Last ned pdf - Melk.no

Flere smakfulle oppskrifter
med melk i fi nner du på
www.melk.no
Postboks 1011 Sentrum • 0104 Oslo • Besøksadresse: Borggata 1, oppgang A
Tlf 23 30 20 10 • Fax 23 30 20 11 • Grønt nummer: 800 69 900 • post@melk.no • www.melk.no
2veis Foto: Bård Ek Varenummer: 2009 01/100 000
MAT I ARV
Melkemat før og nå

Mikkelsmessegrøt
Fiskegrateng Vafl er
Minuttpudding
Prim av osterester
Melkesuppe
Jordskokksuppe
Fiskegryte
Omelett i langpanne
Ørret og laksegryte
— Mat i arv —
Culturapudding
Iskaffe
Jurpe
Sveler
Havregrøt
Hverdagskrem
Karamellpudding
RIbbe i melk
Søst
Oksestek i kefi r
Fløyelsdrikk
En berømt kokk utalte en gang:
Vi kokker er våre dagers mødre,
bestemødre og oldemødre. For det
er vi som bringer mattradisjonene
videre.
Melk er en helt sentral del av norsk kosthold,
og har vært det i tusenvis av år. Melk er mye
mer enn en næringsrik og smakfull drikk.
Den er en av de mest anvendelige matvarene
vi har i vårt kosthold. Bare i Norge fi nnes
det hundrevis av produkter med utgangspunkt
i melk.
Melk er en viktig kilde til blant annet proteiner,
kalsium, vitamin B 2 , B 12 og jod.
Tilsammen inneholder melk 10 viktige
næringsstoff er som vi trenger hver dag.
Melk og meieriprodukter har egenskaper
som gjør dem enestående i matlaging. Dette
har folk visst i mangfoldige generasjoner, og
det har ikke manglet på oppfi nnsomhet i å
bruke melk i matlaging! I denne brosjyren vil
vi trekke fram mange gamle retter slik at de
igjen kan komme til heder og verdighet. Vi
har også tatt med oppskrifter med melk der
mange av disse har røtter i tradisjonsmat, men
som har fått et mer moderne uttrykk.
I vår tid får vi mange matimpulser fra alle
verdens hjørner. Ofte er dette også tradisjonsmat.
I denne brosjyren vil vi slå et slag for
våre egne tradisjoner, og vise at vi har minst
like mye å være stolte av når det gjelder mat
som andre land.
Mye godt, sunt og tradisjonsrikt – rett og slett
oppskrifter helt uten arveavgift!
2 3
INNHOLD
Nye Tradisjoner
Solfrokost ............................................... 5
Sportsgrøt .............................................. 5
Fløyelsdrikk ............................................ 6
Varme melkedrikker .............................. 7
Skogsoppsuppe ..................................... 8
Jordskokksuppe ..................................... 9
Fiskesuppe ...........................................10
Omelett i langpanne ...........................11
Torskegryte med karri ..........................12
Ribbe i melk .........................................13
Oksestek i kefi r ....................................14
Fiskegrateng ........................................15
Gamle Tradisjoner
Havregrøt ............................................. 17
Byggrynsgrøt ........................................ 17
Mikkelsmessegrøt ...............................18
Melkesuppe .........................................19
Minuttpudding .....................................20
Karamellpudding .................................21
Culturapudding ....................................22
Sagopudding .......................................23
Semulepudding ...................................24
Brødpudding ........................................25
Kaffegraut ............................................26
Byggrynspannekaker ..........................27
Grove pannekaker ...............................27
Vafl er ....................................................28
Sveler ...................................................29
Jurpe ....................................................29
Soll .......................................................30
Søst ......................................................30
Makaronivelling ................................... 31
Prim av osteretter ................................32
Hverdagskrem .....................................33
Melk som er sur ...................................34
Kjerringråd om melk ............................35

Nye Tradisjoner
Nye Tradisjoner
Ingen har sagt at tradisjoner nødvendigvis må være noe fra svunnen tid.
Det er ingenting i veien for å starte nye tradisjoner helt selv, som kanskje blir
overtatt av dine egne barn og barnebarn. Her kommer en samling oppskrifter
som vi tror kan kvalifi sere til å bli nye generasjoners tradisjonsmat.
4
Solfrokost
Lag gjerne en ekstra stor porsjon – dette er holdbare
saker. Ha havregryn, 4-korn, kli, solsikkekjerner og
hakkede nøtter i en langpanne. Drypp over honning og
rist blandingen i ovnen ved 225 grader i ca 10 minutter.
Rør om av og til. Rør i rosiner og avkjøl før det helles
over i en tett boks eller glass. Serveres med biola.
Sportsgrøt
Kok opp melk og havregryn. Dryss på sammalt hvetemel.
Rør godt så det ikke klumper. La grøten trekke i 7–8
minutter. Smak til med salt. Tilsett rosiner og ananas
eller andre ting som du liker bedre. Servér med litt
sukker. Noe av melken kan erstattes med syrnet melk.
5
Solfrokost
4 porsjoner + litt til en boks
2½ dl havregryn
2 dl 4-korn
3 ss kli
1 dl solsikkekjerner
1 dl hasselnøttkjerner,
hakket
2 ss honning
1 dl rosiner
15 min
8 dl biola med blåbærsmak
Melk + Brød = Sunt
Både melk og brød inneholder
proteiner. Proteinene
er ulike, og til sammen utfyller
de hverandre, slik at kroppen
får akkurat det den trenger.
Uten proteiner, blir det helt
umulig for kroppen å fungere
ordentlig. Det beste av alt
er at proteinene i melk og
meieriprodukter er av spesielt
god kvalitet som gjør at
kroppen klarer å utnytte dem
på en bedre måte.
Sportsgrøt
4 porsjoner
15 min
1 l hel- eller lettmelk
2½ dl store havregryn
1 dl sammalt hvetemel, grovt
1 ts salt
1 dl rosiner
4 ss ananas, knust

