SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

es for politi
BEREDSKAP
Politiet som beredskapsorganisasjon har fått økt
fokus etter hendelsene 22. juni. Det kan virke
som om noen mener at prisen for økt beredskap
er mindre tilgjengelighet og kontakt i det daglige.
Det er det motsatte som er det riktige. For å yte
god beredskap må politiet ha daglig dialog med
publikum, og terskelen for å
kontakte politiet må være lav.
Trange driftsbudsjetter
oppleves som et stort problem
for alle som arbeider i politiet,
og politimestrene har selvsagt
et ansvar for å drive innenfor
de rammene han eller hun får
tildelt.
Samtidig er det påfallende
at når politiet blir nødt til å
stramme inn, så er det forebygging
og tilstedeværelse
som først blir nedprioritert. Det er altså kjernevirksomheten,
det aller viktigste i forhold til samfunnsoppdraget,
som først rammes.
PARADOKS
Justisdepartementet arbeider med en stortingsmelding
knyttet til den såkalte «Resultatreformen».
Hovedfokuset i arbeidet med Stortingsmeldingen
har til nå vært et framtidig sterkt og nært politi,
framtidens kompetansebehov i politiet og ledelse.
Stortingsmeldingen skulle egentlig bli lagt fram
våren 2012, men er utsatt til høsten 2012.
Årsaken er en erkjennelse av at resultatet av
det arbeidet den regjeringsoppnevnte 22. julikommisjonen
gjør, i stor grad vil kunne påvirke
framtidens politi. Kommisjonenes rapport vil
kanskje si noe om sammenhengen mellom nærhet,
tilgjengelighet og beredskap. Det er et paradoks
at samtidig som en svært sentral Stortingsmelding
om framtidens politi blir utsatt i påvente av kommisjonen,
så fortsetter fokuset på strukturelle endringer
i de fleste politidistrikter – uten å vente på
svært viktige evalueringer etter 22. juli-hendelsene.
POLITILOVENS § 16
I følge Politilovens § 16 er det Kongen som bestemmer
strukturen, både når det gjelder antall
politidistrikter, og hvordan det enkelte politidistrikt
skal inndeles i lensmannskontor eller politistasjoner.
Så har Politidirektoratet (POD) fått
delegert myndighet til å avgjøre visse endringer.
Hvis to eller flere lensmannskontorer eller
politistasjoner blir slått sammen, og det blir ett
lensmannskontor eller en politistasjon, så skal
det bestemmes gjennom en politisk avgjørelse
gjennom en kongelig resolusjon. En forutsetning
for i det hele tatt å få politisk gjennomslag for en
slik endring, er at det er lokal enighet. Den lokale
enigheten omfatter også berørte kommuner.
I mange politidistrikter opprettes det nye driftsenheter
bestående av flere lensmannskontorer
FOR Å YTE
GOD BEREDSKAP
MÅ POLITIET HA
DAGLIG DIALOG MED
PUBLIKUM OG TERSKE-
LEN FOR Å KONTAKTE
POLITIET MÅ
VÆRE LAV.
eller politistasjoner. Ingen tjenestesteder skal legges
ned, men resultatansvar, personalansvar og
økonomiansvar samles hos en driftsenhetsleder.
En slik endring kan ikke avgjøres i det lokale
politidistrikt. Endringen krever lokal enighet, også
med kommunene, men avgjørelsen skjer i POD
etter forhandlinger med organisasjonene sentralt.
Hvis det ikke er lokal enighet
eller at organisasjonene sentralt
ikke er enige, blir saken
sendt til Justisdepartementet
for avgjørelse.
MANGE EKSEMPLER
Justisdepartementet har altså
gitt POD fullmakt til å godkjenne
etablering av driftsenheter
bestående av flere
tjenestesteder. I brevet fra Justisdepartementet
til POD av
26. januar 2010, der denne fullmakten ble gitt,
står det blant annet:
«Ved endring i driftsenhetsstrukturen blir det ingen
endringer i grenser eller utadrettede oppgaver
for tjenesteenhetene. Lensmannskontorene består
og ivaretar de samme politimessige oppgaver og
namsmannsfunksjoner som før.»
Det finnes mange eksempler på at etablering av
driftsenheter bestående av flere tjenestesteder skjer
uten den formelle godkjenningen som kreves. Det
er også mange eksempler på at den forutsetningen
om at det enkelte lensmannskontor fortsatt skal
ivareta sine oppgaver som før ikke blir fulgt opp.
Ledige lensmannsstillinger blir ikke lyst ut, og enkelte
kontor blir tappet for ressurs i en slik omfang
at kontoret ikke lengre er i stand til å ivareta sine
oppgaver. Slike endringer er i strid med forutsetningene,
og krever politisk avgjørelse gjennom
Kongelig resolusjon.
Det kan godt hende at det lokale handlingsrommet
når det gjelder endringer i et politidistrikt er
for lite, og dagens regler for rigide. Da må man
arbeide for å endre Politiloven, og ikke forsøke å
gå rundt dagens regler.
Det er ingen tvil om at det har skjedd strukturelle
endringer i mange politidistrikt som både er
dårlig forankret i hvordan skape et godt politi og
i politiets samfunnsoppdrag, og i tillegg er i strid
med de formelle reglene for slike endringer.
SAMFUNNETS ENGASJEMENT
Artiklene fra Sør-Trøndelag i sist Politiforum, viser
at lokalsamfunn etterspør politikompetanse og at
politiets nærvær skaper trygghet. Tilgjengelighet og
nærhet til borgerne og samfunnet er avgjørende for
at politiet skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag
og opprettholde og utvikle tilliten i samfunnet.
Det som har skjedd i Sør-Trøndelag viser også
at lokalt engasjement for politiet gir resultater.
FAGARTIKKEL
NR 2 | 17.02.2012 | LØSSALG KR 55,-
Bygdene
tømmes
for politi
Sakte, men sikkert blir
politiet borte fra bygdene.
Innbyggerne frykter for
sikkerheten og ordførerne
protesterer, mens beredskapen
svekkes. Nå står
tilliten til politiet i fare.
Side 10-19
TOK SAKEN: I forrige utgave
av Politiforum skrev vi om at
distriktene sakte men sikkert
mister politiberedskap.
37