Universell utforming - flerleilighetsbygg - Trondheim kommune

Byutvikling 

Universell utforming - 

flerleilighetsbygg 

Et prosjekteringsverktøy 

Universell utforming • Tilgjengelighet for alle

INNLEDNING Innhold 00:01 

Utgave 01.02.2009 

Utarbeidet på grunnlag av: 

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997. 

Ajourført med endringer, senest ved forskrift 26. januar 2007 nr. 96. 

Veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utgave mars 2007. 

00: INNLEDNING 

01.02.2009 Innhold 00:01 

01.02.2009 Forord 00:02 

01.02.2009 Veiledning i bruk 00:03 

11: UTEAREALER 

01.02.2009 Atkomst til bygning 11:01 

01.02.2009 Parkering 11:02 

01.02.2009 Felles uteoppholdsareal 11:03 

12: BYGNINGENS PLANLØSNING 

01.02.2009 Generelt 12:00 

01.02.2009 Inngangsparti og kommunikasjonsvei 12:01 

01.02.2009 Vindfang / entré 12:02 

01.02.2009 Bad / toalett / vaskerom 12:03 

01.02.2009 Kjøkken 12:04 

01.02.2009 Stue 12:05 

01.02.2009 Soverom 12:06 

01.02.2009 Innvendig bod 12:07 

01.02.2009 Sportsbod 12:08 

01.02.2009 Privat uteplass 12:09 

01.02.2009 Kildesortering og avfallsoppbevaring 12:10 

13: BYGNINGSDELER 

01.02.2009 Heis 13:01 

01.02.2009 Trapp 13:02 

01.02.2009 Rampe 13:03 

01.02.2009 Dører 13:04 

01.02.2009 Vinduer 13:05 

14: INSTALLASJONER 

01.02.2009 Skilt / ringeklokker / postkasser 14:01 

01.02.2009 Elektriske installasjoner 14:02 

15: MILJØ 

01.02.2009 Miljø 15:01 

16: SKILT 

01.02.2009 Sikkerhetsskilt / informasjonsskilt 16:01 

17: ILLUSTRASJONER 

01.02.2009 Illustrasjoner 17:01 

18: DIVERSE 

01.02.2009 Definisjoner / ord / begreper 18:01 

01.02.2009 Aktuell litteratur 18:02 

01.02.2009 Adresser og lenker 18:03 

19: KONTROLL 

01.02.2009 Sjekkliste 19:01 

U n i v e r s e l l u t f o r m i n g f l e r l e i l i g h e t s b y g g

INNLEDNING Forord 00:02 

Utgave 01.02.2009 

Universell utforming flerleilighetsbygg - Et prosjekteringsverktøy 

Bakgrunn 

Prosjekteringsverktøyet er utarbeidet som en del av hovedprosjektet ”Trondheim - en funksjonsvennlig by”, og gir veiledning i hvordan man 

kan oppnå universell utforming av boliger. Store deler av den eldre bygningsmasse av boliger i dag, er ikke universelt utformet. For å møte 

utfordringene fremover, ikke minst i forhold til en økende andel eldre i befolkningen, er det svært viktig å bygge et betydelig antall boliger 

med universell utforming. En slik utforming av bolig vil gi funksjonelle løsninger som like gjerne tilfredstiller behov hos barnefamilier så vel 

som hos den eldre del av befolkningen. Begrepet universell utforming er ikke definert i lovgivningen og utfordringen er å gi begrepet et 

innhold som kan kommuniseres til de prosjekterende. Trondheim kommune har derfor utarbeidet dette prosjekteringsverktøyet for bygging 

av boliger i flerleilighetsbygg som skal tilfredstille krav til universell utforming. 

Trondheim kommune har vedtak om at minst 50% av boenheter i alle nye flerleilighetsbygg skal være universelt utformet, og veilederen er 

da spesielt aktuell å bruke ved prosjektering av boliger i flerleilighetsbygg, da det ved igangsetting av nye slike prosjekter må dokumenteres 

at kommunens krav er oppfylt. Trondheim kommune håper imidlertid at prosjekteringsverktøyet kan bli til glede og nytte for alle som skal 

prosjektere gode boliger. 

Statens bygningstekniske etat, BE og Husbanken har utarbeidet temaveilederen ”Bygg for alle” om universell utforming av byggverk og 

uteområder. Temaveilederen er mangelfull med hensyn til boligbygg. BE har derfor støttet prosjektet i utarbeidelse av 

prosjekteringsverktøy flerleilighetsbygg, med den hensikt å få innspill til sin temaveileder. Støtten ble gitt i desember 2005. 

Flerleilighetsbygg 

”Flerleilighetsbygninger er horisontaltdelte boligbygninger med to eller flere boliger over hverandre”. Definisjon av flerleilighetsbygg er 

hentet fra SINTEF byggforsk, Byggforskserien 330.112 Utforming av flerleilighetsbygninger 2007. 

Universell utforming 

”Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som 

mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming”. Definisjon er hentet fra Temarapport ”Universell utforming - begrepsavklaring” 

Miljøverndepartementet 2007. 

Verktøyets oppbygging 

Teknisk forskrift til plan - og bygningsloven (TEK) er funksjonsbasert og har få bestemmelser om bolig. Prosjekteringsverktøyet tar 

utgangspunkt i TEK og er i all hovedsak en systematisering av TEK kapittel 10 om brukbarhet. Verktøyet er bygd opp slik at forskriftskrav er 

angitt først. Deretter gjengis preaksepterte løsninger i veiledning til TEK. Dette er myndighetenes tolkning av tekniske forskrifter. 

Prosjekteringsverktøyet omfatter også anbefalte tilleggsytelser. Preaksepterte løsninger i veiledning til TEK samt anbefalte tilleggsytelser vil 

sammen bidra til universell utforming. 

I prosjekteringsverktøyet er rullestolsirkel satt til diameter 1,5 m. Tabeller over veiledende mål for innreding, inventar og utstyr er i all 

hovedsak basert på generelle anbefalinger fra Byggforskserien til SINTEF Byggforsk. Innredning, inventar og utstyr som velges, må kunne 

betjenes fra rullestol. 

Brukergrupper 

I underkant av 20 % av den norske befolkningen er varig funksjonshemmet på grunn av allergi/ astma, redusert bevegelighet, nedsatt syn 

og hørsel eller har redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. Hele 70 % av alle mennesker opplever en eller annen funksjonshemming 

i deler av sitt liv. Universell utforming tar utgangspunkt i behov synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede, 

orienteringshemmede og miljøhemmede har for å kunne ta i bruk omgivelsene og ha mulighet for deltakelse og aktivitet på lik linje med 

andre. Krav disse brukergrupper har, vil være med på å gjøre flerleilighetsbygg mer funksjonelle for alle. 

Visjoner og mål 

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til 

rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Dette stiller krav til planlegging, 

oppfølging, gjennomføring og evaluering. Gode medvirkningsprosesser er viktig for å bringe fram mangfoldet fra brukergruppene. Det 

taes hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, 

forståelse og miljø (astma/allergi). Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å 

utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller 

særløsninger. Dette omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling. 

U n i v e r s e l l u t f o r m i n g f l e r l e i l i g h e t s b y g g 

1

INNLEDNING Forord 00:02 

Utgave 01.02.2009 

I regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne understrekes følgende: ”Tilgjengelighet er et 

nøkkelbegrep i planleggingen av de fysiske omgivelsene. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. 

Tilgjengelighet berører enkeltfaktorer og er samtidig et uttrykk for overordnet tankegang og politikk”. 

Regjerningens handlingsplan sier videre at gode omgivelser består av flere faktorer, der estetikk bare er én av faktorene. Vi er avhengige 

av de fysiske omgivelsene våre i alle menneskelige situasjoner. Funksjon og brukbarhet må derfor inngå som et naturlig og viktig element i 

utvikling av god arkitektur. Alle faktorene må spille på lag og danne en helhet som gir gode omgivelser og god utforming. Hensynet til alle 

må inngå i den ordinære formgivningen og bli et kvalitetskriterium på lik linje med bl.a. estetikk, stedstilpasning, bærekraft, bruk av 

miljøvennlige materialer og kostnader. 

To sentrale NOU ligger til grunn for de nye lovforslag: 

NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for 

alle. NOU i forkant av ny antidiskrimineringslov 

NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning ll med forslag til ny plan og bygningslov gjeldende fra 2009. I dette lovforslag ligger forslaget 

til nytt underpunkt i første formålsparagraf: ”Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det 

enkelte byggetiltak”. 

Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov der universell utforming er vektlagt, vil være gjeldende fra 01.01.2009. 

Ny plan- og bygningslov der universell utforming er nedfelt i første formålsparagraf, vil være gjeldende fra juli 2009. 

Arbeidsgruppe og samarbeidspartnere: 

Universell utforming flerleilighetsbygg er utarbeidet i Trondheim kommune. 

Redaksjon: 

Solveig Dale, ergoterapeut, rådgiver universell utforming 

Anders Nohre, sivilarkitekt, Byggesakskontoret 

Kåre Rypdal, sivilarkitekt, Byggesakskontoret 

Illustrasjoner: 

Pål Guthorm Kavli, sivilarkitekt, Byplankontoret 

Henrikke Roll Heirung, HRH Design 

Øvrige medvirkende: 

Helge Raaen, sivilarkitekt, Boligenheten 

Idar Støwer, sivilarkitekt, Byplankontoret 

Samarbeidspartnere: 

Representanter fra Enhet for ergoterapitjeneste, Trondheim Eiendom , Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 

Husbanken Avd.Sør-Trøndelag, Handikapforbundet, NAV hjelpemiddelsentralen og en representant fra utbyggerfirma (entreprenør). 

Universell utforming flerleilighetsbygg legges ut på nettsiden: www.trondheim.kommune.no/universellutforming 

Enkeltsidene forutsettes jevnlig evaluert og oppdatert i forbindelse med endringer i lov og forskrifter og i forbindelse med innsendte forslag 

til endringer. Ansvar for oppdatering legges til byggesakskontoret i Trondheim kommune. 


2

INNLEDNING Veiledning i bruk 00:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

Generelt 

Prosjekteringsverktøyet er inndelt i følgende hovedtema: Utearealer, Bygningens planløsning, Bygningsdeler og Installasjoner. Hvert 

hovedtema er inndelt i ulike temablad. Prosjekteringsverktøyet består av teknisk forskrift (TEK), veiledning til teknisk forskrift og anbefalte 

tilleggsytelser. Anbefalte tilleggsytelser gir i tillegg til veiledning til TEK en ytterligere presisering med hensyn til universell utforming. 

Anbefalte løsninger kan ikke kreves oppfylt, men kommunen vil likevel understreke viktigheten av å følge anbefalingene for å oppnå 

universell utforming. Planlegging med sikte på universell utforming forutsetter at også prinsippet om nødvendig betjeningsareal og 

assistanseareal følges. 

Oppbygging av temasider 

Funksjonskrav i TEK 

§ 

Sitat / vesentlige utdrag fra funksjonskrav i teknisk forskrift (TEK) 


Utgave (Dato for siste oppdatering) 

Sjekkpunkter Ytelser i veiledning til TEK 

§ 

Anbefalte tilleggsytelser 

Hvert temablad Sitat / vesentlige utdrag fra ytelser i veiledning til Anbefalte tilleggsytelser i de tilfeller ytelser i veiledning til 

består av 

sjekkpunkter det er 

teknisk forskrift (TEK) 

teknisk forskrift (TEK) er mangelfull. 

viktig å ta hensyn til. Preaksepterte løsninger/ ytelser for å oppfylle Dette er anbefalte tilleggsytelser for å oppnå universell 

funksjonskrav i TEK. Den prosjekterende må vise 

til slik løsning eller tilsvarende for å oppfylle TEK. 

utforming. 

Veiledende mål for innredning, inventar og utstyr Bredde x Dybde 

Dette er veiledende mål for innredning, inventar og utstyr for å gi en 

funksjonell bolig. 

Mål er i all hovedsak basert på generelle anbefalinger fra Norsk 

byggforsknings institutt, NBI. Valg av innredning, inventar og utstyr baseres 

på hvilke kvaliteter som planlegges inn i den enkelte leilighet. Den 

innredning, inventar og utstyr som velges må kunne betjenes fra rullestol 

(Se nødvendig betjeningsareal). 

Nødvendig betjeningsareal og assistanseareal 

Betjeningsareal er det areal som 

rullestolbruker trenger for å kunne betjene 

utstyr og innredning. 

Illustrasjoner viser plassering av nødvendig 

betjeningsareal / rullestolsirkel i forhold til 

utstyr og innredning. 

Eks.: Plassering av betjeningsareal / 

rullestolsirkel i forkant av toalett. Det meste 

av forflytning fra rullestol til toalett foregår 

forfra eller litt på skrå forfra. Det er samtidig 

anbefalt assistanseareal på begge sider av 

toalett. Dette gir plass for eventuelt hjelper. 

Eks.: Plassering av 

betjeningsareal/rullestolsirkel i forkant av 

servant, slik at bruker av rullestol kan 

betjene servant. 

1

INNLEDNING Veiledning i bruk 00:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


rullestolsirkel ved sengens langside. 

Forflytning mellom seng og rullestol foregår 

ved sengens langside. Dersom 

rullestolbruker har redusert kraft i en side av 

kroppen, vil brukeren kunne plassere 

rullestolen med den ”friske” siden av 

kroppen mot sengens langside, og foreta 

forflytning over til seng på denne måten, og 

kunne snu rullestolen for å ta forflytning ut 

av sengen til rullestol. 

Eksempel på planløsninger 

Eksempel på planløsning som viser 

sammensetning av betjeningsareal, 

rullestolsirkel og assistanseareal. 


rullestolsirkel i forkant av fast innredning for 

Eks.: Betjeningsareal / rullestolsirkel ved 

innadslående dør, slik at dørblad ikke 

overlapper rullestolsirkel. 


Eks.: Nødvendig betjeningsareal foran 

heisdør til rullestolheis / båreheis. 

2

UTEAREALER Atkomst til bygning 11:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-21 Atkomst til byggverk 

Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for 

orienterings- og bevegelseshemmede for: 

- boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger 

Har byggverk flere likeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én av dem. Atkomst som er brukbar for 

orienterings- og bevegelseshemmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket. 

Der det er nødvendig av hensyn til byggverkets forutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomsten tilrettelegges for orienterings- og 

bevegelseshemmede. 

For boligbygning der det ikke er krevd etter første eller tredje ledd at atkomsten skal være tilrettelagt for orienterings- og 

bevegelseshemmede, skal det likevel vises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk. 

Sjekkpunkter Ytelser i veiledning til TEK Anbefalte tilleggsytelser 

Stigning / hvileplan / 

benker 

§ 10-21: 

Stigning bør ikke være større enn 1:20, 

unntaksvis noe brattere, men ikke brattere enn 

1:12. 

Ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen 

avbrytes av horisontale hvileplan. 

Bredde § 10-21: 

Kort atkomstvei kan ha fri bredde minimum 

1,4 m. 

Erfaring og praksis har vist at dersom veien er 

lang, bør bredden økes til 1,8 m eller det må være 

møteplasser med denne bredden i maksimum 

Nivåforskjeller / 

kanter / kantstein 

12 m avstand. 