Fløyelsdrikk (Smoothies)
En frisk en
4 porsjoner
5 dl biola med blåbærsmak
80 g bjørnebær, frosne
50 g rips, frosne
50 g blåbær
50 g bringebær
Hell alt det fl ytende i
en blender/foodprosessor.
Tilsett frosne bær.
Kjør blandingen i ca
40 sekunder eller til alt
er blandet og blitt en
“smooth” drikk.
En sunn en
4 porsjoner
3 dl kefi r
1 dl biola med bringebær
2 dl bringebær, frosne
½ banan
Hell alt det fl ytende i en
blender/foodprosessor.
Tilsett frosne bær og banan.
Kjør blandingen i ca 40
sekunder eller til alt er
blandet og blitt en
“smooth” drikk.
Varme melkedrikker
6 7
Nye tradisjoner
5 min 5 min 10 min 10 min
Fløyelsdrikk med kaffe
2 små kopper/1 stor
1 kopp espresso
2 dl hel- eller lettmelk
1 banan, frossen
1 dl yoghurt med vaniljesmak
¼ ts kanel
¼ ts muskatnøtt, revet
Ha i espresso, melk, banan,
yoghurt, kanel og revet
muskatnøtt i blenderen og
kjør til alt er most. Hell i et
høyt glass og servér fl øyelsdrikken
umiddelbart.
Iskaffe klin kokos
2 små kopper/1 stor kopp
1 kopp dobbel espresso
ett glass isbiter
½ dl kokosmelk
4 dl hel- eller lettmelk
1 ss kokos
1 ts kanel
1 ts kaffebønner
Fyll opp espresso, isbiter,
kokosmelk og melk. Miks
alt i en blender til det er
jevnt, og servér umiddelbart.
Legg på litt kokos,
kanel og kaff ebønner på
toppen.
Te med varm melk
2 små kopper/1 stor kopp
2 dl ferdiglaget chai te
2 dl hel- eller lettmelk
4 isbiter
1 ss akasiehonning
1 ts sitronskall, i biter
5 min
Hell ferdiglaget chai te og
melk i en mikser, tilsett
isbiter og akasiehonning.
Miks alt til du oppnår en
slushaktig konsistens.
Riv litt skall av en sitron
og gi et lite oppkok med
litt vann og sukker. Servér
med sitronskall på toppen.

Ekstra mye
smak får du
hvis du bruker
utvannet,
tørket sopp
som kantarell,
steinsopp
eller morkel.
Skogsoppsuppe
4 porsjoner
2 ss smør
2 gulrot, fi nhakket
1 skive rotselleri
1 løk
½ kg aromasopp
5–6 dl kyllingbuljong av
terning
2 dl hvitvin
3 dl helmelk
1 dl kremfl øte
salt og pepper
Garnering
100 g aromasopp
2 ss smør
4 blader basilikum
4 skiver brød, ristet
Skogsoppsuppe Jordskokksuppe
Skrell jordskokkene og del dem i mindre biter. Legg
dem rett over i kaldt vann så de ikke blir misfargede.
Finhakk løk og hvitløk. Fres jordskokker, løk og
hvitløk i smøret. Hell på helmelk og buljong.
Kok opp, legg på lokk og kok suppen videre i ca 25
minutter til jordskokkene er helt møre. Kjør suppen
glatt med en stavmikser eller i en hurtigmikser.
Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Tilsett kremfl
øte om du ønsker det. Virker suppen veldig tykk
kan den tynnes ut med litt helmelk. Damp asparges
lett, og pynt med rødbetspirer og basilikum.
8 9
Nye tradisjoner
30 min 30–40 min
Smelt smør i en kjele og tilsett fi nhakket gulrot,
rotselleri og løk. La dette surre ca 2 minutter før
soppen tilsettes. Legg på lokk og la dette surre videre
i ca 5 minutter. Tilsett buljong og hvitvin. Kok opp
og la det småkoke i ca 8 minutter.
Ha soppblandingen i en foodprocessor og kjør til
massen blir helt jevn. Ha den tilbake i kjelen og
tilsett helmelk og kremfl øte. La suppen få et godt
oppkok og smak til med salt og pepper.
Skjær litt sopp i tynne skiver og stek i smør for pynt.
Dryss på litt salt og pepper. Fordel litt suppe i hver
tallerken, legg på sopp og basilikum. Servér med
ristet brød.
Hvitvinen kan
erstattes med 2 ss
hvitvinseddik og
1 dl helmelk.
Jordskokk er en mangfoldig
knoll med en
frisk og nøtteaktig
smak. Knollene er
saftige og sprø, og kan
gjerne spises rå som
snacks. De kan kokes
hele og brukes som
potet eller som her;
en spennende
bestanddel i suppen.
Prøv å servere suppen med litt
trøffelolje, revet parmesan og
friterte, tynne skiver jordskokk.
Legger du til stekte
kamskjell, får du en suppe som
sier wow!
Jordskokksuppe
4 porsjoner
700 g jordskokker
1 løk
2 fedd hvitløk
2 ss smør
7 dl helmelk
5 dl kyllingbuljong
1 ts salt
½ ts pepper
saften av ½ sitron
1 dl kremfl øte (kan sløyfes)
12 asparges
4 ts rødbetspirer
8 blader rød basilikum

