Misjonsbladet 3-2012. - Misjonsforbundet

TilbakeblikkeT : 

Jarle råmunddal 

HovedTema: 

”EvangElisEring” 

på dagsordEn 

3-12 

Å r g a n g 1 0 9 

liv, vEkst 

og moro 

i Nord

organ for misjonsforbundet 

Grunnlagt 1904 

ansvarlig rEdaktØr: 

anne margrethe mandt-anfindsen 

ammandt@misjonsforbundet.no 

i rEdaksJonEn: 

Jorunn sørlie larsen 

jslarsen@misjonsforbundet.no 

Øyvind slåtta 

oslatta@misjonsforbundet.no 

graFisk Form: 

ravnbö design [www.ravnbo.com] 

adrEssE: 

misjonsforbundet 

Chr krohgs g 34, 0186 oslo 

Tlf: 23 32 57 50 | Fax: 22 98 01 69 

post@misjonsforbundet.no 

aBonnEmEnt: 

misjonsbladet er et gratisblad for 

hele misjonsforbundet og andre 

som er interessert. Frivillig abonnement 

kan betales. 

annonsEr: 

Per spalte-mm: kr 12,- 

Fire utgivelser i året. 

trYkk: 

Wera, Porsgrunn 

rEdaksJonEll plattForm: 

misjonsbladet arbeider etter 

vær-varsom-plakatens regler for 

god presseskikk og er underlagt 

redaktørplakaten 

FOrSIDE: Karl inge Punsvik 

Stiftet 1884 

visJon: Guds barns enhet og menneskers 

frelse. 

nasJonalt arBEid: 

misjonsforbundet er et fellesskap 

av nesten 100 selvstendige menigheter 

og foreninger over hele Norge. 

intErnasJonalt arBEid: 

kina, kongo-brazzaville, Hong kong, 

Colombia, Sentral-asia, romania 

og Polen. 

Bank: 3000 15 10300 

www.misjonsforbundet.no 

BiBElskolE og HØgskolE: 

ansgarskolen, Tlf: 38 10 65 00 

www.ansgarskolen.no 

Stiftet 1912 

visJon: barn og unge for kristus og 

menigheten 

nasJonalt arBEid: misjonsforbundet 

UNG jobber med 

ledertrening, trosopplæring og 

disippelgjøring knyttet til menighetenes 

barne- og ungdomsarbeid, 

og inkluderer misjonsforbundets 

Speiderkorps. 

intErnasJonalt arBEid: 

Colombia 

Bank: 3000 15 09000 

www misjonsforbundet.no 

2 Misjonsbladet 3-12 

Svanemerket 

trykkeri 

Grete Jarlesdatter Vangstad og Ingrid Lindberg er pastorer 

sammen i Narvik misjonskirke. Etter 15 år i denne byen setter 

Grete og ektemannen Mangfred kursen mot Bodø. Ingrid blir 

værende på post i en livskraftig menighet som vokser.

14 

24 

40 

46 

InnhOlD3-12 

HoveDsaK: 

”EVangElISErIng” 

pÅ DagSOrDEn 

22 ”Evangelisering” 

på dagsorden 

31 En livsstil 

Faste Poster: 

4 kommentarer 

leder – Generalt – ord&bønn 

6 menigheten: Justnes misjonskirke 

Ei kyrkje veks opp 

12 www.misjonsforbundet.no 

Glimt fra små og store hendelser lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt siden siste 

misjonsbladet 

38 vi møter: Torbjørg oline oustorp 

39 kryssordEt 

40 portrettet: Jarle råmunddal 

Tilbakeblikket 

56 Folk 

59 skråblikk og punktum 

aKtuelt: 

14 generalforsamlingen 

18 Celebert besøk 

34 liv og vekst i nord 

46 vekstakademiet 

51 lever i salme 23 

58 Bursdagsfeiring! 

neste nummer av Misjonsbladet kommer i begynnelsen 

av oktober. Deadline for stoff til bladet er 1. 

september.

lEdEr 

4 

det mest sanne... 

...som kan sies om ethvert menneske, er at det er elsket 

av Gud. 

Her ligger utgangspunktet for det som er dette magasinets 

hovedsak: en samtale om evangelisering – begrep 

og innhold. 

Vi gjorde en rekke av intervjuene til hovedsaken mens 

vi var til stede på Vekstakademiet, som ble arrangert av 

nasjonal avdeling og var lokalisert på Ansgarskolen i 

Kristiansand. Et av temaene der var evangelisering. 

Disse dagene ble noe tydeligere for meg. Noe som har 

ulmet i månedsvis, og som handler om hvordan jeg ser 

på eget og andres liv: 

Det finnes en rekke sannheter som kan sies om 

hver enkelt. Vi er foreldre/ barn/ besteforeldre/ enslig 

mamma eller pappa/ enslige/ i forhold/ gift/ enebarn/ 

del av en søskenflokk. 

Vi er studenter, i fast arbeid, pensjonister, arbeidssøkende, 

trygdede, hjemmearbeidende, frilansere eller 

kanskje selvstendig næringsdrivende? 

Vi har ulike måter å beskrive oss selv på – etter vær, 

føreforhold, stemning, tid og dagsform: Håpløs, tilfreds, 

mestrende, full av nederlag, glad, trist, på plass her i 

livet, underveis... 

Det er mange sannheter som kan sies samtidig om et 

hvert menneske. Vi er mye, sammensatte og mangfoldige. 

Vi er skapt, vi er syndere, vi har muligheten til 

både det gode og det onde. Vi er invitert til tidenes relasjon: 

med skaperen. 

Midt i alt dette, som en grunntone i tilværelsen, som 

fjellet under alle sannheter, som det innerste i tilværelsen 

finnes kjærligheten: Det mest sanne som kan 

sies om ethvert menneske, er at han eller hun 

er elsket av gud. 

Dette mest sanne er grunnlaget for vår egen Jesusrelasjon, 

for menighetens eksistens, for misjonsbefalingen 

og vår ”sendelse” til hverandre og til verden. Det er dette 

som er den gode nyheten. 

Og kanskje er det slik at vårt arbeid, våre ord, vår omsorg, 

vår kunst og vår gjestfrihet får en annen tone, hvis 

vår grunnleggende bevissthet og egenerfaring er dette: 

Det mest sanne som kan sies om meg – midt i alt 

mitt strev, min styrke, min suksess og mine nederlag 

– er at jeg er elsket av Gud. 

Misjonsbladet 3-12 

KoMMuniKasjonsleDer 

GeNeralT 

En etappe er 

Etter sommeren er en etappe i livet definitivt over. På Generalforsamlingen 

ble jeg takket av og fikk så mange gode ord 

med meg på veien at jeg kjente jeg rødmet. Jeg har hatt fem 

og et halvt gode år som Misjonsforbundets generalsekretær og har 

hatt så mange ting å glede meg over. Jeg har fått arbeide sammen 

med en enestående, hardt arbeidende og dypt engasjert stab. Jeg 

har møtt svært mange interessante mennesker i inn- og utland 

som jeg har lært svært mye av, og ikke minst har jeg blitt kjent med 

menigheter og menighetsledere i hele Misjonsforbundet. 

Når jeg nå ser tilbake på disse årene, kjenner jeg på dyp takknemlighet. 

Først og fremst til Gud, som har vært så uendelig 

trofast mot meg og vår familie. Men også en takknemlighet til 

menighetene i Misjonsforbundet og alle misjonsvennene. 

Takk for all forbønn! Jeg vet og har erfart at mange har bedt for 

meg og for oss som familie. Flere har kommet og sagt at de ber 

for oss hver dag. Det har betydd enormt å kjenne på den bønnestøtten 

dere har gitt oss. 

Takk for alle gode og oppmuntrende ord! Senest i går fikk jeg 

en støttende og oppmuntrende sms fra en av våre pastorer. Jeg 

har ikke tall på alle de støttende tilbakemeldingene jeg har fått 

disse årene. Også en generalsekretær trenger det. 

Takk for lojalitet og trofasthet. Min erfaring er at Misjonsforbundets 

menigheter, ledere og medlemmer utviser stor grad av 

lojalitet og trofasthet mot Misjonsforbundets verdier, vedtak og 

prosjekter. Det har vært utrolig inspirerende for eksempel å se 

hvordan Vekst 2020 er forankret i organisasjonen.

over 

Takk for konstruktive tilbakemeldinger. Jeg gleder meg over 

det ”myndige lekfolk” som vi møter på generalforsamlinger, i 

brev eller i samtaler. Flere hoder tenker klokere sammen enn 

ett. Når forslag fra administrasjon eller Hovedstyret noen ganger 

har vært nødt til ytterligere bearbeidelse, har ofte sluttresultatet 

blitt mye bedre. 

1. november vender jeg tilbake til pastortjeneste og starter opp 

i Randesund misjonsmenighet. Det opplever vi som familie er 

rett, og det skal bli godt å kunne være mer hjemme. Samtidig 

kjenner jeg også på et vemod ved å ikke lenger skulle jobbe 

daglig sammen med staben i Misjonsforbundet og stå i den 

spennende tjenesten det er å være generalsekretær i Misjonsforbundet. 

Jeg er også takknemlig over at det er Øyvind Haraldseid som 

skal ta over. Med de kvaliteter han har, og slik jeg kjenner ham, 

er jeg trygg på at han er den rette til å lede Misjonsforbundet 

de neste årene. 

jarle rÅMunDDal, generalseKretær 

Foto: staffan lager 

ord & bøNN 

et nyskapt folk 

skal prise Herren! 

Salme 102 er en klagesalme for den hjelpeløse og kraftløse. 

Den vekker gjenkjenning, for det finnes tider da livskreftene 

ikke kommer til sin rett, også i våre liv. Og sannelig 

finnes det tider for den dype klagen til Gud. 

Det spesielle er at midt i alle våre livsfaser avslører Gud sin 

nåde. Salmisten utbryter: 

”Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion, 

det er tid for å vise henne nåde, timen er kommet.” 

Det finnes noen hellige spor mellom nederlag og nåde, 

mellom kraftløshet og nye krefter. Korset ble reist for at 

mennesket til alle tider kunne møte Guds blikk. 

De mest forunderlige tidene i livet mitt, er når jeg innser at 

Gud ser alt, også mine nederlag. Og han forakter meg ikke. 

Jeg er avkledd – og elsket! Som Peter ved strandbredden, 

får jeg utbryte: ”Herre, du vet alt...” Jeg skimter de nådefulle 

sporene til ham som kler oss i frelsens kappe. Når lag 

på lag av vårt forsvar skrelles bort, aner vi hvor dypt vi er 

elsket. 

Det ligger i Skaperens vesen å gjenopprette og skape liv! 

Midt i klagen utbryter salmisten: 

”Dette skal skrives for den kommende slekt, 

et nyskapt folk skal prise Herren.” 

Salmen avsluttes med et blikk inn i framtiden, der slektene 

skal slå seg til ro for Guds ansikt. 

Jeg gledet meg over den forventning som preget vår Generalforsamling 

i vår. Mange røpte undring og glede over det 

som skjer i Misjonsforbundet. Ikke minst gleder jeg meg 

over UNGs plan for opplæring, ”Levende tro”. Undervisning 

og trygge troserfaringer setter varige spor. 

Et nyskapt folk skal prise Herren! 

”Herre, la din kjærlighet 

gi næring til mine dager 

og din tilgivelse være dogg for min sjel.” 

(Frank Topping) 

ÅsHilD sKogranD linDtveit 


5

6 Misjonsbladet 3-12 

meNiGHeTeN 

ei kyrkje veks opp 

Justnes misjonskyrkje er inne i sitt andre år i kyrkjeplantingsprosessen. 

misjonsbladet har vore på besøk for å 

finne ut korleis kyrkja vart planta, og korleis ho har vekse. 

Justnes bydel i Kristiansand er under 

utbygging, og mange av dei som bur 

der, er nyinnflytta og nyetablerte. 

Roy Elling Foss og familien hans er av 

dei som har flytta dit. Fleire av venane til 

familien havna på same stad. 

– Me samla gjengen og snakka om å 

starte ei kyrkje her. Det heile starta med 

andre ord med ei flytting, fortel Roy Elling, 

som er pastor i kyrkja. 

Justnes misjonskyrkje leiger lokale på Havlimyra 

ungdomsskule. Roy Elling røper at 

dei allereie no er på utkikk etter ei tomt å 

byggje ei kyrkje på. Det er ikkje fordi dei 

absolutt må ha noko eige, men fordi han 

trur dei kjem til å vekse ut av lokalet som 

dei har no. 

Mobil kyrkje. Då Misjonsbladet kjem 

til skulen klokka halv ti søndag morgon, 

er folk allereie i full sving. Lovsongsteam, 

teknikarar og vaktmeister møter opp 

kvart på ni for å gjere alt klart til møtet 

klokka elleve. Utanfor inngangsdøra står 

tilhengaren som dei har utstyret sitt i, ei 

mobil kyrkje. Roy Elling og eg slår oss ned 

i skulekantina som vert nytta til kyrkjekaffi. 

Han fortel at han har hatt ei travel 

veke, då han mellom anna har delteke på 

Misjonsforbundet sitt Vekstakademi på

Ansgarskulen, ei samling som skal motivere 

kyrkjer til vekst. Misjonsforbundet 

ønskjer at tjue nye kyrkjer skal vere planta 

innan 2020. Justnes er ein av tre nyplanta 

misjonskyrkjer i Kristiansand. 

planteprosessen. – Me var fem familiar 

som hadde bestemt oss for å jobbe med 

dette, og me starta med cellegrupper, fortel 

Roy Elling. – Dette heldt me på med 

i eitt år. Så hadde me prøvegudstenester 

fire gonger i løpet av eit halvt år for å bli 

vane med bygget. Me spurde Salem om dei 

ville vere morkyrkje, og me tok kontakt 

med Misjonsforbundet sentralt for å bli eit 

nasjonalt prosjekt. No har me hatt møte 

i nesten eitt år. Me har vore kring 100 på 

alle møtene, med ein topp på nærare 140. 

Då me arrangerte forsamlingsweekend, 

var me 94 stykk som reiste, eit høgt tal, 

særleg sidan fleire måtte melde avbod på 

grunn av sjuke barn. 

– Korleis har prosessen vore? 

– Det har stort sett vore ein sigersdans. 

Eg trur det går unormalt lett. Me har to 

lovsangsteam, teknikarar, tre faste talarar 

og ein god gjeng som tek seg av søndagsskulen. 

Eg er enormt stolt over både styret 

og dei frivillige. Folk er dyktige og tek ansvar. 

Den største utfordringa vår framover 


>> 

7

8 

er søndagsskulen, der mange av dei som 

bidreg anten nett har fått eller snart skal få 

barn. Ein seier at barnearbeid og lovsong 

er dei vanskelegaste postane å fylle i ei kyrkjeplanting, 

seier Roy Elling. 

– Ein av årsakane til at ting går så greit, 

trur eg er at mange av oss er vane med 

å vere aktive. Fleire har dessutan vore 

involverte i studentarbeidet til Salem, 

Quellsmøte. Derfrå har me med ein kultur 

som gjer at me ikkje treng bruke så mykje 

tid på å finne 

roy elling Foss 

ut kva kultur 

denne plantinga 

skal ha. 

Denne kulturen 

er basert 

på smågrupper 

og møter, 

og at me søker 

kvalitet i det 

me gjer og yt 


vårt beste. Men det handlar også om praktiske 

ting som til dømes kva som vert forventa 

av den einskilde, og kva ein teknikar 

eller møteleiar gjer og ikkje gjer. 

Indre og ytre fokus. – Korleis er relasjonen 

dykkar til morkyrkja? 

– Sjølv har eg kontoret mitt der, og eg gjev 

jamnleg skriftleg rapport til dei. Salem 

støttar oss med 75 000 kroner i året. Dessutan 

er pastorar og andre der gode å ha 

som sparring-partnarar. Dei har også vore 

rause mot oss og lånt oss utstyr. Så Salem 

er ei god mor, smiler Roy Elling. 

– Kva kan gå gale når ein plantar ei kyrkje? 

– Me kunne fort ha blitt sjølvtilfredse, 

særleg sidan me starta med så mange folk. 

Det kan vere lett å tenkje mest på behova 

til oss som går her allereie, men me må 

klare å halde både det indre og det ytre 

fokuset sterkt. Ei sunn planting må koma 

justnes misjonskirke 

feirer gudstjeneste på 

Havlimyra skole. 

i kontakt med nye familiar som ikkje går 

nokon annan stad. Erfaringa vår er at 

nesten halvparten av dei som blir med, er 

ei form for overføringsvekst, dei er aktive 

kristne som blir med fordi dei har flytta 

hit. Den andre store halvparten er folk 

som kallar seg kristne, men som ikkje har 

vore aktive på ein del år, fortel Roy Elling 

medan dagens vaktmeister, Jahn Egil Osestad, 

kostar golvet i kantina. 

– Ein annan ting er at ein er nøydd til å 

ha fart. Forskinga viser at dei plantingane 

som har godt tid og tek det med ro, ofte 

blir verande små og har større sjanse for 

å døy. For kvart halvår må ein gira opp 

eit eller anna. Ein kan til dømes gå frå eitt 

til to møte i månaden, eller ein kan starta 

ungdomsarbeid, som me gjer no, seier 

pastoren. 

Mottakar og gjevar. – Økonomisk har 

det hatt utruleg mykje å seia for oss at

linnea og Benjamin thu Kro, saman med faren 

ole Martin thu Kro prøver å kasta ein ball i ei bøtte. 

Salem og Misjonsforbundet støtter oss. Frå 

starten av hadde eg ei stilling på 30 prosent, 

og no er eg oppe i 50. Me har dessutan 

ein ungdomsarbeidar i 40 prosent. Me 

investerer i ungdomsarbeidar for å få med 

ungdomane og foreldra deira, slik at me 

vert ei heil kyrkje. Me får økonomisk støtte 

i tre år, og så skal me klare oss heilt sjølve. 

Det er bra, for elles skapar me ein evig klient. 

Me er så heldige å ha ein del medlemmar 

som gjev tiande, og kvar månad har 

me hatt ei positiv utvikling i gjevartenesta. 

Nokon har spara opp tianden sin og gjeve 

oss 20-30.000 kroner som eingongssummar. 

Dette er vanlege folk som er unge og 

nyetablerte, og som har nok av gjeld, men 

som likevel er medvitne om at tianden 

høyrer til Herren, fortel Roy Elling. 

Ei lokal kyrkje. – På ein måte er oppgåva 

vår å forme det lokale samfunnet 

her, fordi alt er nytt. Me ønskjer å vera ei 

levande forsamling som er ein naturleg del 

av totalbiletet. Me treng ikkje ha så mange 

Me treng ikkje ha så mange aktivitetar i 

kyrkja dersom mange frå kyrkja er med i 

andre aktivitetar ein finn lokalt. 

aktivitetar i kyrkja dersom mange frå kyrkja 

er med i andre aktivitetar ein finn lokalt. 

Så kan me heller tilby noko som ikkje 

er her frå før av, seier Roy Elling Foss. 

– Korleis er de blitt tekne imot av folk 

som bur her? 

– Me er blitt veldig godt mottekne. Me 

er midt mellom to bydelar som heiter Justvik 

og Fagerholt. Folk frå Fagerholt har 

ikkje hatt for vane å reisa til Justvik då Fagerholt 

ligg nærare byen. Men når kyrkja 

er plassert midt mellom, så gjer det at folk 

frå begge bydelane kjem hit. Me håper me 

kan vere med på å byggje ned gamle skilje. 

Dessutan er kyrkja med på å gjeve eit relasjonelt 

nettverk til dei som bur i den nye 

bydelen Justnes. 

raus og inkluerande. – Kva verdiar er 

viktige for dykk? 

– Me skal vera inkluderande, noko 

som inneber at det skal vera plass til nye i 

forsamlinga og plass til nye i liva våre. Me 

vil investere i folk sine liv og invitere dei 

Roy Elling Foss 

med til møter og cellegrupper. Me ønskjer 

også å vere rause og generøse. Me har 

gjeve vidare rundt 15 prosent fra vår eiga 

gjevarteneste til andre nyplanta kyrkjer og 

til misjon i andre land. Dette gjer me fordi 

me ønskjer å vere ei misjonskyrkje frå dag 

éin. Me har også lånt utstyret vårt gratis til 

andre kyrkjer, og me har bidrege på andre 

måtar. 

– Kva visjonar har de vidare? 

– Visjonen er å vere ei god, lokal kyrkje. 

Oppgåvene våre vil vere å vinne nye, 

grunnfeste dei i trua, disippelgjere dei og 

sende dei ut. Me ønskjer også å vere ein 

ressursplass for andre, slik at dei tinga me 

jobbar kvalitetsmessig med, skal kome 

andre til gode, avsluttar Roy Elling. 

god prat kring bordet. Når Misjonsbladet 

er på besøk, er det siste møtet før 

sommmaren. I barnekyrkja vert det servert 

popkorn, og dei oppmøtte får prøve seg på 

både Kims leik, bowling med brusflaskar 

og fleire andre aktivitetar med premiar til >> 


9

10 

alle som deltek. Etter møtet er det klart for 

grilling, sjokoladekake og kaffi. Det vrimlar 

av barn i kantina, og praten går livleg 

kring borda og i grillkøen. 

Øyvind Buestad er ein av dei som er 

på møtet i dag. Han er ein av dei faste 

vaktmeistrane, og han er med i tweensopplegget. 

– Tweens er dei som går i 5.-7. klasse. 

Me starta med fire-fem, og så har desse 

teke med venane sine. På sommaravslutninga 

var me kring fjorten. Det veks litt 

seint, men me kjenner til gjengjeld alle 

veldig godt. Ei typisk samling inneheld ein 

konkurranse, ein andakt og kveldsmat. Det 

blir veldig mykje god prat kring bordet. 

Me snakkar både om andakten og om det 

som har skjedd i veka, og me får god kontakt, 

seier Øyvind med eit smil. 

Ei kyrkje for alle. Ingunn Øien Frøytland 

sit i leiargruppa og er med i barnearbeidet. 

– Me har klart å stable på beina ganske 

mange søndagsskuleleiarar, og me har valt 

å nytte Søndagsskuleforbundet sitt opplegg 

”Sprell levende”. Me synest det er ein god 

måte å gjere det på sidan mange av dei 

som er blitt med, ikkje har så mykje erfaring 

med å drive søndagsskule frå før. 

– Kva drøymer du om at kyrkja skal bli? 

– Mine draumar er at me i større grad 


skal nå ut til dei som har ei meir privat 

tru, og som ikkje er vane med å gå i ei forsamling. 

For at dette skal skje, trur eg me 

må vera engasjerte i det som skjer i lokalmiljøet, 

og byggje opp gode smågrupper 

som er opne og gode for folk med ulike 

bakgrunnar og oppfatningar. Eg håper at 

me skal kunne vere ei kyrkje for alle, seier 

Ingunn. 

Å starta eit ungdomsarbeid. Jakob 

Berglund er nyleg blitt tilsett for å jobbe 

med tweens og ungdom i kyrkja. 

– Eg gler meg og trur det blir spanande. 

Det er eit utruleg potensial her ute, for 

det er mange ungdomar som ikkje har eit 

tilbod. Me har opplevd at familiar med litt 

eldre barn kjem hit og snur i døra fordi dei 

ikkje finn eit opplegg for heile familien. 

Utan eit ungdomsarbeid, er det ei stor 

gruppe i samfunnet me ikkje treff, seier 

Jakob. 

– Korleis vil du gå fram for å starta opp? 

