LÆRERVEILEDNING, leksjon 1

FORORD 

Basert på det naturlige system som vårt grunnkurs er bygget på, kan vi nå presentere 

NORSK STANDARD – VK I. Dette er et kurs for de som har gjennomgått grunnkurset 

og/eller har spilt bridge i en periode, og som nå ønsker å utvikle seg videre. Norsk Standard er 

ikke noe statisk system. Det skal hele tiden reflektere prinsippene og filosofien som 

majoriteten av våre turneringsspillere, inklusive elitespillerne, bruker i sine systemer. Vi kan 

således endre Norsk Standard i takt med den utvikling som finner sted i disse miljøer. 

Kurset er resultatet av et samarbeide med Geir Olav Tislevoll, TMU og Lovutvalget og 

pensum i kurset vil gjenspeiles i et ferdig utfylt systemkort. Dette er tenkt som et komplett 

systemkort for klubbspillere og turneringsspillere som velger et ikke altfor komplisert system. 

For nye turneringsspillere kan det anbefales inntil selvfølelsen og ferdighetene gjør at du og 

din makker bygger systemet videre ut. Norsk Standard VK I vil bli obligatorisk system på 

singelturneringene under Norsk Bridgefestival. 

Kurset som i det vesentlige er ført i pennen av GEO, er bygget på at elevene har tilgang til 

GEO’s bøker Basisbridge 1 og 2 som studiebøker. Dette gjelder i kurstiden, men og i høyeste 

grad etter kurset. For de som ikke har anledning til å følge et kurs, vil kursheftet sammen med 

studiebøkene fungere godt til selvstudium. 

Vårt håp er at klubbene nå tar et krafttak i å videreutvikle sine medlemmer. Vi trenger større 

deltakelse på turneringene, noe som VK I kan bidra til. 

Til slutt vil vi få takke i første rekke GEO, for et meget godt samarbeide, samtidig som vi vil 

ønske alle fremtidige elever velkommen. 

Lykke til! 

OSLO, mai 2002. 

Rekrutteringsutvalget

Innholdsfortegnelse 

Lærerveiledning 3 

Leksjon 1; Meldesystemet/grunnsystemet 9 

Leksjon 2; Jevne fordelinger, grandintervallskjemaet 15 

Leksjon 3; Makkerparets kommunikasjon 19 

Leksjon 4; Repetisjon, motspill 23 

Leksjon 5; Styrke/svakhetskast 27 

Leksjon 6; Mer motspillsteknikk - fordelingssignaler 29 

Leksjon 7; Oppgaver (repetisjon). Åpners andre melding 33 

Leksjon 8; Innmeldinger/kamp om kontrakten 39 

Leksjon 9; Oppgaver - svar på innmelding, oppl. dobl. og svar 41 

Leksjon 10; Negative doblinger 45 

Leksjon 11; "Fjerde farge - krav" 47 

Leksjon 12; Et nytt grandsystem 51 

Leksjon 13; Overføringsmeldinger mm. 53 

Leksjon 14; Forsvar mot 1NT-åpning, svake 2 og Multi - 2 ruter 57 

Leksjon 15; "Halles 2", en moderne versjon 59 

Leksjon 16; Fargebehandling 63 

Leksjon 17; Slemteknikk 67 

Leksjon 18; Stenberg-konvensjonen 69 

Leksjon 19; Andre konvensjoner 73 

2

LÆRERVEILEDNING 

Bridgekurs 

NORSK STANDARD 

VK I 

3

INNLEDNING 

Dette kurset er hovedsakelig ment for spillere som har vært med i bridgen en periode. De har 

lært det grunnleggende via grunnkurs eller erfaring. Tiden er kommet da de vil gå videre med 

bridgen sin, og de ønsker et mer komplett system for eventuelt å delta i turneringsbridge. 

I kurset repeteres først grunnprinsippene fra vårt naturlige system som kurset bygger på. En 

lærer om hvordan en skal tenke/spille fornuftigere for rett og slett spille bedre bridge, kanskje 

også få noen flere poeng ? Repetisjonen er viktig for at gode vaner skal læres inn, og dårlige 

vaner skal lukes bort. Så ta repetisjonen seriøst, selv om noe virker noe lett, ja nesten banalt 

lett, for nettopp deg. 

Vi lærer sunn, god basisbridge. Vi tar for oss så vel meldeteknikk som spill- og 

motspillsteorier. Kurset er ikke så veldig avansert, men det går atskillig lenger enn 

grunnkurset. I de siste leksjonene vil det bli tatt med en del nye konvensjoner. Etter å ha 

gjennomgått dette videregående kurset, har man fått grunnlag for å kunne benytte 

systemkortet NBF vil bruke for eksempel i singelturneringen under bridgefestivalen. Systemet 

kalles NORSK STANDARD VK I. 

Kurset er lagt opp med relativt korte leksjoner. Dette fordi en som alternativ til et tradisjonelt 

kurs skal kunne holde kurset i forkant av den vanlige klubbkvelden. Ønskes kurset 

gjennomført som et vanlig kurs tas flere leksjoner pr. kveld. 

Som studiebøker brukes som nevnt GEO’s bøker ”Basisbridge – og litt til.” Bøkene må 

betraktes som obligatoriske for elevene. Selv om ikke hele bøkene er pensum for dette kurset, 

vil mye av det øvrige stoff bli nyttet på neste kurs, VK II. Dette blir et temabasert kurs hvor 

en kan gjennomgå stoff etter hvert som en bygger ut sitt system. 

Kurset og studiebøkene egner seg også utmerket for selvstudium for makkerparet. 

Som kursleder bør en bruke en snill pedagogikk. Dette bygger på det faktum at elevene er litt 

”redde” og har lett for å føle seg litt ”dumme”. 

En bør hele tiden trekke fram det positive som eleven gjør. Må du korrigere noe som er feil, 

forsøk å innlede med å si noe positivt. Samtidig er det viktig at elevene forstår at det å gjøre 

feil er normalt i bridge. Selv eliten, for ikke å snakke om kurslederen gjør feil. På en naturlig 

måte bør en søke å bruke humoren i undervisningen, men la den aldri gå ut over eleven. Vi 

skal skape trygghet hos eleven. 

Alt for mange elever hopper av kursene fordi de blir usikre, og får for seg at ” dette er ikke 

noe for meg”. Å unngå dette er det viktigste for oss som holder kurs. Vi må beholde de som 

kommer. Bridgen har ikke råd til å miste noen. Av den grunn er motivasjon viktig. Du skal 

som lærer overføre din glede over bridgen til eleven. 

4

LÆRERVEILEDNING, leksjon 1 

I første leksjon gås gjenom grunnsystemet som vil følge deltagerne gjennom hele kurset. Det 

er imidlertid ikke meningen at kursleder skal ramse opp det som står i kursheftet. Det som står 

i leksjon 1 er skjelettet. Det er for så vidt grunnmuren for alt deltagerne skal jobbe med (når 

det gjelder meldingene) videre i kurset. 

Kursleder gjør en kort gjennomgang av grunnsystemet. Legg vekt på det som står under 

”Generelt”. Kursdeltagerne får stille spørsmål. I første leksjon kan så kursleder kort redegjøre 

for hvordan progresjonen i kurset skal bli. I ”lekse” til andre kurskveld gis å lese på 

grunnsystemet. Alle skal notere seg spørsmål om systemet, både ting de ikke forstår og/eller 

er uenig i osv. 


Først i andre leksjon gjøres en kort gjennomgang av leksen fra første kveld, dvs. kursleder 

svarer på spørsmål om grunnsystemet. 

Videre gjennomgås ”grandintervallene”. Fokuser på viktigheten av å være ekstra nøye mht 

honnørpoeng når det gjelder jevne hender. Det er da honnørpoeng-opplegget stemmer best i 

forhold til hvor mye man bør ha for å melde utgang, slem osv! 

Bruk noen eksempler på hender innenfor forskjellig grandintervall. Husk å påpeke at åpner 

skal støtte svarers major framfor å melde grand om han har firekorts støtte, selv med jevn 

hånd! Husk som alltid å oppfordre til å stille spørsmål! 


Først litt repetisjon fra de to foregående kveldene. Bruk omtrent 10 minutter på det. 

Ellers er denne leksjonen slik at det som står i kursheftet er et greit grunnlag for 

undervisningen. De anviste sidene i læreboka gir kursleder gode muligheter til å finne aktuelle 

eksempler. Fokuser en god del på definisjonen av ”begrensede” og ”ubegrensede” meldinger 

(ikke krav/krav). Forsikre deg om at deltagerne skjønner det. Om de likevel ikke gjør det, 

gjenta og gjenta de neste kveldene! 


Her repeterer vi kun de motspillsprinsippene som inngår i grunnkurset. Legg ekstra vekt på 

unntakene fra hovedreglene, disse blir det jo normalt tatt nokså lett på i et grunnkurs. 

Vis eksempler på overhead, og/eller med kort. Legg gjerne til noen farger med kort, og vis det 

ved et bord (åpne kort) med spillerne i en ring rundt. Vis eksemplene sakte, slik at alle får det 

med seg hundre prosent! Læreboka gir mange eksempler som kan brukes i undervisningen. 


Denne kvelden er det viktig å få banket inn definisjonene på styrke- og svakhetskast. Legg 

vekt på å få deltagerne til å forstå hva som er en styrke/svakhets-situasjon. Eksempler er lett å 

finne på anviste sider i læreboka. 

Prøv å forklare at man ikke nødvendigvis legger styrke om man har noe fint i fargen. Det 

er om man ønsker fargen spilt eller ikke som er avgjørende. Bruk mange eksempler. Gjerne 

eksempler av typen hvor man har tangerende honnør til den utspilte, og automatisk tenker å 

legge styrke, men også har ED bak en konge i bordet i en annen farge. Forklar at det da kan 

være riktig å legge svakhet for å få vrien, for så å gå tilbake til den utspilte farge etterpå igjen. 

5


Repetisjon styrke og svakhetskast (bruk 5-10 min på det). 

Nå skal det læres om fordelingssignaler. Her er det viktig å SKILLE godt mellom når det er 

styrke/svakhet og når det er fordeling! Kursleder har mye å benytte seg av i kursheftets tekst, 

men enda mer i læreboka (anviste sider). Bruk flere eksempler. Bruk gjerne det klassiske 

eksemplet med å holde igjen esset eksakt riktig antall ganger for å drepe forbindelsen til 

bordet (uten inntak)! 


Oppgaver til foregående kapitler. Deltagerne løser først de fire første oppgavene (la de bruke 

ca. 5 min). Oppgavene er enkle, men er greie som oppvarming. Så gjennomgang i plenum. 

Fokus: 

Oppg. 1: Man kan av og til støtte makkers en - over - en svar med bare med trekorts støtte, 

men ikke med slike kort som her. Her er det en typisk grandhånd. 

Oppg.2: også grandhånd, men her må man støtte sparfargen! Åtte trumf i major er fint, 

dobbelton i ruter kan gi stjelestikk! 

Oppg. 3: Her har man valget mellom to alternativ: melde egen lang farge en gang til (hjerter), 

eller støtte spar. Fokuser på at når man har funnet ut om tilpasning i major så viser man 

umiddelbart det for makker! Legg merke til at hånden er god nok til 3 spar (forklar om 

fordelingspoeng, som er aktuelt å legge på når man skal støtte!). Forklar at om man hadde hatt 

en liten ruter i stedet for esset ville andre melding blitt 2 spar. 

Oppg. 4: Også her er to alternativer aktuelle: melde egen langfarge en gang til (hjerter) eller 

melde sidefarge. Her er det viktig at deltagerne forstår at ruteren skal meldes (da kan vi finne 

trumftilpasning i to farger). Forklar også at 2 ruter viser femkorts hjerter(!) fordi man med 4-4 

ville åpnet med 1 ruter. Forklar også at med ruter ess i stedet for kløver to ville 3 ruter vært en 

fin melding. 

De neste oppgavene (svar på NT-åpning) er antagelig plankekjøring, mer ment som 

repetisjon. 

Motspillsoppgavene: 

1) Styrke (♠4), vi har knekten, makker har KD. Vi vil ha fortsettelse i spar. 

2) Styrke, vi vil ha fortsettelse. 

3) Svakhet. Vi har ikke noe å hjelpe til med i spar. Legg åtteren, så tydelig svakhet som 

mulig! Makker bør kunne finne ruterskiftet. 

De neste fire: vi skal sake på andre trumfrunde: 

1) Legg styrke i ruter (legg ♦ 2) 

2) Her og, styrke i ruter er greit, men vi kan og legge en verdiløs spar. 

3) Her kan vi IKKE legge styrke i ruter, Å kaste toeren kan koste stikk i dette tilfllet! Legg 

svakhet i kløver i stedet (legg ♣ 9, så tydelig svakhet som mulig) 

4) Her er det og bedre å legge tydelig svakhet i kløver enn styrke i ruter, fordi vår laveste 

ruter er ♦ 7. Den er det ikke sikkert makker kan tolke som et lavt kort! 

Åpners andre melding: 

Stoffet i kursheftet er fint grunnlag for undervisningen. Fokuser særlig på åpnerens alternative 

meldinger i andre runde. Fokuser på at han ikke bare skal fortelle om fargelengde/fordelingstype, 

men også om han har ekstra styrke eller ikke. Gå gjennom eksemplene, med 

poengstyrke og eksempel på passende hånd for hver av åpners andre meldinger. 

6

Forklar om revers, bruk kursheftets tekst som grunnlag for ”forelesningen”. 


Bruk stoffet i kursheftet som grunnlag for undervisningen/”forelesningen”. Eksempler finnes 

greit i Basisbridge, bind 2 (anviste sider). Forklar prinsippene for opplysende dobling nøye! 

(det fortsettes i leksjon 9!). Forklar også at man ikke skal doble med ensidige hender, men 

melde inn selv om man har åpningsstyrke. 


Oppfølging av leksjon 8. Først denne kvelden: litt repetisjon av leksjon 8 (5-10 min). 

Så noen oppgaver. Svar: 

1) pass. På en innmelding må man ikke holde meldingene åpne med 6-7 hp om man ikke har 

tilpasning. På en åpningsmelding bør man det fordi åpneren kan ha oppimot 20hp. Om 

makker hadde meldt inn 1 ♥ i stedet burde vi støttet til 2♥. 

2) 1NT. Merk at poenggrensene for svar på innmelding ligger noe høyre enn på en åpning 

(fordi innmelderen ikke behøver ha åpningsstyrke) 

3) 2 spar. Vi støtter framfor å melde hjerter. Innmelderen har femkort. Vi har åtte trumf, 

ingen vits å søke etter annen trumffarge. 

4) 2 hjerter, naturlig 

5) 2NT (nesten til 3). Med 2NT viser vi ca. 13-14hp (jfr. oppg 2). Makker løfter med åpning. 

Mer terping på opplysende dobling, bruk eksempler (særlig på aktuelle svarmeldinger på en 

opplysende dobling), bruk stoffet i kursheftet som grunnlag for undervisningen. 


Ved gjennomgangen av "negative doblinger" er det viktig å bruke en del eksempler. Fokuser 

på hvilke håndtyper som kan passe til en negativ dobling. Legg også vekt på hvordan man 

gjør det om man ønsker å straffedoble, og åpnerens ansvar for å holde åpent om makker 

passer en lav innmelding og nestemann også passer. 


Teksten i kursheftet brukes som grunnlag for forelesningen om 4.farge - krav. Bruk også bind 

2’s drøfting av temaet som hjelp. Lag en del eksempler i tillegg til de i kursheftet. 


Leksjon 12 og 13 henger sammen. I leksjon 12 er det mest om Stayman. Forklar gjerne om 

alternative måter å benytte ”Stayman” på. Forklar viktigheten av at man har metoder (som 

svarer) som dekker mange håndtyper (svake og sterke kort). Vi skal kunne stoppe i beste 

delkontrakt, undersøke utgang og/eller slem-muligheter, dvs. både finne ut om samlet styrke 

og eventuell trumftilpasning. Bruke flere eksempler enn i kursheftet. 


Fortsettelse av leksjon 12. Disse to leksjonene kan gjerne gå noe inn i hverandre. Men 

erfaringsmessig blander mange uerfarne spillere sammen 2 kløver - Stayman (søkemelding) 

og overføringsmeldiger når de lærer om det første gangen. Skill klart mellom disse to 

begrepene! Gjennomgå nøye i henhold til kursheftets tekst, og forklar eksemplene godt. 

Eksemplene i kursheftet kan godt brukes som transparenter. 

7


Her er temaet forsvar mot 1NT-åpning med bl.a ”Landy” som er valgt som forsvarssystem i 

Norsk Standard. Husk på å nevne at når makker melder inn 2♣ etter 1NT-åpning, svares det 

2♦ med like lange majorfarger! Slik kommer en i riktig majorfarge når innmelderen har 5-4 i 

major. 

Til slutt gjennomgår en de svarene som skal benyttes i Norsk Standard på svake-2 åpninger 

Mer om dette temaet kan en finne i Basisbridge, bind 2, side 163 -164 


Det viktigste: innføring av ”second negative”. (2kl-åpners første naturlige fargemelding er 

KRAV! Lag eksempler til meldesekvensene som er nevnt. 


Fargebehandling. Her står det veldig mye i læreboka. Noen eksempler er tatt med i kursheftet. 

Fokuser på ”hvordan man skal resonnere” (står forklart i teksten og mer utdypet i læreboka). 

Lag gjerne til fargekombinasjoner med kort, slik at du kan vise dem i plenum (åpne kort, 

deltagerne i ring rundt) 

LÆRERVEILEDNING, leksjon 17 - 19 

De tre siste leksjonene er ”tunge”, og man må trolig bruke mer enn en skoletime på hver av 

dem. Undervisningen kan være bare en ”sveip” innom temaene. Alle har godt av det, ikke 

minst for å få vite litt om hva motparten driver med når de bruker de forskjellige 

konvensjoner. Undervisningen kan og være grundig, men da bør man nok bruke en del 

kvelder på det ( temakvelder, en myk overgang til VK II ?) 