Fiskelykke
Det er ikke uten grunn at vi
anbefaler å spise mer fi sk både
som pålegg og til middag.
Fisk er akkurat så sunt som du
har hørt. Fisk er svømmende
kosttilskudd, og er mer effektiv
for kroppen enn alle slags
vitaminpiller. Fet fi sk, som
laks, er en god kilde til
omega-3 fettsyrer. Dette er
viktig for både synet, hjertet,
blodomløpet og immunforsvaret.
I tillegg gir fet fi sk
vitamin D som gir en rekke
viktige helseeffekter, og er
dessuten avgjørende for at
kroppen skal nyttiggjøre seg
kalsium.
Fiskesuppe
4 porsjoner
30 min
2 ss smør
2 sjalottløk
1 dl hvitvin (evt 1 ss hvitvinseddik)
4 dl klar fi skekraft
6 dl hel- eller lettmelk
1 fennikel
1 purre
2 gulrøtter
2 paprika
500 gr ørret
1 dl matfl øte
1 eggeplomme
1 ts salt
½ ts nykvernet pepper
2 ss gressløk, fi nhakket
2 ss basilikumblader
4 skiver brød
Fiskesuppe
Rød Rød Rød Rød fi fi fi fi sk sk sk sk bidrar bidrar bidrar bidrar med med med med
viktige viktige viktige omega-3- omega-3- omega-3fettsyrer
Smelt smøret, tilsett fi nkuttet sjalottløk og la det
surre til løken blir gyllen. Tilsett hvitvin (evt hvitvinseddik),
fi skekraft og melk, og la det koke sammen i
5 minutter. Skjær fennikkel, purre, gulrøtter og paprika
i strimler. Del fi sken i biter. La grønnsaker og fi sk
trekke sammen i suppen i 10 minutter.
Rør inn en blanding av matfl øte og eggeplomme. Smak
til med salt og pepper, og ha gressløk i til slutt. Pynt
med små basilikumblader og servér med godt brød til.
Omelett i langpanne
Skjær soppen i skiver og stek den i panne med litt
smør. Del squashen på langs og skjær den i skiver.
Skjær paprika og purre i strimler. Bland alle grønnsakene
og fi nhakket hvitløk.
Pisk sammen egg, melk, salt og pepper. Ha grønnsakene
i en smurt langpanne, hell eggeblandingen
over og dryss på revet ost.
La eggepannen stivne i ovn ved 200 grader
(settes under midten i ovnen) i ca 15 minutter.
Pynt med basilikum og paprika.
Sausebrosjyre som viser hvordan du kan lage kraft og
saus fra bunnen av, kan du bestille gratis på www.melk.no
10 11
Nye tradisjoner
Omelett i langpanne
4 porsjoner
15–20 min
200 g frisk sjampinjong
smør til steking
1 grønn squash
1 rød paprika
1 grønn paprika
1 gul paprika
1 purre
2 fedd hvitløk, fi nhakket
10 egg
6 dl hel- eller lettmelk
1 ts salt
1 krm pepper
1 dl revet ost
Pynt
basilikum
paprika

Torskegryte med karri
4 porsjoner
2 ss smør
1 ts karri
2 sjalottløk
2 ss hvetemel
7 dl hel- eller lettmelk
1 buljongterning
500 g torsk
80 g purre
2 gulrøtter
½ sitron
8 stilker gressløk
400 g poteter
30 min
Torskegryte med karri
Smelt smøret i en kjele, ha i karri og oppkuttet
sjalottløk. Stek løken lett til den blir gyllen. Strø
over hvetemel og bland godt sammen. Spe med
melk, litt om gangen, kok opp mellom hver gang
under stadig omrøring. Tilsett en buljongterning,
og la den oppløses i sausen. Skjær torsken i stykker,
purre og gulrot i tynne strimler og tilsett det i
sausen. La alt trekke 7–10 minutter. Pynt med
sitronskiver og gressløkstilker.
Servér med kokte poteter.
Krydrer du ribben 2-3
dager i forveien, får
den enda bedre smak.
-Bestemor
Ribbe i melk
Ribbe
Legg ferdigrutet ribbe med spekksiden opp i en form
og gni den inn med pepper og grovkuttet rosmarin.
Kutt hvitløken i biter og grovkutt sjalottløk og
gulrot, og legg det i formen. Hell over 8 dl helmelk
og bak i ovnen på 160 grader i 3 timer. Når mye av
melken har kokt inn, etterfyller du med resten av
melken. Når ribben er ferdig heller du av kraften og
bruker det til sausen.
Tilbehør
Skjær epler i biter, purre i skiver, appelsin i fi leter,
løk og hvitløk i biter. Stek alt dette sammen. Tilsett
rødvinseddik og eventuelt portvin.
Ribbe i melk
4 porsjoner
Nye tradisjoner
1 kg fl atribbe m/ben
1 ts pepper
1 ss rosmarin, frisk
2 fedd hvitløk
1 sjalottløk
1 gulrot
1 l helmelk
Saus
Lag saus av kraften du får etter du har stekt ribben
Saus
1 ss smør
1 ss løk
i melk. Smelt smøret i en panne, tilsett fi nhakket 3 dl kraft fra ribben
løk. Stek til løken blir gylden. Tilsett kraften fra
1 dl helmelk
ribben, og la dette koke i 5 minutter. Tilsett helmelk 1 dl kremfl øte
og kremfl øte og la alt koke videre i 5 min. Smak til 1 ts salt
med salt og pepper. Servér med rødkål og poteter. ½ ts pepper
12 13
rødkål
poteter
over
60 min
Tilbehør
4 epler
½ purre
1 appelsin
½ løk
2 fedd hvitløk
¼ dl rødvinseddik
½ dl portvin (kan sløyfes)

