SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

Politisjef 

slår alarm: 

NR 3 | 16.03.2012 | LØSSALG KR 55,- 

SJANSELØSE 

mot utenlandske 

kriminelle 

Side 10-16

2 

Ingen 

årsavgift for 

PF-medlemmer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På eurocard.no 

kan du lese mer 

om fordelene 

kortet gir deg

NYHET! 

ALLE NYE KUNDER FÅR 

25 liter 

DRIVSTOFF* 

I STARTBONUS! 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

NYHET! 

55 

DRIVSTOFFRABATT 

øre 

fra første liter 

Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 

* Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er 

foretatt og før du mottar din første faktura. 

Takk for tilliten - igjen! 

Polititet velger cellebiler fra Mercedes-Benz – igjen! Mercedes-Benz Vito og Sprinter får fornyet sin kontrakt med 

landets politi- og lensmannkontorer, og vi er stolte over å bli betrodd tilliten. Mercedes-Benz står ikke bare bak 

verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 126 årene. For er det noen som 

virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen ”det beste eller ingenting”, er det de som skal skille riktig fra galt. 

www.mercedes-benz.no

4 

LEDER 

Grenseløs kriminalitet truer 

Det svært vellykkede politiprosjektet 

«Grenseløs» følger 

mobile, utenlandske vinningskriminelle 

så tett, at de stadig 

oftere pågriper de samme utlendingene 

gang på gang. Dette til tross for at de 

er utvist og transportert ut av Norge 

- noen av dem fl ere ganger. 

Det viser seg at straffen for ta seg 

ulovlig inn i Norge ikke på noen 

måte er avskrekkende. De korte norske 

straffene «er på en måte med i 

regnestykket til de kriminelle», sier 

sjefen for Grenseløs-prosjektet. Han 

beskriver mennesker som har valgt 

en kriminell løpebane som yrke. 

Dagpengene i norske fengsler tilsvarer 

arbeidsledighetstrygden i noen av 

landene de kriminelle kommer fra. I 

en tilværelse preget av fl ukt, usikkerhet, 

trusler og en stadig kamp for å 

stjele nok, kan to-tre måneders fengselsstraff 

for ulovlig innreise i Norge 

virke som en godt betalt hvilepause. 

I tillegg er soningsopphold i Norge å 

betrakte som en ren kontaktskapende 

virksomhet som gir rik anledning til 

å bli kjent med andre kriminelle, slik 

at nye allianser og ideer kan skapes. 

Ved å få satt opp straffeutmålingen 

til minimum to års fengsel for 

gjentatte ulovlige opphold i landet, 

fylles straffekravet for å få gjennomført 

soningsoverføring til hjemlandet. 

To års fengsel er ikke det samme som 

et kortere ferieopphold. Samtidig er 

vissheten om en mulig soning i hjemlandet 

langt mer avskrekkende enn 

hva korte norske fengselsopphold er 

for denne gruppen med hardbarkede 

kriminelle. 

Her har Justiskomiteens medlemmer 

en vinnersak ved å jobbe frem et 

forslag til lovending overfor Stortinget. 

Dette er et krav fra politiet som 

ikke koster penger å gjennomføre - det 

kan endog bidra til at etaten sparer 

penger ved å slippe å arrestere, etterforske 

og uttransportere de samme 

kriminelle gang på gang. Samtidig sender 

det et viktig signal til folk fl est om 

at det ikke er fritt fram for kriminelle 

utlendinger å reise til Norge for å bedrive 

kriminalitet. 

I tillegg bør Norge se nærmere 

på hva danske myndigheter gjør for 

å fange opp kriminell trafi kk over 

grensene. Som Politiforum skrev om 

i januarutgaven, har Danmark satset 

ressurser på økte kontroller ved 

grensene, scanning av registreringsnummer 

på kjøretøyer som passerer 

grensene, og scanning av innholdet i 

kjøretøyer. Selv om det er fri passering 

over grensene innad i Schengen, har 

politiet lov til å se etter kriminelle 

overalt innenfor landets grenser. Også 

nært grensen. 

Beredskap 

Politiets beredskap er i søkelyset. Med 

god grunn. «Det er et paradoks at vi 

trener på skarpe situasjoner så lite 

som vi gjør, samtidig som vi forventes 

å gå inn i ekstremt farlige situasjoner», 

sier UEH-leder Frode Hansen i Harstad. 

Les mer om hva UEH-folkene 

lærte hos canadisk politi. Her har trolig 

norsk politi mye å lære, bare 

de får lov til å bruke mer tid 

på operativ trening enn en 

håndfull dager i året. 

Ole Martin Mortvedt 

Redaktør 

DETTE 

ER ET 

KRAV FRA 

POLITIET 

SOM IKKE 

KOSTER 

PENGER Å 

GJENNOM- 

FØRE. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

www.politiforum.no | Twitter: @politiforum 

103. årgang 

UTGIVER 

Politiets Fellesforbund 

Møllergt. 39 

0179 Oslo 

Tlf 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 01 

REDAKTØR 

Ole Martin Mortvedt 

Tlf 23 16 31 67 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JOURNALIST 

Erik Inderhaug 

Tlf 23 16 31 64 

Mobil 908 64 608 

erik@pf.no 

MARKEDSKONSULENT 

Heidi Bjørkedal 

Tlf 23 16 31 66 

Mobil 906 81 717 

heidib@pf.no 

PRODUKSJON 

Mediamania 

www.mediamania.no 

FRISTER 

Innlevering av stoff til 

nr. 04 | 2012 sendes på 

mail til redaksjonen 

innen 02.04.12 

ADRESSEFORANDRINGER 

adresse@pf.no 

FORSIDEFOTO 

Politiinspektør 

Kjell Johan Abrahamsen. 

Foto: Mette Randem. 

TRYKK 

Aktietrykkeriet 

Godkjent opplag: 14200 

ISSN: 1500-6921

10 

KRIMINELLE UTLENDINGER 

BLÅSER I INNREISEFORBUDET 

Grenseløs-sjef Kjell Johan Abrahamsen (bildet) sier straffenivået for å bryte 

innreiseforbudet til Norge er for lavt. Resultatet er at kriminelle, utviste utlendinger 

returnerer til landet og begår nye lovbrudd – gang på gang. 

6 

SLIK AVSLØRTE DE 

KLOMSÆT 

Sigurd Klomsæts 

advokatkontor lakk 

22. juli-dokumenter 

til pressen. Han ble 

avslørt av politiets 

unike bilde-ID. 

KALDE BETJENTER 

BLIR VARME 

Politibilen til UPbetjentene 

taklet ikke 

ekstremkulde – da ble 

kupeen kald. Nå er 

de lovet ny bil med 

dieselvarmer. 

SLUTT PÅ CELLEDØDSFALL I TRONDHEIM? 

Ingen innsatte har dødd på cella i Trondheim politistasjon på 

åtte år. Det kan skyldes et unikt samarbeid mellom politiet 

og kommunen. 

DE LOKALE KONTO- 

RENE TØMMES 

Fræna lensmannskontor 

hadde ti ansatte 

i 2000. I dag jobber 

kun fi re personer – to 

av dem sivile – fast 

ved kontoret. 

INNHOLD 

9 | Nytt hovedverneombud 

15 | Store mørketall 

16 | – Vi må se på dette 

20 | Alternativ til fyllearresten 

21 | Ikke pålagt samarbeid 

26 | Vokter over gods og gull 

FASTE SIDER 

44 | Arne meinar 

46 | Politijuss 

47 | Folkestad 

49 | Din pensjon 

50 | Politiets verden 

51 | Purken & PFFU 

8 22 

25 

18 28 

INNHOLD 5 

– DET BEGYNNER Å 

BLI DRAMATISK 

Politimester Arnstein 

Nilssen i Nordmøre 

og Romsdal politidistrikt, 

sier det er stadig 

vanskeligere å få 

endene til å møtes. 

SER TIL CANADA FOR «SKYTING PÅGÅR» 

Et canadisk opplegg kan bidra til å gjøre norske polititjenestemenn 

bedre rustet til å takle ekstremsituasjoner. I Harstad har de 

gode erfaringer.

6 LEKKASJESAKEN 

Slik avslørte de kjendisad 

Politiet avslørte hvem som 

lekket terroropplysninger 

til mediene, mens landets 

største medier tiet om hvem 

som sto bak. 

Tekst: Stig Kolstad 

Foto: Berit Roald/Scanpix og Stig Kolstad 

I 

VG og i Dagbladet valgte man å ikke 

omtale at advokat Sigurd Klomsæts advokatkontor 

viste seg å lekke opplysninger 

fra en CD som Klomsæts sekretærkone 

hentet ut på Politihuset i Oslo fredag 3. 

februar i år. Ikke før tingrettens beslutning 

forelå den 29. februar, framkom navnet til 

den mistenkte i disse to avisene. 

– Lekkasje satt i system, påpeker tingrettsdommer 

Finn Haugen i beslutningen om 

å fjerne Klomsæt fra terrorsaken. 

FORNØYD 

– Vi er glade vi har avdekket denne saken 

og glade for at retten tok slik stilling til 

saken som den gjorde, sier sjef for 22. julienheten 

i Oslo-politiet, John Roger Lund, 

til Politiforum. 

Det retten gjorde, var å frata advokat 

Klomsæt retten til å være bistandsadvokat 

for en Utøya-overlevende (16) med umiddelbar 

virkning. Beslutningen er anket. 

Politiet vil også kreve tilbake samtlige 

terrordokumenter Klomsæt har fått siden 

han ble oppnevnt. Samtidig er advokaten 

under etterforskning ved Asker og Bærum 

politidistrikt etter at bilder av terrortiltalte 

Anders Behring Breivik i sin hjemmelagde 

uniform, plutselig dukket opp i mediene – 

snaut tre timer etter at Klomsæts kontor 

fikk tilgang til materialet om ettermiddagen 

den 3. februar. 

Oslo tingrett utelukker at politiet lekket 

opplysningene til mediene – men retter all 

skyld mot Klomsæt og hans advokatkontor. 

Fordi Klomsæt var offentlig oppnevnt 

bistandsadvokat, har han alt ansvar i sa- 

AVSLØRT: 22. juli-sjef John Roger Lund la inn 

en bildefelle i CD-en som ni bistandsadvokater 

fikk den 3. februar. Dermed ble et advokatkontor 

avslørt. 

TATT AV SAKEN: Sigurd Klomsæt er fratatt retten til å være bistandsadvokat for en Utøya-overlevende etter at hans 

ken, sier retten. Det skal vært første gang 

i historien at en bistandsadvokat er tatt av 

en straffesak. 

IKKE FLERE MISTENKTE 

Det er foreløpig ikke flere mistenkte bistandsadvokater 

i saken, ifølge kjennelsen 

fra Oslo tingrett. Men politiet sitter på indisier 

som tilsier at bilder utlevert til advokater 

er spredt til mediene umiddelbart etter at de 

kom advokatene i hende. 

Blant annet trykket medier bilder i «faxkvalitet» 

etter at bistandsadvokater fikk dem 

slik. Men bildene foreligger ikke i denne 

kvaliteten i politiets originalmateriale. 

Det er kjent at Spesialenheten 

for politisaker vurderer å iverksette 

etterforskning av politiet etter at det 

åpenbart har forekommet opplysninger 

i mediene som stammer fra lekkasjer av 

taushetsbelagte dokumenter i terrorsaken. 

– Min enhet imøtekommer en slik 

etterforskning, sier Lund. 

MERKET BILDENE 

En politispesialist merket bildene med særegne 

koder på alle CD-ene som ble gitt ut til 

bistandsadvokatene den aktuelle fredagen, 

bekrefter Lund. 

Det gikk snaut tre timer fra politiet sendte 

CD-en med 5400 sider med saksdokumenter 

til advokatene før bilder av Breivik ble 

publisert på nettet. 

Offentliggjøringen skjedde på Nrk.no 

klokka 16.45, på Dagbladet.no klokka 

17.23, på Vg.no klokka 17.33, på ABCnyheter.no 

klokka 17.38, på Aftenposten.no 

klokka 18.02 og på TV2.no klokka 18.03. 

Hver av disse bildene av Breivik inneholder 

den unike bilde-IDen som ble lagt 

inn i bildene på CD-en lagd til Klomsæt. 

Aftenposten.no publiserte også dagen etter 

et annet bilde som også hadde samme 

bilde-ID, påpeker tingrettsdommer Haugen 

i sin kjennelse. 

– Mediene måtte forstå at slik uforberedt 

gjengivelse på nettet for mange fornærmede 

ville være en unødvendig tilleggsbelastning. 

Publiseringen av bildene hadde ikke et aktverdig 

formål, mener dommeren. 

Det fryktes at samtlige politidokumenter 

i denne CD-en er på avveie i disse 

redaksjonene, får Politiforum bekreftet. 

CD-en kunne nemlig la seg kopiere så lenge 

den unike koden ble benyttet til å åpne den. 

Koden ble bestilt til – og deretter sendt til 

Klomsæts personlige e-postadresse. 

VIL VÆRE MODIGE 

– Vi ønsker å framstå som modige på et

vokaten 

kontor skal ha lekket innhold fra en CD fra politiet. 

saklig grunnlag. Vi har som mål å stoppe 

eventuelle lekkasjer, og aldri har politiet 

behandlet dokumenter på en slik måte som 

i vår enhet, sier Lund. 

Det er laget egen sikkerhetsinstruks for 

hvordan dokumentene skal behandles. 

Nøklene til alle dører hvor dokumenter 

oppbevares, er kodet og sporbare. Ingen 

andre enn 22. juli-tilsatte har heller tilgang 

til enhetens lokaler i Politihuset. 

– Mange vitner vegrer seg for å la seg 

avhøre flere ganger, fordi de har lest sitt eget 

vitneavhør i mediene, sier Lund. 

Han bekrefter at ulike medier med 

sin oppførsel overfor personer politiet 

har ønsket å avhøre, har bidratt til å 

vanskeliggjøre politiavhør. 

– Dersom mediene intervjuer vitner før vi 

får avhørt dem, forringer dette vårt arbeid, 

sier han. 

Klomsæt har anket beslutningen fra 

tingretten, og nekter for at han personlig 

sto bak lekkasjen. Da nettavisene 

publiserte bilder som hans advokatkontor 

i mellomtiden hadde fått tilgang til, skal 

han ha vært på vei fra Sørlandet til Oslo. 

Men Oslo tingrett mener det ikke er viktig 

hvem som faktisk lekket opplysningene, 

men at Klomsæt er ansvarlig som oppnevnt 

bistandsadvokat. 

Politiets felle 

Det gikk bare tre timer fra politiet sendte 

CD-en med saksdokumenter til advokatene 

før bilder av Anders Behring Breivik ble 

publisert på nettet. Bildene var merket med 

hemmelige og unike ID-er – og ble sporet 

tilbake til Sigurd Klomsæts kontor. 

BILDENE BLE SENDT TIL 

ADVOKATENE kl. 1400. 

1645: 

Dukket de 

opp på NRK. 

no 

1723: 

Dukket de 

opp på Dagbladet.no 

1733: 

Dukket 

de opp på 

VG.no 

1738: 

Dukket de 

opp på ABCnyheter.no 

1802: 

Dukket 

de opp på 

Aftenposten. 

no 

«Politiet 

lekket ikke» 

LEKKASJESAKEN 

I avgjørelsen fra tingretten blir det understreket 

at det ikke foreligger offentliggjorte 

bilder denne dagen som kan spores tilbake 

til andre bistandsadvokater eller politiet. 

«Retten legger til grunn at den aktuelle 

CDen er hentet hos politiet av en person 

knyttet til Advokatfirmaet Klomsæt & Co, 

i henhold til særskilt fullmakt fra Klomsæt 

selv. Innholdet på denne konkrete CDen er 

deretter kopiert og overlatt til flere medier. 

Det er ikke Klomsæt personlig som har 

kopiert CDen og overlatt kopiene til mediene, 

men person knyttet til hans firma som 

i forståelse med Klomsæt personlig har fått 

tilgang til materialet», skriver tingretten i 

sin beslutning. 

I konklusjonen understrekes det videre 

at «advokat Klomsæt bevisst [har] handlet 

i strid med advokatforskriften og retningslinjene 

for bistandsadvokater» og at dette 

ikke var «en tilfeldig glipp eller et øyeblikks 

feilvurdering, men det var lekkasje satt i 

system». 

Medier straffes? 

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil straffe 

medier som videreformidler opplysninger 

andre har fått ved å begå et straffbart brudd 

på taushetsplikten. 

I et høringssvar 

til Medieansvarsutvalgets 

utredning, 

skriver Busch at «det 

ikke nødvendigvis er 

opplagt» at medienes 

formidling av 

opplysninger de har 

fått tilgang til ved 

brudd på taushetsplikt, 

bør skje straffefritt, skriver Dagbladet. 

Førstestatsadvokat Guri Lenth understreker 

at Riksadvokaten ikke har konkludert i 

saken, men at spørsmålet bør utredes. 

Alltid 

Cresco Unique – topp vilkår enten du skal låne eller spare 

3 % sparerente fra første krone 

Lav kredittrente – 10,65 % 

Les mer og søk på www.cresco.no/unique 

Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.481. 

7

8 KORTNYTT 

UT PÅ TUR: Bård Jacobsen vant tur til 

London for to. Lisbeth Vikan fra Travelnet 

overrekker gevinsten. 

Lokket med 

London-tur 

Politiets Fellesforbund (PF) Sør-Trøndelag 

opplevde en 67 prosents økning i 

oppmøtet på årsmøtet etter at de loddet 

ut en London-tur for to, sponset av en 

av PFs merkantile samarbeidspartnere. 

– Jeg kan anbefale flere lokallag å 

gjøre noe lignede for å få opp interessen 

for årsmøtene, sier nestleder Vegar 

Monsvoll i PF Sør-Trøndelag. 

Det var Bård Jacobsen som stakk av 

med premien. 

– Jeg lover å ta med kona! smiler 

vinneren, som også presses av sønnene 

i huset om å ta med dem også – og til å 

utvide turen med en fotballkamp med 

Manchester United. 

Kompetanseutvalget 

i gang 

Politiets Fellesforbunds (PF) kompetanseutvalg 

gjennomførte sitt oppstartsmøte 

i månedsskiftet februar/mars. Målet er 

blant annet å sette temaet kompetanse 

og bruk av denne på dagsordenen i hele 

politiet og PF. Etter oppstartsmøtet utfordrer 

utvalget PFs lokallag til å debattere 

spørsmålet om det skal settes opp 

kriterier for hvilke oppgaver som kun 

skal foretas av politiutdannete. 

– Vi må ha i bakhodet at kompetanse 

ikke bare handler om hvilken skole du 

har gått, men er summen av kunnskap, 

holdninger og ferdigheter, sier leder av 

utvalget, Bente Elisabeth Bugge. 

VARMERE VINTER KOMMER: Neste vinter skal UP-betjentene Vemund Rundtom og Geir Haugen slippe 

å ta på seg tjukke lag med klær for å holde varmen i UP-bilen. UP-sjef Runar Karlsen fikser varm bil. 

Kalde betjenter 

blir varme 

De frosne UP-betjentene i 

Gudbrandsdalen har blitt 

lovet en splitter ny bil – med 

dieselvarmer. 

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt 

Betjentene, som Politiforum skrev om i januar, 

opplevde at varmeapparatet i deres 

2010-modell VW Passat begynte å streike 

når temperaturen krøp ned mot 15 minusgrader. 

Men neste år kan UP-betjentene 

Vemund Rundtom og Geir Haugen gå en 

varmere vinter i møte. 

– Vi er lovet en splitter ny VW passat 

med egen dieselvarmer i løpet av våren. 

Politiforum skal ha takk for hjelpen med 

å rette oppmerksomhet mot problemet, og 

UP-sjefen holder det han lover, sier Rundtom 

fornøyd. 

UP-sjef Runar Karlsen handlet raskt da han 

ble kjent med sine kalde betjenter i januar. 

– Slik kan vi ikke ha det, sa han til 

Politiforum da. 

– Umiddelbart etter at vi ble kjent med 

de kalde bilene, tilbød vi patruljen en eldre 

Volvo med skikkelig varmeapparat. Men da 

hadde kulden gitt seg, og gutta ville heller 

vente på en ny bil til våren, sier Karlsen nå. 

Han opplyser at UP har kjøpt 18 nye VW 

Passat som blir fordelt så snart de kommer 

fra leverandøren. 

– Årets Passat leveres med dieselvarmer 

inkludert i avtalen. Nå får vi handlingsrom 

til å plassere de varmeste bilene på de 

kaldeste stedene, sier Karlsen fornøyd. 

Politiets Data- og Materielltjeneste 

(PDMT) skriver i en e-post til Politiforum 

at de kun har fått to meldinger om kalde 

Passater i vinter. Da de selv testet en bil i 

minus 18 kuldegrader, målte de over 25 

varmegrader i fotområdet i bilen. 

– Men skulle det være flere polititjenestemenn 

som mener tjenestebilene ikke 

holder dem varme ved normal kjøring, ber 

vi dem kontakte PDMT, skriver pressevakt 

Ellen Wennevold Aas i e-posten.

Kun én ville 

bli politimester 

Når søknadslista til politimesterstillingen 

i Hedmark 

politidistrikt ble lagt ut, sto 

det kun ett navn på lista: Politimester 

Tormod Bakke. Mye 

tyder dermed på at dagens 

politimester snart vil ta fatt på 

sin andre åremålsperiode. 

Samtidig var det fem søkere 

til politimesterstillingen i Troms, 

etter at Truls Fyhn gikk bort. 

Blant de fem er konstituert 

politimester Einar Sparboe 

Lysnes (43). De andre søkerne 

er førstestatsadvokat Lars Fause 

(46), statsadvokat Ole Bredrup 

Sæverud (40), politistasjonssjef 

Haugesund Jørn Schjelderup 

(48), og HR/HSE/QA Manager 

Kjetil Bones Larsen (44). 

«Reinpolitiet» 

endrer navn 

Dersom politimester Torbjørn 

Aas i Vestfinnmark politidistrikt 

får det som han vil, endres navnet 

til «Utmarkspolitiet» - eller 

«Meahccepolitiija» på samisk. 

Arbeidet med navneskiftet ble 

igangsatt høsten 2011, og det 

er i skrivende stund kun opp til 

Politidirektoratet å godkjenne 

det før navnet kan tas i bruk. 

«Navnet mener å beskrive 

enhetens oppgaver og 

kompetanse, samtidig som 

ønskene fra reinsdriftenæringen 

imøtekommes ved at navnet ikke 

direkte knyttes til næringen», 

skriver politidistriktet i en 

pressemelding. 

Rettelser 

I en faktaboks til artikkelen 

om sniknedleggelse i februarutgaven, 

står det at Bardu lensmannskontor 

kun har én politistilling 

inkludert lensmann. 