Hvor mye vekt som skal legges på disse temaene vurderes av den enkelte kursleder (med 

bakgrunn i gruppens nivå, interesse osv). Men som basis for ”norsk standardsystem” ønskes 

bl.a. ”Stenbergkonvensjonen (leksjon 17). Som oppfølging til undervisningen om ”Stenberg” 

kommer leksjon 18 (Slemteknikk). I leksjon 19 omhandles tofargehender ”Michaels/Marmic”. 

I forbindelse med disse leksjonene henvises i stor grad til grundig drøftelse i Basisbridge, 

bind 2. 

8

LEKSJON 1 

• Meldesystemet; et utgangspunkt. 

Det spiller ingen rolle om noen av kursdeltagerne har noen andre avtaler med sin faste 

makker. En vil greit klare å følge kurset likevel. Dersom en velger å åpne på 5 kort i både 

hjerter og spar, går det helt greit, men benytt da "beste minor", ikke falsk kløveråpning, det 

passer ikke inn i et naturlig system der hovedtrekkene skal følge norsk standard. 

Utover i kurset skal vi bygge opp et godt system, bygget på anerkjente prinsipper. 

Grunnsystemet 

Dette er vårt utgangspunkt. I løpet av kurset vil vi endre en del varianter. 

(1) Åpning 1 i farge 

12-20 hp, minst 4korstfarge i ♥ og ♦. I ♣ kan man ha bare 3 kort, men kun om fordelingen er 

4♠-3-3-3. Dette skyldes at vi følger den norske standarden med å kreve 5 kortsfarge for å 

åpne med 1♠. 

En kan åpne med mindre enn 12 hp hvis fordelingen er god og /eller fargen(e) er god(e). 

Med 4-4 åpnes i den lavest rangerte av fargene. Med 5-5 åpnes normalt i høyeste rangerte 

farge. 

Svarmeldinger: 

Begrensede meldinger: (ikke krav!) 

• Støttemelding: 

- enkeltstøtte: 6-10 hp, 

- støtte med hopp (eks. 1hj-3hj): 10-12 hfp 

• Grand: 

- 1gr: 6-10 hp 

- 2gr: 10-12 hp. Balansert, uten 4k major. 

- 3gr: 13-15 hp. Balansert, uten 4k major. 

Ubegrensede meldinger (krav): 

• Ny farge; Naturlig. 1-trinnet (en-over-en): minst 6 hp, rundekrav, 2 trinnet (to-over-en): 

minst 10 hp. 

9

• Hopp i farge: Minst god åpning og god farge (minst 6kort) 

• Dobbelt hopp (eks. 1sp-4ru): Renons 

I forbindelse med åpning 1 i major vil vi i løpet av kurset se nærmere på en konvensjon som 

heter STENBERG-2NT. Det er et apparat man bruker med støtte i åpningsfargen (bare over 

majoråpning), og gode kort. 

Videre meldinger: 

Åpner har forskjellige alternativer i andre melderunde, alt etter hvilket svar han fikk og hvilke 

kort han sitter med selv. Han velger mellom disse alternativene: 

• Støtte svarers farge: (til 2: minimum, m/hopp 15-17hp, hopp til utg. i makkers major: 17- 

19hp) 

• Gjenmelde egen farge: minst 5kort. (hopp m/minst 16hp) 

• Grand i andre runde: lavest mulig: 12-14hp, med hopp 18-19hp. 

• Vise en sidefarge. 

MERK: Åpneren skal forsøke å vise hva slags fordeling han har, MEN også om han har en 

minimums- eller maksimumshånd (12-15, eller mer enn 15hp) 

Vi vil i løpet av kurset se nærmere på den videre utvikling. En konvensjon som kalles 

"4. farge - krav" blir innført og dessuten vil vi gjennomgå begrepet revers. 

___________________________________________________________________________ 

(2) Åpning 1 grand 

15-17hp. Ingen singelton. Man kan ha 5kortsfarge både i major og minor, og fra tid til annen 

6korts minorfarge. En kan godt åpne med 1NT på 14 "gode", som regel bare om man har en 

god 5kortsfarge. 

Svar: 

* Stayman (2♣) 

* Sign-off 

* Hopp til 3 i minor: invitt til utgang, 6 kortsfarge 

* Hopp til 3 i major: 5 kort, sleminvitt, jevn hånd. 

Grandapparatet vil i løpet av kurset bli vesentlig forbedret. Vi vil innføre 

overføringsmeldinger, forbedre Staymankonvensjonen, og endre en del på svarene på 3trinnet. 

Opplegget vil bli slik at svarer kan få stoppet i hvilken som helst farge, invitert med 

en langfarge, og få vist begge major eller en/begge minor med svake kort. 

10

___________________________________________________________________________ 

(3)Åpning 2 kløver 

Kunstig kravåpning, med minst 20hp eller minst 9 stikkshånd. 

Svar: 

* 2ruter: negativ hånd, 0-5hp 

* Andre svar: Positiv hånd (utg.krav), minst 5 kort for å melde farge. 

Vi kommer til innføre regler om at 2 kløveråpnerens melding i farge er krav over 

2 ruter-svaret! Dette medfører visse endringer både for svarer og for hva man kan tillate seg å 

åpne på 2 kløver med. Systemet blir vesentlig bedre i forhold til å takle veldig sterke hender. 

___________________________________________________________________________ 

(4) Åpning 2 ♦, ♥, ♠ 

Svake to, 6 kortsfarge og 5-10hp 

___________________________________________________________________________ 


Balansert, 20-21hp (kan ha 5korts major/6korts minor) 

Svar: 

* Stayman 

___________________________________________________________________________ 


Sperremelding, under åpning og syvkortsfarge. 

___________________________________________________________________________ 


Gående minorfarge uten særlig sidestyrke. 

___________________________________________________________________________ 

11


Sperremelding (naturlig, som oftest langfarge på åtte kort og under åpningsstyrke). 

På 4-trinnet kan man alternativt benytte spesialåpninger. 

_________________________________________________________________________ 

___________________________________________________________________________ 

Generelt 

I utgangspunktet er et naturlig system tenkt å fungere slik at begge i makkerparet forsøker å 

beskrive sin håndtype best mulig, slik at en av makkerne på et tidspunkt relativt klart kan 

konkludere med hva som er riktig kontrakt. 

Det kan likevel diskuteres hvorvidt til enhver tid er riktig å vise hva man har med 

beskrivende meldinger. Problemet er at også motparten hører hva du sier! I mange situasjoner 

kan det være riktig å la være sladringen i kortene, noe vi skal komme nærmere inn på etter 

hvert. 

Grunntanken er altså likevel at man forsøker å beskrive for sin makker hva man har. Det 

starter allerede i første melding. Slutningene om hva makker ikke har når han melder et eller 

annet er ofte like viktige som hva han har! For eksempel betyr en pass i åpning at passeren 

ikke har åpning i form av honnørpoeng (av de fleste definert til ca. 12hp), men også at han 

ikke har en hånd som er egnet til en eller annen to-åpning, eller høyere sperremelding, som 

inngår i makkerparets system. Videre kan en si at åpning 1 i farge fastslår at åpneren ikke har 

en kravhånd, og at han heller ikke har en hånd som passer for 1NT åpning. Dette er bare et par 

eksempler, men det er viktig å venne seg til å stille slike spørsmål og resonnement – hva har i 

hvert fall ikke makker – for raskt å kunne se bort i fra en rekke alternative håndtyper. 

Åpningsmelding med 1 i farge viser for de fleste minst 12 hp og maksimum en hånd som 

grenser opp mot kravåpning. Hvor grensen går for en kravåpning kan diskuteres. Hender med 

mer enn 20hp vil ofte være i nærheten av kravåpningshånd, men en del hender med flere 

farger kan med fordel åpnes med 1 i farge (for eksempel med fem-seks kort i i minorfarge 

pluss en firekorts majorfarge). Likeledes kan man si at noen hender med mindre enn 20hp 

med fordel kan åpnes med kravåpning. Det gjelder spesielt hender med en meget lang farge. 

En viktig definisjon er hvor mange kort man må ha for å åpne med en farge. Dette 

avhenger av om man ønsker å benytte fire- eller femkorts majoråpninger. Hvis man velger 

femkortsprinsippet faller flere hender utenfor majoråpning og må ”dyttes” ned på åpning 1♣ 

eller 1♦. I Norge er det mest vanlig å benytte en kombinasjon av fem- og firekortsåpninger i 

major. Svært mange benytter minst fem kort for å åpne med 1♠, mens det tillates åpning på 

firekorts hjerter. Dette har blitt så populært - og er dessuten en hensiktsmessig variant å 

benytte - at vi i "Norsk Standard" definerer det slik. Før vi går videre repeteres standard 

åpningsregler slik det benyttes i moderne, standard norsk bridge: 

• Med flere enn en farge åpnes med den lengste fargen. 

• En åpner med den laveste rangerte fargen om en har to (eller tre) firekortsfarger. 

Med 5-5 i to farger åpner med den høyeste rangerte fargen. Dog benytter mange varianten 

med å åpne med 1♣ med en minimumshånd hvis den ene fargen er kløver, spesielt hvis den 

12

andre er spar. Årsaken er beredskapsprinsippet, det er lettere å få vist begge fargene ved å 

åpne med 1♣. Hvis man i stedet åpner med 1♠ og får 2♦ eller 2♥ fra makkeren har man et 

problem. 3♣ vil da slik de fleste melder vise tillegg, og man blir nødt til å gjenmelde 

sparfargen, ingen ønskemelding spesielt om den femkorts sparfargen er tynn. Det må likevel 

nevnes at det blant toppspillere nå til dags er nokså uvanlig å åpne med 1♣ på slike hender. 

13

LEKSJON 2 

Jevne fordelinger 

(Basisbridge, bind 2: side 25 - 31) 

Turneringsspillere med ambisjoner om framgang må lære seg de forskjellige 

grandintervallene, og hvordan hvert intervall behandles. 

Utgangspunktet er at man først og fremst ser på sine kort og fastslår om det er en 

grandhånd eller ikke. Grandfordeling er i utgangspunktet hender som ikke inneholder noen 

singelton. Som aktuelle for grandåpning regnes i første rekke hender med fordelingene 4-3-3- 

3, 4-4-3-2 og 5-3-3-2. Med 5-4-2-2 kan det være aktuelt å regne hånden som en grandhånd, 

men normalt ikke om det begge fargene er i major. Mange betrakter også hender som har 

fordelingen 6-3-2-2 som grandhender, men ikke om fargen er i major. 

Det er vanlig å dele inn grandhender i disse hp-intervallene: 

0-11hp, 12-14hp, 15-17hp, 18-19hp, 20-21hp, 22-24hp, 25 eller flere hp (evt. 25-27, 28-30 

osv.). 

I praksis er naturlig nok intervallene opp til og med 22-24hp de som er meste aktuelle. 

Hvordan skal en så behandle hender som befinner seg innenfor de forskjellige intervall? 

Her under skisseres kort hvordan man i utgangspunktet skal melde når man har en grandhånd. 

Intervallskjemaet er laget med utgangspunkt i at man benytter åpning 1NT visende 15-17hp. 

0 - 11hp 

Med jevn fordeling og mindre enn 12hp er det greit å passe i første omgang. Noen er 

tilhengere av tynne åpninger, også med jevne hender. 

En "tynn åpningsstil" kan nok fungere, men medfører visse problemer ved at svarhånden 

da må justere litt på hva han skal melde utgang på, og hva han bare skal invitere med. For at 

en slik åpningsstil skal kunne fungere må hele opplegget med svarers invitter osv. 

gjennomarbeides nøye . 11hp og jevn fordeling defineres her som en svarhånd og IKKE en 

åpningshånd. 

Likevel kan det tenkes at en hånd med fordel kan åpnes med bare 11hp. I så fall sier vi at 

åpneren oppvurderer sin 11-poenger til 12hp. En hånd jeg personlig synes det er forsvarlig å 

åpne med er denne: 

♠ K 10 3 

♥ E 10 9 2 

♦ K kn 10 9 

♣ 10 9 

Hånden innebærer bare 11hp, men består av to gode firekortsfarger med fine mellomkort. 

Dessuten er det en fordel at åpneren har tre kort i spar, noe som øker sjansen for at han 

sammen med sin makker har høyeste kontrakt om honnørpoengene er noenlunde jevnt fordelt 

mellom partene. Med tilsvarende kort og 4-4 i major vil det også være aktuelt å åpne. I slike 

tilfeller åpnes med den laveste firekortsfargen. 

Konklusjonen blir at slike ellevepoengere defineres som tolvpoengere. Betrakt hånden for 

resten av spillet som en tolvpoenger, og putt den derfor inn under neste grandintervall, 12- 

14hp. 

15

Men altså, 11hp og jevn fordeling er en svarhånd. Man passer først og vil i neste runde 

vurdere hvilken svarmelding som er best. Da kan 0-11hp deles inn slik: 

0-5hp 

Normalt passes over både åpning 1 i farge og 1NT. 

6-11hp 

Normalt er beste svaret 1NT, men med 10 eller 11hp kan det vurderes å melde 2-over-1. Husk 

for øvrig at en selv med jevn hånd melder 1-over-1 i for å vise majorfarge, fremfor 1NT om 

man har minst firekortsfarge. Støttemelding i makkers farge er selvsagt også aktuelt framfor 1 

grand i andre runde. 

12 - 14hp 

Med slik styrke og jevn fordeling betraktes hånden som en åpningshånd, og en hånd som man 

i neste runde forsøker å vise som grandhånd. Det vil si at man melder NT lavest mulig (1NT 

etter en-over-en, 2NT etter 2-over-1). Men åpneren skal si fra om en eventuell firekorts 

majorfarge om han får plass til det under 1NT, og han skal også støtte svarerens eventuelle 

majorfarge om han har firekorts i den, fremfor å si 1NT. 

15 - 17hp 

Med de nevnte grandfordelingene skal man åpne med 1NT hvis poengstyrken ligger i dette 

intervallet. En del spillere kvier seg for å åpne med 1NT med for eksempel en svak dobbelton 

eller trekortsfarge. Dette er en stil som stammer fra litt gammeldags meldeteori. En slik 

tankegang kan imidlertid vise seg å være riktig for å få kontrakten på best hånd (normalt der 

hvor stopperen i den svake fargen er), men en slik stil anbefales likevel ikke. Problemene med 

å melde på en sånn måte blir større enn fordelene. For om man ikke åpner med 1NT kan man 

aldri senere få vist at hånden består av 15-17hp. Alle meldinger i andre melderunde benekter 

15-17hp og grandfordeling, for med det skulle man jo ha åpnet med 1NT! 

Det er selvsagt mulig å vurdere fra gang til gang om man skal åpne med 1NT eller ikke, dvs. 

følge det jeg vil kalle gammeldags teori, men ikke gjør det! 

Det skal innrømmes at det er delte oppfatninger om dette, men trolig er flertallet 

elitespillere enige i det som her forfektes. Rådet blir derfor: åpne heller med 1NT en gang for 

mye enn en gang for lite! Går det galt en og annen gang får du ta det med godt humør. 

Fordelen med å følge et slikt grandintervallskjema noenlunde slavisk er store. Da vet man 

alltid hvilken styrke makker har når det er jevne hender ute og går, og som nevnt er det da 

systemet med hp fungerer best. 

18-19hp 

Med slike kort er man for sterk for 1NT-åpning. Noen slurver med dette og åpner ofte med 

1NT på 18hp fordi det føles så trygt og godt. Ikke gjør det, vær nøyaktig når det gjelder 

meldinger i forhold til antall hp, spesielt med jevne hender. 

Med 18 eller 19hp må man åpne med 1 i farge. I neste melderunde hoppes i grand, for 

eksempel: 

1♣ - 1♠ 

2NT 

16

Med firekorts støtte i svarerens eventuelle majorfarge skal åpneren normalt støtte den, og da 

blir riktig melding 4 i majorfargen: 

1♦ - 1♥ 

4♥ 

20-21hp 

Mest vanlig er det å benytte 2NT-åpning som 20-21hp, mens 

22-24hp 

vises med å åpne med 2♣ og melde NT i neste melderunde. Poengstyrken for 2NT-åpning/2♣ 

etterfulgt av NT kan om ønskelig byttes. Først og fremst er det viktig at dette avtales med 

makker! 

25-27hp 

Standard metode for å takle så sterke, jevne hender er å åpne med 2♣ for deretter å hoppe til 

3NT over det normale svaret 2♦. 

17

LEKSJON 3 

Makkerparets kommunikasjon 

(inngående drøftet i Basisbridge, bind 2: side 31 - 38) 

Åpnerens melding har allerede gitt en viss pekepinn om hva slags kort han har. Og om han 

åpnet med for eksempel 1NT er håndtypen allerede ganske godt definert både med hensyn til 

fordeling og styrke. Ikke sjelden kan derfor svarmelderen konkludere direkte. 

Etter åpning med 1 i farge er det mer uklart hvor man skal siden intervallet for åpnerens 

styrke er mye videre. Da må det ofte litt forhandlinger til. Målet er å finne ut mest mulig om 

den samlede styrke og om hvorvidt man har tilpasning eller ikke. Å finne majortilpasning har 

en naturlig plass i disse ”forhandlingene”. Svarerens første melding setter i gang en ”samtale” 

som forhåpentligvis ender i en god konklusjon. Hensikten med svarmeldingene kan 

oppsummeres slik: 

• Sette i gang en dialog for å avklare sånn noenlunde makkerparets totale styrke. Dette 

gjøres i den hensikt å holde mulighetene åpne for at makkerparet har utgang eller slem i 

kortene 

• Finne trumftilpasning om den finnes, majortilpasning har første prioritet. 

• Raskt komme i gang med beskrivelsen av kortene, for selv om egen side ikke har noe stort 

i kortene er det viktig å finne ut hvordan det ligger an, slik at man kan kjempe om 

kontrakten til et passende høyt nivå. 

• Sperre for motpartens kommunikasjon om eget makkerpars ressurser er egnet til det. 

Strukturen i svarmeldingene og videre utvikling kan deles inn slik: 

• Svake svar/begrensede svar 

• Ubegrensede svar 

• Den videre utvikling/åpnerens andre melding 

• Entydig sterke svar 

Slik kan en dele inn svarene og den videre utvikling uavhengig av hvilken åpning det dreier 

seg om. Riktignok blir definisjonen på hva som for som eksempel som er svakt alt etter hva 

åpningsmeldingen er. 