Oksestek i kefi r
4 porsjoner
1,2 kg oksestek,
(f eks rundbiff)
1 l kefi r
Saus
50 g hvetemel
50 g smør
1½ dl matyoghurt
1 ts einebær
4 skiver brunost
1 ts salt
½ ts pepper
1 løk
2 gulrøtter
8 asparges
100 g sjampinjong
400 g mandelpoteter
1 dl tyttebærsyltetøy
over
60 min
Oksestek i kefi r Fiskegrateng
Brun oksesteken godt på alle sider. La den hvile i en
halv time. Hell på kefi r, og la den trekke i kjele
i 2 timer.
Når steken er ferdig lager du sausen: Ha hvetemel
og smør i en panne, spe med kraften (den som har
kokt med steken) til passe konsistens, ha i et halvt
beger matyoghurt (1½ dl) og smak til med einebær,
brunost, salt og pepper.
Kutt løk og grønnsaker i biter og sjampinjong i
båter. Stek alt lett i en panne. Skjær steken i tynne
skiver. Servér med kokte mandelpoteter og tyttebærsyltetøy.
Kok fi sken og rens den for ben.
Kok makaroni.
Lag hvit saus: Smelt smør i en gryte, rør inn
hvetemel til en jevn røre. Spe med melk, forsiktig
til å begynne med. La sausen koke opp mellom hver
speing. Sausen skal være tykk. Ha fi sken og kokt
makaroni i sausen. Skill eggene og pisk eggehvitene
stive. Rør plommene inn i sausen. Tilsett muskatnøtt,
salt og pepper. Rør til slutt forsiktig inn de
stive eggehvitene. Dekk gratengen med strøkavring.
Has i ildfast form (ca 26x15 cm) og stekes ved
225 grader i ca 45 minutter.
Rasp gulrøtter sammen med rødbeter.
Det blir fl ott råkostsalat.
14 15
Fiskegrateng
4 porsjoner
Nye tradisjoner
Hjemmelaget fi skegrateng tar
ikke så lang tid å lage. Enda
raskere går det hvis du kutter
frossen fi sk i terninger, visper
sammen hele egg og tilsetter
dette i den hvite sausen.
500 g fi sk (sei/kolje)
2 dl rå makaroni
2 ss smør
2 ss hvetemel
½ l hel- eller lettmelk
2 egg
1 krm malt muskatnøtt
1 ts salt
1 krm pepper
strøkavring
5 gulrøtter
1 rødbete, hel
over
60 min

— Gamle Tradisjoner—
“Grauten har fødd opp fl eir
ell’n har sli ihjæl.”
Ordtak fra Numedal
“Den som griner
på nesen av grøt
er ikke sulten.”
- Oldemor
Husk:
Den er best
med melk!
- Bestemor
HavregrøtHavregrøt
4 porsjoner
Byggrynsgrøt
3 dl havregryn
1 dl kli
1 l hel- eller lettmelk
1 dl honning
1 dl hasselnøtter
1 dl solsikkekjerner
1 ts salt
1 eple
15 min
Bland havregryn, kli og
melk i en kjele. Kok opp
grøten og la den småkoke i
ca 5 min under omrøring.
Tilsett honning, hakkede
nøtter og solsikkekjerner.
Smak grøten til med salt.
Skjær eplet i biter og fordel
bitene i grøtporsjonene.
Servér gjerne med et glass
kald melk.
Grøten er like gammel som Norge selv, hvis ikke enda eldre. Grøten var fast hverdags-
Byggrynsgrøt
4 porsjoner
kost, gjerne fl ere ganger om dagen. Men også festmat. Dagliggrøten ble laget av vann,
La byggrynene ligge i kaldt vann natten over. Hell 2 dl byggryn
bygg og havre. Til fest spanderte man på seg melk og aller helst et smørøye i midten.
av bløtevannet. Kok opp melk, kanel og havregryn. 2 dl vann
Å starte dagen med grøt er fortsatt en god tradisjon, for grøt er ernæringsmessig et
godt valg.
Tilsett grynene under omrøring, og la grøten småkoke
i 15 minutter. Rør av og til. Smak grøten til med salt.
Honningen kan vi tilsette i grøten eller la familien
velge mengde selv.
Servér kald melk eller yoghurt til. Litt frisk bærpuré
1 l hel- eller lettmelk
1 ts kanel
2 dl havregryn, lettkokte
½ ts salt
2 ss honning
eller rørte bær smaker også godt til denne grøten.
2 ss bærpurré eller rørte bær
16
17
20 min

Grøthistorikk
Grøt var ikke mat for krigere.
Nei, de skulle ha kjøtt og fl esk.
Da Tormod Kolbrunarskald ble
dødelig såret på Stiklestad
i 1030, kom en klok kone til
for å gi ham grøtomslag for
å lege såret. Da skal han
visstnok ha sagt:
Drep meg kjerring,
men ikke med graut.
Mikkelsmessegrøt
4 porsjoner
275 g byggmel
2 l helmelk
(kokt lammekjøtt)
15 min
Mikkelsmessegrøt
Lag jevning av byggmelet og en del av helmelken.
Kok opp resten av melken og tilsett jevningen
under omrøring.
La grøten småkoke i ca 10 minutter under omrøring,
og smak til med salt. Ha mysost og smør
på grøten, og servér den eventuelt sammen med
kokt lammekjøtt.
Grøten ble brukt til det meste,
også til fest. Mikkelsmesse ble
feiret 29. september og markerte
avslutningen på innhøstingen
og begynnelsen på
jaktsesongen. Dette måtte
selvfølgelig markeres med en
ekstra fi n grøt, som på den
tiden var det samme som at
grøten ble laget med melk.
Melkesuppe
Gamle tradisjoner
Lag jevning av hvetemel og
en del av skummetmelken. Kok opp
resten av melken og tilsett jevningen under
omrøring. Tilsett salt og sukker og la suppen
småkoke i 15–20 minutter.
Suppen kan serveres varm til middag eller som en
forrett, men ble før brukt som tørstedrikk under
middagen. Da med skje og suppetallerken. Det
var ikke vanlig med vann til middagen før i tiden.
Melkesuppe er også navnet på melk kokt sammen
med risgryn eller sagogryn, og ble brukt til middag.
18 19
Melkemat
Melken var helt sentral i
kostholdet i gamle dager.
Mye tid hver dag gikk med
til å melke. Melken ble samlet
i store kar til fl øten fl øt opp.
Melken eller fl øten ble brukt
til å lage smør, ost, rømme
og rømmekolle. Mysen fra
ysting ble selvfølgelig brukt til
blant annet mysost og brunost
(gjerne tilsatt melk eller fl øte)
eller kokt inn til prim.
I dag har vi også en rekke
andre produkter å velge
mellom, som for eksempel
kesam og smøreost.
Melkesuppe
4 porsjoner
2 ss hvetemel
1 l skummet melk
1 krm salt
2 ss sukker
20 min

