSL-revisorer. KSL 

omfatter 95 prosent av den landbruksbaserte 

matproduksjonen i Norge. KSL eies og drives av 

KSL Matmerk. Se også www.kslmatmerk.no. 

3


Kampanje ga økologisk mersmak 

Høstens store kampanje for økologisk mat viser at nær halvparten 

av de som har sett den, har fått mer lyst til å kjøpe økologisk mat. 

Sju av ti sier de kan tenke seg å øke sitt forbruk av økologisk mat. 

KSL Matmerk fikk ansvaret for den generiske markedsføringen av 

økologisk mat i Norge fra 2008. 

Over 50 prosent sier de har lagt merke til 

reklame for økologisk mat. 

24 prosent har lagt merke til annonsene, 

det er en litt større andel enn for fjorårets 

kampanje. 

Seks av ti likte kampanjen, og nær halvparten 

sier den ga dem mer lyst til å kjøpe økologisk. 

Halvparten sier de har lagt merke til 

redaksjonell omtale av økologisk mat. 

Annerledes og inspirerende er ord folk 

mener best beskriver annonsene. 

Dette er hovedfunnene i undersøkelsen 

som ble foretatt på Internett av 

4 

Opinion i oktober 2008. 500 personer 

mellom 15 og 55 år deltok. 

Den økologiske kampanjen er 

ett av tiltakene KSL Matmerk og 

dagligvarekjedene har gjennomført 

etter at KSL Matmerk fikk 

ansvaret for den generiske markedsføringen 

av økologisk mat fra 2008. 

Kampanjen finansieres av Landbruksog 

matdepartementet gjennom midler 

fra jordbruksavtalen. 

Kampanjen har også gått i 2006 og 

2007. Bakteppet er at den rødgrønne 

regjeringen har som mål at 15 prosent 

Ifølge undersøkelsen utført av Opinion, viser 

tendensen at det er flere unge (25-39 år) som faktisk 

velger økologisk mat når de handler i butikk. 

Undersøkelsen bekrefter også at økologisk mat er 

mer synlig i butikk, men det er fortsatt mer å hente. 

av produksjon og salg av matvarer skal 

være økologisk innen 2015. 

Bak Økologikampanjen 2008 står de 

fire store dagligvarekjedene Coop 

Norge, ICA Norge, NorgesGruppen og 

Rema 1000 i samarbeid med KSL 

Matmerk.

Jarle Torgersen, 

økologiansvarlig i 

KSL Matmerk. 

FOTO: TERJE 

OWREHAGEN 

Med kampanjen 

har aktørene 

i dagligvarehandelen 

som 

mål å øke kunnskapen 

om og 

omsetningen av 

økologiske matvarer. 

Årets kampanje 

vektlegger 

mangfold, tilgjengelighet 

og 

nærhet til øko- 

logiske produkter. Kampanjen er å se 

som annonser i dagsaviser rundt om i 

landet, mest knyttet opp mot helgene. 

Oppfordringene i kampanjen er å lage 

et helt økologisk måltid. 

I forbindelse med den fire uker lange 

kampanjen er det opprettet en kampanjeside 

med informasjon om økolog- 

Tall og fakta om økologisk mat i Norge 

• Antall Debio-godkjente produkter per 1. oktober 2008: 5441 

• Antall Debio-godkjente økologiske driftsenh. per 1. juni 2008: 2689 

• Antall dekar økologisk: 400 000 (3,9 % av alt dyrket areal) 

• Antall liter økologisk melk per år: 16,5 mill (1,7 % ). 

Tine har mål om 6 % i 2012. 

isk mat: www.okologiskmat.no. Det er 

også opprettet en ny faktaside for økologi: 

www.okologisk.no. 

– Kampanjen har vært det største tiltaket 

KSL Matmerk har utført i forbindelse 

med sin oppgave med generisk 

markedsføring av økologisk mat, 

sier Jarle Torgersen, ansvarlig for 

arbeidet med økologisk mat i KSL 

Matmerk. Fra og med 2008 er KSL 

Matmerk tildelt ansvaret for fellesmarkedsføringen 

av økologisk mat i 

Norge. 

Krav fra kjedene 

Vi har øko-kundene – nå trenger vi 

flere økologiske varer! 