Pass er det svakeste svaret. De fleste definerer en pass på åpning 1 i farge som 0-5hp. Likevel 

er det mange som melder annet enn pass selv med mindre enn 6hp. For å gjøre det bør hånden 

ha noe spesielt, for eksempel en langfarge. For en må ikke glemme at åpnerens neste melding 

kan være høy, for eksempel 4 i svarfargen, eller 2NT. Da kan det i mange tilfeller ha vært 

fornuftigere å passe først som sist. Det er imidlertid ingen fasit på dette. 

19

Med begrensede svar menes at styrken defineres å ligge innefor et bestemt intervall. NT-svar 

på åpning 1 i farge, og direkte støttemeldinger i makkers åpningsfarge er slike begrensede 

svar. 

Støttemeldingene viser økende styrke etter hvor høyt man støtter, for eksempel høyning til 

2 = 6-9 hfp, høyning til 3 = 10-12hfp. Legg merke til at det har blitt puttet inne en f i mellom 

h og p. f'en er for fordelingspoeng. Når man skal støtte makker vet man at det går mot 

trumfkontrakt og bør ta med fordelingspoengene i beregningen. En som støtter regner derfor 

honnør + fordelingspoeng! 

Et viktig og godt prinsipp er slik at man i de aller fleste tilfeller bør støtte makkers 

MAJORfarge med det samme om man har god nok støttefarge. Hvis man kan se at 

makkerparet har funnet en anvendelig majorfarge som trumf er det normalt ingen vits i å drive 

og melde andre farger. 

Ubegrensede svar 

Med ubegrensede svar menes svarmeldinger som ikke er begrenset oppad når det gjelder 

styrken. Alle svar i ny farge er om man ikke har passet først ubegrensede oppad. Forskjellen 

på å svare i en farge på ett-trinnet og på to-trinnet er at man må ha sterkere kort for å gå ”2over-1”. 

De ubegrensede svarene kalles for kravmeldinger, eller rundekravsmeldinger. Det 

betyr at åpneren må melde en gang til uansett hvor svak åpningshånd han har. 

Den videre utvikling 

Hvordan fungerer det så når åpneren skal avgi sin andre melding, og hva med den videre 

utvikling? Her er det klart at høyst forskjellige behov skal dekkes. Svarmelder kan ha svake 

kort med en eller to farger, eller han kan være sterk med samme fordeling. Enklest er det 

åpenbart når det dreier seg om jevne hender og da har man god støtte i det tidligere nevnte 

grandintervallskjemaet. 

Litt mer om systemet 

Det viktigste i systemet er å ha metoder for å beskrive de to hendene. I grunnsystemet (leksjon 

1) står det mest om åpningsmeldingene og svarmeldingene. Senere i meldingsforløpet 

forsøker en å beskrive sin hånd ytterligere for at makkerparet til slutt skal konkludere på en 

god måte mht. hvilken kontrakt en bør havne i. Håndens (hendenes) styrke skal beskrives best 

mulig i tillegg til fordelingsmønsteret (fargene). 

En hovedregel er at en ikke behøver å lete etter en annen trumf hvis en allerede vet om en 

felles trumffarge med minst åtte kort. Dette gjelder i alle fall når det dreier seg om en 

majorfarge. Et annet viktig poeng er å skille mellom begrensede meldinger (som ikke er krav 

til melding hos makker) og ubegrensede meldinger (som tvinger makker til å melde, dvs. er 

krav). Eksempel på dette, du sitter som giver med: 

♠ E 10 8 2 

♥ K 10 9 8 7 3 

♦ K 

♣ D 4 

Åpningsmeldingen blir 1 hjerter. Sett at makkeren din etter pass fra spilleren etter deg sier 1 

spar. Hva blir din neste melding? 2 hjerter? 2 spar? 

20

Begge svaralternativene er mulige i følge reglene for åpners andre melding (se leksjon 1), 

men bare 2 spar er korrekt. Poenget er at vi ved makkers 1 sparmelding har fått vite at 

makkerparet til sammen har minst åtte trumf i en majorfarge, og da er det liten vits i å melde 

hjerteren en gang til, selv om den er lang. Husk det er de SAMLEDE ressursene som teller! 

Tilsvarende burde åpneren tenkt om han i stedet for ♣4 hadde hatt esset, dvs. 16 gode hp med 

samme fordeling. Da burde han sagt 3 spar i andre melderunde, dvs. vist tilpasningen og at 

han ikke har minimums åpningshånd når det gjelder styrke. 

21

LEKSJON 4 

Repetisjon, motspill 

(Læreboka, Basisbridge bind 1: kapittel 2, side 12 - 34) 

Neste tema blir en repetisjonsrunde når det gjelder en del grunnregler for motspill. Det fleste 

har vært gjennom mye av dette, enten på nybegynnerkurs, eller via spill og praktisk lærdom. 

Likevel kan det være nyttig å repetere litt før en går videre. 

Motspillsprinsipper 

Noe av det mest frustrerende for nye spillere er når de føler å ha fått taket på de forskjellige 

regler, og så oppdager de at de skulle gjort noe annet likevel. Sånn er bridgen, det er 

irriterende, men fascinerende på samme tid. Det som blir det viktige for en spiller i utvikling 

er å lære seg når og hvorfor prinsippene skal fravikes. En utspillsregel, motspillsregel eller 

motspillskonvensjon er bare et hjelpemiddel. Metoder for dette, relativt greie måter å tenke på 

i så vel motspill som spill, er fullt mulig å utvikle. Først litt om de klassiske motspillsreglene: 

Andre hånd lavt 

Denne motspillsregelen har sine røtter i bridgens forløper, whisten. Situasjonen er at 

spillefører spiller ut et kort, enten fra hånden eller bordet, og du er nestemann til å legge på. 

Det er mange argumenter for å legge lavt i slike tilfeller. Ta et helt enkelt eksempel: 

Nord 

♠ D 8 3 

Vest Øst 

♠ E 10 4 ♠ kn 7 6 5 

Syd 

♠ K 9 2 

Hold over øst og syd sine kort og tenk etter om du finner noen grunn til ikke å ta for esset når 

syd spiller ♠ 2 opp mot bordets D 8 3. Å ta esset er et alternativ, et annet å legge tieren for å 

presse ut bordets dame. Ingen av delene er riktig. Om vest tar for esset med det samme får 

spilleren to stikk i fargen. Om tieren legges tar bordets dame stikket. Senere kan spilleren ta 

finessen over øst sin knekt ved å spille spar fra nords hånd og ta finessen med håndens nier. 

Den krever esset og dermed får spilleren også to stikk i fargen. Om vest i stedet legger "lavt i 

andre hånd" blir det bare ett stikk i denne fargen til spillefører. Han kan ta for damen, men 

senere har øst/vest kontroll på syds konge, med knekten hos øst, og ess - ti hos vest bak 

spillerens ugarderte honnør. Flere eksempler på dette finnes i læreboka, kapittel 2.2.1., side 

22-24. 

Det finnes ganske mange unntak fra regelen "lavt i andre hånd". Generelt kan sies at om du 

alltid legger lavt i andre hånd så vil det forbløffende ofte være riktig, det er derfor det er en 

23

egel! Likevel vil det være formålstjenlig å lære når man skal fravike regelen. Det kommer vi 

tilbake til (Lærebokas kapittel 5). 

Tredje hånd høyt 

Denne regelen er for så vidt tuftet på samme tankegang som "andre hånd lavt". En kan tenke 

slik: når du legger på i andre hånd er det ikke makkerparets siste sjanse til å få stikket. Når en 

legger på til stikket som tredjemann er det makkerparets siste sjanse til å vinne nettopp det 

stikket. En typisk situasjon er denne. Dette er hva du ser som øst: 

Nord 

♠8 6 5 

Øst 

♠ K kn 4 

Sett at din makker (vest) spiller ut ♠ 3 mot grandkontrakt. Spillefører forlanger en liten fra 

bordet og det er din tur. Du aner ikke hvem som har honnørene i fargen. Men det beste 

forsøket på å få stikket er tredje hånd høyt, dvs. du går opp med kongen. Å legge fireren vil 

være å forære stikket til spilleren og knekten er bare et halvhjertet forsøk fra din side. Det 

beste du kan oppnå er dette: 

Nord 

♠8 6 5 

Vest Øst 

♠ E 10 7 3 ♠ K kn 4 

Syd 

♠ D 9 2 

Din konge tar fargens første stikk. Du fortsetter med spar knekt og syd sin dame blir satt 

på mellomhånd. Dermed får øst/vest hele fire stikk i fargen. Om øst hadde lagt knekten i 

fargens første runde ville syd fått for damen, et stikk han ikke skulle hatt. På dette tidspunkt 

spør mange: "men hva om syd hadde hatt esset og vest damen. Da kunne i stedet øst lagt 

knekten". Det er for så vidt riktig, men legg merke til at da kunne øst lagt kongen med samme 

resultat. Syd må i så fall bruke esset, og vests dame sammen med østs knekt gjør at forsvaret 

kan ta kontroll over fargen på et senere tidspunkt. 

Likeverdige kort 

Husk i denne forbindelse at om østs spar hadde vært K D 4 i stedet for K kn 4 så er K D det vi 

kaller for likeverdige honnører. I påspill skal man i motsetning til første utspill legge den 

laveste av likeverdige kort. Når vest spiller ut ♠ 3 skal øst etter liten fra bordet legge høyt i 

tredje hånd. Men med K D 4 er damen likeverdig med kongen, dvs. like høy som kongen, og 

øst følger med den laveste av likeverdige kort. Det vest i slike tilfeller kan utlede av at damen 

blir spilt på er at da kan øst ha kongen, men om han hopper på med kongen i fargens første 

24

unde kan han ikke ha damen. Dette prinsippet er veldig viktig å skille fra spilt honnør i 

utspillet. Da spilles den høyeste fra sekvens (eks. K fra K D). Poenget er at man uhyre sjelden 

spiller ut en ugardert honnør i første utspill (bortsett fra av og til esset), mens man i påspill 

ofte må legge en ugardert honnør, for eksempel som høyt i tredje hånd. 

Honnør på honnør 

Om det blir spilt et stort kort og du sitter som nestemann og skal legge på er det ofte slik at 

regelen "lavt i andre hånd" faller bort. Da benyttes en annen regel, "honnør på honnør". Med 

det menes at man stikker motpartens honnør selv om man langt fra er sikker på å få stikket. 

Vitsen er å forfremme egne eller makkers mellomkort til stikk senere i spillet. Et illustrativt 

eksempel: 

Nord 

♠ D 7 4 

Øst 

♠ K kn 10 

Spillefører er inn hos nord og spiller ♠ D. Det er greit å se at det lønner seg for øst å dekke 

med kongen. Hensikten er nokså åpenbar, etter at esset har gått står øst sin knekt og tier. Noe 

verre blir det om øst ikke har så "fet" farge: 

Nord 

♠ D 7 4 

Øst 

♠ K 6 3 

Hva nå om blindemann (nord) er inne og spillefører forlanger damen der borte fra? Tipset 

for å takle situasjoner som denne er at om det er håp for forfremming av egne eller makkers 

mellomkort i fargen skal en spilt honnør dekkes om man kan. Situasjonen kan imidlertid 

være: 

Nord 

♠ D 7 4 

Vest Øst 

♠ 8 5 2 ♠ K 6 3 

Syd 

♠ E kn 10 9 

Spilleren drar ♠ D fra bordet og øst dekker med kongen. Her oppnår likevel øst ingen ting. 

Spilleren tar fire stikk og bruken av regelen "honnør på honnør" hjalp ikke mye. Ville det gått 

bedre om øst fulgte med liten? Nei, ♠ D ville fått seile og spilleren hadde i fargens neste 

25

unde tatt ny finesse over øst. Altså tapte ikke øst noe på å dekke, men han tjente ikke noe 

heller. Ikke denne gangen. Hva om syd og vest bytter kun et mellomkort? 

Nord 

♠ D 7 4 

Vest Øst 

♠ 10 5 2 ♠ K 6 3 

Syd 

♠ E kn 9 8 

Her er det helt avgjørende at øst følger læreboka. Om han ikke dekker damen lar spilleren 

den gå, og den tar stikket. Så liten spar til knekten. I tredje sparrunde faller både øst sin konge 

og vest sin tier under esset. Syds trettende spar står. Om i stedet øst hadde dekket damen med 

kongen måtte syd ha brukt esset. Nå ville dette vært igjen i spar: 

Nord 

♠ 7 4 

Vest Øst 

♠ 10 5 ♠ 6 3 

Syd 

♠ kn 9 8 

Syd har fått godspilt knekten, men det at øst påpasselig dekket damen har forfremmet vest sin 

tier til stopper! 

En skal være klar over at denne regelen ikke alltid bare gjelder for honnører. Dessuten er det 

en del situasjoner hvor det opplagt er feil å dekke. Mer om dette finnes i lærebokas kapittel 

26-30. 

26

LEKSJON 5 

Styrke/svakhetskast 

(Læreboka - Basisbridge bind 1: kapittel 4, side 52 og utover) 

I lærebøkene blir det gjennomgått forskjellige metoder for hvordan en kan spille når det 

gjelder kastsystem osv. Men naturlig nok mener forfatteren av dette kurset at de metodene han 

selv og hans makkere har kommet frem til er bra, så det vil bli lagt vekt på de metodene. 

Grunnpilaren i mitt motspillsopplegg er styrke/svakhetskast. Om en bruker lavt, høyt eller 

ulikt kort som styrke er ikke det mest vesentlige. Det som er viktig er å få definert ulike 

posisjoner hvor kanskje avkastet ikke er styrke/svakhet likevel osv. Hovedreglene blir: 

(1) Påkast på makkers honnørutspill og første frie avkast er et styrke eller svakhetssignal. 

(2) Med styrke/svakhetssignal menes at påkastet viser om en tror fargen bør spilles eller ikke. 

(3) Når spillefører spiller en farge legges normalt fordelingssignal 

(4) Fordelingssignalet viser antall kort i fargen. Norske kast gjøres slik at høy/lav viser 2-4-6 

kort (likt antall) i fargen , men lavt etterfulgt av høyt viser 1-3-5-7 

Eksempler: 

Hvis makker f.eks. spiller ut sparesset mot en hjerterkontrakt (esset i utspill viser E, K mfl) så 

skal du vise om du sett fra din synsvinkel tror fargen skal fortsettes. Hvis en bruker lavt som 

styrke så vil et lavt kort si til utspilleren at: «sett fra min synsvinkel ser det bra ut hvis ut 

fortsetter fargen». Hvorfor du gir uttrykk for det får bli din sak/din vurdering, men du kan 

f.eks ha damen i fargen. Et annet eksempel er hvis spillefører i trumfkontrakt tar noen 

trumfrunder og du ikke har flere. Ditt avkast nå er definitivt et styrke eller svakhetssignal. 

Disse tingene kommer vi tilbake til. Dessuten er det all grunn til å benytte "Lavinthal", eller 

såkalt fargeskiftsignal. Men det benyttes kun i bestemte posisjoner, og det er viktig at man 

ikke blander sammen slikt med grunnpilaren i motspillsystemet, styrke-/svakhetskastet. Vi 

legger i dette kurset mest vekt på riktig bruk av de tradisjonelle kastene, styrke/svakhet og 

fordeling. Fargeskiftsignal benyttes for eksempel når man skal (eller sannsynligvis skal) gi 

makker en stjeling. Spilles da et lavt kort indikerer man mottagelighet i lavest aktuelle farge, 

mens høyt kort indikerer det motsatte. Når makker skal stjele vil han jo være i en 

fargeskiftsituasjon, den fargen han er fri i og stjeler kan han jo ikke godt spille opp igjen. Mer 

inngående drøfting av fargeskiftsignalet ("Lavinthal") gjøres i Lærebok. (Basisbridge - bind 1, 

side 86-102) 

Det som er det viktigste når det gjelder motspill og kast er å definere posisjoner slik at en ikke 

går seg vill i konvensjonene. Det er flere måter å legge opp dette på og også blant toppspillere 

er det uenighet om hvordan motspillsystemet bør legges opp. Noen fasit finnes ikke, men her 

vil vi lære dere et anerkjent opplegg. Og fortvil ikke, motspillsystemet vi her skal lære oss er 

absolutt ikke blant de meste kompliserte som brukes. 

Mange lærer tidlig at det er forskjell på styrkekast. Noen benytter lite kort som styrke, andre 

høyt kort, mens enkelte bruker ulike, dvs. 3 - 5 - 7 - 9 (eller like) kort som styrkekast. Det som 

27

ofte er et problem er at mange spillere ikke lærer seg når man skal legge styrke- eller 

svakhetskast, men bare hvordan (for eksempel lite kort). 

Definisjon styrkekast: Den som legger et styrkekast sier "sett fra min synsvinkel bør 

denne fargen spilles" 

Definisjon svakhetskast: Den som legger et svakhetskast sier " jeg kan ikke se noen 

spesiell grunn til at denne fargen spilles". 

Det kan være ulike grunner til at en legger enten styrke eller svakhet. Ens egne kort, 

blindemanns kort, og hva en vet om makkers kort gir en totalvurdering for hvorvidt en bør 

legge sånn eller sånn, og kastet er ingen tvang, men bare en anmodning. Det som er veldig 

viktig er å definere når et kast har betydningen svakhet/styrke. To posisjoner er helt opplagte: 

1) på makkers honnørutspill 2) første frie avkast 

Vi benytter såkalt "omvendte styrkekast", dvs at et lite kort er styrke. 

Eksempel: makker spiller ut kongen som viser KD (mfl) mot en grandkontrakt og vi sitter på 

andre siden med kn 5 2. Legg toeren, styrke. Hvis vi i stedet sitter med 8 7 2 så legges første 

gang åtteren, svakhet. 

Når brukes styrkekast? Når er det ikke et styrkekast? Når bør en legge svakhet framfor 

styrke? Svarene på slike spørsmål er helt avgjørende for å lykkes godt i motspill. En nøye 

gjennomgang av dette er gjort i kursboka (”Basisbridge - bind 1, kapittel 4). 