Visste du at...
Vi har drukket melk og spist
meieriprodukter i Norge så
lenge vi har hatt landbruk og
holdt dyr. Det vil si veldig
lenge. Man kan på mange
måter si at vi er skapt til å
drikke melk, noe som vitenskapen
har funnet ut at faktisk
stemmer. For 10 000 år siden
skjedde det en mutasjon som
gjør at vi i Nord-Europa kan
spise og drikke melk hele livet
igjennom. I tidlig jordbruksalder
spredte denne mutasjonen
seg hurtig, fordi den gjorde
det lettere å få i seg livsviktige
næringsstoffer og energi.
I dag vet vi at mellom 95 og
98 prosent av etnisk norske
tåler melk.
Minuttpudding
4 porsjoner
5 dl helmelk
1 ss hvetemel
2½–3 ss potetmel
1 egg
1 ss sukker
1 ss smør
2 ss mandelfl ak
2 ss mandler, hakkede
3 mandeldråper
15 min
Minuttpudding Karamellpudding
Bland kald helmelk og alt melet i en kjele og rør til
det koker og er uten klumper. La den koke i ca 1
minutt. Visp sammen egg og sukker. Ta grøten av
platen og rør eggeblandingen i den varme grøten. La
smøret smelte i grøten. Dryss i mandlene og smak til
med mandeldråper. Servér grøten varm eller kald med
rød saus til.
Gamle tradisjoner
Smelt sukkeret i en stekepanne under konstant omrøring
inntil det får en pen kastanjefarge og er helt
fl ytende. Hell så det smeltede sukkeret over i porsjonsformer,
og drei disse rundt til formene er dekket. Avkjøl
formene. Varm helmelken. Bland egg, sukker, vaniljesukker
og tilsett den varme helmelken. Hell blandingen
over i de karamelliserte formene. Stek karamellpuddingene
ved 125 grader i vannbad i ca 2 timer. Puddingene
er ferdige når de er stive. La de stå til de er kalde og
hvelv de så ut av formene eller servér dem i porsjonsformene.
Damp limeskall i sukker og vann i 5 minutter.
Pynt med pisket krem, jordbær og dampet limeskall.
20 21
Karamellpudding
4 porsjoner
1½ dl sukker
4 dl helmelk
3 egg
1 ss sukker
1 ts vaniljesukker
Pynt
1 dl pisket krem
4 jordbær
skall fra 1 lime
2 ss sukker
½ dl vann
Til denne
oppskriften
kan man
også benytte
en litersform.
over
60 min

Culturapudding
4 porsjoner
3 dl kremfl øte
6 dl cultura
80 g sukker
1 ss vaniljesukker
10 plater gelatin
tyttebærsyltetøy
15 min
Pudding høres
gammeldags ut,
men husk at “panna
cotta” heller ikke er
noe annet enn en
pudding.
Culturapudding
Visp kremfl øten til krem. Visp cultura, sukker, vaniljesukker
og bland sammen med kremen. Bløt gelatinplatene
i kaldt vann i ca 5 minutter. Hell av vannet og
smelt gelatinen i vannbad eller mikrobølgeovn. Avkjøl
litt før den helles i en tynn stråle i massen mens du
rører fort og jevnt. Hell massen i en serveringsbolle og
sett den kaldt. Puddingen er klar for servering etter 1–2
timer. Serveres med tyttebærsyltetøy.
Gamle tradisjoner
Kok opp helmelk, smør og sukker. Dryss i sagogryn
og kok under lett omrøring i ca 15 minutter til en
halvtynn grøt. Trekk så kjelen av platen og avkjøl
ca 3 minutter.
Visp sammen eggeplommene og tilsett dem i
puddingen under kraftig røring. Kok opp under
omrøring slik at puddingen tykner litt. Legg gelatinplatene
i kaldt vann til de er bløtt opp. Smelt
gelatinen og tilsett den i puddingen (for mer detaljer,
se under semulepudding, side 24) mens du rører
godt. Ta kjelen av platen igjen, smak til med romdråper
og hell alt i dessertbolle. Avkjøles. Servér med
en god rød saus til.
22 23
Sagopudding
4 porsjoner
1 l helmelk
2 ss smør
3 ss sukker
1¼ dl sagogryn
2 eggeplommer
2 plater gelatin
2 romdråper
Tilbehør
1 l rød saus
Sagopudding Sagosagn
20 min
Ekte sagogryn lages av
margen i sagopalmen som
fi nnes i Sydøst-Asia. Sagogryn
i Norge lages av potetmel.
Sagnet forteller at det var en
viss Marthe som hadde gått
tom for alt som skulle til for
å lage en dessert, og dermed
kom til å fi nne opp sagopuddingen.
Dette står i Olaug
Løkens kokebok fra 1897,
med tilføyelsen
”Saa overordentlig god er den
ikke nettopp. Men har man
god saft til...”