Det var meldingen fra de fire dagligvarekjedene 

i et åpent brev til landbruks- 

og matminister Lars Peder 

Brekk ved åpningen av økologikam - 

panjen lørdag 20. september. Kjedene 

vil ha økt satsing på 

økologisk produksjon: 

Daglig varekjedene i 

Norge ønsker på den 

måten å uttrykke sin 

bekymring for tilgangen 


på økologiske matvarer. Kjedene ber 

om at regjeringen, gjennom konkrete 

tiltak, setter fart i arbeidet med å tilrettelegge 

for økologisk matproduksjon, 

het det i brevet som politisk rådgiver 

Ane Kismul tok i mot på vegne av 

statsråden. 

Kismul svarte at departementet vil 

komme med tiltak som kan motivere 

til økt økologisk produksjon, blant 

annet økte tilskudd til bøndene. 

Økologisk på ett brett 

www.okologisk.no 

Nå får du objektiv informasjon om økologisk mat 

samlet på ett brett — på nett: okologisk.no 

Okologisk.no er et nettsted som skal gi objektiv informasjon om økologisk mat. All informasjon er redaksjonelt ansvarlig 

plassert hos KSL Matmerk, mens nettstedet drives med midler fra Landbruks- og matdepartementet som er bevilget over 

jordbruksavtalen. 

• Tilsetningsstoffer tillatt i økologisk mat: 36 (350 i konvensjonell mat) 

• Tilskudd til utviklingstiltak for økologisk landbruk i 2009: 41 mill. kr 

• Omsetning av økologiske produkter i dagligvarehandelen pr. 1. juli 

2008: 428 millioner kr (1,19 % ) 

5


Fagutvalg for matspesialiteter i gang 

2. oktober var det i gang, det rådgivende fagutvalget for Spesialitet-ordningen. Hovedoppgaven 

til utvalget blir å bidra til å avklare om produkter og bedrifter som søker om Spesialitet-merking 

oppfyller kravene. 

Fagutvalget for Spesialitet: Bak f.v.: Harald Osa, Norsk Matkultur; Nina Veflen Olsen, Nofima Mat; Kari Merete 

Griegel, Norske Sjømatbedrifters Landsforening; Gabriella Dånmark, KSL Matmerk. Foran f.v.: Arne Sverre 

Modahl, KSL Matmerk; utvalgsleder Kirsten Værdal, landbruksdirektør i Nord-Trøndelag; Ingvar Hage, Bioforsk 

Øst. Elin Hjortland, Verdiskapningsprogrammet i Innovasjon Norge og Arnfinn Nordhus, Handelshøyskolen BI 

var ikke til sted da bildet ble tatt. FOTO: TERJE OWREHAGEN 

Spesialitet-merkingen har som mål å 

løfte fram spesielle norske matprodukter 

og nyvinninger, og på den 

måten bidra til økt matmangfold, matproduksjon 

og lokal og regional næringsutvikling. 

Nå endrer KSL Matmerk 

kravene og arbeidsformen slik at det 

spesielle ved produktene i ordningen 

skal bli enda tydeligere. 

Lik behandling 

– Målet med endringene er å sikre alle 

Spesialitet-søkere en best mulig og lik 

behandling. Det skal igjen sikre at de 

produktene som inngår i Spesialitetmerkeordningen 

faktisk har de spesielle 

egenskapene som ordningen skal 

6 

garantere, sier Spesialitet-ansvarlig 

Arne Sverre Modahl i KSL Matmerk. 

Prosessen med revidering av 

Spesialitet-kravene har pågått det siste 

året. 

– Kravutvikling er langt på vei en 

dynamisk prosess. Den forrige kravendringen 

fant sted i 2006. Vi må som 

merkeeier hele tiden utvikle ordningen 

og tilstrebe at det ligger et best mulig 

system bak de godkjenningene vi gir. 

Produsentene skal få oppleve stolthet 

over å ha oppnådd Spesialitet-godkjenning, 

sier Modahl. 

Rådgivende 

Den vesentligste endringen i arbeidet 

med Spesialitet-merkingen er opprettelsen 

av et eget fast rådgivende fagutvalg 

for Spesialitet-ordningen. 

Fagutvalget skal oppnevnes for ett år 

av gangen, og de syv medlemmene skal 

representere ulike deler av verdikjeden. 

Hovedoppgaven til utvalget blir å 

bidra til å avklare om produkter og 

bedrifter som søker om Spesialitetmerking 

oppfyller de kravene som settes. 

– Målet er at fagutvalget skal kunne 

kobles inn så tidlig som mulig i en søkeprosess 

for nettopp å avklare om det 

aktuelle produktet er å anse som en 

mulig Spesialitet eller ikke. I og med at 

Spesialitet-godkjenningen gis for tre år

av 

gangen, vil fagutvalget også ha en sentral 

rolle når det gjelder vurderingen av søknader 

om fornyelse av Spesialitet-godkjenningen, 

forteller Arne Sverre Modahl. 

