SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

More documents

Recommendations

Info

46 POLITIJUSS Navn: Jens-Ove Hagen Arbeidsplass: Føyen Advokatfirma DA Kontakt: jens-ove.hagen@ foyen.no OFTE BLIR GLEDEN OVER DETTE GANSKE KORTVARIG, FOR- DI POLITIMESTE- REN ER RASK TIL Å INNKALLE DEN BERØRTE TJE- NESTEMANNEN OG ANSETTEL- SESRÅDET FOR Å BEHANDLE EN ADMINISTRATIV AVSKJEDSSAK. Administrativ avskjed og/eller fradømmelse av stillingen som straff? Ja takk, begge deler, eller helst ikke noe. Denne lett forvirrende overskriften og innledningen er illustrerende for den usikkerhet som kan råde både i politidistriktenes ledelse og blant de tilsatte i etaten. Dette har sammenheng med at det er to forskjellige regelsett som kan gi grunnlag for tap av tjenesten. I denne artikkelen vil jeg forsøke å bidra med en liten oppklaring. TO SPOR Vår lovgivning gir to forskjellige rettslige grunnlag for at en polititjenestemann kan bli fratatt stillingen med øyeblikkelig virkning. Straffeloven (strl) § 29 gir hjemmel for fradømmelse av en stilling når noen har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til, eller kan misbruke en stilling. Tap av tjenesten som straff vil alltid kreve domstolsbehandling. Tjenestemannsloven (tjml) § 15 gir hjemmel for avskjed på nærmere betingelser som jeg skal gjennomgå nedenfor. Avskjed i medhold av tjenestemannsloven besluttes administrativt, det vil si av et ansettelsesråd. TAP AV TJENESTEN Det er denne bestemmelsen som gir arbeidsgiveren hjemmel for å avskjedige en offentlig tjenestemann når vedkommende: a) har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, b) ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillitt som er nødvendig for stillingen. Bestemmelsen i denne paragraf begrenser ikke adgangen til å fradømme en embets- eller tjenestemann stillingen som straff i medhold av straffelovgivningens regler. En avskjed etter tjml § 15 er et såkalt administrativt vedtak og anses ikke som en strafferettslig sanksjon overfor den avskjedigede. Man kan si at det er en kontraktsrettslig reaksjon fra arbeidsgiveren på et vesentlig mislighold fra tjenestemannens side. Det må foreligge alvorlig tjenesteforsømmelse eller annen utilbørlig adferd som har betydning for tjenesten. Avskjed er en streng reaksjon på et alvorlig forhold. FRADØMMELSE AV STILLING Kravet etter denne bestemmelsen er at det må være begått en straffbar handling «som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling når allmenne hensyn tilsier det». Å bli fradømt stillingen regnes som en streng straffereaksjon, hvilket ofte medfører at tapet av stillingen utmåles som eneste straff. Men det er ikke noe i veien for at det også kan idømmes annen straff ved siden av. Typiske lovovertredelser som kan føre til tjenestetap for offentlige tjenestemenn er uriktig utferdigelse av protokoll etter strl § 120, brudd på taushetsplikten etter strl § 121, misbruk av offentlig stilling etter strl § 124 mv. Som nevnt er fradømmelse av stillingen en meget alvorlig straffereaksjon og er av lovgiveren ment å være forbehold særlige alvorlige forhold. Tjenestetap som straff vil nok være begrenset til de tilfeller der retten konstaterer at den tiltalte har gjort seg uskikket eller uverdig til stillingen. «KOLLISJON» Med jevne mellomrom dukker det opp tilfeller der polititjenestemenn ikke er blitt fradømt stillingen, selv om aktor har nedlagt påstand om det. Ofte blir gleden over dette ganske kortvarig, fordi politimesteren er rask til å innkalle den berørte tjenestemannen og ansettelsesrådet for å behandle en administrativ avskjedssak. Jeg har ved flere anledninger konstatert stor frustrasjon og forbauselse etter at man har kjempet i to rettsinstanser for å slippe tjenestens tap som straff, for deretter å bli meddelt avskjed av politidistriktets ledelse i etterkant. En slik prosess oppleves som ganske sjokkartet for den som er berørt, og de fleste klarer ikke å fatte at slikt kan skje. Mens denne artikkelen skrives (2. mars) har jeg fått en gledelig melding om at Det sentrale ansettelsesrådet har omgjort et avskjedsvedtak fattet av lokalt ansettelsesråd, etter at lagmannsretten ikke hadde idømt en tjenestemann tap av stillingen som straff. Verden går fremover! IKKE DOBBELSTRAFF Det antas at en administrativ avskjed i etterkant av en straffedom der vedkommende ikke blir fradømt stillingen, ikke representerer en dobbelstraff i relasjon til EMK. Dette fordi et tilsettingsforhold hviler på en avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Når betingelsene for avskjed etter tjml § 15 foreligger, så ser man det slik at arbeidsgiveren må kunne bringe arbeidsforholdet til opphør, selv om en domstol i en straffesak ikke har funnet grunnlag for fradømmelse av stillingen som straff. Det må imidlertid presiseres at den som er avskjediget etter tjml § 15 alltid vil kunne gå til søksmål mot staten, og således få anledning til å få prøvet avskjedsvedtakets gyldighet av en domstol.