Det korrekte tallet skal være tre. 

Vi beklager også at intervjuet 

med fungerende politidirektør 

Vidar Refvik i samme blad, ikke 

var den korrekte versjonen. Det 

korrekte intervjuet er publisert 

på Politiforum.no. 

Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 

11. februar 

«Er det greit for media at 138 bistandsadvokater 

er mistenkeliggjort fordi media ‘må’ verne den 

ene som er mistenkt for lekkasje til media?» 

15. februar 

«Lekkasjer kan være viktige for demokratiet. Men 

det er enda viktigere for demokratiet at folk tør å 

forklare seg til politiet.» 

Operasjonssentralen, Oslo PD: 

14. februar 

«Politiet er i Ingar Nilsens vei for å bistå brannvesenet 

med å få ut en katt som sitter fast i en 

pipe.... » 

24. februar 

«Vi er på stedet i Helgesens gate. Det viste seg å 

være en beruset person som ikke fant riktig dør. 

Men vi hjalp han inn i leiligheten sin.» 

28. februar 

«Storokrysset. Eldre kvinne løp inn i stillestående 

trikk. Trolig ikke alvorlig skadd.» 

Kaare Songstad, politimester i Haugaland og Sunnhordland 

PD: 

14. februar 

«Valentinsdag på operasjonssentralen: «Hvem 

var politimannen jeg snakket med på 02800 i går 

kl. xxxx. Er han singel?» 

20. februar 

«Justisd. vil slette gamle synder fra politiattesten. 

En god ide.» 

Politikvitring 

Flere og flere personer i Politi-Norge er på 

Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den 

siste måneden. 

KORTNYTT 

Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta, Sunnmøre PD: 

14. februar 

«Politi-nei til sivile piloter Det finst svært erfarne 

pilotar. Ei løysing kan vere å gje desse begrensa 

politimynde.» 

Hanne Kristin Rohde, leder seksjon for volds og 

seksualforbrytelser Oslo PD: 

8. februar 

«Hvorfor sier media at det er anmeldt en «angivelig» 

voldtekt? Det snakkes aldri om at det er 

anmeldt et « angivelig» villainnbrudd.... » 

Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 

24. februar 

«Håper på en interkommunal barnevernsvakt i 

Øst Finnmark etter positiv respons fra Tana kommunestyre 

i går». 

Tarjei Mathiesen, regionlensmann for tre lensmannskontorer 

i Vestfinnmark PD: 

14. februar 

«Profesjonell fotograf skal ta bilde av utvidet 

ledergruppe i morgen. Spent på om det kommer 

noen fotografiske wildcards.» 

Anne Rygh-Pedersen, politimester i Telemark PD: 

20. februar 

«NHO mener at vi trenger et moderat lønnsoppgjør. 

Det presenteres som en nyhet....» 

Odd Tveit Jørgensen, politistasjonssjef Stavanger 

politistasjon: 

22. februar 

«Fikk ansatt 16 politibetjenter i går. Har aldri 

ansatt så mange på en gang tidligere. Ønsker de 

nye velkommen til en god arbeidsplass.» 

GJØR SOM OVER 1200 1400 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM 

Nytt hovedverneombud 

Audun Buseth ble 28. februar utpekt til nytt 

hovedverneombud i politi- og lensmannsetaten. 

Han overtar etter Bjørn Egeli. Buseth, som har 

vært leder av Politiets Fellesforbund (PF) i Asker 

og Bærum i seks år, var en av seks søkere til stillingen. 

Når Egeli trapper ned og Buseth overtar, 

er ikke endelig avgjort, men en overlapping vil 

sannsynligvis finne sted i løpet av våren. 

– For meg er HMS sunn fornuft satt i system, 

og jeg ønsker å være et hovedverneombud som 

er konstruktiv, ryddig og litt krevende, sier 

Buseth til PF.no. 

Han gleder seg til de nye utfordringene som 

venter. 

– Jeg ser fram til å ta fatt på jobben med stor 

spenning og glede! 

9

10 GRENSEKRIMINALITET LISERING 

Hull i lovverket åp 

Politiet arresterer og utviser 

utenlandske kriminelle. Gang på 

gang returnerer de for å gjøre nye 

lovbrudd. Politiet er maktesløse. 

Tekst: Erik Inderhaug | Foto: Mette Randem, Kjetil Bulljo, Stig Kolstad

SENTRAL GRENSEKRIMINALITET 

er for kriminelle 

11

12 GRENSEKRIMINALITET 

Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen 

fra Vestfold har vært med i prosjektet 

«Grenseløs» (se faktaboks) siden 

oppstarten i 2007, og opplever at fengselsstraffene 

for ulovlig innreise til Norge ikke 

har den nødvendige effekten på utenlandske 

kriminelle. 

Selv om lovverket åpner for domfellelse 

på inntil to års fengsel ved flere overtredelser 

av innreiseforbudet, er det i dag rettspraksis 

at overtredelse av innreiseforbudet til Norge 

straffes med 45 dagers fengsel for første 

gangs overtredelse, 60 dager for andre gangs 

overtredelse og 120 dager for tredje gangs 

overtredelse. 

– Min oppfatning er at dette er som å 

helle vann på gåsa. Det er ikke avskrekkende 

overhodet, sier Abrahamsen til Politiforum. 

DRAPSMENN OG RANERE 

Som sjef for Grenseløs-prosjektet, kjenner 

han til mange tilfeller hvor utenlandske, 

mobile vinningskriminelle blir domfelt, utvist 

– og returnerer til Norge gang på gang. 

– Det er mange årsaker til at Norge virker 

forlokkende på disse. Tradisjonelt lave 

straffer for vinningskriminalitet er en av 

dem, men vi ser at vi der har klart å få til 

en skjerping, sier Abrahamsen. 

Han viser til en dom i Høyesterett hvor 

en gjeng rumenske eldreranere i februar ble 

dømt til åtte års fengsel. Problemet, mener 

politiinspektøren, er at straffenivået for ulov- 

2008 

Dømt 

Den polske kriminielle 

ble dømt for grove 

tyverier fra biler i Norge 

i 2008. Under rettssaken 

drapstruet han 

også aktor. Polakken er 

også domfelt for vold i 

hjemlandet. 

lig innreise ikke henger med. Resultatet er 

at politiet i Grenseløs jevnlig opplever at 

tidligere domfelte personer returnerer ulovlig 

til Norge, fordi konsekvensene av å bli tatt 

for ulovlig innreise ikke er avskrekkende. 

Mange av disse personene er dessuten 

domfelt for alvorlige forbrytelser i hjemlandet, 

som drap, ran eller voldtekt. I praksis 

går de fritt rundt her i landet. 

– Dette er en risiko Norge ikke kan ta, 

understreker politiinspektøren. 

MANNEN FORSVANT 

En polsk statsborger – som i hjemlandet er 

en domfelt voldsmann – ble for eksempel 

pågrepet og dømt for grove tyverier fra 

biler i 2008. Under rettssaken drapstruet 

han også aktor. Etter at han hadde sonet 

dommen, ble han i 2009 utvist fra Norge. 

I mai 2010 dømmes han igjen, denne 

gangen for ulovlig innreise, og utvises. I 

oktober samme år, får han sin andre dom 

for ulovlig innreise. Og i april 2011 mottar 

han sin tredje dom for ulovlig innreise, samt 

trusler og falsk forklaring. 

Det hjalp åpenbart ikke, for 30. januar 

i år ble polakken igjen observert i Norge – 

men denne gangen klarte han å stikke av 

fra politiet. 

– Siden har vi ikke sett ham, sier Abrahamsen. 

– Og polakken er en av mange. Vi tar en 

god del, men tenk på alle de vi ikke fanger 

Slik lekte den kriminelle polakken katt og m 

Mai 2009 

Utvist 

 

Etter at han hadde 

sonet dommen, ble han 

i 2009 utvist fra Norge. 

Mai 2010 

Tilbake 

Dømt 

Utvist 

Returnerer og dømmes. 

Soner 45 dager i 

fengsel og sendes ut av 

Norge igjen. 

 

opp. Min påstand er at det er veldig mange. 

STRAFFEN IGNORERES 

Politiinspektøren mener det ikke er tvil om 

at straffen for å bryte innreiseforbudet er 

lite avskrekkende. 

– 45 og 60 dagers fengsel er latterlig 

lavt, for å si det rett ut. Domfelte kriminelle 

ignorerer dette, og fortsetter med kriminell 

virksomhet. Vi må ha et lovverk som er 

avskrekkende, sier han. 

Straffen for tredje gangs brudd bør være 

«nådeløs», mener Abrahamsen. 

FAKTA 

Straffelovens § 342 

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller 

begge deler straffes den som 

a) etter å ha vært utvist av riket, uten tillatelse 

igjen innfinner seg her. 

b) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler 

av riket og som rettsstridig igjen oppholder seg 

på et sted der dette er forbudt for vedkommende, 

eller som på annen måte bryter kontaktforbud 

i medhold av straffeloven § 33. 

c) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 

222 a eller 222 b. 

Fengsel inntil 2 år kan idømmes hvis han tidligere 

er straffet for en slik forseelse. 

Okt. 2010 

Tilbake 

Dømt 

Utvist 

Returnerer og dømmes. 

Soner 60 dager i 

fengsel og sendes ut av 

Norge igjen.

– Derfor vil jeg foreslå minstestraff på 

to års fengsel for tredje gangs forseelse. 

Når tøffe kriminelle får fengselsstraffer på 

flere år, så rammer det beinhardt. Da blir 

det virkelig avskrekkende. 

Med en fengselsstraff på to år, muliggjøres 

soningsoverføring for de domfelte. 

– Det er ikke til å stikke under en stol 

at nivået på arbeidsledighetstrygd i enkelte 

land nesten er på nivå med dagpenger i 

norske fengsler. Det sier noe om hvor lite 

avskrekkende dagens praksis er. Derfor må 

det hardere lut til, sier politiinspektøren. 

Abrahamsen viser til at tidligere justisminister 

Knut Storberget ivret sterkt for 

soningsoverføring. 

– Han hadde virkelig forstått poenget. 

En straffeskjerpelse her, må ses i sammenheng 

med soningsoverføringsreglene for å 

få virkelig effekt. 

TILBAKE ETTER TI DAGER 

Oslo politidistrikt er ikke en del av Grenseløs-prosjektet, 

men i landet største politidistrikt 

er problemstillingen likevel velkjent. 

– Dette er noe vi også føler på. Det er 

helt åpenbart at vi også har erfaring med at 

domfelte og utviste kommer raskt tilbake, og 

involverer seg i ny kriminalitet. Det er heller 

ingen tvil om at den straffen de risikerer per 

i dag, er lite avskrekkende. Den er lav, sier 

politiadvokat Morten Reppen. 

Han jobber ved etterretnings- og vin- 

s med norsk politi 

April 2011 

Tilbake 

Dømt 

Utvist 

Returnerer og dømmes, 

også for trusler og falsk 

forklaring. Soner 120 

dager og sendes ut. 

 

Jan. 2012 

Rømt 

Tilbake 

? 

30. januar i år ble han 

igjen sett i Norge – men 

klarte å stikke av fra 

politiet. 

ningsavsnittet på Majorstua politistasjon. 

Lederen ved avsnittet, politioverbetjent Geir 

Ellefsen, sier det for Oslos del spesielt dreier 

seg om rumenske statsborgere. 

– Vi hadde senest et tilfelle hvor en rumener 

ble uttransportert til Romania i januar 

i år. Ti dager etterpå stoppet vi en rumensk 

bil i Oslo, i forbindelse med en annen sak. 

I bilen satt den samme personen som ble 

uttransportert ti dager tidligere. Dette er det 

siste eksempelet, og det er overhodet ikke 

spesielt, understreker Ellefsen. 

TROR PÅ FORSLAGET 

Ved etterretnings- og vinningsavsnittet på 

Majorstua, oppleves det svært frustrerende 

at situasjonen er som den er. Ofte ligger det 

lang etterforskning og mye ressurser bak en 

dom og en uttransportering. 

– Det er svært frustrerende å se at de vi 

nettopp har fått utvist på bakgrunn av straffereaksjon, 

etter meget kort tid er tilbake i 

Oslo by, vanker i samme miljø, og begår 

tilsvarende kriminalitet. Du føler du går i 

en sandbanke. Du tar ett skritt opp, men 

sklir litt ned også, sier politiadvokat Reppen. 

Både han og Ellefsen er kjent med utspillet 

fra Abrahamsen, og mener det vil 

være interessant å se hvilken effekt det vil 

kunne få på statistikken med den foreslåtte 

minstestraffen på to år. 

– Jeg tror definitivt det ville hjelpe i den 

form at det ville vært klart avskrekkende 

GRENSEKRIMINALITET 

ER FRUSTRERT: Politiadvokat Morten Reppen 

ved etterretnings- og vinningsavsnittet ved Majorstua 

politistasjon, er oppgitt over å se utviste 

kriminelle bli tatt igjen og igjen. 

…og her er tre andre 

på en annen måte enn i dag. Sånn som det 

er i dag, så sier det seg selv at det ikke er 

avskrekkende i det hele tatt. Ingen av de 

rumenerne som kommer tilbake til landet, 

frykter noen måneder i fengsel i Norge, 

sier Ellefsen. 

Han synes forslaget fra Abrahamsen høres 

både berettiget og meget fornuftig ut. 

Rumensk mann (32) 

Kom til Norge i 2005, og ble straffedømt for første gang i 2006. Senere straffet 

flere ganger for vinningskriminalitet og trusler. Ble første gang idømt innreiseforbud 

til landet i 2007, og varig utvist fra Norge i 2008. Ble likevel domfelt i 

Norge 22. januar 2010, og uttransportert 28. januar, men returnerte til landet 

fem dager senere. Begikk deretter en rekke lovbrudd, før han igjen ble pågrepet, 

fengslet og senere uttransportert. I juli 2011 ble han pågrepet og dømt i 

Sverige, for blant annet grove tyverier, ran og bedrageri. Han var da i besittelse 

av gjenstander stjålet i Norge i juli 2011. 

Mann (37) 

Ble først straffet for brudd på innreiseforbudet den 24. februar 2005, og senere 

varig utvist fra landet i 2007. Ble igjen dømt for brudd på innreiseforbudet i 2009. 

I en dom fra 2011, ble mannen igjen dømt, denne gangen også for en rekke 

forhold av vinningskriminalitet utført i 2010. 

Polsk kvinne (45) og mann (54) 

Mannen ble utvist fra Norge allerede i 1994. Begge ble deretter utvist fra landet 

på nytt i 1996, mens kvinnen igjen ble utvist i 2000. I alle forholdene var det 

snakk om flere forhold av vinningskriminalitet. I september 2011 ble paret på ny 

dømt for vinningskriminalitet i Norge. 

13


– OPPLEVES FRUSTRERENDE 

Politioverbetjent Bjørn Inge Austnes jobber 

som etterforsker i Grenseløs. Han er oppgitt 

over at arbeidet han og hans kolleger gjør 

i noen straffesaker, nærmest er forgjeves. 

– Vi legger mye ressurser i straffesaker for 

å få dømt og utvist folk, og forsøker å lage 

en så god sak som mulig. Da oppleves det 

rimelig frustrerende når de som blir utvist, 

omtrent bare kan snu i døra og komme 

tilbake, sier etterforskeren. 

Politioverbetjenten har blant annet arbei- 

FAKTA 

Grenseløs 

Startet som et prøveprosjekt i Vestfold politidistrikt 

i 2007. 

Ble i 2009 utvidet til å omfatte politidistriktene 

Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og 

Asker og Bærum. 

Innebærer at det er nedsatt en permanent 

styrke med etterforskere og jurister (20 personer), 

som er underlagt en felles leder. 

Arbeider utelukkende mot mobile vinningskriminelle, 

altså personer uten fast tilhold i 

Norge, og med kriminalitet som profesjon. 

Mellom oktober 2009 og 1. januar 2012 har 

gruppen pågrepet 473 personer og varetektsfengslet 

301 personer. 

Varetektsfengslede sitter i varetekt fram til 

pådømmelse og effektuering av utvisningsvedtak. 

Prosjektet kan vise til en betydelig reduksjon 

av vinningskriminalitet etter 2009. 

det med saker hvor den polske statsborgeren 

Politiforum omtaler, var involvert. 

– Blir han pågrepet og dømt for ulovlig 

innreise, er han så vidt innom for å få mat 

og sove litt, så er han ute igjen. Det virker 

litt håpløst. Hvis bare risikoviljen og motivasjonen 

er høy nok, så spiller det ingen rolle 

for sånne som ham. Riset bak speilet er rett 

og slett ikke stort nok. 

FALSK IDENTIFIKASJON 

Med nedbygging av grensekontrollen i forbindelse 

med Norges inntreden i Schengen, 

er det nå mer eller mindre fritt fram for de 

som vil inn i landet. Det er kun tilfeldige 

kontroller som kan stoppe kriminelle gjengangere 

fra å komme tilbake til Norge. Men 

de som stoppes har ofte et ess i ermet. 

– Muligheten for dem å skaffe falsk 

identifikasjon, er kjempestor, sier politioverbetjenten. 

Noen ganger er de falske identifikasjonsbevisene 

i realite- 

ten «ekte», men med feil 

navn. Slike ID-kort kan 

kjøpes for noen hundre 

Euro i Øst-Europa. De 

er svært gode forfalskninger, 

og vanskelige å avsløre. 

– Derfor anbefaler vi patruljer ute om 

å være skeptiske til ID generelt, og oppfordrer 

dem til å ta mistenkelige personer 

med tilbake til stasjonen ved mistanke om 

falsk identitet. 

Fingeravtrykk er ofte den eneste muligheten 

til å finne ut om vedkommende har 

vært straffet i Norge tidligere. 

– Vi har tilfeller hvor folk nekter å medvirke 

til å avgi fingeravtrykk, og vi må få 

KORTE STRAFFER 

ER PÅ EN MÅTE MED 

I REGNESTYKKET. 

en beslutning for å gjennomføre det med 

makt. Da finner vi tilfeller hvor vedkommende 

er en annen enn den han utgir seg 

for, sier Austnes. 

TOLK ER VIKTIG 

Politioverbetjenten er helt enig med sin sjef 

Kjell Johan Abrahamsen, om at straffenivået 

ikke oppleves avskrekkende for mobile vinningskriminelle. 

– Når de får 45, 60 eller 120 dager i fengsel, 

så er det på en måte en yrkesrisiko de tar. 

De velger å være kriminelle, og påregner at 

de blir pågrepet av politiet. Korte straffer 

er på en måte med i regnestykket, forklarer 

han, og fortsetter: 

– Reaksjonen står ikke i stil med alvorligheten 

med å faktisk bli utvist. Det er ikke mye 

ris bak speilet, spesielt ikke hvis potensialet 

til fortjeneste er stort. 

Politioverbetjenten sier de møtes av skuespill 

når gjengangerne blir tatt etter å ha 

blitt utvist fra landet. I det 

lengste tviholder de på sin 

falske identitet, selv om at 

de vet at sjansen for å bli 

avslørt er stor. 

– Når de blir avslørt, 

blir noen veldig opprørte, mens andre bare 

trekker på skuldrene. Et reelt problem er at 

veldig mange hevder at de ikke forstår at de 

ble utvist fra landet. Ikke alle er like gode i 

engelsk, og når de blir forkynt utvisningsvedtaket 

uten tolk, så er det rom for at de 

kan komme tilbake og si at de ikke skjønte 

det, sier Grenseløs-etterforskeren. 

Han anbefaler derfor sterkt at tolk alltid 

brukes ved forkynnelse av utvisningsvedtak, 

og at dette dokumenteres.

Antall 

saker 

120 

110 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

ANMELDTE BRUDD PÅ INNREISEFORBUDET I OSLO 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Grafen viser antall saker registrert i Oslo politidistrikt etter straffelovens § 342a: «Med bøter eller fengsel inntil 6 

måneder eller begge deler straffes den som etter å ha vært utvist av riket, uten tillatelse igjen innfi nner seg her». 

POLITIMESTERE I RYGGEN 

Politiinspektør Abrahamsens forslag om 

minstestraff på to års fengsel for tredje 

gangs brudd på innreiseforbudet, har han 

selv tatt opp med politiledelsen i de fi re 

Grenseløs-distriktene Vestfold, Telemark, 

Søndre Buskerud, og Asker og Bærum. 

Og de fi re politimesterne stiller seg bak 

initiativet om å få til en lovskjerpelse. 

– Det er første gang vi har tatt tak i dette, 

men jeg mener dette bør være ganske enkelt. 

Dette handler om notorisk kriminelle 

som gang på gang ignorerer utvisninger 

fra Norge. Jeg kan ikke tenke meg annet 

enn at dette burde det være fullt mulig å 

gjøre noe med. Inntil dette er på plass, er 

politiets innsats mot den alvorlige, grenseoverskridende 

kriminaliteten halvgjort, 

sier Abrahamsen. 

GRENSEKRIMINALITET 

Store mørketall 

495 personer har blitt anmeldt for brudd på 

innreiseforbudet siden 2007. 

Dette er antallet registrerte anmeldelser 

fra 2007 til 2011, i både Grenseløs-prosjektet 

og Oslo politidistrikt. Anmeldelsene er uavhengig 

av domfellelse og om det gjaldt første 

eller andregangs brudd på innreiseforbudet. 

Mens Oslo politidistrikt står for brorparten 

av anmeldelsene, med 394 i tallet, ble det 

i Grenseløs-prosjektet registrert 101 slike 

anmeldelser i samme periode. 

– Vi har også i fl ere saker sett at personer 

som er utvist fra landet ikke anmeldes for 

ulovlig innreise, men kun sendes ut i henhold 

til det tidligere utvisningsvedtaket. Det er etter 

mitt syn svært uheldig, sier politiinspektør 

Kjell Johan Abrahamsen i Grenseløs. 

Disse blir ikke fanget opp av statistikken, 

noe som betyr at det reelle tallet dermed er 

høyere enn politiets tall viser. I tillegg kommer 

de som bryter innreiseforbudet, men ikke 

blir fanget opp av politiet – et stort mørketall 

som ikke Abrahamsen vil spekulere i. 

– Det er en umulig øvelse, men det er 

grunn til å frykte at de reelle tallene er betydelig 

høyere, sier han. 

– I tillegg kommer politiets virksomhet 

for øvrig. Men at vi bare på vårt begrensede 

område, med kun vinningskriminelle, har 

pågrepet fl ere titalls personer, sier litt om at 

omfanget er stort. 

Falck ønsker deg 

en riktig 

god påske! 

Assistanse til bilen 

når du trenger det, 

uansett årsak 

50% 

rabatt på 

veihjelp år 1 

Som medlem i Politiets fellesforbund får du 

50% rabatt på veihjelp første året. 