Fagutvalget vil også bli brukt i forbindelse 

med videre kravutvikling for Spesialitetmerkeordningen. 

Medlemmene i fagutvalget 

Kirsten Indgjerd Værdal (utvalgsleder) 

Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag. Tidligere leder i 

Norges Bondelag, tidligere styremedlem i Innovasjon 

Norge og tidligere daglig leder av OI Trøndersk mat 

og drikke. Nå styremedlem i Nofima AS. 

Harald Osa 

Leder av organisasjonen Norsk Matkultur som bl.a. 

organiserer den landsomfattende konkurransen om å 

finne frem til den beste norske råvaren og det beste 

norske produktet. Er velkjent som kjøkkensjef og ledende 

i Gastronomisk Institutt. 

Kari Merete Griegel 

Fagsjef Norge i Norske Sjømatbedrifters 

Landsforening. Har søkelys på norske sjømatbedrifter 

som produserer for det norske markedet. 

Elin Hjortland 

Arbeider i Innovasjon Norge innen Verdiskapings - 

programmet for mat, primært innen mat og reiseliv. 

Har mange års erfaring i arbeidet med og vurderingen 

av små matprodusenter og deres utfordringer 

innen produktutvikling, foredling og salg. 

Nina Veflen Olsen 

Forsker på Nofima Mat (tidligere Matforsk). Har en 

doktorgrad fra BI knyttet til markeds- og produktutvikling 

og har nettopp avsluttet et år på Stanford 

University innen innovasjon. 

Ingvar Hage 

Direktør for Bioforsk Øst. Har lang erfaring innen ledelse 

(viseadministrerende direktør) av industriell produksjon 

ved Norske Potetindustrier på Gjøvik. 

Arnfinn Nordhus 

Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI — Institutt 

for markedsføring. Har ledet utdannelsen av ledere 

for detaljhandelen/dagligvare. 


Frister med norske matspesialiteter 

Merkevarer for folk med god smak! Det er ett av budskapene 

som går igjen i høstens kampanje for norske matspesialiteter 

i helgemagasinene til de største riksog regionavisene 

samt i handelspressen. 

Merkevarer til å spise opp! Norske 

forbrukere får i høst muligheten til 

å bli bedre kjent med noe av den 

mer spesielle norske maten. I hele 

oktober vil et utvalg norske 

matspesialiteter sammen med 

merkeordningene Spesialitet og 

Beskyttede betegnelser være tema i 

en omfattende annonsekampanje i 

helgemagasinene til de største riksog 

regionavisene samt i fag- og 

handelsbladene. Kampanjen er et 

samarbeid og spleiselag mellom 

KSL Matmerk og 25 bedrifter med 

produkter som er godkjent for bruk 

av Spesialitet og Beskyttede 

betegnelser. 

Bedre gjenkjenning 

– Målgruppene for kampanjen er 

både forbrukere og aktører innen 

handelen. Målet er både å synliggjøre 

merkeordningene Spesialitet 

Merkevarer til å spise opp: Her 

er en av annonsene som inngår 

i høsten kampanje for norske 

matspesialiteter. 

og Beskyttede betegnelser og et utvalg produkter som er godkjent for 

bruk av disse merkeordningene, sier Spesialitet-ansvarlig Arne Sverre 

Modahl i KSL Matmerk. 

Han har så langt bare høstet positive tilbakemeldinger om kampanjen. 

– I denne kampanjen har vi også valgt et annonsekonsept som i enda 

større grad presenterer de ulike produktene slik forbrukerne finner dem 

i butikkene. Denne tydeliggjøringen håper vi skal skape oppmerksomhet 

og en gjenkjenning som igjen kan bidra til bedre salg for de produsentene 

som deltar i kampanjen, sier Modahl. 

Butikkdemo 

I uke 43 og 44 vil det også bli gjennomført butikkdemonstrasjoner med 

noen av de matspesialitetene som deltar i kampanjen. Butikkdemo’ene er 

konsentrert til ti butikker i Oslo-området. 

– Vi vet at smaksprøver øker sjansen for kjøp og gjenkjøp. I tillegg vil 

det bidra til ytterligere å forsterke annonsekampanjen og oppmerksomheten 

både om den spesielle norske maten og merkeordningene som er 

med på å synliggjøre den, sier Arne Sverre Modahl. 

Les mer om norske matspesialiteter på www.matspesialiteter.no. 

