SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

More documents

Recommendations

Info

42 DEBATT Sniknedleggelse eller strategisk endring Av: Marit Fostervold Johansen Lensmann i Klæbu og stasjonssjef Heimdal politistasjon Klæbu lensmannskontor er en liten driftsenhet. Da jeg begynte som lensmann i Klæbu, var det ordinær åpningstid fra 8- 15, mandag til fredag. Kontoret skulle dekke vakter på helg, men grunnet lav bemanning og et lite attraktivt sted å arbeide, var det vanskelig å rekruttere politifolk.. Tilliten og omdømmet til politiet i Klæbu var dårlig, så var også resultatene. For å gjøre historien kort, reduserte lensmannskontor åpningstidene.Turnustjeneste ble innført, og selv betjente jeg publikumsmottaket. De to siste årene har Klæbu lensmannskontor hatt en oppklaringsprosent på nær 70 prosent. De ansatte styrer mye av dagene sine selv, prioriterer i forhold til oppsatte mål. Det siste året har jeg ledet både Heimdal politistasjon og Klæbu lensmannskontor. Det har gitt en økning av antall patruljer i Klæbu. Kommunen har aldri hatt et mer nært og tydelig politi, og dette skyldes ikke åpningstider eller sniknedleggelse, men en prioritering av hvordan resursene skal forvaltes i tråd med de ansattes og publikums behov. VALG AV STRATEGI Det å ha en omforent virkelighetsforståelse av hvilken polititjeneste vi skal levere, handler om valg av strategi. Polititjenesten publikum ønsker og har behov for, er ikke styrt av en åpningstid eller kontorbygning, men et handlekraftig politi, som tar innbyggerne og samfunnet på alvor. Jeg opplever at Arne Johannessen lefler med forvaltningen av informasjon i de prosesser som er igangsatt i Sør-Trøndelag politidistrikt, og sågar gir feil informasjon. Om dette er bevisst eller ubevisst er vanskelig å si, for i det ene øyeblikket peker han på viktigheten av lokale demokratiske prosesser – for så i det neste å beskrive at det går i gal retning med nærpolitiet, hvor endringer DET ER MISBRUK AV INFORMASJONS- MAKT NÅR HAN FRA SENTRALT HOLD TREKKER INN MAL- MÖ SOM ET SKREK- KENS EKSEMPEL. av lensmannsstrukturen vil gi informasjonstørke, slik vi ser i Malmö. Det er misbruk av informasjonsmakt når han fra sentralt hold trekker inn Malmö som et skrekkens eksempel på et manglende nærpoliti, for å stoppe de lokale prosesser som er igangsatt i Sør-Trøndelag politidistrikt. RASKE ENDRINGER Gap mellom resultater og oppgaver gir reformpress. Reformer er kostbare for offentlige budsjetter, og en grov tidstyv for endring og utvikling i det offentlige. Selv Arne Johannessen og PF må ta innover seg at globaliseringen innebærer raske endringer, som ikke alltid er positive innenfor viktige samfunnsområder. Klæbu kommune har over tid vært under press fra etablering av en-prosent MC-klubber og mobil vinningskriminalitet. For meg som «toppleder» handler det ikke om å være regjeringens øyentjener, men å sikre innbyggerne i Klæbu en god, sikker og profesjonell polititjeneste i tråd med de politiske føringene. I Malmö snakker vi i stor grad om bostedssegregasjon, hvor gjenger styrer og pulveriserer viktige demokratiske prinsipper. Denne kriminalitetsutviklingen stoppes ikke av politilovens §16. Dette er en kriminalitet som stiller krav til politiets metoder, organisering, og evner til å samarbeide på tvers av både kommuner og landegrenser. TRYGGE PÅ JOBB Mitt lederansvar er at tjenestemenn og kvinner føler seg trygge på jobb, og som ikke glemmer taktikken i oppdragsløsningen, fordi de engang kjente alle i bygda si. Et annet viktig moment er at vi som ledere ikke lar oss lede av føleleser, men av kravet og forventninger til ledelse fra egne ansatte, publikum og Stortinget. Vi skal ikke ledes av, men samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene og deres tillitsvalgte og valgte ledere. DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no. Tilsvar til Ma Av: Arne Johannessen, forbundsleiar Politiet sin overordna strategi for perioden 2010 til 2015 legg til grunn at politiet sitt samfunnsoppdrag er å førebyggja og kjempa mot kriminalitet, og å skapa tryggleik for folk. Samfunnsutviklinga krev at politiet stadig må vidareutvikle måten sin å tenka på, evna si til å foreta riktige prioriteringar og tilpassa arbeidsmetodane sine. Strategien tek mellom anna utgangspunkt i Politirollemeldinga: «Politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Politiet bør være tilstede i lokalsamfunnet, enten dette er en mindre landkommune eller bydel i en større by. Et