– Det er jo litt vanskeleg, for lova er slik 

at eg ikkje kan kome på ungdomsskulen og 

invitere dei med i eit kristent arbeid. Men 

eg kan henge opp ein plakat, og elles må eg 

bruke dei ungdomane som allereie er med 

i kyrkja. I går var eg på ein lokal festival 

og prata ein del med ungdomar der, for 

det er prating som må til, meiner Jakob 

Berglund. 

lovsongsteamet under gudstjenesta. 

– Me skal ha ungdomsmøte og lovsangsteam, 

og så ønskjer me å få i gang cellegrupper. 

Eg håper at me i løpet av eitt år 

kan ha to jentegrupper og to guttegrupper, 

seier han. 

Ei levande kyrkje. Ingvild Thu Kro var 

med på å leie lovsongen under møtet. Ho 

er her saman med mannen sin og dei to 

små barna deira. Familien har vore med i 

kyrkja heilt frå starten av. 

– Då me flytta hit og fekk barn, vart det 

vanskeleg å vere ein del av den kyrkja me 

då gjekk i. Der skjedde alt på kveldstid, 

og folk var i ein annan livssituasjon. Det 

endte med at me gjekk eitt år utan å vere 

ein del av ei kyrkje. Då Roy Elling presenterte 

planane sine om å starte ei kyrkje her, 

var det perfekt for oss. Ungane treff dei 

same i barnehagen og i nabolaget som dei 

treff i kyrkja, og det er ein god plass for oss 

vaksne, fortel Ingvild. 

– Eg veit om fleire som tek med seg 

nabo-ungane, sjølv om dei vaksne naboane 

ikkje finn det naturleg å koma hit. Mange 

snakkar om barnetrua si, og sjølv om dei 

ikkje har ei aktiv tru, har dei lyst til at 

ungane skal få presentert den same bodskapen 

som dei sjølve fekk då dei var små. 

Så mange av foreldra er veldig positive til 

det. Me håper jo at trua vaknar hjå foreldra 

også.

Fakta 

JUSTNeS 

miSJoNSkirke 

Justnes misjonskyrkje er planta ut frå 

Salem misjonskyrkje i kristiansand. 

Plantinga er inne i sitt andre år. 

verdiar: kyrkja ønskjer å vere inkluderande 

og raus. 

visjonen er: å vere ei god, lokal kyrkje. 

lokalisering og program: dei har gudstenester 

med søndagsskule på Havlimyra 

ungdomsskule samt smågrupper 

for vaksne, friluftsgruppe for barn og 

tweens-arbeid. 

om JUSTNeS 

Justnes er ein bydel i kristiansand som 

er under utbygging, med mange nyetablerte, 

særleg småbarnsfamiliar. kyrkja 

rettar seg også særskild mot bydelane 

Justvik og Fagerholt. 

– Korleis har det vore å vere med i kyrkjeplantingsprosessen, 

og kva har vore 

utfordrande? 

– Det einaste eg kan koma på som har 

vore ei utfordring, er at det var ei relativt 

lita startgruppe. Då må ein vurdere om 

ein skal gjere lite og ikkje bruke opp dei 

kreftene som er, eller om ein skal gi jernet 

og satse på at det kjem nok folk etter 

kvart. No føler eg at det faktisk fungerer, 

og forhåpentlegvis er ingen i ferd med å 

slite seg ut. Det kan hende at nokon opplev 

det som ei utfordring at det er så mange 

barnefamiliar her. Men eg ser også at der 

er ein del unge par som er utan barn, og 

at det kjem fleire frå foreldregenerasjonen 

vår. Det synest eg er veldig bra, for det har 

eg tenkt er det neste steget. Me treng generasjonane, 

seier Ingvild Thu Kro. 

– Ting er framleis ikkje heilt satt her, så 

eg opplev at det er veldig inkluderande og 

opent. Sidan det er nytt, er alle veldig kontaktsøkande. 

Det kjennest veldig levande, 

seier Ingvild og får med desse orda avslutta 

innblikket i Justnes misjonskyrkje – ei 

nyplanta kyrkje som har vakse seg stor allereie, 

og som ønskjer å vekse vidare. 

teKst: Kristine MonstaD stenslanD 

Foto: torstein Øen/ Kristine MonstaD stenslanD 

justnes misjonskyrkje har mange småbornfamiliar. no kjem også 

fleire unge par utan barn og fleire frå foreldregenerasjonen. 

tilhengaren med utstyret til kyrkja. Mange barn på søndagsskulen! 

utsikt frå skulen. 


11 

>>

12 

www.misjonsforbundet.no 


aktivt 

i romania 

i sin menighetsplante i onesti i 

romania jobber Dorthe og Cornel 

Pascu for guds barns enhet 

og menneskers frelse. 

Menighetsplanten i Onesti får stadig bedre fotfeste. Gjennom sitt 

nettverk av naboer, familie og venner, når misjonærene Dorthe og 

Cornel Pascu stadig flere mennesker som blir med i den fine gruppa 

som samles hver lørdag kveld. Alle invitasjoner gjøres personlig, 

møtene annonseres ikke og utenfor kafélokalet hvor de samles finnes 

ingen skilt som minner om at her møtes en gryende menighet. 

spesiell lørdag 

Første helgen i mai var Misjonsforbundet på besøk i Romania. Før 

forkynnelsen var ferdig var det en voksen mann som avbrøt gjestepredikanten 

fra Norge. – Jeg er så lei av det gamle livet, jeg trenger 

et nytt liv med Jesus, sa mannen. Fem andre bestemte seg for det 

samme. At seks personer tar et standpunkt for Jesus er ganske uvanlig 

for gruppa som samler ca 40 mennesker. 

nyoppstartet barnegruppe 

I tillegg til lørdagssamlingene er det blitt startet ei barnegruppe på 

fredager. I løpet av en liten time har barna sitt møte med sang og undervisning. 

Vi ble vitne til en spontan dramatisering av historien om 

Noas ark, barnas innsats var kjempebra, og historien sitter godt etter 

den fantasifulle dramatiseringen. 

les hele saken på: www.misjonsforbundet.no 

Det er startet ei barnegruppe i onesti. 

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. 

Stoffet er forkortet. 

torbjørg oline oustorp (t.v.) og anne Margrethe ree sunde. 

Ung-vikar 

på plass 

torbjørg oline oustorp (30) skal vikariere for 

ungs daglige leder det neste året. 

Mens Anne Margrethe Ree Sunde er i fødselspermisjon skal 

Oustorp styre UNG-skuta. Nå er det tid for opplæring for 

Torbjørg Oline som hadde sin første UNG-dag 30. april. 

En rekke av Misjonsforbundets medlemmer hørte 

Torbjørg Oline tale under fjorårets Liv & Vekst, andre 

har møtt henne på Ansgarskolen hvor hun tar en master 

i praktisk teologi på deltid. Dette har hun gjort ved siden 

av lærerstillingen ved pinsemenigheten Filadelfias bibelskole 

i Oslo. Torbjørg har en økumenisk livserfaring: 

Hun er oppvokst som misjonærbarn i Misjonssambandet 

avdeling Tanzania, hadde konfirmasjonstida i Frikirken, 

misjonstreningen i Ungdom i Oppdrag og sin nåværende 

tilhørighet hos pinsevennene. Med denne ballasten passer 

det godt å entre Misjonsforbundet. 

nyansettelser 

Mai har vært en intens måned for både daglig leder Ree 

Sunde og vikar Oustorp. UNG er en organisasjon med 

mange jern i ilden og flere nyansettelser på gang. Så det 

har vært mye å lære bort, mye å lære før Torbjørg Oline 

Oustorp fikk hovedansvaret den 24. april. Anne Margrethe 

Ree Sunde er tilbake fra permisjonen i slutten av 

april 2013. 

les mer på: www.misjonsforbundet.no

pastorinnvielse 

i kongo 

arlège louzolo ble søndag 29. 

april ordinert som pastor i Kongos 

evangeliske Kirke. 

Søndag 29. april ble 17 pastorer ordinert 

i Kongos Evangeliske Kirke. Fem av dem 

er kvinner, og aldri har kvinneandelen 

vært så høy. En god balanse mellom kjønn 

i kirkelig tjeneste er viktig over alt i verden. 

I land der kvinner utsettes for mer 

undertrykkelse og vold enn i vårt land, 

der de ikke har samme rettigheter som 

menn reelt sett, er det desto viktigere å 

ha gode rollemodeller. De nye kvinnelige 

pastorene vil bli slike modeller og gjøre 

det lettere for kvinner å ta ansvar i hjem, 

menighet og samfunn. 

pastor i plateau-menigheten 

Arlège Louzolo har arbeidet som pastor i 

Plateau-menigheten det siste året. Jeg fikk 

oppleve at hun ledet gudstjenesten med 

stor trygghet og samtidig fasthet da jeg 

(Viggo Koch) var der i februar i år. Hun 

vil bli en god pastor for Kongo-kirken i 

årene som kommer. 

Like mye trenger kirken de tolv mannlige 

pastorene som ble ordinert, for kirken 

vokser, og antall annekskirker som 

godkjennes som menigheter med rett til 

pastor øker. 

les mer på: www.misjonsforbundet.no 

arlège louzolo 

ble ordinert til 

pastor i Kongos 

evangeliske 

kirke søndag 

29. april. 

Foto: viggo 

Koch 

nye nettsider 

vi har oppgradert nettsidene våre og de 

vil en tid framover være under utvikling. 

søsknene joachim, 

thomas og ingrid 

annette aas Pedersen 

var også i år 

med som ledere på 

stagedive. 

Familien aas Pedersen stilte mannsterke 

opp på påskens stagedive. 

les mer på www.misjonsforbundet.no/ Nyheter og debatt/ Nyhetsarkiv. 

Scroll ned på siden til Les også nyheter. velg riktig måned. 

Engasjert familie 

Familien Aas Pedersen fra Gjerpen var 

godt representert på årets påske-Stagedive 

på Vegårshei og i Etne. Rune og Inger 

Lisbeth Pedersen har i en årrekke hjulpet 

til på kjøkkenet, og de tre barna, Joachim, 

Thomas og Ingrid Annette, har tidligere 

vært med som deltakere og har de siste 

årene vært ledere på Stagedive. Leif og Kari 

Aas, onkel og tante til de tre barna, er også 

med, sammen med sønnen, Ole Einar. 

Betydningsfulle ledere 

Ingrid Annette Aas Pedersen studerer folk 

ehelsearbeid i Kristiansand og er ferdig 

med en bachelorgrad til sommeren. Hun 

var på Stagedive i Etne denne påsken, og 

har stort sett vært på Stagedive hver påske 

Nettsidene våre har fått en ansiktsløftning. 

Sidene er nå mer tilgjengelige og det er lettere 

å finne fram. 

Trykker du på UNG-knappen, kommer 

du direkte til UNGs hovedside. 

siden hun var 12 år. 

- Jeg har prøvd å få med meg de fleste 

leirene. Jeg var deltaker fra jeg var 12 år og 

ble leder etterhvert. 

22-åringen forteller at hun veldig gjerne 

ville være med på leir da hun var yngre. 

- Jeg så veldig opp til lederne den gangen. 

Jeg har mange gode minner som gjør 

at jeg ønsker å fortsette å være leder. Jeg så 

hva Stagedive gjorde med meg, og lederne 

var veldig viktige, forteller hun. 

- Vi ønsker at ungdommen skal ta med 

seg Jesus inn i hverdagen. Det er målet 

vårt: At flere skal blir kristne på leir. Flere 

sa ja til Jesus på årets leir, og det var fint å 

oppleve det, sier Ingrid Annette Aas Pedersen. 

les hele saken på: www.misjonsforbundet.no 

Vi har oppdatert informasjon fra de ulike 

avdelingene til Misjonsforbundet, og vi 

håper dere liker vår nye layout og at dere 

finner fram på sidene våre! 


13

14 

Blant forhandlingenes hovedsaker var 

definitivt valg av ny generalsekretær, 

Øyvind Haraldseid, som tiltrer 

13. august og overtar roret 1. september. 

Vekst 2020-statusrapport sto på agendaen, 

og føringer ble lagt for de neste årene. 

Forsamlingen vedtok også viktige lovendringssaker. 


akTUelT 

GeNeralForSamliNGeN 2012 

TakkNemliGHeT 

og FrEmdriFt 

det ble trukket linjer inn i fremtiden, mennesker ble takket, 

viktige beslutninger ble fattet. Generalforsamlingen 2012 i 

arendal var smittet av den optimisme som preger misjonsforbundet 

om dagen. 

norges mest spennende lederjobb. 

Et godt stykke ut i forhandlingene ble Øyvind 

Haraldseid valgt, med 140 stemmer 

for, og en blank. I et av forhandlingenes 

høydepunkter ble den nye lederen tatt 

imot med stående applaus, og en dypt 

beveget Øyvind Haraldseid hilste Misjonsforbundets 

generalforsamling, takknemlig 

over den spontane, varme responsen han 

mottok og tilliten han er blitt vist. 

Som tidligere Japanmisjonær vet jeg 

noe om å krysse grenser. Også nå skal jeg 

gjøre noe nytt, krysse nye grenser, sa den 

nyvalgte lederen. 

Haraldseid går inn i stillingen med følgende 

holdning: arbeide hardt, gjøre sitt 

beste og ha tillit til Guds nåde. Selv om 

det satt langt inne å delta i prosessen mot 

topplederstillingen, har Øyvind Haraldseid 

den siste tiden opplevd å glede seg veldig 

til sin neste jobb: 

- Jeg gleder meg veldig til å jobbe med 

den utrolige staben. De kan mye og er

Misjonsforbundets 

nye generalsekretær, 

Øyvind 

Haraldseid ser 

fram mot jobben. 

mye. Jeg gleder meg veldig til å jobbe 

sammen med staben til UNG. Jeg gleder 

meg veldig til å komme rundt i menighetene 

og bli kjent med flere av dere. Jeg 

gleder meg veldig til å jobbe sammen med 

søstersamfunnene våre i IFFEC. Jeg gleder 

meg til å lede det aller mest spennende 

kirkesamfunnet i Norge i dag, sa Øyvind 

Haraldseid og la til: - Dere har betrodd 

meg den mest spennende jobben i kirke- 

Norge i dag. Jeg vil være åpen for innspill 

og ha store ører. 

Øyvind Haraldseid går direkte fra pastorstilling 

i Misjonskirken Drammen, som 

han har hatt siden 2006. Før det var han, 

sammen med sin kone Hilde, i 12 år misjonær 

i Japan for Orientmisjonen. 

lederskifter. Øyvind Haraldseid ble 

valgt, Jarle Råmunddal ble takket for sine 

år som en dynamisk generalsekretær med 

endringsvilje og blikk for den enkelte. 

Under konferansefesten deltok alle tilstedeværende 

i staben, samt hovedstyrets 

leder Anne Wenche Hellem med takknemlige 

kommentarer til en overveldet 

Råmunddal. 

Selv ble Hovedstyrets leder gjennom 

de siste seks årene, Anne Wenche Hellem, 

også takket for sitt fremoverlente lederskap, 

sin varme, ærlighet, Jesussentrerthet 

og sitt guts i forhold til å anerkjenne Vekst 

2020. 

Styrets nye leder, Ove Gundersen, ble 

valgt med 130 stemmer. Han har vært 

styrets nestleder i to år, har betydelig erfaring 

fra både politisk liv og menighetsliv 

i hjemkommunen Froland. Sammen med 

to personer fra det gamle styret og fem 

nykommere skal han lede Hovedstyrets 

arbeid de neste to årene. 

teKst og Foto: anne MargretHe ManDt-anFinDsen 

Det nye styret består av denne flotte gjengen: Foran f.v. turid Wærstad (sømna i nordland, Berg misjonsmenighet) 

og Bente elisabeth næser nome (vara, Kristiansand, salem misjonsmenighet) har begge sittet i styret i to 

år, og står følgelig for noe av kontinuiteten. jorunn Hummelsund (Bergen) og ingvild sæther (oslo misjonskirke 

Betlehem) er nykommere med mye erfaring fra sine respektive menigheter. i bakerste rekke ser vi erling Hellum 

(arendal misjonskirke, skolestyrets leder) sammen med flere nykommere: sjur Brændeland (vara, grimstad 

misjonsmenighet), jan Åge gabrielsen (Fevik misjonsmenighet), Øyvind gryting (grimstad misjonsmenighet) og 

Kristin rakli andersen (Kråkstad misjonsmenighet). Helt til høyre ser vi påtroppende generalsekretær Øyvind 

Haraldseid sammen med nyvalgte leder ove gundersen. 

Både Øyvind, hans kone Hilde og de to døtrene ble varmt 

hilst velkommen av generalforsamlingen. 

Øyvind Haraldseid ble tatt imot som 

ny leder med stående applaus 

takk av anne 

Wenche 

Hellem 

takk av jarle råmunddal 


15

16 

StOr nOk FrEMgang: 

bra Status for 

vekst 2020 

For å øke i takt med målsetningen må gudstjenestebesøket 

økes med 7,2 prosent hvert år. Fra 

2010 til 2011 var økningen på 9,4 prosent – når 

man regner med de nyplantede menighetene. 

I november 2010 hadde vi 4 816 gudstjenestebesøkende i våre menigheter. 

I november 2011 hadde vi 5 039. Dette er en økning på 

4,6 prosent. Da er ikke tallene fra pågående menighetsplantingsprosjekter 

regnet inn, og de har et gudstjenestebesøk på rundt 250 

totalt. Alle inkludert gir det gode resultatet på 9,8 prosent. 

Hvordan står det til i forhold til antall medarbeidere? Menighetene 

(minus nyplantingene) meldte om 2 872 i november 2010 

og 3 008 i november 2011, altså opp 4,7 prosent. Antall personer i 

smågrupper har gått ned fra 2 456 i 2010 til 2 340 i 2011, noe som 

betyr en nedgang på 4,7 prosent. 

Vi har også som mål å doble antall barn og unge i våre menigheter. 

Tallene fra UNG er gode: I november 2010 var det 5 365 

medlemmer i barne- og ungdomsgruppene i menighetene. Tilsvarende 

tall for 2011 var 6 003, altså en økning på 11,9 prosent. 

For å holde progresjonen om 20 menigheter, bør det plantes 

fem pr 2,5 år. Her er Misjonsforbundet helt i rute. Etter det første 

halvannet året var både Ytre Randesund, Justnes og Torridal 

misjonskirker etablert. Alle holder til i Kristiansandsområdet. Ytterligere 

to menigheter er under oppseiling: En i områdene rundt 

Sørlandsbyen – hvor startteam og pastor er så godt som klart – og 

en i Oslo-området. 


anne Margrethe ree sunde (daglig leder i ung, pt i permisjon), misjonssekretær 

eilif tveit, generalsekretær jarle råmunddal og torben joswig, leder nasjonal avdeling. 

StOr glEDE: 

vekst 2020 

utvides 

Generalforsamlingen har besluttet å innføre 

levende tro som misjonsforbundets trosopplæringsplattform. 

dessuten skal det utvikles 

en vekst 2020-strategi for det internasjonale 

arbeidet. 

Med dette utvides Vekst 2020-visjonen til enda tydeligere å omfatte 

både Misjonsforbundet UNG og Misjonsforbundets internasjonale 

arbeid. 

Hovedstyrets forslag om å utvikle en vekst 2020-strategi for det 

internasjonale arbeidet, ble godt tatt imot av menighetene. Flere 

ga uttrykk for et ønske om styrket internasjonalt engasjement i 

menighetene. 

levende tro-glede. Både generalsekretær Jarle Råmunddal i 

Misjonsforbundet og UNGs daglige leder, Anne Margrethe Ree 

Sunde, er fornøyde med dette skrittet . 

- Jeg er veldig glad for måten Levende tro er blitt så tydelig innlemmet 

i vår satsing. Vekst 2020 fremstår nå mye mer helhetlig, 

sier Jarle Råmunddal. 

- For oss som jobber med Levende tro betyr dette mye, understreker 

en fornøyd Ree Sunde. – Når vi jobber godt sammen nasjonalt, 

vil det påvirke hvordan vi lager gode rammer for menigheten. 

Det som er skjedd er en naturlig utvikling av praksisen vi har hatt. 

teKst og Foto: anne MargretHe ManDt-anFinDsen

StOr DEBatt: 

Styrker trossamfunnet 

Størst debatt vakte Hovedstyrets lovendringsforslag 

om å normalisere medlemskap i 

trossamfunnet misjonsforbundet. 

Lovendringsforslaget – som er tilknyttet menighetsprinsippene - 

var oppe til debatt allerede under Generalforsamlingen i 2010. Da 

lød lovendringsforslaget slik: ”Innen menigheten skal det råde full 

samvittighetsfrihet, med hensyn til dåp, nattverd og medlemskap 

i Den norske kirke” (Her innebar forslaget å fjerne medlemskap 

i annet evangelisk trossamfunn, og kun åpne for medlemskap i 

trossamfunnet Den norske kirke. 

En bredt sammensatt arbeidsgruppe har i en toårsperiode jobbet 

med et nytt lovforslag. De har vurdert bruken av begrepet 

”samvittighetsfrihet”, og har sett på blant annet hva slags ordning 

Misjonsforbundet trenger for å bygge de menighetene og det trossamfunnet 

som er ønskelig. Gruppa så også på betydningen av å 

være trossamfunn og styrke trossamfunnet. 

Ville normalisere medlemsskap. Slik situasjonen er i dag 

kan man tilhøre en misjonskirke, og samtidig ha trossamfunnstilhørighet 

i et annet kirkesamfunn. Arbeidsgruppas forslag og 

Hovedstyrets ønske var å i større grad normalisere medlemskap i 

trossamfunnet Misjonsforbundet med sitt lovendringsforslag. To 

lovsaker var på dagsorden i den anledning under Generalforsamlingen 

2012. 

Hovedstyret ønsket å fjerne samvittighetsfrihet ”med hensyn til 

eventuelt medlemskap i annet evangelisk trossamfunn”. De ville 

heller ha inn følgende: ”Medlemskap i menigheten er normalt 

knyttet til medlemskap i trossamfunnet. Personer som likevel øn- 

StOrt alVOr: 

Høytidelig ordinasjon 

Fem pastorer ble ordinert under Generalforsamlingens 

flotte avslutningsgudstjeneste. 

Et av Generalforsamlingens høydepunkter er ordinasjon av fellesskapets 

pastorer. Så også dette året. 

På bildet ser du i fremste rekke (f.v.) Jim Lynwood Foss, som 

i flere år har vært pastor i Bryne misjonsmenighet. Deretter 

kommer Maria og Martin Morfjord, som er pastorpar i Farsund 

misjonskirke. Gordon Valen kommer direkte fra misjonærtilværelse 

i Colombia til barndomsbyen Haugesund og den nye, flotte 

misjonskirken. Elisabeth Heggheim Thorsen er nettopp startet i 

Haugesund misjonskirke. Hun kommer fra Kristiansand hvor hun 

i mange år har vært pastor i Salem misjonsmenighet. 

GeNeralForSamliNGeN 2012 

sker å beholde sitt juridiske medlemskap i et annet kristent trossamfunn, 

opptas som medlemmer på ellers like vilkår.” 

Mot ”normalt”. Særlig bruken av begrepet ”normalt” vakte 

debatt. Delegatene fra Oslo misjonskirke Betlehem, ønsket at man 

langt på vei skulle følge den gamle formuleringen, og kun erstatte 

ordet ”evangelisk” med ”kristen”. Da ville formuleringen lyde: 

”Innen menigheten skal det råde full samvittighetsfrihet, med 

hensyn til dåp, nattverd og eventuelt juridisk medlemskap i annet 

kristent trossamfunn.” 