7


Yoghurt blir ny matspesialitet 

Yoghurt med bær fra spesielt utvalgte norske gårder har nå fått Spesialitet-godkjenning fra KSL 

Matmerk. Det er Tine Vest i Bergen som står bak den nye yoghurten. 

Erfaring: Den nye yoghurtserien blir produsert ved anlegget til Tine Vest 

i Bergen, som har lang erfaring med produksjon av yoghurt. 

FOTO: BO MATHISEN 

Flid er navnet på en ny yoghurt-serie 

fra Tine. De to første Spesialitet-godkjente 

variantene av yoghurten inneholder 

Solbær fra Mølstad gård i 

Hedmark og Kirsebær fra gårdene 

Baksteval og Skarrud ved Eikeren i 

Buskerud. Bruk av mer bær og tydelig 

synliggjøring av opprinnelsen til bærene 

inngår i begrunnelsen for 

Spesialitet-godkjenningen fra KSL 

Matmerk. 

Opprinnelsen til bærene vil være synlig 

på pakkene slik at yoghurt-kjøpere 

skal kunne velge god smak med tydelig 

opprinnelse. 

Særegen smak 

– Smakene solbær og kirsebær utmerket 

seg med sin gode og særegne smak i 

smakstestene våre. Siden smak er vikt- 

8 

igste kriterium når vi lanserer produkter, 

var det derfor helt naturlig å velge 

disse ingrediensene, sier kategoridirektør 

i Tine, Jarle Jodnes. 

At det ble solbær og kirsebær fra 

Hedmark og Buskerud er ikke tilfeldig. 

Mølstad gård har lange tradisjoner 

som solbærprodusent, og er kjent som 

en solid leverandør av kvalitetsbær. 

Bakstevald og Skarrud i Buskerud er 

selvskrevne som kirsebærleverandører 

siden de to gårdene alene står for om 

lag 60 prosent av Norges kirsebærproduksjon. 

Skiller seg ut 

Den nye yoghurtserien blir produsert 

ved anlegget til Tine Vest i Bergen, 

som har lang erfaring med produksjon 

av yoghurt. 

Den nye yoghurten vil bli å finne i 

butikker over hele landet i oktober. Det 

norske yoghurtmarkedet er i sterk 

vekst. I år vil det anslagsvis bli solgt 

yoghurt for over 1,3 milliarder kroner. 

– Vi er svært fornøyd med å ha fått 

Spesialitet-godkjenning for de to første 

Flid-yoghurtene. Vi tror det vil bidra til 

å synliggjøre at Flid-yoghurtene skiller 

seg ut som mer spesielle med mer bær 

og tydelig opprinnelse i smaken, sier 

Jarle Jodnes i Tine. 

Mild aroma og smak 

– Youghurt er blitt en viktig del av 

norsk kosthold og har derfor en sentral 

plass i det norske dagligvaremarkedet. 

Vi er derfor godt fornøyd med å få inn 

et produkt som gjennom tydelig opprinnelse 

i råvarebruken er med på å 

skille seg ut fra andre produkter i 

samme kategori, sier Spesialitetansvarlig 

Arne Sverre Modahl i KSL 


Flere undersøkelser de siste årene 

viser at norske forbrukere i økende 

grad har fått øynene opp for den litt 

mer spesielle maten. 

– Forbrukeren er også villige til å 

betale mer for produkter med særpreg, 

kvalitet og tydelig opprinnelse, sier 

han. 

Sentral aktør 

Spesialitet-merkeordningen har som 

mål å løfte fram spesielle norske matprodukter 

og nyvinninger både fra sjø 

og land, og skal på den måten bidra til 

å utvikle lokal og regional matproduksjon, 

og dermed også økt matmangfold. 

– Gjennom denne nye yoghurt-satsingen 

bidrar dessuten Tine som en 

sentral aktør både til utvikling av matmangfold 

og verdiskaping lokalt, sier 

Arne Sverre Modahl i KSL Matmerk.

Glidelås gir mersalg for Aron Mat 

Som en av de første kjøttprodusentene i Europa lanserte Spesialitetprodusenten 

Aron Mat AS utenfor Tromsø for vel ett år siden to av sine 

kjøttprodukter i pakninger med glidelås — såkalte ziplåspakninger. 

— Ja, det vil vi ha, svarte kundene. Åtte måneder etter at de nye pakningene 

ble tatt i bruk hadde omsetningen økt med over 60 prosent. 

