Se pdf (eller høyreklikk for å laste ned - TMO

Informasjonsblad for verneplIktIge I forsvaret Nr. 11 - 2009 30. årg 

Idar Vollvik vil starte lekekrig 

Sesjonsleger nedprioriteres 

Lærlinger får ikke jobb 

CAmpElever fra videregående 

skoler i Nord-Norge deltok 

på forsvarscamp 

ANDøyA 

SOLDATNYTT November 2009 1

Side 2-soldaten 

Sverre Ivar Skaarberg Wiborg 

Administrativ assistent (Adm.ass) for Administrativ Foresattes 

Avdeling (AFA) 

Føler du at du har en meningsfull tjeneste? 

Ja, det føler jeg. En grunn er at jeg assisterer kurs for de som 

skal i utenlandstjeneste. I tillegg fordi jeg kjører de som skal til 

utenlandstjeneste. Jeg er den siste personen de ser hjemmefra 

på lenge. Jeg styrer mye av min egen dag selv, jeg får mye tillit 

og mange meningsfulle oppdrag, så jeg er veldig fornøyd med 

jobben. 

Er du for kjønnsnøytral verneplikt? 

Ja, jeg synes at både gutter og jenter har godt av et år i grønt. 

Alle har godt av litt disiplin. 

Er du fornøyd med kostholdet? 

Maten på Terningmoen er helt nydelig! Men jeg liker ikke når det 

er for mye panert mat. Maten er spesielt deilig når alle rekruttene 

er ute i felt, og vi får messa for oss selv. 

Hvorfor valgte du å bli stabsassistent? 

Stillingen var utlyst, og det hastet med å få inn en ny. Hun som 

hadde jobben tidligere hadde allerede jobbet noen uker lenger 

enn hun skulle. Jeg ble spurt om jeg var interessert, og det var 

jeg. 

Kunne du tenke deg en videre karriere i Forsvaret? 

Egentlig ikke. Hvis det skulle være noe måtte det ha vært utenlandstjeneste, 

men selv om det kan være en god ting å jobbe 

for, ser jeg kanskje at jeg kanskje ikke har full innstilling for å få 

gjennomført dette. 

SOLDATnYtt 

5 år siden 

Soldatnytt skrev for fem år siden at lokale entreprenører 

i indre Troms irriterer seg over Forsvarets 

ingeniørbataljon. Ingeniøravdelingene har 

lang tradisjon med å gjennomføre arbeid for 

sivile som en del av utdanningen. 

2 SOLDATNYTT November 2009 

LEDER 

KLARERINGSNEDTUR 

Sikkerhetsklarering er en bestemmelse som er avgjørende 

for hva slags tilgang en person har til gradert 

informasjon. For enkelte stillinger er det viktig at tillitsforholdet 

er sterkt nok til at den enkelte kan klareres 

på et høyere nivå. 

I dagens forsvar blir 90 prosent av vernepliktige klarert, 

ofte på et nivå som går utover det som er nødvendig 

for den enkeltes tjeneste. Sjef for Forsvarets 

sikkerhetstjeneste Geir Gade forteller at «når vernepliktige 

gis klarering i begynnelsen av tjenesten, åpner 

dette for flere muligheter og større fleksibilitet 

med tanke på tjeneste etter rekruttutdanning». Tanken 

er god, men hvis man virkelig skal utføre dette, 

er man nødt til å gjøre det på en skikkelig måte. Slik 

klareringsordningen er i dag skaper den mer kaos og 

usikkerhet, enn muligheter. Gade påpeker også at 80 

prosent får sikkerhetsklarering i løpet av rekrutten, 

men snur man statistikken, betyr det at en av fem 

ikke har sikkerhetsklarering når de skal inn i sine tildelte 

stillinger. Noe som skaper komplikasjoner når 

de kommer på nytt tjenestested. 

En av grunnene til at man ikke blir klarert, er rot i 

papirstrukturen og treg saksbehandling. Det er tydelig 

at et eller annet sted sitter en intern kommunikasjonssvikt. 

Ettersom noen soldater fyller ut en og 

samme personopplysningsblankett (POB) på sesjon, 

innrykksdagen, på rekruttskolen og på tjenestestedet 

de blir plassert. Dette er en blankett som inneholder 

sensitiv og personlig informasjon. Det er da 

naturlig å spørre seg hvor det blir av POB-ene som 

ikke kommer frem. Det er snakk om informasjon som 

ikke bør ligge å slenge på et vilkårlig kontor. 

Forsvaret er nødt til å revurdere hvilke stillinger som 

trenger sikkerhetsklarering og effektivisere prosessen. 