For meg vil det å spille motspill uten styrke- og svakhetskast som bærebjelke være omtrent 

som å gå langrenn uten skistaver - eller nesten så galt som å gå langrenn uten ski! Slik er det 

ikke for alle. Mange legger opp sine motspillssystemer slik at de er temmelig baserte på 

fordelingssignaler, andre på fargeskiftsignaler (Lavinthal). Det vil være liten mening i - og 

trolig helt nytteløst - å forsøke en bevisføring av hva som er mest hensiktsmessig. Gode 

makkerpar kan ha forskjellige løsninger på hvordan det enkelte motspill skal spilles. Det 

viktigste er åpenbart at man er enige innen makkerparet. Poenget med motspillssystemet er at 

det skal være et hjelpemiddel i situasjoner som ellers vil fortone seg som ren gjetting. 

Motspill dreier seg i aller høyeste grad om kommunikasjon innen makkerparet. Hvordan 

fungerer denne kommunikasjonen? Hvilke beskjeder kan vi få gitt? Hvilke kjøreregler må vi 

lage oss for at det skal fungere godt? 

28

LEKSJON 6 

Mer motspillsteknikk - fordelingssignaler 

Alt som gjennomgås i denne leksjonen, og for øvrig på dette kurset når det gjelder motspill 

finnes godt drøftet i lærebokas kapittel 4 (side 52 og utover). Temaet fordelingssignaler finnes 

fra side 71 - 85, med mange eksempler og forklaringer. 

Ideen med fordelingssignaler, og utviklingen på dette feltet, har bidratt til stadig større 

nøyaktighet i motspill opp gjennom årene. Nordmannen Helge Vinje var i så måte en 

foregangsmann, faktisk i verdensmålestokk. Hans bøker om fordelingssignalet, og senere en 

bok kalt "Presisjonsmotspill", er interessant lesing. Analysene er gode, og tankene Vinje 

videreutviklet har mye for seg også i moderne bridge. Når det er sagt er det grunn til å påpeke 

at de færreste spillere på høyt nivå benytter metodene hans fullt ut i dag. 

Vi skal her legge vekt på hvordan fordelingssignaler mest hensiktsmessig kan benyttes, 

innbakt i et motspillssystem som har styrke- og svakhetskastene som de viktigste elementene. 

Poenget med et fordelingssignal er å fortelle makkeren fargelengden i den aktuelle fargen. 

Dermed vil man ved hjelp av fordelingssignalet, blindemanns kort, sine egne kort og 

meldingene ofte kunne ha så godt som hele fordelingen i spillet klar på et ganske tidlig 

tidspunkt. Greit å vite, ikke sant? 

Generelt kan sies at fordelingssignaler benyttes når det ikke er styrke-/svakhetsposisjoner. 

Fordeling legges når man følger farge, når man spiller tilbake i makkers farge, når man saker 

etter allerede å ha kastet styrke eller svakhet i en farge osv. Dessuten benytter mange 

fordelingssignal allerede på det utspilte kort, såkalte fordelingsutspill. 

I prinsippet skal man etter såkalte ”norske fordelingskast” legge det nest laveste fra 

firekortsfarge, og det høyeste fra dobbelton. Fra tre og fem legges det lavest. Med andre ord 

viser man ingen eller to høyere kort i fargen (om en da ikke har fem eller flere kort i fargen). 

På samme måte kan det spilles fordeling i utspillet i stedet for vanlig invitt (lite kort fra 

langfarge). 

Vi skal vise hvordan det fungerer når norske fordelingskast og utspill benyttes. Eksempler på 

fordelingsutspill i "norske": 

(1) ♠ K 9 5 3 2 Spill ut toeren 

(2) ♠ D 10 5 2 Spill ut femmeren 

(3) ♥ 9 7 2 Spill ut toeren 

Alt i alt har flertallet av norske toppspillere kommet frem til at fordelingsutspill har mest for 

seg, i alle fall mot fargekontrakter. 

29

Fordelingskast 

Fordelingskast benyttes altså i utgangspunktet når man følger farge, men også når man saker, 

etter først å ha kastet svakhet eller styrke (fordeling fra gjenværende, tilsvarende som på 

tilbakespill). Fordelingsignaler generelt, og fordelingspåkast spesielt, er imidlertid tveeggede 

sverd. Den viktigste innvendingen mot utstrakt bruk av fordelingssignaler er at også 

spillefører kan dra nytte av motspillernes signalisering. Han kan være avhengig av å gjøre 

avgjørende valg i sin spilleføring, og kan i mange tilfelle lykkes med det gjennom å peile inn 

sitsen i andre farger enn den kritiske (les mer om det i kapittel 6). En god del spillere tar 

derfor til orde for å begrense bruken av fordelingssignalene til situasjoner hvor det virkelig er 

bruk for dem. Problemet med en slik strategi er at spillet kan forandre seg etter hvert som 

stikkene går og plutselig var det påkastet som ikke så interessant ut tidlig i spillet avgjørende 

for makkeren likevel. Mange toppspillere er derfor faktisk nokså konsekvente i bruken av 

fordelingskast. Gevinstene er større enn ulempene, hevder de. Dette kan selvsagt diskuteres, 

og det får bli opp til hver enkelt hvor konsekvent man legger fordeling. Det er imidlertid hevet 

over tvil at i enkelte spill blir motspillet ren gjetting om makker ikke benytter fordelingskast. 

Den klassiske fordelingskastposisjonen har nettopp med overganger mellom hendene å gjøre. 

Et eksempel: 

Nord 

♠ 6 5 3 

♥ 7 6 5 4 

♦ K D kn 10 8 

♣ 2 

Vest Øst 

♠ D 10 4 2 ♠ kn 9 8 7 

♥ D 10 2 ♥ kn 9 8 

♦ 9 2 ♦ E 5 4 

♣ D kn 7 3 ♣ 10 5 4 

Syd 

♠ E K 

♥ E K 3 

♦ 7 6 3 

♣ E K 9 8 6 

Syd har havnet i 3 NT og vest velger å spille ut ♠4. Øst legger knekten og syd er inne. Han 

går i gang med ruterfargen. Her er det lett å se at om øst stikker første eller andre gang i ruter 

får spilleren beholde ett (eller to) kort i fargen idet den er godspilt. Når han så kommer inn 

igjen, for eksempel i spar, kan han spille seg over i ruter. Spillefører får totalt fire stikk i den 

fargen, i stedet for kun to om øst ligger unna med esset sitt både første og andre gang ruter 

spilles. Etter to ganger ruter som spilleren får beholde er han sjanseløs i dette spillet. Det er 

ingen hensikt å fortsette med en tredje ruterrunde da det ikke er noe inntak til bordet likevel. 

Spilleren har bare åtte toppstikk, og om han etter to ruterrunder som han får for forsøker for 

eksempel godspilling av kløverfargen vil det uansett føre til at forsvaret får tak i fem stikk, og 

beten. Om øst stikker første eller andre gang i ruter får spilleren lett tak i ti stikk. 

30

Det kan synes som om det vil være lurt av motspillerne å ligge unna lenge med esset i slike 

situasjoner. Det skal imidlertid ikke mye til før det blir fatalt å ligge unna en gang for mye. La 

oss si at sitsen i stedet var slik: 

Nord 

♠ 6 5 2 

♥ 7 6 5 4 

♦ K D kn 10 8 

♣ 2 

Vest Øst 

♠ D 10 4 ♠ kn 9 8 7 

♥ K D 2 ♥ kn 9 8 

♦ 9 3 2 ♦ E 5 4 

♣ kn 8 7 3 ♣ 10 5 4 

Syd 

♠ E K 3 

♥ E 10 3 

♦ 7 6 

♣ E K D 9 6 

Syd er i 3 NT og vest velger å spille ut ♠4. Spilleren kan godspille fire kløverstikk ved å gi 

bort et stikk der. Ruterfargen er som du ser "død" om ikke øst stikker første gang. La oss si øst 

skjønner det og ligger unna første ruter. Så kommer nok en ruter og øst ser for seg en sits 

noenlunde lik det forrige eksempelet. Derfor ligger han for sikkerhets skyld unna andre 

gangen også. Det er jo ingen vits i la spilleren få utnyttet ruteren! Men så er det nettopp det 

øst hjelper spilleføreren med ved å ligge unna en gang til. Spilleren får lurt til seg et andre 

ruterstikk og godspiller deretter den femte kløveren. Fire stikk der, tre toppstikk i 

majorfargene og de to ruterstikkene gir ni i alt. Om øst hadde stukket andre gang i ruter ville 

det blitt bet. Problemstillingen er: Hvordan skal man kunne vite eksakt hvor mange ganger det 

lønner seg å ligge unna? 

Svaret er at det kan man få vite ved hjelp av makkerens fordelingskast. I tilfelle 1, hvor 

vest hadde 92 - dobbel legger han nieren (norsk fordeling, dobbelton) i fargens første runde. 

Dermed teller øst seg til at han skal ligge unna to ganger for å bryte forbindelsen til bordet. I 

tilfelle 2 hvor vest altså har 932 legger han toeren første gangen ruter spilles. Øst vet dermed 

at makkeren enten har tre kort i ruter, eller bare ett. I det sistnevnte alternativet har spilleren 

firekorts ruter og det hjelper ikke hva øst gjør, men om vest har tre ruter, og spilleren følgelig 

to, er det avgjørende at øst stikker med esset eksakt andre gang fargen spilles. Dette er det 

klassiske eksempelet, men det finnes utallige varianter og nyanser av lignende type hvor 

nøyaktig motspill er helt avhengig av at man benytter fordelingssignaler. 

Inne i spillet 

En vanlig og populær variant er at når man vrir til en ny farge inne i spillet så benyttes invitt, 

dvs. et lite kort lover en honnør. Årsaken til dette er at etter en del av kortene er spilt vet man 

ofte mye om fordelingen allerede. Kanskje er det viktigere å vite om makker har en honnør i 

fargen eller ikke. 

Det må i denne sammenheng innrømmes at det i en del situasjoner kan være mest 

klargjørende om fordeling benyttes også inne i spillet. Ganske mange spillere hevder at "man 

ser jo når det er bruk for invitt, eller om det er bruk for fordeling". Dette er en svært tvilsom 

31

påstand. Fra den ene siden av bordet kan det se ut som om situasjonen lettest avklares med 

invitt, mens det fra den andre siden av bordet er en litt annen problemstilling. Det dreier seg 

om to individer som må tenke likt i samme situasjon, men fra forskjellige ståsted! Det er klart 

det kan skjære seg da. I svært samspilte makkerpar kan man gå gjennom veldig mange 

situasjoner både gjennom aktiv spilling og diskusjoner. Således kan man lage retningslinjer 

for når det er invitt og når det er fordeling inne i spillet og dermed unngå misforståelser. For 

de fleste er det imidlertid best å avtale enten invitt eller fordeling når man vrir til en farge inn 

i spillet. Selv har jeg spilt med begge deler og må innrømme jeg ikke er sikker på hva som er 

det beste, bortsett fra at en kombinasjon trolig vil dekke mest, teoretisk sett. Men 

kombinasjonsløsningen krever altså et nitidig arbeide om man skal unngå misforståelser. Selv 

makkerpar i landslagsklasse dropper forsøket på den ultimate løsning og avtaler enten invitt, 

eller fordeling. Dette anbefales derfor. 

Når en motspiller inne i spillet spiller tilbake en farge han tidligere har brukt en honnør i, 

brukes fordeling. Det vanligste er å spille fordeling fra gjenværende. La oss si din makker 

spiller ut en liten ruter og du har kongen tredje, mens tieren dobbel dukker opp i bordet. Du 

bruker kongen (høyt i tredje hånd) som står. Når du nå skal fortsette fargen spilles fordeling 

fra gjenværende. Det vil si at man på lignende måte som i utspill forsøker å vise antallet i 

fargen, men man viser antallet på de resterende kortene i fargen. Vitsen med dette er at 

utspilleren skal få et så klart bilde som mulig av hvordan fargen sitter. Det kan som vi skal se 

ha helt avgjørende betydning for det videre motspill: 

Dette med å beholde overganger er som sagt svært viktig både for spillefører og 

motspillere. Dermed blir det for motspillerne et poeng å ødelegge spillerens overganger om de 

kan. Til det er fordelingskastene helt nødvendige. 

Motspillssystemet i Norsk Standard oppsummert: 

Utspill: 

- høyeste fra sekvens el. mellomsekvens (f.eks. K fra K D kn, E fra E K m.fl. osv) 

- K fra E K dobbel 

- Norske fordelingsutspill mot fargekontrakter (laveste fra tre, nest laveste fra fire, 

laveste fra fem) 

- 4. høyeste mot NT 

Påkast: 

- lavt kort er styrke, høyt svakhet (neste kast er fordeling fra gjenværende!) 

- laveste fra likeverdige kort i påspill (f.eks. følg på med knekten fra D - kn) 

- Norske fordelingskast 

- Enkel lavinthal 

32

LEKSJON 7 

OPPGAVER 

I denne leksjonen blir det noen oppgaver som skal løses og gjennomgås i plenum. De 

omhandler mye av det som er gjennomgått før. En del av stoffet synes sikkert enkelt, og er av 

typen repetisjon. 

Oppgaver, åpners andre melding (repetisjon) 

(tema også i leksjon 8) 

Du åpner med 1 hjerter og din makker svarer 1 spar. Motparten er tause. Hva sier du med: 

1) ♠ E 10 2 

♥ E D 9 2 

♦ kn 9 3 

♣ D 10 2 svar: ___________________________ 

2) ♠ E 10 5 3 

♥ K D 4 2 

♦ E 2 

♣ 9 7 3 svar: ___________________________ 

3) ♠ E D 5 2 

♥ K kn 10 9 3 

♦ E kn 10 

♣ 2 svar: ___________________________ 

4) ♠ 4 2 

♥ K D 10 7 4 

♦ K D 10 4 

♣ D 2 svar: ___________________________ 

Du har åpnet med 1 grand og din makker svarer 2 kløver. Hva sier du med: 

1) ♠ E 2 

♥ K D 9 2 

♦ 4 3 2 

♣ E K kn 10 svar: ___________________________ 

2) ♠ K D 2 

♥ K D 2 

♦ 3 2 

♣ E kn 10 9 7 svar: __________________________ 

33

Du har åpnet med 1 grand og din makker svarer 1) 2 spar 2) 3 spar Hva melder du nå? 

Du har flg: ♠ E 2 

♥ K D 10 9 

♦ K D 9 3 

♣ D kn 2 svar: 1)_______________ 2)_________________ 

Oppgaver, motspill 

1) 

Du sitter øst. Din makker spiller ut spar konge mot hjerterkontrakt. Bordet kommer opp med 

Nord 

♠ 10 3 2 

♥ K D 10 9 

♦ E D 2 

♣ E K 

Hva legger du (øst) med: 

(1) Øst 

♠ kn 8 4 

♥ 5 4 

♦ kn 9 7 5 

♣ 10 9 5 4 svar (1)___________________ 

(2) Øst 

♠ E 7 6 5 

♥ 5 4 

♦ kn 9 7 5 

♣ 10 9 5 4 

svar (2):_____________________ 

(3)Øst 

♠ 8 7 6 

♥ 5 4 

♦ K kn 9 5 

♣ 10 9 5 4 

svar (3):_____________________ 

34

2) Spilleren er i hjerterkontrakt og du sitter bak bordet som har: 

♠ 10 3 2 

♥ K D 5 4 

♦ E 4 3 

♣ E 2 

Du sitter her. 

Situasjonen er at din makker spiller ut spar konge. Toeren legges fra bordet og du legger 

åtteren, svakhet. Spilleren stikker med sparess og går på trumfen (hjerter). Andre trumfrunde 

kommer din makker inn på esset. Du har ikke flere trumf. Hva legger du: 

(1) 

♠ 8 7 6 

♥ 6 

♦ K D 6 5 2 

♣ kn 9 7 3 svar: _____________________ 

(2) ♠ 8 7 6 

♥5 

♦ D kn 9 5 2 

♣ kn 9 7 3 svar:_____________________ 

(3) ♠ 8 7 6 

♥ 6 

♦ K D 2 

♣ 9 8 7 6 5 4 svar:_____________________ 

(4) ♠ 8 7 6 

♥ 6 

♦ K D 8 7 

♣ 9 8 7 6 5 svar:____________________ 

35

Åpners andre melding 

Åpner skal i andre melderunde velge mellom forskjellige alternativer. Det første han skal ta 

stilling til er hvorvidt makkerens svarmelding er krav eller ikke. Mao. blir spørsmålet: ”må 

jeg melde en gang til?” 

Svarmeldinger som ikke er krav er grandsvar og støttemeldinger. Om svareren avgir en 

støttemelding skal åpneren si pass om han ikke har tillegg. Om svareren avgir et grandsvar 

skal også åpneren si pass med minimum, men ikke nødvendigvis. Hvis han har en skjev 

håndtype er det trolig bedre å spille trumfkontrakt i stedet for grand, og han bør ta ut. Da blir 

alternativene å enten melde en lang farge en gang til, eller melde en sidefarge. 

Også om svareren har meldt en ny farge (som er kravmelding) skal åpner vurdere slik. 

Alternativene er altså oppsummert slik: 

Åpner skal i andre runde: 

- passe (men bare om svarers melding ikke er krav) 

- støtte svarers farge 

- melde egen farge en gang til 

- melde en sidefarge 

- melde grand 

Uansett hvilket alternativ åpneren velger skal han også vudere om han skal avgi sin neste 

melding lavest mulig, eller med hopp (for å vise ekstra sterk åpningshånd): 

Eksempler: 

1 ♦ - 1 ♠ 

2♠ 

1 ♦ - 1 ♠ 

3♠ 

1 ♥ - 1 ♠ 

2♣ 

1 ♥ - 1 ♠ 

3 ♣ - 

1 ♣ - 1 ♠ 

2♣ 

1 ♣ - 1 ♠ 

3 ♣ 

1 ♦ - 1 ♥ 

1NT 

1 ♦ - 1 ♥ 

2NT 

36

Et begrep som det er nødvendig å gjøre seg kjent med er dessuten: 

REVERSEMELDING 

Å reversere meldingene betyr at man presser meldingene høyere enn nødvendig. Dvs. at man 

har et annet alternativ som ikke presser makkerparet så høyt. Når man reverserer må man 

følgelig ha sterke kort. To eksempler: 

1 ♦ - 1 ♥ 

2 ♠ 

1 ♣ - 1 ♠ 

2 ♥ 

En slik melding viser minst fem kort i åpningsfargen, og minst fire kort i den andre fargen. 