Visste du at...
Se for deg et nyfødt barn.
Tenk hvor mye skjelettet
skal vokse før det blir en
voksen person. I ungdomsårene
lagrer jenter mindre kalsium
i skjelettet enn gutter. De har
derfor svakere benstyrke når
maksimal bentetthet nås ved
25-års alderen. Kvinner taper
også mer benmasse enn menn,
særlig i overgangsalderen.
For å sikre kalsiuminntaket
er det derfor all mulig grunn
til å holde seg til tradisjonene.
Spiser du 3 porsjoner
meieriprodukter daglig,
sikrer du det daglige
inntaket av kalsium.
Semulepudding
4 porsjoner
8 dl helmelk
2 dl kremfl øte
90 g semulegryn
3 dråper mandelessens
1 egg
2–3 s sukker
Bærkompott
1 vaniljestang
250 g sukker
2½ dl vann
1 kanelstang
1 ss maisenna rørt ut i 3
ss kaldt vann
500 g frosne skogsbær
Semulepudding Brødpudding
Gamle tradisjoner
30 min over
60 min
Kok opp helmelk og kremfl øte og tilsett semulegryn
under omrøring. La blandingen småkoke i 15–20
minutter. Rør ofte så det ikke fester seg i bunnen.
Grynene skal bli helt møre. Tilsett mandelessens.
Visp sammen egg og sukker. Avkjøl grøten og rør inn
eggeblandingen.
Hell massen over i en form, glassbolle eller porsjonsformer.
Dekk til med plastfolie og sett puddingen i
kjøleskap.
Del vaniljestangen i to og skrap ut frøene. Kok opp
sukker, vann, kanel og vanilje (stang pluss frø) i en
kjele. Visp inn maisennajevningen og la laken småkoke
i 2 minutter. Hell den varme laken over de frosne
bærene. Avkjøl bærkompotten og servér.
La rosinene trekke i rom (evt romessens blandet med
vann) i noen timer eller over natten. Skjær loff en i
terninger og fordel dem på en stekeplate. Rist dem
i stekeovnen ved 225 grader i ca 5 minutter til de er
tørre. Pisk sammen sukker, smør, egg, melk, vaniljesukker,
sitronsaft og kanel i en stor bolle. Skrell
eplet og skjær det i små terninger. Ha dem i bollen
sammen med brødterningene og rosinene. La væsken
trekke inn i brødet. Fyll blandingen over i en 1½
liters brødform som er kledd med bakepapir i
bunnen. Stek brødpuddingen i vannbad nederst i
stekeovnen ved 175 grader i ca 1 time. Servér den
varm eller lun med vaniljesaus til.
Sausebrosjyre som viser hvordan du kan lage vaniljesaus
fra bunnen av, kan du bestille gratis på www.melk.no
24 25
Brødpudding
med historisk sus
Brødpuddingen fi kk sin
plass i historien i 1814. Den
ble nemlig servert hver eneste
dag da Eidsvollsmennene var
samlet for å skrive Norges
Grunnlov. Brødpuddingen
var inspirert av den franske
retten Charlotte Russe. Dette
er skiver av rullekake lagt
langs kanten av en form,
fylt med fromasj og velvet
over på et fat.
Brødpudding
4 porsjoner
100 g lyse rosiner
½ dl rom (evt romessens)
250 g daggammel loff
uten skorpe
125 g sukker
100 g smør
6 egg
5 dl hel- eller lettmelk
1 ts vaniljesukker
2 ts sitronsaft
1 ts malt kanel
1 eple
5 dl vaniljesaus

Kaffegraut
Dette er grøten du spiser i
stedet for bløtkake til kaffen.
Den skal serveres kald, og den
blir fast og fi n i konsistens
og farge. Den har lenger
holdbarhet enn bløtkake, og
den er lettere å frakte med seg
til festlige lag. Kaffegraut ble
brukt til fest i stedet for kake,
til bryllup, barsel og andre
store festdager i livet.
Kaffegraut
4 porsjoner
¹⁄ ³ l kremfl øte
2 l helmelk
200 g semulegryn
200 g sukker
200 g smør
1 ts salt
1 ss kanel
1 dl rosiner
over
60 min
26
Ha fl øte, helmelk og semulegryn i en kjele og la
det småkoke under omrøring i 3 timer. Grøten skal
småkoke, men må ikke fosskoke. Den skal smake
innkokt når den er ferdig. Når grøten er ferdig kokt
tar du kjelen til side og har i sukkeret. Rør dette godt
ut slik at den blanke overfl ata som danner seg av oppløst
sukker i varm grøt, blir rørt godt inn i grøten. Til
slutt har du i smøret. Del det opp i passelige biter og
rør til det har smeltet.
Hell grøten over i en bolle eller et dypt fat. Pynt
grøten med kanel over hele fl aten, og legg rosiner på
toppen. Sett grøten til avkjøling. Servér nykokt kaff e
til.
Gamle tradisjoner
Kaffegraut Byggrynspannekaker
Bland melk, kefi r, gryn, mel, salt og kardemomme.
Visp egg og sukker til eggedosis og bland i. La røren
stå og svelle i 20 minutter. Stek pannekakene i panne
på begge sider. Servér med kesam og cottage cheese
som du blander sammen, legg på pesto og strimler
av skinke og ost.
Grove Pannekaker
1½ dl sammalt hvete, fi n
½ dl havregryn
1½ dl hvetemel
¼ ts salt
2 egg
5 dl lettmelk
1 ss smeltet smør
1 dl matyoghurt
1 dl cottage cheese
1 dl jordbærsyltetøy
bringebær og
blåbær til pynt
En annen variant
Bland det tørre, tilsett eggene
og lettmelken. Bland godt og
tilsett smeltet smør til slutt. La
røren svelle i 20 minutter før du
steker. Servér med matyoghurt,
cottage cheese og jordbærsyltetøy.
Pynt med bær.
27
Byggrynspannekaker
4 porsjoner
2 dl hel- eller lettmelk
1 dl kefi r
1 dl byggryn
1 dl havregryn
2 dl hvetemel
½ ts salt
1 ts kardemomme
3 egg
2 ss sukker
1 dl kesam
1 cottage cheese
2 ss pesto
4 skiver kokt skinke
4 skiver gulost
Pannekaker
de luxe
40 min
Den berømte pannekakeretten
Crêpes Suzette har en historie
de fl este kanskje ikke kjenner
til. Da Prinsen av Wales, senere
Kong Edward 7., og hans venninne
Suzette, besøkte Café de
Paris i Monte Carlo, bestemte
kjøkkensjefen Charpentier seg
for å servere varme pannekaker
med fruktsaus. Men for å gjøre
ekstra ære på de kongelige
gjestene ville han bokstavelig
talt sprite opp retten med
brennevin. Pannen med pannekakene
sto på et gassbluss, og
før noen visste ord av det tok
brennevinet fyr. Men desserten
falt i smak, og var dermed sikret
en plass i historiebøkene.
Denne røren
holder seg
godt i kjøleskapet
i fl ere
dager.
Røren kan
også fryses.
- Mamma