Etter en samtale omkring adekvat begrepsbruk, kongregasjonalisme 

og hvorvidt menigheten skal anbefale nye medlemmer også 

å bli medlemmer av trossamfunnet, ble justert forslag vedtatt mot 

3 og 4 (i de to lovsakene) stemmer. Det vedtatte lovforslaget lyder 

nå: ”Medlemskap i menigheten er vanligvis knyttet til medlemskap 

i trossamfunnet. Personer som ønsker å beholde sitt juridiske 

medlemskap i et annet kristent trossamfunn, opptas som medlemmer 

på ellers like vilkår.” 

Pastorene ble ordinert av generalsekretær jarle råmunddal (t.h.) og 

bedt for av herrene i bakre rekke i bildet (ove gundersen, geir johannesen, 

roy elling Foss, torben M. joswig og Bjørn Øyvind Fjeld.) 


17

18 


akTUelT 

storvEis beSøk 

Tre celebre gjester fra kongokirken besøkte Generalforsamlingen 

i arendal. de kan fortelle om en kirke som 

hvert år etablerer nye menigheter, som har doblet gaveinntektene 

i løpet av fem år og som fortsatt ønsker tett 

samarbeid med sin norske søsterkirke. 

I 

år hadde vi storveis besøk fra Kongos 

Evangeliske Kirke til Generalforsamlingen 

vår! President Patrice 

Nsouami, pastor med doktorgrad i økologi 

og teologi, administrasjonsleder Joseph 

Mandzoungou som tidligere hadde en av 

de viktigste posisjonene i landets nasjonalbank 

og pastor Caroline Marie Mbama 

som er hovedstyremedlem og har ansvar 

for en menighet med over 4 000 medlemmer 

i Brazzaville, eller et halvt Misjonsforbund! 

Inntrykk. Reisens hovedformål var å 

delta ved Misjonsforbundets generalforsamling 

i Arendal. I tillegg besøkte de 

Ansgarskolen i Kristiansand og Digni – 

tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd 

– og de deltok på en stor økumenisk gudstjeneste 

i Oslo. Litt turisme ble det tid til 

også. 

Tilbaketuren fra Arendal som gikk 

gjennom indre Telemark til Oslo, syntes de 

var fantastisk. Slik natur hadde de ikke sett 

før. Både Operataket, Holmenkollen og Vigelandsparken 

i Oslo vakte begeistring og 

kanskje litt undring. Men de hadde liten 

forståelse for oppstyret rundt tenåringsidolet 

Justin Biebers besøk i Oslo, vi ramlet 

tilfeldigvis oppi en horde unge jenter som 

hylte og skrek da vi passerte Sentralbanestasjonen 

til fots. 

Et par timer før de skal reise tilbake til 

Kongo får vi tid til en samtale. Inntrykk 

fordøyes og sorteres, hva har de egentlig 

vært med på under Norgesoppholdet? Og 

hva syntes de om Generalforsamlingen 

vår? De var til stede under nesten alle 

forhandlingene. De var der for å få nye 

inntrykk, for å se om det var noe de kunne 

ta med seg tilbake til Kongo. 

tidspress. Nsouami lar pastor Caroline 

Mbama svare først. Hun har aldri vært 

utenfor Afrika før. Hovedinntrykket er 

positivt. Men hun opplevde likevel at vi 

i alle sammenhenger var presset på tid. 

At omtrent ingen tok ordet under forhandlingene, 

var uvant for henne, en gikk 

liksom over til neste sak uten at noen fikk 

summet seg. I deres kirke er det vanlig at 

opptelling av stemmer foregår i full offentlighet. 

Så for henne var det merkelig 

at noen tok med seg stemmesedlene ut av 

rommet og kom og leste et ferdig resultat. 

En søndagsgudstjeneste med ordinasjon 

av pastorer, innvielse av generalsekretær, 

nattverd og mye sang og musikk gjort 

unna på to timer! Er ikke søndagen den 

dagen vi skal ha god tid til å være i Guds 

hus? Vi forklarer at mange skal reise langt 

etterpå. Men da vi etter en god stund reiste 

derfra, konstaterte hun at det fremdeles 

satt mange mennesker igjen i kafeteriaen. 

Når de mottar gjester i Kongo gis de tid 

og plass, og hun satte stor pris på alle som 

kom og hilste på dem, selv om hun ikke 

kunne snakke med dem. 

annerledes forberedelse. De to andre 

supplerer henne. De synes det er flott 

at alle menigheter har fått sakspapir en 

måned i forveien, de regner med at alle 

representanter og menigheter har hatt 

mulighet til å lese alt og forberedt seg godt. 

Kanskje har de fått avklart noe på forhånd 

også, og da er det ikke nødvendig å si noe 

under forhandlingene. De understreker at 

vi er disiplinerte. De konstaterer ganske 

enkelt at foreløpig er ikke dette mulig hos 

dem med en infrastruktur som har sine 

mangler, og med mange flere deltakere. 

Der får delegatene utdelt sakspapirer ved 

ankomst, og da må rapporter og regnskaper 

etc leses høyt i selve generalforsamlingen. 

Det tar tid. 

De trivdes under de offentlige møtene; 

sang og musikk var av høy kvalitet, men 

for noen ble det riktignok litt kraftig lyd. 

Prekenene lignet litt på det de var vant til 

både i utforming og lengde. 

hva med Vekst 2020? Vi hadde forklart 

grundig Misjonsforbundets store 

prosjekt for tiden, Vekst 2020, med de 

ulike målsetningene. Og de fulgte med 

under forhandlingene. Men når vi spurte 

dem om inntrykkene deres fra Generalforsamlingen 

i etterkant, kommenterte 

de ikke Vekst 2020. Kanskje opplevde de 

at det ikke var like aktuelt for dem? De 

vokser jo hele tiden, både i antall menigheter 

og antall medlemmer i kirken. Utfordringene 

for dem er å ta hånd om alle de 

som kommer til tro kontinuerlig, men de 

oppfattet kanskje ikke at det var en del av 

Vekst 2020. Mest kunne de kanskje hatt å 

hente i forhold til ledertrening. Det er en 

stor utfordring. 

Misjonsforbundets hjerte. Mandzoungou 

følte han hadde kommet i kontakt 

med ”Misjonsforbundets hjerte” under 

dette besøket og ville gjerne uttrykke hvor 

takknemlig han er for det misjonsarbeidet 

vi har stått bak i Kongo gjennom mange 

år. Det har resultert i at mange har tatt 

imot Jesus som sin frelser. Han syntes det 

er fantastisk at vi har bidratt med så mye, 

selv om vi er et så lite kirkesamfunn sammenlignet 

med dem. Han understreket 

samtidig at vi ikke må misforstå når han 

sier vi er et ”lite kirkesamfunn”. Her skal 

ingen tær tråkkes på! 9 000 medlemmer og 

misjonsarbeid i Kongo, Kina, Colombia og 

Sentral-Asia, det er fantastisk! ”Vi har så 

mange, mange flere medlemmer, men hva 

gjør vi?” undret han. Samtidig ønsket han 

at Misjonsforbundet i Norge skal vokse. 

Det utfordret ham til å be for oss.

Kongokirkens president Patrice 

nsouami, pastor Caroline 

Mbama og administrasjonsleder 

joseph Mandzoungou 

gjestet generalforsamlingen. 

gleder og utfordringer. Nsouami 

understreker det samme som i sin hilsen 

til Generalforsamlingen: Han synes den 

protestantiske identitet i kirken i Kongo er 

for svak. Dette sier han ikke for å markere 

en avstand til andre kirker som de har et 

godt samarbeid med. Han er opptatt av at 

alt kirken gjør, er basert på Bibelen, og at 

hvert enkelt menighetsmedlem er rotfestet 

i Den Hellige Skrift – for å bruke hans uttrykk. 

Gleden er at flere og flere er på vei 

dit, men fremdeles er det et stykke frem før 

målet er nådd. 

Pastor Mbama gleder seg over at det 

hvert år kommer nye menigheter i kirken i 

Kongo. Nye grupper startes hele tiden. Hun 

gleder seg også over at lønnsutbetaling til 

kirkens ansatte nå er mye mer regelmessig 

enn før, etter at de opprettet en felleskasse 

for utbetaling av lønn. 

Mandzoungou ser også verdien av organisasjonsutviklingsprosjektet 

støttet av 

misjonsforbundene i Sverige og Norge de 

siste fem årene. Det har skapt bedre rutiner, 

høyere kompetanse og mer teamfølelse 

blant kirkens ansatte, noe som igjen har 

resultert i at tilliten til administrasjonen er 

økt. Det viser seg blant annet gjennom en 

nesten dobling av gaveinntektene i løpet av 

en fem-årsperiode. 

Felles fremtid. Nsouami understreker 

igjen at de ser for seg en fretid sammen 

med oss. Det sa han i sin hilsen til Generalforsamlingen 

også: ”Vi trenger hverandre, 

vi trenger dere. Vi har felles historie, og en 

felles tro og lære binder oss sammen. Ikke 

glem oss.” 

Så går ferden til Gardermoen, og neste 

dag er de tilbake til mengder av problemer 

og utfordringer i sin egen kirke. I begynnelsen 

av august venter Synoden med 

hundrevis av delegater, med mange sterke 

meninger, med valg og med massevis av 

forberedelse. Tiden i Norge ble samtidig en 

mulighet til rekreasjon, både å se noe nytt 

og trekke seg tilbake til påfyll. 

De takker for at vi inviterte dem og tok 

imot dem, vi takker for alt de gav oss. Hver 

gang etter et slikt besøk, kjenner jeg at jeg 

er blitt rikere, jeg håper andre kan kjenne 

det samme også! 

teKst: viggo KoCH 

Foto: jorunn sØrlie Hagen 


19

20 Misjonsbladet 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Betongsaging 

• • Betongsaging 

Meisling Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Kjerneboring • Riving Kjerneboring 

• Meisling 

• Meisling • Riving Meisling 

www.dybdahlbetong.no 

• Riving • Riving 



God formgiving for både 

organisasjoner og bedrifter. 

www.ravnbo.com 

Steinsprutskade ordnes 

EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg 

...og du: 

trenger du bil mens du venter, 

får du låne en av oss! 

* Steinsprutskade ordnes 

EFFEKTIVT Steinsprutskade og ordnes KOSTNADSFRITT for deg 

EffEktivt og kostnadsfritt for deg* 

...og uansett du: bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du 

trenger du bil mens du venter, 

får du betale låne en egenandel. 

av oss! 

, 

uansett ....og bilmerke du: trenger og modell. du Venter låne bil du mens til ruta du sprekker, venter, får må du låne betale en egenandel. av oss! 

* v/kasko eller delkasko 

Skriv inn adresse 

*v/kasko eller delkasko 

* , 

uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. 

* v/kasko eller delkasko 

Kreative løsninger, Commissioning, Service, 

Programmering Robot / PLS 

aurolister@auro.no Tel: 47 38 11 22 

Nieblok Invest AS 

Skriv inn adresse 

Glassmester Ekra & Voie AS, tlf- 37024188 

Frolandsveien 6, 4847 Arendal 

5443 Bømlo 

Disippelkorset 

– et felleskristent symbol 

Disippelkorset 

er til salgs både 

som sølv og gull- 

smykker og pins. 

Ring tlf. 23 32 57 50 

eller skriv ditt navn, 

din adresse, antall 

kors, størrelse og 

kjedelengde til 

UNG@misjonsforbundet.no 

Les mer om 

Disippelkorset på 

våre hjemmesider! 

www.disippelkors.no

Drøbak | tlf 41 57 49 48 | www.corniche.no 

PANTONE 281C GULL 

Et av Norges største utvalg 

av campingbiler og bobiler! 

www.caravansenter.no 

Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 970 55 666 

Klikk inn for 

en hyggelig 

handel! 

www.nyttig.no 

- Når møtet 

gir mersmak 

Hvorfor ikke prøve? 

Dra på retreat! 

Se vårt program på 

www.sandomstiftelsen.no 

Tomasgården 

Fagerlivn.12, 1796 Kornsjø 

Tel 69 19 78 20/488 91 281 

www.tomasgarden.no 

retreat@tomasgarden.no 

Sandom 

Kollavn 334, 2685 Garmo 

Tel 61 21 27 45 

www.sandom.no 

retreat@sandom.no 

Besøk oss på www.ktf-as.no 

eller ring oss på tlf 23 68 39 00 

Misjonsbladet 21

22 


HovedSakeN 

”EvangElisEri 

PÅ daGSordeN” 

”evangelisering” – ordet er fryktet, 

hatet og elsket. det rommer store 

opplevelser og nærmest angstfulle 

erfaringer. det beskriver den sentrale 

evangelisk-kristne virksomheten og 

virkeligheten for bare et par tiår 

siden. 

men hvor ofte snakker vi om evangelisering 

nå om dagen? og hva kan 

vi ha mistet ved ikke å snakke om 

dette – hva kan vi ha funnet? 

misjonsbladet har snakket 

med flere menigheter og enkeltmennesker, 

vi har sett på fortidens 

og nåtidens trosformidling. vi tenker 

at dette er starten på en større samtale 

som ikke avsluttes her, men 

rundt bord, ved grillen, på bilturer og 

i styrerom. God lesning! 

anne MargretHe ManDt-anFinDsen 

Foto: lars a. FreDriKsen

ng 

under evangeliseringsfestivalen team 

nmu i 1992 fikk unge mennesker opplæring 

i ulike evangeliseringsmetoder. Her er det 

gatemøte i grimstad. 


>> 

23

24 


HovedSakeN 

OrDEt SOM 

FOrSVant? 

På 70-, 80- og 90-tallet var ”evangelisering” et viktig ord 

i det kirkelige vokabularet. Så skjedde en langsom forstumming. 

i dag har vi ikke lenger ansatte evangelister, 

menighetene bruker andre ord enn nettopp ”evangelisering”. 

er det bare begrepet som er ”glemt”? eller er det 

selve innholdet, holdningen og handlingen vi har mistet? 

hvorfor er det meningsfylt å sette 

temaet på dagsorden? Generalsekretær 

Jarle Råmunddal er bekymret for 

at det er mer enn ordet som er blitt taust. 

- Evangelisering er utvilsomt noe av 

oppdraget Jesus har gitt oss som kirke: Å 

forkynne de gode nyhetene for mennesker 

omkring oss. Når Jesus sender ut disiplene 

og gir dem misjonsbefalingen, ber han 

dem om å være vitner. Paulus skriver at 

troen kommer av det budskapet en hører. 

Vi må også ha en forkynnelse av budskapet 

med ord, sier Jarle Råmunddal. 

De siste par tiårene har det vært snakket 

lite om evangelisering. Det har ligget der 

implisitt i mange menigheters arbeid, men 

selve ordet har ligget litt ubrukt. 

hva skjedde egentlig? Tidene endrer 

seg. En tid bærer i seg en motreaksjon på 

en annen. Idéhistorisk kan man si at postmodernismens 

relativisme kom som en 

reaksjon på modernismens sannhetstro og 

autoritetsdyrkelse. 1970-, 80-, og 90-tallet 

utadvendte kristendomsform handlet om 

gatemøter og husbesøk, proklamasjoner 

og lange svar på spørsmål som aldri var 

blitt stilt. I forandringstidene, som ikke 

bare fant sted i samfunnet, men også i den 

oppvoksende slektens tenkning, ble det 

behov for å tenke nye tanker. Nye tider, 

nye spørsmål, en ny tilnærming til mennesker 

og til formidlingen av budskapet. 

Gamle tiders tenkning om innenfor og 

utenfor dugde ikke lenger, vi begynte å 

snakke om kirkefremmede og vennskapsevangelisering. 

- Jeg vokste opp i en tid med mye fokus 

på evangelisering: Vi hadde evangeliseringsfestival, 

team og kampanjer, husbesøk 

og gateevangelisering. Jeg tror en god del 

mennesker opplevde at det var en stil som 

ble veldig fremmed. Noen av de erfaringene, 

sårene som ble skapt og det å i ettertid 

oppdage at man ikke gikk ut med den rette 

holdningen – evalueringen av dette har 

gjort oss lammet, mener Jarle Råmunddal. 

Fra aktivitetsorientert til misjonal. 

Dosent Lars Råmunddal ved Ansgar 

Teologiske Høyskole var ung på 60- og 

70-tallet da kristne lærte at det var viktig å 

evangelisere ved å gå ut med traktater og 

forsvare sin tro med argumenter. Lars forteller 

om en svært aktivitetsorientert evangelisering 

der noen var veldig glad i det og 

var flinke, mens andre stort sett gikk rundt 

med dårlig samvittighet. 

- I sin ekstreme form kunne denne 

perioden med evangelikal modernisme 

være temmelig preget av aktivisme, og det 

kunne virke ekskluderende, sier Lars Råmunddal. 

- I dag snakker vi mye om den misjonale 

menigheten, og dette tilhører også et 

nytt kulturelt paradigme i postmodernismen. 

I den misjonale tenkningen, fokuseres 

det på ”å være”, og som kristne skal 

vi dermed være inkarnert i verden der vi 

er og der vi bor. Det ligger i kirkens natur 

å være sendt til verden. Vår oppgave blir 

dermed å gå inn i kulturen og vise Jesus 

der vi er, fortsetter Lars Råmunddal. 

Han liker imidlertid ikke det ensidige fokuset 

på å være misjonal: – Hvis vi bare skal 

være, så får vi ikke gjort noen ting, sier han. 

– Samtidig som vi skal være der vi er, må 

vi ikke glemme å gå ut. Det er bare å gå til 

Apostlenes gjerninger så vil de fleste være 

enige med meg i at vi må ut, både lokalt og 

globalt, mener Råmunddal, som understreker 

at hans menighetsideal er en misjonal 

og evangeliserende menighet. 

Språk og innhold. - Hva er evangelisering? 

- Det har hatt en skalpejeger-valør i 

noen miljøer. Vennskapsevangelisering ble

også uheldig: det ble en måte å gjøre mennesker 

til objekter for min evangelisering 

på. Vi må gå tilbake og starte med Guds 

hjerte; at Gud elsket verden så høyt. Er det 

mulig å tenke seg noe vakrere enn å opplyse 

mennesker om dette? Budskapet om 

kjærlighet må vi synliggjøre med handlinger 

– ved å være genuint glad i mennesker. 

Men det må også være et element av verbal 

kommunikasjon, enten det er sang eller 

et enkelt vitnesbyrd, sier Jarle Råmunddal 

og utfordrer: - Vi har vært overforsiktige! 

I vår egen frykt for å støte, for å bli avvist 

eller fremstå som dumme, har vi fratatt 

noen muligheten til å få tak i gaven som 

evangeliet er, sier han og fortsetter: 

- Det er ti år siden vi har satt evangelisering 

på dagsorden. Pendelen har 

beveget seg over på andre siden, og vi har 

mistet noe på veien. Dette håper jeg vi 

kan gjenfinne! Noen som leser dette, reagerer 

kanskje også på at jeg bruker ordet 

”evangelisering”, men vi har ikke noe annet 

”EvangElisEring 


begreper: å nå kirkeuvante eller kirkefremmede, 

å vinne nye, å nå mennesker. Men 

det blir fort noe feil her, et signal om at 

noen er ”innenfor” og andre er ”utenfor”. 

Så ender vi opp med å bli språkløse. Da 

mister vi realiteten også! Skal vi komme ut 

av lammelsen og kunne være ekte, ærlige 

og frimodige med vår tro, skal vi kunne 

være ”hel ved”, må vi begynne å snakke om 

dette. Vi må få tilbake et språk, sier Jarle 

Råmunddal. 

SPrÅkeT 

Jakten på et språk. Finnes det et språk 

der ute? Er vi lammet? Har vi bærekraftige 

ord som rommer denne viktige delen av 

kirkens vesen? 

- Til tross for noe av det negative vi 

kan forbinde med evangelisering, kan jeg 

se at vi har noe ord som er bedre i vårt 

språk. Kanskje må vi gå den veien det er å 

ta ordet tilbake og fylle det med en annen 

valør, undrer Jarle Råmunddal. 

I Bjølsen misjonskirke, som er en gammel 

men revitalisert menighet midt i Oslo, 

brukes ikke begrepet evangelisering veldig 

ofte: 

- Vi snakker om å ”nå ut” – strekke 

armene ut mot våre medmennesker. Samtidig 

har vi en bevissthet på å strekke armene 

våre opp til Gud og ”knytte” Gud og 

mennesker sammen. Vi vil vise hvem Jesus 

er, sier Sverina Haugvik, som er del av 

menighetens lederskap. Sammen med menighetens 

pastorer Turid Skjerve Leksbø 

og Vetle Leksbø snakker hun om begrepet 

”evangelisering”. 

- Vi har ikke snakket så mye om ”evangelisering” 

fra talerstolen på søndager, men 

om å gjøre evangeliet livsrelevant. Vi snakker 

ikke så ofte om ”å vinne” mennesker, 

men om å gjøre disipler – og i disippeltanken 

ligger dette at en disippel gjør nye 

disipler, sier Vetle Leksbø. 

- Det betyr å vise at Jesus er relevant, 

med hender, hode og hjerte, supplerer 

Turid S. Leksbø. 

- Dette handler om menneskers frelse 

og forvandling, ikke bare om å trekke noen 

inn i et miljø. Det er absolutt et mål å å få 

mennesker inn i miljøet, men vi ønsker at 

gjennom det skal mennesker få et livsforvandlende 

møte med kirken og med Jesus, 

godt ord for dette. Vi har prøvd mange >> 


25

26 


HovedSakeN 

Kristine Wærenskjold, Kristin lie og 

stein Bjørkholt fra Ytre randesund 

misjonsmenighet reflekterer omkring 

evangelisering – begrep og praksis. 

sier Vetle. 

- Vi vil ikke at Bjølsen bare skal bli koselig 

eller at evangeliet kun skal være koselig, 

mener Turid. 

hva er evangelisering? I Misjonsbladets 

lille språkjakt går ferden videre til 

en av Misjonsforbundets ferskeste menigheter, 

Ytre Randesund misjonskirke 

i Kristiansand. Pastor Stein Bjørkholt og 

menighetsbyggere Kristine Wærenskjold 

(som blir UNGs nye barne- og familiekonsulent) 

og Kristin Lie har behov for å 

smake på og definere begrepet. 

- Må evangelisering være i forhold til 

ikke-troende, eller er det en type forkynnelse? 

spør Kristine Wærenksjold. 

- Jeg skulle ønske det fantes et annet 

ord enn ”evangelisering”. For meg er ordet 

ødelagt, men jeg tror på innholdet. Noen 

av oss har praktisert dette slik at det ikke 

ble en kilde til liv, det ble mer et program 

hvor traktatene var språket vi hadde. Men 

jeg tror det er en kilde til liv. Det handler 

jo om å kunne dele det som er inni hjertet 

Jeg håper vi har et evangeliserende 

fellesskap, mer enn at vi har ladd 

våre evangeliseringsvåpen og skyter 

mennesker fulle med våre ord.” 

mitt med andre mennesker! Det handler 

ikke om at ”jeg har svaret på ditt liv, vær så 

god”, sier Kristin Lie. 