desentralisert politi, vil i likhet med det sivile preg, åpne for samspill mellom politiet og befolkningen». Politirollemeldinga understrekar også nokon enkle prinsipp om alliansen mellom politi og folk: « Politiet skal virke i samspill med publikum. Publikum er politiets viktigste ressurs, og samspillet med publikum bør være selve hovedstrategien. Samspillet politi – publikum går i korthet ut på samarbeid om løsningen av daglige problemer. Hjelp til selvhjelp i kriminalitetsforebyggende øyemed er ett Mangler båd Av: Politibetjent Leiv Kjetil Grimsrud, Stavanger politistasjon Jeg leste med forundring tilsvaret til faglærer Randby Garthus i forrige nummer av Politiforum. Det forrige tilsvaret fra avdelingsleder Valaker syntes jeg var seriøst og velfundert, men Randby Garthus sitt innlegg bærer i en viss grad preg av å være useriøst. Meningen min var å sette fokus på skolen sin prioritering på akademiske fag kontra politioperative fag, og jeg står for hvert eneste ord jeg skrev. Jeg ønsker en mer praktisk rettet utdanning, der studentene er bedre rustet til å møte den operative hverdagen, som er meget krevende og variert. Innlegget til studentrådsleder Bakke i forrige nummer frembringer også dette i sin klarhet. Jeg har fått en rekke tilbakemeldinger på mitt innlegg og det eneste negative har vært fra en faglærer på PHS. Jeg har fått mange e-poster fra andre studenter og kollegaer som ubetinget er enige med meg, og at det var på tide noen sa i fra. Mange studenter lokalt og ledere på høyt nivå har også kontaktet meg og sagt det
it Fostervoll eksempel. Publikums bistand til politiet i samband med konkrete saker er et annet». Trondheimspolitiet, som både Klæbu lensmannskontor og Heimdal politistasjon i ein årrekkje har vore ein del av, har gjennom mange år synt utstrakt evne til å tenka nytt, vidareutvikla nærpolitiet, driva godt dialogarbeid og ha god samhandling med lokalsamfunnet. Desse tenestestadene har vore i fremre rekke både når det gjeld førebyggjande politiarbeid og kampen mot organisert kriminalitet. Korleis Trondheimspolitiet organiserar seg, er det dei lokale partane som avgjer innanfor det til ein kvar tid gjeldande lovverk, politiet sin overordna strategi og innanfor dei gjeldande økonomiske rammene. Den strategien og dei handlingsalternativa som lokale leiarar vel, må vera innanfor ramma til lova og innanfor andre føringar Stortinget har gitt, til dømes gjennom stortingsmeldingar. Ut i frå min kontakt med særs mange leiarmedlemmar i Politiets Fellesforbund, opplevar eg ikkje at dei skildrar det som augeteneri, men oppfylging av demokratisk fatta vedtak. I ein verden i rask endring og med ei globalisering som førar oss nærare kvarandre i eit stadig meir opent samfunn, er politiet si evne til å kommunisera på tvers, og framfor alt tett og nært med folk, av vital betyding. Politiet løysar ikkje kriminaliteten e her og der? var på tide noen satte fokus på dette. Faglærer Randby Garthus skriver at instruktørene bryter ned alt studentene har lært på B1, at vi tvinger studentene inn i automatiserte handlinger, at vi begrunner håndjernbruk med at vi er «redde», ja da vet ikke jeg hva jeg skal svare! Jeg kan trøste faglærer Randby Garthus med at jeg ikke er utdannet instruktør, siden hun i sitt innlegg kommer med sterk kritikk til et samlet instruktørkorps i politi-Norge, og nesten fremstiller dem som udugelige. Men jeg har 12 år med operativ tjeneste og føler jeg har noe å bidra med og at jeg har en del erfaring. Tilbakemeldingen fra studentene etter kurset var ubetinget meget positive. De higer etter å lære praktisk politiarbeid! Studentrådsleder Bakke skriver blant annet at de blir eksperter på arverett, privatrett og bakenforliggende årsaker til kriminalitet, men at de savner en mer operativ rettet utdanning. Jeg må tydeligvis ha truffet noe som har vært i gjære på PHS! Min mening har ikke vært å kritisere studentene og jeg forventer ikke at de i starten av praksisåret skal være ferdig utdannet. Jeg etterlyser bare at I EIT STADIG MEIR OPENT SAMFUNN, ER POLITIET SI EVNE TIL Å KOMMUNISERA PÅ TVERS, OG FRAM- FOR ALT TETT OG NÆRT MED FOLK, AV VITAL BETYDING. JEG BRUKER HÅNDJERN PÅ EN PERSON SOM ER UTAGERENDE OG VOLDELIG OG DET KOMMER JEG TIL Å FORTSETTE MED. aleine. Politiet er avhengig av tett dialog med folk, utvikling av nye arenaer for samhandling og etablering av alliansar som førebyggjar og kjempar mot kriminalitet. Politiets Fellesforbund har ikkje en strategi som hegnar om bygningar