FOLKESTAD REGJERINGA VALDE Å BLANDE ROLLA SOM AR- BEIDSGJEVAR OG STYRESM AKT. Forskrifta må vekk Den frie forhandlingsretten står sterkt her til lands. Det er ein av hjørnesteinane i den nordiske og norske samfunnsmodellen. Tradisjonen med frie forhandlingar og trepartssamarbeid mellom arbeidstakarar, arbeidsgjevarar og styresmakter er i ferd med å bli ei norsk eksportvare. Stadig høyrer vi at dagens regjeringsparti prisar både modellen og forhandlingssystemet. Det er det gode grunnar til. Difor er det eit stort paradoks når den raudgrøne regjeringa skrenkar inn – ja set til sides – den frie forhandlingsretten. Det skjedde då regjeringa i 2009 vedtok ei forskrift som ga staten heimel til einsidig å regulere arbeidstida i politi- og lensmannsetaten. Om staten var usikker på eigen forhandlingsposisjon eller -styrke, skal eg ikkje spekulere i her. Men regjeringa valde å blande rolla som arbeidsgjevar og styresmakt. Det er mildt sagt uryddig. Og det er i strid med den norske modellen. Det er også i strid med god forhandlingsskikk. Ikkje nok med det: Det er også i strid med internasjonale konvensjonar om frie forhandlingar. Regjeringa har så langt ikkje villa oppheve denne famøse forskrifta. Det ser ut til at ho skal ligge der, nærast som eit beredskapstiltak. «For- skrifta skal ikkje brukast», forsikra Martin Kolberg, seinast på PF sitt landsmøte. Det er bra. Men det er ikkje godt nok. Forskrifta må vekk. Kravet har brei støtte også frå andre arbeidstakarorganisasjonar. Difor er Unio, i samråd med <strong>Politiets</strong> <strong>Fellesforbund</strong>, klar til å klage denne innskrenkinga inn for ILO. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon – ein arena for internasjonalt trepartssamarbeid, lagt til Geneve. ILO vedtar og forvaltar eit omfattande regelverk som gjeld arbeidsliv og fundamentale rettar. Mange av sakene er svært alvorlege, langt alvorlegare enn saka vår. Likevel, når ei slik sak ikkje fi nn si løysing nasjonalt, er det både rett og rimeleg å bruke ILO. Inga regjering likar å måtte forklare seg for ILO. Det er nemleg eit teikn på at noko har gått gale på heimebane. Ofte handlar det om mangel på samsvar mellom ord og handling. Å «forhandle» ved hjelp av sjølvbestemte forskrifter er dårleg praksis. Det er å angripe sjølve forhandlingsretten. Kan verkeleg regjeringa stå for ein slik praksis? Anders Folkestad, leiar Unio Over 50,000 leverte terminaler i Sverige og Danmark. 47
Page 1 and 2: Politisjef slår alarm: NR 3 | 16.0
Page 3 and 4: NYHET! ALLE NYE KUNDER FÅR 25 lite
Page 5 and 6: 10 KRIMINELLE UTLENDINGER BLÅSER I
Page 7 and 8: vokaten kontor skal ha lekket innho
Page 9 and 10: Kun én ville bli politimester Når
Page 11 and 12: SENTRAL GRENSEKRIMINALITET er for k
Page 13 and 14: - Derfor vil jeg foreslå minstestr
Page 15 and 16: Antall saker 120 110 100 90 80 70 6
Page 17 and 18: GARM ® JIB JAKKE • En meget lett
Page 19 and 20: POLITIETS TILBUD. Et betonggulv i p
Page 21 and 22: N SAMTALE. DET FOLK ER BERUSET. HVI
Page 23 and 24: LENSMANSKONTORENE rene tømmes av h
Page 25 and 26: - Det begynner å bli dramatisk Pol
Page 27 and 28: INNDRAR MYE: - Vi får inn mye fors
Page 29 and 30: skje BEREDSKAP 29
Page 31 and 32: SPENNING: Hvem gjør hva er viktig
Page 33 and 34: temann. Hvordan skal politiet sikre
Page 35 and 36: på dato? jeg tro på en framtid me
Page 37 and 38: es for politi BEREDSKAP Politiet so
Page 39 and 40: POLITIETS UTLENDINGSENHET POLITIOVE
Page 41 and 42: Snakk med meg! Av: Guro Angell Gims
Page 43 and 44: it Fostervoll eksempel. Publikums b
Page 45: Spennende yrke Jeg startet politika
Page 49 and 50: Reform av uførepensjon i folketryg
Page 51 and 52: PURKEN Navn: Purken Arbeidsplass: P

SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?