Fornøyde kunder: Forbrukerpakninger 

med glidelås – såkalte ziplåspakninger – 

har bidratt til en betydelig salgsøking 

for to av Spesialitet-produktene fra 

Espen Aronsen og Aron Mat AS i 

Tromsø. FOTO: ARON MAT 

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger 

fra fornøyde kunder. ”Endelig en påleggspakke 

som kan lukkes,” har vært gjennomgangsmelodien, 

sier daglig leder Espen 

Aronsen i Aron Mat AS om emballasjeomleggingen 

for skivet TromsøRull og 

TromsøSylte. De to produktene utgjør om 

lag 25 prosent av omsetningen til den 

Tromsø-baserte bedriften. Spesialitetene fra 

Aron Mat er å finne i butikker så å si over 

hele landet. 

– Ziplåsen på plastpakningen sørger for at 

maten blir oppbevart forsvarlig etter åpning, 

og maten holder dermed på den gode smaken 

og kvaliteten selv etter flere ”turer” inn 

og ut av kjøleskapet, sier Aronsen. 

En omsetningsøkning på 60 prosent 

sammenlignet med samme periode i 2007 er 

beviset på at glidelåspakningene og 

matspesialitetene fra Aron Mat blir satt pris 

på av kundene. 

Lokale tradisjoner 

Aron Mat AS satser på å produsere kjøttprodukter 

med spesiell kvalitet og utgangspunkt 

i lokale tradisjoner. 

– Ved å produsere på den gode, gamle 

måten får vi lavt vanninnhold, lengre holdbarhet 

og mye mer smak, sier Aronsen. 

TromsøRull og TromsøSylte har synlig 

kvalitetsstempel i form av Spesialitet-merket 

fra KSL Matmerk. Det samme har også 

fire andre produkter fra Aron Mat; Fenalår, 

Pinnekjøtt, Spekenakke og Tørrsaltet Bacon. 

Aron Mat var dessuten den første kjøttprodusenten 

med Spesialitet-godkjenning. 

Espen Aronsen innrømmer at det koster å 

holde kvalitetsfanen høyt. 

– Høyt kjøttinnhold betyr høyere kostnader. 

Det siste året har råvareprisen økt med 

rundt 20 prosent, sier Aronsen, som likevel 

satser på å øke omsetningen i 2008. I 2007 

omsatte bedriften for cirka 20 millioner 

kroner. 

Aron Mat AS ble startet av far og sønn 

Aronsen i 1990 i en ombygd stall i Grøtfjord 

på yttersida av Kvaløya utenfor Tromsø. Ved 

oppstarten satset de på sesongproduksjon. 

Etter hvert er produktspekteret utvidet, 

men samtidig forankret i lokale tradisjoner. 

Bedriften holder nå til i moderne lokaler i 

Blåmannsvika ved Tromsø, og sysselsetter 

rundt 20 personer på årsbasis. 

Produktene fra Aron Mat selges i over 280 

butikker landet rundt. Nylig inngikk bedriften 

en avtale med Coop-kjeden om salg av 

TromsøRull og TromsøSylte i alle Obs!butikker 

og de største Mega-butikkene. Fra 

før har både Ultra/Centra og en del Menybutikker 

matspesialiteter fra bedriften i 

Blåmannsvika i hyllene. Det samme gjelder 

Ica Maxi-butikker. 

Av Terje Owrehagen 


Spesialitetgodkjenning 

til Nordlysmat 

12 produkter fra Altabedriften 

Nordlysmat 

har fått Spesialitetgodkjenning 

fra KSL 

Matmerk. Nordlysmat 

er den andre finnmarksbedriften 

som får 

Spesialitet-status. 

Nordlysmat foredler og 

selger produkter basert 

på urter og bær som har 

sin naturlige plass i 

Finnmarks særegne 

natur, flora og klima. En 

bærekraftig og økologisk 

tankegang ligger til 

grunn for produksjonen. 

Nordlysmat følger forfedrenes 

spor ved å finne 

mat i naturen og foredle 

den på spennende og 

nye måter som gir unike 

smakskombinasjoner. 

Produktene spenner fra 

Økologisk Alta Chutney 

(kryddersyltetøy) laget av 

rabarbra og krøkebær 

(fjellkrekling), til drikker, 

eddiker og geleer basert 

på naturlige urter og 

vekster fra området. Alle 

de 12 Spesialitet-produktene 

har også økologi-godkjenning. 

— Dette er matspesialiteter 

som baserer seg på 

det naturen har å by på, 

sier Spesialitet-ansvarlig 

Arne Sverre Modahl i 

KSL Matmerk. 