Vafl er for liten og stor
4 porsjoner
Vaf ler
Hvis du tror at vafl er er ekte
norsk, må du tro om igjen.
Vaffelen kom ikke til Norge
før på 1700-tallet. Unge
norske piker tok seg huspost
i Holland for å treffe sine
sjømenn som var på utenlandsfart.
Skipene la nemlig oftere
til i europeiske havner enn i
norske, så da var mulighetene
for å møtes størst. Og i
Holland lærte de å kjenne vaffeljernet
og vafl ene, som de så
tok med seg hjem igjen.
½ dl havregryn
1 dl grovbakstmel
2 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
2 dl hvetemel
3 dl sjokolademelk
3 egg
½ dl smeltet smør
2 dl skogsbæryoghurt
2 dl vaniljeyoghurt
100 g jordbær
100 g blåbær
100 g bjørnebær
100 g rips
100 g nektarin
30 min
Vafl er
Ha alle tørrvarene i en bakebolle. Tilsett sjokolademelk,
egg og smeltet smør og rør alle ingrediensene
sammen til en glatt røre med en visp. La den svelle i
15–20 minutter. Stek alle vafl ene og lag et vaff eltårn
som på bildet. Legg lagvis med yoghurt, bær og frukt
for å bygge et mesterverk av et vaff eltårn.
Sveler
Jurpe
Gamle tradisjoner
28 29
Sveler
4 porsjoner
40 min
3 egg
100 g sukker
8 dl kefi r eller cultura
2 dl biola m/bringebærsmak
600 g hvetemel
1 ts natron
1 ts hornsalt
2 ss vaniljesukker
175 g smeltet smør
1 dl lettrømme
1 dl tyttebærsyltetøy
Alle ingrediensene røres
sammen. Smeltet smør
røres inn til slutt. Røren
må stå og svelle i 30
minutter før steking.
Svelene stekes på panne
eller takke. Servér med
rømme og syltetøy.
Jurpe
4 porsjoner
5 min
8 dl hel- eller lettmelk
4 ss smør
4 ss sukker
200 g brødskalker/fl atbrød
eller kavringer
Lag saus av melk, smør og
sukker. Gi det et oppkok.
Tilsett så opphakkede,
tørre brødskalker, fl atbrød
eller kavring. Brukes som
kveldsmat.

Soll
4 porsjoner
6 fl atbrød/knekkebrød
½ dl hasselnøtter
5 dl syrnet melk
syltetøy
5 min
Knus fl atbrød eller knekkebrød,
hakk hasselnøtter
og hell over syrnet melk.
Bruker du fl atbrød, kalles
retten fl atbrødsoll.
Syltetøy smaker også godt
til denne retten.
Les om myse på
www.melk.no under
"Meierileksikon".
Søst
4 porsjoner
400 g sukker
4 l helmelk
1–1½ l kefi r
3 dl seterrømme
2 eggehviter
2 ss eddik (5 %)
3 ss hvetemel
1 ss kanel
1 dl rosiner
over
60 min
Soll
Søst
Brun sukkeret i kjelen som søsten skal kokes i. Ta det
så av platen og avkjøl litt. Spe med helmelk og kok
opp under omrøring. Bland sammen kefi r, seterrømme,
eggehviter og eddik og hell dette i den varme
melken. La alt småkoke ca 2 timer. Rør litt av og
til, så det ikke svir seg. Ta av litt myse, avkjøl dette
og bland i hvetemel til en jevning. Hell jevningen
tilbake i massen og rør til den blir passe tykk. Nå skal
det ikke røres mer enn høyst nødvendig. Servér med
kanel og rosiner etter smak. Søst brukes for eksempel
som tilbehør til lefser, fl atbrød eller vafl er.
Dette er en av
mange tradisjonsretter
fra Østfold
Makaronivelling
Ha melk, makaroni og kanel i en
kjele. Kok opp under konstant
omrøring i 10–20 minutter. Smak
vellingen til med litt salt og sukker.
Gamle tradisjoner
30 31
Visste du at...
Det som ikke vedlikeholdes
vil før eller siden forfalle.
Dette gjelder også skjelettet vårt.
Etter 30-årsalderen reduseres
gradvis styrken i skjelettet,
spesielt hos kvinner i
overgangsalderen. Selv om
man ikke klarer å stanse denne
prosessen, er det mulig å begrense
tapet. Dette kan gjøres
ved å få i seg nok vitamin D og
kalsium og være fysisk aktiv.
Melk og meieriprodukter er
rike på kalsium. Vitamin D
fi nnes i tran og fet fi sk,
samt i berikede produkter som
smør, margarin og enkelte
typer melk.
Makaronivelling
4 porsjoner
1 l hel- eller lettmelk
50 g makaroni
1 ts kanel
½ ts salt
1 ss sukker
20 min