Det beste ville vært hvis man klarerte personell 

før de rykket inn i Forsvaret. Slik systemet er i dag, 

skaper det flere problemer enn muligheter for mange 

soldater. 

SOLDATNyTT på NETT: 

.com/soldatnytt – mil.no/tmo

NOvEmbER 2009 

6-8 

Elevene fra ulike videregående skoler i nord-norge, lærte mye under sitt opphold på Andøya flystasjon . 

Det var dessverre ikke alle som fikk 

fri da Tillitmannsordningen 

arrangerte politisk debatt. 

8-10 

5 10-11 

14-15 

Redaktør 

Jaran gjerland Stenstad 

E-post: jstenstad@mil.no 

Mobil: 99 111 977 

Andreas Nilsson i Landsforeningen 

for Homofile 

og Lesbiske forbereder forsvaret for 

homofili. 

Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige – utgitt av Vernepliktsrådet for 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret. 

Trykk: Aktietrykkeriet a.s. Bilag til F, nummer 11 - 2009. Opplag: ca. 27 000 

Journalist 

lars Brock Nilsen 

E-post: larnilsen@mil.no 

Mobil: 489 97 248 

Ifølge lege Rune 

Meldahl blir Forsvarets 

sesjonsleger nedprioritert. 

Journalist 

Michael Mikalsen arvanitidis 

E-post: marvanitidis@mil.no 

Mobil: 489 97 247 

aNSVarlIg rEDakTØr: Tage pettersen 

tapettersen@mil.no, mobil: 489 97 240 

aDrESSE: Oslo mil/akershus, rådhusgata 2 0015 Oslo 

TElEFON: 23 09 72 47 


AKTUELT 

GRETE fAREmO OvERTAR 

SOm fORSvARSmINISTER 

Den 20. oktober kunne avtroppende forsvarsminister Anne-Grete Strøm- 

Erichsen overgi departementsnøkkelen til sin arvtager, forsvarsminister 

Grete Faremo. Faremo blir dermed den fjerde kvinnelige forsvarministeren i 

Norges historie. Skal man tro hennes CV, er hun mer enn kompetent nok for 

jobben. Tidligere har hun vært bistandsminister (1990-1992), justisminister 

(1992-1996) og olje- og energiminister (1996). 

Flere kaller innsettelsen et comeback for Faremo, som har vært inaktiv i 

politikken siden 1997. Hun har i mellomtiden hatt flere viktige stillinger i 

næringslivet. 

– Jeg er stolt og glad, og håper å få gjøre en god jobb. Forsvarsdepartementet 

er krevende og utfordrende. Man blir stadig minnet på de krevende saksfeltene 

i dette departementet, sa fortalte hun i et intervju med Forsvarets 

Mediesenter. 

Strøm-Erichsen sendte tirsdag 20.oktober ut et skriv til alle i Forsvaret, der 

hun brukte anledningen til å takke for seg. 

– Jeg har reist ofte til Afghanistan og våre andre operasjoner ute fordi det har 

vært viktig for meg å vise støtte til våre soldater der og å ha en god forståelse 

for forholdene de opererer under. Men jeg har også reist mye her i Norge, og 

blitt like imponert over innsatsen som ytes hver dag for å løse våre nasjonale 

oppgaver – dag og natt og i hele vårt vidstrakte ansvarsområde. Totalbildet jeg 

tar med meg er av en profesjonell organisasjon der alle bidrar. 

Strøm-Erichsen var heller ikke nervøs for å overlevere stafettpinnen til 

Faremo. 

– Jeg tror ikke jeg trenger å gi Grete Faremo noen råd. Hun har bred politisk 

erfaring, avsluttet hun. 

TRAGISK ULyKKE 

Tirsdag 13.oktober omkom nittenårige Christina Rødstøl, fra Ingeniørbataljonen, 

under en øvelse på Rena. Rødstøls liv sto ikke til å redde etter at hun ble rygget ned 

av et pansret kjøretøy. Bataljonen var på Rena for å trene på forsering av vassdrag 

da den fatale ulykken inntraff. 

– Legen var raskt på plass, og alle tilbakemeldingene vi har fått tilsier at alt som 

var mulig å gjøre ble gjort, sier oberst Stølan, NK og stabssjef i Brigade Nord, til 

Dagbladet. Ulykken etterforskes nå av politiet, sammen med Forsvaret som i tillegg 

har engasjert en egen ulykkeskommisjon. 

