SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

More documents

Recommendations

Info

20 CELLEDØDSFALL VI ER DER FOR DEM, OG TILBYR KAN VÆRE MANGE ÅRSAKER TIL A HYGGELIG ALTERNATIV 1: Renholder Josenilda Silva Stokbak, vernepleier Bente Skogen, og vernepleier Hege Holmedal ved Kong Carl Johans stiftelse, utgjør et hyggelig alternativ til politiets glattceller for folk som ikke kan ta vare på seg selv. En drøy kilometer fra politihuset i Trondheim, finnes et tilbud til overstadig berusede og rusede mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt Det kommunale omsorgstilbudet «Kong Carl Johans stiftelse» er et alternativ for dem som ikke har gjort noe ulovlig, men som er så ruset at de ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Det er politiet som selv kommer med det avdelingsleder Jorid Horsberg kaller «klienter», ikke arrestanter. Etter at politifolkene har kroppsvisitert klientene, tilbys de et rom med en seng hvor de kan hvile ut under helsefaglig tilsyn. – Vi vurderer tilstanden til klientene, og har blitt vant med å bedømme hvor ofte de trenger tilsyn. Er vi i tvil, kjøres personene først til sykehuset, sier Horsberg. Oppholdet på stiftelsen er frivillig, og klientene kan skrive seg ut når de selv ønsker det. – Men hvis de går herfra ruset, melder vi til politiet hvis vi mener det er usikkert om de klarer seg selv. Av og til kommer de på bedre tanker, og lar politiet kjøre dem hit en gang til. Her hjelper vi dem videre når de er klare til det, med en dusj, rene klær og en frokost. Vi får stablet dem på beina, og gitt dem en mulighet til å møte dagen, sier Horsberg. Hun mener det kommunale tilbudet er et mye mer verdig tilbud enn politiets glattcelle. – Vi er der for dem, og tilbyr en samtale. Det kan være mange årsaker til at folk er beruset. Her har vi fagfolk som kan hjelpe til med å få nøstet opp klientenes problemer gjennom en samtale. Vi forsøker å se hele mennesket, og gir det respekt, hjelp og bistand til å komme seg videre i livet. Hun skryter av samarbeidet de har med politiet. – Når vi ringer og ber om hjelp, så kommer de med en gang, sier Horsberg, som ikke legger skjul på at de er omgitt at tungt rusavhengige, med piller, narkotika og alkohol. – Men rusavhengighet er definert som en sykdom, ikke som kriminalitet. Og bør behandles deretter, sier Horsberg. Opplever de salg av stoff under oppholdet her, så ringer de straks politiet, understreker hun.
N SAMTALE. DET FOLK ER BERUSET. HVIS DE GÅR HERFRA RUSET, MELDER VI TIL POLITIET HVIS VI MENER DET ER USIKKERT OM DE KLARER SEG SELV. FORNØYD: Arrestforvarer Vegar Monsvoll skryter av samarbeidet med Trondheim kommune, som gjør at politiet får langt færre rusede personer og psykiatriske pasienter inn på glattcellene. HYGGELIG ALTERNATIV 2: En ren seng på et rent rom bak en dør man kan låse selv er en langt mindre skremmende opplevelse enn politiets betonggulv og ståldør. FAKTA Slik er målene nådd Mål nummer én – oppnådd <strong>Politiets</strong> sentralarrest skal fortrinnsvis ikke huse personer som har et rus og/eller psykiatriproblem i de tilfeller innbringelsen ikke har noe med straffesak å gjøre. Mål nummer to – oppnådd Det skal etableres et nytt tilbud i kommunal regi som tar hånd om den aktuelle klientgruppen, og tilbudet skal ha fokus på nye veier inn i behandlingen for målgruppen. Mål nummer tre – oppnådd Det nye tilbudet skal være et lavterskeltilbud som vil gi større verdighet til klientgruppen, og tilbudet skal kunne gi økt omsorg, og konkret mulighet for overføring og kort vei til behandling. Mål nummer fire – oppnådd Det skal presenteres et opplegg som er egnet for kompetanseoverføring mellom personell i