§ 10-21: 

Atkomstvei må være trinnfri og den bør være 

mest mulig horisontal. 

Kanter ved fortau må ikke være høyere enn 

20 mm for at fortauet skal kunne benyttes av 


Det må videre ikke være kant ved start rampe 

eller i andre deler av atkomstvei. 

Overflater § 10-21: 

Begynnelsen av atkomstvei, samt et område rett 

foran inngangen, bør være markert med avvikende 

belegg, både i tekstur og med synlig kontrast til 

atkomstveien for øvrig. 

Avvikende belegg må ha en overflate som er 

sklisikker og som ikke er til ulempe for 


Ledelinjer bør være taktile slik at de kan føles. 

Hele veibredden bør kunne holdes fri for snø 

og is. 

Merking § 10-21: 

Atkomst, spesielt tilrettelagt for personer med 

nedsatt funksjonsevne, må merkes. Det 

internasjonale fremkomstsymbol benyttes. 

Det internasjonale fremkomstsymbolet gir 

informasjon om atkomst som er tilgjengelig for 

personer med nedsatt funksjonsevne. Symbolet 

kan bare brukes hvor atkomst er tilstrekkelig 


Tverrfall: mindre enn 1:65. 

Lengde hvileplan: minimum 1,6 m. 

Benker og hvileplasser langs atkomstveien. 

Benk plasseres til side for atkomstvei, inntrukket, slik at 

den ikke er til hinder for en passerende synshemmet person. 

Benk utformet med rygg og armlene, sittehøyde 0,45 m 

Farge benk i kontrast til bakgrunnsfarge. 

Se: Rampe 13:03. 

Se: Vegnormalenes anbefaling for stigninger. 

Bredde minimum 1,8 m for alle veilengder. 

Nivåforskjell 20 mm ved fortauskant i forbindelse med 

fotgjengeroverganger. 

Høyde kantstein: minimum 50 mm langs atkomstvei og 

hvileplan som naturlig ledelinje. 

Fast, jevn, ru og sklisikker overflate atkomstvei. 

Fargeforskjell mellom kanstein og atkomstveiens belegg, 

minimum 40% lyshetsgradforskjell. 

Varmekabler i områder med stigning. 

Unngå egen atkomstvei spesielt for funksjonshemmede. 

Orienteringsskilt ved atkomstveier med enkel illustrasjon 

over bebyggelsen samt anvisning av felles innganger og 

atkomstveier. 

1

UTEAREALER Atkomst til bygning 11:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

dimensjonert og tilgjengeligheten for øvrig 

tilfredsstiller forskriften. 

Blending må unngås, og glass foran skilt kan 

vanskeliggjøre lesing. 

Skilt må alltid plasseres på en slik måte at det 

ikke er fare for sammenstøt ved alminnelig ferdsel. 

Under skilt som henger fra tak eller som stikker 

ut fra vegg, må det derfor være tilstrekkelig høyde 

på minst 2,1 m. 

Belysning § 10-21: 

For at atkomstveien skal kunne benyttes av 

orienteringshemmede, bør den være godt belyst 

slik at eventuelle ledelinjer er synlige også når det 

er mørkt ute. 

Blending må unngås. 


Se: Skilt / ringeklokker / postkasser 14:01. 

Belysningsstyrke atkomstvei: minimum 50 lux. 

Beplantning Unngå beplantning av allergene planter i nærheten av 

atkomstvei og inngang. (Bjørk, hassel, or, osp mfl.) 

2

UTEAREALER Parkering 11:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-2 Generelle krav til utearealer 

I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. 


Plassering § 10-2: 

Parkeringsplasser for bevegelseshemmede 

plasseres i nærheten av byggverket. 

Antall § 10-2: 

Det må avsettes minimum 1 plass. 

Størrelse § 10-2: 

Plassene må følge dimensjoneringsmål for 

forflytningshemmede gitt i Veg- og gateutforming – 

017 utgitt av Vegdirektoratet. 


Parkeringsplasser for bevegelseshemmede mindre enn 

25 m fra hovedinngang. 

Parkeringsplasser for bevegelseshemmede mindre enn 

50 m fra hovedinngang dersom atkomsten fra 

parkeringsplassen er tilnærmet horisontal. 

Utendørs parkeringsplass for bevegelseshemmede: 

overdekket og med uttak for motorvarmer. 

Innendørs framfor utendørs parkering. 

Av samlet antall plasser: 10% tilrettelagt for 


Minimumsmål parkeringsplass for bevegelseshemmede: 

bredde 4,5 m, lengde 6,0 m. 

Ved plassering av to parkeringsplasser for 

bevegelseshemmede ved siden av hverandre kan bredde 

reduseres til 3,6 m forutsatt at en bil rygger på plass. Dette 

gir et felles manøvreringsareal med bredde 2,4 m mellom 

bilene. 

Fallforhold Tverrfall og fall i lengderetningen: mindre enn 1: 65. 

Belysning og merking Merking av P-plasser på bakken og på stolpe. 

Skilting med P og symbol (piktogram) med 

kontrastmarkering mot bakgrunnsfarge. 

Belysningsstyrke: minimum 50 lux for hele 

parkeringsområdet. 

Parkerings- og 

garasjeanlegg 

(P-hus) 

§ 10-2: 

Minibusser med løfteplattform for rullestol er 

større og høyere en ordinære personbiler. Dersom 

det legges opp til parkering for 

bevegelseshemmede i garasjeanlegg, bør 

innkjørsel, utkjørsel og biloppstillingsplasser være i 

områder med tilstrekkelig høyde. 

Parkeringsplasser for bevegelseshemmede i 

garasjekjeller må plasseres slik at det er enkel og 

kort atkomst til heis. 

Se: Merking, skilt, tavler, postkasser 14:01. 

Parkeringsplasser for bevegelseshemmede nær heis eller 

utgang. 

Manøvreringsareal og parkeringsplasser for 

bevegelseshemmede utformet slik at aktuelle biler med 

løfteplattform kan benyttes. 

Veiledende mål for biler med løfteplattform: høyde 

2,05 m, bredde 2,25 m og lengde 5,30 m. 

Inn- og utkjøring fra parkeringsplass og garasjeanlegg. 

Slak overgang fra skrått nivå utendørs til plant nivå innenfor 

garasjeport. 

Areal sluse fra parkeringskjeller minimum 1,5 m x 2,5 m 

og med dører i kortendene. 

Frastillingsplass / ladestasjon for elektrisk uterullestol nær 

sluse til heis. 

Belysningsstyrke: minimum 100 lux. 

Se: Inngangsparti og kommunikasjonsvei 12:01. 

Se: : Dører 13:04 

1

UTEAREALER Parkering 11:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

Nødvendig betjeningsareal 

Fri høyde avhenger av bilstørrelse og rampens form. 


2 

Illustrasjon: HRH Design.

UTEAREALER Felles uteoppholdsareal 11:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-2 Generelle krav til utearealer 

Ved utforming av utearealer og atkomst til bygning skal det medvirkes til at det rundt eller nær bygningen finnes tilstrekkelig areal for 

rekreasjon og lek. 

Det skal sikres at tiltak etter plan- og bygningslovgivningen fører til brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede slik det er krevd i 

dette kapitlet. Dette gjelder også der tilgjengelighetskravene ikke var ivaretatt da tiltaket ble igangsatt. 


Plassering 

§ 10-2: 

Areal for uteopphold: nær bygning og atkomst, med gode 

Ved plassering av byggverk på tomt må det tas solforhold, mest mulig skjermet for vær og vind. 

hensyn til at det arealet som avsettes for lek og Unngå uteoppholdsareal nær parkeringsareal eller 

rekreasjon er egnet for formålet. 

trafikkareal uten fysisk og visuell skjerming. 

Se: Temaveileder ”Bygg for alle” BE og Husbanken. 

Størrelse Utenom bymessige strøk: minimum 50 % av planlagt 

T-BRA avsatt til tilgjengelig uteareal. 

I bymessige strøk: minimum 30 % av planlagt T-BRA. 

Nivåforskjeller § 10-2: 

Ved nivåforskjeller i terreng bør det anlegges 

gangveier framfor trapper. Hvis det er aktuelt med 

utetrapper, bør det alltid anlegges alternative 

gangveier. 

Stigning bør ikke være større enn 1:20 og med 

reposer. På meget korte strekninger kan 

stigningen være maksimalt 1:12. 

avsatt til uteoppholdsareal. 


Nivåfri åpning i minimum 1,0 m bredd,. 

dersom sikkerhetssone rundt lekeapparat markeres med 

nivåforskjell eller inngjerding, 

Nivå i sandkasser lik bakkenivå. Unngå dype sandgroper 

og/eller høye kanter rundt hele sandkassen. 

Gangveier Gangveier: fast dekke med kantmarkering i kortrast til 

dekket, kantmarkering i høyde 5 cm. 

Benker plasseres utenfor vegbanen på samme nivå. 

Bredde gangveier: minimum 1,8 m. 

Tosidig tverrfall: mindre enn 1:65. 

Ledelinjer Anvend naturlige ledelinjer som kantstein langs gangvei, 

Utforming / utstyr § 10-2: 

Når det gjelder den fysiske utformingen av 

arealene, må de: 

- være store nok og plassert slik at de egner seg 

for lek og opphold. 

- gi muligheter for ulike typer lek på de ulike 

årstidene. 

- kunne brukes av ulike aldersgrupper med 

forskjellig funksjonsevne og gi muligheter for 

samhandling mellom barn, unge og voksne. 

husvegg, rekkverk, hekk, opphøyde bed m.m. 

Areal for lek som gir utfordring for alle barn, også 

bevegelseshemmede og orienteringshemmede. 

En eller flere småbarnslekeplasser på 100 m². 

Unngå sandkasser i nærheten av inngang. 

Fysisk utforming som stimulerer sansene: lukt, syn, 

hørsel, føle- og likevektsans. 

Benker med rygg og armlener for hver 50 m gangvei. 

Sittehøyde benk: 0,45 m. 

Bord egnet for rullestolbruker. Fri høyde under bord: 

minimum 0,67 m. 

Minst en sittegruppe overbygd for skjerming mot sol og 

nedbør. 

Lekeapparater som er egnet for barn med 

bevegelseshemming og orienteringshemming. 

Tydelig lyshetsgradforskjell mellom farger på utstyr, 

bakgrunn og underlag: minimum 40 %. 

Belysning / merking Belysning langs gangveier, sosiale soner, sykkelparkering 

og søppelbeholdere. 


Støyskjerming § 8-42. 6: 

Det er viktig at utearealer plasseres mest mulig 

skjermet mot støy og vibrasjoner. Med uteareal i 

denne sammenheng forstår vi først og fremst et 

område nær en aktuell bygning hvor mennesker 

oppholder seg og som er avsatt for rekreasjon, slik 

som sitteplasser, lekeplasser og balkonger. 

Støygrense: 55 dBA. 

1

UTEAREALER Felles uteoppholdsareal 11:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

I områder med uakseptable støyforhold må det 

iverksettes støyreduserende tiltak som f. eks 

støyvoller og støyskjerm. 

Beplantning Unngå allergifremkallende planter og trær (bjørk, hassel, 

or, osp, burot mfl.). 

Trapper Opptrinn: 120 mm - 160 mm. 

Inntrinn: 380 mm - 320 mm. 

Trappeneser med tydelig fargeforskjell til trinn. Minimum 

40 % lyshetsgradforskjell. 

Håndløper på begge sider av trappeløp. 

Håndløper utformet i rundstokk diameter 45 mm. 

Håndløper ført forbi øverste og nederste trappetrinn med 

ca. 30 cm. 

Eksempel på sandkasse som er egnet for barn med ulike behov. 


2 


BYGNINGENS PLANLØSNING Generelt 12:00 SIDE 

Utgave 01.02.2009 



Plassforhold Primærrom, entré, stue, kjøkken, soverom og bad er 

tilgjengelig fra atkomst. 

Alle primærrom på samme plan. 

Plass for rullestol, rullator og barnevogn i entré. 

Dersom leiligheten har 2 toalett, er det tilstrekkelig at ett 

toalett er tilgjengelig for bruk av rullestol. 

Minst ett soverom, primært hovedsoverom, med 

tilgjengelighet for rullestol. 

Fritt gulvareal i stue som ivaretar rullestolsirkel i tillegg til 

nødvendig møbleringsareal og oppbevaringsareal. 

Snusirkel for rullestol: Ø = 1,5 m. 

Passasjebredde: minimum 0,9 m. 

Nivåforskjeller Unngå nivåforskjell.. 

Overflater Unngå blanke overflater. 

Unngå motlys. 

Unngå refleks i gulv 

Lyse himlinger. 

Fargeforskjell / 

kontrast 


sklisikker overflate der det er vann på gulv. 

Fargeforskjell mellom gulv og vegg for å lette orientering 

for synshemmede. 

Fargeforskjell mellom dør og vegg, mellom skapdører og 

vegg samt mellom benkeplate og vegg. 

Fargeforskjell mellom dørhåndtak og dørblad. 

Betjening Snuareal for rullestol plassert slik at rullestollbruker kan 

betjene rommets utstyr og bygningsdeler på en funksjonell 

måte. 

Betjening av fastmontert utstyr: Rullestolsirkel i forkant av 

utstyret. Eks: foran toalett, vask og på langside av seng, 

foran kjøkkeninnredning og foran dør. 

Betjeningshøyde for nødvendig utstyr mellom 0,8 – 1,3 m 

fra gulv/bakkenivå, slik at bruker av rullestol kan betjene 

Belysning / 

installasjoner 

utstyr som postkasse, ringeklokker, søppelhåndtering. 

Rom for varig opphold har vindu med mulighet for å se ut 

fra stående og sittende stilling. 

Minst en stikkontakt 1,0 m over gulv i hvert rom. 

Unngå motlys i trappeløp og kommunikasjonsveier 

Anbefalt belysningsnivå: jf. A/S lyskultur sin anbefaling for 

eldre og svaksynte. 

Se Elektriske installasjoner 14:02 

Renhold / miljø Unngå teppebelagte gulv. 

Lukket oppbevaringsplass for å unngå støvansamling. 

Skap føres til tak for å unngå støvansamling 

Unngå allergene planter i nærhet av inngangsparti og 

inntak for ventilasjonsluft. 

1

BYGNINGENS PLANLØSNING Inngangsparti og kommunikasjonsvei 12:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-21 Atkomst til byggverk 

Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindringer og tilrettelagt for 

orienterings- og bevegelseshemmede for: 

- boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger 

§ 10-31 Planløsning og størrelse 

3. Atkomst i byggverk 

I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter § 10-21 skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, 

inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: 

- bolig på inngangsplanet 

- bolig i bygning der det er krevd heis 

Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett bruke. 

Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- 

og bevegelseshemmede. 

§ 10-5 Generelle krav til kommunikasjonsveier 

Bestemmelsene i dette kapittel skal sikre gode og trygge kommunikasjonsveier ved nivåforskjeller for inngang til byggverk og inne i 

byggverk. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverk. 