- Jeg hadde vondt i magen hver tirsdag 

når vi var ute og banket på dørene. Så leste 

jeg Lukas 10 i King James. Der står det ”gå 

ikke fra hus til hus…”, forteller Stein Bjørkholt 

og fordyper seg i selve ordet evangelisering: 

- ”Evangelisering” er noe annet 

enn marketing. Ordet betyr å dele de gode 

nyhetene. Jeg vitner om – forteller om – et 

forhold jeg er kommet inn i, til en person 

som har endret livet mitt og gir meg et 

fullstendig annerledes utgangspunkt for 

livet. Fra å proklamere en sannhet, har 

Stein Bjørkholt 

kommunikasjonen endret seg til å fortelle 

om noe som betyr noe for meg. Den tilnærmingen 

gir mer gjenklang. Jeg håper vi 

har et evangeliserende fellesskap, mer enn 

at vi har ladd våre evangeliseringsvåpen og 

skyter mennesker fulle med våre ord, sier 

Stein. 

- ”Evangelisering” har en negativ bakgrunnsklang; 

det har vært en aktivitet. 

Men egentlig er det implisitt i noe helt 

annet: Det handler om min Jesusrelasjon. 

Hvorfor er Jesus viktig for meg? Hvor er 

Jesus i hverdagen min? Dette er det viktig 

å fortelle om, mener Kristin Lie. 

- Nå snakker vi om det som vi føler oss

EVANGELISERING er 

…samarbeid med Den Hellige Ånd og andre for 

å bringe en person ett skritt nærmere Jesus.” 

fortrolige med, mener Stein. – Jeg skulle 

ønske jeg hadde større tro på det Gud kan 

gjøre. Han ønsker å gripe inn i menneskers 

liv. Jeg er utfordret på dette – til å tørre å 

tro mer på det. 

Vi har mistet noe. Hva har vi mistet og 

hva har vi fått ved å ikke bruke begrepet 

”evangelisering”? Gjengen fra Ytre Randesund 

er ambivalent til selve ordet. 

- Må en bruke det ordet? spør Kristine 

Wærenskjold. 

- Bibeloversettelsen bruker ikke ”evangelisering”. 

Problemet oppstår hvis vi slutter 

å praktisere det ordet betyr, sier Stein. 

- Men vi har ikke bare sluttet å bruke 

begrepet. Vi har sluttet å anvende hva det 

betyr, mener Kristine. 

- Vi har vennskapsevangelisering. Ender 

vi opp med mye vennskap og lite faktisk 

evangelisering? spør Stein. – Mange har 

relasjoner til ikke-kristne, men her handler 

det om å ta det ekstra skrittet og snakke 

om Jesus! 

- Gjelder det bare i forhold til ikkekristne? 

Mange går på gudstjeneste, men 

trenger mer å ha et levende liv, utfordrer 

Kristine. 

- Jeg mener det er et kunstig skille mellom 

å forkynne Kristus og forkynne Kristus 

til frelse, sier Stein. 

- Jeg tror jeg har mista noe ved dumme, 

flaue erfaringer uten dybde og innhold. 

Jeg har hatt for mye vondt i magen. Jeg 

lærte at jeg skulle si noe om Jesus, selv om 

det var unaturlig. Ved de flaue erfaringene 

mistet jeg frimodigheten. Men jeg tror det 

finnes en ”magi” her, som Den Hellige Ånd 

kan lede oss inn i, deler Kristin. 

- Den angstpregede, krampaktige formidlingen 

tror jeg ikke på. Etter oppstandelsen 

sa Jesus ”Fred være med dere.” Så 

åndet han på dem. Sa ”slik Faderen har 

sendt meg, sender jeg dere.” Vår trosformidling 

trenger kanskje å bære frukter av 

fred med seg, avslutter Stein Bjørkholt. 

John Wenwich, Covenant Church, USA 

realiTeTeN 

hva er evangelisering i vår tid? Har 

menighetene sluttet å evangelisere, eller 

finnes mye god trosformidling, Jesusforkynnelse 

og verbal Kristusfokus i vår tid 

og i våre menigheter? 

Den første menigheten Misjonsbladet 

kontaktet for å få en samtale om evangelisering, 

takket nei. Vi evangeliserer egentlig 

ikke, så vi har lite skikkelig å si om dette, 

mente pastoren. Er det flere menigheter 

som denne? Som ikke har et arbeid man 

kan definere som evangeliserende? 

Generalsekretær Jarle Råmunddal mener 

det evangeliseres, selv om vi kan ha tapt en 

del på at språket er endret: - Realiteten er 

der. Når vi snakker om menighetsutvikling, 

er evangeliseringen der men vi famler 

språklig. Alpha har vært et veldig godt redskap 

i mange av våre menigheter. I en del 

naturlige relasjoner blir mennesker noen 

ganger invitert med på gudstjeneste. Jeg 

tenker ikke at 70- og 80-tallet var de gyldne 

evangeliseringstidene. Alpha med vekt på 

prosess og relasjon er en mye bedre tilnærming 

enn å banke på dører hvor vi aldri har 

vært invitert, sier Jarle Råmunddal. 



Kampanjetenkningen 

var 

mer utbredt for 

noen tiår siden. 

Formidler evangeliet. I Froland 

misjonskirke bruker man andre ord enn 

evangelisering, men menigheten har et 

svært bevisst forhold til det å formidle 

evangeliet. 

– Tradisjonelt har vi tenkt at evangelisering 

handler om punktvise fremstøt 

og skippertak, forteller pastor Svein Egil 

Fikstvedt. – Nå har vi jobbet lenge med 

å få menigheten til å bli mer evangeliserende 

i sin natur. Vi har jobbet mye med å 

nå kirkefremmede, og ser at flere og flere 

mennesker kommer til tro, spesielt unge 

mennesker. 

Fikstvedt og ungdomspastor Vidar 

Røed beskriver flere av sine menighetsaktiviteter 

som lavterskeltilbud for å nå kirkefremmede. 

De arrangerer samlivskurs, 

alphakurs og har et kor som når mange 

mennesker. 

- Samlivskurset vårt og alphakurset har 

vært med å nå mennesker. Koret vårt er 

det mange kirkefremmede i. Vi har gjort 

menighetens hverdagsliv mer lavterskel, 

men vi har ikke definert at dette er evangeliserende 

eller ikke, sier Svein Egil. 

Vekkelsespreget folkekirke. Tradisjonelt 

har Froland misjonskirke vært en 

anthony Correia / shutterstock.com 


>> 

27

28 


HovedSakeN 

klassisk vekkelsesmenighet. Men slikt som 

gateevangelisering er fremmed. 

- Vi har ikke noe naturlig punkt for 

gateevangelisering i Froland, for vi har 

verken gater eller torg, sier ungdomspastor 

Vidar Røed. Vi må derfor bruke de mer 

hverdagslige settingene, fortsetter han. 

- I løpet av de siste årene har Misjonskirken 

i Froland blitt mer og mer en folkekirke. 

Vi har blitt flinkere til å gjøre veien 

kort inn til kirken vår, utfyller Svein Egil. 

Det nye kirkebygget som ble innviet for to 

år siden, har også gjort dette enklere. 

Ungdomspastoren understreker viktigheten 

av å være tydelig på evangeliet, selv om 

terskelen er lav inn i kirken. – Vi snakker 

om evangeliet og Jesus som en naturlig del 

av livet. Tydeligheten blir respekt så lenge 

det ikke er fordømmende, sier pastorene. 

Nyfrelste ungdommer drar med seg mange 

andre nye. De oppfører seg som om Jesus er 

det viktigste for dem, forteller Vidar. 

- Prosessen frem til frelse er relasjonsavhengig, 

forklarer Svein Egil. - Noen snakker 

severina Haugvik, turid skjerve leksbø og 

vetle leksbø er opptatt av å ha et gjestfritt og 

inkluderende fellesskap i Bjølsen misjonskirke. 

Vi må gå tilbake og starte med Guds hjerte; 

at Gud elsket verden så høyt. Er det mulig 

å tenke seg noe vakrere enn å opplyse mennesker 

om dette?” 

fremdeles om en dato da de ble frelst, men 

prosessen synes å være det viktigste. Noen 

har ledet dem på veien. Det skal være lov å 

være underveis hos oss, også før og etter at 

man har kommet til tro, fortsetter han. 

Utfordringen og kunsten er å skape 

et miljø hvor det er naturlig å bli med i 

menigheten og bli kjent med evangeliet. 

Det duger mer enn plakater og høyttalere, 

mener Svein Egil Fikstvedt. 

gjestevennlig gudstjeneste. Vi vender 

tilbake til Oslo-menigheten Bjølsen 

misjonskirke. På 80- og 90-tallet var me- 

Jarle Råmunddal 

nigheten utadvendt på ”gamlemåten”: man 

gikk systematisk på husbesøk i nærområdet. 

En total revitalisering av menigheten 

i løpet av det siste tiåret har ført til dagens 

urbane ”kafébord-menighet”. Hvordan 

evangeliserer denne menigheten i dag? 

- Gudstjenestene er en del av vår måte 

å nå ut på. Vi ønsker mennesker velkommen 

inn i vårt fellesskap, uavhengig av om 

de kjenner Jesus eller ikke. I smågruppene 

jobber vi på et dypere plan og snakker om 

å vitne om Jesus der vi er, både gjennom 

ord og handling, sier pastor Vetle Leksbø. 

- Profilen på gudstjenestene er gjestfri.

svein egil 

Fikstvedt 

Vi ønsker og arbeider mot å være en inkluderende 

menighet. Folk skal bli hilst på 

og føle seg sett. Derfor sitter vi rundt kafébord, 

noe som også bidrar til at samtaler 

er naturlig, supplerer omsorgspastor Turid 

Skjerve Leksbø. 

nettverksmenighet. Bjølsen misjonskirke 

er en nettverksmenighet, hvor de 

som kommer, inviterer med seg folk fra 

sitt eget nettverk. 

- Vi tror at tilhørighet og et åpent fellesskap 

er nødvendig for at et kirkefremmed 

menneske skal kunne føle seg vel og 

selv erfare at Jesus er relevant også i Oslo 

i 2012. Vi har tro på begrepet ”belong to 

believe”, som det så fint heter på engelsk. 

Noen synes det er verdifullt å kunne bidra 

i en praktisk tjeneste som å være med i 

pynte-, kjøkken- eller teknikkergruppa, 

og finner på den måten veien inn i menigheten. 

Relasjonene blir naturlige og slik 

utvikler det seg ofte en åpen dialog om de 

større spørsmålene i livet. Vi er ikke bare 

kristne på søndag når vi møtes til gudstjeneste, 

men ”24/7” i de nettverkene vi 

beveger oss i gjennom det daglige, forteller 

Severina Haugvik. 

- I dag er vi nok ikke først og fremst en 

lokalmenighet for bydelene Sagen og Bjølsen, 

men består fremfor alt av unge mennesker 

og familier fra hele Oslo-området. 

Selve bygget oppfattes nok litt mystisk 

for mange, sier Turid om den eldgamle, 

laftede trebygningen som ligger midt på 

Bjølsen. 

- Men vi kjenner lengselen etter det mer 

lokale, sier Severina Haugvik. 

Fra aktivitet til relasjon. Misjonsforbundet 

UNG har gått bort fra å snakke om 

evangelisering til å snakke om å formidle 

evangeliet. I sitt visjonsdokument fra 2009 

sier UNG at de ”ønsker å inspirere og utruste 

unge til å formidle sin tro i ord og 

handling.” 

Helene H. Kvia har de siste årene jobbet 

mye med Levende tro som nå er vedtatt 

som Misjonsforbundets plattform for trosopplæring. 

– Vi er opptatt av å flytte fokuset bort 

fra aktiviteter og over på relasjoner, sier 

Helene – Jeg tror det starter med relasjoner. 

Relasjonen mellom foreldre og barn. 

Mellom familier i nabolaget. Vi er opptatt 

av at familier skal leve med en synlig tro 

i hverdagen der de er. Det kan handle om 

noe så enkelt som å be en bordbønn selv 

om de har besøk av en ikke-kristen venn. 

Vi tror at et vitnesbyrd er mye sterkere hvis 

det kommer fra en du allerede kjenner. Vi 

tenker at det står mer respekt av at en venn 

deler sin tro med en annen venn enn at 

noen står og roper på et gatehjørne at Jesus 

elsker deg, sier Helene. 

UNGs fokus er på hjem og familie, 

og Helene forteller at UNG har fått noe 

kritikk for at Levende tro kan virke innadvendt. 

Men Helene tror det er stor sprengkraft 

i å begynne i de kristne familiene. 

– Det begynner med relasjoner i hjemmene, 

men jeg tror vi gjennom dette kan 

forandre nabolag og bydeler, sier hun. 

– UNG vil være en del av den misjonale 

bevegelsen, og derfor har det vært så viktig 

for oss å bli en del av Vekst 2020-strategien, 

sier Helene H. Kvia. 

SPeNNiNGeN 

Helene 

H. Kvia 

anno 2012. Det ser ut som det trengs 

et språk, en farbar vei, en balansegang 

mellom komfortsonens væren og det noe 

ukomfortable i å bevege seg vekk fra et 

navlebeskuende, selvsentrert liv. Det er et 



kall til Kristus og det er et kall ut til andre 

mennesker. 

- Denne artikkelen handler egentlig om 

at Jesus har sendt oss ut for å være hans 

vitner, forkynne at Guds rike har kommet 

nær og dele det glade budskap. Dette 

er til alle tider og på alle steder kirkens 

oppdrag. Samtidig handler det vi har 

snakket om også om språk, og at på dette 

området famler vi etter å finne gode ord. 

Ord som funger godt “internt”, men også 

godt i møte med lokalsamfunn, ord som 

kan brukes i undervisning og opplæring, 

men også ord som vi kan bruke i noe så 

teknisk som strategier og i menighetens 

budsjettprosesser. Uten godt felles språk 

er jeg redd det utadrettede kan bli svakere 

hos oss en det trengte å bli, avslutter Jarle 

Råmunddal. 

teKst og Foto: anne M. ManDt-anFinDsen 

Delintervjuer: ØYvinD slÅtta 

Til SamTale i 

meNiGHeTeN 

(i cellegruppa, over kirkekaffen, i 

private sammenkomster eller i 

lederskapet): 

- Hva innebærer det å ”evangelisere”? 

- Hva har vi eventuelt mistet ved 

å ikke lenger snakke om evangelisering? 

- Hvordan evangeliserer vi i vår 

menighet? 

- Hvilke gode ord har vi/ finner 

vi for å beskrive vår formidling 

av evangeliet? 


29

30 

Misjonsbladet 3-12 2-12 

HovedSakeN 

paralysert 

eller engasjert? 

- Frykten for evangelisering må 

bort og gleden må tilbake, sier John 

Teter, fra evangelical Covenant 

Church i USa. 

Under Misjonsforbundets vekstakademi 

(les mer på side 34) deltok 

blant annet ledere fra Evangelical 

Covenant Church (ECC, Misjonsforbundet) 

i USA. Dave Olsson, leder for 

menighetsvekst og evangelisering, mener 

vi i Norge er paralysert ved tanken på 

evangelisering. Det samme mener Daves 

medarbeider, John Teter, som er ansvarlig 

for evangeliseringsavdelingen i vår søsterkirke: 

- Både kristne og ikke-kristne blir stive 

av skrekk når jeg sier ordet ”evangelisering,” 

forteller John. – Jeg tror vi som 

kristne har gjort dette med evangelisering 

mer komplisert enn det er, og mange 

kristne har en frykt for å gå inn i folks private 

sfære, fortsetter han. 

John har studert frukten av evangelisering 

i USA, og resultatene er ganske 

depressive. Covenant Church skiller seg i 

følge ham ut ved at det er et genuint ønske 

blant medlemmene om å nå ut med evangeliet 

og å finne tilbake sauen som har gått 

seg bort. 

De siste 10-20 årene har det skjedd en 

stor endring i forhold til rekkefølgen i 

evangeliseringsarbeidet, forklarer John. - I 

den tradisjonelle modernistiske evangeliseringen 

forsøkte man å overbevise om at 

evangeliet er en sannhet som man må tro 

på og slutte seg til. Det postmoderne menneske 

derimot, ønsker heller å ha en opplevelse 

av at evangeliet fungerer, for deretter 

å tro på at det er sant, sier John. 

Siden medlemmene i Covenant Church 

er så opptatt av evangelisering, har Johns 

ønske vært å hjelpe folk i gang med dette. 

Modellen han forklarer er enkel og innebærer 

først og fremst at folk blir flinke på 

å fortelle sin historie. – Når vanlige kristne 

forteller sin historie om hvordan Gud 

virker i deres liv, skjer det fantastiske ting 

blant ikke-kristne. 

- Frykten for evangelisering må bort, 

og gleden må tilbake, sier John ivrig. I 

historien om sauen som ble borte i Lukas 

15, er gledesaspektet viktig. Hyrden sier 

Fra venstre: 

john teter, john 

Wenwich og 

Dave olsson 

til sine venner og naboer: ”Gled dere med 

meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg 

hadde mistet. ” 

Å male et bilde. Dave Olsson fra Misjonsforbundets 

søsterkirke, Covenant 

Church i USA, utfordrer: - Tenk på de 

kulturelle utfordringene som finnes i 

Norge. Tenk over hva det betyr for dere å 

uttrykke hva evangeliet innebærer overfor 

den yngre generasjonen. Finn ut hvor dere 

trenger å være virkelig modige. Dere må 

slå tilbake på noen av de etablerte oppfatningene 

av kristendommen, sa Olsson og 

fortsatte: 

– Små historier – de personlige historiene 

– er ikke tilfredsstillende for folk. 

De trenger den store, kraftfulle historien 

om Jesus. Når de hører den, blir folk også 

trukket til sine egne historier. Jeg tror Misjonsforbundet 

i Norge er kalt til å male et 

nytt bilde av Jesus! 

teKst & Foto: anne MargretHe ManDt-anFinDsen

eN livsstil 

Som et skritt i retning av en 

evangeliserende livsstil vil jeg 

anbefale følgende ”strategi”: 

Se etter tegn på Guds aktivitet 

i dine omgivelser, skriver 

Geir Johannessen. 

er én ting kristne og ikkekristne 

har felles: de liker ikke 

”Det 

evangelisering! Kristne liker 

ikke å evangelisere, og ikke-kristne liker 

ikke å bli evangelisert!” 

Ordene falt under Vekstakademiet på- 

Ansgarskolen den andre uka i juni. Da var 

hundre pastorer og ledere fra Misjonsforbundet 

i Danmark, Hong Kong, USA og 

vårt eget land samlet, med fokus på menighetsplanting 

og revitalisering av etablerte 

menigheter. (Les mer på side 46.) 

Også evangelisering var et sentralt 

tema. Det må på agendaen igjen, hos hver 

kristen, i hvert husfellesskap, i hver menighet. 

Men hvordan skal vi i vår tid utføre 

oppdraget om å dele de gode nyhetene om 

Jesus med andre? 

traktat-tiden. Det er en utbredt erkjennelse 

at vi ikke bare kan repetere gårsdagen. 

For det første er vi ikke så komfortable med 

metodene fra i går. For det andre er vi usi- 



kre på hvor fruktbare de er. 

Hvordan utførte vi så evangeliseringsoppdraget 

tidligere? (For mitt vedkommende 

vil det si fra midt på 70-tallet og 

utover.) 

Vi var på husbesøk. Det vil si at vi gikk 

fra hus til hus og formidlet vårt budskap 

i døråpningene. Vi brukte gjerne salg av 

kristne bøker som et kontaktmiddel, det 

samme gjaldt ulike former for ”intervjuevangelisering”. 

Gate-evangelisering var en annen form. 

Vi sto på stand, delte ut traktater og snakket 

med forbipasserende. Vi spilte gitar, 

sang og holdt flammende appeller. Vi lærte 

oss også evangeliepresentasjoner utenat. 

Bill Brights ”De fire åndelige lover” og D. 


31

32 


HovedSakeN 

Er hjertet ditt fullt av glede og eier du en vital Guds-relasjon, 

vil det påvirke ditt forhold til menneskene omkring deg også! 

Da er ikke veien til å dele troen på Jesus med andre nødvendigvis 

så lang! Evangelisering er å smitte med Jesus-entusiasme. 

Metoden vil da bare være kanalen entusiasmen flyter gjennom.” 

James Kennedys mer omfattende ”Evangelism 

Explosion” var utbredt. 

reaksjonen. Som en reaksjon på disse 

typene pågående, og av og til stereotype, 

formene for evangelisering, kom en bølge 

med fokus på vennskapsevangelisering. 

Parolen var: ”Bygg vennskap med folk, så 

vil du etter hvert kunne dele troen på Jesus 

med dem.” Det lille ubehaget med denne 

framgangsmåten var at ingen liker å se på 

sine venner som evangeliseringsobjekter, 

ei heller å bygge relasjoner med en bakenforliggende 

agenda. 

toleransesamfunnet. Så har det også 

skjedd et klimaskifte i landet vårt. Misjon 

og evangelisering er ikke betraktet mer 

positivt etter som årene har gått. Snarere 

tvert imot. ”Er ikke den ene troen like god 

som den andre?” Slik tenker stadig flere. I 

et multikulturelt samfunn, med betydelig 

religiøst mangfold, må ikke noen påstå at 

det kun er deres vei som fører til Gud. Den 

eneste troen som ikke kan tolereres i det 

nye Norge, er den som ikke tolererer alt, 

og ikke samtykker i at alt til syvende og 

sist er like bra. Da sliter den kristne evangelisten 

med å få gehør! 

Hvordan skal man da gjenfinne den 

glade frimodigheten til å evangelisere? 

Misunnelsesverdige liv? Jeg leste om 

en fotballtrener som var svært skuffet over 

innsatsen til laget sitt. Han følte et sterkt 

behov for å friske opp fotballfilosofien sin 

for spillerne, og begynte med å si: ”Kjære 

spillere. Dette er en ball …” 

I evangelieformidlingen er min grunnleggende 

tanke denne: Kristendom spres 

ved smitte. ”Christianity is caught, not 

taught” sier man i den engelsktalende 

verden. Tro spres som en forkjølelse, ved 

smitte, ikke ved belæring. Det første spørsmålet 

vi må stille oss selv er derfor: lever 

vi et liv andre vil ha? Lever vi et liv andre 

”misunner” oss? Den beste reklamen er 

fortsatt fornøyde kunder! 

Chuck Swindoll gir et sted følgende beskrivelse 

av noen pastorer han hadde 

observert: ”De framsto som krumbøyde, 

blodfattige utgaver av menneskeheten. De 

hadde et trett-blikk-utseende, et utdanketmisjonær-image, 

et utslitt, utbrent, religiøst 

oppsyn. De bar gamle, utslitte bibler, 

gikk sammensunket, med en slagside 

mot babord. De smilte sjelden, og hadde 

et ”vær-så-snill-å-syns-synd-på-meg”uttrykk 

i ansiktet. De liknet overmodne 

bananer. De så ut som om de hadde spist 

sin siste brødskive, som om de hadde 

forrettet sin siste begravelse og nå var de 

neste i køen.” 

Jo, det er karikert!! Men han får fram et 

poeng: Hvem tiltrekkes av blodfattig kristendom? 

gode åndelige vaner. Jeg tenker derfor 

at stedet å begynne for å nå nye mennesker 

med evangeliet, er å holde oss selv i god 

åndelig form. Det er den beste gaven du 

kan gi i misjonens tjeneste! Bygg inn noen 

gode åndelige vaner i livet ditt, som bringer 

deg ansikt til ansikt med Jesus! 

I keltisk tradisjon snakker man om 

”tynne steder”. Det er steder og situasjoner 

man kan oppsøke, der skillet mellom den 

synlige og usynlige verden oppleves lite, 

der Gud erfares å være spesielt nær! Det 

kan være forskjellig fra menneske til menneske. 