førstelinjetjenesten. Mål nummer fem – oppnådd Det skal arbeides med forebyggende tiltak som hindrer at psykisk syke personer begår alvorlig voldskriminalitet. CELLEDØDSFALL Ikke pålagt samarbeid Politidirektoratet (POD) har ikke pålagt andre politidistrikter et tilsvarende samarbeid med kommunene. Tekst | Ole Martin Mortvedt – Men noe er likevel gjort, understreker assisterende politidirektør Otto Stærk overfor Politiforum. I 2006 fastslo POD og Helsedirektoratet i et felles rundskriv at det er helsetjenestens ansvar å yte helsehjelp. De anbefalte at det ble etablert lokale samarbeidsrutiner mellom helsetjeneste og politi. Problemstillingen var knyttet til politiets arbeid med psykisk syke. Stærk erkjenner at POD ikke har gått ut med en tilsvarende oppfordring når det gjelder kommunenes ansvar for mennesker som blir funnet overstadig ruset, og er ute av stand til å ta vare på seg selv. – Det ligger innenfor politimesterens ansvar, med bakgrunn i rundskrivet, å finne ordninger med lokalt helsevesen. Vi kan ikke fra PODs side lage en bestemmelse som binder kommunene, og som gjelder for hele landet. Men politidistriktene kan gjøre som i Trondheim, eller eventuelt finne andre lokale løsninger. Om alle politidistrikt har gjort nok, vet vi ikke, sier Stærk. I 2009 gjennomgikk Politidirektoratet celledødsfall som var etterforsket av Spesialenheten. På bakgrunn av det som da ble funnet, ble det klargjort at politiet har en svært krevende utfordring med å ta vare på sterkt rusede mennesker, gjerne ruset på en kombinasjon av ulike rusmidler, og med en generelt svekket helsemessig almenntilstand. Gjennomgangen resulterte i et rundskriv hvor politiets ansvar for en svært tett oppfølging av rusede innsatte ble presisert, og hvor behovet for tett kontakt med lege og helsepersonell ble understreket. – Hvorfor har ikke POD i større grad tydeliggjort at ansvaret for mennesker som ikke har gjort noe straffbart, og som hensetter seg i en hjelpesløs rustilstand, er et kommunalt ansvar? Dette knyttes til å få en tryggere helsemessig oppfølging av slike personer, samtidig som tallene fra Trondheim viser en betydelig frigjøring av ressurser fra politiet når kommunene tar ansvaret de rettmessig har. – Helsevesenets ansvar er tydeliggjort gjennom det felles rundskrivet vi sendte ut i samarbeid med Helsedirektoratet i 2006, svarer Stærk. 21
Page 1 and 2: Politisjef slår alarm: NR 3 | 16.0
Page 3 and 4: NYHET! ALLE NYE KUNDER FÅR 25 lite
Page 5 and 6: 10 KRIMINELLE UTLENDINGER BLÅSER I
Page 7 and 8: vokaten kontor skal ha lekket innho
Page 9 and 10: Kun én ville bli politimester Når
Page 11 and 12: SENTRAL GRENSEKRIMINALITET er for k
Page 13 and 14: - Derfor vil jeg foreslå minstestr
Page 15 and 16: Antall saker 120 110 100 90 80 70 6
Page 17 and 18: GARM ® JIB JAKKE • En meget lett
Page 19: POLITIETS TILBUD. Et betonggulv i p
Page 23 and 24: LENSMANSKONTORENE rene tømmes av h
Page 25 and 26: - Det begynner å bli dramatisk Pol
Page 27 and 28: INNDRAR MYE: - Vi får inn mye fors
Page 29 and 30: skje BEREDSKAP 29
Page 31 and 32: SPENNING: Hvem gjør hva er viktig
Page 33 and 34: temann. Hvordan skal politiet sikre
Page 35 and 36: på dato? jeg tro på en framtid me
Page 37 and 38: es for politi BEREDSKAP Politiet so
Page 39 and 40: POLITIETS UTLENDINGSENHET POLITIOVE
Page 41 and 42: Snakk med meg! Av: Guro Angell Gims
Page 43 and 44: it Fostervoll eksempel. Publikums b
Page 45 and 46: Spennende yrke Jeg startet politika
Page 47 and 48: FOLKESTAD REGJERINGA VALDE Å BLAND
Page 49 and 50: Reform av uførepensjon i folketryg
Page 51 and 52: PURKEN Navn: Purken Arbeidsplass: P

SJANSELØSE - Politiets Fellesforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?