Med bare 4-4 bør man melde grand i andre runde, evt. støtte svareren. 

Her må svareren melde på tretrinnet om han skal støtte åpners første farge. For å presse 

meldingen så høyt må åpneren har sterke kort. Hva skulle han så meldt om han bare har 

ganske svak åpning (vanlig minimumsåpning = 12-15hp) med femkorts åpningsfarge og 

firekorts i en høyere rangert farge? 

Da må åpneren velge mellom de alternativer som er til rådighet. La oss si han har: 

♠ 10 2 

♥ E 9 7 2 

♦ D 2 

♣ E D 10 9 4 

Her åpnes med 1 kløver. Om svarmeldingen er 1 spar må åpneren si enten1 grand eller 2 

kløver. Han er ikke sterk nok til å reversere, dvs. presse meldingene høyt med å si 2 hjerter. 

Med: 

♠ 10 2 

♥ E K kn 2 

♦ K 3 

♣ E D kn 9 2 

…åpnes på 1 kløver. Over makkerens svar 1 spar sies 2 hjerter. Da vises minst så lange 

farger, og en maksimums åpning. 

Tilsvarende styrke må åpner ha for å hoppe i en lavere rangert farge. Da også presser han 

meldingene opp på et nivå som kanskje ikke er forsvarlig om åpningskortene er bare av 

minimums styrke. 

Eksempler: 

♠ 9 

♥ E D 9 8 2 

♦ K D 10 7 6 

♣ kn 5 

37

Her åpnes med 1 hjerter. I neste melderunde vises ruteren, men på laveste mulig trinn. Over 

svaret 1 spar, 1 grand eller 2 kløver sies 2 ruter. For å hoppe til 3 ruter må man ha noe slikt: 

♠ 9 

♥ E D 9 8 2 

♦ K D 10 7 6 

♣ E K 

38

LEKSJON 8 

Innmeldinger/kamp om kontrakten 

(Basisbridge bind 2: side 186 - 199) 

Dette er temaer som er godt gjennomgått nøye i ”Basisbridge - bind 2”, dvs. boken som er 

supplementslitteratur til kurset. Vi vil her gjennomgå grunnprinsippene for så neste gang 

drøfte disse tingene nærmere. 

Det er ganske klart at det i bridgen legges for lite vekt på forvarsmeldingene, å skape en 

enhetlig stil når det gjelder kamp om kontrakten osv. Man vil ha stor nytte av å jobbe aktivt 

med dette, så vel for å få til morsommere bridge og flere poeng! 

Her vil vi først repetere en del prinsipper som ble gjennomgått på grunnkurset. Vi går litt 

videre med resonnementer innenfor disse temaene, rett og slett for bedre å skjønne hva vi skal 

gjøre i de enkelte situasjoner. 

Fargeinnmelding 

Det er ofte en bør "være" med i meldingsforløpet selv om en ikke har så veldig gode kort 

rent honnørpoengmessig. Poenget med å være med på den måten kan være 

• å gjøre det vanskeligere for motparten å finne riktig kontrakt 

• hjelpe makker med å finne utspillet 

• eller kanskje vi skal finne kontrakt selv, fordi det viser seg vi har gode kort til sammen, 

eller fordi vi tror det lønner seg "å stampe" over motpartens kontrakt. 

Av dette kan en slutte at det er viktig å ha en noenlunde brukbar farge når en melder inn i 

farge. Det bør være minst femkortsfarge, men en behøver ikke nødvendigvis ha åpningsstyrke 

i hp. Og hvordan bør så makkeren til den som har meldt inn forholde seg? 

I hovedsak må en kunne si at makkeren til en innmelder bør melde omtrent etter samme 

prinsipper som når en skal svare på en åpningsmelding. Men det er visse forskjeller. 

Innmelderen har jo vist minst femkortsfarge, noe som er greit å vite for makkeren. Dermed 

kan en støtte på noe dårligere støttefarge enn overfor en åpningsmelding som jo kan være 

avgitt på fire kort i fargen. Dessuten har innmelderen ikke nødvendigvis vist åpningsstyrke, 

noe som gjør at makkerens meldinger bør justeres noe når det gjelder hp-grenser. F.eks. kan 

en si at svaret 1 grand, som over åpning 1 i farge viser 6-9hp, på en innmelding i farge bør 

vise noe mer (ca 9-12). 

Grandinnmelding 

Innmeldingen 1 grand viser samme styrke som åpning 1 grand, dvs. 15-17hp (evt. 18). 

Men i tillegg viser grandinnmelderen at han/hun har stopper i motpartens åpningsfarge. Den 

som skal svare på en innmelding 1 grand skal forholde seg nøyaktig likt med den som svarer 

på åpning 1 grand. Dvs. bruker man Stayman (og overføring, det skal vi lære om senere) på 

åpning 1 grand så er det lureste å bruke det på innmelding 1 grand også. 

39

DOBLINGER 

Hovedregelen i bridge er i utgangspunktet at at en dobling er straffedobling, dvs. en tror 

motpartens melding går bet, hvis makkeren har vist et eller annet ved en tidligere melding. 

Det benyttes også nå tildags. Hvis en ikke bruker såkalte negative doblinger (som vi skal lære 

mer om senere) er det straffedobling hvis makker åpner med 1 ruter, nestemann sier 2 kløver 

og du dobler. Hvis derimot makkeren din ikke har vist noe, enten ved bare å ha passet eller 

ved ikke å ha meldt i det hele tatt så er dobling det vi kaller opplysende dobling. En 

opplysende dobling er et alternativ til å melde inn i farge og doblingen viser at dobleren er 

mottagelig i de umeldte fargene (særlig umeldt major), i tillegg til at man har egen 

åpningshånd. 

Eksempel: 

Du sitter med en fin hånd: 

♠ E 10 8 6 

♥ E 10 7 4 

♦ 2 

♣ E D 10 8 

Motparten til høyre for deg er giver, og han/hun åpner med 1♦. Hva melder du? 

Denne hånden er alt for sterk til å si pass, men om du melder en er det ikke sikkert du treffer 

rett farge! Nettopp derfor benyttes opplysende dobling. Om makker ikke har passet først betyr 

doblingen at du har bra kort (åpningshånd), og at du tror eget makkerpar har noe i meldingen 

å gjøre. Altså er det ikke bet i 1♦ du tror på. Dess færre ruter, dess bedre er det å doble 

opplysende da man i så fall har størst sjanse for å finne en god tilpasning med makker. Men 

husk: Med langfarge selv (minst fem kort) bør man normalt melde inn i fargen selv om 

styrken er en god åpningshånd. 

40

LEKSJON 9 

OPPGAVER, SVAR PÅ INNMELDING 

Alle er i sonen og motspilleren til venstre for deg åpner med 1 ♣. Din makker melder inn 1 ♠. 

Nestemann passer og det er din tur. Hva melder du? 

1) Svar: 

♠ 3 2 

♥ E 10 9 2 

♦ kn 10 4 

♣ kn 10 8 2 

2) Svar: 

♠ 6 2 

♥ K 10 8 2 

♦ K kn 9 7 

♣ E 10 3 

3) Svar: 

♠ D 10 8 

♥ K D 5 3 2 

♦ kn 9 3 

♣ 8 2 

4) Svar: 

♠ D 10 

♥ K D 10 9 8 3 

♦ E 10 3 

♣ kn 8 

5) Svar: 

♠ 10 3 

♥ E D 2 

♦ K 10 8 7 6 

♣ E kn 9 

OPPLYSENDE DOBLING 

Som gjennomgått forrige gang benyttes opplysende dobling over motpartens åpning for å 

komme seg med i meldingsforløpet selv om man ikke har noen god langfarge. Dobleren har 

såpass bra kort, og tilpasning til de øvrige farger, at han tror egen side har noe å gjøre i 

meldingsforløpet. Han ber makkeren melde! 

Her eksempel på tre forskjellige bra hender. 

41

1) 2) 3) 

♠ E D 3 2 ♠ E 10 9 2 ♠ K 2 

♥ 3 2 ♥ 2 ♦ K D 8 7 

♦ K 10 2 ♦ K D 3 2 ♦ E kn 10 

♣ K D 3 2 ♣ K 5 4 3 ♣ 9 8 6 5 

Motstanderen foran deg åpner med 1 hjerter. Både 1) og 2) (særlig 2) er bortimot ideelle 

hender til å doble opplysende med. Legg merke til at kortene ikke inneholder særlig mye i 

hjerter, men det vet altså makkeren til den som dobler opplysende. Doblingen er ikke for at 

dobleren ønsker å spille motspill mot 1 hjerter! 

Nr. 3) er ikke noen god hånd å doble opplysende med over 1 ♥-åpning fra motparten, og 

en blir nødt til å passe i første omgang (mottageligheten i spar er for dårlig). Med hånd nr 3) 

ville en kunne doblet opplysende over 1 ♠-åpning. 

Den opplysende doblingen ber bare makkeren om å melde et eller annet. Den som svarer på 

en opplysende dobling avgir det vi kaller en tvungen melding, for han kan jo ikke passe ut 

doblingen da motparten i så fall kan få lett spill med å vinne en doblet kontrakt.. Unntaket, 

dvs. situasjonen hvor en passer ut makkers opplysende dobling er hvis en sitter "søkklastet" i 

motpartens farge. Da passes den opplysende doblingen ut, og passeren gjør den dermed på en 

måte om til en straffedobling. F.eks kan du sitte med: 

♠ 8 

♥ D kn 10 8 7 6 

♦ E 9 7 

♣ kn 8 6 

Hvis motstanderen til venstre åpnet med 1 ♥ og din makker dobler opplysende passer du ut 

doblingen. Det er ikke noe du ønsker deg mer enn å spille mot 1 hjerter doblet, ikke sant? 

Men en slik pass som svar på opplysende dobling er unntaket. Nesten alltid skal makkeren til 

den som dobler opplysende melde et eller annet. Og hva skal han melde? 

Det er klart at en må melde litt annerledes overfor en som dobler opplysende enn overfor en 

som åpner med 1 i farge, nettopp fordi en er tvunget til å melde. En kan ikke si pass med 0-5 

hp som en gjør på makkers åpning 1 i farge. Svareren skal på en måte ”støtte” dobleren! 

Derfor blir svarene noe annerledes: 

Svar på opplysende dobling: 

• Fargemelding lavest mulig = naturlig, men bare 0-9 (10)hp (tvungen melding) 

• Fargemelding med hopp = ca. 9-11 (12)hp, naturlig melding. Ikke krav! 

• Lavest i grand = 6-9hp, stopper i motpartens farge 

• Hopp i grand = 10-12hp, stopper i motpartens farge 

• Overmelding av motpartens farge = KRAV!!!!!!! dvs. ber dobleren melde et eller annet. 

Legg spesielt merke til det siste alternativet. Overmelding av motpartens farge kan ikke være 

naturlig, for hadde du hatt en "bøtte" med kort i den fargen så ville du passet makkers dobling. 

Derfor brukes overmelding av motpartens farge som en kunstig melding og benyttes når en 

har vanskelige, men gode kort å melde. F.eks kan en ha kort nok til utgang, men ingen sterk 

42

farge og ikke stopper i motpartens farge. 

Et eksempel: 

♠ K 3 2 Hvis din makker dobler opplysende på motpartens 

♥ 4 3 2 1 hjerteråpning har du ingen god melding. 2 kløver 

♦ E K D vil f.eks vise bare 0-9hp (tvungen melding). Du må 

♣ D 8 3 2 kreve! og sier 2 hjerter, overmelding av motp. farge. 

43

LEKSJON 10 

Negative doblinger 

Etter tradisjonelle metoder er en dobling enten opplysende eller straff etter følgende regler: 

• Om makker har meldt (noe annet enn pass) og vist noe er en dobling for straff. 

• Om makker ikke har meldt noe (eller bare sagt pass) er en dobling opplysende. 

Disse regelene er antagelig modne for revisjon. I moderne bridge benyttes i atskillig større 

grad enn tidligere opplysende doblinger. Også svarmelderen benytter opplysende doblinger i 

mange situasjoner, men de kalles negative doblinger. En standard posisjon er denne: 

Vest Nord Øst Syd 

1♣ 1♠ ? 

La oss si øst sitter med: 

♠ 10 2 

♥ E 10 9 3 

♦ K 9 7 3 

♣ 10 9 3 

Om motparten ikke hadde meldt inn ville øst sagt 1♥ (eller 1♦) I og med at nord sin 1♠ tok 

bort melderom fikk øst det vanskeligere. Han kan ikke melde på to-trinnet da det viser 

sterkere kort. 1NT er heller ikke noe godt alternativ med den dårlige sparbeholdningen. 

Løsningen er å benytte såkalte negative doblinger på motpartens innmeldinger. 

Negative doblinger skal primært ta seg av eventuelle ledige majorfarger. Om to 

majorfarger er vist (1♥ fra åpneren og innmelding 1♠) viser en negativ dobling begge minor. 

Hvis man har doblet negativt og i neste melderunde melder en farge så er meldingen ikke 

krav. Hvis man hadde hatt så sterke kort at det var aktuelt å kreve ville man rett og slett meldt 

sin farge i første melderunde. Eksempel, du sitter med: 

♠ 2 

♥ E 9 3 2 

♦ E kn 10 8 7 6 

♣ 10 3 

La oss si din makker åpner med 1♣ og nestemann sier 1♠. Med disse kortene dobler du 

negativt da du har for dårlige kort til å si 2♦. Av og til skjer det at nestemann høyner til 2♠ 

og det går to passer tilbake til deg. Med disse kortene er det forsvarlig å kjempe videre. 3♦ 

blir meldingen, som ikke blir krav. Logikken er at om du hadde hatt kort sterke nok til å 

kreve (med minst 5 korts ruter) ville du sagt 2♦ i forrige melderunde. 

Noen bruker en litt motsatt variant, dvs. en negativ dobling etterfulgt av fargemelding i 

neste runde er utgangskrav, mens ny farge direkte over motpartens innmelding er ikke krav. 

Dette kalles "High-Low doblinger", et prinsipp som var relativt populært da det kom, men 

som senere har mistet sin popularitet. 

45

Styrken for en negativ dobling er minimum det som må til for å kunne tåle en "fight" over 

motpartens innmelding. Det er selvsagt litt upresist, og det vil også være en skjønnsmessig 

vurdering. Soneforholdene spiller inn, hvor høyt innmeldingen kom spiller inn, og om man 

har en viss tilpasning til makkenes åpningsfarge eller ikke. Generelt sier vi at en dobling på 

lavt nivå bør innebære en hånd med minst 7-8hp. Om man dobler negativt så høyt at det 

presser makker inn på tre-trinnet bør doblingen innebære minst 10hp, eller ekstra fin 

fordeling. 

I "Norsk Standard" definerer vi det slik at negative doblinger benyttes til og med motpartens 

innmelding 3♦. Noen benytter det høyere, mens andre setter grensen lavere i sine makkerpar. 

Hva så om man som svarmelder sitter med gode kort i motpartens innmeldingsfarge? Enten 

får man da melde NT, eller man får si pass og håpe makker kommer tilbake med en 

opplysende dobling. Og det er faktisk veldig aktuelt nettopp fordi en benytter negative 

doblinger. Åpneren vil strekke seg langt for å komme med en opplysende dobling om det går 

to passer etter innmeldingen. La oss si du sitter med dette som øst: 

Øst 

♠ E D 10 9 8 2 

♥ K 2 

♦ 3 2 

♣ 9 7 3 2 

Meldingene går: 


1♦ 1♠ pass pass 

Dobler 

Dette er faktisk ikke så usannsynlig, og det er i slike situasjoner man har bruk for 

straffedobling. Siden man ikke benytter det direkte bør øst si pass. Når det så går to passer bør 

åpneren holde åpent med en opplysende dobling om han ikke har en meget skjev håndtype. 

Man må ikke passe ut en opplysende dobling av en slik lav melding uten at man har en 

særdeles typisk straffedoblingshånd, slik som for eksempel ovenfor. 

Enkelte går så langt som til å definere øst sin første pass som krav, noe som fører til at 

åpneren må da melde om det går pass også hos nestemann. 

46

LEKSJON 11 

”Fjerde farge krav” 


Konvensjonen ”fjerde farge krav” er utvilsomt et ”must” i moderne bridge. En vanlig 

situasjon er denne: 

1♦ - 1♥ 

1♠ - 2♣ 

Poenget med konvensjonen er å finne ut mer om makkenes hånd i situasjoner hvor tre farger 

er meldt naturlig. I slike tilfeller fungerer ”fjerde farge krav” slik at melding i den fjerde 

fargen ikke viser at man har fargelengde, snarere tvert om! I slike situasjoner (hvor tre farger 

er meldt naturlig, to av makkeren) er det som regel mest aktuelt å preferere (velge) en av 

makkers to meldte farger. Om man sitter med gode verdier i den fjerde fargen vil det ofte 

være aktuelt å melde NT, da den fjerde fargen sjelden er aktuell som trumf etter et slikt 

meldingsforløp. 

Noen benytter melding i fjerde farge som et kunstig rundekrav, mens de fleste benytter det 

som et definitivt utgangskrav. Om konvensjonen benyttes kun som rundekrav er det viktig at 

man definerer hva som er krav og ikke krav i neste melderunde. 

Langt de fleste bruker nok "Fjerde farge" som utgangskrav. Det er trygt og greit, og gir den 

som melder fjerde farge gode muligheter til å: 

• undersøke mer om eventuell trumftilpasning 

• lete etter mulig NT-kontrakt 

• lete etter riktig utgangskontrakt 

• forberede en sleminvitt 

"Fjerde farge krav" er mest aktuelt å bruke i de tilfellene hvor svareren har gode nok kort til 

at utgang skal meldes, men han vet ikke hvilken utgang. La oss si meldingene går: 

og svareren sitter med 

1♣ - 1♥ 

1♠ - ? 