Men følg gleden din! Spør: Hva gir 

meg glede og erfaring av Guds nærvær? 

Oppsøk så dette regelmessig. Vil du lese 

mer om dette anbefaler jeg Richard Fosters 

bok ”Veger til glede” og ”Sacred pathways” 

Geir Johannessen 

av Gary Thomas. 

Selv elsker jeg naturen, og oppsøker den 

så ofte jeg kan. Så er jeg glad i Bibelen. Metoden 

fra de gamle klosterne, Lectio Divina, 

gir meg mye. Sjekk ut ”Ordets skole” 

på www.bibel.no. Her gir Bibelselskapet en 

fin innføring i denne måten å lese Bibelen 

på, koblet sammen med bønn. 

Vital guds-relasjon. ”Det hjertet er 

fylt av, det taler jo munnen” sier Jesus. Er 

hjertet ditt fullt av glede og eier du en vital 

Guds-relasjon, vil det påvirke ditt forhold 

til menneskene omkring deg også! Da er 

ikke veien til å dele troen på Jesus med 

andre nødvendigvis så lang! Evangelisering 

er å smitte med Jesus-entusiasme. 

Metoden vil da bare være kanalen entusiasmen 

flyter gjennom. 

Jeg tenker på Rickard Wurmbrandt, 

presten som i mange år satt i rumensk 

fangenskap for sin tros skyld. Han forteller 

at han og noen andre kristne medfanger 

var så tent på å dele troen på Jesus med de 

andre innsatte, at de var mer enn villige til 

å betale prisen for det. ”Vi visste at om vi 

forkynte Jesus i fengselet, ville fangevokterne 

slå oss. Men den kostnaden tok vi. 

Vi forkynte, og fangevokterne slo. Vi var 

glade for å forkynne, og de var glade for å 

slå. Så var vi alle glade!” 

Evigheten i menneskehjertene. 

Du må også vite at du har en alliert bak 

hver fasade, en mer eller mindre tydelig, 

bekreftende stemme i hver sjel: ”Også evigheten 

har han lagt i menneskenes hjerter” 

(Forkynneren 3:11). 

Det gamle ordet av kirkefaderen 

Augustin gjelder fortatt: ”Gud, du har 

skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig 

inntil det finner hvile i deg!” 

Da Edison ble spurt om hvordan det var

å ha bak seg om lag 900 mislykkede forsøk 

på å lage glødelamper, svarte han: ”Jeg 

har oppdaget 900 måter glødelamper ikke 

virker på!” Det gjelder for nordmenn også. 

Vi oppdager stadig nye måter livet ikke 

virker på. Ekteskapene våre havarer, barna 

våre scorer lavt på lykkeundersøkelser, forbruket 

av antidepressiva er høyt, materialismen 

innfrir ikke, osv. Med en stigende 

erkjennelse av dette blant folk, vil evangeliet 

om Jesus vekke større gjenklang! Så 

vær frimodig du Jesu etterfølger! Du har 

del i hva også menneskene i omgivelsene 

dine trenger! 

Se etter gud. Og så, veldig konkret: Som 

et skritt i retning av en evangeliserende 

livsstil vil jeg anbefale følgende ”strategi”: 

Se etter tegn på Guds aktivitet i dine omgivelser. 

”Vil du at livet ditt skal telle”, er 

det noen som har sagt, ”finn ut hva Gud 

holder på med og kast deg ut i det.” 

Har du tenkt over at Gud er til stede og 

virksom i nabolaget ditt? Du skal ikke 

bringe ham dit, for han er der allerede. Din 

oppgave er å få øynene opp for hva han 

gjør, og så engasjere deg i det. 

Skattejakt. Unge, evangeliseringsivrige 

kristne av i dag, gjør dette slik: De praktiserer 

noe som kalles skattejakt. Tanken er 

at ikke-kristne er skatter som skal finnes, 

og så sier de til Gud: ”Skal vi finne skattene, 

må du gi oss skattekart.” De ber til 

Gud om hint og antydninger før de går ut, 

kjennetegn og beskrivelser på mennesker 

som Gud arbeider med. Så leter de etter 

disse, vitner for dem, og gode ting skjer! 

Dette er én måte å gå fram på, som uttrykker 

avhengighet av og samarbeid med Den 

Hellige Ånd. 

gjestfrihet. En annen vei, som antakelig 

ligger nærmere for de fleste, er gjestfrihet. 

Hva Gud gjør i dine naboers liv, vil du 

antakelig heller ikke få øynene opp for 

før du spiser sammen med dem. Det 

kan hende du vil bli overrasket!” 

Geir Johannessen 



Jeg husker finske Kaj Holttis tale på Generalforsamlingen 

i Haugesund for noen år 

siden. Han leste misjonsbefalingen i Matteus 

28 slik: ”Meg er gitt all makt i himmel 

og på jord. Gå derfor ut og spis og drikk.” 

Så talte han om den stadig større betydningen 

av hverdagsrelasjoner og gjestfrihet. 

Lurer du på hva Gud gjør i nabolaget 

ditt? Vil du samarbeide med ham om det 

han holder på med, men ser ikke helt hva 

det er han gjør? Inviter noen naboer hjem! 

Emmaus-vandrerne i Lukas 24 kjente ikke 

Jesus igjen før de spiste sammen med ham. 

Da ble øynene deres åpnet. Hva Gud gjør 

i dine naboers liv, vil du antakelig heller 

ikke få øynene opp for før du spiser 

sammen med dem. Det kan hende du vil 

bli overrasket! Gjestfrihet kan vise seg å bli 

en av de viktigste måtene for evangelieformidling 

i tiden som kommer. 

teKst: geir joHannessen, MenigHetsrÅDgiver 


33

34 


en glad gjeng under 

grilling i jaklamyra.

linda johannesen under «allesammen»-samling 

på lørdag. 

pastor i Narvik misjonskirke, Ingrid 

Lindberg, er fornøyd etter årets Liv 

og Vekst i nord, der 190 personer 

var innom i Misjonskirka i Narvik, den 

andre helga i juni. Flest lokale mennesker 

var innom kirka, men et realt innslag av 

folk fra Nord-Norge hadde også funnet 

veien til Narvik. Både Austertana, Tromsø 

og Målselv var godt representert. Dagene 

inneholdt program for alle aldre og Linda 

Johannesen og Richard Lundgren var talere. 

på teamtur. Barne- og ungdomspastor 

Linda Johannesen fra Skien misjonskirke 

holdt ”Alle sammen”-møter lørdag og 

søndag formiddag. Lørdag ettermiddag 

hadde Linda seminar om ”Tro på hjemmebane” 

der hun inspirerte til å leve ut troen 

hjemme. 

- Målet er ikke at barna skal overta vår 

livsstil eller prioriteringer, men overta 

troen på at Jesus er med i lidelsen og i 

framgangen, sa Linda. 

-Vi trenger å hjelpe foreldre til å leve 

ut troen der de er: hjemme. Kirken betyr 

en del, men hjemmet betyr mest. Å være 

foreldre, er partnerskap med Gud. Dere 

samarbeider med Skaperen av universet 

i å forme et menneskes karakter, og i å 

bestemme framtiden understreket Linda 

Johannesen. 

Med seg på samlingene hadde Linda to 

av barna sine, Simon og Linnea. 

–Jeg ble spurt før jul om å komme opp 

hit og det har vært spennende å være her. 

Mennesker her er åpenhjertige og imøtekommende 

og det er flott å høre om hva 

som skjer her i Nord. Spesielt blir jeg stum 

av beundring over Austertana menighet, 

hvordan de år etter år holder ut og har 

”driven”. 

nært. Dette er første gang Linda Johannesen 

underviser i Narvik. 

- Om det er i Nord eller sør jeg underviser, 

blir det mye likt. Men den største 

forskjellen på Liv og Vekst i Nord her i 

Narvik og Liv & Vekst i Stavern er antall 

tilreisende. Her oppe underviste jeg for 

Ballangen barnegospelkor gjestet «allesammen»-samlingen 

i narvik Misjonskirke 

på lørdag med glad og frisk musikk. 

liv og vekst i nord 

For andre år på rad ble liv og vekst i Nord arrangert i Narvik by. med et 

feststemt menighetsfolk i Narvik misjonskirke som verter, inspirerende 

møter og seminarer, hadde vi en trygg og god stemning hele helga. 

15 barn, mens i Stavern 

underviser jeg for over 

hundre. Det sier seg selv 

at det blir mye ”nærmere” 

her oppe, forklarer Linda 

som også ser på Narviksturen 

som en teamtur 

sammen Simon og Linnea. 

–Jeg er opptatt av 

at dette er noe vi gjør 

sammen, noe som gir oss tre en felles historie 

og en god opplevelse. I tillegg tror jeg 

de lærer å bidra, sier Linda Johannesen og 

legger til at hun gjerne skulle ha vært her 

med resten av familien også. 

Ærlig tale. Rickard Lundgren var taler 

på kveldsmøtene i år som i fjor. Seminaret 

han hadde lørdag ettermiddag om ”All 

trøsts Gud”, gjorde sterkt inntrykk på alle 

frammøtte. Han innledet med å spørre 

hvilket Gudsbilde vi har når vi prater så 

lite om lidelse og prøvelser i menigheten? 

-Vi prater mye om vekst og framgang, men 


35

36 

hele Bibelen er full av lidelse og folk som 

er motvillige til å gjøre Guds vilje. Paulus 

roste seg over lidelsen, og de delte lidelsene 

når de kom sammen i menigheten, sa 

Lundgren. 

Han talte videre ut fra Paulus’ brev til 

korinterne kapittel 1, vers 1-7. 

- All trøst har sitt opphav hos all trøsts 

Gud. Hvis all trøst finnes hos Gud, er det 

ham vi kan få hjelp hos når vi rammes av 

trusler, løgner, savn og sykdom. 

Rickard delte fra sin egen familie og sitt 

eget liv om hvordan de 

har stått i vanskeligheter 

og prøvelser, men de har 

fått oppleve trøst fra Gud. 


richard lundgren talte 

om trøst fra gud. 

Fra tromsø til narvik. 

Arthur Larin Jørgensen 

var en av dem som tok 

turen fra Tromsø til Narvik 

sammen med familien 

sin for å delta på Liv og 

Vekst. Selv er han pinse- 

Pastor grete j. vangstad i aksjon under 

«alle-samme»-samlingen på lørdag. 

venn, men synes det er viktig å delta på 

alle slags stevner. 

– Jeg tror det er viktig å ha et tverrkirkelig 

samfunn og leve for hverandre. På Liv 

og Vekst har jeg nok en gang erfart at Jesus 

fortsatt er i live i en modernisert verden. 

Dessuten er det flott å være i Narvik og se 

at det er mye aktivitet og en fin ungdomsgjeng 

i Misjonskirka, sier Larin Jørgensen. 

glede! Olaug Maja Seljenes fra 

Austertana misjonsmenighet deltok på 

sommerens 

stevne. 

-Liv og Vekst 

i Nord er fantastisk! 

Jeg har fått 

så mye av Linda 

og Richard: Trøst, 

oppbyggelse og 

ikke minst latter 

og glede! Det 

betyr mye for oss 

som kommer fra 

tre fornøyde 

jenter: Pastor 

ingrid lindberg, 

sigrid arntsen 

og ann-louise 

Hansen. 

arbeidsoppgaver etter «allesammen» 

samling på lørdag. 

Finnmarks eneste misjonsmenighet. Det 

er en rikdom å komme sammen og godt å 

kjenne på fellesskapet her i Nord. Jeg kommer 

garantert tilbake til neste år, hvis jeg 

har mulighet! 

Merete og Bård Forsdahl fra Tromsø tok 

turen til Narvik for å bli inspirert og hilse 

på venner i Narvik. 

–Det var lenge siden sist vi hadde anledning 

til å dra på stevne, så nå var det på 

tide, sier Bård som spesielt trekker fram 

talerne: - Kombinasjonen av Richard og

Linda har vært 

super. Richard 

har talt livsnært 

og ærlig, og det 

rører oss. Vi 

synes det er fint å få et innblikk i Narvik 

misjonskirke og vi er fylt av håp for menigheten. 

Det er flott at stevnet satser på 

barna. Har barna det bra, så påvirker det 

familien. 

inspirasjonssted. Karstein Morfjord, 

menighetsrådgiver i 

Misjonsforbundet, var 

også på plass i Narvik 

misjonskirke, der han 

selv har vært pastor i en 

periode på 80-tallet. 

– Jeg tror vi trenger 

et sted der vi møtes og 

blir inspirert. Richard 

Lundgren har vært åpen 

og ærlig med livet sitt og 

Linda Johannesen har 

Her er det agnes Knobloch 

som griller pølse. 

talt godt om Levende tro. 

Dette er praktisk ting å ta 

med seg hjem, sier Morfjord 

og legger til: - Jeg hadde 

gjerne sett at flere folk fra de 

nordlige områdene kom på stevnet. Kanskje 

må det foretas noen justeringer i forhold 

til hvor stevnet skal holdes, men dette 

får komitéen til neste år bestemme. Får vi 

en god komité, så får vi et bra opplegg. 

Betyr mye. - Liv og Vekst i Nord betyr 

mye for oss i Narvik misjonskirke, 

sier pastor Ingrid Lindberg. 

- Det har blitt et årlig høydepunkt 

for menigheten, en skikkelig kick-off 

før vi tar lang sommerferie fra kirka. 

Mange har opplevd fornyelse, og fått 

en hilsen rett inn i ulike livssituasjoner 

disse dagene, sier pastor Ingrid. 

- Det at vi har konferansen i 

kirka midt i byen, gjør at det kommer 

mange folk som ellers ikke ville 

blitt med om vi arrangerte det på et 

All trøst har sitt opphav 

hos all trøsts Gud. 

Richard Lundgren 

leirsted eller en annen plass. Det var stort 

å se ungdommer som har vært innom 

ungdomsarbeidet i løpet av det siste året 

bli berørt på kveldsmøtene og gi respons 

på budskapet om frelse. Det var også flott 

å se hvordan flere i menigheten hadde med 

seg familiemedlemmer som aldri har vært 

innom kirka tidligere, fortsetter hun. 

Det er enda mer å glede seg over: - På 

Alle sammen-møtet lørdag kom det mange 

nye barn og familier som fikk oppleve Lindas 

forkynnelse. Lørdag hadde vi et godt 

samarbeidsmøte under ledelse av Karstein 

Morfjord med representanter fra flere av 

menighetene i Nord-Norge der vi snakket 

om videre samarbeid. Det gav tro på LIV 

og VEKST i menighetene våre i årene som 

ligger foran! avslutter Lindberg. 

teKst og Foto: Karl inge PunsviK 

grilling på jaklamyra 

på lørdagen. 


37

38 


vi møTer 

Torbjørg Oline Oustorp 

birken og 

bibelen 

Sportsidioten Torbjørg oline 

inspireres av kvinner, elever 

og Jesus. Nå er hun vikar som 

daglig leder i UNG. 

- Hva i oppveksten har preget deg mest 

som menneske? 

- Jeg hadde en fantastisk oppvekst i Tanzania 

der foreldrene mine var misjonærer. 

Kulturen der har preget meg, stikkord er 

livsglede, raushet, god tid og varme mennesker. 

- Driver du med noen idrett og kunne du 

bli skikkelig god? 

- Jeg er sportsidiot og elsker å se sport på 

tv. Selv løper jeg en del og gjennomførte 

Birken i fjor. Tror dessverre jeg har større 

talent som tilskuer enn deltaker. 

- Har du noen hobbyer? 

- Jeg elsker å sitte på kafé, den gode samtalen 

og en spennende bok er kvalitetstid på 

fritiden. 

- Hvis du måtte være medlem i et annet 

kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor 

ville du havne? 

- Jeg er ganske fargeblind når det kommer 

til konfesjon, jeg trives best som økumen 

og kommer nå fra jobben i Filadelfia Bibelskole 

i Oslo hvor jeg trives godt. 

- Hvilken bok uten Bibelen har gjort størst 

inntrykk på deg? 

- Jeg pløyer gjerne 10-12 bøker i løpet av 

sommerferien, så å trekke frem en bok er 

vanskelig. Nådens Gåte av Philip Yancey, 

Francine Rivers sine bøker og Rob Bell 

sine bøker har gjort inntrykk, sammen 

med flere andre romaner. 

- Hvilke bøker har du på nattbordet nå? 

- Jo Nesbøs siste om Harry Hole; ”Gjenferdet,” 

”Men Jesus gikk videre” av Jaktlund 

og pensumbøker fra masterstudiet på Ansgarskolen. 

- Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, 

hvor ble det da? 

- Australia er for meg en perfekt kombinasjon 

av Afrikas fargesterke natur og 

en varm kultur som er gjenkjennelig på 

mange måter, pluss mange gode kafeer. Jeg 

har vært i Sydney flere ganger og kunne 

lett bodd der, det er bare så innmari langt 

borte.. 

- Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe 

i fallskjerm? 

- Aldri! Høydeskrekk… 

- Hva betyr fotball for deg? 

- Jeg ELSKER fotball og er for tiden ulykkelig 

fan av Start, men man bytter ALDRI 

lag, og jeg har tro på eliteserien igjen neste 

år! 

- Hvilke inspirasjonskilder har du for liv 

og arbeid? 

- Gode ledere og forbilder. Mange flotte 

kvinner har vist vei for meg som jente i tjeneste. 

Bibelskoleelever som har utfordret 

og inspirert til etterfølgelse av Jesus i Oslo. 

Mange mennesker i livet mitt inspirerer 

med store og små drypp i hverdagen. Jesus 

er den beste av disse. 

- Hvilken nålevende person ser du mest 

opp til? 

- Hvis jeg må velge én person så blir det 

min mor Bjørg Oustorp, hun er en oppofrende 

mamma, en raus, omsorgsfull 

kvinne som har betydd og betyr masse for 

meg. Henne vil jeg gjerne ligne! 

- Hvilke fem hverdagsting klarer du deg 

ikke uten? 

- Bibel, Iphone, kaffe, briller og leppestift. 

- Hva tror du preger livet ditt om ti år? 

- Jeg håper og tror det er Jesus, en fortsatt 

iver etter å rydde vei for ham inn i menneskers 

liv, og gode venner og familie. 

- Hvorfor sa du ja til å bli vikar som daglig 

leder i Misjonsforbundet UNG? 

- Jeg syns det er ordentlig stas å få være 

tilbake i Misjonsforbundet og syns det er 

spennende å få muligheten til å være med 

på å lede en sprek 100-åring som mer enn 

noensinne før oppmuntrer til Levende tro 

og vil formidle Jesus til barn og unge i hele 

Norge! 

teKst: ØYvinD slÅtta 

BilDe: Maria reMe 

torbjørg oline oustorp leder ung mens anne 

Margrethe ree sunde har fødselspermisjon.

krySSOrDEt 

12 kryssordløsere har løst oppgaven i nr 2-2012, og denne gangen er det Pia Wikstøl fra 

bjorbekk som går seirende ut med gevinsten; en valgfri Cd. Gratulerer! 

alle nysgjerrige kryssordlesere og –løsere kan finne løsningen på forrige kryssord på side 

55. i denne utgavens kryssord får dere nok en gang utfordringer. kryssordet må være oss i 

hende innen 20. august. lykke til! 

GUDS- 

TJENE- 

STE- 

ROMMET 

DE LYSE 

TIDENE 

POLITI 

ARRAN- 

GEMENT 

SØL 

PLATE 

DYR 

OFF. 

SKJEMA 

FOR 

TIDEN 

NEDERL. 

BY 

FASE 

MUSIKK- 

UTTRYKK 

BRUK 

EST- 

LANDS 

TOPP- 

DOMENE 

FEMTI 

ANEUR- 

ISMEN 

VALUTA 

ILDSPÅ- 

SETTER 

TALL 

SYMBOL 

UTROP 

FUGL 

LIKE 

HALV 

DIA- 

METER 

TUSEN 

COMP- 

AGNIE 

FINSK 

SELSKAP 

JØDISK 

LOV 

ROM 

STED I 

AKERS- 

HUS 

LIKE 

KJØTT- 

STYKKE 

FILIPEN- 

SENE 

SMÅBÅT- 

HAVN 

BEILER 

HIMMEL- 

RETNING 

BY I 

UNGARN 

GOVERN- 

MENT 

ADVERB 

BLOD- 

TYPE 

SVOVEL 

RUSS. BY 

VÅPEN 

(FORK.) 

BAK- 

VERKENE 

M.SOFT- 

PRODUKT 

EUROP. 

ØY OG 

REPUBL. 

LIKE 

SLITE UT 

LASTE- 

KASSE 

BEHOL- 

DERNE 

TRE- 

STYKKE 

BEKK 

KVINNE I 

1. MOS 

FN- 

ORGAN. 

BÅT 

PREPO- 

SISJON 

NORRØN 

BOK 

SKRITT 

HULMÅL 

(FORK.) 

KNIV- 

MAKER- 

RÅ- 

STOFF 

RENNE 

HIMMEL- 

RETNING 

RADIUS 

DEMPE 

OPPHAV 

KRAFT- 

UTTRYKK 

VELGE 

BLOD- 

TYPE 

HUS- 

DELENE 

TRANSP.- 

SELSKAP 

FØR 

N. FOR- 

FATTER 

TENNES 

DOKU- 

MENT- 

FORMAT 

JUNIOR 

SVEK- 

LING 

BLOD- 

TYPE 

MYNT 

ELV I 

STOR- 

BRITT. 

MÅL 

IT- 

UTTRYKK 

FORNEM- 

MES 

TILPASN.- 

DYKTIGE 

DYR 

OL-BY 

KLAGE 

FERDIG- 

HET 

PREPO- 

SISJON 

POPU- 

LÆR 

STØR- 

RELSE 

SPANIA 

GREIT 

BIBELSK 

ELV 

STEVNE 

TINE 

FORSTÅ 

BYGE 

MANNS- 

NAVN 

PÅ 

PLATT- 

FORMEN 

SKIPPER 

ELEK- 

TRONISK 

LOE- 

ROMAN 

HISTO- 

RIENE 

LIKE 


39

40 

Det var med mange blandede følelser 

pastor Jarle startet som generalsekretær. 

Hvordan ville landskapet 

han skulle tre inn i se ut? Skoene som 

skulle fylles var enormt store etter Ingulf 

Diesen (som i 1959 fikk Ansgarskolen på 

beina), Bjørn Øyvind Fjeld og svigerfar 

Sveinung Lorentsen, som kom direkte fra 

rektorstolen. Selv hadde forholdsvis unge 

Jarle Råmunddal pastorerfaring – en erfaring 

han ikke bare kunne eskalere opp for 

å makte sin nye posisjon. 

- Disse tre gjorde en enestående jobb. 

Jeg så og ser opp til dem alle. I beslutningsprosessen 

min var jeg usikker på om 

jeg kunne tilføre Misjonsforbundet noe. 

Det var en lang prosess for å takke ja. Da 

jeg fattet min beslutning, bestemte jeg meg 

også for at jeg er nødt til å være meg selv i 

de store skoene, med den personligheten 

jeg har. Men jeg tenkte helt seriøst – da 

jeg så på bildene av de gamle misjonsforstanderne 

– at det var en risiko for at neste 

bilde ville representere verste lederskap i 

Misjonsforbundets historie, forteller Jarle 

Råmunddal. 

Han er trygg i lederrollen nå. Har lange, 

utfordrende, tidvis ensomme, arbeidsfylte, 

rike og flotte år bak seg. Har erfart å ha 

hatt en bratt læringskurve i en lederskole 

de færreste er forunt. Om få uker er denne 

epoken over. 

