SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

14 GRENSEKRIMINALITET
– OPPLEVES FRUSTRERENDE
Politioverbetjent Bjørn Inge Austnes jobber
som etterforsker i Grenseløs. Han er oppgitt
over at arbeidet han og hans kolleger gjør
i noen straffesaker, nærmest er forgjeves.
– Vi legger mye ressurser i straffesaker for
å få dømt og utvist folk, og forsøker å lage
en så god sak som mulig. Da oppleves det
rimelig frustrerende når de som blir utvist,
omtrent bare kan snu i døra og komme
tilbake, sier etterforskeren.
Politioverbetjenten har blant annet arbei-
FAKTA
Grenseløs
Startet som et prøveprosjekt i Vestfold politidistrikt
i 2007.
Ble i 2009 utvidet til å omfatte politidistriktene
Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og
Asker og Bærum.
Innebærer at det er nedsatt en permanent
styrke med etterforskere og jurister (20 personer),
som er underlagt en felles leder.
Arbeider utelukkende mot mobile vinningskriminelle,
altså personer uten fast tilhold i
Norge, og med kriminalitet som profesjon.
Mellom oktober 2009 og 1. januar 2012 har
gruppen pågrepet 473 personer og varetektsfengslet
301 personer.
Varetektsfengslede sitter i varetekt fram til
pådømmelse og effektuering av utvisningsvedtak.
Prosjektet kan vise til en betydelig reduksjon
av vinningskriminalitet etter 2009.
det med saker hvor den polske statsborgeren
Politiforum omtaler, var involvert.
– Blir han pågrepet og dømt for ulovlig
innreise, er han så vidt innom for å få mat
og sove litt, så er han ute igjen. Det virker
litt håpløst. Hvis bare risikoviljen og motivasjonen
er høy nok, så spiller det ingen rolle
for sånne som ham. Riset bak speilet er rett
og slett ikke stort nok.
FALSK IDENTIFIKASJON
Med nedbygging av grensekontrollen i forbindelse
med Norges inntreden i Schengen,
er det nå mer eller mindre fritt fram for de
som vil inn i landet. Det er kun tilfeldige
kontroller som kan stoppe kriminelle gjengangere
fra å komme tilbake til Norge. Men
de som stoppes har ofte et ess i ermet.
– Muligheten for dem å skaffe falsk
identifikasjon, er kjempestor, sier politioverbetjenten.
Noen ganger er de falske identifikasjonsbevisene
i realite-
ten «ekte», men med feil
navn. Slike ID-kort kan
kjøpes for noen hundre
Euro i Øst-Europa. De
er svært gode forfalskninger,
og vanskelige å avsløre.
– Derfor anbefaler vi patruljer ute om
å være skeptiske til ID generelt, og oppfordrer
dem til å ta mistenkelige personer
med tilbake til stasjonen ved mistanke om
falsk identitet.
Fingeravtrykk er ofte den eneste muligheten
til å finne ut om vedkommende har
vært straffet i Norge tidligere.
– Vi har tilfeller hvor folk nekter å medvirke
til å avgi fingeravtrykk, og vi må få
KORTE STRAFFER
ER PÅ EN MÅTE MED
I REGNESTYKKET.
en beslutning for å gjennomføre det med
makt. Da finner vi tilfeller hvor vedkommende
er en annen enn den han utgir seg
for, sier Austnes.
TOLK ER VIKTIG
Politioverbetjenten er helt enig med sin sjef
Kjell Johan Abrahamsen, om at straffenivået
ikke oppleves avskrekkende for mobile vinningskriminelle.
– Når de får 45, 60 eller 120 dager i fengsel,
så er det på en måte en yrkesrisiko de tar.
De velger å være kriminelle, og påregner at
de blir pågrepet av politiet. Korte straffer
er på en måte med i regnestykket, forklarer
han, og fortsetter:
– Reaksjonen står ikke i stil med alvorligheten
med å faktisk bli utvist. Det er ikke mye
ris bak speilet, spesielt ikke hvis potensialet
til fortjeneste er stort.
Politioverbetjenten sier de møtes av skuespill
når gjengangerne blir tatt etter å ha
blitt utvist fra landet. I det
lengste tviholder de på sin
falske identitet, selv om at
de vet at sjansen for å bli
avslørt er stor.
– Når de blir avslørt,
blir noen veldig opprørte, mens andre bare
trekker på skuldrene. Et reelt problem er at
veldig mange hevder at de ikke forstår at de
ble utvist fra landet. Ikke alle er like gode i
engelsk, og når de blir forkynt utvisningsvedtaket
uten tolk, så er det rom for at de
kan komme tilbake og si at de ikke skjønte
det, sier Grenseløs-etterforskeren.
Han anbefaler derfor sterkt at tolk alltid
brukes ved forkynnelse av utvisningsvedtak,
og at dette dokumenteres.