– Vi tar sikkerhet på alvor i Forsvaret, men dessverre er mange av våre aktiviteter 

forbundet med risiko. Vi må se på hva som kommer fram av etterforskningen, og 

trekke lærdom av dette, sier obersten. 

foto: FMS/Taral Jansen 


Foto: fms/torgeir Haugaard 

Begravelsen fant sted i Langhus kirke 23. oktober.

politisk debatt i 

fORSvARET 

I forbindelse med Stortings- 

og sametingsvalget i høst ble 

det arrangert valgdebatter på 

flere av forsvarets baser over 

hele landet. Tillitsmannsordningen 

(TmO) i forsvaret hadde 

sørget for at alle vernepliktige 

hadde fått fri. Likevel var 

det tomme seter i salene som 

møtte politikerne. 

I sommer jobbet TMO for å sikre seg 

partilederne fra ungdomspartiene til 

politisk debatt. Debattene ble lagt til tjenestetiden, 

slik at alle soldatene skulle 

få anledning til å være tilstede. Men 

det som møtte politikerne da de ankom 

basene, var tomme saler og tropper 

som møtte opp for sent. Andre tropper 

prioriterte heller sluttet orden enn Stortingsvalget. 

I alt ble det holdt debatter på fem forskjellige 

leirer. Det var bare på Setermoen 

og Bardufoss antall oppmøte var 

i nærheten av hva antatt. Madla, Haakonsvern 

og Huseby hadde et ekstremt 

dårlig oppmøte. 

– Både vi i vernepliktsrådet og politikerne 

ble skuffet over det dårlige oppmøtet 

og de tomme salene, sier landstillitsvalgt 

Styrk Norstrand. 

manglende engasjement 

Plan- og koordineringssjef på Madla, 

kaptein Arnstein Olsen, kan fortelle at 

det labre oppmøtet kan ha flere mulige 

årsaker. 

–Rekruttene fikk jo fri, men det kolliderte 

med andre ting. Dersom de ønsket 

og hadde lyst til å dra, kunne de ha 

dratt. Vi kan ikke trekke noen konklusjoner 

her og nå om hvorfor det var så 

dårlig oppmøte. Da må vi nok gjennomføre 

en undersøkelse for å finne ut hva 

årsakene var, forklarer han. 

Olsen blir overrasket når Soldatnytt forteller 

han om tropper som ikke ble informert 

om at de fikk lov til å dra. 

«Skal du stemme?» sto det på valgbrosjyrene fra tmo. men ikke alle soldatene fikk med seg valgdebattene. 

– Dette har jeg ikke hørt noe om. Jeg 

tror ikke det har vært slik at rekruttene 

ikke fikk lov, men dersom dette kan ha 

vært tilfellet skal vi selvfølgelig ta tak i 

det og finne ut av hva som skjedde. Når 

det er sagt må det sies at vi ikke kan 

tvinge soldatene til å delta i politiske 

debatter. I bunn og grunn mener jeg 

at det var manglende engasjement som 

førte til det dårlige oppmøtet. De valgte 

fritid fremfor debatt, sier Olsen. 

En vanskelig kabal 

Lars Veblungsnes Hagerup, hovedtillitsvalgt 

i Garden, nevner andre faktorer 

som hadde innvirkning på det dårlig 

oppmøtet på Huseby. 

– Vi er en stor avdeling og mange av 

soldatene er ikke interessert i politikk 

i like stor grad som andre. Allikevel var 

det nok en del som gjerne skulle vært 

på debattene som ikke fikk dratt fordi 

de hadde vakt eller andre essensielle 

tjenester de ikke kunne forlate. Det hele 

var en kabal som var vanskelig å legge, 

og problemet kan nok skyldes dårlig 

kommunikasjon. Både mellom Tillitsmannsordningen 

og befalet i Garden, 

men også internt mellom befal i Garden 

generelt, forklarer han. 

En klar ledelsesutfordring 

Styrk Norstrand tror ikke at soldatene 

på Haakonsvern, Madla eller Huseby 

er noe mindre samfunnsengasjerte enn 

soldatene i indre Troms. 

– Vi ser det derfor ikke som noe argument 

at soldatene selv ikke har prioritert 

debattene. Dette ligger på den enkelte 

avdeling og ledelsens holdninger til hva 

soldatene skal bruke tiden sin på. Dette 

er en klar ledelsesutfordring som avdelingene 

må ta tak i, konkluderer han. 

Tekst&foto: 

Michael M. arvanitidis marvanitidis@mil.no 



må vi 

forholde 

oss til 

sannheten? 

Steffen Jensen, håpefull 

videregåendeelev 

Camp And 

I år ble det for første gang arrangert forsvarscamp på Andøya 

flystasjon. 31 ungdommer fra ulike videregående skoler i området 

hadde meldt seg på til et spennende møte med forsvaret. 