Bestilling via: pf.falck.no 

15


ER BEKYMRET: Justiskomiteens nestleder, Jan Bøhler (Ap), sier Abrahamsens utspill vil bli fulgt opp politisk. 

– Vi må se på dette 

Justiskomiteens Jan Bøhler 

(Ap) sier det er grunn til å ta 

Abrahamsens utspill på alvor. 

Tekst: Erik Inderhaug 

Foto: Erik Politiforum 

– Det bekymrer meg litt hvis dette skjer om 

og om igjen. Jeg synes det er veldig uheldig 

at motiverte og flinke politifolk opplever 

dette. Grenseløs har gjort en glimrende jobb, 

og fortjener at vi følger opp politisk, sier 

Bøhler til Politiforum. 

Nestlederen i Justiskomiteen synes det er 

merkelig at ikke strafferammen utnyttes fullt 

ut ved brudd på innreiseforbudet. 

– Jeg skjønner Abrahamsens kritikk hvis 

de er nede i 45 dager, og er absolutt innstilt 

på at vi skal diskutere innspillet hans. Når 

han advarer mot at reaksjonene ikke er kraftige 

nok, så må vi se på dette. Så får vi se om 

to års fengsel eller noe annet er det riktige. 

FLERE OVERFØRINGER 

Høyre-politiker André Oktay Dahl sitter 

som andre nestleder i Justiskomiteen. Han 

mener det er straffeutmålingen som er problemet, 

og peker også på at norske fengsler 

allerede er stappfulle. 

– Men Abrahamsen påpeker noe sentralt, 

og jeg ber regjeringen utrede dette sammen 

med spørsmålene om straffeutmålingen og 

fengselskapasiteten. I tillegg må det etableres 

egne fengsler for kriminelle utlendinger, 

kjøpes fengselsplasser i utlandet hvis mulig, 

mens arbeidet med soningsoverføring 

må intensiveres betraktelig, sier han i en 

kommentar. 

Norge har allerede tegnet avtale om soningsoverføring 

med Litauen, Estland og 

Romania, og Bøhler sier planen er å utvide 

ordningen til flere land. Avtalene med 

Litauen og Estland er forholdsvis nye, og 

effekten av disse har ikke trådt ordentlig i 

kraft enda, understreker han. 

– Men jeg håper at antallet soningsoverføringer 

til hjemlandet kan økes allerede fra 

i år av, og går kraftig opp i årene framover. 

Da vil nok dette bli litt annerledes. Da tror 

jeg straffen vil svi hardere, for fengselsforholdene 

er nok annerledes der, mener Bøhler. 

BEDRE GRENSEKONTROLL 

Ap-politikeren sier en tredje faktor for å 

få ned antallet ulovlige returer, er å forbedre 

grensekontrollen. 

– Østfold politidistrikt har fått stillinger 

til grensekontroll som skal understøtte Tollvesenet, 

som har fått en ny hjemmel for å 

kunne drive ID-kontroll knyttet til kontroll 

av gods og varer. De kan også holde folk i 

et visst antall timer, men da må også politiet 

ha nok ressurser til å komme hvis Tollvesenet 

tilkaller dem, sier han, og fortsetter: 

– Hvis vi stopper flere folk på grensa før 

de får sjansen til å bryte loven, så vil det også 

virke inn. 

Politiforum lyktes ikke å få en kommentar 

fra justiskomiteens leder, Per Sandberg (Frp), 

før denne utgaven gikk i trykken. 

ØNSKER egne fengsler: André Oktay Dahl (H) 

sier Abrahamsen peker på noe sentralt, og ber 

regjeringen utrede dette.

GARM ® JIB JAKKE 

• En meget lett og god mellomlagsjakke 

• Kan brukes frittstående eller under 

skallbekledning 

• Har en rekke 

tekniske løsninger 

tilpasset Politi 

www.equipnor.no 

LYST TIL Å JOBBE HOS OSS? 

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten. Politihøgskolen hører inn under Politidirektoratet 

og har til oppgave å gi grunnutdanning for tjeneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og videreutdanning til de 

ansatte i etaten. Politihøgskolen driver forskings- og utviklingsarbeid og faglig formidling innenfor høgskolens fagområder. 

Målet for Politihøgskolen er å utdanne selvstendige og reflekterte polititjenestemenn/kvinner, og som politi er det nødvendig 

å ha et bevisst forhold til egne holdninger og til egne valg i det daglige arbeidet. 

Politihøgskolen har avdelinger i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. 

Vil du være med å utdanne morgendagens politi? 

Ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Stavern er det ledig inntil 10 faste stillinger som politifaglærere innen fagområdene 

ordenstjeneste, forebyggende, politilære, yrkesetikk, kriminalteknikk, rapport og etterforskningslære, arrestasjonsteknikk, 

kommunikasjon og konflikthåndtering og politiets datasystemer. 

Stillingene er plassert i stillingskode som politioverbetjent. 

For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingene se www.phs.no 

Søknadsfrist 26. mars 2012 

DIN ANNONSE I POLITIFORUM? 

Med en stillingsannonse 

i Politiforum og på 

www.politiforum.no når 

du direkte ut til ansatte i 

politiet. Politiforum har 

fokus på stillingsannonser 

i blad og nettutgave 

Målgrupper: 

 

 

 

politiutdannet personell 

Kontakt: 

E-post: 

Tlf: 

17

18 CELLEDØDSFALL 

Slutt på celledødsfall 

i Trondheim? 

Ingen innsatte har 

dødd i cella på Sentrum 

politistasjon i Trondheim 

på åtte år. Gode rutiner og 

et omfattende samarbeid 

med kommunen kan være 

årsaken. 


Et kommunalt mottak har siden 2003 

mottatt rus- og psykiatriklienter fra 

politiet i Trondheim. I stedet for å 

sette rusede og psykiatrisk syke mennesker 

i glattcelle, kjørte Trondheimspolitiet i fjor 

nærmere 400 personer til Kong Carl Johans 

stiftelse for omsorg og helsetilsyn. 

Likevel hadde de fjor omtrent 3500 

arrestanter innom glattcellene i Trondheim. 

– Men vi har ikke hatt dødsfall på cella 

etter at vi innførte denne ordningen, sier 

divisjonsleder Morten Dombu på vakt- 

og beredskapsseksjonen ved Sentrum 

politistasjon. 

I FAST DRIFT 

I 2005 leverte Sør Trøndelag politidistrikt 

rapporten «Fra arrest til hospital» til Politidirektoratet 

(POD). Der beskrev politidistriktet 

hvordan de i et samarbeid med 

Trondheim kommune «tømte» arresten i 

Trondheim for rus- og psykiatri, og overførte 

dette klientellet til et kommunalt mottak 

med helsefaglig og sosialfaglig kompetanse. 

Prosjektet ga så gode resultater, at ordningen 

nå er i fast drift. 

Ikke minst i forhold til ivaretakelse og 

behandling av mennesker med helsemessige 

utfordringer, har prosjektet store fordeler. 

Rusmisbrukerne blir nå tidligere koplet inn 

på kommunens helsespor. Det kan ha reddet 

mange liv. 

– Det er ikke de kriminelle som dør hos 

oss, sier Dombu. 

Dødsfallsrisikoen er i mye større grad 

knyttet til rusede personer som politiet har 

tradisjon for å håndtere. I Trondheim er 

politiet fornøyd med å slippe belastningen 

det er å ha rusede folk på cella. 

– Fokuset vi har på å overlate personer 

med rene helsemessige problemer til 

kommunen, har gjort at vi også har blitt 

flinkere til å kjøre kriminelle som skal 

på cella til en helsesjekk hvis vi er i tvil. 

Det er ikke tvil om at situasjonen vi har 

med blandingsmisbruk, gir noen atypiske 

reaksjoner som kan være vanskelige å tyde. 

Da er det en ekstra betryggelse å involvere 

en ren helsemessig vurdering av de som skal 

inn på cella, sier Dombu. 

I tillegg fungerer kommunens 

mottakssenter også som varmestue for 

husville når det er sprengkaldt ute, mens 

politiarresten kun blir forbeholdt kriminelle. 

FRIGJØR RESSURSER 

Dombu skryter også av gode arrestforvarere, 

som har innarbeidede rutiner hvor de hver 

halve time sjekker innsatte. 

– Før satt vi med eneansvaret for alle 

som ikke kunne ta 

vare på seg selv, men 

med avtalen vi har 

med kommunen, er det 

helsemessige ansvaret 

nå plassert der det 

hører hjemme, sier han. 

Før i tiden, med egne 

arrestforvarere med spesialutdanning, var det 

politifolk som måtte sitte i arresten og passe 

på. Måten problematikken rundt innsatte på 

glattcelle er organisert i Trondheim, frigjør 

dermed mye politikraft ved å adressere 

helserelaterte problemstillinger til det 

kommunale helsevesenet, i tillegg til at 

arrestforvarere gjør jobben i arresten. 

– Det er ikke lenger straffbart å opptre i 

det offentlige rom overstadig beruset. Derfor 

er det også riktig å flytte dette problemet 

fra politiet til helsevesenet, understreker 

Dombu. 

I større grad er nå ansvaret for håndtering 

og transport av psykisk syke kanalisert 

til kommunen og fylkeskommunen. Det 

er Trondheim kommunale legevakt som 

bestemmer om kriminelle med psykiatriske 

diagnoser er friske nok til å settes på celle. 

Oftere enn tidligere brukes også drosje og 

ambulanse til transport av psykisk syke. 

KAN ALDRI GARANTERE 

Inne i Sentralarresten på politihuset i Trondheim 

jobber arrestforvarer Vegar Monsvoll. 

Han skryter av samarbeidet med Trondheim 

kommune. Med de fire plassene politiet har 

tilgjengelig hos Kong Carl Johans stiftelse, 

har det blitt merkbart færre rusede og berusede 

personer på politiets glattcelle. 

– Hvis politipatruljen kommer over 

personer som er så ruset at de ikke kan 

ta være på seg selv, og vaktsjefen finner at 

vedkommende ellers fyller vilkårene for å 

VI HAR IKKE HATT 

DØDSFALL PÅ CELLA 

ETTER AT VI INNFØRTE 

DENNE ORDNINGEN. 

unngå glattcella, kjører patruljen personene 

rett bort til stiftelsen, sier Monsvoll. 

Dette gir mindre arbeidspress på 

arrestforvarerne som ofte er alene på jobb. 

– Færre rusede personer å ha ansvaret 

for, gir oss bedre anledning til å følge med 

på de som er på glattcellene. Samarbeidet 

med Trondheim kommune gir oss en helt 

klar arbeidsmessig gevinst, samtidig som 

vi ikke bruker cellene på de som ikke har 

gjort noe straffbart. Å bli satt på glattcelle 

når man egentlig ikke høre hjemme der, gjør 

noe med verdigheten til folk. Samtidig blir 

mange redde og fortvilet når de våkner opp 

etter en rus, og finner seg selv på en glattcelle, 

sier Monsvoll. 

Også folk med 

psykiatriske diagnoser 

blir forsøkt loset over 

til helsevesenet. I tillegg 

viser Monsvoll til 

Trondheim kommunes 

overdoseteam som 

raskt er på pletten hvis rusmisbrukere på 

glattcella får problemer, og ikke har tilgang 

til sin egen medisin. 

– Vi kan aldri garantere oss mot 

celledødsfall. Men ved at vi får bort en del 

av de rusede personene, reduserer dette 

risikoen en god del. At vi har klart oss i 

åtte år med det store antall innsatte vi har 

på glattcellene, er vi selvsagt svært godt 

fornøyd med, sier Monsvoll. 

FAKTA 

Kong Carl Johans stiftelse 

Non-profitt, privat stiftelse, finansiert av 

Trondheim kommune. 

Har rundt 400 inntakt fra politiet i året, med 

gjennomsnittlig opphold på 13 timer. 

Oppholdet er frivillig. 

Har åtte faste institusjonsplasser, og fire 

senger knyttet til politiprosjektet. 

Politiprosjektet kommer som følge av en 

driftsavtale mellom Trondheim kommune, 

politiet og Kong Carl Johans stiftelse.

POLITIETS TILBUD. Et betonggulv 

i politiets glattcelle venter 

der kommunen ikke tar ansvar 

for helsevesenets forpliktelser 

overfor mennesker som hensetter 

seg i hjelpesløs rus. 

CELLEDØDSFALL 19

20 CELLEDØDSFALL 

VI ER DER FOR DEM, OG TILBYR 

KAN VÆRE MANGE ÅRSAKER TIL A 

HYGGELIG ALTERNATIV 1: Renholder Josenilda Silva Stokbak, vernepleier Bente Skogen, og vernepleier Hege Holmedal ved Kong Carl Johans stiftelse, 

utgjør et hyggelig alternativ til politiets glattceller for folk som ikke kan ta vare på seg selv. 

En drøy kilometer fra 

politihuset i Trondheim, 

finnes et tilbud til overstadig 

berusede og rusede 

mennesker som ikke er i 

stand til å ta vare på seg selv. 


Det kommunale omsorgstilbudet «Kong 

Carl Johans stiftelse» er et alternativ for 

dem som ikke har gjort noe ulovlig, men 

som er så ruset at de ikke er i stand til å ta 

vare på seg selv. 

Det er politiet som selv kommer med 

det avdelingsleder Jorid Horsberg kaller 

«klienter», ikke arrestanter. Etter at 

politifolkene har kroppsvisitert klientene, 

tilbys de et rom med en seng hvor de kan 

hvile ut under helsefaglig tilsyn. 

– Vi vurderer tilstanden til klientene, og 

har blitt vant med å bedømme hvor ofte de 

trenger tilsyn. Er vi i tvil, kjøres personene 

først til sykehuset, sier Horsberg. 

Oppholdet på stiftelsen er frivillig, og 

klientene kan skrive seg ut når de selv ønsker 

det. 

– Men hvis de går herfra ruset, melder vi 

til politiet hvis vi mener det er usikkert om 

de klarer seg selv. Av og til kommer de på 

bedre tanker, og lar politiet kjøre dem hit 

en gang til. Her hjelper vi dem videre når 

de er klare til det, med en dusj, rene klær 

og en frokost. Vi får stablet dem på beina, 

og gitt dem en mulighet til å møte dagen, 

sier Horsberg. 

Hun mener det kommunale tilbudet er et 

mye mer verdig tilbud enn politiets glattcelle. 

– Vi er der for dem, og tilbyr en samtale. 

Det kan være mange årsaker til at folk er 

beruset. Her har vi fagfolk som kan hjelpe 

til med å få nøstet opp klientenes problemer 

gjennom en samtale. Vi forsøker å se hele 

mennesket, og gir det respekt, hjelp og 

bistand til å komme seg videre i livet. 

Hun skryter av samarbeidet de har med 

politiet. 

– Når vi ringer og ber om hjelp, så 

kommer de med en gang, sier Horsberg, 

som ikke legger skjul på at de er omgitt at 

tungt rusavhengige, med piller, narkotika 

og alkohol. 

– Men rusavhengighet er definert som 

en sykdom, ikke som kriminalitet. Og bør 

behandles deretter, sier Horsberg. 

Opplever de salg av stoff under oppholdet 

her, så ringer de straks politiet, understreker 

hun.

N SAMTALE. DET 

FOLK ER BERUSET. 

HVIS DE 

GÅR HERFRA 

RUSET, 

MELDER VI TIL 

POLITIET HVIS 

VI MENER DET 

ER USIKKERT 

OM DE KLARER 

SEG SELV. 

FORNØYD: Arrestforvarer Vegar Monsvoll skryter 

av samarbeidet med Trondheim kommune, som 

gjør at politiet får langt færre rusede personer og 

psykiatriske pasienter inn på glattcellene. 

HYGGELIG ALTERNATIV 2: En ren seng på et rent 

rom bak en dør man kan låse selv er en langt 

mindre skremmende opplevelse enn politiets 

betonggulv og ståldør. 

FAKTA 

Slik er målene nådd 

Mål nummer én – oppnådd 

Politiets sentralarrest skal fortrinnsvis ikke 

huse personer som har et rus og/eller psykiatriproblem 

i de tilfeller innbringelsen ikke 

har noe med straffesak å gjøre. 

Mål nummer to – oppnådd 

Det skal etableres et nytt tilbud i kommunal 

regi som tar hånd om den aktuelle klientgruppen, 

og tilbudet skal ha fokus på nye 

veier inn i behandlingen for målgruppen. 

Mål nummer tre – oppnådd 

Det nye tilbudet skal være et lavterskeltilbud 

som vil gi større verdighet til klientgruppen, 

og tilbudet skal kunne gi økt omsorg, og 

konkret mulighet for overføring og kort vei til 

behandling. 

Mål nummer fire – oppnådd 

Det skal presenteres et opplegg som er 

egnet for kompetanseoverføring mellom 

personell i førstelinjetjenesten. 

Mål nummer fem – oppnådd 

Det skal arbeides med forebyggende tiltak 

som hindrer at psykisk syke personer begår 

alvorlig voldskriminalitet. 

CELLEDØDSFALL 

Ikke pålagt 

samarbeid 

Politidirektoratet 

(POD) har ikke pålagt 

andre politidistrikter et 

tilsvarende samarbeid med 

kommunene. 

Tekst | Ole Martin Mortvedt 

– Men noe er likevel gjort, understreker 

assisterende politidirektør Otto Stærk 

overfor Politiforum. 

I 2006 fastslo POD og Helsedirektoratet 

i et felles rundskriv at det er helsetjenestens 

ansvar å yte helsehjelp. De anbefalte at 

det ble etablert lokale samarbeidsrutiner 

mellom helsetjeneste og politi. 

Problemstillingen var knyttet til politiets 

arbeid med psykisk syke. 

Stærk erkjenner at POD ikke har gått 

ut med en tilsvarende oppfordring når det 

gjelder kommunenes ansvar for mennesker 

som blir funnet overstadig ruset, og er ute 

av stand til å ta vare på seg selv. 

– Det ligger innenfor politimesterens 

ansvar, med bakgrunn i rundskrivet, å finne 

ordninger med lokalt helsevesen. Vi kan 

ikke fra PODs side lage en bestemmelse 

som binder kommunene, og som gjelder 

for hele landet. Men politidistriktene kan 

gjøre som i Trondheim, eller eventuelt 

finne andre lokale løsninger. Om alle 

politidistrikt har gjort nok, vet vi ikke, 

sier Stærk. 

I 2009 gjennomgikk Politidirektoratet 

celledødsfall som var etterforsket av 

Spesialenheten. På bakgrunn av det som 

da ble funnet, ble det klargjort at politiet 

har en svært krevende utfordring med å 

ta vare på sterkt rusede mennesker, gjerne 

ruset på en kombinasjon av ulike rusmidler, 

og med en generelt svekket helsemessig 

almenntilstand. 

Gjennomgangen resulterte i et rundskriv 

hvor politiets ansvar for en svært tett 

oppfølging av rusede innsatte ble presisert, 

og hvor behovet for tett kontakt med lege 

og helsepersonell ble understreket. 

– Hvorfor har ikke POD i større grad 

tydeliggjort at ansvaret for mennesker 

som ikke har gjort noe straffbart, og som 

hensetter seg i en hjelpesløs rustilstand, er 

et kommunalt ansvar? Dette knyttes til å 

få en tryggere helsemessig oppfølging av 

slike personer, samtidig som tallene fra 

Trondheim viser en betydelig frigjøring 

av ressurser fra politiet når kommunene 

tar ansvaret de rettmessig har. 

– Helsevesenets ansvar er tydeliggjort 

gjennom det felles rundskrivet vi sendte ut 

i samarbeid med Helsedirektoratet i 2006, 

svarer Stærk. 

21

22 LENSMANSKONTORENE 

De lokale konto 

Fræna lensmannskontor 

hadde ti ansatte i 2000. I dag 

jobber fire personer fast på 

kontoret. Kun én av dem tar 

seg av etterforskningen. 

Tekst og foto: Erik Inderhaug 

Av de fire faste, er to sivilt ansatte. I 

tillegg kommer to polititjenestemenn 

som jobber operativt fra Molde, slik 

at antallet ansatte totalt er seks. 

– De to er ikke noen vi kan regne med som 

en ressurs på kontoret, men til en viss grad 

kan vi bruke dem på dagsett, sier lensmann 

Olav Vestad til Politiforum. 

Han ønsker ikke å svartmale situasjonen 

eller «syte og bære» over manglende ressurser, 

men sier nedbemanningen merkes. 

– Det er et gap her. Tidligere var vi et 

forholdsvis stort og slagkraftig lensmannskontor, 

men nå er vi ikke i stand til å gi 

befolkningen det de forventer. Utfordringene 

nå er å klare å utnytte ressursene vi har best 

mulig. Det fører til knallharde prioriteringer. 

Lensmannskontoret ligger i kommunesenteret 

Elnesvågen, drøye 20 minutters kjøre- 

tur fra Molde. Mange av Fræna kommunes 

rundt 9.400 innbyggere bruker Molde aktivt, 

både som arbeidsplass og utelivsarena. 

– Nærheten til byen gir også narkotikaproblematikk 

for oss, sier Vestad, med det 

forbyggende i tankene. 

– Jeg brenner for å beholde lensmannskontoret 

i Fræna, eller som et minimum en 

form for politipost ved lensmannskontoret, 

som folk kan oppsøke. Optimalt sett burde 

det vært tre-fire politiansatte ved lensmannskontoret 

for at vi skulle kunne være i stand 

til å tilby service og etterforske enkle saker. 

Det, sier Vestad, ville vært «et minimum

LENSMANSKONTORENE 

rene tømmes 

av hva en kommune med 9.400 innbyggere 

kunne forvente». I dag håndterer 

lensmannskontoret allerede de fleste forvaltningsmessige 

og sivile gjøremål for innbyggerne, 

noe som utgjør en betydelig del 

av arbeidet for kontorets øvrige ansatte. 

Lensmannen understreker at han mener 

beredskapen blir godt ivaretatt av de operative 

mannskapene fra Molde, som også 

inkluderer to av hans egne politiansatte. 

STORE RESTANSER 

For kontorets ene etterforsker, er imidlertid 

situasjonen prekær, med store restanser. 

– Etterforskeren er opphengt i prioriterte 

saker. Resten må vi bare la ligge. Dette går 

vanligvis i bølgedaler, men nå er situasjonen 

i ferd med å bli permanent, forteller Vestad. 

Samme dag som Politiforum var på besøk, 

ble det avholdt et møte mellom lensmann, 

straffesakskoordinator, etterforsker 

og påtaleleder fra politidistriktet, hvor temaet 

var saksrestansen ved lensmannskontoret. 

Lensmannskontorets ene etterforsker, 

politibetjent Kristin Mathisen Austvik, 

sier det virket som om påtalelederen ble 

overrasket over mengden prioriterte saker 

lensmannskontoret etterforsker. 