Kommunikasjonsveier skal utformes slik at de er hensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. De skal være 

utformet slik at de kan brukes av orienteringshemmede. Der det er krevd, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt for 


Ved nivåforskjeller skal kommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold og ha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gi godt 

grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede må den være utformet slik at person i rullestol kan benytte begge 

håndlistene. 


Hovedinngang § 10-21: 

Skyvedør med automatisk åpning og lukking vil 

være hensiktsmessig for både orienterings- og 

bevegelseshemmede. Der slik skyvedør utgjør del 

av rømningsvei, må døren tilfredsstille kravene i 

henhold til § 7-27. 

Sluse / vindfang 


Hovedinngang utformet slik at den kan benyttes av alle. 

Hovedinngang utformet med klimaskjerming. 

Unngå karuselldør. 

Betjeningsareal for rullestol foran postkasser. 

Hovedinngang så synlig utformet og intuitivt plassert, slik 

at skilting er unødvendig. 

Se: Dører 13:04.g. 

Betjeningsareal se: Illustrasjoner. 


Snusirkel: Ø = 1,5 m uten overlapping av dørslag. 

Betjeningsareal for åpning av dører se: Illustrasjoner. 

Se: Dører 13:04. 

Plassering heis Heisens plassering slik at den er lett (intuitiv) å finne. 

Snuareal § 10-21: 

Foran inngangsdør til bygninger og byggverk 

hvor det er krav til brukbarhet for orienterings- og 

bevegelseshemmede må det være mulig for 

person i rullestol å kunne åpne/lukke dør, samt å 

snu. 

Tilfredsstillende snuareal for rullestol er et 

Frastillingsplass 

elektrisk rullestol 

horisontalt plan på 1,5 x 1,5 m. 

Se: Heis 13:01 

Snusirkel for rullestol Ø = 1,5 m uten overlapping av 

dørslag. 


I lukket rom ved hovedinngang / parkeringskjeller. 

Antall: 10 % av antall leiligheter. 

Frastillingsplass for rullestol 0,9 x 1,5 og nødvendig areal 

for forflyting mellom elektrisk rullestol og manuell rullestol. 

Alternativt frastillingsplass i privat bod på samme plan 

som leilighet, eller inntrukket areal fra kommunikasjonsvei 

1


Utgave 01.02.2009 

ved inngangsdør til leilighet. Arealet gir alternativ plass for 

barnevogn. 

Lademulighet og stikkontakt plassert 1,0 m over gulv. 

Svalgang Overbygd svalgang. 

Fri bredde: minimum 1,5 m. 

Korridor § 10-31: 

Korridorer med vindu i enden vil kunne medføre 

blending og redusere muligheten for 

synshemmede til å finne frem. Slike løsninger må 

Nivåforskjeller / 

skråplan 

unngås. 

§ 10-21: 

Nivåforskjell mellom planet utenfor og gulv 

innenfor ytterdør bør være minst mulig. 

Ved inngang som det stilles krav til etter 

§ 10-21, må eventuelt trapp erstattes eller 

suppleres med rampe. 


Inntrukket areal fra svalgang ved inngangsdør til leilighet. 

Fri bredde: minimum 1,5 m. 

Inntrukket areal fra korridor ved inngangsdør til leilighet. 

Unngå høydeforskjell mellom terreng utenfor og gulv 

innenfor ved hovedinngang. 

Unngå nivåforskjell mellom svalgangsdekker og gulv 

innenfor ytterdør til leilighet. 

Trinnfri korridor og svalgang. 

Unngå skråplan i kommunikasjonsveier. 

Overflater Sklisikre og ensfargede gulvoverflater. 

Unngå blanke, speilende overflater. 

Nedfelt dørmatte på innside. 

Lydforhold § 8-42 nr. 4 Etterklang: 

I rom der det er spesielle behov for støydemping 

eller akustisk regulering for å gi taleforståelighet, 

må overflatene ha lydabsorpsjonsegenskaper som 

sikrer dette. 

Belysning § 10-21: 

Hovedinngang som det stilles krav til etter 

§ 10-21 må ha belysning som gir godt lys på trinn, 

ringeknapper, skilt etc. 

§ 10-5: 

Generelt må dagslys, belysning og fargevalg 

planlegges samtidig for å fremheve omgivelsenes 

hovedformer og interessepunkter. 

Viktige steder som f.eks. informasjonstavler o.l. 

bør markeres med spesiell farge samt kunstig 

belysning. 

Belysning mot blanke flater samt motlys i ende 

av korridor gir blending og bør unngås. 

Orientering i bygget § 10-21: 

Alternativ og likeverdig inngang må være tydelig 

og merket spesielt. 

Utvendig rist med åpninger som ikke overstiger 20 mm. 

Jf. NS 8175 lydforhold i bygninger. Klasse C gjelder 

fellesareal og bolig. 

Minimum belysningsstyrke: 

Hovedinngang: minimum 50 lux. 

Infotavle, navneskilt og ringeknapper: 50 lux. 

Korridor / trapp: 300 lux. 

Svalgang: 20 lux. 

Inngangsdør til leilighet: 50 lux. 

Se: Elektriske installasjoner 14:02. 

Tydelig fargeforskjell mellom dør og vegg: minimum 40% 

lyshetsgradforskjell. 

Tydelig fargeforskjell mellom gulv og vegg. 

Ledelinje fra hovedinngangsdør til heis med 

varselindikator; taktilt felt foran heisdør. 

Skilting av heis i kommunikasjonsvei av type vingeskilt. 


2


Utgave 01.02.2009 


Tegnforklaring 

Dimensjonerende mål for elektrisk rullestol 

og båre. 

Passasjebredde for elektrisk rullestol i 

korridor. 


Tabell 

Eksempel på planløsning vindfang / sluse. 

Tabell som viser nødvendig passasjebredde 

i korridor og trapp. 

Passasjebredde for båre i korridor. 


Betjeningsareal ved innadslående dør. 

Passasjebredde for båre i trapp. 

Eksempel på planløsning vindfang / sluse. 

3

BYGNINGENS PLANLØSNING Vindfang / entré 12:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 



1. Generelle krav 

Ethvert byggverk og ethvert rom skal ha planløsning og størrelse som er egnet til formålet. 

Rom for varig opphold skal ha et volum på minst 15 m³. 

§ 10-36 Fast innredning 

Enhver bygning skal ha tilstrekkelig fast innredning for tilfredsstillende brukskvalitet. 

Bolig skal ha tilstrekkelig og samlet arbeids- og oppbevaringsplass og plass for løs innredning i rom der dette er nødvendig. 


Plassforhold vindfang Snusirkel: Ø = 1,5 m uten overlapping av dørslag. 



Plassforhold entré § 10-36: 

I den utstrekning bygning har fast innredning 

som tilrettelegges for brukerne, må også 

brukskvalitet for personer med nedsatt 

funksjonsevne ivaretas. 

Dører § 10-37: 

Følgende dører må ha minst 10M og må kunne 

brukes av orienterings- og bevegelseshemmede: 

- inngangsdører i boenhet. 



Snusirkel: Ø = 1,5 m. 


Veggplass for speil: bredde minimum 0,6 m i hel høyde. 

Frastillingsplass for rullestol / rullator / barnevogn, 

alternativ frastillingsplass i privat bod på samme plan nær 

inngangsdør til leilighet. 

Betjeningsareal se: Illustrasjoner. 



Farge / markeringer Lys farge i himlinger. 

Fargeforskjell mellom gulv og vegg. 

Innredning entré Åpen garderobe eller skyvedørsgarderobe med 

bøylehåndtak. 

Ulike høyder for klesoppheng i garderobe. 

Belysning / 



Hylle / skap 1-roms 1,2 m x 0,6 m 

Hylle / skap 2-roms / 1 person 1,2 m x 0,6 m 

Hylle / skap 2-roms / 2 personer 1,6 m x 0,6 m 



Hylle / skap > 4-roms 2,4 m x 0,6 m 

Oppbevaringsmøbel 1-roms 0,6 m x 0,6 m 

Oppbevaringsmøbel 2-roms / 1 person 0,6 m x 0,6 m 

Oppbevaringsmøbel 2-roms / 2 personer 0,8 m x 0,6 m 

Oppbevaringsmøbel > 2-roms 1,0 m x 0,6 m 

Stol 0,6 m x 0,6 m 

Rullestol / rullator / barnevogn 1,0 m x 0,6 m 

Garderobeskap ført opp til tak for å unngå støv. 

Belysningsstyrke: 300 lux. 

Stikkontakt 1 m over gulv i tillegg til stikkontakt ved gulv. 

(For eventuell lading av elektrisk rullestol.) 

Dagslys gjennom glassfelt . 


1

BYGNINGENS PLANLØSNING Vindfang / entré 12:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


Tegnforklaring. 


Betjeningsareal ved utadslående dør. 

Eksempel på planløsning entré 

2-roms leilighet for 1 person. 


2-roms leilighet for 1 person. 


Betjeningsareal foran hylle / skap. 


2-roms leilighet for 2 personer. 

2

BYGNINGENS PLANLØSNING Bad / toalett / vaskerom 12:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 





§ 10-32 Toaletter, garderober mv. 

Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings- og 






Plassforhold § 10-36: 





Dører § 10-37: 

Dører til alle rom der en rullestolbruker kan få 

behov for adgang, bør være minst 9 M. 

Innvendige dører bør være uten terskel, såfremt 

dette ikke strider mot branntekniske krav eller 

Nivåforskjeller / fall til 

sluk 

Overflater / 

kledninger 

lydkrav i den tekniske forskriften. 

§ 8-37 nr. 3 

Det må være tilfredsstillende fall på gulv mot 

sluk. Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minst 0,8 m 

ut fra sluket. 

§ 10-32: 

Toalett bør planlegges med sklisikre gulv. 

Farge / markeringer § 10-32: 

Kontrastfarger og markeringer må brukes for å 

tilrettelegge for orienteringshemmede, f.eks. må 

vask og WC komme tydelig frem i rommet. 

Gulv og vegger bør ha ulik fargekontrast. 

Innredning / utstyr § 10-32: 

Det bør monteres støttehåndtak. 

I dusj bør håndtaket monteres 0,9 m - 0,95 m 

over gulv. 

Eventuelt sluk bør monteres til side for der man 

skal stå. 

Speil bør monteres slik at både sittende og 

stående kan bruke det. 



Betjeningsareal / assistanseareal / sideplass / overlapping 

av areal se: Illustrasjoner. 

Assistanseareal min 0,3 m fra vegg foran servant. 

Assistent må kunne gi hjelp til bruker fra begge sider foran 

servant. 

Utadslående dør bad / toalett. 

Vurder skyvedør. 


Unngå nivåforskjell mellom baderomsgulv og gulv i 

tilstøtende rom. 

Unngå terskler. 

Vegger med underliggende 12 mm kryssfiner eller 

lignende som muliggjør ettermontering av utstyr. 

Sklisikkert gulv. 

Lys farge i himlinger. 

Lyshetsgradforskjell i tilliggende farger 40% 

Dusj i et hjørne ved siden av WC. Dette gir mulighet for 

støttehåndtak på to vegger. 

Terskelfri dusjsone. 

Unngå dusjkabinett. Hengslede dusjvegger eller 

dusjforheng. 

Dusjarmatur i høyde 1,0 m fra gulv. 

Dusjstang som dekker området 1,2 m - 2,0 m fra gulv. 

Regulerbart dusjhode i ulike høyder. 

WC på motstående vegg for døråpning. 

WC med mulighet for ettermontering av armstøtter. 

Veggmontert WC med dybde minimum 0,55 m. 

Høyde WC 0,44 m + toalettring. 

Overkant servant: 0,8 m fra gulv. 

Servantbenk uten underskap eller med demonterbart 

underskap. 

Speil som dekker området 0,8 m - 1,9 m over gulvnivå. 

Inntrukket vannlås under servant for å få plass for 

betjening for rullestolbruker. 

Skap som kan betjenes fra sittende og stående stilling 

nær servant. 

Oppbevaringsmøbler innebygd eller vegghengt med 

bunnen 0,3 m fra gulv for enklere renhold. 

1

Belysning / 



Utgave 01.02.2009 


Gulvmontert WC 0,4 m x 0,7 m 

Veggmontert WC 0,4 m x 0,6 m 

Servant 0,6 m x 0,5 m 

Dusj 1,1 m x 1,1 m 

Skap / skuffeseksjon 0,3 m x 0,4 m 

Skyllekum 0,6 m x 0,5 m 

Vaskemaskin 0,6 m x 0,6 m 

Tørketrommel 0,6 m x 0,6 m 

Oppbevaring skittentøy 0,4 m x 0,6 m 

Nødvendig betjeningsareal og assistanseareal 

Tegnforklaring. 

Betjeningsareal og assistanseareal ved 

gulvmontert klosett. 

Betjeningsareal og fri sideplass ved 

servant. Fri sideplass kan ev. benyttes 

til skap. 


Skapdører og bøylehåndtak med min. 40 % 

lyshetsgradforskjell til bakgrunnsfarge. 

Bøylehåndtak på skap. 

Bøylehåndtak i fargeforskjell til skapdør, minimum 40% 


Generell belysningsstyrke: minimum 300 lux. 

Blendingsfri punktbelysning over eller på begge sider av 

speil. 

Dobbelt stikkontakt montert 1,0 m fra gulv ved siden av 

speil. 


Betjeningsareal og assistanseareal dusj. 

Betjeningsareal og fri sideplass ved 

vaskekum og vaskemaskin / 

tørketrommel. Fri sideplass kan ev. 

benyttes til skap. 

2


Utgave 01.02.2009 


Eksempel på planløsning bad. 

Eksempel på planløsning bad / vaskerom. 


Eksempel på planløsning bad / vaskerom. 

Betjening av vask. Forflytning fra rullestol til toalett. Forflytning fra rullestol på skrå inn forfra til 

toalett. 

3 


BYGNINGENS PLANLØSNING Kjøkken 12:04 SIDE 

Utgave 01.02.2009 











Bestemmelsen ivaretar innredning av kjøkken, 

kjøkkenbenkens lengde og skapplass. 





Dører / vinduer § 10-37: 



Innvendige dører bør helst være uten terskel. 




Frastillingsplass på begge sider av komfyr og 

oppvaskkum: minimum 0,4 m. 

Fri gulvplass: 1,5 m foran eller mellom kjøkkenbenker. 

Betjeningsareal / frastillingsplass / overlapping av areal 

se: Illustrasjoner. 


Se: Vinduer 13:05. 

Nivåforskjeller Unngå nivåforskjeller på benkeplate. 

Farge / markeringer Lys farge himlinger. 

Benkeplate med fargeforskjell til bakgrunnsfarge. 

Bøylehåndtak med fargeforskjell til bakgrunn, min. 40% 


Dørblad og skuffefronter med fargeforskjell til veggfarge. 

Innredning / utstyr Benkehøyde: 0,9 m. 

Skuffeseksjoner istedenfor skap under benkeplate. 

Innredning som har bøylehåndtak med god gripemulighet. 

Lange bøylehåndtak som gir gripemulighet i ulike høyder 

og bredder. 

Bøylehåndtak minimum lengde 90 mm og med 

25 - 30 mm fri avstand mellom håndtak og skapdør. 