eller gamle strukturar, men vektlegg samfunnsoppdraget til politiet og at me treng å utvikla ein nærpolitireform som byggjar på politirollemeldinga sine grunnprinsipp. Utvikling går ofte hand i hand med omorganisering. Til den konkrete situasjonen me ser no, med omorganiseringar i fleire politidistrikt, har Politiets Fellesforbund meint at ein i politi-Noreg bør venta med fleire omorganiseringar til arbeidet med Resultatreforma er sluttført. Det same synet registrerar me at justisministaren har gitt uttrykk for. Arbeidet med Resultatreforma er som kjend satt på vent til resultata av 22. juli-evalueringane er klare. I evalueringane er det sannsynlig at det vil koma resultat som vil ha følgjar for Resultatreforma, og dermed gi sentrale føringar på korleis politidistrikta bør eller skal organiserast. I utviklinga er det viktig at me tar vare på dei verdiane og dei enorme gevinstane som nærpolitirolla og lensmannsmodellen byggjar på i samfunnet vårt. de behersker enkle ting slik som håndjernsbruk, straffeprosess, politilov og lignende. De skal tross alt ut i gata og praktisere dette. Faglærer Randby Garthus skriver at studentene i løpet av B1 har hatt en rekke caser der håndjernsbruk, ransakinger og visitering er tema. Hvorfor sier flere av studentene at dette ikke medfører riktighet? Faglærer Randby henger seg opp i det jeg skrev med håndjernsbruk og at vi erfarne «automatiserer» dette. Hvordan vet du dette? Jeg bruker håndjern på en person som er utagerende og voldelig og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg bruker ikke håndjern bare fordi jeg har lyst, er redd eller at jeg har automatisert bruken. Hva du lærer studentene er en annen ting! Jeg konstaterer at du nesten ikke kommenterer de andre manglene jeg skrev vedrørende fokuset på akademiske fag kontra politioperative! For ikke å snakke om mangelen PHS sin utdanning har vedrørende narkotikakunnskap. Et av samfunnets største problemer er så og si ikke et tema en gang under utdanningen! Spennende barnebok fra politietterforsker Av: Ole Martin Mortvedt Politietterforsker Jørn Lier Horst har levert prisbelønt krimlitteratur for voksne i flere år. Nå har han skrevet spenning for barn. Bokens 142 sider ble av familiens 11-åring slukt i ett strekk, kun avbrutt av middag og kveldsmat. «Den er så spennende, far!», var kommentaren dypt nede fra lenestolen. Som leder av vinningsavsnittet ved Larvik politistasjon, har Horst en helt spesiell troverdighet når han skriver om krimgåter. Boken «Salamandergåten» er den første i serien «CLUE», som er engelsk og betyr ledetråd. I tillegg er CLUE forbokstavene til de fire hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon. I Skutebukta får vennene ferten av noen mystiske typer og en død mann. Og bestemmer seg for å nøste opp i noe som er en intrikat forbrytelse. Bokomtalen fra familiens lesehest ble slik: «Meget bra bok. Spennende på alle måter. Den anbefales sterkt. Jeg gleder meg til det kommer flere bøker. Jeg håper mange får like stor glede av denne boken som jeg fikk. Anna 11 år.» Salamandergåten Kagge forlag 142 sider Målgruppe barn 10-14 år 249 kroner. BOKOMTALE Illustrasjon: cover Salamandergåten 43
Page 1 and 2: Politisjef slår alarm: NR 3 | 16.0
Page 3 and 4: NYHET! ALLE NYE KUNDER FÅR 25 lite
Page 5 and 6: 10 KRIMINELLE UTLENDINGER BLÅSER I
Page 7 and 8: vokaten kontor skal ha lekket innho
Page 9 and 10: Kun én ville bli politimester Når
Page 11 and 12: SENTRAL GRENSEKRIMINALITET er for k
Page 13 and 14: - Derfor vil jeg foreslå minstestr
Page 15 and 16: Antall saker 120 110 100 90 80 70 6
Page 17 and 18: GARM ® JIB JAKKE • En meget lett
Page 19 and 20: POLITIETS TILBUD. Et betonggulv i p
Page 21 and 22: N SAMTALE. DET FOLK ER BERUSET. HVI
Page 23 and 24: LENSMANSKONTORENE rene tømmes av h
Page 25 and 26: - Det begynner å bli dramatisk Pol
Page 27 and 28: INNDRAR MYE: - Vi får inn mye fors
Page 29 and 30: skje BEREDSKAP 29
Page 31 and 32: SPENNING: Hvem gjør hva er viktig
Page 33 and 34: temann. Hvordan skal politiet sikre
Page 35 and 36: på dato? jeg tro på en framtid me
Page 37 and 38: es for politi BEREDSKAP Politiet so
Page 39 and 40: POLITIETS UTLENDINGSENHET POLITIOVE
Page 41: Snakk med meg! Av: Guro Angell Gims
Page 45 and 46: Spennende yrke Jeg startet politika
Page 47 and 48: FOLKESTAD REGJERINGA VALDE Å BLAND
Page 49 and 50: Reform av uførepensjon i folketryg
Page 51 and 52: PURKEN Navn: Purken Arbeidsplass: P

SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?