♠ K D 3 

♥ K D 10 3 

♦ kn 3 

♣ K 10 4 2 

2♣ eller 3♣ fra svareren er i denne situasjonen ikke krav. Med sterke kort kan svareren melde 

utgang direkte, for eksempel si 3NT. Men det er litt uappetittlig med disse kortene, uten 

47

uterstopper. For å kreve må svareren nå si 2♦, "Fjerde farge krav". Over den kan makkeren 

meldte grand om han har ruterstopper. Han kan også støtte svarers meldte farge med 

sekundærstøtte der, eller melde fra om ekstra lengde i noen av tidligere meldte farger. 

Et eksempel til: 

Nord 

♠ E 4 

♥ E kn 9 3 2 

♥ K D 5 

♣ 9 7 2 

Syd 

♠ K 7 5 2 

♥ K 7 4 

♦ E kn 7 3 

♣ kn 8 

Nord Syd 

1♦ 

1♥ 1♠ 

2♣ 2♥ 

4♥ Pass 

Her benytter nord "Fjerde farge" for å undersøke hvilken utgang paret skal i. I dette tilfellet 

har syd støtte i hjerter og paret finner den naturlige og gode kontrakten 4♥. Fra nord sin 

synsvinkel kunne også ruterkontrakt ha vært aktuelt, for eksempel om syd hadde hatt skjev 

fordeling uten kløverstopper. Dessuten er det klart at 3NT også kan være høyaktuelt i dette 

tilfellet, for eksempel om syd hadde sittet med singel (eller dobbel) hjerter og kløverstopper. 

Legg merke til at meldingene 2♥ og 3♥ ikke er aktuelle for nord i andre melderunde da 

ingen av dem er krav. 3♥ vil et slikt tilfelle vise omtrent 10hp og en god sekskortsfarge (invitt 

til utgang), mens 2♥ bare viser langfarge og ønske om å få være i fred så lavt som mulig. 

"Fjerde farge krav" kan benyttes som runde- eller utgangskrav. I "Norsk Standard" betraktes 

det som utgangskrav. En posisjon er imidlertid unntak fra dette: 

1 ♣ - 1 ♦ 

1♥ - 1 ♠ 

Denne meldingen er bare å betrakte som et naturlig rundekrav i første omgang. Men 

meldingen kan være kunstig om svareren har en sterk hånd god nok for utgangsmelding, men 

hvor han ikke vet med sikkerhet hvilken utgang som er den beste (og/eller han kan ha 

sleminteresse!). 

Hva skal så makkeren til han som melder "fjerde farge" melde? Han kan nemlig komme litt i 

en valgsituasjon om det er mest fornuftig å vise stopper i fjerde farge (melde NT) eller vise 

48

ekstra lengde i egen farge/støtte i svarers farge. Noen situasjoner - særlig om fjerde 

fargemeldingen kommer høyt - må man velge mellom de tingene. Det er ingen fasit på hva 

som er riktig da. Men generelt kan sies at man skal forsøke å vise ekstra fargelengde (for 

eksempel 5-5 om man alt har vist 5-4) eller støtte i svarerenss meldte farge. 

I forbindelse med temaet "4.farge" må nevnes at man i visse situasjoner må ty til en kunstig 

melding også i 3.farge. Det er på tretrinnet hvor man ikke helt har funnet ut hvor man skal 

ennå, men man vet vi skal videre mot utgang eller slem. Eksempel: 

1 ♠ - 2 ♥ 

2♠ - 3 ♣ 

Denne meldingen er ubetinget krav, men behøver ikke alltid være avgitt på firekorts farge. 

Svareren kan være uten ruterstopper, og uten skikkelig sparstøtte. Flere utgangskontrakter kan 

være riktige, men svareren trenger mer informasjon. Et annet argument for å ty til en slik 

kravmelding på en trekortsfarge kan være at svareren har sleminteresse, men han vil gjerne ha 

mer informasjon om åpnerens kort før han går på mot slem. 

49

LEKSJON 12 

Et nytt grandsystem 

(Mange interessante forslag i Basisbridge bind 2: side 135 - 152) 

Til nå har vi benyttet et grandsystem hvor svareren har hatt muligheten til å stoppe i ruter, 

hjerter og spar (sign off/stoppmelding). Dessuten har svarer hatt muligheten til å kreve til 

utgang med 5kortsfarge (hopp til 3tr) og hun/han har også hatt Stayman på repertoaret med 

hender som inneholder minst invittstyrke (ca 8hp og oppover). 

Det nye systemet dekker mye mer. Vi har ved hjelp av det en måte å melde (som svarer) med 

• begge major og svake kort 

• med begge minor og svake kort 

• bare en lang minorfarge og svake kort 

• en majorfarge (minst 5) og svake kort 

• sterke kort (forskjellige håndtyper) 

Dessuten har vi flere muligheter med sterke kort på svarhånden, noe som gjør det hele mer 

fleksibelt i forhold til å undersøke slemmuligheter. 

Det viktigste nye er noe som kalles overføringsmeldinger. Det vil si at svarer, som har de 

svakeste kortene, overfører meldingen til grandåpneren. Det er ikke så vanskelig som det 

høres ut for. I stedet for å si 2 hjerter ( sign off ) med svake kort og hjerterfarge sies 2 ruter 

som ber (forlanger at) grandåpneren sier 2 hjerter! Tilsvarende sies 2 hjerter med sparfarge for 

å få grandåpneren til å si 2 spar. Dette har flere fordeler. For det første blir den sterke hånden 

skjult, noe som vanskeliggjør motspillet. Dessuten gir det fleksibilitet for svarer hvis han har 

spar eller hjerterfarge og gode kort, for han kan jo melde igjen over det tvungne 2hjerter eller 

2 spar fra åpneren. Husk det er bare 2 ruter, hjerter og 2 spar som er overføring. 2 kl er 

Stayman (søkemelding etter firekorts major) som før. 

Vi tar i denne leksjonen for oss en litt annen måte å benytte Stayman på enn de fleste har blitt 

fant til. Det er imidlertid et gammel ”ord” som sier at det finnes like mange måter å benytte 

Stayman på som det finnes bridgespillere. Litt overdrevet, kanskje. Likevel er det et faktum at 

denne populære konvensjonen kan benyttes på ulike måter. Her en relativt enkel og fornuftig 

måte å benytte Staymankonvensjonen på: 

1NT - 2 kl er altså fortsatt Stayman, men vi legger nå inn en ekstravariant. 

Tidligere viste Staymanmelderen minst ca. 8hp (minst invitt til utgang), men nå kan vi 

melde 2 ♣ også med svake kort og begge major. Hvis åpneren sier 2 ♥ eller spar over 2 ♣ er 

alt vel og svareren passer fornøyd. Men om åpneren sier 2 ♦ må vi si 2 ♥ (eller spar) som da 

er svakt. Grandåpneren skal etter dette opplegget aldri svare annet enn 2 ♦ (kunstig, benekter 

major), 2 ♥ el. 2 ♠ på Stayman. Eksempel: 

Vest Øst Vest Øst 

♠ E 3 ♠ 10 9 8 7 1NT 2 ♣ 

♥ E 3 2 ♥ D 10 7 6 5 2 ♦ 2 ♥ 

♦ E K kn 10 ♦ 8 7 6 pass 

♣ 5 4 3 2 ♣ 6 

51

Vi kommer i dette tilfellet i samme kontrakt som før, (da ved hjelp av 2 ♥, sign off) men nå 

tar vi med oss muligheten for å finne spartilpasning også! Om åpneren for eksempel hadde 

sittet med firekorts spar og bare to små hjerter ville vi med denne varianten funnet 

gullkontrakten 2 spar. 

52

LEKSJON 13 

Mer nytt: overføringsmeldinger som svar på NT - åpning 

(Basisbridge bind 2: side 140-146) 

• 1NT - 2 ♦= overføring. Åpneren skal si 2 ♥! 

• 1NT - 2 ♥ = overføring. Åpneren skal si 2 ♠! 

Dermed har vi frigjort 2 ♠ - svaret, siden vi sier 2 ♥ (overføring) med sparfarge. 2 ♠ kan da 

brukes på forskjellige måter. Et godt forslag er å bruke det som en stoppmelding i en av 

minorfargene. 2 ♠ - melderen forlanger at grandåpneren sier 3 ♣, og svarhånden passer med 

sin lange kløver, eller korrigerer til 3 ♦ hvis det var der han ville spille. Det kan ofte være 

mye bedre å spille 3 - melding i en minorfarge enn å slite i 1 grand uten å få utnyttet den lange 

minorfargen. Det gir altså flg. variant: 

• 1NT - 2 ♠ = overføring til ♣ (eller ♦!!!) 

De nye prinsippene fungerer slik: 

1NT - 2 ♦ (= overføring, viser minst femkorts hjerter) 

2 ♥ (tvungen) - svarers andre melding: - pass = det var hit jeg ville 

- 2 ♠ = 4 ♠ + 5 ♥, invitt (ca. 8-9hp) 

- 2 NT = jevn hånd med 5 k ♥, invitt 

- 3 ♣ el. ♦ = viser fargen (pluss 5k ♥). Krav! 

- 3 ♥ = sekskortsfarge, bare invitt til utgang 

- 3 NT = samme som 2 NT, men nok hp til at 

utgang skal meldes. Åpneren velger utgang. 

Etter 1 NT - 2 ♥ 

2 ♠ 

samme opplegg som når svarhånden viser hjerter, men svarer har her vist sparfarge (minst 

5k) 

a 

1NT - 2 ♠ (= forlanger 3 ♣ fra grandåpner) 

3 ♣ (tvungen) - svarers neste melding: - pass = det var hit jeg ville 

- 3 ru = det var hit jeg ville (åpneren skal passe) 

53

Eksempler på dette uforståelige (?) nye: 

Din makker har åpnet med 1 grand. Du har: 

(1) 

♠ D 10 9 7 6 5 

♥ 2 Si 2 ♥, overføring. Si deretter pass over din makkers 

♦ 3 2 tvungne 2 ♠ - melding. 

♣ 9 8 7 5 

(2) 

♠ 8 5 

♥ K 10 9 5 2 Si 2 ♦, overføring. Over din makkers tvungne 2 ♥ 

♦ D kn 9 sier du 2 NT, invitt med femkorts hjerter, og du har fortalt din 

♣ K 3 2 historie. Grandåpneren velger sluttkontrakt (2NT, 3 ♥, 3NT el 

4 ♥). 

(3) 

♠ E D 9 3 2 

♥ 10 2 Si 2 ♥, overføring. Over din makkers tvungne 2 ♠ 

♦ K D 10 7 sier du 3 ♦, KRAV og naturlig! Her er slem mulig hvis det er god 

♣ K kn tilpasning i en av fargene. 

(4) 

♠ 10 9 3 2 

♥ K 7 5 3 2 Meld 2 ♣, Stayman. Hvis din makker melder 2 ♥ 

♦ 4 3 2 eller 2 ♠ passer du (lykkelig), men hvis han sier 2 ♦ må 

♣ 2 du si 2 ♥ for å vise svake kort med begge major. 

(5) 

♠ 3 Si 2 ♠. Over NT-åpnerens tvungne 3 ♣ sier du 3 ♦ 

♥ 3 2 som åpneren skal passe på. Med tilsvarende kort og kløver- 

♦ D 10 6 5 4 3 2 farge sier du selvsagt pass på åpnerens tvungne 3 ♣. 

♣ 10 7 2. 

Forsvar mot innmelding mot vår 1NT 

Apparatet man bruker når motparten melder inn mot vår grandåpning kan legges opp på 

forskjellig måte. Det som er viktigst er å avtale hva som er krav og ikke krav. Er en ny farge 

på tre-trinnet krav? Er det krav så vel i major som i minor? 

Motparten dobler 1 grand 

Det som først og fremst må avtales er hvordan man gjør det når motparten dobler vår 

grandåpning. Er doblingen kunstig, dvs. viser en langfarge eller lignende anbefales å benytte 

det vanlige grandapparatet som om ingenting har skjedd. Er imidlertid doblingen 

styrkevisende (typisk "minst like sterk som vår grandåpning") bør det gjøres annerledes. Da 

54

ør fargemelding på to-trinnet være naturlig "sign-off", dvs. overføringsmeldinger og 

Stayman faller bort. Dette for at vi skal kunne berge oss ut i alle farger som en svak svarhånd 

kan ha (også kløver!). Redobling viser imidlertid kort, og tar seg av de sterke svarhendene 

(minst ca. 8 hp). 

Motparten melder inn farge mot 1 grand 

Når makker åpner og motparten melder inn i en major er det ganske aktuelt å bare være med 

som "fight" med en minorfarge. Det kan også være aktuelt med majorfarge, og på to-trinnet er 

en majormelding åpenbart ikke krav. Men man har et problem med kravhender og femkorts 

major da det bør være styring i forhold til ¨å finne ut om man skal i 3 grand eller 4 i 

majorfargen. Med "fightekort" og majorfarge kan evt. benyttes negative doblinger, en løsning 

som anbefales. På to-trinnet kan dobling være tradisjonell negativ dobling (primært 

majorvisende). Dermed blir forsvaret seende slik ut: 

1NT - innmelding 2 trinnet - major på to-trinnet/minormelding = ikke krav 

- major på tre-trinnet = 5 kort og utg.krav 

- dobling = negativ 

- 2NT = naturlig (invittbetont) 

overmelding av motp. farge = spørsmål om stopper/krav 

55

LEKSJON 14 

FORSVAR MOT 1NT-ÅPNING 

Når motparten åpner med 1NT kan man forholde seg til det med helt naturlige midler. Jeg tror 

ikke man vil tape meget på å si at alle meldinger er naturlige, og at dobler er en sterk melding, 

normalt minst like sterk som NT-åpneren. Det er imidlertid blitt meget populært å benytte 

forskjellige forsvarskonvensjoner mot motpartens NT-åpning. Disse konvensjonene dekker 

vanligvis forskjellige typer to-fargehender. Fordelen er at man kan delta i meldingsforløpet 

oftere enn om slike konvesjoner ikke står på repertoaret, dvs. med ganske svake kort, fordi det 

er mindre fare for å bli "tatt" når man får vist to farger hvor det er mulig å finne tilpasning. 

Det eksisterer uttallige konvensjoner som forsvar mot 1NT-åpning. Brukerne av de enkelte 

konvensjonene er som regel hellig overbeviste om at deres egen konvensjon er den beste som 

finnes. Årsaken er nok at det viser seg å være en effektiv strategi å være aktiv også mot NTåpninger, 

selv om den en sjelden gang fører til et katastrofespill. Sannheten er nok at det 

burde vært "katastrofe" oftere enn det blir. Hermed påstås at mange av denne type 

konvensjoner nok har større nytte dess svakere nivået er på motstanderne. Likevel er det å 

anbefale å bruke en eller annen form for forsvarsapparat mot motpartens 1NT-åpning. 

Den kanskje viktigste håndtypen å aksjonere med er når man har fått utlevert to 

majorfarger. Årsaken er at det er størst sjanse for å "vinne" meldingsforløpet når man sitter 

med de høyst rangerte fargene. Personlig tror jeg derfor man kommer ganske langt med bare å 

benytte den etter hvert gammeldagse konvensjonen "Landy", hvor innmeldingen 2♣ er 

kunstig og viser begge major. I mange andre forsvarskonvensjoner er andre meldinger satt av 

til å vise begge major (ofte 2♥). Det er betydelig farligere, for ved å melde inn 2♣ som begge 

major er fortsatt muligheten til stede for å kunne stoppe både i kløverkontrakt og ruterkontrakt 

på to-trinnet, noe som ikke sjelden kan være redningen om det ikke er tilpasning i noen av 

majorfargene. Ofte brukes dobling av en slik "Landy"-melding for å vise interesse for å doble 

innmelderne et eller annet sted. Da får makkeren til 2♣-innmelderen sjansen til å vise en 

eventuell minorfarge: 


1NT 2♣* Dobler ? 

Her kan syd melde slik: 

Pass = lang kløverfarge og ingen god tilpasning i major. 

2♦ = lang ruterfarge og ingen god tilpasning i major. 

RD = Ber innmelderen melde sin beste/lengste major 

2♥/♠ = Preferanse 

På dette feltet er det bare å velge og vrake. En populær konvensjon som forsvar mot 1NTåpning 

kalles Cappeletti. Et annet populært forsvar DONT. Der brukes dobling for å vise en 

langfarge som man etter mer tradisjonelle metoder ville meldt inn på. Dermed mister man den 

sterke doblingen som ikke sjelden fører til gode "utbetalinger". Det er kanskje det største 

argumentet mot DONT-konvensjonen. 

En fordelen ved å benytte en melding (dobler) for ensidige hender uansett hvilken farge er 

at andre meldinger på to-trinnet kan vise (kunstig) forskjellige to-fargehender. Dermed kan 

man boltre seg noe mere da det som nevnt er litt større sjanse for å komme ned på beina når 

man får vist to farger. 

Prinsippene de fleste bruker er at innmelding i minor viser fargen pluss en høyereliggende 

farge til. I noen typer forsvar vises fargen over den man melder inn i pluss en høyere liggende 

57

farge. 2♣-innmelding viser i så fall ruter pluss en farge til. 2♥ benyttes i disse 

forsvarssystemene som begge major med de ulemper som nevnt under Landy-konvensjonen. 

Det er åpenbart noe farligere å gå inn med 2♥ for å vise begge major siden man da har brent 

alle broer i forhold til minorkontrakt på to-trinnet. En kan derfor tillate seg å melde inn på litt 

svakere kort (litt mer frekvent) om 2♣ brukes som begge major. 

Et åpenbart problem ved bruken av 2♣ og 2♦ innmeldingen i DONT og lignende systemer 

er at man ikke vet hvor den andre fargen er. Om svareren sitter med for eksempel trekorts i 

den fargen innmelderen viser som hovedfarge, og bare en major tør han ikke si annet enn å 

spille i den fargen han vet makkeren har, og en kan gå glipp av en glimrende majortilpasning. 