Det er tid for tilbakeblikket. 


PorTreTTeT 

TilbakeblikkeT 

En nådetid 

Han entret generalsekretærstillingen fryktelig spent, veldig 

usikker, båret av Guds nåde og med følelsen av å skulle gå i 

enormt store sko. Nesten seks år senere er det så positivt 

spennende å lede misjonsforbundet at Jarle råmunddal kjenner 

sorg over å skulle slutte. 

Overraskelser. – Det som har overrasket 

veldig positivt er følelsen jeg i dag sitter 

med: at vi som misjonsfolk står tettere 

sammen. Det kan være fare for at jeg sier 

dette fordi jeg nå står i en annen posisjon, 

men jeg opplever at mange ønsker å trekke 

i samme retning og stå i fellesskapet, sier 

Jarle Råmunddal. 

Samfunnsmessige endringer har bidratt 

til denne samlingen. 80-tallets frihet og 

fokus på selvstendige menigheter er ikke på 

samme måte drømmescenarier i dag. Trykket 

utenfra er større, da blir det viktigere å 

tilhøre et fellesskap av andre menigheter. 

- Jeg føler at vi – ved Guds nåde – klarte 

å løfte en visjon og få en bevegelse som kirkesamfunn. 

Som del av dette så vi at tanken 

om menighetsplanting er blitt godt tatt imot. 

Det vi kjente motstand på i 2008, er borte. 

Tenk at det er mulig å mobilisere i et gammelt 

kirkesamfunn! sier Jarle Råmunddal. 

Han har fått flere overraskelser: - Det 

har vært sterkt å oppleve at så mange ulike 

menigheter og ulike mennesker har tatt 

imot mitt lederskap som de har gjort. Jeg 

har følt en massiv support og støtte av meg 

som generalsekretær. 

- Hvordan fortolker eller forstår du det? 

Lang pause, stor stillhet. 

- Det vet jeg faktisk ikke. Disse årene 

som generalsekretær har gått mye bedre 

enn jeg fryktet. Kanskje også mye bedre 

enn jeg håpet?

jarle råmunddal kan se tilbake på utfordrende, 

rike og flotte år som generalsekretær. 

Han har gått i store sko – men de 

har vært hans egne. 

Fortsatt nummer to. Da Jarle ble generalsekretær 

var noe av utfordringen og 

bekymringen knyttet til det å skulle være 

nummer én. Han følte seg som en nummer 

to på den måten at han ikke liker 

spotlight, representasjon og det å skulle 

kaste glans. 

- Jeg hadde i min indre prosess et spørsmål 

til Gud: ”Du vet at jeg er en nummer 

to. Hvordan skal jeg ha en sånn stilling?” 

Det er ikke ofte jeg opplever Gud sier noe 

veldig konkret, men en tanke slo meg – og 

jeg opplevde at det var Guds svar: ”Du 

skal fortsatt få være nummer to.” Jesus er 

hodet, han er den som bygger sin menighet. 

Min konstante bønn er ”Du må lede.” 

Jeg starter ofte møter med å be om at 

menighetens herre må lede oss, at vi må få 

nåde til å gjenkjenne hans stemme i hverandres 

ord. 

Det har vært mange stemmer å lytte til 

for å gjenkjenne gudsstemmen. Også Jarle 

Råmunddals egen stemme er blitt sterkere. 

– Jeg har nok lært å stole på magefølelsen 

eller intuisjonen i større grad. Når jeg 

gjennomfører noe med dårlig magefølelse, 

har jeg ofte i ettertid sett at jeg ikke skulle 

gjort eller sagt dette. Det er viktig for meg 

å forankre avgjørelser i det å ha fred. Jeg 

har i dette lært noe om det å bli tydeligere 

som leder – og det har vært et utviklingsområde 

for meg. 

lærdommene. Han har lært mer om 

seg selv: At pendlertilværelsen ble mye 

mindre vanskelig enn forventet. At det går 

an å takle ting man ikke har forutsetning 

for å makte. At det er mulig å tilpasse seg 

og få det bra – midt i det som ikke er optimalt. 

Det er mulig å bygge stein på stein, 

ta steg for steg, makte utfordring etter 

utfordring. 

- Som type er jeg ikke god til å ha 

mange baller i lufta samtidig. I denne jobben 

er jeg nødt til å klare det. ”Sånn er 

jeg”-kategorien er utvidet i min egenforståelse, 

sier Jarle. 

- Hva har du lært om andre mennesker? 

- Hvor viktig det er å se og møte hvert 

enkelt menneske som det individet det er. 

Det er lett å kategorisere mennesker. Jeg 

har møtt og blitt kjent med mennesker 

med sterke evner, egenskaper og stort 

potensial. Det bor mye i mange, samtidig >> 


41

42 

er mange sårbare – man har i seg den lille 

gutten eller jenta. Jeg har fått større forståelse 

for det komplekse ved mennesket, og 

er kanskje blitt mer romslig i møte med 

mennesker. Hvis noen tar ut irritasjon og 

sinne, ser jeg i større grad at det er legalt 

og møter det på en ny måte. Jeg har kanskje 

våget å gå tettere på mennesker, og det 

er lettere for meg i dag å møte mennesker 

i ulike faser og sinnsstemninger enn da 

jeg startet. Det har nok noe med min egen 

modning å gjøre, jeg er blitt tryggere på 

meg selv. 

Etterpåklokskapen. Hvis det var nå 

Jarle Råmunddal tiltrådte, eller han gikk 

i gang med en ny periode – hva ville vært 

gjort annerledes da? 

- Jeg ville ha prioritert noe annerledes 

fra starten av, i forhold til å legge større 

vekt på stabsutvikling og medarbeideroppfølging. 

Vi tok for alvor tak i dette først for 

tre år siden. Hvis jeg startet nå, ville jeg ha 

vært strengere med meg selv i forhold til 

å regulere arbeidstid og avspasering. I perioder 

har det blitt nedprioritert og det er 

verken jeg eller organisasjonen tjent med, 

sier Jarle. 

De fleste årene som generalsekretær var 

han også leder for nasjonal avdeling. Først 

det siste året har avdelingen fått egen leder. 


Høytidelig innvielse av ny generalsekretær. sammen med kona jannicke, som er og 

har vært den viktigste støttespilleren. 

Jeg har ikke prøvd å fylle skoa til de foran, men 

har gått i mine egne sko, i min egen takt.” 

Dersom Jarle Råmunddal hadde fortsatt 

som toppleder ville han vært mer ”hands 

on” i forhold til det internasjonale arbeidet. 

Det har vært et savn å ikke være nok 

til stede der. Samtidig er det slik at Vekst 

2020-visjonen fikk tilstrekkelig tid og rom 

til å bli til i det tette fellesskapet mellom 

generalsekretær og nasjonal avdeling. 

- Jeg skulle ønske jeg som generalsekretær 

hadde vært en sterkere samfunnsmessig 

stemme. Jeg tror vi trenger kristne 

ledere som er stemmer inn i samfunnsdebatten 

og kan prege opinionstenkningen. 

Som generalsekretær har man en plattform, 

men jeg vet ikke om jeg har i meg 

det som trengs til denne typen profilering. 

- Hvordan har du koblet av og hentet deg 

inn? 

- Sammen med familien kobler jeg ut 

og henter energi. Det at jeg ikke har klart 

å regulere inn pauser har gått utover mitt 

sosiale liv og vennskap. Jeg er glad i å fiske, 

men det er ikke noe jeg har gjort mye de 

siste årene. Er det sunt at det har blitt slik? 

Nei, det er ikke sunt. Men jeg har ikke fått 

til denne biten. 

- Er det prisen å betale? 

- Nei, jeg vil ikke si det er sånn det må 

være. Det er vilje i organisasjonen til at det 

skal være en stilling du kan leve bærekraftig 

i over tid. 

Åndeligheten. En toppleder i Misjonsforbundet 

har en sammensatt lederposisjon: 

Man er leder i et kirkesamfunn som 

består av selvstendige, egenmyndige enheter. 

Innflytelsen kan være stor, men er også 

formelt begrenset. Man er administrativ 

leder, men også en person som utøver 

pastoralt lederskap. Hva tenker Jarle om 

denne åndelige biten av lederskapsansvaret? 

- Jeg har følt at jeg er pastor selv om jeg 

er generalsekretær. Det å være til stede i 

menighetene, dele Guds ord, delta i forbønnssituasjoner 

og samtaler som dreier 

rundt sjelesorg og veiledning, er oppgaver 

jeg kjenner meg hjemme i. Jeg hadde passet 

dårligere i en generalsekretærstilling 

som ikke hadde de elementene i seg. Jeg er 

ikke som åndelig leder en ”meg-har-Gudvist”-person, 

men heller preget av en ”la 

oss gjenkjenne Guds stemme i hverandres 

ord”-tenkning, forteller Jarle Råmunddal. 

Og presiserer: 

- Disse årene har jeg kjent meg fryktelig 

avhengig av Gud, avhengig av forbønn. 

Noe av privilegiet ved å ha denne stillingen 

er at mange ber for meg og oss som familie. 

Jeg kan merke det fysisk – når jeg har 

vært engstelig og bekymret – at jeg holdes 

oppe av bønn. Det har vært en fysisk bønnekraft 

som bærer, og som er så tydelig

jarle råmunddal er glad i å lese. Her er hjemmekontoret 

hos den da nyvalgte generalsekretæren. 

at jeg av og til har måttet stanse opp og 

spørre ”hva er dette”? 

nådeperspektivet. – Hvordan har ditt 

gudsbilde blitt endret i løpet av disse årene 

som generalsekretær? 

- Jeg tror ikke gudsbildet er endret, men 

det har heldigvis vært modning og vekst. 

Jeg har en sann, sterk opplevelse av Guds 

storhet og min egen avhengighet. Det er 

en trygg avhengighet – ikke stressende og 

kavete, men rolig. Han bærer meg, det er 

ikke først og fremst jeg som holder i ham. 

sier Jarle. 

Han understreker igjen avhengigheten 

av Gud, og Gud som den initierende part i 

denne relasjonen. 

- I løpet av disse årene er nådeperspektivet 

blitt aktualisert – igjen og igjen. I fasen 

Gud fører meg gjennom nå, er dette på 

nytt blitt viktig. Nåden har hjulpet meg å 

falle til ro og slappe av i stillingen. Nåden 

har hjulpet meg til å være den jeg er, ikke 

kave og stresse, men leve i nuet slik at jeg 

kan være umiddelbar i forhold til livet. 

Nåde fører likevel ikke til slapphet og likegyldighet. 

Jo mer vi oppdager Guds nåde, 

jo mer vil vi legge ned våre liv for ham. 

Jesus møter disiplene med akseptasjon og 

nåde. I møte med en sånn herre og mester 

kjenner jeg at ham vil jeg gi livet for. 

Nåden er sentral i Jarle Råmunddals 

livs- og troshistorie. - Sluttpunktet i en 

lavt-selvbilde-prosess ble at jeg kunne si 

som Paulus: ”Ved Guds nåde er jeg det jeg 

er.” Ved Guds nåde er jeg den jeg er. Nåden 

er en del av min vandring. 

Støttespillerne. Generalsekretær Jarle 

har erfart at foruten nådeperspektivet og 

mye forbønn, har mennesker og fellesskap 

vært styrkende og støttende for ham som 

leder. Den dypeste støtten får han på hjemmebane. 

- Det har betydd mye for meg at noen 

har tro på meg. Viktigst der er min familie, 

Jannicke! At hun har sett noe i meg som jeg 

ikke har sett selv. Det har også betydd mye 

at andre har hatt og uttrykt tillit til og tro 

på meg. I ansettelsesprosessen fikk jeg mer 

frimodighet til å være meg selv i forhold til 

dette å lede, sier Jarle. 

Staben – og læringen i møte med den – 

har betydd mye. - Samtale og meningsbrytning 

er fint, det er veldig utviklende å jobbe 

sammen med så mange dyktige ledere. 

Både tillit, støtte og motbør er det læring 

i. Jeg setter pris på medarbeidere og ledere 

som sier det de mener. Jeg er glad for de 

menneskene som har vært med i våre prosesser 

– mange gode menn og kvinner på 

rett plass til rett tid. Man skal ikke glemme 

- Disse årene som generalsekretær har 

gått mye bedre enn jeg fryktet. Kanskje 

også mye bedre enn jeg håpet? 

viktigheten av det. 

Fellesskapet i IFFEC (International Federation 

of Free Evangelical Churches) har 

betydd overraskende mye for avtroppende 

generalsekretær. Han har sittet i Executivestyret 

sammen med andre toppledere i 

samme posisjon. Det har betydd mye i forhold 

til kompetanse, kontakt med søsterkirkene 

og gjenkjennelse i lederoppgaver 

og utfordringer. 

Arbeidsveiledning med Signe-Ma Riiser 

står også på Jarles liste over støttende 

relasjoner. – Det er utrolig nyttig å ha en 

samtalepartner som stiller spørsmål, borrer, 

graver og tvinger meg til refleksjon. Jeg 

har mange av svarene i meg, men det hjelper 

å ha en som pusher meg, forteller Jarle 

Råmunddal. 

Møter med menigheter, pastorer og 

menighetsledere som har delt av sine erfaringer 

og utfordringer har vært til hjelp for 

generalsekretæren. Bøker om lederskap og 

menighetsvekst har styrket ham som leder. 

Fellesskapsmannen. Misjonsbladet 

spør Jarle Råmunddal om hans oppfatning 

av Misjonsforbundsfellesskapet har endret 

seg i løpet av de siste seks årene, siden han 

har gått fra å ha et lokalt perspektiv til et 

nasjonalt og internasjonalt. Men fellesskapsblikket 

har han alltid hatt. Jarle har >> 


43

På besøk i Kina. overalt serveres det forfriskninger 

og snacks etter beste evne – og den evnen er god. 

iFFeC-fellesskapet betyr mye. Her er jarle med kirkepresidenter fra Kongo 

Brazzaville og Kongo Kinshasa, Frankrike, india og japan for å nevne noen. 

>> 

44 

spart på alle Misjonsblader som er utkommet 

siden 1988. Selv som pastor følte han 

dyp identitet med Misjonsforbundsfellesskapet. 

Hans filosofi og praksis har alltid 

vært å være engasjert både i noe lokalt og i 

noe nasjonalt. 

- Jeg har alltid vært opptatt av Misjonsforbundet 

og fellesskapet vi er, ikke 

bare den lokale settingen, sier han og 

forteller om svingningene han har sett i 

Misjonsforbundet de siste tiårene: - Vi 

strevde med å finne formen i en ny tid på 

90-tallet. Det funket ikke lenger å arbeide 

sånn som vi pleide på 70- og 80-tallet, og 

vi leita ekstremt etter forbilder. Så kom en 

periode hvor vi ble spredt, differensiert og 

leste ulike bøker. Utover 2000-tallet var 

det mer og mer som landet, det skjedde en 

tydeliggjøring av hvem vi er og hva vi skal 

gjøre. Vi har hentet fram elementer fra 

historien vår, røttene er blitt viktigere. Vi 

går trygge inn i møtet med en fremtid. 

Jarle Råmunddal mener det ble gjort en 

del veldig viktige vedtak på 2000-tallet. Da 

skjedde en omorganisering som bedret styrestrukturen 

i Misjonsforbundet, man gikk 

fra tre besluttende styrer til ett: Hovedstyret. 

- De som sto i spissen for ombyggingen 


noen hvilepauser blir det tid til på reisene som 

er gjort. jarle har besøkt Misjonsforbundets 

samarbeidspartnere i både Kongo, Kina, Hong 

Kong, Colombia, Polen og romania i løpet av sin 

generalsekretærperiode. 

jarle forkynner under en tilstelning i Kongo. 

som ble vedtatt i 2006 fortjener kredd! I 

forlengelsen av dette kom nedleggelsen av 

distriktene i 2008. Jeg er fornøyd med at vi 

våget ta lederskap her. Noen av de strukturelle, 

organisatoriske endringene høster vi 

frukt av i dag, med samling og enhet. Det 

har vært viktig å få de ulike elementene og 

brikkene – som struktur og kommunikasjon 

– til å dra i samme retning. 

Unisont. Denne erfaringen av samling 

– at Misjonsforbundet er en enhet som 

beveger seg i samme retning – fikk Jarle 

Råmunddal til sin store overraskelse se 

omfanget av i mai 2010. Det var generalforsamling. 

Saken om Vekst 2020, visjonen 

På tur med menighetsrådgiverne og 

den nyvalgte nasjonale lederen. 

om fordobling av Misjonsforbundet, sto på 

dagsorden. 

- Vi hadde presentasjon og debatt. Mellom 

20 og 25 tok ordet. Alle støttet, kom 

med gode tilleggsnyanser… Det er noe av 

det sterkeste jeg har opplevd! Det unisone 

var overraskende. Jeg hadde klar slides 

som skulle besvare innvendinger, men 

innvendingene ble aldri fremmet. Det står 

som et hellig øyeblikk, dette unisone, sier 

Jarle Råmunddal og understreker at dette 

ikke handler om en blind aksept av Hovedstyrets 

forslag: 

- Vi har et myndig misjonsfolk, som av 

og til ser klokere ting enn det vi i Hovedstyret 

har sett i forberedelsene – og de våger å

Han har besøkt storbyen Hong Kong 

og sett Håpets Havn. 

si lederskapet imot når de mener det! 

Denne mailørdagen i 2010 var det konsensus 

og spent glede. Og mye av det som 

står på trykk i dette magasinet er den gryende 

frukten av denne dristige satsingen. 

samarbeidet med ung skjøt for alvor 

fart med felles kommunikasjonsplattform 

og grafisk profil. under generalforsamlingen 

i 2008 markerte ung 

og Misjonsforbundets leder de tette 

bånne mellom organisasjonene. 

Fremtiden. I høst skal Jarle Råmunddal 

gå sammen med påtroppende generalsekretær, 

Øyvind Haraldseid. 1. september 

overlates stafettpinnen til neste leder. 1. 

november starter han som pastor i Randesund 

misjonsmenighet. 

- Jeg er spent på å skulle bli pastor igjen. 

Jeg kjenner meg ydmyk i forhold til at 

dette er noe helt annet enn å være pastor i 

Arendal eller å være generalsekretær. Det 

er viktig for meg å lytte meg inn på den lokale 

sammenhengen og samfunnsmessige 

konteksten som menigheten står i. Jeg vil 

bruke tid på å jobbe meg inn i jobben, sier 

Jarle Råmunddal. 

Han tar med seg mye relevant erfaring 

inn i sin neste jobb: Stabsutvikling, struktur, 

organisasjonsutvikling og et mer misjonalt 

blikk. 

liker store sko. Men før Jarle Råmunddal 

begynner i Randesund, skal han sette 

punktum. Nå er en viktig periode snart 

passert. I stedet for å se inn i en skjult 

fremtid, kan han se bakover på en erfart 

epoke. Hvordan ble det? 

organisasjonsutvikling 

retning 

menighetsrelasjoner 

Fart 

mennesker 

Nåde 

Medarbeidere 

Kraftfull kommunikasjon 

Struktur 

jarle råmunddal liker å ta 

imot utfordringer som han 

aldri har møtt før. 

Foto: johannes W. Berg 

- Jeg har ikke prøvd å fylle skoa til de foran, 

men har gått i mine egne sko, i min egen 

takt. Ofte har jeg opplevd at det ble utfordrende, 

stadig nye oppgaver å vokse inn 

i. Det er sjelden ting er ”a piece of cake”. 

Og nettopp det er noe av det jeg liker! En 

av grunnene til at jeg tok denne jobben er 

disse utfordringene som jeg aldri har møtt 

før, som jeg plutselig må håndtere. 

Avslutter Jarle Råmunddal. Det er sånn 

han liker å leve. Med store sko på beina, og 

et romslig, utfordrende, nådefullt landskap 

å bevege seg i. 

teKst: anne MargretHe ManDt-anFinDsen 

Foto: ManDt-anFinDsen, internasjonal avDeling 

M.Fl. 


45

vekSTakademieT 

46 

prosess, 

refleksjon, 

fordypning 

i midten av juni møttes drøye 80 engasjerte, nåværende og 

fremtidige ledere til vekstakademiet. På agendaen sto utfordrende 

undervisning og kreativt prosessarbeid knyttet til lederskap, 

revitalisering og nyplanting av menigheter. 

For mange ble dette viktige dager. 

Hvor noe ble justert, viktige spørsmål 

ble drøftet, en ny retning ble 

tydelig. 

Hovedtemaene var revitalisering, lederskap, 

menighetsplanting og evangelisering. 

Et knippe dyktige medarbeidere fra Misjonsforbundets 

søsterkirke i USA, Evangelical 

Covenant Church (EEC), deltok med 

undervisning. 

– Hvordan forstår vi evangeliet? Det er 

bunnlinja. Grunnlaget for alt vi vil snakke 

om denne uka er misjonsbefalingen, sa 

Dave Olsson, ekspert på menighetsplanting 

i EEC. Han snakket senere om Jesu 

budskap og oppdrag og summerte dette i 

fem kjernebegrep: Evangelisering, betjening, 

åndelig dannelse, kjærlighet og sant 

fellesskap. 

revitalisering. En solid undervisningsdag 

ble de etablerte menighetene til del. 

John Wenwich, som jobber med revitalisering 

i EEC, utfordret til ærlighet: 

- Menigheter kan enkelt fortelle sannheten 

om Jesus, men synes det er vanskelig å 

si sannheten om seg selv. ”There is no vitality 

without reality!” (Det er ingen vitalitet 


uten realitet), gjentok John Wenwich ofte. 

Han mener det finnes fire typer etablerte 

menigheter – og kun to av dem er 

ærlige: De sunne misjonale (healthy missional 

church) og de stabile. De to andre 

menighetstypene tenderer til å skjule 

sannheten om egen realitet. De to er: 

kritisk-øyeblikk menighet (critical moment 

church) og risiko-menigheter (at risk 

church). Det er en rekke likhetstrekk mellom 

de to mest sunne menighetene, men 

en stabil menighet vil i større grad søke å 

opprettholde status quo – komfort og stødighet 

er sentralt – mens en sunn misjonal 

menighet er sterk, med eventyrvilje og 

evne til å tåle kaos. 

For mange deltakere på Vekstakademiet 

ble det et sannhetens øyeblikk å skulle 

plassere en X ved den typen menighet man 

gjenkjente seg selv i, samt markere menighetens 

retning. – Hvor du går er mer viktig 

enn hvor du er i dag, sa Wenwich. Han 

mener det tar fire til syv år å endre en menighetskultur. 

Ikke uventet var en absolutt 

hovedvekt av kryssene markert rundt den 

stabile menigheten. 

- Hvor er kritisk-øyeblikk menighetene? 

spurte John Wenwich. – I alle fall ikke her! 

Menighetsplanting. Dave Olsson underviste 

om ulike ledertyper og om menighetsplanting. 

På plantebiten trakk man 

også inn noen av de norske erfaringene fra 

Kristiansandsområdet. Jens Kåre Lindahl, 

pastor i Vågsbygd misjonsmenighet, trakk 

linjene tilbake til menighetsplanter og modermenighet 

Salem, Kristiansand. De har 

hatt menighetsplanting på agendaen siden 

50-tallet, plantet første menighet i 1979 og 

ser i dag syv menigheter som resultat av 

plantinger og de nyplantede menighetenes 

videreplanting. 

I 1979 hadde Salem cirka 300 på gudstjeneste, 

i dag har de cirka 400 pluss at det 

samles rundt 850 mennesker til gudstjeneste 

i dattermenighetene. Vi snakker mer 

enn firedobling. 