Todelt løsning der komfyrtopp og stekeovn er atskilt gir 

fleksibilitet 

Stekeovn montert i høyskap med underkant 0,75 m fra 

gulv dersom det installeres todelt komfyr. 

Unngå plassering av oppvaskmaskin i et hjørne på grunn 

av blokkering av skapdører og skuffer. 

Tappearmatur: ettgreps med lang hendel og svingbar tut. 

Uttrekksfjøl gir ekstra frastillingsplass. 

Åpen løsning under kjøkkenbenk, minimum bredde: 

0,8 m. 

Karusellinnredning i hjørne. 

Skapdører hengslet slik at åpning skjer inn mot midten av 

kjøkkenet. 

Overskap opp til himling for å unngå støvdannelse. 

Unngå høyskap ved siden av hverandre. Fordel med 

uttrekkbare skuffer / trådkurver. 

Lineær, L-formet eller U-formet kjøkkeninnredning. 

Unngå parallellkjøkken. 

Dersom parallellkjøkken er eneste mulighet: vann og 

komfyrtopp på den ene siden med mulighet for å dra kjeler 

mellom disse funksjonene. 

1

Belysning / 



Utgave 01.02.2009 


Samlet benkelengde 1-roms 3,2 m 

Samlet benkelengde 2-roms / 1 person 3,2 m 

Samlet benkelengde 2-roms / 2 personer 3,6 m 



Samlet benkelengde > 4-roms 5,2 m 

Spisegruppe 1-roms 2,6 m x 0,8 m 

Spisegruppe 2-roms / 1 person 2,6 m x 0,8 m 

Spisegruppe 2-roms / 2 personer 2,6 m x 1,2 m 


Spisegruppe > 3-roms 2,6 m x 2,4 m 



Betjeningsareal lineært kjøkken. 

Betjeningsarea L-kjøkken. 


Kjøkken kan med fordel ha dagslys. 

Generell belysningsstyrke: 300 lux takbelysning med 

dimming. 

Belysningsstyrke på kjøkkenbenk: 500 lux. 

(Jf. anbefaling fra Norsk Lyskultur.) 

Lysarmatur under alle overskap koblet til en felles bryter. 

Uttak for montering av taklys. 

Dobbel stikkontakt over benk plassert i høyde 1,0 m fra 

gulv, eller på veggflate vinkelrett på kjøkkeninnredning. 

Stikkontakt og lysbryter plassert i høyde 1,0 m fra gulv. 

Separate lysbrytere for benkebelysning og taklys plassert 

nær dør til kjøkken. 

Betjeningsareal U-kjøkken. 

2


Utgave 01.02.2009 

Betjening av stekeovn. Betjening av kjøkkenskuffer. 


3 


BYGNINGENS PLANLØSNING Stue 12:05 SIDE 

Utgave 01.02.2009 






















Plass for TV / stereoanlegg etc. inngår i samlet lengde for 

oppbevaringsmøbler. 

TV-seere innenfor en vinkel på 60° og avstand 

2,0 - 3,0 m. 



Nivåforskjeller Unngå nivåforskjell mellom gulv i stue og tilliggende gulv 

på balkong / terrasse. 

Materialbruk Unngå teppebelagte gulv. 

Farge / markeringer Tydelig forskjell mellom gulv og vegg. 

Belysning / 


Lys farge himlinger. 

Generell belysningsstyrke: 200 lux med mulighet for 

dimming. 

Stikkontakt plassert 1,0 m over gulv i nærhet av lysbryter 

ved dør til stue. For øvrig stikkontakter ved gulv. 

Stikkontakter ved tak for taklys og lys over spisebord / 

salongbord. 

Stikkontakter i tilknytning til plass for oppbevaringsmøbler. 

Unngå løse ledninger. 

Søyle Unngå søyler. 

Eventuelle søyler med tydelig fargeforskjell til 

bakgrunnsfarge. 

Utsyn Utsyn fra både sittende og stående stilling. 

Veiledende mål for innredning, inventar og utstyr Bredde x Lengde 


Spisegruppe 2-roms / 1 person 2,6 m x 0,8 m 

Spisegruppe 2-roms / 2 personer 2,6 m x 1,2 m 


Spisegruppe > 3-roms 2,6 m x 2,4 m 

Sittegruppe 1-roms m/sovealkove 2,2 m x 2,2 m 

Sittegruppe 1-roms u/sovealkove 2,2 m x 3,0 m 

Sittegruppe 2-roms / 1 person 2,2 m x 2,2 m 

Sittegruppe 2-roms / 2 personer 2,2 m x 3,0 m 

Sittegruppe > 2-roms 3,2 m x 3,0 m 

Arbeidsplass bord + stol 1,2 m x 1,2 m 

Oppbevaringsmøbler 1-roms 2,4 m x 0,4 m 

Oppbevaringsmøbler 2-roms / 1 person 2,4 m x 0,4 m 

Oppbevaringsmøbler 2-roms / 2 personer 3,0 m x 0,4 m 



Oppbevaringsmøbler > 4-roms > 5,0 m x 0,4 m 

1

BYGNINGENS PLANLØSNING Soverom 12:06 SIDE 

Utgave 01.02.2009 






















Betjeningsareal / passasjebredde / sideplass se: 

Illustrasjoner. 

Vindu som kan åpnes med enhåndsbetjent vrider. 



Materialbruk Unngå teppebelagte gulv. 

Farge / markeringer Tydelig fargeforskjell mellom gulv og vegg. 

Innredning / utstyr Skap med skyvedører. 

Bøylehåndtak på skapdører i fargeforskjell til skapdør. 

Belysning / 

Generell belysningsstyrke: 200 lux med mulighet for 


dimming. 

Uttak for nattbordlys, dobbel stikkontakt ved en side av 

seng. 

Uttak for plassbelysning, dobbel stikkontakt ved 

arbeidsbord. 

Minimum en stikkontakt plassert 1,0 m over gulv. 


Enkeltseng 0,9 m x 2,1 m 

Dobbeltseng 1,6 m x 2,1 m 

Nattbord 0,4 m x 0,4 m 

Arbeidsplass bord + stol 1,2 m x 1,2 m 

Skap 1 person 1,0 m x 0,6 m 

Skap 2 personer 2,0 m x 0,6 m 

Oppbevaringsmøbler 1 person 0,9 m x 0,4 m 

Oppbevaringsmøbler 2 personer 1,8 m x 0,4 m 

1


Utgave 01.02.2009 



Betjeningsareal foran skap. 


Betjeningsareal ved seng. 

Eksempel på planløsning soverom for 2 personer 


Betjeningsareal ved vindu. 

2


Utgave 01.02.2009 

Passasjebredde frem til vindu. Forflytning fra rullestol til seng. Snusirkel ved sengens langside. 


3 


BYGNINGENS PLANLØSNING Innvendig bod 12:07 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-34 Boder og oppbevaringsplass 

I enhver bolig skal det være tilstrekkelig plass som er egnet for oppbevaring av mat, klær, utstyr m.m. 






Innvendig bod eller skap må minst være på 

3,0 m² BRA. 

For små boliger som 1-roms leiligheter (leilighet 

med stue og sovealkove) kan innvendig bod 

halveres til 1,5 m² BRA. Alternativt kan innvendig 

bod erstattes med minimum 2 løpemeter skap i 

tillegg til de øvrige skap som kreves. 

§ 10-36: 





Snusirkel Ø = 1,5 m eller passasjebredde minimum 0,9 m. 


Innvendig bod kan ligge i kjeller eller på loft. 

Innvendig bod plasseres i direkte tilknytning til leiligheten. 

Dører § 10-37: 



Utadslående dør eller skyvedør. 

Innvendige dører bør helst være uten terskel. Se: Dører 13:04. 

Takhøyde 

§ 10-34: 

Bodareal på loft som skal regnes med, må på 

det laveste ha en takhøyde på 1,5 m og må kunne 

nås fra trapp eller loftsstige. 

Belysning / 



1 stikkontakt montert 1,0 m over gulv. 



1

BYGNINGENS PLANLØSNING Innvendig bod 12:07 SIDE 

Utgave 01.02.2009 



Betjeningsareal med passasjebredde. 

Betjeningsareal med passasjebredde. 


Betjeningsareal med snuareal. 

2

BYGNINGENS PLANLØSNING Sportsbod 12:08 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-34 Boder og oppbevaringsplass 

Bygning med flere boliger skal ha minst 5 m 2 oppbevaringsplass for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. for hver enkelt bolig. For 

bygninger med hybler kan arealet for den enkelte hybel halveres. 






Bod for oppbevaring av sykler, sportsutstyr, 

barnevogner m. m. skal være minst 5,0 m² BRA. 

§ 10-36: 






Areal for sportsbod kan legges i tilknytning til 

garasje. 

Atkomst § 10-34: 

Atkomsten til sportsboden kan være fra det fri, 

fra romslig vindfang eller fra fellesarealer. 

Dører § 10-37: 



Belysning / 




Snusirkel Ø = 1,5 m eller passasjebredde minimum 0,9 m. 

Bodareal 7,0 m2 anbefales 

Betjeningsareal se: Illustrasjoner innvendig bod. 

Utvendig bod plassert i samme bygning. 

Unngå plassering av bod i garasjeanlegg. 

Unngå nettingvegger. 

Utadslående dør. 



1 stikkontakt montert 1,0 m over gulv. 


1

BYGNINGENS PLANLØSNING Privat uteplass 12:09 SIDE 

Utgave 01.02.2009 



Plassforhold 

balkong / terrasse 




Uteplass i tilknytning til boligens oppholdsrom stue, 

kjøkken eller allrom. 

Betjeningsareal / overlapping av areal se: Illustrasjoner. 

Nivåforskjell Unngå nivåforskjell mellom gulv i stue og tilliggende gulv 

på balkong / terrasse. 

Avfaset terskel som ikke overstiger 25 mm. 

Dører Overdekket sone utenfor dør. 

Utadslående dør: 10 M. 

Unngå skyvedør. 

Rekkverk § 7-41 nr. 3 Rekkverk: 

Rekkverk bør utformes slik at klatring hindres. 

På balkonger og terrasser regnes vanligvis en 

rekkverkshøyde på minst 0,90 m for å være 

tilstrekkelig. 

Der høydeforskjellen mellom terrasse / balkong 

og underliggende terreng er mer enn 10 meter, bør 

rekkverkshøyden være minst 1,10 m. 

Åpninger mellom sprosser eller bredde på 

spalter bør være maksimum 0,10 m for å hindre at 

barn kan krype igjennom. 

Åpninger som kan nås av krabbende / krypende 

barn, bør begrenses til 0,05 m. 


Mulighet for å se gjennom rekkverket eller deler av 

rekkverket fra sittende stilling. 

Overbygging Overdekket / delvis overdekket balkong / terrasse. 

I bystrøk med stor trafikk anbefales innglassing som gir 

Belysning / 


mindre støy og støv. 


Sittegruppe 1-roms 2,6 m x 0,8 m 

Sittegruppe 2-roms / 1 person 2,6 m x 0,8 m 

Sittegruppe 2-roms / 2 personer 2,6 m x 1,2 m 

Sittegruppe > 2-roms 2,6 m x 1,8 m 

Grill 0,5 m x 0,8 m 

Stikkontakt til bruk for grill. 


1

BYGNINGENS PLANLØSNING Privat uteplass 12:09 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

Eksempel på planløsning 

Tegnforklaring: 

Unngå nivåforskjell mellom gulv i stue og 

tilliggende gulv på balkong / terrasse. 

Eksempel på planløsning balkong. 


2 


BYGNINGENS PLANLØSNING Kildesortering / avfallsoppbevaring 12:10 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-35. Kildesortering og avfallsoppbevaring 

Enhver bygning og selvstendig bruksenhet i bygning skal være tilrettelagt for kildesortering av avfall. 

Bygning skal for oppbevaring av avfall ha nødvendig utstyr godkjent av kommunen. Utstyrets størrelse og eventuelle rom for avfall utformes 

og avpasses etter det system for avfallstømming som skal brukes. Der det er avfallsrom og/eller søppelnedkast skal slike plasseres og 

utformes slik at bygningens brukere ikke utsettes for sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. 



I større bygninger med felles 

avfallsbehandlingssystem for mange boliger, vil det 

være nødvendig å avsette plass for oppbevaring 

av kildesortert avfall. 


Avfallsrom og/eller søppelnedkast må plasseres 

og utformes slik at beboere ikke utsettes for 

sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. 

Atkomst / utforming § 10-35: 

Kildesortering og avfallshåndtering må være lagt 

opp slik at den kan benyttes av orienterings- og 


Høyde for innkast: 1,1 - 1,3 m. 

Luke med bøylehåndtak i tydelig kontrast til luke. 

Flatt område minimum 1,5 m x 1,5 m foran innkast. 


Dører 

Merking / belysning 


Skilting avfallsrom. 

Søppelnedkast markert med symbol / piktogram i tillegg til 

skrift. 

Skrift / symbol utformet i minimum 40 % 

lyshetsgradforskjell i forhold til farge på søppelcontainer. 

Belysning av utvendige avfallsinnkast: minimum 50 lux. 

Belysningsstyrke i avfallsrom: minimum 150 lux. 

1 


BYGNINGSDELER Heis 13:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-41 Krav om heis 

I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene 

er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket. 

Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, 

skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis. 


Heistype / 

plassforhold heisstol 

§ 10-41: 

I heis beregnet for rullestolbrukere må arealet på 

heisstolens gulv være minimum 

1100 mm x 1400 mm (b x d). 

Dersom det er ønskelig at alle typer av 

rullestoler (klasse A, B og C) skal kunne snu, bør 

stoldimensjonen (b x d) være 

1400 mm x 2000 mm. 


Båreheis: heisstolens gulv minimum 1100 mm x 2100 mm 

(b x d) 

Betjeningsareal foran heisdør: minimum 1,5 m x 1,5 m for 

rullestol og minimum 1,5 m x 2,2 m for båre. 

Unngå trappeheis / løfteplattform i felles trapperom. 

Plassering Heisens plassering slik at den er lett (intuitiv) å finne. 

Heisdør / automatikk § 10-41: 

Heisdørens lysmål bør ha en bredde på minst 

900 mm. 

Døråpning plassert på heisstolens kortside. 

Automatisk skyvedør med åpningstid minimum 30 sek. 

Heisdør med tydelig kontrast til veggfarge. 

Overflater Sklisikkert gulv. 

Min. 40 % lyshetsgradforskjell i farge mellom gulv og 

vegg. 

Min. 40 % lyshetsgradforskjell i farge mellom dør og vegg. 

Innredning / utstyr 

heisstol 

Manøverknapper §10-41: 

Manøverknapper må ha etasjeangivelse i lesbar 

skriftstørrelse supplert med taktil merking, enten 

som blindeskrift eller som opphøyde tall/bokstaver 

i en lesbar størrelse. 

Tablået må være plassert slik at det kan nås fra 

sittende stilling. Etasjeangivelse må angis slik at 

det også oppfattes av blinde. 

Unngå speilende overflater. 

Klappsete plassert 0,5 m over gulv. 