9


(les mer om norske matspesialiteter på www.matspesialiteter.no) 

Spesialitet-merket pr. 15.10.2008: 37 bedrifter, 168 produkter 

Bedrift Ant. Produkter 

Aron Mat AS 7 Fenalår glassert med honning 

Tromsørull, frossen rå 

Tromsørull, kokt 

Spekenakke 

Tromsøsylte 

Tørrsaltet Bacon 

Pinnekjøtt 

Aronia Jæren DA 2 Aroniasaft 

Aronia Syltetøy 

Bjorli Fjellmat AS 4 Grov kokt Bjorlimorr 

Reinsdyr biff 

Spekebacon 

Fjelltørket fenalår av lam 

Bortistu Gjestegard AS 1 Bassturøkt lammelår 

Den glade ku 5 Mølsgraut 

Syltetøy av vill bringebær 

Syltetøy av solbær 

Gelé av rips 

Nedlagte/hermetiske plommer 

Ek Gårdspakkeri 5 Ek Gårdsegg 

Moccapudding 

Sjokoladepudding 

Karamellpudding 

Crème Brûlée 

Eldhus 10 Eldhusrøykt pinnekjøtt 

Eldhusrøykt gardspølse (ferskvare) 

Eldhusrøykt lammebog (ikke speket) 

Eldhusrøykt smalahove 

Tiriltunga fårepølse (skåret vare) og 

Eldhus original Tiriltunga (snabb) 