TOM RESEPSJON: Siden 2000 

har antallet ansatte som jobber 

på Fræna lensmannskontor blitt 

redusert fra ti til fire, mens to 

operative polititjenestemenn går 

på vaktturnus i Molde. 

FAKTA 

Sniknedleggelse 

Flere av landets politimestere fjerner eller 

svekker nå lensmannskontorene i en rekke av 

landets kommuner. 

Denne «sniknedleggelsen» av lensmannsetaten 

skjer gjennom sammenslåinger, reduserte 

åpningstider og flytting av politiansatte. 

Innbyggere og politikere har svært liten innvirkning 

i prosessene som pågår. Flere steder 

har dette ført til protester og aksjoner. 

23

24 LENSMANSKONTORENE 

STENGTE DØRER: I fjor høst ble åpningstidene ved lensmannskontoret redusert, sier lensmann Olav Vestad. 

– Alle var enige om at noe må gjøres. En 

kommer aldri helt à jour, men dette handler 

om at det skal være lik rettssikkerhet 

for folk. Når en person går til det skritt å 

levere en anmeldelse for familievold eller 

voldtekt, så er det en stor medbelastning 

å måtte vente i månedsvis på at saken etterforskes, 

sier hun. 

Slik situasjonen er i dag, tror hun ikke 

at «like» saker blir like godt etterforsket på 

lensmannskontoret som i byene. 

HVEM KVALITETSSIKRER? 

Mathisen Austvik begynte ved Fræna lensmannskontor 

i november i fjor. Selv om hun 

innimellom får bistand fra de to operative 

tjenestemennene, er det i hovedsak hun som 

tar seg av alle sakene. 

– Jeg synes jeg har fryktelig mye å gjøre. 

Til tider blir jeg nesten handlingslammet, 

når det er så mange saker og så mye av det 

er alvorlig. Vi har flere prioriterte saker som 

har lagt lenge. Det er jo en grunn til at de er 

prioriterte, og det er fordi de er grove, sier 

politibetjenten. 

I de prioriterte sakene – ofte av typen 

seksuelle overgrep, familievold og narkotika 

– kan bevisbyrden være veldig vanskelig. 

– Med en dårlig etterforskning, hvilket 

grunnlag har da juristene for å føre sakene 

for retten? Jeg tror det er veldig viktig å 

jobbe i team i sånne saker. Her er jeg én 

person som skal etterforske i en kommune 

med 9.400 innbyggere. Hvem skal kvalitetssikre 

det jeg gjør? spør Mathisen Austvik. 

SYNLIGGJØRING 

Etterforskeren er glad for at hun fikk synliggjort 

utfordringene under møtet med 

påtalelederen. 

– Å dokumentere behovet er kjempeviktig. 

Situasjonen er vanskelig, men samtidig 

må jeg gjøre en så god jobb jeg kan ut ifra 

min kompetanse og de ressursene jeg har, 

sier hun, og bedyrer at hun klarer å sove 

om natta, selv om hun ikke har mulighet 

til å ta unna alle sakene som ligger på vent. 

– Det er jeg bare nødt til. 

DET ER ET GAP HER. 

TIDLIGERE VAR VI ET 

FORHOLDSVIS STORT 

OG SLAGKRAFTIG 

LENSMANNSKONTOR, 

MEN NÅ ER VI IKKE I 

STAND TIL Å GI 

BEFOLKNINGEN DET 

DE FORVENTER.

– Det begynner å bli dramatisk 

Politimester Arnstein Nilssen 

i Nordmøre og Romsdal 

politidistrikt, sier de må 

ha flere ansatte for å klare 

å oppfylle publikums 

forventninger. 

Tekst og foto: Erik Inderhaug 

Uttalelsen falt under en paneldebatt i forbindelse 

med årsmøtet i Politiets Fellesforbund 

(PF) Nordmøre og Romsdal, som ble avholdt 

i Kristiansund i februar. 

– I mitt eget politidistrikt, så har vi en 

politidekning på 1,24 per 1000 innbyggere, 

ER FRUSTRERT: Politimester Arnstein Nilssen 

i Nordmøre og Romsdal politidistrikt mener det 

har blitt vanskeligere og vanskeligere å være 

politimester. – Vi er bundet opp i økonomi, sier han. 

Justisminister Grete Faremo (Ap) ønsker 

ikke å kommentere Politiforums oppslag 

om sniknedleggelse av lensmannsetaten. 

Tekst: Erik Inderhaug 

I stedet henviser hun til uttalelsene 

fra fungerende politidirektør 

Vidar Refvik, som kommenterte 

Politiforums artikler i 

forrige utgave. I intervjuet med 

Refvik, sa han blant annet at det 

ikke er «politiskiltet på veggen 

som sikrer en god polititjeneste, 

men en best mulig utnyttelse 

av politiressursene som gjør at 

politiet kan yte hjelp når det 

virkelig er behov for det». 

I Politiforums oppslag, 

skrev vi blant annet om 

politimesteren i Sør-Trøndelag, 

og jeg ser ingen lysning på det i nærmeste 

framtid. Jeg har ingen tro på at vi får et 

budsjett i 2012 som gjør at vi får lettet på 

situasjonen, sa Nilssen under debatten. 

Politimesteren understreket at distriktet 

gjør sitt beste for å få mest mulig ut av 

hver krone. 

– Men det begynner å bli dramatisk. 

– MÅ PRIORITERE 

Ressurssituasjonen betyr at politidistriktet 

er nødt til å prioritere hardt. Det betyr at 

flere lensmannskontorer lever 

farlig. 

– Skal vi klare å oppfylle 

publikums forventninger til 

oss, så er vi absolutt nødt til 

å ha flere ansatte. Det betyr 

at vi må se på organiseringen 

vår, og det kan gå ut over de 

minste tjenestestedene, som 

kanskje får et annet innhold 

enn det vi skulle ønske. Men 

slik er det bare. Vi er nødt til 

å prioritere, understreket Nilssen. 

I en ideell verden ville han latt de fleste 

lensmannskontorene i distriktet bestå. Men 

nye broer og tunneler gjør avstandene 

kortere, og endrer behovet. 

– Hvis vi ser på de nærmeste lensmannskontorene, 

så ligger de kanskje ti minutter 

til et kvarter unna politistasjonen. 

Men når vi foreslår at enkelte av disse 

lensmannskontorene skal legges ned, fordi 

fellesberedskapen da vil gjøre at politiet er 

til stede, så får vi et nei, sa politimesteren. 

Han viste da til et lokalt videreutviklingsprosjekt 

som distriktet hadde 

på gang i 2008, men som nå ligger på 

Faremo: – Ingen kommentar 

som ønsker å slå sammen 

flere lensmannnskontorer. 

Skaun lensmannskontor har 

for eksempel delt lensmann 

med Orkdal siden 2009, 

med tanke på en fullstendig 

sammenslåing. 

SENDTE BREV 

I februar skrev Avisa Sør-Trøndelag 

imidlertid at justisminister 

Faremo – etter en henvendelse 

fra kommunestyret 

i Skaun – har påpekt at dette 

ikke er akseptabelt. 

DET ER EN 

VISS OPPGITT- 

HET BLANT 

DE ANSATTE I 

POLITIET SOM 

SKAL UTFØRE 

SIN JOBB. 

«Politidistriktene kan ikke 

redusere bemanningen på 

enkelte lensmannskontorer 

i slikt omfang at de for alle 

praktiske formål ikke oppfyller 

lovens krav. De kan heller ikke 

la et lensmannsdistrikt i lengre 

tid stå uten lensmann nettopp 

fordi det er lovmessige forhold 

knyttet til lensmannen, f.eks 

innenfor den sivile rettspleie på 

grunnplanet», skriver Faremo i 

svaret til kommunestyret, ifølge 

avisa. 

Justisministeren sier det kan 

være greit å la en lensmann 

bestyre flere kontorer i kortere 

perioder. 

«Politidirektoratet legger 

til grunn at dette vil være 

akseptabelt innenfor et 

LENSMANSKONTORENE 

vent hos Justisdepartementet i påvente av 

Resultatreformen. 

BORTFORKLARINGSEKSPERT 

Nilssen mener det de siste årene har blitt 

vanskeligere og vanskeligere å være politimester, 

og under debatten understreket 

han det med å vise til at mulighetene til å 

styre, er små. 

– Vi er bundet opp i økonomi, og det 

gir seg utslag i den jobben den enkelte 

skal utføre i politiet, sa han, og la til at 

kun knappe ni prosent av 

politidistriktets budsjett, går 

til variable utgifter. 

– Jeg registrerer daglig at 

det er en viss oppgitthet blant 

de ansatte i politiet som skal 

utføre sin jobb. Det er slik at 

operasjonslederen har blitt 

en ekspert i å bortforklare 

manglende bistand til 

publikum som trenger 

det. Dette er selvfølgelig 

frustrerende, men av lojalitet til budsjett 

og politiet, så blir dette gjort. Det er veldig 

beklagelig. 

Politimesteren viste til at Nordmøre og 

Romsdal politidistrikt kom ut som ett av 

de beste i landet på tillit og trygghet under 

sist innbyggerundersøkelse. 

– Jeg er ikke så sikker på om det går 

like bra under neste undersøkelse. Men vi 

skal selvfølgelig tenke positivt, understreket 

Nilssen, og sendte en appell til de politiske 

deltakerne i panelet, Jenny Klinge (Sp) og 

André Oktay Dahl (H): 

– Jeg håper dere kan bidra til at vi får en 

bedre hverdag enn det vi har i dag. 

tidsrom på 6 mnd», fortsetter 

Faremo. 

HOLDER SEG TIL LOVEN 

I avisa blir politimester Nils 

Kristian Moe i Sør-Trøndelag 

politidistrikt, konfrontert med 

brevet. Han tar forbehold om 

at han ikke har lest det da 

avisa tar kontakt. 

– Hvis innholdet i brevet er 

så presist som du refererer, så 

må det tilsettes en lensmann. 

Helt klart. Jeg skal så klart 

holde meg til loven og føringer 

fra justisministeren. Men jeg 

ber om å få gå igjennom brevet 

og vurdere hva slags praktiske 

føringer det vil få, sier Moe 

til avisa. 

25

26 

ARBEIDSPLASSEN 

Navn: Tove Sverresen 

Arbeidsplass: 

Beslagskontoret, Oslo 

politidistrikt 

Ansatt siden: 1986 

Tittel: Seniorkonsulent 

STORE PENGESUMMER: – Større 

pengebeslag blir satt inn på egne 

bankkonti. Det meste jeg har telt 

opp på en gang, er over 20 millioner 

kroner. Det blir det seddelbunker av. 

Vokter over gods og gull 

–– For ikke så lenge siden fikk vi beskjed om at vi fikk inn en stor 

jaguar til beslagskontoret. Min første tanke var at dette var en bil, 

men så viste det seg at det faktisk var en utstoppet jaguar. 

Tekst og foto | Erik Inderhaug 

Jobben her på beslagskontoret er å ivareta 

beslag ved Oslo politidistrikt. Det er gods 

og penger fra spesialseksjonene, og penger 

og verdisaker fra politistasjonene. Verdisakene 

kan være alt fra smykker og klokker til mynter 

og malerier. Alt av litt større verdi. Og alt blir 

registrert og regnskapsført hos oss. 

Det er vanskelig å si hvor mye penger vi får 

inn, men det dreier seg om mange millioner i året. 

Forrige fredag telte vi opp litt over én million 

kroner som vi hadde fått inn på en uke. Det største 

jeg har vært med på, er et beslag hvor vi telte opp 

over 20 millioner i kontanter. Det brukte vi nesten 

en dag på her på huset, og en halv dag i banken. 

Da ble vi fraktet i en uniformert politibil til DNB, 

og heist ned i hvelvet før åpningstid. 

I dag er det litt annerledes. Nå kommer Nokas 

verditransport og henter pengene som er beslaglagt. 

Det er ikke så lenge siden vi endret på det. En 

periode var det patruljer fra Grønland som kjørte 

oss til banken og hentet oss senere. Vi ble alltid 

kjørt. Pengebeslagene og verdisakene oppbevares 

i safen hos oss. Pengene settes inn på bankkonto. 

Så spørs det hvordan saken ender. Blir pengene 

inndratt, så går de til Statens innkrevingssentral. 

Godset som vi får inn, leveres i beslagsrommet i 

kjelleren på politihuset. Det er etterforskerne som 

ringer og sier de skal levere et beslag, og avtaler 

time. Alt registreres, og oppbevares fram til saken 

er avgjort. Da skal beslaget ut. Hvis det ikke skal 

leveres tilbake eller kan selges, så blir det destruert. 

Under «Rashool-saken» i fjor ga politiet bort 

klær som var inndratt til Fretex. Klærne skulle 

selges i utlandet. Det var veldig mye merkeklær, 

som det var fint å kunne gi til Fretex i stedet for 

å destruere. 

Vi har to stillinger her på beslagskontoret, men 

fordi en har kommet tilbake fra et tillitsverv, er 

vi tre som jobber her ut mars. Om vi forblir tre, 

er ikke avklart enda. Det beste med jobben er at 

den er veldig variert. Det er ikke en dag som er 

lik. Vi møter mange hyggelige mennesker og får 

inn mye spennende. 

For ikke så lenge siden fikk vi for eksempel 

beskjed om at vi fikk inn en stor jaguar. Min første 

tanke var at dette var en bil, og jeg lurte på hvor 

vi skulle oppbevare den. Men så viste det seg at 

det faktisk var en utstoppet jaguar, så vi satte den 

i kjelleren til «skrekk og gru»! Vi tok pent vare 

på den, og behandlet den med stor forsiktighet 

fordi vi var redde for at den skulle bli ødelagt. 

Men da eieren skulle få den tilbake, så halte han 

den bare med seg uten å ta hensyn. 

Vi er jo erstatningspliktige dersom noe går i 

stykker eller forsvinner, men heldigvis har vi vært 

forskånet for det. Når det kommer inn skadet 

gods, så er vi nøye med å sette merknader om 

det. Men det var en gang vi hadde lekkasje over 

beslagsrommet, og måtte rydde opp. Det måtte 

vi gjøre selv, for vi er veldig nøye med hvilke 

hyller beslagene står på. Etter lekkasjen måtte 

vi blant annet støvsuge et isbjørnskinn. Men når 

vi støvsugde hodet, så forsvant tungen! Vi måtte 

åpne støvsugeren, ta den ut og sette den på plass 

igjen så godt vi kunne. Det var noen fjær som 

forsvant fra noen utstoppede fugler også, men 

dette er mange år tilbake.

INNDRAR MYE: – Vi får inn 

mye forskjellig, som datautstyr, 

TVer og klær. Alt unntatt 

penger og verdisaker blir levert 

i beslagsrommet i kjelleren, 

og registrert inn der, i to rapporter. 

Narkotikaen går rett til 

Kripos, våpen til våpenkontoret, 

mens mat destrueres. Men 

uti gangen her har vi utstyr 

fra en hasjplantasje, sier Tove 

Sverresen. 

27

28 BEREDSKAP 

Norsk politi til Canada for å trene på beredskap 

Når alt kan 

Norske politimenn forventes 

å gå inn i ekstremt farlige 

situasjoner med fare for sitt eget 

liv. Men er de egentlig forberedt? 

Canadisk opplegg kan være 

svar på Stortingets ordre til 

regjeringen om å gjennomgå 

politiets opplæringsopplegg. 

Tekst: Ole Martin Mortvedt 

Foto: Ole Martin Mortvedt, 

Kjetil Bulljo og Knut Holen

skje 

BEREDSKAP 

29

30 BEREDSKAP 

Ideen er hentet fra hvordan canadisk 

politi sikrer at egne mannskaper har 

nødvendig kompetanse til å håndtere de 

svært krevende situasjonene operativt politi 

skal løse. 22. juli-terroren klargjorde for alle 

at politifolk har en plikt til å handle, selv 

i situasjoner som utsetter tjenestemannen 

for livsfare. 

– I Canada har de kjørt konseptet Immediate 

Action Rapid Deployment (IARD) 

siden 2007. Dette er utviklet i forkant av 

norsk politis konsept «skyting pågår». Canadierne 

har lånt ideer fra politiet i USA, 

og siden tilpasset det canadiske forhold, 

sier innsatsleder Frank Johnsen Formo ved 

Midtre Hålogaland politidistrikt. 

Han er en av politidistriktets instruktører 

i operative disipliner. I 2007 deltok han 

sammen med politiførstebetjent Jan Eirik 

Holen på Canadiernes IARD-opplæring. 

Canadiernes tilnærming til skarpe situasjoner 

i områder med større folkemengder, 

har tiltrukket seg oppmerksomhet også fra 

nederlandsk og australsk politi. 

SCENARIOBASERT TRENING 

I 2010 var Jan Eirik Holen og politiførstebetjent 

Knut Holen i Canada for å lære mer 

om scenariobasert trening. Bakgrunnen for 

konseptet var flere tilfeller hvor kriminelle 

forsøkte å drepe og skade så mange som 

mulig. 

– Vi hadde en ekstremt dyktig kursansvarlig. 

Han klarte å sette folk i modus til 

å motta hva som egentlig ligger i konseptet 

«skyting pågår», og hvilke krav som stilles, 

sier Formo. 

Styrken i opplæringen var at det hele var 

scenariobasert trening, hvor kjappe teorier 

gikk hånd i hånd med pratisk trening. 

– Under scenariotreningen ble kursdeltagerne 

fulgt av instruktør hele tiden, og 

det var aldri mer enn tre elever per instruktør. 

Det var en grundig sjekkliste for å bli 

godkjent på taktikken, og instruktørene 

merket seg hvordan prestasjonen var. Etter 

hver gjennomføring, fikk alle deltagere en 

muntlig og skriftlig tilbakemelding i form 

av en utfylt sjekkliste, sier Formo. 

Kursdeltakernes prestasjoner ble gradert 

som følger: 

Fremragende 

Profesjonell 

Trenger forbedring 

Uakseptabel 

Fikk kursdeltagerne resultatet «uakseptabel», 

betydde de at de ikke var operativt godkjent. 

Fikk de «trenger forbedring», ble de 

gitt anledning til å trene på ettermiddagen, 

og komme tilbake til ny prøve dagen etter. 

GJENNOMGÅR RETNINGSLINJER 

1. mars la Stortingets 22. juli-kommisjon 

fram 14 forslag til et tryggere Norge. I ett 

av punktene heter det at «Stortinget ber 

regjeringen gjennomgå retningslinjene for 

«skyting pågår», samt gjennomgå opplæ- 

rings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i 

politiets operative avdelinger for å sikre at 

disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor 

sivile angripes med våpenmakt». 

Audun Buseth, nå nyvalgt hovedverneombud 

for politiet, etterlyste allerede i 2010 

bedre opplæring og sikkerhet knyttet til 

«skyting pågår»-konseptet. Leder for Politidirektoratets 

(POD) Beredskapsseksjon, 

Oddbjørn Mjølhus, svarte da i et intervju 

i Politiforum at «man velger tross alt dette 

yrket frivillig», og viste til at den enkelte 

tjenestemann har et ansvar for å kunne løse 

oppdrag man blir satt til på en forsvarlig 

TRENINGEN I CANADA 

GA EN STERK FØLELSE 

AV MESTRING. ENTEN 

MAN VAR TO, TRE ELLER 

FIRE, FIKK MAN EN FØ- 

LELSE AV AT MAN SOM 

OPERATIV POLITIMANN 

VAR EN FORMIDABEL KA- 

PASITET SOM ET LAG. 

måte. Han var tilfreds med PODs opplegg. 

Men nå ser det ut som om Stortinget tenker 

det samme som Buseth gjorde i 2010. Ved 

Midtre Hålogaland politidistrikt er de uansett 

allerede i full gang med å forbedre både 

operativ opplæring og kvalitetssikring av politimannskapene, 

inspirert av canadisk politi. 

– Det er i hvert fall et ønske fra vår 

side, og noe vi vil tilstrebe å få til, sier UEHleder 

i Harstad, Frode Hansen. 

Med en grundig sjekkliste for hånd – 

basert på det canadiske opplegget – blir 

hver enkelt innsatspersonell i Midtre Hålogaland 

politidistrikt sjekket for om man 

har nødvendige kvalifikasjoner til å bli 

operativt godkjent. Dette skjer under den 

årlige obligatoriske operative treningen, 

og er et kraftig lokalt løft i forhold til å 

kvalitetssikre at politifolkene er i stand til 

å håndtere skarpe operative situasjoner når 

de får operativ godkjenning. 

DETALJERT SJEKKLISTE 

I treningen i Canada, ble politifolkene testet 

i «taktikk og egensikkerhet», «ferdigheter 

og teknikker», «profesjonalitet», «lov og 

retningslinjer», «juridisk evaluering» og 

«inngrep», med en rekke underpunkter på 

hver ferdighet. 

– Den detaljerte sjekklisten på hver enkelt 

kursdeltager fungerte som en individbasert 

sertifisering. Arbeidsgiver får på den måten 

kvalitetssikret at hver operativ politimann 

er i stand til å ta vare på egen og kollegers 

sikkerhet i skarpe situasjoner. Treningen 

i Canada ga en sterk følelse av mestring. 

Enten man var to, tre eller fire, fikk man 

en følelse av at man som operativ politimann 

var en formidabel kapasitet som et 

lag, sier Formo. 

Til sammenligning mener han den ordinære 

40 timers årlige opplæringen norske 

politifolk gjennomfører på langt nær gir 

samme mestringsfølelse og kvalitetssikring 

på individnivå. 

– Norsk politi sjekkes på at man har vært 

deltager på opplæringen, uten at kvaliteten 

på kursdeltageren blir sjekket og dokumentert, 

sier Formo. 

Han fremhever at de canadiske politifolkene 

viste en veldig ydmykhet. 

– De aksepter tilbakemeldinger, gikk inn 

for å forbedre seg. Dette var ikke noe demokratisk 

debattforum, men basert på klare 

tilbakemeldinger. 

BLE SELV INSTRUKTØRER 

Formo og UEH-leder Jan Eirik Holen fra 

Narvik bestod en skriftlig og praktisk eksamen 

så godt at de fikk forsette på instruktørnivå. 

– De manglet instruktører på det neste 

kurset, og spurte likegodt oss som de første 

utlendinger om vi kunne være instruktører 

for deres egne politifolk. Klart vi sa ja. Og da 

endte vi opp som instruktører for politifolk 

tilsvarende vår IP 3 og 4, sier Formo stolt. 

De norske politimennene må ha gjort en 

god jobb. Av 42 deltagere, var det kun seks 

som ikke ble operativt godkjente instruktører. 

Og noen som før var godkjent som instruktører, 

mistet instruktørgodkjenningen. 

– Vi så at vestlig polititaktikk er ganske 

lik over landegrensene, og at vi enkelt kan 

samarbeide med politifolk i den vestlige del 

av verden. Etter oppholdet i Canada skrev 

vi en evalueringsrapport til POD hvor vi 

fortalte om våre erfaringer, sier Formo. 