Lindahl delte noen prinsipielle erfaringer 

fra egen menighet, Vågsbygd misjonsmenighet: 

1) Våg å ta det første skrittet. 2) 

Bevar en god relasjon til modermenigheten 

– forankre viktige avgjørelser i styre og 

menighetsmøte. 3) Bygg en solid kjernegruppe. 

- Er du i fasen ”skal, skal-ikke”, våg å ta 

det første skrittet. Ofte åpner det seg et landskap 

en ikke så fra før, sa Vågsbygdpastoren.

john Wenwich kommenterer 

de mange 

kursdeltakerne som 

har definert sin menighet 

som stabil. 

Han mener det er viktig å bygge menighetsplantingen 

på livsnære grupper 

for voksne, samt å ha menighetsplanting 

og misjon som viktige fokusområder fra 

starten av. Dette bør få økonomiske konsekvenser 

også, og forhindre en innadvendt 

pengestrøm. 

– Bruk pengene på medarbeidere, ikke 

på bygg! Den første kristne menighet 

hadde ingen utgifter på bygg. Altfor mye 

av vår økonomiske kapital bindes opp av 

dyre bygg. Det er flott at det blir bygd mye 

nytt i Misjonsforbundet, men kunne vi 

brukt pengene annerledes? utfordret Jens 

Kåpre Lindahl. Han mener det i en tidlig 

fase av menighetens liv er viktigere å satse 

på medarbeidere enn på lokaler. 

Evangelisering. Utfordringene stanset 

ikke med Wenwich og Lindahls budskap. 

John Teter er EECs mann på evangelisering. 

Han snakket om den verden Gud elsker, 

prosessomvendelse og det å være ”en 

av de 72”, med referanse til de 72 disiplene 

Jesus sendte ut. 

- Hva er utfordringene din menighet 

opplever angående evangelisering? 

spurte Teter, og forsamlingen fordypet seg 

andreas Benestad er i 

ferd med å x-merke sin 

egen menighet. 

i spørsmålet. Indre barrierer, menneskefrykt, 

uklarhet i forhold til hva evangeliet 

egentlig er og dette at vi er gått fra en trosfokus 

til relasjonsfokus, var blant svarene. 

John Teter trakk opp et bilde av den 

verden Gud faktisk elsker: preget av den 

teknologiske revolusjon, dekonstruksjonisme, 

eksperimentell i forhold til sannhet, 

multietnisk og bibelsk analfabet. – Disse 

trendene skal evangelisten gjennomtrenge, 

sa Teter og snakket om omvendelsesprosessen: 

Han mener mange av dagens omvendelser 

starter med vennskap, dernest 

Gudsrike-erfaringer før man kan høre historien 

om Jesus og erfare den nye fødsel. 

– Den postmoderne omvendelsen er 

venner – erfaringer – mening og forpliktelse. 

Kan du hjelpe mennesker gjennom 

denne omvendelsesprosessen? Hvordan 

tar vi våre samtaler fra det sekulære til det 

hellige? spurte Teter. 

vekstakademiet traff 

mange av Misjonsforbundets 

yngre ledere. 

Han understreket at Gud allerede er i 

virksomhet, han har sin glede i det enkelte 

menneske – det er utgangspunktet. 

- Dersom vi tror Gud fryder seg over et 

menneske, hva gjør vi da? spurte Teter. 

Sunn, misjonal leder. Menighetsrådgiver 

Geir Johannesen snakket om lederen 

vår tid trenger. – Den viktigste gaven du 

kan gi din menighet er å ta vare på relasjonen 

du har til Jesus, sa Johannnessen. 

Den sunne, misjonale lederen har visse 

kjennetegn: 1) Han eller hun forstår hvilken 

tid vi lever i med kirkens endrede 

stilling fra å være sentrum til periferi, fra 

å være kjent til fremmed. 2) Den sunne, 

misjonale lederen tror stort om Gud, 3) 

ser etter tegn på Guds aktivitet blant mennesker 

og 4) henter sin lederforståelse fra 

Bibelen. En viktig oppgave er å forløse de 

misjonale drømmene hos Guds folk. 5) 

Den sunne misjonale leder ser Guds frem- >> 


47


>> 

48 

tid gjemt i de små, ubetydelige kirkene og 

6) dyrker fram en ny kultur ved å dyrke 

fram nye vaner hos folk. 

- Vil vi gjøre som Jesus, må vi leve som 

Jesus mellom slagene: i stillhet, ensomhet, 

bønn og faste, lovprisning, studium av 

Guds ord, fellesskap og gjestfrihet, understreket 

Geir Johannessen. 

I en sunn, misjonal kultur er det en 

lyttende holdning: Til Gud over en åpen 

bibel, til menighetens historie, til hva Gud 

gjør i bydelen hvor han allerede er og til 

Åndens tale. 

Betydningen. Betydningen av Vekstakademiet 

kan ennå ikke måles. Men responsen 

var stor, og menighetslederskap 

og enkeltmennesker gikk frimodig inn i 

spørsmålene og prosessene man hele veien 

ble invitert til. Med undervisning, pauser, 

ivrig samtale mellom gordon valen (t.h) og 

sæbjørn Dvergastein Dahle. 


summetid og egne perioder for fordypning 

knyttet til sentrale spørsmål, ble det anledning 

til å ta viktige små og store skritt. 

- Det er unikt å se lederskap fra menighetsplantinger 

og etablerte menigheter 

komme sammen og stille seg så ærlige 

spørsmål og jobbe så fokusert, sier Torben 

M. Joswig. Han er nasjonal leder og initiativtaker 

til Vekstakademiet. 

- Det har overrasket meg å se en så stor 

blanding av ansatte og frivillige jobbe så 

seriøst med spørsmål knyttet til visjon, 

verdier, ressursbruk, selvforståelse og 

vekst. De har fått speile seg både i kunnskap 

og i et utfordrende miljø. Vi traff en 

it-nerve i å skape kultur for vekst. Spørsmålene 

vi jobbet med skapte bevegelse, 

mener Joswig. 

hjertelig. - Vår Vekst 2020-satsing er 

offensiv og proaktiv – og kan oppleves 

ettertanke- og refleksjonstid. 

som ”oppe,” sier generalsekretær Jarle 

Råmunddal. - På Vekstakademiet har ydmykhet, 

lærevillighet og vilje til å arbeide 

hardt vært fremtredende. Det har kommet 

overraskende mange unge mennesker til 

akademiet, men også etablerte ledere midt 

i livet. Med sitt engasjement og sin hjertelige 

deltakelse sier de at de vil være med 

å forme landet vårt, de vil påvirke og se 

Guds rike gå fram. Dette gjør meg ydmyk, 

begeistret og fyller meg med håp og tro for 

framtida! avslutter generalsekretæren. 

Tilbakemeldingene på Vekstakademiet 

er så mange og sterke at det muligens vil 

bli et nytt akademi allerede neste vår, i juni 

2013. 


Dave olsson i samtale med Kristin lie. Mye 

erfaring ble utvekslet under måltider og i 

solskinnsminutter. 

Pastorene Maria Morfjord /Farsund) og astri 

s. torp koser seg med kaffe i en av de mange 

deilige kaffe-, is- og fruktpausene. 

Fra oslo misjonskirke syd kom pastor Pål 

Brenne, prosjektlederne for menighetsplanting 

regina og espen Øvergaard, sammen med to 

andre av menighetens plantere. 

Fra Hong Kong kom f.v. pastor steven YK tam, Milli 

Yeung, pastor Catherine WY lee, og president simon lY 

Yeung. (helt til høyre). Fra usa kom foredragsholderne 

john teter, john Wenwich og Dave olsson. 

IntErnaSJOnalt 

aKaDeMi 

Gjennom vekstakademiet har misjonsforbundet fått berike 

flere land. misjonsforbundet i danmark og Hong kong sendte 

nemlig hver sin delegasjon til denne lederutviklingsarenaen, 

og kanskje blir det vekstakademi i Hong kong! 

- Vi kommer hit til Vekstakademiet fordi 

vi har hørt om Vekst 2020 og synes det er 

spennende. Vi har lyst til å lære mer om 

hva som ligger bak visjonen og hvordan 

dere her i Norge tenker å gå frem for å 

fordoble Misjonsforbundet, forteller John 

Nielsen, påtroppende misjonsforstander i 

Det Danske Missionsforbund 

- I Danmark har vi ikke plantet menigheter 

på mange år, men vi har så smått 

begynt å samtale om å gjøre det igjen, sier 

Nielsen som er på Vekstakademiet med en 

hel delegasjon bestående av syv dansker 

fra fire ulike menigheter. 

- Alle er veldig begeistret for det vi har 

opplevd, og vi er inspirert. I disse dagene 

har vi lært mye både om å plante nytt og 

om å revitalisere det etablerte. Vi tror det 

vil bane vei for noe vi kan bruke i Danmark. 

Før vi ser på planting vil vi faktisk 

konsentrere oss om revitalisering som vi 

synes har blitt tatt veldig på alvor her på 

akademiet. Vi synes også det er spennende 

med relasjon til Norge siden vi geografisk 

ligger så tett. Vi har et sterkt ønske 

om å hente inspirasjon fra Norge i tiden 

fremover, og vi håper vi kan ha et godt 

samarbeid, sier John Nielsen og utfordrer 

med glimt i øyet: - Vi smiler og sier som 

Paulus ”kom over og hjelp oss!” Vi vet ikke 

hvordan det vil se ut i praksis, men på sikt 

ønsker vi å kunne hente norske erfaringer 

og undervisere til vårt kirkesamfunn i 

Danmark. 

planlegger akademi i hong kong. 

Simon Yeung har reist helt fra Hong Kong 

sammen med to pastorer og sin kone for å 

være med på Vekstakademiet. 

Om Vekstakademiet sier Simon: - Det 

har vært god hjelp og god informasjon. 

Som gruppe har vi diskutert hva vi har 

lært fra hver dag. Vi har også hatt mange 

samtaler om hvordan vi kan ta med oss 

disse tankene og strategiene tilbake til 

pastorer og ledere i menighetene i Hong 

Kong. Vi har vedtatt vår egen 2020-satsing 

for Hong Kong, og i den strategien ønsker 

vi å se at etablerte menigheter skal vokse, 

og vi ønsker å plante nye menigheter. 

- For oss i Hong Kong er menigheter 

i Norge og USA til stor inspirasjon, og 

eksemplene er relevante. Som tidligere britisk 

koloni, føler vi at vi kulturelt står nærmere 

dere enn det vi gjør med Kina, sier 

Yeung og forteller om spennende planer i 

storbyen: 

- En av pastorene som reiser sammen 

med meg, spurte en dag: ”Hvorfor inviterer 

vi ikke disse underviserne til Hong 

Kong for å ha konferanse der?” Jeg synes 

det var et godt forslag, så nå jobber vi for 

å gjennomføre en konferanse med disse 

amerikanske underviserne i Hong Kong i 

2013. 

teKst: ØYvinD slÅtta 


49


50 

rEVItalISErIng 

og nYPlanting 

både ledere fra etablerte menigheter og ledere som er i 

menighetsplantingsprosesser fikk utbytte av vekstakademiet. 

Misjonskirken Oslo Syd er en etablert 

menighet som tenker menighetsplanting. 

Fra menigheten kom pastor Pål 

Brenne sammen med fire av menighetens 

medlemmer som jobber med menighetsplanting 

i Follo. De ønsker å bidra 

til etableringen av flere nye menigheter, i 

første runde en menighet med utgangspunkt 

i området Oppegård Syd, Langhus. 

Prosjektledere for planterne er Espen og 

Regina Øvergaard. 

- Vi dro på Vekstakademiet fordi vi vil 

lære mer om hvordan vi kan vokse gjennom 

menighetsplanting. Vi suger til oss 

mest mulig i prosessen med å plante ny 

menighet i Follo, sier pastor Pål Brenne. 

- Jeg er glad vi dro hit og kjenner stolthet 

over å være med i fellesskapet, sier 

Espen Øvergaard. Han kjenner seg utfordret 

i løpet av akademiet: - Jeg utfordres 

av livet jeg ser enkelte mennesker lever. Å 

komme hit og bli utsatt for impulser krever 

noe. I teamet vårt jobber vi med verdier og 

er opptatt av commitment (forpliktelse) og 

”all-in”, å gi alt. Skal menighetsplantingen 

vi drømmer om bli noe av, må vi gi alt, sier 

Espen Øvergård. 

Han reflekterer omkring begrepet 

”askese” som element i menighetsplantersjelen. 

– Vi trenger å bli utfordret til å ta 

tøffe valg som får konsekvenser. Vi har et 

oppdrag som ikke er komfortabelt: ”ta opp 

ditt kors og følg meg”. Jeg tror ikke vi får et 

forandret Norge hvis alle skal ha det komfortabelt. 


Erfaringslæring. - Hva gjør det å være 

på Vekstakademiet med dere? 

- Det vi har hørt, har vært viktig. Det 

vi har sagt til hverandre, har vært viktig. 

Vi har hatt tid til å tenke, diskutere og gå 

videre i tenkningen vår, sier Espen Øvergaard. 

- Det er veldig mye prosess. Jeg blir 

utfordret og må bearbeide. Noen av utfordringene 

er blitt tydeligere for meg. 

Programmet er veldig bra lagt opp, sier Pål 

Brenne. 

- Talerne er veldig spennende. Tematikken 

blir tydeligere og tydeligere. Vi lærer 

av andres erfaringer, sier Regina Øvergaard. 

- Ved å høre på andre – om hva som 

funker og ikke – kan man unngå å gjenta 

feil. Det er inspirerende å høre på de norske 

eksemplene fra Kristiansandsregionen. 

Der er mye gjort på kort tid, mener Pål 

Brenne. 

prosesstid. Fra lederskapet i Gjerpen 

misjonskirke kom fem personer. De har 

vært i prosess i løpet av dagene på Vekstakademiet. 

- Det er viktig at ansatte og to fra styret 

er sammen om dette. Da får vi en felles 

forståelse og kan være med å inspirere 

hverandre, sier styrets nestleder Inger Lisbeth 

Aas Pedersen. 

- Hva har det betydd for dere å være med 

på Vekstakademiet? 

- Det vil gi oss gode redskaper for veien 

videre. Vi har fått snakket sammen på et 

gjerpen misjonsmenighet i ivrig prosess. F.h. 

inger lisbeth aas Pedersen, ingunn thormodsrød, 

pastor erna s. ultvedt og jon arne Hoppestad. 

seriøst og godt plan om veien videre. Vi 

møter mange menigheter, knytter bånd, 

inspirerer hverandre og lærer av hverandre, 

sier Inger Lisbeth Aas Pedersen. 

- Jeg er takknemlig over å kjenne en 

sønderknust ånd fra dem som formidler. 

Da blir det ikke bare store og tomme ord. 

Jeg ser en holdning av ”jeg ønsker å gi 

jernet, du må hjelpe meg Gud.” Vi i vår 

menighet ønsker vekst. Ikke for vekstens 

skyld, men for at flere skal lære Jesus å 

kjenne. Tallene er bonus, forklarer pastor 

Erna S. Ultvedt. 

- Det gir ekstra kick å ha noe å jobbe 

fram mot: at vi skal doble. Jeg liker det 

strategiske, sier Inger Lisbeth. 

Fellesskapsglød. Til Vekstakademiet 

kom leg og lærd fra små og store menigheter, 

fra nord, sør, øst og vest. Ingvild Mundal 

er styreleder i Bodø misjonsmenighet. 

- En viktig ting jeg tar med meg hjem 

fra Vekstakademiet er følelsen av å tilhøre 

et fellesskap som bryr seg. Jeg har 

virkelig fått øynene opp for hvor flott 

Misjonsforbundsfellesskapet vårt er, og 

hvor oppriktig interessert folk er i Bodø 

misjonsmenighet. Det har vært ei uke som 

har vært veldig inspirerende, og jeg ser 

frem til en spennende tid i vår menighet 

som endelig får en pastorfamilie nå i sommer, 

sier Ingvild Mundal. 


- troen gir meg styrke og salme 23 er min favoritt, sier 

sverre sæther, her med yndlingssalmen i engelsk utgave. 

Lever i Salme 23 

et fall på sykkel og en fatal joggetur endret livet til Sverre Sæther. Nå tilbringer ekssersjanten 

og –speiderlederen mesteparten av tiden i rullestol og lever i Salme 23. 

vis jeg ikke hadde hatt troen, ville jeg for 

lengst vært begravet, sier den ukuelige 

54-åringen. 

- Troen gir meg styrke og Salme 23 er 

min favoritt. Jeg siterer den ustanselig. Om 

jeg er mentalt oppe eller nede, så er Jesus 

der. Også når jeg har vært bevisstløs. 

Fatal joggetur. Sverre Sæther har vært 

bevisstløs en rekke ganger. Første gang 

var høsten 1980. Sverre studerte kristendom 

ved Høgskolen i Volda. På vei ned 

de bratte bakkene fra leiligheten i Stor- 

steinvegen, skrenser sykkelen. Han faller, 

slår hodet og er bevisstløs i tolv dager. Fra 

sykehuset i Ålesund blir han umiddelbart 

fløyet til Ullevål og operert for blødninger 

i hjernen. 

En dramatisk opplevelse, men topptrente 

Sverre kom seg forholdsvis raskt. 

Før jul var han tilbake i Volda og fortsatte 

studiene. Planen om å gå videre på media 

og kommunikasjon ble foreløpig skrinlagt, 

men året etter leverte han semesteroppgave 

om historien til Oslo misjonskirke 

Betlehem og tok eksamen i et tidligere på- 

Guds fred, 

jippi! 

begynt mellomfag i pedagogikk. 

Han var student ved Universitetet i 

Oslo da han la ut på den fatale joggeturen. 

Sverre var på besøk i Mjøndalen. Han 

hadde nettopp hjulpet svogeren med å 

lempe plank til et tak da han besluttet å 

jogge litt. Underveis kollapset han, falt inn 

i en åker og ble liggende. Da han ble fun- 


>> 

51

52 

sverre foreviget på vei ned fra storronden 

(2138 m o h) på tur med speidergruppa i oslo 

Misjonskirke Betlehem. Året er 1978. (Foto: 

Yngve Brosstad) 

net, var han nok en gang bevisstløs. 

Sannsynligvis var det et epilepsianfall, 

men med komplikasjoner. Det oppsto 

overtrykk i spinalvæsken i hjernen. For å 

lette på trykket opererte legene på Ullevål 

inn en såkalt shunt, en plastslange som går 

under huden fra hjernen til hjertet eller 

magen. I perioder hadde han to, både til 

hjerte og mage samtidig. 

Når hjernetrykket ble for stort, ble han 

bevisstløs eller svært redusert. Flere operasjoner 

måtte til, med etterfølgende opphold 

på Sunnaas rehabiliteringssykehus. 

- Vi ble godt kjent både på Ullevål og 

Sunnaas, forteller pappa Edgar Sæther. - 

Shuntene hadde nemlig en tendens til å 

tette seg. 

pågangsmot. Sverre hadde pågangsmotet 

i behold og tok opp nye studier. Denne 

gang valgte han fotolinja ved Sogn videregående. 

Han hadde alltid vært en habil 

fotograf og nå håpet han å leve av det. 

Sverre viser gjerne fram bildene fra denne 

perioden. 

Et år som dagstudent på Ansgar Bibelskole 

fikk han også med seg. Den gang lå 

skolen på Vettakollen i Oslo. 

Årene gikk uten at legene skjønte hvor- 


for han ble gradvis dårligere. En operasjon 

for å utligne trykket i hjernen var bare delvis 

vellykket. I tillegg oppsto det infeksjon 

i spinalvæsken. 

Høsten 1989 gikk han i koma og var 

bevisstløs i tre måneder. I perioder var han 

avhengig av respirator. Familien trodde 

ikke han skulle overleve. Det gjorde han, 

men mistet taleevnen og ble helt lam i 

høyre side. Legene var pessimistiske. 

”Denne mannen kommer aldri ut av 

rullestolen”, sa overlegen på Sunnaas da 

han igjen kom dit. ”Det skal vi bli to om”, 

sa fysioterapeuten som fikk ansvar for ham 

og kommanderte til beintøff trening. 

- Det var ille å se på, men hun fikk ham 

opp og i bevegelse, minnes pappa Edgar. 

Alt måtte Sverre lære på nytt; å snakke, 

å gå, å spise, å lese. 

kunne ikke snakke. - Det var helt 

forferdelig. Jeg forsto alt, men kunne ikke 

uttrykke noe. Da var det godt å ha Jesus, 

smiler Sverre. - Jeg pratet mye med ham. 

Han er med alle dager, ikke bare de rosenrøde. 

- Salme 23 betød mye for meg før det 

som skjedde også, men nå betyr den alt. 

Jeg har erfart at Jesus er min hyrde. Også 

når jeg har gått i dødsskyggens dal. 

- Har du alltid trodd på Gud? 

- Ja, foreldrene mine og besteforeldrene 

på begge sider var kristne. Jeg har alltid 

trodd på Gud og alltid tilhørt Betlehem. 

For ikke innvidde betyr det Oslo 

misjonskirke Betlehem. Venner fra menigheten 

besøkte Sverre trofast, også mens 

han lå bevisstløs. Anna Thomassen, ”betlehemitt” 

fra nabolaget, lirket fram ord og 

setninger da han smått om senn kom til 

bevissthet. Takket være henne, familien og 

en dyktig logoped vendte språket gradvis 

tilbake. 

Sverre er fjerde generasjons Betlehemmedlem, 

supplerer Edgar Sæther. 

- Han fikk troens gave som liten gutt 

og det har preget ham hele livet. Han har 

enorm tro på bønnens makt. Enten det er 

en datamaskin som ikke funker eller smer- 

”Før eller senere skal vi til himmelen 

og da er det ikke så farlig med noen 

basketak her. 

ter i hodet. Jesus kan fikse alt! 

Speiderleder. Etter flere opphold på 

Sunnaas fikk Sverre egen leilighet i Pastor 

Fangens vei 28, en omsorgsbolig på Tåsen. 

- Jeg har bodd her siden før senteret ble 

offisielt åpnet, forteller Sverre stolt og henleder 

oppmerksomheten på selvlagede broderier 

og silkemalerier i den trivelige stua. 

Tåsen er hjemlige trakter. Her vokste 

Sæther-gutta opp. Sverre er eldstemann i 

trioen, fulgt av Einar og Håkon. Her gikk 

de på skole og på speideren. Fordi det ikke 

var speider i Betlehem, falt valget naturlig 

nok på 1. Nordberg. 

Speiding var livet. Turer og venner. Da 

brødrene så vidt var blitt tenåringer, blåste 

Bjørn Morten Brekke nytt liv i speideren 

i misjonsmenigheten. Sverre og Einar ble 

med som patruljeførere og senere ledere. 

Turområdene utvidet seg fra Nittedal, 

Krokskogen og Nordmarka til Tromøya, 

Aremark og Rondane. 

Etter artium på reallinja ved Kristelig 

Gymnasium var det tid for militærtjeneste. 

Først ni måneder i Sandnes, dernest tre 

måneder i Harstad. Sverre endte opp som 

sersjant i militærpolitiet. - Beinhardt, men 

utfordrende. Jeg likte det, fastslår han med 

et smil. 

Basketak. Som eldste sønn av en far med 

egen trafikkskole var han nesten programforpliktet 

til å bli kjøreinstruktør. Etter 

utdanning i Stjørdal, begynte han i firmaet 

og studerte pedagogikk ved siden av. 

eksempel på sverre sæthers fotouttrykk fra yrkesskolen 

på sogn.