Eldhus spekemorr 

Eldhus spekegilde 

Eldhus viltpølse 

Eldhus fenalår av lam 

Eldhus fenalår av geit 

Epleblomsten AS 1 Eplemost fra Telemark — Frisk & Frodig 

Erica 3 Tavlehonning 

Honning m/urter 

Honning med Rosenrot 

FellesJuice AS 2 VÅR Sunniva eple og solbær fruktmost 

fra Lier og omegn 

VÅR Sunniva eple, kirsebær og aronia fruktmost 

fra Lier og omegn 

Finny Sirevaag AS 1 Sirevaag Norske Reker 

Galåvolden Gård 5 Røroskake 

Rørosost m/urter 

Rørosost m/urter - vellagret 

Rørosost m/krydder 

Rørosost m/krydder - vellagret 

Gangstad Gårdsysteri 8 Salatost m/hvitløk/Dipost 

Gangstad Camembert 

Krydderost 

Gangstad Spesial 

Karveost 

Edelblå 

Gangstad Blå 

Gangstad morrpølse 

Gjørv Gård 12 Ytrefilet av hjort 1 1/2 år 

Indrefilet av hjort 1 1/2 år 

Biff av hjort 1 1/2 år 

Mørbrad av hjort 1 1/2 år 

10 

Gjørv Gård (forts.) Rundstek av hjort 1 1/2 år 

Edelhjort Tørket kjøtt 1 1/2 år 

Spekepølse av hjort m/akevitt og karve 

Spekepølse av hjort m/cognac 

Morrpølse av hjort 

Hjortepaté 

Hjorte-skav 

Hjorte-sylte 

Holm Gård 2 Edelløk, kepa og rødløk 

Holte Gård 16 And med stykningsdeler 

Gourmetkylling med stykningsdeler 

Økologisk kylling med stykningsdeler 

Gås 

Vårkylling 

Egg, økologiske 

Kvelde Mel 7 Siktet hvetemel 

Sammalt hvetemel 

Siktet økologisk hvetemel 

Sammalt økologisk speltmel 

Økologisk speltmel 

Hvetegrøpp 

Pastamel 

Lofotprodukt AS 2 Røkt og tørrsaltet laks 

Røkt og tørrsaltet ørret 

Madam Bergen AS 5 Plukkfisk 

Fiskesuppe 

Fiskegrateng 

Fiskeburgere med bacon og ost 

Laksefrikasse med ris 

Nordlysmat 12 Økologisk Alta Chutney 

Økologisk Barents Drikk 

Økologisk Fjell Eddik 

Økologisk Mjødurt Gelé 

Økologisk Mørketids Gelé 

Økologisk Nordlys Eddik 

Økologisk Nordlys Gelé 

Økologisk Nordlys Gløgg 

Økologisk Polarbjørk Drikk 

Økologisk Polarbjørk Gelé 

Økologisk Sibirgressløk olje 

Økologisk Tvilling 

Nortura (Prior) 3 Livéche kylling hel 

Bryst av Livéche-kylling 

Lår av Livéche-kylling 

Nortura (Gilde) 4 Vossakorv 

Innmatpølse 

Grovpølse 

Svinemør 

Reisa A/S 1 Kreklingsirup 

Rørosbaker'n AS 2 Røros Flatbrød 

Røros Lemse m/rørossmør 

Røroskjøtt AS 2 Håndsydd lammerull rå 

Håndsydd lammerull kokt 

Rørosmeieriet AS 3 Økologisk Røros smør 

Røros Gom 

Økologisk Røros Rømme 

Sunnmøre Røykeri AS 5 Røykt mørelaks 

Røykt møreørret 

Røykt møresild 

Røykt møretorsk 

Røykt mørelaks — økologisk 

Skjåkmat 1 Skjåkpølse 

Thulefjord AS 5 Kjøttrull av lam

Spesialitet-merket 

Thulefjord AS (forts.) Okse kjøttrull 

Røkt svinerull 

Varmrøkt reinsdyrlår 

Surret sylte 

Tind Spekevarer 2 Speket akevittpølse 

Speket og marinert lammelår 

TINE BA 2 Ridder vasket 

Ridder Classic uvasket 

Tine BA 2 Tine Yoghurt Flid med kirsebær 

Tine Yoghurt Flid med solbær 

Tine Meieriet Øst Dovre 2 Dovreost Reinheim 

Dovreost Snøhetta 

Troll Salmon 3 Røkelaks 

Varmrøkt dillaks 

Varmrøkt pepperlaks 

Varanger Vilt AS 4 Ytrefilet av Reinsdyr 

Indrefilet av Reinsdyr 

Surret stek av Reinsdyr 

Reinsdyrbiff 

Valdres Rakfisk BA 3 Rakfisk fra Valdres mild 

Rakfisk fra Valdres lagret 

Rakfisk fra Valdres vellagret 

Voll Ysteri 2 Jærosten, mellomlagret og vellagret 

Voss Kjøttindustri 12 Urøykt Fenalår 

Eldhusrøykt Fenalår 

Spesialmodna Eldhusbacon 

Fenalår av Gammel Norsk Sau (villsau) 

Spekepølse av Gammel Norsk Sau 

m/einerbær 

Spekepølse av Gammel Norsk Sau 

m/lynghonning 

Bondekorv 

Vossakorv 

Eldhusfår 

Hakkasteik 

Eldhusrøykt pinnekjøtt 

Urøykt Pinnekjøtt 

Beskyttede betegnelser 

pr. 15.10.2008 

Produkt 

Økologisk Tjukkmjølk fra Røros Beskyttet geografisk betegnelse 

Ringerikserter Beskyttet opprinnelsesbetegnelse 

Rakfisk fra Valdres Beskyttet geografisk betegnelse 

Fjellmandel fra Oppdal Beskyttet geografisk betegnelse 

Hardangereple Beskytta geografisk nemning 

Eplejuice frå Hardanger Beskytta geografisk nemning 

Hardangerpærer Beskytta geografisk nemning 

Hardangerplommer Beskytta geografisk nemning 

Hardangermoreller Beskytta geografisk nemning 

Gamalost frå Vik Beskytta geografisk nemning 

Gulløye fra Nord-Norge Beskyttet opprinnelsesbetegnelse 

Skjenning Beskyttet opprinnelsesbetegnelse 

Ishavsrøye Vesterålen Beskyttet geografisk betegnelse 

Tørrfisk fra Lofoten Beskyttet geografisk betegnelse 

Ringerikspoteter fra Ringerike Beskyttet geografisk betegnelse 


Matskatter på Matstreif 

KSL Matmerk bød på ekte og eksklusiv smak 

av poteter og epler under årets Matstreif i Oslo. 

Samtidig varslet landbruksog matminister 

Lars Peder Brekk et ”taktskifte” i arbeidet med 

norske matspesialiteter. Der vil han ha KSL 

Matmerk med. 

Landbruks- og matministeren har som mål at innen 2020 

skal 20 prosent av omsatt mat i dagligvarebransjen kunne 

defineres som en spesialitet. 

– Virkemidlene vil være Verdiskapingsprogrammet for 

matproduksjon og arbeidet til Stiftelsen KSL Matmerk, sa 

Lars Peder Brekk da han sammen med fiskeri- og kystminister 

Helga Pedersen og Oslo-ordfører Fabian Stang 

markerte åpningen av Matstreif 2008 10. og 11. oktober. 