Dersom heisen ikke har gjennomgående dører monteres 

speil på vegg motstående til døråpning slik at rullestolbruker 

kan rygge ut. Speilet plasseres i høyde 0,95 m fra gulv og 

med overkant 2,0 m fra gulv. 

Rund håndlist med diameter 0,45 m i høyde 0,9 m fra 

gulv. 

Håndlist med kontrast l til veggfarge. 

Utvendig manøverknapp monteres 1,0 m fra gulv og 

minimum 0,5 m fra forrommets hjørner. 

Utvendig manøverknapp med kontrast og relieff til 

bakgrunn. 

Innvendige manøverknapper plasseres innenfor området 

1,0 m fra gulv. 

Innvendige manøverknapper plasseres på venstre 

langside med minimum 0,5 m avstand fra dørvegg. 

Blindeskrift markert til venstre for hver manøverknapp. 

Manøverknappene markeres med tall i størrelse 25 mm 

med relieff og kontrast til bakgrunn.. 

Tablå med kontrastfarge til vegg. 

Lyd- og lyssignal Lyd- og lyssignal i og utenfor heisstol. 

Digital stemme som angir etasje. 

Belysning i heisstol Belysningsstyrke: 300 lux. 

Merking Heis skal være tydelig merket. Det vil si at skilt, 

symbol og tekst må være slik utformet, plassert og 

belyst at det er lett å lese og lett å oppfatte. 

Krav om merking omfatter også løfteplattformer 

og trappeheiser. 

Heis skiltes med piktogram, størrelse 200 mm x 200 mm. 



Se: Informasjonsskilt 18:02. 

1


Utgave 01.02.2009 



Dimensjonerende mål for elektrisk rullestol og båre. 

Eksempel på tablå med manøverknapper. 

Veggoppriss som viser plassering av 

manøverknapper og klappsete. 


speil, håndløper og klappsete. 


Betjeningsareal for rullestolheis / båreheis. 


håndløper. 

2


Utgave 01.02.2009 

Speil på vegg motstående til døråpning slik at rullestolbruker kan rygge ut. 


3 


BYGNINGSDELER Trapp 13:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-51 Trapp 

Trapp skal være lett å gå i, ha jevn stigning og ha god håndlist på begge sider. 

Inntrinn og opptrinn skal hver for seg være mest mulig lik i hele trappens lengde. For svingte trapper skal inntrinn også i indre ganglinje 

være tilstrekkelig til at trappen er god å gå i. 

Bredde i trapp skal tilpasses trappens utforming og den transport som skal skje i trappen. Hovedtrapp til bruksenheter samt trapp i 

bruksenhet som eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og for transport ved sykdom. Trapp som inngår 

i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømming, jf. TEK § 7-27. 

Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal ha tilstrekkelig hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god 

håndlist i to høyder på begge sider. 

For utforming av trapp, se også: 

§ 7-41 pkt. 3 

Trapp skal utføres med slik bredde, inntrinn og stigning at den er lett og sikker å bruke. Eventuelle fall må stanses ved at det i trapp ikke er 

vesentlig lenger mellom hvert repos eller hvileplan enn en normal etasje. Repos og hvileplan skal ha tilstrekkelig størrelse til å kunne 

stanse fall. Nivåforskjeller i kommunikasjonsvei og trapper skal ha sikker avgrensning og solid håndlist på begge sider. 


Dimensjonering / 

bredde / utforming 

Inntrinn / opptrinn / 

stigning 

Overflate / 

markeringer 

§ 10-51: 

Hovedtrapp skal ha rette løp. Trapp som ikke 

har rette løp, må ha effektiv bredde minst som i 

trapp med rette løp. Dersom trappen er 

rømningsvei, gjelder krav til bredde som i § 7-27 

Rømning av personer. 

§ 7-41 pkt. 3: 

For trapp med rette løp legges følgende 

minstebredde til grunn: 

Hovedtrapper utenfor boenhet må ha bredde på 

minst 1,1 m. 

Interntrapp i boenhet må ha bredde på minst 

0,8 m. 

Andre trapper må ha bredde på minst 0,9 m. 

§ 7-41 pkt. 3: 

Trapp må ha forsvarlig stigningsforhold. 

Inntrinn i ganglinjen bør være minst 0,25 m. 

I trapper som er bredere enn 1,1 m bør inntrinn i 

indre ganglinje være minst 0,15 m. 

Innvendige trapper for vanlig trafikk bør ha en 

stigningsvinkel på 30 - 36 grader.. 

Utvendige trapper bør være slakere 

Trappeformelen gir i de fleste tilfeller gode 

stigningsforhold. Den lyder: 

2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm ± 20 mm. 

§ 7-41 pkt. 3: 

Kant mot nivåforskjell og trinn i trapp må merkes 

med kontrastfarge eller annet materiale. 

Inntrinn må markeres på trappenesen, slik at 

man kan se trinnenes avsats når man står på 

toppen av trappen. 

Hovedtrapp må markeres med kontrastfarge og 

med følbar markering foran øverste og nederste 

trinn slik at man gjøres oppmerksom på hvor 

trappen begynner og slutter. 

For intern trapp i boenhet anbefales merking av 

inntrinn. 

Det må benyttes overflatebelegg som er 

sklisikkert gangsikkert. og rengjøringsvennlig. 

Alle trapper med rette løp. 

Unngå trapp med sving. 


Opptrinn: maksimum 180 mm. 

Unngå trappeløp med kun ett opptrinn. 

Unngå utspring på trappenese. 

Unngå åpne trappetrinn. 

Trapp med jevn og sklisikker overflate. 

Unngå blanke overflater. 

For hovedtrapp i kommunikasjonsvei: Taktil markering i 

gulvoverflate 600 mm dybde og i hele trappens bredde. 

Kontrastfarge og relieff (taktil merking) med bredde fra 

30 - 50 mm på alle trinnforkanter (opp- og inntrinn). 

Trinnese med sklisikker overflate. 

Trinnese i hele trappetrinnets bredde. 

Trinnese i samme plan som trappetrinn. 

1


Utgave 01.02.2009 

Håndlister / rekkverk § 10-51: 

Trapp/rampe skal ha solid håndlist på begge 

sider. 

For hovedtrapp kreves god håndlist i to høyder 

på begge sider. 

Håndlist skal gi godt grep. 

Håndlister i trapp bør monteres med overkant 

ca. 0,9 m over inntrinnets forkant og eventuelt 

håndlist beregnet på barn ca. 0,2 m lavere. 

I hver ende bør håndlisten gå 0,3 m forbi øvre 

og nedre del av trapp. 

For å gi godt grep for eldre og personer med 

nedsatt funksjonsevne bør håndlisten ha et 

tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm. 

§ 7-41 pkt. 3: 

Trapp eller rampe med større høyde enn 0,5 m 

og som ikke avgrenses av vegg eller har 

tilsvarende beskyttelse, må ha rekkverk som 

beskrevet for balkong. 

For å forebygge barneulykker, må det være 

mulig å montere trappegrinder både oppe og nede 

i trapper i bolig, i fritidshjem og barnehager. 

Repos / hvileplan § 10-51: 

For trapp i bolighus gjelder at trapperepos med 

inngang til boenhet må være slik dimensjonert at 

det kan nyttes av orienterings- og 

bevegelseshemmede 

Reposet bør være dimensjonert for 

båretransport fordi transport i sittebåre kan være 

svært uheldig. 

Bredde på trapperepos ved inngang til leilighet 

bør ikke være mindre enn 1,3 m. 

Trinn bør ikke skjæres inn i eller stikke ut over 

repos. 

Repos som skal kunne brukes av 

rullestolbrukere må ha tilstrekkelig størrelse til 

betjening av dørene. 

Mål for snusirkel med rullestol er diameter 

1,5 m. 

Belysning § 7-41 pkt. 3: 

Trapperom bør ha god belysning slik at 

trappetrinn og repos er godt synlige. 


Håndlist ved trappetrinn begge sider ved 

2 trappetrinn eller flere. 

Unngå trapp med ett trinn. 

Runde håndlister med diameter 45 mm i kontrast til 


Avstand mellom håndlist og vegg: 50 mm. 

Håndlist føres 300 mm forbi øverste og nederste 

trappetrinn. 

Håndlist føres sammenhengende rundt repos både på 

innerløp og ytterløp. 

Håndlist avsluttes/avrundes slik at man ikke kan hekte seg 

fast med klær. 

Rekkverk ved trappeavsatser: høyde 1100 mm. 

Hovedtrapp med håndløpere i 2 høyder: 0,7 m 

og 0,9 m. 

Repos med heisadkomst ved inngang til leilighet fri 

bredde minimum 1,5 m og lengde 2,4 m. 

Mellomrepos i trapp bredde minimum 1,1 m og lengde 

2,4 m. 

Belysningsstyrke: 300 lux. 

Unngå motlys i trapp. 

Skilt Skilt med tall i relieff og kontrast som angir etasjeplan. 

Skilt plasseres i nærhet av trappens avslutning. 


2


Utgave 01.02.2009 



Dimensjonerende mål for båre. 


Tabell 

Eksempel på utforming av trapp. 

Tabell som viser nødvendig passasjebredde 

i trapp. 

Detaljutsnitt 


Passasjebredde for båre i trapp. 

Håndlist i trappens innersving. 

Trappenese i samme plan som trinn. 

3

BYGNINGSDELER Rampe 13:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-52 Rampe 

Rampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. Rampe som skal nyttes av 

bevegelseshemmede skal ikke ha større stigning enn at den er lett å bruke for person i rullestol. Slik rampe skal utføres med tilstrekkelige 

hvileplan tilpasset bevegelseshemmedes behov og ha god håndlist i to høyder på begge sider. 

Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf § 7-27. 


Stigning / tverrfall § 10-52: 

Rampe som skal kunne brukes av person i 

rullestol, bør ikke ha større stigningsforhold enn 

1:20, unntaksvis brattere, men maksimum 1:12. 

Bredde § 10-52: 

Rampe som skal kunne brukes av 

rullestolbruker må ha bredde minst 0,9 m. 

Er rampen rømningsvei, gjelder krav til bredde 

etter § 7-27. 

Bredde fra 0,9 - 1,1 m vil være mest 

hensiktsmessig. 

Repos § 10-52: 

For at rampe skal kunne brukes av person i 

rullestol må den avbrytes med hvilerepos for minst 

hver 0,6 m stigning. 

Tilfredsstillende snuareal for rullestol vil være 

Overflate / 

markeringer 

1,5 m x 1,5 m. 

Overflatedekket må være jevnt og sklisikkert. 

Håndlister § 10-52: 

Det bør være håndlister i 0,7 m og 0,9 m høyde 

på begge sider 

For å gi godt grep for eldre og personer med 

nedsatt funksjonsevne bør håndlisten ha et 

tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm. 

I hver ende bør håndlisten gå 0,3 m forbi øvre 

og nedre del av rampe. 


Stigningsforhold brattere enn 1:20 begrenses til ramper 

med lengde under 3,0 m. 

Tverrfall ikke større enn 1:65. 

Ramper avsluttes med hvilerepos ved dører. Hvilerepos 

med snuareal for rullestol 1,5 m x 1,5 m uten overlapping av 

dørslag. 


Fast, jevn og sklisikker overflate. 

Alle overganger mellom skrå- og horisontale flater bør 

markeres med ulik struktur og ulik farge. 

Begge sider av ramper med opphøyet kant i høyde 

50 - 100 mm. 

Utvendig rampe med varmekabel. 

Avstand mellom håndlist og bakenforliggende 

konstruksjon: minimum 50 mm. 

Håndlist avsluttet slik at man ikke kan hekte seg fast. 

Håndlist med kontrastfarge i forhold til bakgrunn. 

Håndlist også ved mindre nivåforskjeller. 

Belysning Belysningsstyrke: minimum 300 lux. 

Unngå motlys. 

1

BYGNINGSDELER Rampe 13:03 SIDE 

Utgave 01.02.2009 



Eksempel på utforming av rampe. 


2

BYGNINGSDELER Dører 13:04 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-37 Bevegelige bygningsdeler 

Bevegelige bygningsdeler, som vindu, dør, heis, rulletrapp m.v., skal være lette å se og lette å bruke. 

Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha 

slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å 

se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. 

Øvrige dører til rom for varig opphold skal være så brede at de ved vanlig transport i forhold til rommets funksjon, kan passeres 

komfortabelt med tilstrekkelig klaring til karm og dørblad. Dør skal være lett å bruke og lett å se, og skal kunne brukes av 

orienteringshemmede. 

Dør som inngår i rømningsvei skal ha den bredde som er nødvendig for effektiv rømning. 


Bredde § 10-37: 

Følgende dører må ha minst 10 M og må kunne 

brukes av orienterings- og bevegelseshemmede : 

- dører i inngang til bygg nevnt i § 10-21 

- dører i kommunikasjonsvei 

- inngangsdører i boenhet 



Terskel § 10-37: 

Innvendige dører bør være uten terskel, såfremt 

dette ikke strider mot branntekniske krav eller 

lydkrav i den tekniske forskriften. 

En dør er normalt anvendelig for 

bevegelseshemmede dersom terskelhøyden ikke 

overskrider 25 mm ferdig innsatt. 

Fri sideplass 

sidehengslet dør 

Fri sideplass 

skyvedør 

Manuell åpningskraft 

Terskelen bør være avfaset. 

§ 10-37: 

Det må ikke være hindringer foran døren som 

stolper og lignende. 

Når en beveger seg med slagretningen, må det 

være en avstand på minimum 0,3 m fra dørens 

låskant til tilstøtende vegg. Avstanden til 

motstøtende vegg må være minimum 1,4 m. 

Når en beveger seg mot slagretningen, må 

avstand mellom tilstøtende vegg og dørens låskant 

være minimum 0,5 m. Avstanden til motstøtende 

vegg må være minimum 1,8 m. 

§ 10-37: 

Manuell åpning av bør kunne skje med minst 

mulig kraft, maksimum 20 N (2,0 kg). 

Automatikk § 10-21: 

Skyvedør med automatisk åpning og lukking vil 

være hensiktsmessig for både orienterings- og 

bevegelseshemmede. Der slik skyvedør utgjør del 

av rømningsvei, må døren tilfredsstille kravene i 

henhold til TEK § 7-27. 


Dører i kommunikasjonsvei Bredde * 

Felles inngangsdør 10M 

Branndører 10M 

Andre dører 10M 

Dører til og i leilighet: Bredde * 

Inngangsdør 10M 

Balkongdør 10M 

Innvendig dør 9M 

Skyvedør 

*Dørbredde er angitt i modulmål M = 100 mm. 

9M 

Terskelfrie innvendige dører i leiligheter. 

Unngå terskler i innvendige fellesdører der dette ikke 

strider mot brann- og lydkrav. 

Vurder heveterskel eller slepeterskel dersom terskel 

kreves. 

Snuareal og dørslag som ikke overlapper hverandre. 

Avstand 0,3m på begge sider av skyvedør. 

I rom med skyvedør plasseres snuareal for rullestol 

1,5 m x 1,5 m inntil døråpningen med et hjørne minimum 

0,3 m fra dørens låskant. 

Elektrisk døråpner når manuell kraft overstiger 20 N 

(2,0 kg). 