I speidermiljøet traff han Ingeborg 

fra Mjøndalen. Sommeren 1980 giftet 

de seg og flyttet til Volda. Da er vi tilbake 

der livet tok en helt ny vending. 

- Har du vært bitter? 

- Aldri. Jeg får ny kraft hver dag. Jeg 

skjønner det ikke, men sånn er det. 

Jesus gir styrke. Jippi! 

Mot alle odds har Sverre Sæther bevart 

både livet og humøret. 

- Er du alltid i godt humør? 

- Stort sett. Jeg har kronisk vondt i 

hodet og bena, men det har jeg vennet 

meg til. En periode nå har jeg vært plaget 

av gikt i det ene beinet, men jeg har 

opplevd verre ting enn det. 

Nok en gang viser Sverre til Salme 23 

som vi finner flere versjoner av i leiligheten. 

- Jeg bor i den salmen. Jeg ber om 

ny kraft og får det hele tiden. Før eller 

senere skal vi til himmelen og da er det 

ikke så farlig med noen basketak her. 

lyspunkt. Basketakene fortsetter, 

men også lyspunktene. Økt førlighet i 

høyre side er avgjort til å glede seg over. 

Det samme er sommeren og napoleonskake 

til lunsj. ”Helmaks!” 

Årstider uten snø innebærer at 

Sverre kan farte for egen maskin til butikkene 

i Tåsensenteret. Den elektriske 

rullestolen gir frihet. Takket være den, 

er han også på plass i Oslo misjonskirke 

hver søndag. Like viktig som gudstje- 

sudoku er en av sverres yndlingssysler 

nesten er kirkekaffen og samtalene etterpå, 

understreker han. 

Hjemme i Pastor Fangens vei går 

det mye i data. Via Startsiden leser han 

avisene og følger nøye med på tekst-tv. 

Bøker går unna og dessuten sudokuhefter 

i store mengder. Sverre er stolt 

onkel til fem, og i tillegg til familie og 

venner som kommer på besøk, er mobilen 

en trofast følgesvenn. 

Ingen legger på røret eller forlater 

Sverre uten å bli ønsket Guds fred. 

Gjerne med et humørfylt ”jippi” i tillegg. 

- Før var jeg fysisk sterk. Nå er jeg 

svak, men sterk likevel. Inni meg. Guds 

fred, jippi! 

Framtida. - Hva tenker du om framtida? 

Sverre ler. - Jeg ser mest framover. Vi 

er heldigvis lovet ny kraft hele tiden. 

Borte bra, men hjemme best, pleier jeg 

å si. Da skal vi bli forvandlet. Da skal 

jeg springe og gå på toppene igjen! 

Det er tid for fotografering. 

- Det er ikke bedre om du tar portrettet 

fra den vinkelen der? 

Sverre er mild, men tydelig i sine 

antydninger. Denne karen har langt fra 

glemt gamle kunster. 

teKst og Foto: ingunn rui 

treningsøkt 

i Pastor 

Fangens vei. 

(Foto: Privat) 

Salme 23 

Herren er min hyrde, 

jeg mangler ikke noe. 

Han lar meg ligge i grønne enger, 

han leder meg til vann der jeg finner hvile. 

Han gir meg nytt liv. 

Han fører meg på rettferdighets stier 

for sitt navns skyld. 

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, 

frykter jeg ikke noe ondt. 

For du er med meg. 

Din kjepp og din stav, 

de trøster meg. 

Du dekker bord for meg 

like foran mine fiender. 

Du salver mitt hode med olje. 

Mitt beger renner over. 

Bare godhet og miskunn 

skal følge meg alle mine dager, 

og jeg skal bo i Herrens hus 

gjennom alle tider. 


53

54 Misjonsbladet 

Ikke helt A4 

Vi tar jobben fra 

logo, profil, idé og 

design til trykk og 

innbinding. 

www.wera.no

lØsning kryssordeT nr 5/2012 

H O N A B M 

S Ø N D A G S K V E L D S M Ø T E 

Y O R K T O E R E K E N E S 

F R A N S I S K I A N E R N E S 

J O K E R T T T T R E I 

T E L T M A K E R E A L A S K A 

L E I M R E S V I S V A S 

L O R D O D A E G A L F 

G S M D I S K U R S N A R K O 

S T R E S A K U S K E N E R 

F O R S L A G S S T I L L E R V 

L E I E J A S S M E D E 

I S N E R T O I V E I E N 

E T T E R T E N K O S I S T 

E N N Y M E R C K K I N 

G E T S E M A N E H A G E N I 

E V N E O E M E L L E O N 

N A T T V E R D S F E I R I N G 

B Y G G M E S T E R 

Tlf.: 37 04 99 11 • Grimstad • Norg 

Misjonsbladet 55

56 

Misjonsbladet 1-12 3-12 

Folk 

60 År 

SVEIn rIngSBy 

fylte 60 år onsdag 7. mars. Svein er født i 

Oslo, og hadde barne- og ungdomsår på 

Ski i Akershus. I tidlige år var han aktiv i 

bedehusmiljøet, men etter hvert ble han 

aktivt med i miljøet rundt misjonshuset 

på Langhus. Fra slutten av 60-tallet var det 

et friskt, ungt miljø der, hvor flere av Misjonsforbundets 

forkynnere hadde møter. 

I 1974, etter å ha fullført gymnaset, begynte 

Svein på Ansgarskolen på Vetakollen. 

Da han var ferdig våren 1978 ble han 

kalt til forstandertjeneste på Herre og var 

der til 1982. Svein har også vært forstander 

i Sarpsborg (1982-84), Ålesund (84-91) og 

Mjøndalen (1991-97). Han har de senere 

år arbeidet som lærer (1997-98) og som 

gravferdskonsulent siden 1998. 

Personlig arbeidet jeg sammen med 

Svein da jeg var fersk ungdomspastor i 

Mjøndalen, og lærte Svein å kjenne som en 

grundig forkynner med svært god bibelsk 

forankring. Han er også en meget god pianist 

og dyktig sanger. 

Svein er gift med Venche Marie og 

sammen har de tre voksne barn, Anita, Jon 

Olav og Morten. Det Norske Misjonsforbund 

ønsker å takke for mange års trofast 

tjeneste og gratulere med dagen. 


Her skriver vi om misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst 

om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider. 

Jubilanter 

Jan-OlaV k. anDrEaSSEn 

fyller 60 år søndag 26. august. Jan-Olav er 

født i Kristiansand og som 16 åring reiste 

han til sjøs og arbeidet der i to år. 

Som 19-åring ble Jan-Olav frelst, et vendepunkt 

i livet som også fikk betydning for 

yrkesvalg. For etter å ha arbeidet med litt 

forskjellig begynte han på Ansgar i 1978. 

Etter endt studium i 1982 har Jan-Olav betjent 

flere misjonsmenigheter som pastor: 

Tromsø (1982-84), Nesodden (1986-96) 

og i Randesund begynte han som pastor i 

1996 og her har han fortsatt sitt virke. 

Jan-Olav er glad i mennesker og har en 

utpreget hyrdegave. Han har videreutdannet 

seg innenfor sjelesorg og veiledning 

blant annet “Själavård” (1989-91) og 

Pastoralklinisk utdannelse ved Lovisenberginstituttet 

i Oslo (1995-96). Med sin 

gaveutrustning, utdanning og lange erfaring 

har Jan-Olav hatt en rik tjeneste og 

betydd mye for svært mange mennesker. 

Som forkynner har Jan-Olav en helt 

spesiell evne til å forkynne til mennesker 

som ikke vanligvis går i kirken, for eksempel 

når han har forkynt på Alpha-kurs. I 

denne sammenheng bør også nevnes den 

helt spesielle egenskap Jan-Olav har til å 

løfte andre fram og gi andre rom til å tjene, 

gjerne ved å ta et steg tilbake selv. 

Jan-Olav er gift med Astrid og sammen 

har de fem voksne barn, Eivind, Hallvard, 

Ole Jørgen, Therese og Magnus. I de senere 

år har også Jan-Olav blitt en stolt bestefar 

til flere barnebarn. 

Vi takker for trofast tjeneste i Misjonsforbundet 

og for hva Jan-Olav har betydd 

i de 30 årene han har vært i menighetstjeneste. 

Personlig ser jeg fram til å arbeide 

sammen med ham fra høsten av i Randesund 

misjonsmenighet. Gratulerer med 

dagen! 


70 År 

SVEIn øVErlanD 

Lørdag 18. august fyller hedersmannen 

Sven Øverland 70 år. Sven er født i Arendal, 

men vokste opp i Kristiansand. En 

ungdomsvekkelse i Salem, Kristiansand, 

fikk avgjørende betydning for Sven, og allerede 

som tenåring kjente han på kallet 

til evangelist- og forkynnergjerning. Sven 

begynte på Ansgar i 1959, samme år som 

skolen startet opp. På Årskonferansen i 

1966 ble han innviet til tjeneste i Misjonsforbundet. 

Da hadde han to år på Ansgar 

bak seg og to år på Svenska Missionsförbundets 

teologiske seminar. 

Sven har en sterk og utpreget hyrdegave 

og har betjente mange menigheter i Misjonsforbundet: 

Trysil (1966-68), Askim 

(1968-72), Gjerpen (1972-79), Haugesund 

(1979-85) og Oslo, Betlehem (1985-91). 

Høsten 1991 ble Øverland ansatt som lærer

på Ansgarskolen og fra høsten 1999 gikk 

han over i tjenesten som distriksforstander 

i Søndre distrikt, en stilling han hadde til 

han gikk av med pensjon i 2009. Sven er 

i dag engasjert i sin nåværende hjemmemenighet 

i Arendal hvor han tjener som 

seniorpastor. 

Sven er glad i mennesker og en som det 

er veldig enkelt å bli glad i. Han har et lyst 

sinn og et utpreget godt humør. Det er mye 

latter der Sven er. Han har vært velsignet i 

sin tjeneste og vært til stor velsignelse i de 

menighetene han har betjent. Han har en 

trygg og varm forkynnelse som løfter og 

bygger og framfor alt peker på Jesus. Han 

er en god sjelesørger og veileder og har 

også videreutdanning på dette feltet. Sven 

liker å lese, og kan i sin forkynnelse øse av 

flere kilder som gjør at hans kommunikasjon 

fortsatt er relevant, også i dagens virkelighet. 

Sven er gift med Karen. Sammen har de 

døtrene Laila og Ellen, og Sven er bestefar 

til ikke mindre enn syv gutter. 

Sven har betydd og betyr mye for meg 

både som lærer på Ansgar da jeg var student, 

som min distriktsfortander gjennom 

mange år, som medarbeider i Misjonsforbundet 

og ikke minst siden han er onkel til 

min kone. 

Misjonsforbundet vil gratulere deg med 

dagen, og takke for alle de årene du har 

betjent menigheter, mennesker, ledere og 

pastorer i vårt forbund. 


Minneord 

JEnny JOhnSEn 

i Hovden er død. Fredag 20. april 

sovnet hun inn, 96 år gammel. 

Med ordene fra Misjonsbladet 

forrige sommer kan vi si: ”en høvding 

er død!” 

I 31 år ledet Jenny misjonsmenigheten 

i Hovden, et naturskjønt og værhardt 

fiskevær ytterst i Vesterålen. Hun vokste 

opp i en fiskerfamilie med tre søsken. 

Fiske og sjø kom til å prege livet hennes 

med en mann som var fisker og sjømann. 

Hun hadde også en tid sammen 

med ham i utenriksfart. 

I 1944 ble Jenny og ektemannen 

Alvin frelst. Misjonsforbundets evangeliseringsbåt 

”Ansgar” kom til Hovden 

og det ble en ny tid for dem og rundt 40 

andre nyomvendte. Møtene ble holdt i 

rorbua og Jenny ble den naturlige lederen. 

Her fødtes drømmen og visjonen 

om eget bedehus. Med en startkapital 

på 40 kroner og etter en lang kamp 

kunne bedehuset endelig innvies i 1956. 

Med sine dyktige lederegenskaper og 

sitt unike pågangsmot fikk hun drømmen 

realisert. Hun var også den som i 

medgang og motgang holdt menigheten 

sammen. 

Jenny hadde et stort hjerte for ungdommen. 

Om noen våget å klage på 

ungdommen, hadde hun evnen til å 

irettesette på en klok og ordentlig måte. 

Mange av oss husker hennes glødende 

innlegg for de unge på møter og konferanser. 

”Gud velsigne de unge”, sa hun 

ofte. Hun hadde et sterkt engasjement 

for det hun var opptatt av, når hun tok 

ordet i møter, fikk vi en følelse av andakt, 

og når hun ba føltes det som himmelen 

kom nær. 

Jenny og Alvin hadde et åpent og 

gjestfritt hjem. God mat og komfortable 

senger ble alltid tilbudt de mange gjestene. 

Mange omreisende predikanter 

har overnattet i hjemmet deres på Kjøllen, 

ikke rart det etter hvert ble omtalt 

som ”Gosen”. 

Det siste Jenny sa til Misjonsbladets 

utsendte i fjor sommer var: ”Hils alle 

misjonsforbundere i Norges land og 

si at de må stå på!” Både begravelsen 

og minnestunden ble holdt i Misjonskirken 

i Hovden og det ble en flott og 

verdig avskjed med et kjært og elskelig 

menneske. Mange gode ord ble sagt 

om henne, og Misjonsforbundet takker 

Jenny for hennes innsats lokalt i Hovden 

og for den betydning hun har hatt for 

vårt fellesskap. Hun har satt spor etter 

seg både i bygninger og i mennesker, og 

vi vil følge hennes eksempel. 

Et sitat av Søren Kierkegaard kunne 

passe for Jenny: ”Skulle jeg ønske meg 

noe, ønsker jeg meg ikke rikdom, ære 

eller makt, men mulighetenes lidenskap. 

Det øye der evig ungt og evig brennende 

ser muligheten.” Fred over Jenny Johnsens 

minne. 

Karstein MorFjorD, MenigHetsrÅDgiver 


57

58 

Pilene peker oppover i UNGs 

jubileumsår. For første gang 

på mange år er medlemstallet 

over 6000 og økonomien 

er i balanse. Nå inviterer den 

høyst levende 100-åringen til 

folkefest med bursdagsfeiring 

lørdag 14. juli i Stavern. 

Etter noen år med store underskudd 

har UNG klart å snu trendene slik at 

pilene nå peker oppover. 

100-årsfeiring på barnas premisser. 

I februar feiret UNG sitt 100-årsjubileum 

med høytid, pomp og prakt i Oslo 

misjonskirke Betlehem. Blikket ble rettet 

bakover, 100 åringens historie ble belyst på 

flere måter, og betydningsfulle historiske 

personer i UNG ble hedret. 

Under Liv & Vekst skal det feires på 

barnas premisser. - I februar så vi bakover, 

men under feiringen i juli ønsker vi å se 

framover, sier Lindis Watland Pedersen og 

blåser luft i de første jubileumsballongene. - 

Absolutt alle er velkommen, og vi ønsker å 

skape en folkefest på barnas premisser hvor 


OPPTUR 

og FEST! 

UNGs framtid er i fokus, fortsetter hun. 

geléspising og symbolsk 

ballongslipp. UNGs 100-årsfeiring under 

Liv & Vekst vil bli holdt på lørdag. Den offisielle 

feiringen starter klokka to, og da er 

alle invitert til å spise gelé i hagekroa. 

Deretter blir det konsert med Mathias 

Fjalsett og til avslutning et symbolsk ballongslipp. 

Dette skal symbolisere at det er 

barna som er nåtiden og framtiden i UNG, 

og at den vitale 100-åringer er klar for 100 

nye år. 

økt satsning. Økonomien er også i balanse, 

økning i gaveinntekter og offentlige 

tilskudd har gjort sitt på inntektssiden, 

og det er gjort personalmessige grep for å 

redusere utgifter. Dette har gjort at UNG 

har kunnet vise til positive resultater i de 

to siste årsregnskapene, og igjen satses det 

med nyansettelse og større stillinger. 

passerte 6000! I jubileumsåret har 

UNG for første gang på lenge rapportert 

over 6000 tellende medlemmer. Totalt 

har UNG nå 6003 medlemmer og dette er 

ti prosent vekst på ett år. Antall tellende 

UNG-grupper er 139. 

Administrasjonsleder Wenche Myren 

har ansvar for UNGs medlemsregistrer. 

- Økningen i antall medlemmer er viktig 

både lokalt og for UNG som organisasjon. 

All økonomisk støtte både fra staten og 

Frifond regnes ut fra antall medlemmer, så 

økonomisk er det en fordel å ha så mange 

medlemmer, sier Wenche. 

Administrasjonslederen mener at økningen 

ikke bare skyldes bedre rutiner og 

verktøy for medlemsregistreringen, men at 

det også er økt aktivitet. 

- Det opprettes flere grupper lokalt. 

Barne- og ungdomsarbeidet er viktig for 

menighetene våre, og det settes inn flere 

ressurser på det. Levende tro-satsingen vår 

har helt klart vært en medvirkende årsak. 

Jeg tror også at Misjonsforbundet UNG 

har vært mer synlig ute i de lokale menighetene 

på grunn av pilotmenigheter, sier 

Wenche Myren. 

- Det er jo ikke tallene i seg selv som er 

viktigst, men den relasjonsbyggingen mellom 

barn, ungdom og voksne i et trygt og 

godt miljø med Jesus som fokus, avslutter 

administrasjonslederen. 

Velkommen. Det er altså en høyst vital 

og framtidsrettet 100-åring som skal feires 

lørdag 14. juli, velkommen til folkefest i 

Stavern! 

teKst og Foto: ØYvinD slÅtta 

administrasjonsleder 

Wenche iren 

Myren og lindis 

Watland Pedersen 

har begynt å blåse 

opp 100-årsballonger 

til superfesten 

14. juli.

Ved noen få anledninger har jeg opplevd å bli oppgradert fra økonomi 

til business-klasse på fly eller fra standardrom til suite på hotell. Hver 

gang har det slått meg hvor lett det er å venne seg til slik luksus, spesielt 

når den ikke koster noe ekstra. 

I en fransk roman kom jeg for en tid tilbake over følgende setning, fritt 

gjengitt: Staten synes å gjøre alt som står i dens makt for at borgerne skal 

oppleve sosial framgang, men ingenting blir gjort for å forberede på tilbakegang 

… 

Jeg ble minnet om dette utsagnet denne forsommeren – for første gang 

i karrieren har jeg vært i streik. 15 dager med streikevakter, streikemøter 

og streiketog med høylytte krav om å gå opp, opp, opp i lønn! 

Streik er et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. Samtidig oppleves det som 

vanskelig å være helhjertet med i krav om vekst i kjøpekraft fra år til år, 

mens våre naboer sør i Europa og i andre deler av verden står overfor 

sosial stagnasjon eller tilbakegang. 

La meg slå fast at jeg tror på vekst – i Guds rike i denne verden og i 

Guds rike i våre liv. Når vi forkynner og lever ut evangeliet har vi grunn 

til å forvente vekst i våre menigheter og kirkesamfunn, fordi Gud gir 

vekst. Derimot er jeg skeptisk til tanken om at uavbrutt vekst i økonomi, 

i levestandard og i sosiale goder er en del av en naturlig og gudgitt 

utvikling. Vår lille klode har rett og slett ikke ressurser nok til at vi 

alle kan reise på første klasse gjennom livet. 

Å bli nedgradert eller degradert kan være frustrerende, men kanskje 

noe av det viktigste og mest åndelige vi kan gjøre nå for tiden er å reflektere 

over, snakke om og teste ut hva ”gudsfrykt med nøysomhet” 

kan innebære for oss som har opplevd en sammenhengende sosial opptur 

gjennom flere generasjoner. 

av Per Ravna 

SKRÅBLIKK 

nå må vi opp, opp, opp i 

lønn! eller kanskje ikke? 

universitetslektor ved universitetet i nordland, tidligere 

styremedlem i ansgarskolens styre. 

illustrasjon: Morten ravnbø sætren + shutterstock 

Jeg – en åndelig 

mor eller far? 

Jeg er Torbjørg Oline Oustorp og skal få vikariere 

som fungerende daglig leder i Misjonsforbundet 

UNG i Anne Margrethe Ree Sundes svangerskapspermisjon. 

1. mai begynte jeg i opplæring her i UNG 

og det er et privilegium å få hoppe på ei skute i medvind! 

Misjonsforbundet UNG er en sprek 100 åring 

som kanskje nettopp i jubileumsåret står i bresjen for 

et spennende og viktig arbeid; Levende tro! 

Med Levende tro ønsker vi å flytte fokus til HJEM- 

MET som arena for trosopplæring, trosformidling 

og troserfaringer. På generalforsamlingen i Arendal 

i mai vedtok Misjonsforbundet Levende tro som sin 

trosopplæringsplattform – et avgjørende valg. Vi trenger 

foreldre, trosformidlere – i alle aldre, uavhengig 

av familiesituasjon, sivilstatus og alder. Du har sikkert 

noen i livet ditt som du kan være med å formidle Jesus 

til. Det skal lite til for å gjøre en stor forskjell! 

Jeg skal i løpet av det neste året begynne på min 

masteroppgave i Praktisk teologi på Ansgarskolen, 

Her vil jeg forsøke å skrive om behovet for – eller 

mangelen på – åndelige foreldre. For noen kan kanskje 

tittelen åndelig foreldre være litt ukjent, ja kanskje 

litt pretensiøst? Målet er at oppgaven skal vise 

at det er enklere enn vi tror å bety en stor forskjell, 

og at vi trenger hverandre! Jeg har i fem år jobbet på 

Filadelfia Bibelskole i Oslo og har her, og i mange 

ungdomsarbeid, hørt ropet etter foreldre, voksne 

som tar seg tid til å lytte, se og be for oss som er 

yngre. I en alder av 26 år oppdaget jeg at jeg allerede 

kunne være en trygg person som så noen som var 

yngre enn meg. Det er med andre ord ingen aldersgrense 

for å bety en forskjell. 

Paulus skriver i 1. Korinterbrev 4,15: ”For om dere 

som kristne har tusen lærere, har dere ikke mange 

fedre” (og jeg legger til; mødre). Unge mennesker i 

dag kan laste ned taler fra alle verdens menigheter, 

de kan reise på bibelskole jorda rundt, ingen har vel 

hatt tilgang til så mye god kunnskap som unge i dag. 

Men om de har tusen lærere – er det fortsatt ikke 

mange fedre og mødre. 

Har du noen du kan invitere på middag? Er det noen 

du kan spørre en ekstra gang om hvordan det egentlig 

går? Jeg tror du vil få en lignende opplevelse som jeg 

fikk da jeg begynte å se de som er yngre enn meg; du er 

etterlengtet og vil bli tatt godt imot. Så kan vi kalle 

det å være et medmenneske, en venn, en åndelig 

mor eller far – eller rett og slett; familie. 

Jeg tror det er en nøkkel til en Levende tro. 

torBjØrg oline oustorP (sign) 

FungerenDe Daglig leDer, ung 


59 

pUnktUM

nasJonalt arBEid 

gi en solid gave til vårt flotte nasjonale fellesarbeid, slik at vi kan 

være fremtidsrettede og i bevegelse, slik at dynamiske møteplasser 

kan skapes, slik at vi kan fortsette å legge til rette for utvikling og 

vekst. (les om en av de dynamiske møteplassene på side 46.) 

kontonr: 3000 15 10300 merk: Sommergaven

Misjonsbladet 3-2012. - Misjonsforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?