Senere har Midtre Hålogaland politidistrikt 

tilpasset sin operative trening på 40 

timer med lærdom fra Canada. 

– Med et tilbakeblikk, ser vi at det vi tok 

med hjem, kunne kategoriseres som «skyting 

pågår», uten at dette var kjent som et eget 

begrep på den tiden. 

Opplegget har fanget oppmerksomhet, og 

Formo var i fjor invitert til den svenske politihøgskolen 

hvor de foredro om opplegget. 

– Vi er helt avhengig av instruktørens 

formidlingsevne for å få folk i modus til å 

få tro på konseptet. Hos norsk politi har 

den praktiske delen alt for få øvelser. Min 

erfaring er at det er for lite fokus på kvalitet, 

og tilbakemeldingene fra instruktøren er for

SPENNING: Hvem 

gjør hva er viktig å 

vite når man ikke vet 

hva som venter på 

den andre siden. 

VIKTIG TRENING: 

Gode scenaroebaserte 

øvelser er viktig. 

Stor fart og stor grad 

av uforutsigbarhet 

preger politiets 

operative arbeid. 

Man blir ikke bedre i 

skarpe oppdrag enn 

hva man har prestert 

på trening. 

BEREDSKAP 

31

32 BEREDSKAP 

VIL HA MER TRENING: – Jeg savner en debatt innad i politiet etter 22.juli. Er den enkelte tjenestemann virkelig klar for å engasjere, og gå inn i en situasjon 

med fare for sitt eget liv, spør UEH-leder Frode Hansen. 

tilfeldig når man ikke har en egen sjekkliste 

for hver enkelt kursdeltager. I tilegg er det for 

mange elever på hver instruktør, sier Formo. 

Han beskriver det norske opplegget som 

for mye informasjon på papir som er lite 

egnet til å omsette i praktisk handling. 

– Det er slik at politifolkenes mentale 

forberedelser, kontroll på egen utrustning 

og hvor flink man er til daglig, vil slå ut når 

det blir en kritisk hendelse. Når finalen står 

ute på oppdraget, er ser vi at det generelt 

sett er veldig lite samtrening, og alt kan skje. 

Politiets oppgaveløsning er avhengig av at 

de som er på jobb må kunne gjøre jobben. 

De må være mentalt forberedt, de må tørre, 

og de må vite at dette fungerer. 

FORMIDABLE KRAV 

Politifolk i skarp operativ tjeneste, blir stilt 

overfor enorme krav til oppgaveløsning, 

samtidig som de kan måtte risikere livet. 

– Vi forventes å gå inn i ekstremt farlige 

situasjoner med fare for eget liv. Vi er satt 

til å løse all verdens oppdrag av formidabel 

karakter. Da er det et paradoks at vi trener 

på skarpe situasjoner og oppgaveløsning 

så lite som vi gjør, sier UEH-leder Hansen. 

Han mener det ikke er samsvar mellom 

ansvaret de får, og muligheten til å trene 

for å håndtere disse vanskelige oppdragene. 

– I dag er det «eneste» konkrete kravet 

at mannskapene skal treffe pappskiva som 

står stille, og at man har vært «tilstede» på 

IP-treningene. Skal vi være en beredskapsressurs, 

må vi settes i stand til å løse de 

vanskelige oppdragene, sier Hansen. 

Uansett hvor godt et konsept blir presentert 

på nasjonalt nivå for politiet, hviler 

det et enormt ansvar på den enkelte tjenes- 

ORDRE GIS: Oppdrag forstått? FARESITUASJON: Forsøker å få kontakt med farlig person.

temann. Hvordan skal politiet sikre seg at 

man vet at den enkelte tjenestemann er i 

stand til å forstå taktikk, bruke sitt utstyr, 

og finne løsninger? 

– Svaret er at vi må trene på rett måte 

gjennom scenariobasert trening med mange 

ulike forutsetninger. Det 

er ikke tilstrekkelig at 

vi gjemmer oss bak et 

opplegg fra 2009 med 

de erfaringene politiet nå 

har. Husk at ingen situasjon 

er lik. En taktikk vil 

derfor aldri bli mer enn 

veiledende. Det er mengden 

av trening som gjør 

politifolkene i stand til å 

improvisere, og til å vente 

det uventede. 40 timer operativ trening i 

året er for snaut når vi skal trene på noe av 

det vanskeligste og farligste vi kan gjøre, 

sier Formo. 

Hansen sier han savner en debatt innad 

i politiet etter 22. juli. 

– Er den enkelte tjenestemann virkelig 

klar for å engasjere, og gå inn i en situasjon 

med fare for sitt eget liv? Med den opplæring 

politifolkene i dag gjennomfører? Jeg mener 

nei, det er vi ikke. Vi ønsker rett og slett å 

løse oppdragene på en så god og sikker måte 

til beste for samfunnet som har satt oss til 

å gjøre jobben, sier han. 

SAMARBEID MED FORSVARET 

UEH-karene fra Harstad og Narvik skryter 

uhemmet av et tett og nært samarbeid med 

Marinejegerkommandoen i Ramsund. Flere 

ganger har de trent sammen med marinejegerne 

i nærkamp og scenariobaserte øvelser. 

Men samarbeidet gjelder kun øvelser, 

for under skarpe oppdrag, er det ikke noe 

formalisert samarbeid. På mange måter setter 

dette skapet på plass overfor de som 

etterlyser et bedre samarbeid mellom politi 

og Forsvaret. 

I DAG ER DET 

«ENESTE» KON- 

KRETE KRAVET 

AT MANNSKAPE- 

NE SKAL TREFFE 

PAPPSKIVA SOM 

STÅR STILLE. 

Forsvaret har ingen beredskap som dekker 

øyeblikkelige aksjoner, der står politiet 

helt alene. Samarbeidet går på å hjelpe 

hverandre under øvelser, og sammen gjøre 

hverandre gode. Men når det kommer til 

å løse reelle skarpe oppdrag, står politiet 

uansett alene på grunn av 

behovet for øyeblikkelig 

innsats. 

– Vi tilbyr politiet på 

UEH-nivå å trene i våre 

fasiliteter som er optimalisert 

for trening. Samarbeidet 

gjør at vi får en 

felles forståelse for situasjonen. 

Vi har for lenge 

tenkt at ingenting rammer 

oss. Men vi er en del av 

den globaliserte verden. Norge er aktiv i 

utenrikspolitikken på en rekke av verdens 

«hotspots». Det gjør at Norge får sin del 

av internasjonal oppmerksomhet på godt 

og vondt, sier en av marinejegerne til Politiforum. 

Han ønsker ikke å gjøre sin identitet 

kjent. Anlegget i Ramsund tilbyr effektive 

treningsfasiliteter med 14 forskjellige skytebaner, 

gymsal, taktikkbygg, forlegning, 

kantine og korte kjøreavstander. Alt lagt til 

rette for effektiv trening. Her kan det trenes 

nærkamp, skarpskyting og scenariobasert 

trening. 

– Samarbeidet med Forsvaret gjør at vi 

får profesjonelle rollespillere. Summen er at 

våre øvelser blir bedre. Saken er at vi må 

trene på det som er vanskeligst. Behersker 

man det, er alt annet lett. I skarpe oppdrag 

presterer man ikke mer enn det man har 

trent på, sier Formo. 

Han presiserer at de følger norsk polititaktikk, 

og ikke militære direktiver, før han 

i all nordnorsk beskjedenhet sier: 

– Hos Marinejegerkommandoen har vi 

de beste treningsfasilitetene i landet. 

SITUASJONEN ESKALERER: Livsfare, skyter for å uskadeliggjøre. KONTROLL: Instruktørene tar ned situasjonen 

Startet i Bosnia 

BEREDSKAP 

Ideen med å lære av Canadisk politi kom 

da politioverbetjent Kåre Munkvoll ved 

Harstad politistasjon gjorde FN-tjeneste 

i Bosnia som politiobservatør. 

– Der traff jeg en canadier som var 

sjef for Early Response Team i Canada, 

noe som tilsvarer UEH her hjemme, sier 

Munkvoll. 

Gjennom sin kontakt i Canada, fikk 

Harstad-politiet en invitasjon til å reise 

over for å lære. 

– Jeg synes det var romslig av politimester 

Elisabeth Kaas å gi oss anledning 

til å reise over for å lære, slik at vi kunne 

få utviklet og forbedret vårt operative 

arbeid, sier Munkvoll. 

Gjennom samarbeidet som Munkvoll 

fikk etablert, har tjenestemenn fra Midtre 

Hålogaland politidistrikt to ganger sendt 

over UEH-mannskap, og én gang en 

stabsleder for å lære av Royal Canadian 

Mounted Police. Canadierne har på sin 

side to ganger vært i Harstad for å lære 

av norsk politi. 

INTERNASJONAL KONTAKT: 

Politioverbetjent Kåre Munkvoll fikk gjennom 

FN-tjeneste i Bosnia kontakt med en 

canadisk politisjef. Dette var opptakten til 

muligheten for norsk politi til å forbedre 

opplæring og kvalitetssikring av operative 

politifolk som skal håndtere «skyting pågår». 

SE HELE VIDEOEN PÅ POLITIFORUM.NO 

33

34 KRONIKK 

Navn: Kjetil Ravlo. 

Tittel: Politioverbetjent 

Nord-Trøndelag politidistrik 

Nærpolitiet – utgått 

Er nærpolitiet utgått på dato? 

Styringssignal fra politisk hold, 

sammenholdt med gjeldende 

økonomiske rammer, medfører 

at politiet fjerner seg fra publikum. 

Jeg registrerer et økende engasjement i samfunnsdebatten 

omkring hva slags politi Norge 

skal ha. Debatten er viktig idet politiet er og 

vil bli en grunnstein i samfunnet. Det økte engasjement 

de senere år synes å komme som følge 

av strukturelle endringer i de aller fleste politidistrikt. 

Hovedtrenden er sentralisering av ressurs 

omkring større driftsenheter og færre ledere på 

strategisk nivå. 

En rekke lensmannskontorer tappes i praksis 

for ressurser med lokal forankring, for å bygge 

opp under etablering av mer robuste fagmiljøer. 

Alt er i tråd med de reelle styringssignalene som 

kommer fra politisk ledelse. Med de føringene som 

ligger i budsjettildelinger, plan- og rammeskriv, og 

Resultatreformen, er det også krevende å finne 

alternative løsninger. 

NYE UTFORDRINGER 

Visepolitimester Toralf Pedersen har i et innlegg 

i Politilederen nummer seks 2011 gitt uttrykk 

for at tonivå-modellen er 

en saga blott. Videre at 

politipatruljer som dekker 

større områder, styrt 

av en operasjonssentral, 

vil være fremtidens trygghetskaper.Lensmannsrollen 

beskrives som utgått 

på dato. 

Visepolitimesteren peker 

helt riktig på en god 

del utfordringer som har tilkommet norsk politi 

de senere år, og som krever en annen organisering 

ut fra de gitte rammene. Vi trenger mer robuste 

fagmiljøer på alle felt for å møte økte krav til 

kvalitet. Vi trenger mer dynamikk i bruk av ressurser 

innenfor og på tvers av distrikter. Vi trenger 

ledelse som har nødvendige fullmakter til å lede. 

Driftsanalysen for politiet har vist at vi har 

et potensial i å utnytte eksisterende ressurser på 

en enda bedre måte. Gevinstrealisering i form av 

flere medarbeidere, imøteses de nærmeste årene. 

FOR HVERT 

TJENESTESTED VI LEG- 

GER NED, FJERNER VI 

OSS FRA MULIGHETEN 

TIL Å VÆRE ET POLITI 

SOM KJENNER FOLKET. 

UHELDIG UTVIKLING 

Med dagens rammebetingelser, og forutsatt at 

utfordringsbildet ikke endres til det bedre, er jeg 

enig i at norsk politi ikke vil ha mulighet til å 

prioritere en nærpolitiform med lensmannskontor 

i de fleste kommuner. Ressursene må flyttes dit 

hvor kundene allerede banker hardt på døra, og 

sågar står i kø. 

Utviklingen er ikke heldig. For hvert tjenestested 

vi legger ned, fjerner vi oss fra muligheten 

til å være et politi som kjenner folket, og ha et 

folk som kjenner sitt politi. I lokalkunnskap og 

samspill mellom politi og publikum ligger en 

unik mulighet for tidlig inngripen – kanskje det 

viktigste kriminalitetsforebyggende grep vi har. 

Jeg har liten tro på at politipatruljer som opererer 

over større områder skal ha noen mulighet 

til å etablere relasjoner som gjør denne type forebyggende 

arbeid mulig. Om løsningen vil skape 

tilstrekkelig trygghet på andre felter, gjenstår å se. 

Visepolitimester Pedersen beskriver en framtid 

som i liten grad ivaretar nærpolitirollen, men som 

nok møter flere andre utfordringer på en god måte. 

Tidligere Stortingsmeldinger, senest i 2004/2005, 

beskriver et ønske om et politi som er nært og i 

dialog med publikum. Dette ønsket beskrives også 

i Plan- og Rammeskriv for 2012. 

Tror vi at kommunikasjon gjennom sosiale 

medier, hjemmesider og patruljer som dekker 

store områder skal ivareta dette? Jeg er tvilende 

til det. I løpet av én generasjon vil trolig mange 

politifolk ha flyttet nært de nye og store enhetene, 

dersom ikke alternativer skisseres. Med flyttingen 

uthules ytterligere muligheten for et politi som 

kjenner sitt lokalsamfunn. 

Helsevesenet har gjennomgått flere reformer 

de siste årene og er nå i full gang med samhandlingsreformen. 

Et betydelig 

poeng i denne er å flytte flere 

tjenester nærmere publikum 

og forebygge i større grad 

enn å reparere. Avtroppende 

styreleder Kolbjørn Almlid i 

Helse Midt, bruker uttrykket: 

«Desentraliser så mye som 

mulig, sentraliser det som må 

sentraliseres». 

Politiets oppgave er fortrinnsvis 

også å forebygge. Da må vi være til 

stede og kjenne vårt publikum. 

MULIG FRAMTID 

Politiet har hatt sunt av å se på hvordan egne 

ressurser benyttes. Vi er på vei mot sterkere fagmiljøer, 

mer fleksibilitet i organisasjonen og tydeligere 

ledelse. Men vi får problemer med å ivareta 

nærpolitirollen over store geografiske områder. 

Selv med en gevinstrealisering etter Driftsanalysen, 

vil løsningen på dette ligge på politisk hold. 

Følges bemanningsrapportens intensjoner om en 

dekning på to tjenestemenn per 1000 innbyggere, 

er det lys i tunnelen. Men som sagt, dette krever 

politisk vilje. 

Lensmannskontoret har fortsatt god gjenklang 

i det norske samfunnet, og er knyttet til tillit og 

lokalkunnskap. Dersom det er politisk vilje, har

på dato? 

jeg tro på en framtid med fl ere større enheter, 

men hvor vi fortsatt har tilstedeværelse i 

mange kommuner. 

Lensmannsrollen i tradisjonell forstand 

er endret, men kan fortsatt ha base i kommunen, 

i nært samspill med andre etater og 

publikum. Da vil lensmannen verken være 

best før, eller utgått på dato, men ta med seg 

det viktigste: Å kjenne sitt lokalsamfunn og 

være en ressurs for dette. 

PÅ PLASS I GATENE: Tror vi 

at kommunikasjon gjennom 

sosiale medier, hjemmesider 

og patruljer kan iverata 

nærpolitirollen? spør artikkelforfatter 

Kjetil Ravlo. 

Illustrasjonsfoto: Thomas 

Berg 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KNALLTILBUD! 

Familie- og golfferie i våre 

flotte leiligheter i Spania! 

REISEVAREHUSET 

 

 

 

KRONIKK 35

36 FAGARTIKKEL 

Navn: Terje Tømmerås 

Tittel: Forbundssekretær 

Politiets Fellesforbund 

DET ER 

PÅ FALLENDE AT 

NÅR POLITIET 

BLIR NØDT TIL Å 

STRAMME INN, 

SÅ ER DET FORE- 

BYGGING OG 

TILSTEDEVÆRELSE 

SOM FØRST BLIR 

NEDPRIORITERT. 

Bygdene tømm 

Er det slik at politiet, både på 

bygda og i byene, blir mindre 

tilgjengelig, og terskelen for 

kontakt mellom politi og 

samfunn økes? 

I siste 

nummer av Politiforum var budskapet 

på forsiden at bygdene tømmes for politi. 

Hovedoverskriften inne i bladet var at det 

foregår en sniknedleggelse av lensmannsetaten. 

Er det slik at politiet, både på bygda og i byene, 

blir mindre tilgjengelig og terskelen for kontakt 

mellom politi og samfunn økes? Blir konsekvensene 

av en slik utvikling vurdert? 

Det er behov for endring og omstilling i politiet, 

men endringen må ta utgangspunkt i en bevissthet 

om hva som er et godt politi og hvordan politiet 

skal løse sitt samfunnsoppdrag. Endringer i sam- 

funnet og i kriminaliteten må endre politiets metoder, 

kompetanse og måten å arbeide på. Uansett 

endringer, vil dialog og en åpen kommunikasjon 

med borgere og samfunn være avgjørende for å 

løse oppgavene. 

Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge 

kriminalitet og bidra til trygghet i samfunnet. 

Skal politiet kunne forebygge og være trygghetsskapende 

må det være tilgjengelig for borgerne, 

ikke bare når det skjer en hendelse eller oppstår 

en krise, men også i det daglige. Når politiet blir 

mindre tilgjengelig for borgere og samfunn vil 

det være til hinder for å løse samfunnsoppdraget. 

Politiet vil aldri kunne løse kriminalitetsproblemene 

alene og er derfor fullstendig avhengig 

av å bygge allianser i sitt lokalsamfunn slik at 

alle problemeiere aktivt blir sitt ansvar bevist 

for å forebygge. 

Illustrasjonsfoto: Ole Martin Mortvedt

es for politi 

BEREDSKAP 

Politiet som beredskapsorganisasjon har fått økt 

fokus etter hendelsene 22. juni. Det kan virke 

som om noen mener at prisen for økt beredskap 

er mindre tilgjengelighet og kontakt i det daglige. 

Det er det motsatte som er det riktige. For å yte 

god beredskap må politiet ha daglig dialog med 

publikum, og terskelen for å 

kontakte politiet må være lav. 

Trange driftsbudsjetter 

oppleves som et stort problem 

for alle som arbeider i politiet, 

og politimestrene har selvsagt 

et ansvar for å drive innenfor 

de rammene han eller hun får 

tildelt. 

Samtidig er det påfallende 

at når politiet blir nødt til å 

stramme inn, så er det forebygging 

og tilstedeværelse 

som først blir nedprioritert. Det er altså kjernevirksomheten, 

det aller viktigste i forhold til samfunnsoppdraget, 

som først rammes. 

PARADOKS 

Justisdepartementet arbeider med en stortingsmelding 

knyttet til den såkalte «Resultatreformen». 

Hovedfokuset i arbeidet med Stortingsmeldingen 

har til nå vært et framtidig sterkt og nært politi, 

framtidens kompetansebehov i politiet og ledelse. 

Stortingsmeldingen skulle egentlig bli lagt fram 

våren 2012, men er utsatt til høsten 2012. 

Årsaken er en erkjennelse av at resultatet av 

det arbeidet den regjeringsoppnevnte 22. julikommisjonen 

gjør, i stor grad vil kunne påvirke 

framtidens politi. Kommisjonenes rapport vil 

kanskje si noe om sammenhengen mellom nærhet, 

tilgjengelighet og beredskap. Det er et paradoks 

at samtidig som en svært sentral Stortingsmelding 

om framtidens politi blir utsatt i påvente av kommisjonen, 

så fortsetter fokuset på strukturelle endringer 

i de fleste politidistrikter – uten å vente på 

svært viktige evalueringer etter 22. juli-hendelsene. 

POLITILOVENS § 16 

I følge Politilovens § 16 er det Kongen som bestemmer 

strukturen, både når det gjelder antall 

politidistrikter, og hvordan det enkelte politidistrikt 

skal inndeles i lensmannskontor eller politistasjoner. 

Så har Politidirektoratet (POD) fått 

delegert myndighet til å avgjøre visse endringer. 

Hvis to eller flere lensmannskontorer eller 

politistasjoner blir slått sammen, og det blir ett 

lensmannskontor eller en politistasjon, så skal 

det bestemmes gjennom en politisk avgjørelse 

gjennom en kongelig resolusjon. En forutsetning 

for i det hele tatt å få politisk gjennomslag for en 

slik endring, er at det er lokal enighet. Den lokale 

enigheten omfatter også berørte kommuner. 

I mange politidistrikter opprettes det nye driftsenheter 

bestående av flere lensmannskontorer 

FOR Å YTE 

GOD BEREDSKAP 

MÅ POLITIET HA 

DAGLIG DIALOG MED 

PUBLIKUM OG TERSKE- 

LEN FOR Å KONTAKTE 

POLITIET MÅ 

VÆRE LAV. 

eller politistasjoner. Ingen tjenestesteder skal legges 

ned, men resultatansvar, personalansvar og 

økonomiansvar samles hos en driftsenhetsleder. 

En slik endring kan ikke avgjøres i det lokale 

politidistrikt. Endringen krever lokal enighet, også 

med kommunene, men avgjørelsen skjer i POD 

etter forhandlinger med organisasjonene sentralt. 

Hvis det ikke er lokal enighet 

eller at organisasjonene sentralt 

ikke er enige, blir saken 

sendt til Justisdepartementet 

for avgjørelse. 

MANGE EKSEMPLER 

Justisdepartementet har altså 

gitt POD fullmakt til å godkjenne 

etablering av driftsenheter 

bestående av flere 

tjenestesteder. I brevet fra Justisdepartementet 

til POD av 

26. januar 2010, der denne fullmakten ble gitt, 

står det blant annet: 

«Ved endring i driftsenhetsstrukturen blir det ingen 

endringer i grenser eller utadrettede oppgaver 

for tjenesteenhetene. Lensmannskontorene består 

og ivaretar de samme politimessige oppgaver og 

namsmannsfunksjoner som før.» 

Det finnes mange eksempler på at etablering av 

driftsenheter bestående av flere tjenestesteder skjer 

uten den formelle godkjenningen som kreves. Det 

er også mange eksempler på at den forutsetningen 

om at det enkelte lensmannskontor fortsatt skal 

ivareta sine oppgaver som før ikke blir fulgt opp. 

Ledige lensmannsstillinger blir ikke lyst ut, og enkelte 

kontor blir tappet for ressurs i en slik omfang 

at kontoret ikke lengre er i stand til å ivareta sine 

oppgaver. Slike endringer er i strid med forutsetningene, 

og krever politisk avgjørelse gjennom 

Kongelig resolusjon. 