Elektrisk døråpner for branndører som vanligvis overstiger 

20 N (2,0 kg) manuell kraft. 

(Tips: Bruk fjærvekt ved kontroll av manuell kraft.) 

Betjeningsbryter for automatikk plassert slik at kollisjon 

med dørbladet unngås. 

Betjeningsbryter plassert 0,9 - 1,1 m fra gulv. 

Betjeningsbryter lett synlig i kontrast til bakgrunnsfarge og 

merket med nøkkelsymbol. 

1

BYGNINGSDELER Dører 13:04 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

For dører med automatisk åpning bør 

åpningstiden kunne reguleres 

Dørhåndtak / vrider § 10-37: 

Håndtak må være godt synlig og danne kontrast 

i forhold til dør. 

Markering / belysning § 7-41 pkt. 2: 

Store glassfelt i dør, dører med fast sidefelt samt 

glassvegger må, dersom glasset ikke er 

avskjermet, ha sikkerhetsruter. 

Glassfelt må merkes på begge sider slik at 

sammenstøt unngås. 

Glassdører og glassfelt i bunnen av trapper må 

unngås, med mindre det er sikret på forsvarlig 

måte, enten ved at det brukes materialer som ikke 

kan knuses (sikkerhetsruter) eller ved brystning 

eller rekkverk med høyde minst 0,7 m eller på 

annen måte. 


Dørens åpningstid: minimum 30 sek. 

Innvendige dører med brannkrav anbefales utstyrt med 

lukkemekanisme som utløses ved brannalarm. 

Felles inngangsdør: elektrisk døråpner. 

Fellesdør fra garasjeanlegg: elektrisk døråpner. 

Dørhåndtak monteres i høyde 1,0 m fra gulv. 

Dørhåndtakets lengde: minimum 100 mm og avstand til 

dørblad minimum 40 mm. 

Bøyleformet dørhåndtak med sirkulært tverrsnitt og 

kontrastfarge til dørblad. 

Dørblad og / eller karm med tydelig kontrast til veggfarge. 

Glassfelt merkes tydelig i to høyder, ca. 0,9 m og 1,6 m 

over gulv, med lyse horisontale eller mørke markeringsbånd 

eller losholter i glassfeltets bredde ut fra hvilken farge 

bakgrunnsfargen i rommet har. 

Store glassfelt i dører kan med fordel deles opp med 

treramme på tvers av glassfeltet. 

Skyvedør Skyvedør som glir godt og krever liten styrke. 

Svingdør / 

karuselldør 

Unngå svingdør og karuselldør. 



Betjeningsareal ved utadslående dør. 

Betjeningsareal ved innadslående dør. 

Fri sideplass ved dør 

2

BYGNINGSDELER Vinduer 13:05 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-37 Bevegelige bygningsdeler 

Bevegelige bygningsdeler, som vindu, dør, heis, rulletrapp m.v., skal være lette å se og lette å bruke. 

Se også TEK § 10-43 for utforming av manøverknapper, skilt eller lignende: 

Manøverknapper, hendler, håndtak, kraner, brytere og kontakter e.l. som er vanlige for bygningens bruk skal være utformet, plassert og ha 

en betjeningskraft slik at de lett kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. 


Plassering / 

Rom for varig opphold med vindu som gir utsyn fra både 

utforming 

sittende og stående stilling. 

Lukkemekanisme § 10-37: 

Vinduer som er lette å betjene og kan åpnes med en 

For at vinduer skal være lette å åpne og lukke hånd. 

for personer med nedsatt styrke i armene, bør Vindushåndtak som er lett i bruk og gir et godt grep for 

lukkemekanismen utformes som ettgrepshendel, bruker. 

forutsatt at krav til barnesikring er ivaretatt. 

Høydeplassering vindushåndtak maksimum 1,3 m fra 

gulv slik at det kan nåes av person som sitter i rullestol. 

Vindushåndtak i kontrast til vinduskarm. 

Betjening Snuareal for rullestol 1,5 m x 1,5 m plasseres inntil 

vindusåpningen med sideplass minimum 0,3 m fra vinduets 

lukkemekanisme. 

Alternativt 0,9 m passasjebredde rett frem til vindu. 



Nødvendig betjeningsareal ved vindu. 


Se fri sideplass: Dører 13:04 og illustrasjon av 

passasjebredder. 

1 


INSTALLASJONER Skilt / ringeklokker / postkasser 14:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-43 Manøverknapper, skilt e.l. 



Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygning eller for å merke byggverkets rømningsveier og 

sikkerhetsutstyr skal være slik utformet, plassert og belyst at de er lette å lese og lette å oppfatte. 

Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann og/eller 

røykutvikling. 


Plassering 

§ 10-43: 

Skilt 

For at manøverknapper og liknende utstyr skal Orienteringsskilt ved atkomstveier med illustrasjon av 

kunne brukes av publikum, må de plasseres bebyggelse, atkomstveier og felles innganger. 

mellom 0,9 m og 1,1 m over gulv – ikke for lavt for Orienteringsskilt innenfor hovedinngang med oversikt over 

stående og ikke for høyt for sittende. 

bygningens planløsning og kommunikasjonsveier. 

§ 10-21: 

Skilt, informasjonstavler og dørskilt som er godt synlige for 

Skilt må alltid plasseres på en slik måte at det både stående og sittende. 

ikke er fare for sammenstøt ved alminnelig ferdsel. 

Under skilt som henger fra tak eller som stikker 

Unngå hindringer foran orienteringsskilt. 

ut fra vegg, må det derfor være tilstrekkelig høyde Ringeklokker 

på minst 2,1 m. 

Ringepanel monteres i området 0,9 - 1,3 m over 

Ideell høyde for skilt med leseavstand mindre underlaget. 

enn 2 m er 1,4 – 1,6 m. Skilt som er beregnet for 

lengre leseavstand kan plasseres høyere. 

Ringepanel monteres minimum 0,5 m fra hjørne. 

Unngå bruk av koder. 

Det anbefales porttelefon i forbindelse med utvendig 

ringeklokke. 

Utforming / farge / 

belysning 

§ 10-43: 

Der hvor det er mulig bør det også benyttes 

taktil merking, enten som blindeskrift eller som 

opphøyde tall / bokstaver i en lesbar størrelse. 

Bokstavstørrelsen på skilt må tilpasses tiltenkt 

leseavstand. For at svaksynte skal kunne lese skilt 

må bokstavene ha en tilstrekkelig høyde og ha god 

kontrast mellom bakgrunn og bokstaver/symboler. 


Postkasser 

Montering av postkasser slik at lås kan nås i 

høydeområde 0,9 - 1,3 m. 

Montering av postkasser minimum 0,5 m fra innvendig 

hjørne. 

Postkasser i tydelig fargekontrast til vegg 

Skilt på postkasser med skriftstørrelse som ringeklokker. 

Bruk små bokstaver med stor forbokstav. 

Skilt 

Skilt med plan overflate. Unngå buede skilt. 

Unngå skilt som gir reflekser eller som er dekket med 

glass eller plast. 

Skrifttype: Helvetica medium. 

Farge på skrift i tydelig fargekontrast til bakgrunnsfarge. 

Hvit skrift på matt sort bakgrunn eller motsatt sort matt skrift 

på hvit bakgrunn. 

Leseavstand / bokstavstørrelse: se tabeller. 

Skilt og piktogram med tydelig fargekontrast til 

bakgrunnsfarge, minimum 40 % lyshetsgradforskjell. 

Belysningsstyrke utvendig skilt: 50 lux. 

Belysningsstyrke innvendig skilt: 300 lux. 

Belysning av skilt ovenfra uten blending. 

Ringeklokker 

Ringepanel med tydelig skrift i kontrast mot underlaget. 

Taktil merking av ringeklokkesymbol for hver leilighet. 

Skrifttype: Helvetica medium. 

Bokstavstørrelse bør være minst 6 mm. 

Bruk ”små” bokstaver med stor forbokstav. Unngå 

blokkbokstaver. 

1

INSTALLASJONER Skilt / ringeklokker / postkasser 14:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


Unngå blanke overflater. 

Belysningsstyrke område rundt ringepanel: 50 lux. 

Postkasser 

Postkasser med sidehengslet åpningsluke. Postkasser 

med fargeforskjell til bakgrunnsfarge. 

Belysningsstyrke rundt utvendige postkasser: 50 lux. 

Belysningsstyrke rundt innvendige postkasser: 300 lux. 

Tabeller 

Valg av farger og typografi på skilt og informasjonstavler er avgjørende for hvorvidt de vil være tilgjengelige for svaksynte. Blindeforbundet 

anbefaler skrifttype Helvetica og minimum 40% lyshetsgradforskjell. Det er viktig å plassere informasjonen på steder der det er mulig å 

komme tett inntil samt at den plasseres i riktig høyde og at blending unngås. 

Fargekontraster, anbefalt av Royal National Institute for the Blind: 

Bakgrunn Bunnfarge Tekst 

Rød murstein, mørk stein Hvit Svart, mørkegrønn,mørkeblå 

Lys murstein, lys stein Svart, mørk Hvit, gul 

Hvitkalket vegg Svart, mørk Hvit, gul 

Grønn vegetasjon Hvit Svart, mørkegrønn, mørkeblå 

Anbefalt bokstavstørrelse på skilt for synshemmede personer (er å betrakte som minimumsverdier): 

Leseavstand i meter Versal X-høyde i mm Skilthøyde i mm 

3 30 60 

5 50 100 

6 60 120 

10 75 150 

12 90 180 

15 100 200 

18 120 240 

Hentet fra boken: ”Et inkluderende samfunn”, Norges Blindeforbund, 2004. 

Betjening av postkasser. 

2 


INSTALLASJONER Elektriske installasjoner 14:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 10-43 Manøverknapper, skilt e.l. 



Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygning eller for å merke byggverkets rømningsveier og 

sikkerhetsutstyr skal være slik utformet, plassert og belyst at de er lette å lese og lette å oppfatte. 

Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann og/eller 

røykutvikling. 


Plassering I § 10-43 er det satt krav om at ringeapparat, 

manøverknapper i heis, porttelefon, lysbrytere, 

kontakter eller lignende må være utformet og 

plassert slik at de kan brukes av orienterings- og 


For at manøverknapper og liknende utstyr skal 

kunne brukes av publikum, må de plasseres 

mellom 0,9 m og 1,1m over gulv - ikke for lavt for 

stående og ikke for høyt for sittende. 

Elektriske kontakter bare montert ved gulvlistene 

kan neppe brukes av bevegelseshemmede, og det 

må vurderes bedre plassering av minst en kontakt 

pr. rom. 

Kontakt montert i håndhøyde vil kunne benyttes 

av bevegelseshemmede og vil i tillegg virke positivt 

for forebyggelse av en rekke hjemmeulykker. 

Belysning / 

belysningsstyrke 


El-skap og signaltavler mv. som skal betjenes av boligens 

beboere monteres 0,9 – 1,5 m over gulv. 

Lysbrytere og stikkontakter monteres minimum 0,5 m fra 

hjørne. 

Inngangsparti / kommunikasjonsvei 

Døråpner plasseres i nærhet av dør. Dørslag som ikke 

overlapper rullestolsirkel ved betjening. 

Entre / gang 

Bryter for takbelysning og en dobbel stikkontakt monteres 

1,0 m over gulv, jf. lading av elektrisk rullestol. 

Bad 

Bryter for takbelysning og ev. termostatregulering av 

gulvvarme monteres 1,0 m over gulv. 

En dobbel stikkontakt monteres ved speil 1,0 m over gulv. 

Kjøkken 

Bryter for takbelysning bør plasseres 1,0 m over gulv. 

En dobbel stikkontakt monteres mellom benkeplate og 

overskap 1,0 m over gulv. 

Alle øvrige rom 

Bryter for takbelysning og minst en dobbel stikkontakt 

plasseres 1,0 m over gulv. 

Inngangsparti / kommunikasjonsvei 

Generell belysningsstyrke målt på flater 

Hovedinngang utvendig* 50 lux 

Korridor / trapp 300 lux 

Svalgang 20 lux 

Entredør bolig* 50 lux 

* Infotavle, navneskilt og ringeknapper med punktbelysning. 

Entre / gang Belysningsstyrke 

Rom 300 lux 

Bad Belysningsstyrke 

Rom* 300 lux 

Ved servant* 300 lux 

* Belysningsanlegg som omfatter flere lyspunkter med 

mulighet for uavhengig dimming. 

* Blendingsfri belysning ved speil enten over eller på begge 

sider. 

Kjøkken Belysningsstyrke 

Rom* 300 lux 

Ved kjøkkenbenk 500 lux 

* Takbelysning som ev. kan ettermonteres. 

Stue Belysningsstyrke 

Rom* 200 lux 

1

INSTALLASJONER Elektriske installasjoner 14:02 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

* Faste lyspunkter som kan dimmes. 


Soverom Belysningsstyrke 

Rom* 200 lux 

* Faste lyspunkter som kan dimmes. 

Innvendig bod Belysningsstyrke 

Rom 200 lux 

Avfallsrom Belysningsstyrke 

Rom 200 lux 

Ref: Lyskultur, Norsk kunnskapssenter for lys. 

Farge / markering Brytere og stikkontakter som har fargeforskjell til 


Brytere ved inngangsparti samt i kommunikasjonsvei og 

entré markert med lysdiode. 

2

MILJØ Miljø 15:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 


§ 8-32 Luftkvalitet 

§ 8-33 Forurensninger 

§ 8-34 Ventilasjon 

§ 8-35 Lys 

§ 8-36 Termisk inneklima 

§ 8-37 Fukt 

§ 8-38 Rengjøring før bygning tas i bruk 

§ 8-4 Støy 

§ 8-61 Drift 

§ 8-63 Rengjørbarhet og rengjøring 


Luftkvalitet 

§ 8-32 

Anbefalte faglige normer for inneklima, 

Folkehelseinstituttet, ISBN 82-7364133-3. 

Bedre Byluft,IK-2674, Statens helsetilsyn (1999) 

(tiltaksnivåer, varslingsgrenser, helseeffekter). 

Forurensningsforskriften kap.7, Lokal luftkvalitet. 

Planretningslinjer for luftkvalitet er under utarbeidelse av 

SFT. 

Forurensninger § 8-33 

StrålevernHefte 9 ”Radon i inneluft”, Statens strålevern. 

StrålevernHefte 3 ”Måling av radon i inneluft og 

undersøkelser av byggegrunn”, Statens strålevern 

Ventilasjon. 

Ventilasjon 

§ 8-34 

Lys 

Termisk inneklima 

Fukt 

Rengjøring før 

bygning tas i bruk 

Støy 

Drift 

Rengjørbarhet og 

rengjøring 

Stråling 

Aktuelle nettsteder 

§ 8-35 

§ 8-36 

§ 8-37 

§ 8-38 

§ 8-4 

§ 8-61 

§ 8-63 

Folkehelseinstituttet: www.fhi.no 

Statens strålevern: www.nrpa.no 

Lyskultur: www.lyskultur.no 

Norges standardiseringsforbund: www.standard.no 

Statens forurensningstilsyn: www.sft.no og www.luftkvalitet.info 


Publikasjoner fra Lyskultur (Norsk kunnskapssenter for 

lys) eksempelvis Hjembelysning og Belysning for eldre og 

svaksynte. 

