Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
.S 7- \<br />
— 50 —<br />
son) på .Su.nrimøre stemnier, Jon Guttormsson for ein<br />
1/3 i Heiset som han kalla sin rette odel, som han; <strong>og</strong><br />
ine•darvingane hans åtte. jon Guttormsson svara at<br />
same 1/3 var honom <strong>og</strong> ha,ns syskien arveleg tilfallen<br />
frå' deira avdøde far Guttorm Håkonsson som hadde<br />
kjøpt det av Jon Pedersson. Dei vert samde so at<br />
Jon Lauritsson (Larsson) <strong>og</strong> arving.ane skulle ha den<br />
omtvista 1/3.<br />
På bruk 1.. ligg. mange gamle brev som syner at<br />
her er gamal eigedom til jordgodset med mange, vidgreina<br />
<strong>ætter</strong> : Lars jonsson, nøre B‘jørkedal, son av<br />
Jon Lars•son n. før :1620' selde til brorsonen Nils Larsson<br />
Hjøringe•dal 1 mel. i Heiset 1620' for 8 Rd. Hans<br />
nermaste ætt var Peder Hjøringedal <strong>og</strong> Rasmus<br />
Helset <strong>og</strong> Peder Johannesson Mo i Ørsta (f. Bjåstad,<br />
Hareid) skø3rter til Peder Heiset 1 mel. jordgods i<br />
Heiset på vegne av stykborna som hadde arva det .etter<br />
sine foreldre. Johannes Svor <strong>og</strong> Re•der Hjørin,geda1J.<br />
skreiv under avdi dei var gift med kvar si syster<br />
til Peder Heiset si kone., Diesse arvevartane var vidt<br />
greina utover. Lisbet Nevestad si dotter Anne<br />
Sivertsdotter g. m. Paul Jonson Koparstad i Herøy<br />
axva 1 1/2 mel.. som. dei selde til brukarane av Heiset<br />
1690'.<br />
I 1650 8/12 selde Erik, Sjursson Humberset <strong>og</strong>.<br />
Rasmus Rasmusson .på vegne av horna noko odelsgods<br />
dei hadde etter bestefaren <strong>og</strong> mor deira., odelsgods<br />
i Bjørke( <strong>og</strong> Heiset til Ola Olsson Bjørke (Kruse)<br />
i alt 1 Y2 mel. for 4 tn. korn <strong>og</strong> 27/6 1684 selde<br />
Jetmund Saure .:?‘ mel., i Heiset til brukarane <strong>og</strong> .13/10<br />
1688 kjøpte brukarane av Heiset 1/2 mel.: av • Simon<br />
Mork i Hjørundfjord. På arvebyte vaxt i den fyrste<br />
tida ein kan sjå, arvepartar bytt utover ; men brukarane<br />
av Heiset løySte dei inn <strong>og</strong> det er ein av dei få<br />
gardar i <strong>Volda</strong> der gamle. sterke <strong>ætter</strong> hev greidd å<br />
vera sjølveiga,rar. Ein av dei Peder Kristoifersson<br />
f.. i Kile må etter.som gamle skrifter melder vore ein<br />
framifrå dugande mann. Han hadde skute <strong>og</strong>, reiste •<br />
med varer til 13-ergen. Ei glasplate' som, stod i atterspegelen<br />
på sku.ta hans var lenge på Helset. Sist var<br />
ho bruka til fjøsglas. På plata var han. teikna i full<br />
sjøhyre <strong>og</strong> namnet lian stod under :<br />
Nder Christopilerseue<br />
61 em,'<br />
Den gamle jordskylda var 2 v<strong>og</strong> 18 mark.-, 11<br />
mellag som i 1666 er nedsett med,1 mel..• til 10 mel.<br />
Her var 3 bruk. 2 av dei var 1 vOg. kvart bruk <strong>og</strong> det<br />
3dje var 3 mel. I 166'1 var eigarane Jetmund Oissor‘<br />
Bjørke 2 in•el. Jakob Aurdal 4 mel. Stetten Nørberg 1<br />
mel. Daniel Heiset 2 mel. Ola Heiset 1 % mel. <strong>og</strong> Jetmud<br />
Heiset 1 % mel. Daniel Heiset løyste. inri litt<br />
etter kvart utover åra, alle sine, bygSlepartar <strong>og</strong> vart<br />
.tilsiutt eigar av heile Heiset. Den sist in.nløyste<br />
part vart Hans. Johannesson Aurdal i Valde <strong>og</strong> i 1732<br />
er alle brukarar på Heiset sjølveigarar.-<br />
' 1706 hadde lIelsetelva 'fløymt over <strong>og</strong> gjort<br />
stor ska,de på åker <strong>og</strong> eng. Lensmann Henrieh Osterieh<br />
Statz med 2 lagrettemenn Ola, Straume <strong>og</strong> Lars<br />
Bjørkedal var på' åstaden <strong>og</strong> tok takst på) skaden.<br />
I grensemarka mot Nordfjord hadde Hdlsetkara.<br />
ne <strong>og</strong> Ottarsdalkarane mykje tviSt med brukarane i<br />
Leivdalen <strong>og</strong> prestebolet på Nordfjordeid som var<br />
eigarar av utmark <strong>og</strong> fjellmark som ;grensa. til. Den<br />
16/7 1697 klagar Eids.presten Paul Glad over at opsitjarane<br />
hadde gjort skade på ein sætrestøyl, Knutsætra<br />
eller Rundstøylen.. Her var fleire. rettar- <strong>og</strong>- åstadsaker<br />
<strong>og</strong> 14/1.2 1697 sette preste•n Pa,u1 Glad på<br />
Nord•fjorcleid eit beiteforlik, Denne presten var elles<br />
ein dårleg mann som for med' mykje fusk <strong>og</strong> han vart<br />
av! den grunn avsett frå umbodet sit. Det ser ut for<br />
at, Helsetmennene• tok godt vare, på sine rettar. Den<br />
21/7 1693 var lensmann Henrieh Statz <strong>og</strong> lapir'ettemenrene<br />
Sjur Engeset <strong>og</strong> Hans øggard Bjørledalen <strong>og</strong><br />
kunngjorde eit ;forbod: mot at opsitjarane i Kile. <strong>og</strong><br />
omkring '«iiggande gardar i'kkje skulle ha lov å h<strong>og</strong>ga<br />
<strong>og</strong> selja burt sk<strong>og</strong>en for Heiset sine brukarar <strong>og</strong> Ot.-<br />
tarsdalingane.<br />
Den 14/8 1706 var futen Nikolai Astrup saman<br />
med Jon Torgesen Sunndaisfoll,. Jon Ottarsson Sundal,<br />
Ola Rasmusson Straume', Rasm•us Krumsvik,<br />
-Jakob Jonsson Bjørkedal <strong>og</strong>- Nils Sætre på Bjørkedalen<br />
på synfaring fordi Ottars•dalingane hadde h<strong>og</strong>ge<br />
innpå Helset sin sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> mark «oppe i Dallen» ovanfor<br />
den øvste byte-stein som d,eira, oldefædre hadde<br />
bruka <strong>og</strong>. h<strong>og</strong>t sk<strong>og</strong> for hundrad år sicla.n. Begge,par<br />
tar møtte, ved grensa. Ottarsdalsm.ennene la. fram,<br />
eit gamalt bytebrev som viste at Helsetopsetjarar
Change language