Det kan godt hende at det lokale handlingsrommet 

når det gjelder endringer i et politidistrikt er 

for lite, og dagens regler for rigide. Da må man 

arbeide for å endre Politiloven, og ikke forsøke å 

gå rundt dagens regler. 

Det er ingen tvil om at det har skjedd strukturelle 

endringer i mange politidistrikt som både er 

dårlig forankret i hvordan skape et godt politi og 

i politiets samfunnsoppdrag, og i tillegg er i strid 

med de formelle reglene for slike endringer. 

SAMFUNNETS ENGASJEMENT 

Artiklene fra Sør-Trøndelag i sist Politiforum, viser 

at lokalsamfunn etterspør politikompetanse og at 

politiets nærvær skaper trygghet. Tilgjengelighet og 

nærhet til borgerne og samfunnet er avgjørende for 

at politiet skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag 

og opprettholde og utvikle tilliten i samfunnet. 

Det som har skjedd i Sør-Trøndelag viser også 

at lokalt engasjement for politiet gir resultater. 

FAGARTIKKEL 

NR 2 | 17.02.2012 | LØSSALG KR 55,- 

Bygdene 

tømmes 

for politi 

Sakte, men sikkert blir 

politiet borte fra bygdene. 

Innbyggerne frykter for 

sikkerheten og ordførerne 

protesterer, mens beredskapen 

svekkes. Nå står 

tilliten til politiet i fare. 

Side 10-19 

TOK SAKEN: I forrige utgave 

av Politiforum skrev vi om at 

distriktene sakte men sikkert 

mister politiberedskap. 

37

38 

SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD 

Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er 

samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, 

en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. 

Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn 

og kultur elt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. 

Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. 

Sysselmannen på Svalbard har fra juni 2012 ledig åremålsstilling som Sysselmannsoverbetjent. 

Åremålstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års – forlengelse. 

Den som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå. 

Arbeidsoppgaver 

 

 

 

 

materielle ressurser som eies, leies eller på annen måte disponeres 

av Sysselmannen 

 

 

 

 

på reservetjeneste 

 

Stillingen er plassert som sysselmannsoverbetjent (kode 1169) og innplasseres i lønnstrinn 70-75 (kr. 579 600 – 638 200). Polartillegg på pt kr. 29 600,- pr. år samt 

eventuelt vakttillegg kommer i tillegg. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse utgjør til sammen 17,8 %. Til stillingen hører 

fri bolig, fri til- og fratredelsesreise samt feriereiser etter gjeldende regulativ. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt i Justisdepartementets polaravdeling, 

tlf 22 24 56 00, sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 02 eller sysselmannsoverbetjent Erik Nygaard, tlf 79 02 43 04. 

Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no 

Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Det gjøres oppmerksom på at opplysninger 

om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. 

SAMBANDSOPERATØR 

Søknadsfrist 1. april 2012 

Hedmark politidistrikt søker etter medarbeidere 

som er motivert for nye utfordringer, som 

er løsningsorientert og kreative, og som trives 

i et aktivt politioperativt team. Vi kan love deg 

spennende faglig utvikling, varierte arbeidsoppgaver 

og et godt arbeidsmiljø. 

Spørsmål angående stillingene kan rettes til Renate M. Utti, tlf 90 20 55 58. 

Søknadsfrist 01. april 2012. 

Det kreves følgende kvalifikasjoner 

 

 

 

 

 

 

Personlige egenskaper 

 

 

 

To faste stillinger som sambandsoperatør ledig ved Fellesoperativ enhet, Hedmark politidistrikt. 

Fellesoperativ enhet har som en av hovedfunksjonene 

å samordne og lede operative hendelser 

i politidistriktet, samt det overordnede 

ansvar for distriktets rednings- 

og beredskapsarbeid. 

KURS- OG KONFERANSESENTER 

Vi har mye ledig kapasitet på vårt moderne kurssenter. 

Ta kontakt med oss for et hyggelig tilbud. 

Tlf. 33 13 43 00 / www.phs.no / jko.stavern@phs.no 

Vår visjon er: aktiv ledelse gjennom kompetanse 

og samarbeid. 

Se fullstendig utlysningstekst for nærmere 

beskrivelse av drifts enheten og stillingene, 

samt elektronisk søknad på politijobb.no, 

politiet.no og NAV.no. 

FOTO: SOLBERG FOTO

POLITIETS UTLENDINGSENHET 

POLITIOVERBETJENT 

Avdeling for strategi og analyse 

Ved Avdeling for strategi og analyse er det ledig en fast stilling som politioverbetjent. Tiltredelse snarest. 

Strategi- og analyseavdelingen utarbeider strategier, analyser, statistikk, prognoser og annen styringsinformasjon for 

særorganet og for øvrige aktører i politiet, utlendingsforvaltningen og departementene. Avdelingen har også fagansvar 

for koordinering av arbeidet med returavtaler, internasjonale relasjoner, Frontex-koordinering med mer. 

Vi vil styrke vår analysebistand til PUs operative politiarbeid og til politidistriktene. for øvrig innen PUs mandat. For å 

sikre best mulig den polisiære tilnærmingen med slik analyse ønsker vi velkommen deg som har politiutdannelse og 

etterforskningserfaring. I tillegg til å kunne gjennomføre funksjoner innen statistikk, analyse med mer som de sivilt 

ansatte analytikerne i avdelingen utfører, er det behov for kompetanse til å analysere data i tilknytning til politioperative 

metoder (f.eks mobilanalyse, bruk av Indicia, BL, SIS, o.a. politioperative systemer). 

Analysearbeidet har stor påvirkning på prioriteringer, gjennomføring og måloppnåelse på utlendingsfeltet, og stillingen 

vil være blant de mest spennende og dynamiske i landet innen polisiær analyse. 

Kontakt avdelingsdirektør Ole Johan Heir på tlf. 2234 2545 for mer informasjon. 

Fullstendig utlysing på www.politijobb.no. 

Relevante vitnemål og attester, bes vedlegges søknaden elektronisk. Om dette ikke er praktisk mulig ber vi om at 

disse blir sendt; Politiets utlendingsenhet v/Personalteamet, Pb 8102 Dep, 0032 Oslo. 

Søknadsfrist: 20. mars 

POLITIOVERBETJENT 

Østfinnmark politidistrikt 

 

 

 

 

Arbeidsoppgaver 

 

 

 

 

 

 

Søknadsfrist: 25. mars 2012 

 

 

39

40 DEBATT 

Mangler ved PHS sine instruktører? 

Av: John Ivar Evjen 

Jeg har arbeidet operativt i de fleste av 

mine 37 år i politiet. I tillegg har jeg 

lang erfaring som instruktør i operative 

disipliner både lokalt, for PHS og i utlandet. 

Jeg har også vært faglærer ved PHS i 

kriminalteknikk, og har med stor interesse 

fulgt utviklingen i opplæringen opp gjennom 

årene. 

Når en arbeider i et «system», er det lett 

å gå i den fellen å tro at det vi gjør er så 

bra og ingen må komme her og kritisere. 

Kritikk er av det gode, så lenge den er saklig 

og inneholder et snev av sannhet. Noen 

velger å gå i «skyttergraven» og ta kritikken 

så personlig at de ikke er i stand til å se om 

det kan være noe fornuftig i den. 

Jeg kjenner verken Leiv Kjetil Grimsrud 

eller Tania Randby Garthus, men de er sikkert 

flinke folk begge to på hvert sitt område. 

Begge har en viktig oppgave i studentopplæringen, 

men jeg tror ingen av dem har krav 

på «den eneste rette sannheten». 

På den ene siden er det klart at studentene 

etter fullført B1 på langt nær har kunnskap 

og ferdigheter for å ta de riktige beslutninger 

i alle sammenhenger. Det er heller ikke meningen, 

da de er i en tidlig fase i utdanningen. 

På den andre siden kan det stilles spørsmål 

om utdanningen er blitt så «akademisk» 

at det hindrer dem i å tenke praktisk. Det 

må være lov å stille slike spørsmål uten å 

bli stemplet som negativ og bli beskyldt 

Politiets IKT-satsing 

Av: Arnt Inge Rolland 

Avdelingsdirektør Politidirektoratet 

I 

et oppslag i Politiforum nummer én 2012 

vises det til svakheter i D#2-løsningen. 

Videre kan vi lese at forbundslederen 

under overskriften «Noe som er alvorlig 

galt», tar til orde for å vente med ytterligere 

utrulling av D#2. Vi deler ikke fellesforbundets 

oppfatning i denne saken og finner det 

klokt å presisere og omerindre følgende: 

I de senere år har Politidirektoratet tatt 

et sterkere grep om IKT-utviklingen i etaten. 

På strategisk nivå er det besluttet innført 

en såkalt IKT-styringsmodell, og sammen 

med eksterne krefter er det gjennomført 

en omfattende evaluering av fagområdet. 

Dette har resultert i at en rekke tiltak er 

blitt iverksatt for å bli bedre både som 

premissgiver (POD) og leverandør (PDMT). 

På tampen av 2011 leverte POD 

konseptvalgsutredningen for nye 

straffesakssystemer. En ny IKT-strategi med 

tidshorisont frem til 2020 er i sluttfasen. 

Strategien gir en klar retning og prioritering 

for å ha manglende kunnskap om lover og 

instrukser. Hersketeknikk er mye brukt for 

å sette på plass debattanter man er uenig 

med, men det bør unngås i dette forumet. 

Når jeg leser innlegget til Grimsrud, så ser 

jeg på det som et frisk innlegg fra en praktisk 

politimann. Tolkingen av politiinstruksen 

§ 3-2 kan selvsagt også være interessant 

å diskutere. Det er vel ingen (eller svært 

få) som tror man skal sette håndjern på 

alle som politiet pågriper eller innbringer, 

uansett situasjon. 

På den andre 

siden er «fare for 

vold» enten basert 

på tidligere kunnskap 

om arrestanten, 

den aktuelle 

hendelsen eller politimannen/kvinnens 

subjektive vurdering. 

Er han/hun 

redd for å bli utsatt 

for vold, kan det etter 

min oppfatning, 

ikke være tvil om at det er hjemmel for å 

sikre seg mot det ved bruk av håndjern. I 

øvelsen som ble beskrevet i innlegget til 

Grimsrud, var det fare for både bevisforspillelse, 

flukt og vold. 

Vel, dette var ferske B2-studenter, og da 

er det fortsatt tid til å lære mye før de skal 

ut i selvstendig politiarbeid. Jeg opplevde 

faktisk noe lignende som instruktør ved 

av tiltak som må gjennomføres. 

Parallelt med dette skal dagens løsninger 

driftes og nytt driftskonsept – også kalt 

D #2 innføres. Dette er en svært krevende 

situasjon i en nødvendig overgangsfase. 

Innføring av nye IKT-systemer medfører 

alltid behov for justeringer og forbedringer 

basert på konstruktive tilbakemeldinger. 

Det er PODs oppfatning at feil og mangler 

fortløpende fanges opp via etablerte kanaler 

mot brukerstøtte. 

Politidirektoratet kommer ikke til å 

stoppe utrullingen av ny driftsløsning. Dette 

henger blant annet sammen med: 

At det kommende moderniseringsarbeidet 

av politiets fagsystemer er avhengig av en 

moderne grunnplattform. 

At dagens IT-infrastruktur (Masterløsningen) 

gir driftsutfordringer både for 

PDMT og IT-personell i politidistriktene. 

Dette er feil bruk av knappe ressurser. 

Den gamle IT-infrastrukturen (Masterløsningen) 

som er utplassert ved politiets 

driftenheter representerer for høy risiko. 

DET MÅ VÆRE LOV Å 

STILLE SLIKE SPØRSMÅL 

UTEN Å BLI STEMPLET 

SOM NEGATIV OG BLI BE- 

SKYLDT FOR Å HA MAN- 

GLENDE KUNNSKAP OM 

LOVER OG INSTRUKSER. 

avslutning på B3. Vi hadde en øvelse hvor 

det var pågripelse av farlig person bevæpnet 

med kniv. Etter at han ble avvæpnet med 

batong, var det en student som stilte seg 

tvilende til hjemmelen for bruk av håndjern. 

Jeg er helt enig i at politimannen/kvinnen 

skal reflektere over alt man gjør både i og 

utenfor tjenesten. Imidlertid ser jeg ingen 

motsetning mellom det og «automatisering» 

i enkelte situasjoner. Jeg har reddet både 

mitt eget og kollegers «skinn» ved å være 

i stand til å reagere automatisk på opptreden 

fra kriminelle/ 

sinnslidende (ikke 

nødvendigvis onde). 

Det vil alltid 

være en diskusjon 

om hvor mange fag 

man skal ha i grunnutdanningen. 

Jeg har 

ingen fastlåst oppfatning 

av det, men 

PHS gjør smart i å 

lytte til også kritiske 

røster i etaten. Det 

er få som tør bringe dem fram i lyset, men 

jeg er sikker på at det står mange bak hver 

enkelt av dem. 

Kanskje burde det ses på grunnutdanningen 

med nye øyne. Politiet har bruk for 

folk med allsidig bakgrunn, men slett ikke 

alle er egnet til skarpe oppdrag. Dette er 

imidlertid en annen diskusjon. 

En risiko som i tillegg er økende over tid. 

Krav til drift og sikkerhet i etatens ITsystemer. 

Vi har ofte opplevd fellesforbundet som 

både interessert og proaktiv når det gjelder 

videreutvikling av etaten. Sett fra vårt 

ståsted er bruk av informasjonsteknologi 

som verktøy for å utvikle virksomheten til 

å være «i pakt med tiden» et av de sterkeste 

virkemidlene etaten har i neste tiårsperiode. 

Vi har lagt ned mye arbeid i å synliggjøre 

dette overfor bevilgende myndigheter. 

Vi synes det er bekymringsfullt om 

forbundslederens uttalelser i magasinet 

1/2012 kan gi inntrykk av at vi ikke står 

sammen om å prioritere den nødvendige 

satsningen på virksomhetsutviklingen 

understøttet av IKT. 

Vi velger å tro at så ikke er tilfelle.

Snakk med meg! 

Av: Guro Angell Gimse 

Prosjektleder i konfliktrådet i Sør-Trøndelag 

Barnekonvensjonens § 12 er klar i sin 

tale. Den sier at: «Barn har rett til å 

si sin mening og bli hørt. Barnet har 

rett til å si sin mening i alt som vedrører det 

og barnets meninger skal tillegges vekt». 

Det er behov for at flere enn barnevernet 

tar inn over seg denne bestemmelsen som 

er gjort til norsk lov. Konfliktrådet i Sør- 

Trøndelag erkjenner at vi som offentlig etat i 

enda større grad må innrette vår virksomhet 

etter barnekonvensjonens § 12. Dette medfører 

at man i første omgang identifiserer 

barna som berørt i de ulike sakene som 

konfliktrådet håndterer, og videre legger en 

strategi for hvordan barnets stemme kan 

bringes inn i møterommet. 

Konfliktrådet oppsto blant annet som et 

tiltak for å hindre at unge lovbrytere ble satt 

i fengsel. Vi har således mange års erfaring 

i å håndtere ungdommer i dialog som både 

lovbrytere og som krenket. I tillegg har vi i 

de siste tre-fire årene gjennomført prosjektet 

familievold, forsoning og forebygging, som 

er en del av regjeringens handlingsplan mot 

IT-satsing i politiet? 

Av: Politiførstebetjent Walther Lie 

Kviteseid lensmannskontor 

Den digitale kvardagen er liten, hendig 

og på nett stort sett overalt, 

alltid, unntatt i politiet. Det er eit 

tankekors at eg kan sitte nesten på Hardangervidda 

å få nytt frå inn- og utland, 

mens å oppdatere PO under ein pågåande 

redningsaksjon, er ein prøvelse i tolmod. 

Ikkje berre er det tungvint og langsamt 

å vera på nett med politiet, det er også vanskeleg 

å få oversikt over alt me ikkje veit at 

me veit. Ein burde ikkje behøve fleire søk for 

å oversikt over detaljane rundt ein person, 

slik som i dag, og eg trur kriminelle til tider 

slepp lett unna norsk politi. 

DAGENS SITUASJON 

Etter å ha klikka ein haug med knappar, har 

ein kanskje fått oversikt over kven som er 

på jobb, under føresetnad at TTA er oppdatert. 

Deretter skal mannskapa leitast opp 

og leggast ut som ressurs i PO (og ein må 

leite – bokstavleg talt!). 

La oss sei at ein patrulje hamner på ei 

trafikkulykke med for eksempel minibuss 

mot bil. Patruljen oppdaterer sentralen, og 

det meste blir lagt inn i PO. Når ein så kjem 

inn igjen og skal skrive sak, må alle opplysningane 

leggast inn i BL på nytt. Om ein i 

tillegg har litt etterretningsopplysningar, må 

dette leggast inn igjen i nytt system. 

vold i nære relasjoner. Oppdraget fra politi- 

og justisdepartementet har i korte trekk vært 

dialog og nettverksbygging rundt barn og 

familier som opplever vold i hjemmet. Likevel 

ser vi nå at fokuset på barnets meninger 

må tillegges enda større vekt. 

BARNETS BEHOV 

Barns rett til deltagelse handler ikke om 

at de skal bestemme selv, men at de skal 

ha mulighet til å si sin mening og påvirke 

beslutninger. Det er et grunnleggende behov, 

også for barn, å ha innflytelse i eget liv. Det 

er viktig å merke seg at barnet har en rett til 

å si sin mening, og ingen plikt. Barnet skal 

ikke føle seg presset til å uttale seg. 

Å snakke med barn, kan føles som en 

utfordring, og forskning viser at til og med 

barnevernstjenesten i overraskende liten 

grad snakker med barna sakene gjelder. 

I evalueringsrapporten for familievoldsprosjektet 

i konfliktrådet, er en 15 år gammel 

gutt, som var utsatt for vold fra sin 

far, referert: «Æ føle at det va viktig ka æ 

syns…det føltes ikke så godt når det skjedde 

(volden) og det va det viktig for dæm å vit… 

det va godt å få det ut». 

Me ser på økonomi og effektivitet over 

alt i desse dagar, men har nokon oversikt 

over kor mykje kostnader ekstra det blir 

per mann på grunn av all dobbeltføringa? 

Først og fremst bør heile tanken bak ITsystemet 

leggast om. I staden for mange system 

med eigne databasar for alt, bør ein ha 

fire felles databasar. Ein for person, ein for 

firma/organisasjon, ein for køyretøy og ein 

steddatabase. Dermed lagar ein knytingar 

mellom saka i det enkelte dataprogram, og 

for eksempel person. 

Ved å i større grad knytte dei enkelte 

programma saman, vil ein også kunne bruke 

eitklikkshandlingar for å gå frå det eine 

programmet til det andre, og kunne koma 

direkte inn i saka. Med sentrale baser, bør 

det heller ikkje vera nødvendig å skilje mellom 

distrikt i like stor grad som i dag. Ein 

burde for eksempel ikkje behøve å avslutte 

straffesaka i eit distrikt fordi den høyrer til 

eit anna, og så vidare. 

Vidare kan operasjonsleiar, vaktleiar eller 

andre, gå inn i PO og sjå direkte kven som 

er på jobb akkurat no, fordi det er knyting 

til TTA. Eller kanskje kan ein i TTA legge 

person på ressurs direkte? 

Når patruljen så er ute, kan dei enkelt 

søke på køyretøy og personar, med eit hendig 

nettbrett eller liknande. Eventuelt ein 

integrert skjerm og eit laust tastatur. Uansett 

noko mindre og hendig enn ein berbar 

15”-maskin. 

DEBATT 

Gutten sier videre: «Æ ville spørre han 

pappa om hvorfor han gjor det, æ hadd 

aldri turt å spørr han face to face liksom». 

Uttalelsene avdekker et behov for å stille 

spørsmål og få snakket med noen om det 

som skjedde. Gutten fikk svar fra sin far, en 

unnskyldning og forsikring om at han ville 

søke hjelp for sitt sinneproblem. 

BARNETS STEMME 

Det er mange måter å involvere barnet på før, 

under eller etter møte hos oss i konfliktrådet: 

Det kan være tilstede under hele eller 

deler av møtet. 

Det kan skrive brev som formidles av 

megler eller andre under møtet i familien. 

Noen barn skriver dikt, sanger eller tegner. 

Det kan la seg representere av støtteperson 

eller meglerne kan formidle det de ønsker 

etter et formøte. 

Meglerne kan gi informasjon til barnet 

i etterkant av møtet i familien om hva 

som ble utfallet. 

Konfliktrådet har tatt et steg inn i et spennende 

og viktig landskap og utfordrere flere 

til å gjøre det samme. 

EIT PAR KLIKK 

Etter at ein er ferdig på nemnte ulykke, 

og kjem inn igjen, er det nok med eit par 

klikk, så er data frå PO importert til aktuell 

straffesak. I tillegg er det ein link mellom 

straffesak og oppdrag. Det same om ein 

treng å legge inn etterretningsopplysningar. 

Dermed slepp ein å søke opp oppdraget 

viss ein vil lese det, til dømes for jurist eller 

andre etterforskarar. 

Dette er berre nokre av muligheitene som 

ligg i å bruke IT-verktøy. Men då må ein 

sørgje for at det enkelte program snakkar 

med dei andre, og har likt grensesnitt. Det 

fins sjølvsagt mange utfordringar knytt til 

dette, både økonomisk, men også lovmessig. 

Ein ser mellom anna at det blir reagert 

på at passbilete blir brukt til identifisering. 

Her bør ein kunne skjera gjennom. Opplysningar 

gitt til politiet, uansett grunn, bør 

kunne nyttast av politiet så lenge formålet 

med bruken, er innafor oppgåvene. Det verkar 

søkt at ein i staden for å klikke inn på 

passbiletet, heller må bruke tid på å søke opp 

vedkommande på nettet for samanlikning. 

Fordelen bør vera openbar. For vår del 

kan ein søke ein gong og få fram all kontakt 

vedkommande har hatt med politiet. For 

publikums del, betyr det at ein kjappare 

får fram kva som ligg på vedkommande, 

framfor at det går både vinter og vår i ventetid 

for det som viste seg å vera bagatellar. 

41

42 DEBATT 

Sniknedleggelse eller 

strategisk endring 

Av: Marit Fostervold Johansen 

Lensmann i Klæbu og stasjonssjef 

Heimdal politistasjon 

Klæbu lensmannskontor er en liten 

driftsenhet. Da jeg begynte som 

lensmann i Klæbu, var det ordinær 

åpningstid fra 8- 15, mandag til fredag. 

Kontoret skulle dekke vakter på helg, men 

grunnet lav bemanning og et lite attraktivt 

sted å arbeide, var det vanskelig å rekruttere 

politifolk.. 