NS-EN ISO 7730 Termisk miljø. 

Anbefalte faglige normer for inneklima, 

Folkehelseinstituttet, ISBN 82-7364133-3. 

NS 8175 Lydforhold i bygninger. Klasse C gjelder 

fellesareal og bolig. 

Bebyggelse nær høyspentanlegg – informasjon til 

kommuner og utbyggere, Statens strålevern. 

1

Forbudsskilt 

SKILT Sikkerhetsskilt / informasjonsskilt 16:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

Røyking forbudt Røyking og bruk av åpen ild forbudt 

Fareskilt 

Elektrisk strøm 

Nødskilt 

Nødutgang rømningsvei 

Retningsangivelse brukes som tilleggsinformasjon til de skilt som er vist ovenfor 

Brannvernskilt 

Brannslange Stige Brannslokningsapparat Brannslokkingsutstyr Nødtelefon for tilkalling av brannvesen 

Retningsangivelse brukes som tilleggsinformasjon til de skilt som er vist ovenfor 

Informasjonsskilt 

Heis Trapp Rullestol 


1

Illustrasjoner 

ILLUSTRASJONER Illustrasjoner 17:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

Manuell rullestol for voksne. Elektrisk inne- / utestol. 

Rekkevidde fremover for person i rullestol. Rekkevidde til siden for person i rullestol. 


Kilde: Byggforskserien 220.335 Dimensjonering for rullestol. 

1

Definisjoner 

DIVERSE Definisjoner / ord / begreper 18:01 SIDE 

Utgave 01.02.2009 

Funksjonshemming 

Skal forstås som et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjonsevne på områder som er vesentlige for å 

etablere og vedlikeholde et selvstendig og sosialt liv. 

Begrepet funksjonshemmet omfatter bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede, personer med 

cerebral parese, revmatikere, slagrammede, og personer med en rekke skjulte funksjonshemminger – f. eks. diabetes, psykiske problemer, 

revmatisme, hjerteproblemer, pusteproblemer, allergi, epilepsi, dysleksi o.a. 

Bevegelseshemmede 

Omfatter bl.a. forflytningshemmede personer som er avhengige av rullestol, rullator eller andre gå-hjelpemidler. Omfatter også personer 

med reumatisme, hjerte-/ lungeproblemer, muskelsykdommer eller annet som fører til nedsatt kraft i armer eller bein. I tillegg har mange 

eldre nedsatt bevegelsesevne som følge av redusert balanse, lengre reaksjonstid eller en generell nedsatt evne til å bevege seg raskt. 

Orienteringshemmede 

Omfatter personer som på grunn av ulike former for sansetap har vanskelig for å oppfatte og/ eller forstå omgivelsene, og dermed har 

problemer med å orientere seg i det fysiske miljø. Dette gjelder blinde og synshemmede, døve og hørselshemmede, og personer med 

utviklingshemming eller demens, personer med lesevansker etc., når det fysiske miljø ikke er spesielt tilrettelagt – f. eks. ved hjelp av lys, 

farger, kontraster og materialbruk, akustiske signaler eller spesielle markeringer og skilting. 

Miljøhemmede 

Omfatter store grupper med astmatiske eller allergiske lidelser, dvs. somatiske reaksjoner på forurensning og stoffer i luft og materialer. 

Ord og begreper 

A 

Allergener 

Stoffer som kan fremkalle allergisk reaksjon, f.eks. pollen, støv, dyrehår, kosmetiske/kjemiske stoffer, avgasser fra byggematerialer m.m. 

Allergi 

Allergi er en immunforsvarsreaksjon som kan utløses av et allergen. Allergier er funksjonshemmende når behovet for å unngå kontakt med 

et allergen legger begrensinger på et enkeltmenneskets aktiviteter. Allergi kan være kontaktallergi, matvareallergi og luftveisallergi. 

Assistanseareal 

Arealbehov for å gi assistanse til beboer som trenger hjelp. 

Atkomst 

Forbindelse (vei, inngangsparti, korridor o.l.) som leder inn til anlegg, byggverk eller rom. 

Atkomstvei 

Forbindelse fra veg eller parkeringsplass til byggverkets/anleggets inngangsparti. 

B 

Belysningstyrke 

Lysstyrke i forhold til areal. Dette angis i lux. 

Betjeningsareal 

Det areal som er nødvendig for person som bruker rullestol med hensyn til betjening av utstyr og innredning 

Betjeningsknapper 

Knapper til å styre funksjonen av tekniske installasjoner. 

Betjeningstablå 

Tablå med betjeningsknapper, f.eks. i heis. 

Blending 

Ved sterkt lys reagerer øyet slik at lyset spres i synsfeltet. Svaksynte har ofte høy følsomhet for direkte lysinnstråling. 

E 

Ettgrepsbetjening 

Betjening ved hjelp av knapper, hendler, håndtak mv. av produkter og tekniske installasjoner med én hånd. 

F 

Fargeforskjell 

Forskjell i farge mellom tilliggende areal, eller mellom betjeningsutstyr og bakgrunnsfarge. 

Funksjonskrav 

Krav til egenskap ved en gjenstand (produkt, byggverk, uteområde) slik at den kan utføre eller tilfredsstille et gitt formål. 


1


Utgave 01.02.2009 

Funksjonsnedsettelse 

Redusert funksjonsevne som følge av tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller 

biologiske funksjoner. 

Funksjonsnivå 

En persons evne og mulighet til å fungere i sine omgivelser. 

G 

Glassmarkør 

Markeringsbånd eller tettsittende figurer som limes på glassfelt i dører eller glassflater. Markørene må være utformet slik at de er lette å 

oppdage for svaksynte, og må derfor ha slik farge at de står i tydelig kontrast til glassflaten. 

H 

Handikappet 

Det samme som 'funksjonshemmet'. Brukes i stadig mindre grad. 

Handikapparkering 

Bilparkeringsplass avsatt spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Plassene er større enn standardplasser og lokalisert nær 

inngang eller destinasjon. 

Handikaptoalett 

Toalett utformet for funksjonshemmede brukere. 

Hvileplan 

Horisontalt plan i trinnfri stigning (f.eks. rampe). 

Håndlist 

Lister som er montert langs trapp, rampe eller vegg for å gi støtte og sikkerhet. 

I 

Inngangsparti 

Atkomstområde fra vei/fortau til inngangsdør. 

K 

Kontrast 

Generelt begrep som betyr motsetning, noe som avviker fra noe annet, noe vi kan skjelne fra hverandre. 

Kontrastmerking 

Merking av f.eks. nivåforskjeller, viktige installasjoner, manøvrerings-panel o.l. ved hjelp av kontrast i farge eller materiale. Kan f.eks. gjelde 

merking av trappeneser, fortauskanter m.m. 

L 

Ledelinje 

Et ledelinjesystem er en ubrutt kjede av naturlige og/eller standardiserte ledende elementer fra start til mål som skal være lette å følge for 

blinde og svaksynte, der elementene gir visuell og taktil(følbar) informasjon som er lett gjenkjennbar og forståelig. De standardiserte ledende 

elementene består av retningsindikatorer, varselfelt og oppmerksomhetsfelt. 

Livsløpsbolig 

En bolig med trinnfri atkomst og rullestoltilgjengelighet frem til og i de viktigste rom på inngangsplanet, dvs. kjøkken, oppholdsrom, 

bad/toalett og en sovemulighet. 

Livsløpsstandard 

Standard definert av Husbanken for å sikre god tilgjengelighet i og rundt bolig. Legges bl.a. til grunn for husbankfinansiering av 

livsløpsboliger. (Er for tiden under revisjon.) 

Lux 

Måleenhet for belysningsstyrke. 

Lyshetsgradforskjell 

Forskjell i fargens metning og lyshet. 40% lyshetsgradforskjell mellom tilliggende farger. Ved bevisst bruk av farger kan mange svaksynte 

orientere seg på egen hånd. Metnings- og lyshetsgrad er viktige for kontrasteffekten. Farger som står i kontrast til hverandre er lyse fager på 

mørk bunn og mørke farger på lys bunn. 

M 

Manøverknapper 

Det samme som betjeningsknapper. 

N 

Naturlig ledelinje 

Elementer i utforming av uteareal som gir en naturlig markering, som leder fram til et mål. Eks kantstein, langsgående hekk, fasade på 

bygning, rekkverk eller lignende. For naturlig ledelinje stilles de samme krav til visuell og taktil kontrast for å kunne oppdage og følge linjen 

på lik måte som spesialbygde elementer. 


2


Utgave 01.02.2009 

Nivåforskjeller 

Små nivåsprang, f.eks. terskler og kantstein. 

P 

Piktogram 

Bildeskilt med stiliserte symboler. 

Primærrom 

De nødvendige rom i bolig som soverom, bad, kjøkken, stue, entré og bod. 

R 

Rampe 

Trinnfri forbindelse mellom to horisontale plan. (For å kunne benyttes av rullestol stilles krav til bredde, stigning, repos mv. 

Rekkehøyde 

Hvor langt (opp og ned) man rekker i vertikalplanet, f.eks. når man sitter i en rullestol. Relevant i forhold til betjening av utstyr, bygningsdeler, 

installasjoner og innredning. 

Relieffskrift 

Skrifttegn som er opphøyd fra grunnflaten. 

Repos 

Horisontalt plan i et trappeløp. Repos brukes ofte i forbindelse med endring av retning, eller ved behov for hvile i rettløpstrapp. 

Rullator 

Teknisk hjelpemiddel utformet som en ramme med hjul til støtte ved redusert gangfunksjon, jf. ”gåstol”. 

S 

Snusirkel 

Område innenfor en sirkel som gjør det mulig for en rullestol å snu 360º. 

Stigningsforhold 

Stigningen på veg, atkomst, rampe o.l. som et forholdstall mellom vertikal høyde og lengde (1:20; dvs. 1 m. vertikal stigning for hver 20 m 

lengde av veg, rampe, o.l.). 

Stigningsgrad 

Stigningen på veg, atkomst, rampe o.l. målt i prosent. 

Støttehåndtak 

Håndtak montert på horisontal/vertikal flate til støtte for person med funksjonsnedsettelse. 

Synshemmet 

Alle typer synstap fra svaksynthet til total blindhet. 

T 

Taktil 

Følbart. 

Taktil merking 

Følbare overflater og tegn utført i relieff, forskjellig materialbruk o.l. 

TEK 

Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997. (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk.) 

Tilgjengelighet 

Egenskap ved den fysiske utforming av bygninger, transportmidler, utemiljø som sikrer mennesker med funksjonsnedsettelser atkomst og 

bruk ved egen hjelp. 

Tilpasning 

Tiltak for å sikre at eksisterende produkter, byggverk, eller uteområde egner seg for brukers funksjonsnivå. 

Trappenese 

Ytterste horisontale del av et trappetrinn i trappetrinnets bredde. Markering ca 3-4 cm i hele trappetrinnets bredde. Samt 3-4 cm av øverste 

del av opptrinnet i hele opptrinnets bredde. Viktig å markere med kontrastfarge. Trapp vil da bli synlig sett ovenfra og nedenfra. 

Trapperepos 

Repos i trapp for hvile eller retningsendring. 

Trinnfritt 

Angir at atkomstvei eller plan i bygning er uten nivåforskjeller / nivåsprang. 

Tverrfall 

Kjørebanens/fortauets helning på tvers av kjøreretningen/gangretningen. Kan være ensidig eller tosidig (takfall). 

U 

Universell utforming 

Utforming av produkter, byggverk og uteområder slik at de kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte så langt det er mulig uten 

spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 


3


Utgave 01.02.2009 

Uteoppholdsareal 

Areal for lek og rekreasjon inklusiv gangveier. 

V 

Valør 

Fargers innbyrdes lysverdi. 

Varselindikator 

En standardisert overflate som skal varsle om farer som f.eks. nivåendring foran trapp, ramper eller foran heisdør. Varselindikator legges 

med flattoppede kuler i parallelle eller forskjøvede rader som et taktilt felt. 

Versalhøyde 

Høyde på store bokstaver. 

Vis 

Høyde på kantstein som vises over bakken. 


4

Lovverk: 

DIVERSE Aktuell litteratur 18:02 SIDE 

Utgave: 01.02.2009 

Plan- og bygningsloven av 14.juni 1985 nr. 77. Ajourført med endringer, senest ved lov 9. mai 2003 nr. 32, i kraft fra 1. juli 2003. 

Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. 

Forskrift og veiledning: 

Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997. Ajourført med endringer, senest ved forskrift 26. januar 2007 nr. 96. 

Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utgave mars 2007. 

Norsk standard (NS): 

www.standard.no 

Byggforskserien (NBI): 

bks.byggforsk.no/ 

Regjeringen: 

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne(2004). Med stimuleringsmidler for hvert år. 

Departementale rundskriv: 

Miljøverndepartementet/ Kommunal- og regionaldepartementet/ Sosial- og helsedepartementet (2000): Tilgjengelighet for alle. 

Rundskriv T-5/99B. 

To sentrale NOU ligger til grunn for nye lovforslag: 

NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for 

alle. NOU 2005:8 i forkant av ny antidiskrimineringslov. 

NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning 11 med forslag til ny plan og bygningslov gjeldende fra 2009. I dette lovforslag ligger 

forslaget til nytt underpunkt i første formålsparagraf: ”Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til 

det enkelte byggetiltak”. 

Sentral litteratur: 

Statens bygningstekniske etat og Husbanken (2004): Bygg for alle – temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder. 

HO-3/2004. (ISSN 0802-9598). 

Norges Handikapforbund (2004): Tilgjengelige bygg og uteområder – Full deltakelse og likestilling. (ISBN 82-7651-025-6). 

Norges Blindeforbund (2004): Et inkluderende samfunn – Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet. (ISBN 82-990438-8-3). 

Norges Blindeforbund (2005): Tilgjengelighetsguide m/sjekkliste Norges Blindeforbunds tilgjengelighetskrav i bygg. 

Sosial- og helsedirektoratet – Deltasenteret / Statens råd for funksjonshemmede (2005): Universell utforming over alt! – Planlegging og 

utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Artikkelsamling. Heftet finnes også på CD. 

Miljøverndepartementet/ Kommunal- og regionaldepartementet/ Sosial- og helsedepartementet (1999): Rundskriv T-5/99: 

Tilgjengelighet for alle. 

St.meld. nr. 23 (2003-2004): Om boligpolitikken (”Boligmeldingen). 

Byggforskserien. 

Andre: 

Sosial- og helsedirektoratet, Avd. levekår – Deltasenteret (2005): Bygg og uteområder 

Husbanken (2003): Motivasjon til universell utforming av bolig, bygning og utemiljø. (HB 7.F.37). 

Norges Handikapforbund (2003): Inspirasjon. Universell utforming – en utfordring. Eksempelsamling. (ISBN 82-7651-018-3.) 

Norges Handikapforbund (1998): Universell utforming i praksis 

Norges Handikapforbund (1994): Grunnelementer i planlegging for rullestolbrukere. 

Statens råd for funksjonshemmede (1997): Universell utforming – planlegging og design for alle. 