Jernalderen
Jern er et viktig næringsstoff
som er av avgjørende betydning
for barns mentale og
motoriske utvikling. I dag er
det faktisk slik at en del barn
får i seg for lite jern naturlig
fra kosten. Tidligere fi kk man i
seg jern fra for eksempel brunost
rett og slett fordi osten ble
kokt i jerngryter, og noe jern
fra gryten kom med i osten.
I dag lages osten på en annen
måte. Det er ikke lenger tillatt
å tilsette brunosten jern, men
ett unntak er brunost beregnet
til barn. Forøvrig er kjøtt og
innmat gode jernkilder
– så leverpostei er et godt valg
til brødskiven.
Prim av osterester
4 porsjoner
40 min
250 g rester av brunost
3 dl skummet kulturmelk
1 ss sukker
1 ss hvetemel (til jevning)
Ypperlig Ypperlig Ypperlig til til
barnehager barnehager og
SFO SFO SFO for for for å å bruke bruke bruke
opp opp opp brunostrester.
brunostrester.
brunostrester.
Prim
Prim av...
...osterester
Legg skalker av brunost i en skål med lokk i kjøleskapet.
Ikke bruk plastpose, da vil det mugne. Skjær
osten i små biter og tilsett skummet kulturmelk. La
det stå på kjøkkenbenken til neste dag. Kok opp og
rør til det koker og osten har løst seg opp. Kok videre
på svak varme i 30 minutter. Smak til med sukker og
ha på meljevning. Kok i 10 minutter. Avkjøl ved å
sette pannen i kaldt vann og rør til primen er kald.
Dersom du ikke rører til primen er nedkjølt, vil
primen bli kornet.
Hverdagskrem
Visp kremfl øten stiv og visp
sammen kulturmelk, sukker og
kanel. Bland dette sammen
og ha i knust kavring til
kremen blir tykk og
ikke fl yter ut på fatet.
Gamle tradisjoner
En enkel rett som
passer både til
frokost og til kvelds.
- Bestemor
32 33
10 på topp
Melk og meieriprodukter
er mer innholdsrike enn du
kanskje vet. De innholder 10
viktige vitaminer og mineraler
som kroppen trenger
hver eneste dag. For barn som
er i vekst, er særlig protein og
kalsium viktig. Også voksne
bør ha meieriprodukter med
i sitt daglige kosthold, for her
får man i tillegg til protein og
kalsium også B-vitaminer, jod
og sink. Det kan være vanskelig
å dekke dagsbehovet
for kalsium hvis man ikke
drikker melk eller får i seg
andre meieriprodukter.
Hverdagskrem
4 porsjoner
1 dl kremfl øte
3 dl kulturmelk
1 ss sukker
2 ts kanel
2 dl knust kavring
15 min

Sitter du med et lager
av melk du ikke
kommer til å
drikke, er det mye
annet du kan bruke
den til. Som for
eksempel gjærbakst,
vafl vafl er, er, pannekaker
pannekaker
og og og grøt. grøt. grøt.
Sur av sur melk?
Lar du melken stå lenge nok, blir den sur. Dette skyldes
bakterier som forandrer melkens smak og konsistens.
Men det er også mulig å kontrollere denne prosessen
slik at melken ikke smaker surt og vondt, men godt
og i tillegg har en gunstig helsemessig eff ekt. Eksempler
på dette er yoghurt, kefi r og en rekke andre syrnete
melkeprodukter. Bakteriene i disse tilfellene, såkalte
probiotiske bakterier, er i motsetning til mange andre
bakterier bra for oss. Et eksempel er LGG-bakterien som
har en veldokumentert helsemessig eff ekt.
Så selv om melken er sur, trenger ikke du å bli det.
Ferskvaresjefen
Melk er ferskvare. Under ideelle lagringsforhold, dvs
0–4 °C , er 10–11 dager vanlig holdbarhet. Det er
mange som tror at melken nærmest blir sur over natten i
det påstemplet dato overskrides, men det stemmer ikke.
Faktisk kan melken holde seg fi n i fl ere dager ut over
dette. Den enkleste måten å avgjøre kvaliteten på, er å
lukte eller smake på melken. Melken kan også fryses rett
i kartongen og senere brukes til baking og matlaging.
Kjerringråd om melk
Varm melk med maltekstrakt
Visp varm maltekstrakt ut i varm melk og
smør det på helvetesild, som blir mindre
brennende.
Varm melk med honning
Visp en god skje honning ut i varm melk og
smør det på sår og kløende hud.
Ansiktsmaske av fl øte
Gni ansiktet inn med kremfl øte og la den
sitte til den har tørket. Skyll den av med
lunkent vann. Rynkene er glattet ut.
Lunken melk for bløt hud
Vask ansikt og hender med lunken melk,
skyll med lunkent vann. Huden føles
strammere og blir myk og glatt.
Varm melk med pepper
Kok opp melk med rikelig nykvernet pepper
og drikk det mot feberfrost og infl uensa.
Varm melk med nafta
Kok opp melk med et par dråper nafta og
drikk det hvis du er blitt dårlig av mat du
har spist.
Melk mot vond lukt
Hvis det lukter vondt av en termos eller
drikkefl aske, hell melk oppi fl asken og la
det stå noen timer. Melken trekker til seg
den vonde lukten.
Melkebad
Kleopatra tok visstnok daglige melkebad
for å bevare huden glatt og pen. Noen
sverger fortsatt til dette, uten at vi kan
komme med noen vitenskapelig dokumentasjon
på eff ekten.
Flekkfjerner
Melk er en overraskende eff ektiv fl ekk-
erner. Selv de mest motstridige rødvinsfl
ekker ernes ved å gni fl ekken inn med
melk og deretter vaske plagget på vanlig
måte.
Insektsfjerner
Noen sverger til å blande melk med vann
til å spraye stueplanter med. Melken har
visstnok en overraskende evne til å holde
insekter og småkryp unna.
Inspirert av:
Fra Oldemors kjøkken: Oterholm Bjarne; Mat av melk, Landbruksforlaget 2006
Østfold Bondekvinnelag; Fra oldemors kjøkken, Trykk; B. Bunes, august 1998
Nordjore Bodil; Bodils Fjellmat, N.W. Damm & søn 2005
34
35