Tilliten og omdømmet til politiet i Klæbu 

var dårlig, så var også 

resultatene. For å gjøre 

historien kort, reduserte 

lensmannskontor åpningstidene.Turnustjeneste 

ble innført, og selv 

betjente jeg publikumsmottaket. 

De to siste årene har 

Klæbu lensmannskontor 

hatt en oppklaringsprosent 

på nær 70 prosent. 

De ansatte styrer mye av dagene sine selv, 

prioriterer i forhold til oppsatte mål. 

Det siste året har jeg ledet både Heimdal 

politistasjon og Klæbu lensmannskontor. Det 

har gitt en økning av antall patruljer i Klæbu. 

Kommunen har aldri hatt et mer nært og tydelig 

politi, og dette skyldes ikke åpningstider 

eller sniknedleggelse, men en prioritering av 

hvordan resursene skal forvaltes i tråd med 

de ansattes og publikums behov. 

VALG AV STRATEGI 

Det å ha en omforent virkelighetsforståelse 

av hvilken polititjeneste vi skal levere, 

handler om valg av strategi. Polititjenesten 

publikum ønsker og har behov for, er ikke 

styrt av en åpningstid eller kontorbygning, 

men et handlekraftig politi, som tar innbyggerne 

og samfunnet på alvor. 

Jeg opplever at Arne Johannessen lefler 

med forvaltningen av informasjon i de prosesser 

som er igangsatt i Sør-Trøndelag politidistrikt, 

og sågar gir feil informasjon. Om 

dette er bevisst eller ubevisst er vanskelig 

å si, for i det ene øyeblikket peker han på 

viktigheten av lokale demokratiske prosesser 

– for så i det neste å beskrive at det går i 

gal retning med nærpolitiet, hvor endringer 

DET ER MISBRUK 

AV INFORMASJONS- 

MAKT NÅR HAN FRA 

SENTRALT HOLD 

TREKKER INN MAL- 

MÖ SOM ET SKREK- 

KENS EKSEMPEL. 

av lensmannsstrukturen vil gi informasjonstørke, 

slik vi ser i Malmö. 

Det er misbruk av informasjonsmakt 

når han fra sentralt hold trekker inn 

Malmö som et skrekkens eksempel på et 

manglende nærpoliti, for å stoppe de lokale 

prosesser som er igangsatt i Sør-Trøndelag 

politidistrikt. 

RASKE ENDRINGER 

Gap mellom resultater og oppgaver gir reformpress. 

Reformer er kostbare for offentlige 

budsjetter, og en grov tidstyv for endring 

og utvikling i det offentli- 

ge. Selv Arne Johannessen 

og PF må ta innover seg at 

globaliseringen innebærer 

raske endringer, som ikke 

alltid er positive innenfor 

viktige samfunnsområder. 

Klæbu kommune har 

over tid vært under press 

fra etablering av en-prosent 

MC-klubber og mobil 

vinningskriminalitet. 

For meg som «toppleder» handler det ikke 

om å være regjeringens øyentjener, men å 

sikre innbyggerne i Klæbu en god, sikker 

og profesjonell polititjeneste i tråd med de 

politiske føringene. 

I Malmö snakker vi i stor grad om bostedssegregasjon, 

hvor gjenger styrer og pulveriserer 

viktige demokratiske prinsipper. 

Denne kriminalitetsutviklingen stoppes ikke 

av politilovens §16. Dette er en kriminalitet 

som stiller krav til politiets metoder, organisering, 

og evner til å samarbeide på tvers 

av både kommuner og landegrenser. 

TRYGGE PÅ JOBB 

Mitt lederansvar er at tjenestemenn og kvinner 

føler seg trygge på jobb, og som ikke 

glemmer taktikken i oppdragsløsningen, 

fordi de engang kjente alle i bygda si. Et 

annet viktig moment er at vi som ledere 

ikke lar oss lede av føleleser, men av kravet 

og forventninger til ledelse fra egne ansatte, 

publikum og Stortinget. 

Vi skal ikke ledes av, men samarbeide 

med arbeidstakerorganisasjonene og deres 

tillitsvalgte og valgte ledere. 

DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i 

Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg 

som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no. 

Tilsvar til Ma 

Av: Arne Johannessen, 

forbundsleiar 

Politiet sin overordna strategi for perioden 

2010 til 2015 legg til grunn 

at politiet sitt samfunnsoppdrag er 

å førebyggja og kjempa mot kriminalitet, 

og å skapa tryggleik for folk. Samfunnsutviklinga 

krev at politiet stadig må vidareutvikle 

måten sin å tenka på, evna si til 

å foreta riktige prioriteringar og tilpassa 

arbeidsmetodane sine. 

Strategien tek mellom anna utgangspunkt 

i Politirollemeldinga: «Politiet skal 

være desentralisert. Politiet skal ha mange 

og spredte tjenestesteder. Politiet bør være 

tilstede i lokalsamfunnet, enten dette er 

en mindre landkommune eller bydel i en 

større by. Et desentralisert politi, vil i likhet 

med det sivile preg, åpne for samspill 

mellom politiet og befolkningen». 

Politirollemeldinga understrekar også 

nokon enkle prinsipp om alliansen mellom 

politi og folk: « Politiet skal virke 

i samspill med publikum. Publikum er 

politiets viktigste ressurs, og samspillet 

med publikum bør være selve hovedstrategien. 

Samspillet politi – publikum går 

i korthet ut på samarbeid om løsningen 

av daglige problemer. Hjelp til selvhjelp i 

kriminalitetsforebyggende øyemed er ett 

Mangler båd 

Av: Politibetjent Leiv Kjetil Grimsrud, 

Stavanger politistasjon 

Jeg leste med forundring tilsvaret til 

faglærer Randby Garthus i forrige 

nummer av Politiforum. Det forrige 

tilsvaret fra avdelingsleder Valaker syntes 

jeg var seriøst og velfundert, men Randby 

Garthus sitt innlegg bærer i en viss grad 

preg av å være useriøst. 

Meningen min var å sette fokus på 

skolen sin prioritering på akademiske fag 

kontra politioperative fag, og jeg står for 

hvert eneste ord jeg skrev. Jeg ønsker en 

mer praktisk rettet utdanning, der studentene 

er bedre rustet til å møte den operative 

hverdagen, som er meget krevende 

og variert. Innlegget til studentrådsleder 

Bakke i forrige nummer frembringer også 

dette i sin klarhet. 

Jeg har fått en rekke tilbakemeldinger 

på mitt innlegg og det eneste negative 

har vært fra en faglærer på PHS. Jeg har 

fått mange e-poster fra andre studenter 

og kollegaer som ubetinget er enige med 

meg, og at det var på tide noen sa i fra. 

Mange studenter lokalt og ledere på høyt 

nivå har også kontaktet meg og sagt det

it Fostervoll 

eksempel. Publikums bistand til politiet i samband 

med konkrete saker er et annet». 

Trondheimspolitiet, som både Klæbu lensmannskontor 

og Heimdal politistasjon i ein årrekkje har 

vore ein del av, har gjennom mange år synt utstrakt 

evne til å tenka nytt, vidareutvikla nærpolitiet, driva 

godt dialogarbeid og ha god samhandling 

med lokalsamfunnet. 

Desse tenestestadene har vore i 

fremre rekke både når det gjeld 

førebyggjande politiarbeid og 

kampen mot organisert kriminalitet. 

Korleis Trondheimspolitiet 

organiserar seg, er det dei lokale 

partane som avgjer innanfor det 

til ein kvar tid gjeldande lovverk, 

politiet sin overordna strategi og 

innanfor dei gjeldande økonomiske 

rammene. 

Den strategien og dei handlingsalternativa som 

lokale leiarar vel, må vera innanfor ramma til lova og 

innanfor andre føringar Stortinget har gitt, til dømes 

gjennom stortingsmeldingar. Ut i frå min kontakt med 

særs mange leiarmedlemmar i Politiets Fellesforbund, 

opplevar eg ikkje at dei skildrar det som augeteneri, 

men oppfylging av demokratisk fatta vedtak. 

I ein verden i rask endring og med ei globalisering 

som førar oss nærare kvarandre i eit stadig meir 

opent samfunn, er politiet si evne til å kommunisera 

på tvers, og framfor alt tett og nært med folk, av 

vital betyding. Politiet løysar ikkje kriminaliteten 

e her og der? 

var på tide noen satte fokus på dette. 

Faglærer Randby Garthus skriver at instruktørene 

bryter ned alt studentene har lært på B1, at vi 

tvinger studentene inn i automatiserte handlinger, 

at vi begrunner håndjernbruk med at vi er «redde», 

ja da vet ikke jeg hva jeg 

skal svare! Jeg kan trøste faglærer 

Randby Garthus med at 

jeg ikke er utdannet instruktør, 

siden hun i sitt innlegg kommer 

med sterk kritikk til et samlet 

instruktørkorps i politi-Norge, 

og nesten fremstiller dem som 

udugelige. Men jeg har 12 år 

med operativ tjeneste og føler 

jeg har noe å bidra med og at jeg 

har en del erfaring. Tilbakemeldingen 

fra studentene etter kurset var ubetinget 

meget positive. De higer etter å lære praktisk 

politiarbeid! 

Studentrådsleder Bakke skriver blant annet at de 

blir eksperter på arverett, privatrett og bakenforliggende 

årsaker til kriminalitet, men at de savner en 

mer operativ rettet utdanning. Jeg må tydeligvis ha 

truffet noe som har vært i gjære på PHS! 

Min mening har ikke vært å kritisere studentene 

og jeg forventer ikke at de i starten av praksisåret 

skal være ferdig utdannet. Jeg etterlyser bare at 

I EIT STADIG MEIR 

OPENT SAMFUNN, 

ER POLITIET SI EVNE 

TIL Å KOMMUNISERA 

PÅ TVERS, OG FRAM- 

FOR ALT TETT OG 

NÆRT MED FOLK, AV 

VITAL BETYDING. 

JEG BRUKER 

HÅNDJERN PÅ EN 

PERSON SOM ER 

UTAGERENDE OG 

VOLDELIG OG DET 

KOMMER JEG TIL Å 

FORTSETTE MED. 

aleine. Politiet er avhengig av tett dialog med folk, 

utvikling av nye arenaer for samhandling og etablering 

av alliansar som førebyggjar og kjempar 

mot kriminalitet. 

Politiets Fellesforbund har ikkje en strategi som 

hegnar om bygningar eller gamle strukturar, men 

vektlegg samfunnsoppdraget til 

politiet og at me treng å utvikla 

ein nærpolitireform som byggjar 

på politirollemeldinga sine 

grunnprinsipp. 

Utvikling går ofte hand i 

hand med omorganisering. Til 

den konkrete situasjonen me 

ser no, med omorganiseringar 

i fleire politidistrikt, har Politiets 

Fellesforbund meint at ein i 

politi-Noreg bør venta med fleire 

omorganiseringar til arbeidet 

med Resultatreforma er sluttført. Det same synet 

registrerar me at justisministaren har gitt uttrykk for. 

Arbeidet med Resultatreforma er som kjend satt på 

vent til resultata av 22. juli-evalueringane er klare. 

I evalueringane er det sannsynlig at det vil koma 

resultat som vil ha følgjar for Resultatreforma, og 

dermed gi sentrale føringar på korleis politidistrikta 

bør eller skal organiserast. 

I utviklinga er det viktig at me tar vare på dei verdiane 

og dei enorme gevinstane som nærpolitirolla 

og lensmannsmodellen byggjar på i samfunnet vårt. 

de behersker enkle ting slik som håndjernsbruk, 

straffeprosess, politilov og lignende. De skal tross 

alt ut i gata og praktisere dette. Faglærer Randby 

Garthus skriver at studentene i løpet av B1 har 

hatt en rekke caser der håndjernsbruk, ransakinger 

og visitering er tema. Hvorfor 

sier flere av studentene at dette 

ikke medfører riktighet? 

Faglærer Randby henger seg 

opp i det jeg skrev med håndjernsbruk 

og at vi erfarne «automatiserer» 

dette. Hvordan vet 

du dette? Jeg bruker håndjern 

på en person som er utagerende 

og voldelig og det kommer jeg 

til å fortsette med. Jeg bruker 

ikke håndjern bare fordi jeg har 

lyst, er redd eller at jeg har automatisert bruken. 

Hva du lærer studentene er en annen ting! Jeg 

konstaterer at du nesten ikke kommenterer de 

andre manglene jeg skrev vedrørende fokuset på 

akademiske fag kontra politioperative! For ikke 

å snakke om mangelen PHS sin utdanning har 

vedrørende narkotikakunnskap. Et av samfunnets 

største problemer er så og si ikke et tema en gang 

under utdanningen! 

Spennende 

barnebok fra 

politietterforsker 

Av: Ole Martin Mortvedt 

Politietterforsker Jørn Lier 

Horst har levert prisbelønt 

krimlitteratur for voksne i 

flere år. Nå har han skrevet 

spenning for barn. Bokens 

142 sider ble av familiens 

11-åring slukt i ett strekk, 

kun avbrutt av middag og 

kveldsmat. «Den er så spennende, 

far!», var kommentaren 

dypt nede fra lenestolen. 

Som leder av vinningsavsnittet 

ved Larvik politistasjon, 

har Horst en helt spesiell 

troverdighet når han 

skriver om krimgåter. Boken 

«Salamandergåten» er den 

første i serien «CLUE», som 

er engelsk og betyr ledetråd. I 

tillegg er CLUE forbokstavene 

til de fire hovedpersonene 

i serien: Cecilia, Leo, Une og 

hunden Egon. I Skutebukta 

får vennene ferten av noen 

mystiske typer og en død 

mann. Og bestemmer seg for 

å nøste opp i noe som er en 

intrikat forbrytelse. 

Bokomtalen fra familiens 

lesehest ble slik: «Meget bra 

bok. Spennende på alle måter. 

Den anbefales sterkt. Jeg 

gleder meg til det kommer 

flere bøker. Jeg håper mange 

får like stor glede av denne 

boken som jeg fikk. Anna 

11 år.» 

Salamandergåten 

Kagge forlag 

142 sider 

Målgruppe barn 10-14 år 

249 kroner. 

BOKOMTALE 

Illustrasjon: cover Salamandergåten 

43

44 

ARNE MEINAR 

DET ER BRA AT 

STORTINGSVALET 

I 2013 VIL VERTA 

EIT REGJERINGS- 

VAL MED TO KLA- 

RE ALTERNATIV. 

Tid for evaluering, analyse, 

læring og forbetringar 

I August kjem evalueringa frå 

den regjeringsoppnemnte 22. juli-kommisjonen. 

Partia bør lytta 

til ungdommen, som vil ha større 

fokus på eit tryggare samfunn. 

Straumen av evalueringar av tragedien 22. juli, 

starta 1. mars med Stortinget sin eigen 22. 

juli-rapport. 15. mars kjem politiet sine eigne 

evalueringar, fleire delrapportar og Sønderlandutvalet 

sin rapport. I august kjem den viktigaste 

evalueringa, nemleg frå den regjeringsoppnemnte 

22. juli-kommisjonen. 

Kva kan me venta oss, og ikkje minst kva kan 

ein få til av forbetringar? Stortinget sin rapport 

som vart presentert 1. mars, har mykje bra fokus 

og viktige føringar for framtida. Det er svært bra 

at komiteen har så sterkt fokus på førebygging, 

det er også bra at ein stiller krav og forventningar 

til politiet. Kanskje politikarane også skulle nytta 

høve til å evaluera og vurdera eigen innsats, men 

det er heilt fråverande. 

Er ikkje tida inne for å sjå på om det er råd å nå 

dei politiske måla, ha den beredskapen og tilfredsstilla 

alt som Stortinget forventar? Å stilla krav 

til andre er ofte lett. Å stilla krav til seg sjølv kan 

vera meir krevjande, for då må ein også fylgja opp. 

VIKTIG PERIODE 

Politiet går inn i sin mest spennande og viktige 

periode på mange år. Mange har forventningar til 

politiet sin eigen evaluering som kjem 15. mars. 

Først og fremst er det ein forventning om full 

openheit, om at alle delrapportar og evalueringar 

vert lagt opent fram. Det er også stor spenning 

knytta til politiet sin eigen vilje og evne til å leita 

etter forbetringsområder og læringspunkt. 

Sjølvsagt er det også forventningar om at alt det 

gode arbeidet som er utført av einskildpersonar 

kjem fram, og at ein ikkje leitar etter syndebukkar 

på individnivå. Systemkritisk bør ein vera. Også på 

rolledeling mellom fag og politikk. Kanskje tida er 

inne for at også det politifaglege vert løfta fram og 

sett ein prislapp på? Kva kostar det å tilfredsstilla 

dei krava og forventningane som er avdekka etter 

22. juli? Dette må no Politidirektoratet klart og 

tydeleg få fram, sjølv om det kan verta ubehagleg 

for Regjeringa. For prislappen vert høg. 

Etter at alle rapportar, evalueringar og kommisjonen 

har gjort sitt arbeid, kjem Regjeringa 

sin Stortingsmelding om «Resultatreformen». 

Framtidas politi skal formast. Dette kjem inn 

mot Stortingsvalet i 2013. Det er perfekt. PF sine 

mange dyktige tillitsvalte og medlemmar vil få 

mange anledningar til å utfordra på kva retning 

politiet skal utvikla seg i. Skal sentraliseringa 

halda fram? Skal ein fjerna arbeidsoppgåver frå 

etaten eller vidareutvikla mangfaldet av oppgåver? 

Skal politiet settast i stand til å møta framtidas 

kriminalitet, nye kriminalitetsformer, cyberkrim, 

økonomisk kriminalitet i vekst, vinningskriminaliteten? 

Lista er lang. 

Skal politiet igjen verta ein beredskapsetat som 

har ein truverdig «kvardagsberedskap», og som 

set oss i stand til å handtera meir enn dei daglege 

utfordringane? Det er politikarane som avgjer 

kvalitet og nivå på framtidas politi. Det er bra at 

stortingsvalet i 2013 vil verta eit Regjeringsval 

med to klare alternativ. 

LYTT TIL UNGDOMEN 

16. februar hadde Aftenposten ein spennande 

artikkel om kva politikkområder ungdomen er 

mest oppteken av. TNS Gallup hadde spurt ungdom 

mellom 15-29 år om «Norges utfordringer 

etter viktighet». Slik rangerte dei utfordringane: 

1 Kriminalitet 

2 Innvandring/integrering 

3 Veg og bane 

4 Helse 

5 Utdanning 

6 Finanskrise 

7 Narkotikaproblem 

8 Fattigdom/urettferdigheit 

9 Økonomi 

10 Kampen mot arbeidsløyse 

11 Klimaendringar 

12 Terror 

Partia bør lytta til ungdomen. Dei har ein klar 

forventning om større fokus på eit tryggare samfunn 

og betre livskvalitet for fleire.

Spennende yrke 

Jeg startet politikarrieren som 

vikar ved Loppa lensmannskontor. 

Deretter begynte jeg 

på Politiskolen, og avla eksamen 

i 1988. Etter skolen ble 

jeg beordret til Balsfjord lensmannskontor 

etter eget ønske. 

Stillingen var fast, og her har 

jeg vært med mindre avbrekk 

siden, og ble lensmann her i fjor. 

Jeg begynte som lensmannsbetjent, 

og har gjort alle oppgaver 

ved et lensmannskontor. 

Namsmannsfunksjonen og etterforskning 

har det vært mye 

av. Jeg har også prøvd meg 

som familievoldskoordinator 

for politidistriktet, og har fått 

utdanning som dommeravhører, 

særlig til bruk i sedelighetssaker 

og familievoldssaker. 

Jeg har ikke angret på yrkesvalget, 

som har forandret seg 

veldig mye siden jeg begynte. 

Politiyrket på et lensmannskontor 

har for meg vært spennende 

og utfordrende hele tiden. Jeg 

husker tilbake til den første tiden 

i politiet og friheten vi da 

hadde med stor glede. 

En spesiell bursdag jeg husker 

godt var i 1997. Da hadde 

vi snørekord her i Troms, samtidig 

som vi så våren på full 

anmarsj sørpå. Kona forlangte 

at vi flytta sørover, og jeg fikk 

tilbud om en stilling på Kripos. 

Men innen vi fikk pakket flyttelasset, 

var våren kommet og 

snøen glemt. Og vi ble. Det har 

vi ikke angret på. 

...og her er de andre jubilantene! 

Alder Etternavn Fornavn Dato Lokallag 

50 Bjørnå Bjørn Einar 28.04.1962 Helgeland 

50 Enghaug Giske Elin 18.04.1962 Vestfold 

50 Fleischer Marit 27.04.1962 PF Kripos 

50 Forbergskog Nina Kristin 17.04.1962 Assosiert medlem 

50 Gulliksen Hans Petter 25.04.1962 Vestfold 

50 Hjelmeseth Robert J 09.04.1962 Sunnmøre 

50 Holmedal Tor Henning 24.04.1962 Salten 

50 Hvaal Dag Øivind 17.04.1962 Vestfold 

50 Haaland Tom Erik 22.04.1962 Vestfold 

50 Kringstad Dag 02.04.1962 Nordmøre og Romsdal 

50 Kristiansen Rolf Geir Kenne 16.04.1962 Oslo Politiforening 

50 Lofthus Geir 29.04.1962 Troms 

50 Pettersen Anita-Eirun 03.04.1962 Hålogaland 

50 Rambøl Dan Harald 25.04.1962 Romerike 

50 Sandstøl Magnar 12.04.1962 Rogaland 

50 Sollie Arild 24.04.1962 Sør-Trøndelag 

50 Stavaas Jan Kåre 06.04.1962 Nordmøre og Romsdal 

50 Steffensen Anne H. Spilsbe 27.04.1962 Hordaland 

50 Steinsund Kjersti Hjartåk 26.04.1962 Hordaland 

50 Stenmyren Nils-Einar 14.04.1962 Hedmark 

50 Strandvik Tor 17.04.1962 Hedmark 

50 Szakallos Kirsten Pedersen 28.04.1962 Follo 

50 Tjønnøy Magne 13.04.1962 Sunnmøre 

50 Wehus Rebecca Magdale 26.04.1962 Agder 

60 Andreassen Jan Magnus 20.04.1952 Agder 

60 Bastiansen Rolf Anders 22.04.1952 Hålogaland 

Månedens jubilant 

Navn: Geir Harry Lofthus (50 år 29. april) 

Stilling: Lensmann 

Balsfjord lensmannskontor, Troms politidistrikt 

TESTFLYVER: Som unggutt hadde jeg en drøm om å bli pilot. I 

forbindelse med en leteaksjon i vinter, så fikk jeg prøve meg litt som 

pilot på en Cessna 172, noe som var veldig moro. Jeg har dermed fått 

oppfylt litt av pilotdrømmen. 