Sammen med stolte produsenter kunne KSL Matmerk 

by minister- og ordførerfølget på eksklusive smaksprøver 

av lovbeskyttede norske matspesialiteter som 

Ringerikspotet fra Ringerike, Gulløye fra Nord-Norge og 

Fjellmandel fra Oppdal i tillegg til Hardangereple og 

Eplejuice frå Hardanger. Felles for produktene er lov - 

beskyttelsen av produktnavnene i tråd med den offentlige 

merkeordningen Beskyttede betegnelser. 

Årets Matstreif samlet rundt 50 matprodusenter fra hele 

landet med egne salgsboder langs Oslos hovedgate. 

Anslagsvis 80 000 nysgjerrige og matinteresserte besøkte 

Matstreif de to festivaldagene på Karl Johans gate. 

Nina Wærnes Hegdahl (til høyre) i KSL Matmerk 

kunne sammen med stolte produsenter by landbruks- 

og matminister Lars Peder Brekk (f.v.), Osloordfører 

Fabian Stang og fiskeriminister Helga 

Pedersen (med ryggen til) en eksklusiv smak av lovbeskyttede 

poteter og epler på KSL Matmerk-standen 

under årets Matstreif i Oslo. 

Bak bordet fra venstre: Anne-Marie Ulven (Tine 

Fellesjuice), Thorleif Helle (Hardanger Fjordfrukt), 

Kirsten Rustad (Tromspotet), Anne-Berte Lerberg og 

John Fekjær (Ringerikspotet). 

11


Holte gård med Spesialitet-status 

Belønning for kvalitet: Halvor Olsen og sønnen Magnus mottok diplomer fra administrerende direktør 

Gabriella Dånmark i KSL Matmerk som bevis på at produktene deres er Spesialitet-godkjent. 

FOTO: KJELL PEDER HAUGENE 

Egg- og fjørfeprodusenten Holte gård i Drange - 

dal i Telemark har passert kvalitetsnåløyet til 

KSL Matmerks Spesialitet-merking for alle sine 

produkter. Gården er i godt selskap: 168 norske 

matprodukter kan så langt smykke seg med 

Spesialitet-godkjenning fra KSL Matmerk. 

Egg- og fjørfeprodusenten Halvor Olsen på Holte gård i 

Drangedal har tatt et solid steg inn i det gode selskap av 

produsenter med Spesialitet-godkjenning. Holte Gård er 

allerede leverandør til et kresent utvalg av kvalitetsrestauranter 

og butikker. Spesialitet-godkjenningen av kylling, 

and, gås og egg fra Holte gård vil ytterligere understreke 

kvaliteten. 

– Vi har praktisk talt hele produksjonslinjen på gården; 

fra økologiske hønseegg, økologisk kylling, gourmetkylling, 

gås, andebryst, andelår og hel and til andelever, andehjerte 

og andekrås, sier Halvor Olsen, som har drevet med fjørfeproduksjon 

de siste 24 årene. 

For åtte år siden bygde Halvor Olsen eget gårdsslakteri, 

samtidig som han startet egen distribusjonsrute og sto for 

hele produksjonslinjen alene. 

– I 2005-2006 begynte det virkelig å ta av. Nå sysselsetter 

vi 13 personer til ni årsverk, foruten oss selv, forteller 

gründeren Halvor Olsen. 

12 

For Halvor Olsen og sønnen Magnus er kvalitet og 

dyrevelferd viktigere enn kvantitet. Istedenfor å presse inn 

5000 kyllinger på et areal, har Olsen kun 1500 per innsett. 

Det gjør at kyllingene får mye mer plass, mosjon og luft, og 

han slipper å bruke antibiotika på dyrene. 

Ikke på akkord 

Holte gård spesialkomponerer også sin egen fôrblanding. 

Dyrene har dessuten adgang til store innhegninger i friluft. 

– Det krever ti ganger mer arbeid med stell og strøing, men 

vi går ikke på akkord med dyrevelferden og det ferdige produktet 

ut til kundene, sier Olsen, som blant annet har 

Oslos fineste restauranter og matvarebutikker på 

kundelista. 

– 90-95 prosent av det vi leverer går nord for Drammen, 

med hovedvekt på Oslo-området. Ellers er det en del levering 

i Vestfold, Grenland og Kragerø, forteller Halvor Olsen. 

– Holte gård er et godt eksempel på målrettet utvikling 

av lokal matprodusjon. Halvor Olsen har satset på å bli en 

kvalitetsleverandør, og har klart det. Vi er svært glad for å 

ha Holte gård med som Spesialitet-merkebruker, sier 

administrerende direktør Gabriella Dånmark i KSL 


Av Kjell Peder Haugene/KSL Matmerk

Les Merkbart nr 3-2008 - Matmerk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?