Tilhengerene av konvensjonene avfeier imidlertid disse tørre fakta og det kan nesten høres ut 

som om de alltid får gode spill når de bruker sin spesialkonvensjon. Konvensjonenes største 

fordel må åpenbart være den høye frekvensen. 

Forsvar mot svake 2 og "Multi - 2 ruter" 

Mot svake 2 benyttes opplysende dobling, for så vidt etter samme prinsipper som mot åpning 

1 i farge. Mot "Multi 2 ruter" kan alternativt benyttes dobling som ruterfarge da 

åpningsmeldingen ikke viser ruter. I så fall "sitter man over" en runde og kommer tilbake med 

en dobling neste gang. Det kan imidlertid være litt farlig, meldingene kan ha kommet så høyt 

at det er farlig å entre scenen. Vi anbefaler å benytte opplysende dobling også mot "Multi", og 

da bør man normalt ha minst 4-3 i majorfargene. Med bare en major (for eksempel 

fordelingen 4-1 i spar og hjerter) og bra kort må man "sitte over" en runde for å få fastslått det 

man tror, nemlig at motpartens svake-to farge er der man selv har singel. I så fall forsøkes å 

være med med en opplysende dobling i neste melderunde. 

Mot svake to og "Multi" benyttes 2 grand innmelding som sterk grand (15-18hp). Over den 

kan benyttes enkel Stayman og overføring, eller man kan som mange gjør det bruke 2NTapparat 

over innmelding 2 NT (Puppet Stayman og overføring). 

Svar på svake-2 åpninger 

Det vises til overhead "Leksjon 14 og ellers til Basisbridge, bind 2, side 162 - 164. 

58

LEKSJON 15 

”Halles 2 kløver” - en moderne versjon 

(Basisbridge bind 2, side 152-158) 

Det er ingen grunn til å legge skjul på at den sterke, kunstige 2♣-åpningen ikke er den beste 

delen av det naturlige systemet. Å benytte sterk, kunstig 1♣ gir mer melderom og dermed 

bedre muligheter for å få god styring med sterke kort. Men samtidig må man ikke glemme 

ulempen ved at det er letter å melde inn og forstyrre mot 1♣ enn mot 2♣. 

Momentet med melderom er imidlertid svært viktig. Ved å åpne så høyt som 2♣ kan det 

by på store problemer å få vist sin kort på en god måte, spesielt om man har en meget sterk 

hånd med flere farger. Dette har nok ført til en endring i oppfatningen om hva som bør åpnes 

med 2♣ og hva som bør åpnes med 1 i farge. 

En vanlig oppfatning om hvordan kravåpningen bør håndteres er i moderne bridge at 2♣åpning 

defineres som utgangskrav, eller iallfall som nesten utgangskrav. De betyr at man må 

åpne med 1 i farge på temmelig sterke hender, eller for å si det på en annen måte: man får lov 

til å åpne med 1 i farge. For ved å åpne med 1 i farge vil det som oftest være lettere å få vist 

sine kort. Faremomentet er at makkeren passer og det dør ut på ett-trinnet, mens utgang var 

mulig. 

Med jevne hender er det ikke særlig problematisk. 2NT åpning og åpning 2♣ etterfulgt av 

NT-melding tar seg av grandintervallene fra 20 til 24hp. Følgelig er ikke ♣-åpning krav til 

utgang. Om man kommer igjen med 2NT må svareren få lov til å passe om han har en blank 

hånd. 

Svar på 2♣-åpning 

Svaret 2♦ benyttes av de fleste som avslag, men det kan også inneholde en jevn hånd hvor 

utgang senere skal meldes. Det har ingen hensikt å svare positivt i NT med jevne hender da 

dette kun plasserer kontrakten på den svake hånden. 

Internasjonalt kaller man 2♦-svaret for "waiting", dvs. det kan inneholde forskjellige 

håndtyper, svareren "venter" for å høre 2♣-åpneren beskrive sin hånd. Har han NT-hånd har 

svareren ingen problemer med å finne rett kontrakt, selv etter først å ha svart 2 ♦. 

Hva skal så til for å svare positivt i farge? Her har den gjengse oppfatning gått mer og mer 

i retning av at man kan svare positivt med hender hvor utgang helt sikkert skal meldes. Positiv 

melding i farge kan derfor avgis helt ned mot 5hp om man har en skapelig femkortsfarge. 

Eksempel: 

♠ 10 9 3 

♥ K D 9 3 2 

♦ 3 

♣ 10 9 4 3 

Med disse kortene kan du svare 2♥ over din makkers 2♣-åpning. Utgang skal meldes, og det 

er all grunn til å gå i gang med utvekslingen av informasjon om farger så raskt som mulig. 

59

2♣-åpnerens andre melding 

Den mest vanlige innledningen etter 2♣-åpning er uansett hvordan man bruker det utvilsomt 

denne: 

2♣ - 2♦ 

Det som er mest vanlig å bruke er at 2♣-åpnerens andre melding i farge er krav. Svarhånden 

må melde fordi åpneren kan ha utgang på egen hånd, og med kanonkort og to (eller flere) 

farger er det uhensiktsmessig for åpneren å hoppe i andre runde. 

"Second-negative" 

Det er ingen dum ide å gi svareren en mulighet til i andre runde å vise det om kortene hans så 

å si ikke inneholder hjelp til 2♣-åpneren. Derfor benyttes vanligvis såkalt "second-negative". 

Mest vanlig er det å bruke 3♣ som second-negative over 2 i major fra åpneren (evt. 3♦ over 

3♣). Med den meldingen viser svareren normalt maksimalt 2-3 hp, mao. vanligvis så og si 

blanke kort. Andre meldinger viser litt verdier, og husk svareren kan ha ganske gode kort om 

han har jevn fordeling. Noen eksempler å meldingsforløp: 

1) 

2♣ - 2♦ 

2♠ - 3♣ = Blank eller nesten blank hånd. Kan fortsatt ha 

tilpasning til sparfargen, og støtter den neste 

runde. 

2) 

2♣ - 2♦ 

2♥ - 2NT = Naturlig, utgangskrav (minst 4-5 hp) 

3) 

2♣ - 2♦ 

2♠ - 3♠ = Støttemelding med minst 3-4hp og minst en 

konge eller et ess. Halvpositiv (eller bedre 

med jevn hånd) og krav til utgang. Eksempel: 

♠ D 10 9 

♥ K 10 8 2 

♦ 9 7 

♣ 10 7 4 2 

Si 2♦ først, og løft til 3 i 2♣-åpnerens eventuelle majorfarge. 

4) 

2♣ - 2♦ 

2♥ - 4♥ = som pkt. 3) men uten noen ess eller konge. 

60

5) 

2♣ - 2♦ 

2♥ - 3♠/4♣/4♦ = Splinter (kortfarge i meldt farge, støtte i makkers farge, se for øvrig 

leksjon 18) med tilpasning til ♥ og halvpositiv hånd, for eksempel: 

♠ K 3 2 

♥ K 9 4 2 

♦ 3 

♣ 9 7 6 3 2 

Svar 2♦ og meld 4♦ over makkerens 2♥. Over 2♠ ville det riktige vært å sagt bare 3♠, jfr. 

pkt. 3. 

6) 

2♣ - 2♦ 

2♥ - 2♠ eller 3♦ = Naturlig (5k), halvpositiv og 

utgangskrav. 

Positive svar 

Om svareren avgir et positivt svar i farge så tar det bort noe plass. Svaret 3♦ over 2♣ tar for 

eksempel så mye plass at 2♣-åpneren får alvorlige problemer med å vise sine kort om han har 

to farger. 

Vanligvis har 2♣-åpneren sterke, spesielle kort og som oftest vil det ende i kontrakt hans 

(eller en av hans) farge(r) som trumf. En vanlig brukt regel er at svareren kun kan får vist to 

farger om han får det til under 3NT. Eksempel: 

2♣ - 2♥ 

3♦ - 3♠ 

Her viser svareren femkorts hjerter og firekorts spar. 

Om svarers andre melding blir på firetrinnet så er det kontrollmelding (se leksjon 18) som 

indirekte støtter 2♣-åpneren. Eksempel: 

2♣ - 2♠ 

3♥ - 4♦ 

Her får ikke svareren lov til å vise en eventuell ruterfarge, men viser med 4♦ kontroll i ruter 

og en viss hjertertilpasning. 

Disse definisjonene som her foreslås kan du og din makker selvsagt gjøre annerledes. Men 

2♣-åpning bør forbeholdes så spesielle håndtyper at det som regel er viktigst å støtte åpneren 

rakst, og eventuelt få fortalt om hvor man har sine kontroller. Et regelverk for dette foreslås å 

se slik ut: 

Når åpner gjenmelder tofargehener kan svareren få vist sin andre farge bare hvis meldingen er 

under 3 grand. Hvis ikke er ny farge cuebid med åpnerens farge som trumf. Åpneren kan 

derimot alltid få vist to farger! 

61

2♣ - 2♠ 

3♦ - 3♠ 

4♣ = Naturlig. Meldingsforløpet 

antyder en voldsom minorhånd 

Hva så om motparten melder inn over 2♣-åpning? 

Generelt bør man benyttes samme opplegg som om motparten ikke har meldt inn. Men det er 

klart det begynner å bli trangt og vanskelig å få meldt særlig beskrivende. 

En melding som er til rådighet om motparten melder inn er dobler. De fleste eksperter 

bruker faktisk doblingen som negativ i betydningen svake kort honnørmessig. Husk 2♣åpneren 

har så godt som utgang på egen hånd og vil alltid komme tilbake med en melding. 

Derfor kan svareren vise alle de svakeste kortene i en melding, dobler! En variant er å si at 

dobling viser 0-3(4) hp, mens pass viser minst 4(5)hp, dvs krav til utgang. Fargemelding er 

krav til utgang med femkortsfarge. 

Om man i stedet ønsker å si at dobling er straffedobling så er det helt greit. Det er 

imidlertid neppe særlig frekvent og en kan med fordel benytte dobling som en beskrivende 

melding mht. honnørstyrke, da det gjør det lettere for svareren å beskrive sin håndtype i et fra 

før trangt landskap. 

62

LEKSJON 16 

Fargebehandling 

(Læreboka - Basisbridge bind 1: kapittel 6, side 147 - 151) 

Om man ønsker å få framgang i sin bridge, er det klart at spilleføringer og motspill må 

forbedres like mye som meldeteknikken. For å lykkes i spill og motspill må man foruten 

teknikker som styrkekast, fordelingskast osv. lære noe om sannsynlighet. Det er visse 

prosentvise sannsynligheter for de enkelte fordelinger, noe som kan hjelpe en når det gjelder å 

finne ut hvordan farger sitter osv. Men de teoretiske prosenttall forandres fort i praksis, når 

man litt ut i spillet (eller pga. motpartens meldinger) plutselig vet noe sikkert om noen av 

fargene. Dette kan du lese mer om i læreboka. 

Som allerede nevnt flere ganger er det veldig mange faktorer som må tas med i vurderingen 

før en bestemmer seg for hvordan en farge behandles. Den matematiske sannsynlighet, 

meldingene, hva en gjennom spillet så langt har fått vite, er noen faktorer som spiller inn. 

Dessuten kan det ofte ha betydning hvor mange stikk en må ha i fargen for å vinne sin 

kontrakt 

Generelt kan sies at en må tenke ut hvordan fargen kan sitte og ta de nødvendige 

forholdsregler når man går løs på den. Et "lett" eksempel: 

Nord 

♠ K D 10 2 

Syd 

♠ E 9 8 5 4 

Her mangler spilleren kun fire kort. Om fargen sitter 2-2 eller 3-1 har det ingen ting å si 

hvilken rekkefølge spilleren tar honnørene. Etter tre store spar er fargen gående uansett. Men 

om det sitter 4-0 kan motspilleren med knekten fjerde få stikk hvis spilleren ikke kan sin 

fargebehandlingsteknikk. Løsningen er i dette tilfellet å først legge ned en honnør fra hånden 

hvor det er to honnører, dvs. kongen eller damen. Følger begge farge er det hele uinteressant, 

det blir fem sparstikk uansett om det sitter 2-2 eller 3-1. Hvis det i stedet viser seg at kun den 

ene motstanderen har spar var det et klokt trekk å bruke en av bordets honnører først. Om øst 

har fire kort i fargen fortsettes med damen og liten til finesse over knekten. Og hvis det er vest 

som har fire fortsettes i fargens andre runde med liten til esset før finessen tas over vest sin 

markerte knekt fjerde. Altså er denne fargen "gående" uansett hvordan det sitter - om den 

behandles riktig. 

Ofte må man velge om nøkkelkortene sitter på den ene eller andre siden. Da må man ta i 

betraktning om noen har meldt (telle hp), samt hva man vet om sitsen for øvrig, osv. La oss si 

du har: 

63

Nord 

♣ K D 10 2 

Syd 

♣ E 9 8 7 

Sitter fargen 3-2 spiller det ingen rolle hvilken rekkefølge honnørene spilles. Men her kan 

man også få med seg også 4-1 sits med knekten fjerde på hvilken som helst side. Da er 

spilleren avhengig av legge ned rett honnør andre gangen (må gjette). La oss si øst har 

knekten fjerde. Kongen spilles først fra bordet (oppdager umiddelbart en evt. 5-0 sits som ved 

å spille kongen eller damen først kan takles begge veier). Men så må damen spilles i andre 

runde om en skal kunne nyttiggjøre seg at 4-1 sitsen med lengden hos øst oppdages. I så fall 

tas en sikker finesse over knekten. Om i stedet vest har fire må man for å lykkes spille liten til 

esset i fargens andre runde. Øst har ikke flere. Den markerte finessen tas så over vest. Valget 

mellom disse to måtene å behandle denne fargen på bør om mulig utsettes til sent i spillet 

hvor man ofte kan peile inn (pga. de andre fargenes fordeling) hvem som evt. kan ha 

kløverlengden. Om noen har vist en langfarge et sted (for eksempel åpnet med svake to eller 

lignende) er det overveiende sannsynlig at vedkommende er kort i en annen farge, f.eks. 

kløver i dette tilfellet. 

Så enda et eksempel på hvordan en skal tenke: 

Nord 

♦ K D 9 5 

Syd 

♦ E 6 4 3 2 

Dette ligner til forveksling det første eksempelet. Der skulle en legge ned honnør fra den 

siden hvor det var to honnører. Men det er en vesensforskjell, her mangler spilleren både 

knekten og tieren! 2-2 sits og 3-1 sits er intet problem, men om vest er renons i ruter og øst i 

dette tilfellet har kn1087 må han uansett få et stikk (bare prøv selv!). Om derimot vest har 

♦kn1087 så kan "stopperen" hans fiskes opp (dobbelfinesse) hvis esset(!) spilles i fargens 

første runde. På esset viser øst i så fall renons og det spilles liten opp mot KD9 - saksen. Vest 

er ferdig. I det tilfellet SKAL derfor esset spilles først, fordi lengden hos øst ikke kan løses 

uansett. Merk at om det sitter 3-1 eller 2-2 spiller det ingen rolle hva spilleren starter med. 

Slik som i det siste eksempelet er det man skal tenke. Hvilke sitser som er aktuelle å få 

med seg kartlegges, så peiles fordelingen inn så godt som mulig i de andre fargene (om 

mulig), og til slutt spilles honnørene i den rekkefølgen som vil gi best uttelling. 

Om den ene motspilleren har vist en bestemt fordeling (for eksempel en lang farge, eller 

noe av sitsen i løpet av spillet er avslørt), så kan sannsynligheten for den ene eller andre sits 

ha forandret seg i forhold til utgangspunktet (fargen isolert sett). Generelt kan sies om valg 

64

som i utgangspunktet ser tilfeldige ut at de bør utsettes lengst mulig. Ta i betraktning 

motspillernes honnørfordeling, deres (evt.) meldinger og fordeling i andre farger osv før du 

mot slutten velger det ene eller det andre. Av og til kan man for eksempel mot slutten telle inn 

at den ene motspilleren ikke kan ha mer enn et kort i en farge. 

Flere eksempler på hvordan man skal tenke når farger skal behandles finnes i lærebokas 

kapittel 6, side 151 - 168. Der finnes også eksempler på såkalt ”safespilling”, dvs. at man 

sikrer seg mot bestemte sitser som kan være en fare for den kontrakten som spilles. 

65

LEKSJON 17 

SLEMTEKNIKK 

Vi skal etter hvert lære flere forskjellige varianter og konvensjoner når det gjelder 

slemteknikk. Det er (selvsagt) viktig at man har metoder for å melde «store» kort slik at man 

melder gode slemmer med styring, og unngår håpløse slemmer. For å melde slem bør man 

med jevne hender ha til sammen ca. 32-33 hp eller mer. Med skjeve fordelinger kan man ha 

en del mindre. Første punkt er å unngå slemmer når man mangler to ess. Derfor Blackwood. 

Men det er like dumt å melde slem når man har verken konge, ess eller singelton 

(fargekontrakt) i en farge. Hvis en har to raske tapere i en farge sier det seg selv at man ikke 

bør melde slem selv om det kan fyke hjem av og til når motparten ikke tar stikkene sine. For å 

kartlegge om man har kontroll i alle farger benyttes såkalte kontrollmeldinger, eller på godt 

norsk «cue-bids». Det gjelder kun når man har en trumftilpasning og er i nærheten av 

slemstyrke. Da er melding i sidefarge ikke naturlig, men viser første eller andrekontroll i 

fargen. Et eksempel: 


♠E K D kn 10 ♠ 9 8 7 6 5 1 ♠ 3 ♠ 

♥ E D 10 9 ♥ K kn 4 ♣ 4 ♥ 

♦ 3 2 ♦ D kn 10 9 4 ♠ pass 

♣ K 10 ♣ E 9 

Forklaring: 

Med bakgrunn i øst sin 3 spar ser vest at man er i nærheten av slem og kontrollmelder 4 

kløver. Det er ingen vits å lansere en kløverfarge på dette tidspunkt i meldingsforløpet. Øst 

kontrollmelder så 4 hjerter. Man skal kontrollmelde «nedenifra», dvs. øst sin 4 hjerter 

benekter i dette tilfellet kontroll i ruter. Det har heller ikke vest, og han gir derfor opp fordi 

han kan «se» at det er to rutertapere. 