Alder Etternavn Fornavn Dato Lokallag 

60 Bjønnum Wenche Irene 16.04.1952 Agder 

60 Bruun Svein Olav 29.04.1952 Nord-Trøndelag 

60 Dønnestad Wilfred 28.04.1952 Agder 

60 Fossum Torild Othilie 28.04.1952 Hedmark 

60 Frammer Turid M 26.04.1952 Romerike 

60 Fusdahl Inger Kathrine 27.04.1952 Asker og Bærum 

60 Hauge Tor Jarle 20.04.1952 Nordre Buskerud 

60 Katterås Solveig Vetrhus 13.04.1952 Agder 

60 Lund Arne Jacob 07.04.1952 Hedmark 

60 Pettersen Ada Helga 03.04.1952 Hålogaland 

60 Vassengen Sissel Beathe 07.04.1952 Oslo Politiforening 

60 Aagesen Tor Øyvind 06.04.1952 Agder 

70 Ellenbacher Ragnhild 25.04.1942 Oslo Politiforening 

45

46 

POLITIJUSS 

Navn: 

Jens-Ove Hagen 

Arbeidsplass: 

Føyen Advokatfirma DA 

Kontakt: jens-ove.hagen@ 

foyen.no 

OFTE BLIR 

GLEDEN OVER 

DETTE GANSKE 

KORTVARIG, FOR- 

DI POLITIMESTE- 

REN ER RASK TIL 

Å INNKALLE DEN 

BERØRTE TJE- 

NESTEMANNEN 

OG ANSETTEL- 

SESRÅDET FOR 

Å BEHANDLE EN 

ADMINISTRATIV 

AVSKJEDSSAK. 

Administrativ avskjed 

og/eller fradømmelse av 

stillingen som straff? 

Ja takk, begge deler, eller helst 

ikke noe. 

Denne lett forvirrende overskriften og innledningen 

er illustrerende for den usikkerhet 

som kan råde både i politidistriktenes 

ledelse og blant de tilsatte i etaten. Dette har 

sammenheng med at det er to forskjellige regelsett 

som kan gi grunnlag for tap av tjenesten. I 

denne artikkelen vil jeg forsøke å bidra med en 

liten oppklaring. 

TO SPOR 

Vår lovgivning gir to forskjellige rettslige grunnlag 

for at en polititjenestemann kan bli fratatt stillingen 

med øyeblikkelig virkning. Straffeloven (strl) 

§ 29 gir hjemmel for fradømmelse av en stilling 

når noen har begått en straffbar handling som 

viser at vedkommende er uskikket til, eller kan 

misbruke en stilling. Tap av tjenesten som straff 

vil alltid kreve domstolsbehandling. 

Tjenestemannsloven (tjml) § 15 gir hjemmel 

for avskjed på nærmere betingelser som jeg skal 

gjennomgå nedenfor. Avskjed i medhold av tjenestemannsloven 

besluttes administrativt, det vil 

si av et ansettelsesråd. 

TAP AV TJENESTEN 

Det er denne bestemmelsen som gir arbeidsgiveren 

hjemmel for å avskjedige en offentlig tjenestemann 

når vedkommende: 

a) har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt 

har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig 

advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket 

sine tjenesteplikter, 

b) ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten 

viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den 

aktelse eller tillitt som er nødvendig for stillingen. 

Bestemmelsen i denne paragraf begrenser ikke 

adgangen til å fradømme en embets- eller tjenestemann 

stillingen som straff i medhold av straffelovgivningens 

regler. 

En avskjed etter tjml § 15 er et såkalt administrativt 

vedtak og anses ikke som en strafferettslig 

sanksjon overfor den avskjedigede. Man kan si at 

det er en kontraktsrettslig reaksjon fra arbeidsgiveren 

på et vesentlig mislighold fra tjenestemannens 

side. Det må foreligge alvorlig tjenesteforsømmelse 

eller annen utilbørlig adferd som har betydning 

for tjenesten. Avskjed er en streng reaksjon på et 

alvorlig forhold. 

FRADØMMELSE AV STILLING 

Kravet etter denne bestemmelsen er at det må 

være begått en straffbar handling «som viser at 

vedkommende er uskikket til eller kan misbruke 

en stilling når allmenne hensyn tilsier det». 

Å bli fradømt stillingen regnes som en streng 

straffereaksjon, hvilket ofte medfører at tapet 

av stillingen utmåles som eneste straff. Men det 

er ikke noe i veien for at det også kan idømmes 

annen straff ved siden av. 

Typiske lovovertredelser som kan føre til tjenestetap 

for offentlige tjenestemenn er uriktig 

utferdigelse av protokoll etter strl § 120, brudd 

på taushetsplikten etter strl § 121, misbruk av 

offentlig stilling etter strl § 124 mv. Som nevnt 

er fradømmelse av stillingen en meget alvorlig 

straffereaksjon og er av lovgiveren ment å være 

forbehold særlige alvorlige forhold. Tjenestetap 

som straff vil nok være begrenset til de tilfeller 

der retten konstaterer at den tiltalte har gjort seg 

uskikket eller uverdig til stillingen. 

«KOLLISJON» 

Med jevne mellomrom dukker det opp tilfeller 

der polititjenestemenn ikke er blitt fradømt stillingen, 

selv om aktor har nedlagt påstand om det. 

Ofte blir gleden over dette ganske kortvarig, fordi 

politimesteren er rask til å innkalle den berørte 

tjenestemannen og ansettelsesrådet for å behandle 

en administrativ avskjedssak. 

Jeg har ved flere anledninger konstatert stor 

frustrasjon og forbauselse etter at man har kjempet 

i to rettsinstanser for å slippe tjenestens tap 

som straff, for deretter å bli meddelt avskjed av 

politidistriktets ledelse i etterkant. 

En slik prosess oppleves som ganske sjokkartet 

for den som er berørt, og de fleste klarer ikke å 

fatte at slikt kan skje. Mens denne artikkelen 

skrives (2. mars) har jeg fått en gledelig melding 

om at Det sentrale ansettelsesrådet har omgjort 

et avskjedsvedtak fattet av lokalt ansettelsesråd, 

etter at lagmannsretten ikke hadde idømt en tjenestemann 

tap av stillingen som straff. Verden 

går fremover! 

IKKE DOBBELSTRAFF 

Det antas at en administrativ avskjed i etterkant 

av en straffedom der vedkommende ikke blir fradømt 

stillingen, ikke representerer en dobbelstraff 

i relasjon til EMK. Dette fordi et tilsettingsforhold 

hviler på en avtale mellom en arbeidsgiver og 

en arbeidstaker. Når betingelsene for avskjed 

etter tjml § 15 foreligger, så ser man det slik at 

arbeidsgiveren må kunne bringe arbeidsforholdet 

til opphør, selv om en domstol i en straffesak ikke 

har funnet grunnlag for fradømmelse av stillingen 

som straff. 

Det må imidlertid presiseres at den som er 

avskjediget etter tjml § 15 alltid vil kunne gå til 

søksmål mot staten, og således få anledning til å få 

prøvet avskjedsvedtakets gyldighet av en domstol.

FOLKESTAD 

REGJERINGA 

VALDE Å BLANDE 

ROLLA SOM AR- 

BEIDSGJEVAR OG 

STYRESM AKT. 

Forskrifta må vekk 

Den frie forhandlingsretten står sterkt her til lands. 

Det er ein av hjørnesteinane i den nordiske og 

norske samfunnsmodellen. Tradisjonen med frie 

forhandlingar og trepartssamarbeid mellom arbeidstakarar, 

arbeidsgjevarar og styresmakter 

er i ferd med å bli ei norsk eksportvare. Stadig 

høyrer vi at dagens regjeringsparti prisar både 

modellen og forhandlingssystemet. Det er det 

gode grunnar til. 

Difor er det eit stort paradoks når den raudgrøne 

regjeringa skrenkar inn – ja set til sides – den 

frie forhandlingsretten. Det skjedde då regjeringa 

i 2009 vedtok ei forskrift som ga staten heimel 

til einsidig å regulere arbeidstida i politi- og lensmannsetaten. 

Om staten var usikker på eigen 

forhandlingsposisjon eller -styrke, skal eg ikkje 

spekulere i her. 

Men regjeringa valde å blande rolla som arbeidsgjevar 

og styresmakt. Det er mildt sagt uryddig. 

Og det er i strid med den norske modellen. 

Det er også i strid med god forhandlingsskikk. 

Ikkje nok med det: Det er også i strid med 

internasjonale konvensjonar om frie forhandlingar. 

Regjeringa har så langt ikkje villa oppheve 

denne famøse forskrifta. Det ser ut til at ho skal 

ligge der, nærast som eit beredskapstiltak. «For- 

skrifta skal ikkje brukast», forsikra Martin Kolberg, 

seinast på PF sitt landsmøte. Det er bra. 

Men det er ikkje godt nok. Forskrifta må vekk. 

Kravet har brei støtte også frå andre arbeidstakarorganisasjonar. 

Difor er Unio, i samråd med Politiets Fellesforbund, 

klar til å klage denne innskrenkinga inn 

for ILO. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon – ein 

arena for internasjonalt trepartssamarbeid, lagt til 

Geneve. ILO vedtar og forvaltar eit omfattande 

regelverk som gjeld arbeidsliv og fundamentale 

rettar. 

Mange av sakene er svært alvorlege, langt alvorlegare 

enn saka vår. Likevel, når ei slik sak 

ikkje fi nn si løysing nasjonalt, er det både rett og 

rimeleg å bruke ILO. 

Inga regjering likar å måtte forklare seg for ILO. 

Det er nemleg eit teikn på at noko har gått gale 

på heimebane. Ofte handlar det om mangel på 

samsvar mellom ord og handling. Å «forhandle» 

ved hjelp av sjølvbestemte forskrifter er dårleg 

praksis. Det er å angripe sjølve forhandlingsretten. 

Kan verkeleg regjeringa stå for ein slik praksis? 

Anders Folkestad, leiar Unio 

Over 

50,000 

leverte terminaler 

i Sverige 

og Danmark. 

47

48 MINNEORD 

Minneord: Bjørn Vidar Pedersen 

I april 2009 markerte vi en operativ og ungdommelig 

kollega, som ville benytte seg av muligheten 

til å bli pensjonist etter 36 års operativ tjeneste 

i politiet. 17. januar 2012 deltok vi i en verdig 

bisettelse for Bjørn Vidar, etter en brå og altfor 

tidlig bortgang. 

Bjørn Vidar begynte som aspirant ved Oslo 

politikammer i 1973. Han gikk ut av Politiskolen i 

1975, og begynte som politikonstabel i Møllergata 

19. Etter klarering og testing på klaustrofobi, 

høyde, sprengning, og så videre, startet han i 

Antiterrortroppen i slutten av 1975, det som noen 

måneder senere fi kk navnet Beredskapstroppen. 

Der gjorde han tjeneste fram til januar 1981. 

Videre gjorde han tjeneste ved Tynset lensmannskontor 

og Østerdal politikammer Han 

skaffet sitt første emne til patruljehund, og Caro 

ble godkjent høsten 1983. 

Sommeren 1984 kom Bjørn Vidar til Kongsberg 

politistasjon, som en erfaren politimann med 

godkjent tjenestehund. Her gjorde han tjeneste 

fram til 1992, da han begynte som lærer ved 

Politihøgskolen. Han var innom mange fag, men 

det var særlig den operative polititjenesten som 

fi kk hans oppmerksomhet. Han var med å pusse 

støvet av den gamle læreboka til Rolf B. Wegner, og 

utarbeidet en ny og oppdatert lærebok med navnet 

Europcar tilbyr varebiler i størrelsen 3m³-33m³. 

Som PF-medlem får du følgende priseksempler: 

Varebil 6m³ fra 775,- pr. døgn 

Varebil 15m³ fra 950,- pr. døgn 

Prisene inkluderer 100 km kjørelengde pr. døgn. 

For mer informasjon om avtalen og kundenummer besøk www.pf.no 

eller ring Europcar på 815 51 800 

«Operativ polititjeneste – teoretisk innføring». 

Høsten 1998 kom han tilbake til Kongsberg. 

I tiden fram til han ble pensjonist arbeidet han 

med forebyggende politiarbeid og var instruktør 

innenfor operative disipliner. Han slapp aldri tak 

i det operative politiarbeidet, og var selv operativ 

helt fram til pensjonsdatoen. 

Kollegaer som ble kjent med Bjørn Vidar gjennom 

tjenesten, opplevde en rolig, behagelig og 

refl ektert tjenestemann med en naturlig autoritet. 

En kvinnelig kollega uttrykte at hun aldri hadde 

trodd hun frivillig skulle rapellere ut fra kornsiloen 

på Holmen i Drammen. Etter en samtale 

med Bjørn Vidar på toppen av siloen gjorde hun 

det likevel. Det sier noe om den tryggheten Bjørn 

Vidar evnet å formidle. 

Våre tanker går til Aud, Marianne og Alexander. 

Vi lyser fred over Bjørn Vidar Pedersens minne. 

Glenn Rhodén, 

politistasjonssjef Kongsberg politistasjon 

www.europcar.no

Reform av uførepensjon 

i folketrygden 

Når uførepensjonen blir 

til uføretrygd i 2015, skal 

det blant annet bli enklere 

å kombinere jobb og 

uføretrygd. 

Av: Torunn Dillan Pedersen 

Kommunikasjonsrådgiver i Statens 

pensjonskasse 

Endringen av uførepensjonen er et ledd 

i pensjonsreformen og det nye alderspensjonssystemet 

i folketrygden, 

som ble innført fra 2011. I det nye systemet 

opptjener de som er født i 1954 eller senere, 

alderspensjonen sin helt eller delvis som en 

pensjonsbeholdning. All inntekt fra man er 

13 til 75 år teller, og hvert år legges 18,1 

prosent av inntekten (opp til 7,1G) inn i 

denne pensjonsbeholdningen. Dette kalles 

alleårsregelen. 

Når du en dag velger å ta ut alderspensjonen 

fra folketrygden, tidligst fra du fyller 

62 år, fordeles pensjonsbeholdningen din på 

det antall år ditt årskull er forventet å leve 

(levealdersjustering). 

UFØRETRYGD 

Pensjonsbeholdningen øker med 18,1 prosent 

av arbeidsinntekten opp til 7,1G per år. 

I dag utgjør 7,1G 562.400 kroner. Fra 2015 

skal uføretrygden skattes som inntekt, mens 

UFØRESTYGD OG SAMLET YTELSE 

Samlede 

inntekter 

350 000 

300 000 

250 000 

200 000 

150 000 

100 000 

50 000 

0 

dagens uførepensjon skattes som pensjon. 

Dermed gir også uføretrygd opptjening til 

pensjonsbeholdningen. 

Forskjellen er at opptjeningen til pensjonsbeholdningen 

opphører når du fyller 

62 år, mens den altså kan fortsetter til 75 

år for de som er i arbeid. 

FØR OG ETTER SKATT 

I dag består uførepensjonen i folketrygden 

av en grunnpensjon og 42 prosent av den 

pensjonsgivende inntekten i de 20 beste 

inntektsårene. For nye uføre fra 2015 blir 

uføretrygden en kompensasjon på 66 prosent 

av inntekten på uføretidspunktet. 

Alle som er uføre og omfattes av dagens 

regler får uføreytelsen omregnet til ny modell, 

men skal ha tilnærmet samme utbetaling 

etter skatt. For å komme til tilsvarende 

nivå som dagens uførepensjon, skal altså 

uføretrygden skattes som arbeidsinntekt. 

UFØRETRYGD OG ARBEID 

Det skal bli enklere å kombinere uføretrygd 

og arbeid, særlig for de som har 

varierende arbeidsevne. I praksis betyr 

det at uføretrygden justeres når arbeidsinntekten 

øker. Justeringen slår inn når 

arbeidsinntekten blir høyere enn 0,4G 

per kalenderår, som i dag er i overkant av 

31.000 kroner. 

Tjener du mer enn dette, reduseres uføretrygden 

med 66 prosent av arbeidsinntekten 

Uføretrygd Samlet ytelse 

DIN PENSJON 49 

over 0,4G. Dette fører til at arbeidsinntekt 

og uføretrygd til sammen øker inntekten 

slik at det skal lønne seg å jobbe. 

TRYGD TIL PENSJON 

Uføretrygd blir omregnet til alderspensjon 

fra fylte 67 år, dette innebærer blant annet 

levealdersjustering. De som jobber kan 

velge når de vil ta ut alderspensjonen i folketrygden. 

De som tar ut uføretrygd, har ikke denne 

valgmuligheten. Derfor skal de uføres alderpensjon 

inntil videre delvis skjermes fra 

levealdersjusteringen. Skjermingen er en 

midlertidig ordning som skal revurderes 

i 2018. 

TJENESTEPENSJON 

Foreløpig er det kun ny uføretrygd i folketrygden 

som er behandlet. Uførepensjonen 

fra tjenestepensjonsordningene må også 

endres, fordi den henger sammen med uføretrygden 

i folketrygden. 

Foreløpig er det ikke fremlagt noen forslag 

for tilpasninger i uførepensjonen. 

Arbeidsinntekt 0 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 90 000 100 000 110 000 120 000 130 000 140 000 150 000 

FIGUREN: Den grønne kurven viser at arbeidsinntekt opp til 30.000 kroner ikke gir lavere uføretrygd. Den røde kurven viser at arbeidsinntekt over 

30.000 kroner reduserer uføretrygden. Den grønne kurven viser samtidig at når inntekten passerer 30.000 kroner, øker likevel de samlede inntektene.

50 50 POLITIETS VERDEN 

Ung og bråkjekk politikonstabel 

Av: Thomas Breivoll 

En lys septemberkveld i 2003 var jeg en relativt sylfersk 

politikonstabel i tjeneste på indre Østlandet et sted. 

Jeg hadde jobbet i et drøyt år ved et relativt stort 

lensmannskontor, og hadde akkurat fått på plass såpass 

med «rutine» på klokka, at det til tider var litt komfortabelt 

å være «høy og mørk» politimann i møte med publikum. 

Denne kvelden hadde vi en trafikkontroll, og jeg, den unge 

lovende, vinket inn en mopedist for å sjekke førerkort, vognkort, 

trimsett, dekk – full pakke. Dette hadde jeg kontroll på. 

Da den kvinnelige sjåføren på 35 år ikke hadde med seg 

førerkort eller mopedførerbevis, ble det relativt uforståelig 

for undertegnede at denne damen kunne føre moped på 

trafikkert vei, noe jeg også påtalte på en klar og tydelig 

nordnorsk måte. Damen som ikke var veldig god i norsk, 

og så vidt klarte å fremføre at hun hadde fått lov av sin 

mann, som for øvrig eide mopeden. 

Vi ringte så denne ektemannen, og jeg syntes jo det var 

på sin plass å «føne» ham litt også, selvsagt før han fikk 

lov til å forklare seg. Mannen, som etter hvert fikk lov til å 

komme til orde, forklarte meget anstrengt at dette var lov, 

og at han hadde sjekket med trafikkstasjonen og på nettet. 

Jeg prøvde å avbryte ham etter beste evne, noe som gjorde 

ham relativt forarget. Dette medførte at mannen kom ned 

til stedet der vi sto, og ville prate med han obsternasige 

politimannen han hadde snakket med på telefonen. 

Etter hvert følte undertegnede og min makker, som til da 

hadde vært opptatt med noe annet, at vi kanskje jobbet på 

et snev av gyngende grunnlag, så vi kontaktet jourhavende 

jurist. Han kunne ikke gi oss et godt svar, og vi var like 

langt. I berettiget frykt for å begå et kraftig justismord på 

åpen gate, slapp derfor vi ekvipasjen videre. 

Vel inne på kontoret gjorde vi akkurat nok undersøkelser 

RUTETID 

til å fastslå at her hadde menig borger helt rett, og jeg helt 

feil. Da var det bare en ting å gjøre, ringe opp ektemannen 

og legge seg paddeflat for både manglende kompetanse, lite 

selvdisiplin og oppførsel med forbedringspotensial. Dette 

ble brukbart tatt imot, men mannen lovte å gå til media 

med saken. Ja vel tenkte jeg, kanskje det blir en liten notis 

i skoleavisen... 

Dagen etter da jeg kom på kontoret, hadde alle, unntatt 

overbetjenten (som også hadde ligget langflat på telefonen) 

et fårete glis om munnen mens de hentydet bort til PCen 

min hvor dagens lokalavis, med et opplag på cirka 200.000 

eksemplarer lå. Hele forsiden, samt hele side 8 og 9, var dekket 

med titlene «Politiet kjente ikke loven» og «Polititabbe». 

Da var det en liten trøst, at det i en liten notis nederst sto 

at mopedisten og hennes mann hadde fått sin beklagelse fra 

en politiskinnfell og at de var brukbart fornøyd med det... 

SJEKKE FØRERKORT, 

VOGNKORT, TRIMSETT, DEKK 

– FULL PAKKE. DETTE HADDE 

JEG KONTROLL PÅ. 

Stafettpinnen går videre til Politioverbetjent Roy Alkvist 

ved Romerike politidistrikt.

PURKEN 

Navn: Purken 

Arbeidsplass: PFFU 

Ansatt: Siden 2000 

Tittel: Sjefen i utvalget 

som slår tilbake mot tøys, 

vissvass og vås om politiet 

i mediene. 

FINNER DU NOE 

PUSSIG, TIPS OSS PÅ 

REDAKTOR@PF.NO 

Drapsbølge i Østerdalen? 

VG og Dagbladet syntes ikke det 

var interessant å skrive om at en 

advokat lakk som ei sil i terrorsaken. 

I stedet er det viktig å skrive 

om hvor mange pushups Anders 

Behring Breivik tar på cella. 

Blinket gult? 

De lysa der ga nok et gult skjær, vil vi anta? 

(NRK.no) 

Politiet er selvfølgelig satt på denne svært, svært alvorlige saken oppi 

Østerdalen. Og som vanlig gir politiet neppe opp jakten på den eller de som 

kan ha forårsaket dette mysteriet. 

(Østlendingen) 

PFFU 

Jakten pågår! 

Velinformerte kilder opplyser 

til PFFU at jakten på 

gjerningsmennene fortsetter med 

uforminsket styrke. Dog mistenkes 

at tyvgodset er borte – for alltid… 

(Ringerikes Blad) 

Politiet skaper fred i Myanmar! 

 

kan bli fred i Myanmar. 

(Aftenposten.no) 

Tar blålysets jobb 

Snart trenger vi ikke blålys, idet sirenene 

gjør hele jobben! 

(A-Magasinet) 

51

Ehhh... er det du som har bilnøkkelen? 

Heldigvis dekker bilforsikringene våre veihjelp hvis du låser deg ute, 

får motorstopp, startvansker, eller kjører deg fast… 

God påsketur! 

B-BLAD 

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes 

Epost: adresse@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no/minside

SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?