Institutt for landskapsplanlegging UMB (2005): Den usynlige byen. Masteroppgave, Elin Katrine Gundersen. 


1

Tema: 


Utgave: 01.02.2009 

Generelt 

• Norges Handikapforbund (1994): Ny bolig? Livsløpsboligen. 

• Husbanken (2002): Automatisert elektronisk ”livsløpsstandard“. (7.B.1.1) 

• Norges Handikapforbund (2001): Kommunal boligpolitikk. Universell utforming av boliger og uteområder. Veileder. (ISBN 82- 

7651-020-5.) 

• Husbanken (2000): Gode boligområder. Veileder. (HB 7.F.3) 

• Husbanken (1998): Omsorgsboliger og sykehjem. En veileder for lokalisering, organisering og utforming. (HB 7.F.17) 

• Husbanken (2000): Omsorgsboliger under opptrappingsplan for psykisk helse. Veiledningshefte. (HB 7.F.33). 

• Husbanken (2004): Livsløpsstandard. (HB 7.B.1.1, kap. 12.) 

• Kommuneforlaget (2001): Boliger for alle. Universelle prinsipper for rom og folk. Tordis Gunnestad. (ISBN 82-446-0847-1.) 

• Norges byggforskningsinstitutt, Byggforsk: Prosjektrapport 91/1991: Livsløpsstandard i bratt terreng. Jens Bjørneboe og Terje 

Nordeide. 

• NBBL Boligsamvirket (2000): Fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokkbebyggelse. Roar Vigdal. (NBBL Rapport 2000:2) 

• NIBR og Husbanken (2003): Bolig +. Nye løsninger for et bedre hverdagsliv. (HB 7.F.38) 

• NIBR (2002): Norsk institutt for by- og regionforskning –Tilgjengelighet for funksjonshemmede – med fokus på nybygging og 

eksisterende bygg. (NIBR-rapport 2002:8). (ISBN 82-7071-365-1) 

• NIBR (2005), ”Slik vil eldre bo” Ivar Brevik og Lene Schmidt. 

Atkomst, uteoppholdsareal, veg- og gateutforming 

• Norges Blindeforbund: Adkomst til bygninger. 

• Norges Handikapforbund (1994): Adkomst til bolig: en veiledning. 

• Norges Handikapforbund (1998): Tilgjengelige uteområder. Kommunal planlegging og fysisk utforming. Veileder 

• Husbanken (1995): Trinnfri adkomst – gode eksempler på ombygginger. 

• Vegdirektoratet: Veg- og gateutforming (”Vegnormalen”). Håndbok 017. 

• SINTEF Bygg og Miljø, Avd. Veg og samferdsel (2002): Ledelinjer i gategrunn, Rapport 1, Nordiske og europeiske erfaringer. 

• Byggebransjens våtromsnorm. 

Fremkommelighet og betjening 

• Norges Handikapforbund (1998): Kontrollskjema for byggeforskriftens krav til tilgjengelighet. 

• Norges Handikapforbund (2001): Kjøkkenet – valg og løsninger. (ISBN 82-7651-017-5.) 

• Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede: Retningslinjer for løfteplattformer og trappeheiser. 

• Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL (2002): Ny heis i eldre hus. Etterinstallering av heis i lavblokker. Eksempelsamling. 

Orienterbarhet 

• SINTEF Tele og data/ Sosial- og helsedirektoratet, Avd. levekår – Deltasenteret (2000): Veifinning – Brukeren i bygningen. 

• Norges Blindeforbund: Innvendige kommunikasjonsveier. 

• Norges Blindeforbund: Planlegging av boliger. Eksempler. 

• Universitetsforlaget (1988): Orienteringshemmet – Blinde og svaksyntes krav til fysisk planlegging. Veileder(ISBN 82-00-03668-5) 

• Dansk farveinstitut (da.) (2003): Lys og farver – og deres betydning for livskvaliteten hos ældre mennesker med demens. Mette 

Torkildsen. Styrelsen for social service. (ISBN 87-91082-18-8) 

• Deltasenteret og SINTEF (1999): Effektiv veifinning i bygninger. Hefte 1 og 2. 

• Sosial- og helsedirektoratet, Avd. levekår – Deltasenteret (2002): Veileder i smarthusteknologi. Del 1. Introduksjon til teknologi 

som bygger ned funksjonshemmende barrierer. 

• Sosial- og helsedirektoratet – Deltasenteret (2005), Ledelinjer i gategrunn, veileder. 

Syn 

• Norges Blindeforbund: Teksten slik vi vil ha den. 

• Norges Blindeforbund: Tilgjengelighet - en hurtigguide. 

• Norges Blindeforbund: Kontrollskjema – Tilgjengelighet for blinde og svaksynte. 

• Lyskultur (1999): Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. 

• Lyskultur (11/97): Belysning for eldre og svaksynte. 

• Institutt for landskapsplanlegging UMB (2005) ”Den usynlige byen” Masteroppgave, Elin Katrine Gundersen. 

• Arkitektavdelingen NTNU (2004): Den blindes landskap. Hovedoppgave, Liv Bente Belsnes. 

Hørsel 

• Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Temahefte. 


2


Utgave: 01.02.2009 

Miljø 

• Gustavsen K, Arild Odd (1999): Renhold og innemiljø. Guide for renholdere og brukere. Arbeidsmiljøforlaget. Temahefte 3. 

• Statens institutt for folkehelse: Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport. 

• Norges Astma- og allergiforbund (2000): Sunne Hus. 

• Helsedirektoratet (IK-39/91): Norm for inneluftkvalietet. 

• Direktoratet for arbeidstilsynet: Klima og ventilasjon på arbeidsplasser. 

• Norges Astma- og Allergiforbund (2000): Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Svein-Olav Strandhede. (ISBN 82- 

993403-0-6.) 

Brukermedvirkning 

• Sosial- og helsedirektoratet, deltasenteret: (2007) ”Gode råd er ikke dyre! Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom 

kommunale råd for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen”. 

• SINTEF Bygg og miljøteknikk, Avd. Arkitektur og byggteknikk (1999): Hensynet til funksjonshemmede i planleggingsprosessen. 

Planlegging for alle. Forprosjekt. (SFT22 A99507). 

• Statens råd for funksjonshemmede (1998): Veiviser til universell utforming – tilrettelegging av nærmiljø for funksjonshemmede. 

• Statens råd for funksjonshemmede (1997): Universell utforming – planlegging og design for alle. 

• Statens råd for funksjonshemmede (1995): Brukermedvirkning i planlegging – tilrettelegging av nærmiljø for funksjonshemmede. 

• Statens råd for funksjonshemmede (1995): FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. 


3

DIVERSE Adresser og lenker 18:03 SIDE 

Utgave: 01.02.2009 

For videre informasjon og litteratur 

Deltasenteret, Sosial- og helsedirektoratet, Avd. levekår, Postboks 8054 Dep. 0031Oslo 

Tlf.: 81020050 (sentralbord) Telefaks: 24 16 30 01 

Folkehelseinstituttet 

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Sandakerveien 99, 

Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo 

Tlf.: 22 79 91 00 Telefaks: 22 79 91 98 

Husbanken ( 6 regionkontorer ) 

Tlf.: 81533370 

Hørselhemmedes Landsforbund (HLF), Postboks 6652, Etterstad, 0609 Oslo 

Tlf.: 22639900 Teksttlf.: 22 63 99 12 Telefaks: 22 63 99 01 

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Postboks 4375 Nydalen, 0402 Oslo 

Tlf.: 22 79 93 00 Telefaks: 22 22 38 33 

Lyskultur 

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Postboks 2603 St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

Tlf.: 23 35 35 35 Telefaks: 23 35 35 30 

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor, Postboks 2603 St. Hanshaugen, 

0131 Oslo 

Tlf.: 23 35 35 35 Telefaks: 23 35 35 30 

Norges Blindeforbund, Postboks 5900 Majorstuen, 0308 Oslo 

Tlf.: 23 21 50 00 Telefaks: 23 21 50 72 

Norges byggforskningsinstitutt (NBI), Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo 

Tlf.: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 

Norges Døveforbund, Grensen 9, 0159 Oslo 

Tlf.: 23 31 06 30 Teksttlf.: 23 31 06 40 Telefaks: 23 31 06 50 

Norges Handikapforbund (NHF), Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo 

Tlf.: 24 10 24 00 

Norges standardiseringsforbund 

Norsk ergoterapeutforbund (NETF), Lakkegata 21, 0187 Oslo 

Tlf.: 22 05 99 00 Telefaks: 22 05 99 01 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo 

Tlf.: 22 39 60 50 Telefaks: 22 39 60 60 

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Josefines gate 34, N-0351 Oslo 

Tlf.: 23 33 25 00 Telefaks: 23 33 25 01 

SINTEF i Trondheim, Strindveien 4, 7465 Trondheim 

Tlf.: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 33 50 

SINTEF i Oslo, SINTEF byggforsk, Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo 

Tlf: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 

Statens bygningstekniske etat (BE), Postboks 8742 Youngstorget, 0028 Oslo 

Tlf.: 22 47 56 00 Telefaks: 22 47 56 11 

Statens forurensningstilsyn 

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede, Postboks 7074, St.Olavs plass, 

0130 Oslo 

Tlf.:81020050 

Statens seniorråd, Postboks 8102 Dep, 0032 Oslo 

Tlf.: 24 16 30 48 Telefaks: 24 16 30 04 

Statens strålevern 

Statens vegvesen, Postboks 8142 Dep, 0083 Oslo 

Sentralbord: 02030 Telefaks: 22 07 37 68 


Internett: www.shdir.no/deltasenteret 

e-post: postmottak@shdir.no 

Internett: www.fhi.no 

Internett: www.ffo.no 

e-post: info@ffo.no 

Internett: www.husbanken.no 

Internett: www.hlf.no 

e-post: hlf@hlf.no 

Internett: www.lhl.no 

e-post: post@lhl.no 

Internett: www.lyskultur.no 

Internett: www.naaf.no 

e-post: naaf@naaf.no 

Internett: www.naaf.no 

e-post: naaf@naaf.no 

Internett: www.blindeforbundet.no 

e-post: info@blindeforbundet.no 

Internett: www.byggforsk.no 

e-post: byggforsk@sintef.no 

Byggforskserien: bks.byggforsk.no 

Internett: www.deafnet.no 

e-post: post@doveforbundet.no 

Internett: www.nhf.no 

e-post: nhf@nhf.no 

Internett: www.standard.no 

Internett: www.netf.no 

e-post: netf@netf.no 

Internett: www.nfunorge.org 

e-post: post@nfunorge.no 

Internett: www.arkitektur.no 

e-post: nal@arkitektur.no 

Internett: www.sintef.no 

e-post: info@sintef.no 

Internett: www.sintef.no 

e-post: info@sintef.no 

Internett: www.be.no 

e-post: be@be.no 

Internett: www.sft.no 

Internett: www.luftkvalitet.info 

Internett: www.srff.no 

e-post: postmottak@srff.no 

Internett: www.statens.seniorraad.no 

e-post: postmottak@statens.seniorraad.no 

Internett: www.nrpa.no 

Internett: www.vegvesen.no 

e-post: firmapost@vegvesen.no 

1

Prosjekt: 

Navn: 

Adr.: 

KONTROLL Sjekkliste 19:01 SIDE 

Utgave: 01.02.2009 


11:01 Atkomst til bygning 

Stigning / hvileplan / benker 

Bredde 

Nivåforskjeller / kanter / kantstein 

Overflater 

Merking 

Belysning 

Beplantning 

11:02 Parkering 

Plassering 

Antall 

Størrelse 

Fallforhold 

Belysning og merking 

Parkerings- og garasjeanlegg (P-hus) 

11:03 Felles uteoppholdsareal 

Plassering 

Størrelse 


Gangveier 

Ledelinjer 

Utforming / utstyr 

Belysning / merking 

Støyskjerming 

Beplantning 

Trapper 

12:00 Generelt 

Plassforhold 


Overflater 

Fargeforskjell / kontrast 

Heis 

Betjening 

Belysning / installasjoner 

Renhold / miljø 

12:01 Inngangsparti / kommunikasjonsvei 

Hovedinngang 

Sluse / vindfang 

Snuareal 

Frastillingsplass elektrisk rullestol 

Svalgang 

Korridor 

Nivåforskjeller / skråplan 

Overflater 

Lydforhold 

Belysning 

Orientering i bygget 

12:02 Vindfang / entré 

Plassforhold vindfang 

Plassforhold entré 

Dører 

Farge / markeringer 


Dato: 

Sign.: 

1


Utgave: 01.02.2009 

Innredning entré 


12:03 Bad / toalett / vaskerom 

Plassforhold 

Dører 

Nivåforskjeller / fall til sluk 

Overflater / kledninger 




12:04 Kjøkken 

Plassforhold 

Dører / vinduer 





12:05 Stue 

Plassforhold 



Materialbruk 



Søyle 

Utsyn 

12:06 Soverom 

Plassforhold 


Materialbruk 




12:07 Innvendig bod 

Plassforhold 

Plassering 

Dører 

Takhøyde 


12:08 Sportsbod 

Plassforhold 

Plassering 

Atkomst 

Dører 

Takhøyde 


12:09 Privat uteplass 

Plassforhold balkong / terrasse 

Nivåforskjell 

Dører 

Rekkverk 

Overbygging 


12:10 Kildesortering / avfallsoppbevaring 

Plassforhold 

Plassering 

Atkomst / utforming 

Dører 

Merking / belysning 


2


Utgave: 01.02.2009 

13:01 Heis 

Heistype / plassforhold heisstol 

Heisdør / automatikk 

Overflater 

Innredning / utstyr heisstol 

Manøverknapper 

Lyd- og lyssignal 

Belysning i heisstol 

Merking 

13:02 Trapp 

Dimensjonering / bredde / utforming 

Inntrinn / opptrinn / stigning 

Overflate / markeringer 

Håndlister / rekkverk 

Repos / hvileplan 

Belysning 

Skilt 

13:03 Rampe 

Stigning / tverrfall 

Bredde 

Repos 

Overflate / markeringer 

Håndlister 

Belysning 

13:04 Dører 

Bredde 

Terskel 

Fri sideplass sidehengslet dør 

Fri sideplass skyvedør 

Manuell åpningskraft 

Automatikk 

Dørhåndtak / vrider 

Markering / belysning 

Skyvedør 

Svingdør / karuselldør 

13:05 Vinduer 

Plassering / utforming 

Lukkemekanisme 

Betjening 

14:01 Skilt / ringeklokker / postkasser 

Plassering 

Utforming / farge / belysning 

14:02 Elektriske installasjoner 

Plassering 

Belysning / belysningsstyrke 

Farge / markering 

15:01 Miljø 

Luftkvalitet 

Forurensninger 

Ventilasjon 

Lys 

Termisk inneklima 

Fukt 

Rengjøring før bygning tas i bruk 

Støy 

Drift 

Rengjørbarhet og rengjøring 

Stråling 


3

Merknader 


Utgave: 01.02.2009 


4

Adresse: 

Trondheim kommune 

Byutvikling 

Erling Skakkes gate 14 

7004 Trondheim

Universell utforming - flerleilighetsbygg - Trondheim kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?