Det er altså kontrollmelding, og ikke fargelengde når man har funnet tilpasning i en farge 

og er kommet så høyt at man allerede er i utgang hvis man melder videre. Man skal 

kontrollmelde en singelton (et kort i fargen) eller renons (ingen kort i fargen) også, fordi det 

innebærer nettopp andre/førstekontroll (stjeleverdi). Andre situasjoner hvor det er 

kontrollmelding, og ikke naturlig melding, er hvis man foretar et unaturlig hopp. Eks. 1 spar- 

4kløver eller 1hjerter -3 spar. I det første tilfellet kunne svareren nøyd seg med å hoppe til 3 

kløver for å vise kløverfarge og sterke kort, så 4 kløver defineres som kontrollmelding. I det 

andre tilfellet kunne svareren hoppet til 2 spar for å vise sparfarge. Det unødvendige hoppet er 

kontrollmelding. I begge tilfellene aksepteres åpningsfargen som trumf. Et annet eksempel er: 

1 ♦ - 1 ♥ 

4 ♣ 

Her kunne åpneren gjenmeldt 3 kløver (hopp i ny farge) med sterke kort og kløverfarge 

ved siden av ruteren. Det unødvendige hoppet aksepterer svarerens farge som trumf og viser 

kløverkontroll samt kjempekort. Eksempel på en slik melding er: 

67

♠ D 3 2 

♥ E K 10 9 

♦ E K D 10 9 8 

♣ --- 

Med disse kortene blir åpningen 1 ruter, og hvis du får "ønske-svaret" 1 hjerter hopper du til 

4 kløver. Med kløverfarge ved siden av ruteren og sterke kort ville du hoppet bare til 3 kløver. 

Vi skal gå litt lengre når det gjelder det direkte (unødvendige) hoppet fra åpning 1 i 

majorfarge til 4 i minor (evt 1 minor-3 i major) Vi sier akkurat det svaret viser renons!!!! 

Renonsvisende hopp er veldig beskrivende, og den andre får raskt et godt bilde på hvor man 

skal. Men dette er selvsagt valgfritt om man vil bruke, og vi definerer foreløpig bare det 

direkte dobbelthoppet over åpning 1 i majorfarge som renons. 

Eksempel: 


♠ E K 10 9 3 ♠ D kn 10 4 2 1 ♠ 4 ♦ 

♥ E K D 2 ♥ kn 4 3 4 NT 5 ♦ 

♦ 4 3 2 ♦ --- 7 ♠ pass 

♣ D ♣ E K 10 9 

Vest får opplysninger om god spartilpasning, sleminteresse og renons i ruter og ser at det er 

lite tapere. Når han så får vite at svarer har ett ess (5 ruter) kan han se at det ikke er noen 

grunn til å gi bort stikk i det hele tatt. 

68

LEKSJON 18 

STENBERGKONVENSJONEN 

Støttesvar med direkte hopp fra åpning 1 i majorfarge til 4 i fargen benekter særlig sterke kort 

når det gjelder honnørpoeng. Man hopper direkte til utgang i makkers åpningsfarge med 

skjeve fordelingshender, minst firekortsstøtte (ofte fem), men uten særlig honnørstyrke. 

Meldingen blir en kombinert sak, enten sperremelding (hvis åpneren har en normal 

minimumshånd) eller en melding hvor det viser seg at utgangen kan stå om åpneren har en 

sterkere åpningshånd. Meldingen må være definert som relativt svak honnørmessig da det 

ellers vil bli alt for vanskelig for åpneren å vite om han skal gå videre mot slem eller ikke. 

Dette tilsier at man har behov for et svar som dekker sterke svarkort (utgangskravhender) 

med støtte i åpnerens majorfarge. Selvsagt er det mulig for svarer bare å innlede med en enkel 

kravmelding og senere melde utgang i majorfargen. Mye bedre er det imidlertid å definere en 

spesiell melding som utgangskrav med støtte i åpningsfargen. Dette gir muligheter for å 

utarbeide et apparat for å undersøke eventuelle slemmuligheter. 

Den mest populære varianten når det gjelder dette er den såkalte Stenbergkonvensjonen. 

Den fungerer slik at 2NT svar over majoråpning viser minst gode nok kort til at utgang skal 

meldes og minst (normalt) firekorts støtte i åpningsfargen. I det videre meldingsforløp skal 

man så forsøke å beskrive sine kort slik at eventuelle slemmuligheter avdekkes. 

Det finnes mange måter å legge opp systemet på etter innledningen 1 i major – 2NT om 

2NT-meldingen viser støtte i åpningsfaven (”Stenberg”). Noen ønsker å fokusere på 

tilpasning med det samme og sier at åpneren skal vise en singelton over 2NT. Andre ønsker å 

differensiere når det gjelder åpnerens generelle styrke og velger å la ham vise om han har 

minimum eller tillegg først. De vil føre for langt å gjennomgå de uttallige varianter som 

eksisterer på dette området. De forskjellige metoder kan ha noe for seg hver for seg, men det 

viktigste er nok at du og din makker er enige om hvordan det skal fungere. Her tar vi kun med 

en måte å bruke Stenberg på. 

Et vanlig opplegg er at åpneren skal si 3 i åpningsfargen med en minimumshånd. Det gjør 

at svareren ofte kan konkludere med at man skal bare til utgang og han melder rett og slett 

det. Andre gjenmeldinger fra åpneren enn gjentagelse av åpningsfargen er naturlig og viser 

tillegg. Med tillegg menes ikke nødvendigvis at han har fjorten, femten honnørpoeng, men at 

han har en akseptabel hånd i trumfkontrakt. Det vil si at fordeling aksepteres som tillegg i 

denne sammenhengen. Eksempel: 

♠ E D 10 3 2 

♥ 3 

♦ kn 9 3 

♣ E kn 10 7 

Dette er bedre enn minimum idet man får beskjed om at makkeren har god støtte til 

sparfargen. Etter 1♠ - 2NT kan åpneren vise tillegg med 3♣, men hvor grensen går mellom 

minimum og tillegg må avtales i det enkelte makkerpar. 

Med vanlige hender med tillegg (ikke minimum) gjenmelder altså åpneren en ny farge på tretrinnet 

etter Stenberg 2 NT. Derfor er 4-trinnet ledig til å dekke spesielle hender. De fleste 

benytter et hopp fra 2NT til 4 i farge som renonsvisende. 

69

1♠ - 2NT 

4♣ = renons i ♣ 

Hopp til 4 ♥ etter å ha åpnet med 1♥ og fått 2NT fra svarer kan benyttes som renons i spar(!) 

med minimumshånd, mens 4♠ viser renons i spar med tillegg. 

Repetisjon av åpnerens melding over svaret 2NT-Stenberg: 

1 i major - 2NT 

3 i ny farge = Naturlig med tillegg (evt. 3 kort hvis han har 

sekskorts åpningsfarge) 

3 i åpningsfargen = Minimumsåpning 

3NT = 18 - 19 hp, grandfordeling. 4 i ny farge = Renons 

En del spesialvarianter kan med fordel benyttes i forbindelse med denne konvensjonen. Etter 

en positiv gjenmelding av ny farge fra åpner byr det seg muligheter for svarer til å undersøke 

videre. Han bør imidlertid hoppe til 4 i trumffargen umiddelbart om han har en helt minimum 

kravhånd (12-14hp). Hvis han vil undersøke ytterligere kan han gjøre følgende (et ganske 

vanlig benyttet opplegg): 

• Melde en farge for å vise singelton 

• Melde 3 i trumffargen for å spørre åpner om han har 

en singelton. 

• Melde 3NT for å be åpneren kontrollmelde sin laveste 

Første eller andrekontroll (se kontrollmeldinger, pkt) 

Eksempler. Som svarmelder over din makkers 1♠-åpning sier du 2NT for å vise støtte og krav 

til utgang. La oss si åpneren sier 3♣, tillegg og normalt firekortsfarge. Situasjonen er altså: 

Du sitter med: 

1) 

♠ E 10 9 3 

♥ 2 

♦ K D 10 4 3 

♣ E kn 3 

1♠ - 2NT 

3♣ - ? 

Her kan du ikke stå på mot slem helt uten videre, men slemsjansene er gode så du kan ikke 

hoppe ut i 4♠ direkte. Beste løsning er kanskje å si 3♥ for å vise singelton og en mild 

sleminvitt. Åpneren vurderer om tilpasningen er god og du respekterer hans avgjørelse. Om 

han ser at singelton i hjerter ikke passet så godt hopper han ut i 4♠ (Principal of fast arrival), 

mens han kan kontrollmelde eller si 4NT (ess-spørsmål) direkte om tilpasningen er god. 

70

2) 

♠ E kn 9 3 2 

♥ 9 3 2 

♦ E kn 

♣ K kn 10 

Her er også slemsjansene absolutt til stede, men du kan ikke avgjøre det helt ennå. Derfor vil 

det være for hardt å oppfordre til kontrollmeldinger med 3NT. Meld i stedet 3♠ som en mildt 

sleminvitt som spør etter kortfarge hos åpneren. Om han har singel hjerter er slemsjansen 

veldig stor. Merk at om svareren hadde hatt mindre enn dette ville han i stedet for 3♠ sagt 4♠ 

direkte over åpnerens 3♣ (Prinicipal of fast arrival). 

3) 

♠ E K 9 3 

♥ K D 10 9 

♦ 9 2 

♣ E K kn 

Her skal makkerparet høyst sannsynlig i slem, og ikke usannsynlig i storeslem. Men på en 

uheldig dag har ikke åpneren heller kontroll i ruter. Derfor kan svareren melde 3NT som ber 

om kontrollmelding fra åpneren. Hvis ruterkontroll blir vist fra åpneren går svareren i 

Blackwood. 

Noen ønsker å benytte 2NT-svaret som såkalt invitt-Stenberg. Det vil si at 2NT-meldingen 

bare er minst utgangsinvitt. Svarene på 2NT og den videre utvikling kan følge noenlunde 

samme opplegg som her skissert, med den forskjell at makkerparet kan stoppe i 3 i 

trumffargen om åpneren har helt minimum. 

Fordelen med invitt-Stenberg er at man frigjør høyning med hopp. Den meldingen kan da 

benyttes som sperremelding (1♠ - 3♠). Ulempen er at spennvidden på 2NT-svaret blir større. 

Dette får visse ringvirkninger når det gjelder de videre meldinger, og må diskuteres nøye. 

De aller fleste benytter Stenbergkonvensjonen også om motparten melder inn i farge. 2NTmeldingen 

beholder sin betydning og apparatet videre blir det samme. Etter dobling av 

majoråpning er det mest vanlig å si at 2NT er invitt-Stenberg, og at hoppstøtte etter dobling er 

sperremelding. 

71

LEKSJON 19 

Andre konvensjoner 


TOFARGEHENDER 

De mest brukte konvensjonene for å vise to-fargehender med minst 5-5 kalles "Michaels 

cuebid" og "Marmick i forsvar". Hensikten er med en enkelt melding å få vist frem en hånd 

med to lange farger. Det kan være gunstig både for å finne en eventuell stamp, men også for å 

kunne melde egne, gode utganger. 

Styrken på disse tofarge-meldingene som viser 5-5 hender ("Michaels" og "Marmic") kan 

defineres på forskjellig måte. Noen sier at man kan ha fra helt svake håndtyper til meget 

sterke. Et slikt bredt intervall kan føre til vanskeligheter med å få vist riktig styrke senere, og 

makkeren kan for eksempel få vanskeligheter med å vurdere om han skal stampe eller ikke. 

Derfor defineres i "Norsk Standard" begge disse konvensjonenes styrkeintervaller som enten 

svak eller sterk. Styrken skal være enten 8-12hp eller minst 16 hp. Med samme håndtype, men 

13-15hp meldes inn i høyeste farge, og om mulig meldes laveste farge senere. 

Marmick i forsvar, ofte kalt "Uvanlig NT" i forsvar. Meldingen 2NT avgitt med et hopp 

benyttes ikke som naturlig, men den viser minst 5-5 i de to laveste rangerte umeldte fargene. 


1♠ 2NT 

eller 


1♥ Pass 1♠ 2NT 

I begge disse tilfellene viser 2NT-melderen begge minorfargene. Makkeren skal normalt 

preferere til sin beste farge på tre-trinnet, men kan også melde høyere om det er fin tilpasning. 

Hvilken styrke hånden skal ha kan diskuteres. Soneforholdene er selvsagt avgjørende. Man 

skal imidlertid huske at om det ikke er tilpasning ute og går så kan det bli svært kostbart da 

man vil måtte spille så høyt som på tre-trinnet. Poengrensene som er nevnt over blir å regne 

som veiledende, for med meget skjev fordeling (for eksempel 6-6) kan det selvsagt være 

aktuelt å melde inn 2NT for å vise begge minor selv med mindre enn 8hp. Gode/lange farger 

er i så måte vel så viktig som de eksakte antall hp. 

Her et skrekkens eksempel på hvordan "Uvanlig NT" ikke skal brukes. 

73

Nord 

♠ K 7 6 3 

♥ 10 7 6 5 3 2 

♦ kn 4 

♣ 4 

Vest Øst 

♠ 10 9 5 2 ♠ E D kn 

♥ K 8 4 ♥ D kn 9 

♦ E 10 9 ♦ D 8 6 

♣ E 10 9 ♣ D kn 8 7 

Syd 

♠ 8 4 

♥ E 

♦ K 7 5 3 2 

♣ K 6 5 4 3 

Giver vest, ingen i sonen. 


Pass Pass 1NT 2NT 

Dobler Pass Pass 3♣ 

Dobler Pass Pass Pass 

Spillet er fra en turnering på internett. Meldingsforløpet er i grunnen bare tull. Min (vest) pass 

i første hånd er i tråd med de definisjonene som er gitt tidligere i denne boken. Selv om 

hånden inneholder mange mellomkort og fine toppkontroller (ess og konger) er dette ingen 

åpningshånd med bare tieren fjerde i eneste farge. Syd sin 2NT over 1NT-åpningen var 

"Uvanlig NT i forsvar", men i dette tilfellet alt for uvanlig! Hånden kvalifiserer aldeles ikke 

for en slik melding. Det er ikke antall honnørpoeng som er mest avgjørende, men kvaliteten 

på fargene. To tynne minorfarger som dette er ikke det som skal til. Riktignok kunne syd vært 

heldigere med tilpasningen, men likevel…. 

At nord passet på 3♣ doblet kan tyde på sjokktilstand. Selvsagt skal han preferere til 3♦, 

men selv det blir en kostbar affære. 3♣ doblet ble imidlertid nesten penibelt. 

Utspillet ble ♠10 som gikk til kongen og esset. I stikk to spilte øst ♠kn som han fikk for, 

og i neste stikk vred han til ♣7. Spilleren prøvde kongen med dårlig resultat. Inne på ♣ ess 

vred vest til hjerter og esset ble revet vekk, spillerens første stikk. Han forsøkte nå ruter til 

tieren, knekten og damen. Nok en kløver fra øst fortalte vest mye om hvordan den fargen satt. 

Inne på ♣9 spilte vest spar til damen og stjeling, spillerenes andre stikk. Men så var det slutt. 

Liten ruter ble spilt til vest sin tier. Han spilte ♣10 og øst tok ut trumfen. Resten stod øst - 

vest. Kalaset ga syv doblede beter for den sjeldne noteringen 1700 - syttenhundre! 

Dette humoristiske, ja nesten litt triste spillet er ikke tatt med for å advare deg mot å bruke 

"Uvanlig NT i forsvar". Konvensjonen er god, men må brukes i kombinasjon med sunt vett. 

Michaels Cuebid viser også 5-5 i to farger. Konvensjonen benyttes slik at direkte 

overmelding av motpartens åpningsfarge er "Michaels": 


1♥ 2♥ 

74

Denne 2♥-meldingen kan benyttes som kravhånd (helkrav). Hender egnet for den 

konvensjonen er imidlertid lite frekvente. 5-5 hender med innmeldingsverdier er mye mer 

vanlig, og ikke så lette å få beskrevet. Man kan melde inn i den ene (høyeste rangerte) fargen, 

men det er ikke alltid man får anledning til å vise den andre fargen. For å kunne vise begge 

fargene direkte benyttes Michaels Cuebid. 

Hvis Michaels Cuebid innføres i forsvarssystemet mister man den klassiske overmeldingen 

som kravhånd. Det løses greit ved at man med slike (uvanlige) kanonhender hvor helkravmeldingen 

kunne vært aktuell, dobler opplysende først og krever med overmelding i neste 

runde. 

• Hva betyr så en "Michaels"-melding? Mest vanlig er å si at man har den høyeste 

rangerte fargen pluss en farge til. Mot minoråpninger brukes det vanligvis slik at 

overmeldingen viser begge major. 

Eksempel: 


1♦ 2♦ (innmelding/overmelding) = Begge major 

Det går også an å si at "Michaels" viser den høyeste pluss en farge til (kjent), den høyeste 

pluss den laveste rangerte fargen, eller den høyeste pluss kløver (om den fargen er ledig). Hva 

som er best er ikke godt å si. 

Fordelen med å ha to klart definerte farger er at makkeren vet med sikkerhet om det finnes 

god tilpasning, eller ikke, hvis han sitter med støtte til bare den ene av de umeldte fargene. 

Det kan være en fordel om stampemelding kan være aktuelt. 

Fordelen med å bruke definisjonen "Den høyeste pluss en farge til" er at konvensjonen da 

oppstår noe oftere siden den kan benyttes med den høyeste fargen pluss hvilken som helst av 

de to andre ledige fargene. 

Slik definerer vi det i "Norsk Standard": 

• Overmelding av motpartens minoråpning= minst 5-5 i majorfargene. 

Overmelding av motpartens majorfarge = Den andre majorfargen pluss en minorfarge (minst 

5-5). 

75

LÆRERVEILEDNING, leksjon 1

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?