– Dette er et initiativ fra 133. Luftving, 

som er de som arrangerer denne campen. 

Hovedansvaret for arbeidet er 

lagt til lærlingene, i hovedsak til Jonas 

Wiklund og meg, forklarer Thomas 

Adrian Storbakk, andreårs-kontorfagslærling 

og områdetillitsvalgt (OTV) på 

Andøya. 

– Vi har også hatt et tett samarbeid med 

både bakkeoperativ skvadron og ledelsen 

i 133. Luftving. Det er altså et samarbeidsprosjekt 

på stasjonen, men det er 

luftvingsjefen som har innvilget penger 

til dette, forteller han. Formålet med 

campen er å rekruttere ungdommer til 

Andøya flystasjon og Forsvaret generelt. 

– Det er altså ment for å hjelpe på rekrutteringen 

til alle muligheter innen 

Forsvaret. Det er planlagt å holde slike 

camper i to år fremover som en prøveordning 

for å se om det gir innvirkning 

på rekrutteringen, supplerer han. 

første møte 

I nitiden mandag kveld ankommer de 

første elevene flystasjonen. De kommer 

puljevis og blir vist til sine rom på Norcan-kaserna 

av inspiserende befal Meriton 

Agushaj og lærling Jonas Wiklund. 

– Det har vært noen endringer i del-

øya 

takerlistene, slik at flere ikke har møtt 

opp. Vi får bare ringe dem og håpe på 

det beste, sier OTV Storbakk. Midt oppi 

det hele løper han lettere stresset rundt 

og passer på at de som har fått utdelt 

klær i feil størrelse, får byttet til seg noe 

som passer. Dette viser seg å være vanskelig. 

– Jøss, jeg visste ikke engang at Forsvaret 

lagde så store klær, sier en overrasket 

Agushaj mens han holder opp en jakke 

i xxxl. 

Utover kvelden blir det servert kveldsmat 

i messa og praten går lett mellom 

elevene. Liban og Mathias, begge fra 

Vest-Lofoten videregående skole, er storfornøyd 

med å ha fått muligheten til å 

delta på campen. 

– Jeg har veldig lyst til å gjøre karriere 

i Forsvaret, helst som pilot, sier Liban. 

Mathias nikker samtykkende og viser 

også en interesse for å gå videre i Forsvaret 

etter førstegangstjenesten. Begge 

to har en viss anelse om hva som venter 

dem i løpet av de neste dagene, men forventer 

seg også noen overraskelser. 

– Befalet finner nok på noe tull for oss, 

sier de to nærmest i kor. 

Trøtte tryner 

Lærlingene har stelt i stand et tettpakket 

program for elevene, og tirsdagen starter 

med frokost 07.00. Noen er trøttere 

enn andre der de kommer ruslende inn 

i messa for å få i seg en matbit før dagens 

program settes i gang. De har enda 

ikke fått innføring i klesreglementet, og 

det er flere som kommer tuslende inn 

i sokkelesten med en åpen feltskjorte 

hengende utenfor buksa og vinterlua på 

snei. Sersjant Agushaj er ikke spesielt 

henrykt over den upropre stilen, og gir 

en rask innføring i kleskoden før han 

nådeløst sender elevene tilbake til rommet 

for å skifte. 

Første post på dagens program er mobilt 

rekrutteringsteam. Her deles elevene 

inn i lag og får en innføring i hvordan 

det er å samarbeide som et lag. Aktiviteten 

finner sted i en gymsal rett utenfor 

leirgjerdene, og her skal de gjennom 

seks forskjellige lagoppgaver. Noen er 

fysiske, og andre mer mentale – det som 

er felles for alle er at det kreves at man 

fort finner tonen med sine lagkamerater 

og får til et godt samarbeid. Oppgavene 

er varierte, og lagene får bryne seg på 


I utakt: det er ikke lett å holde takten når man har slo for første gang. 

alt fra hvordan man skal krysse et fiktivt 

minefelt, til hvordan man skal videreformidle 

budskapet i en beskjed gjennom 

flere ledd. De fleste oppgavene klarte 

elevene greit, men oppgave to var vrien 

for mange. Den gikk ut på at man skulle 

«selge» gruppa si ved å fremstille dens 

kvaliteter på best mulig måte. 

– Må vi forholde oss til sannheten? spør 

en av elevene, Steffen Jensen, håpefullt. 

Gruppene tildeles poeng for godt samarbeid 

og kreative måter å løse oppgavene 

på. Etter noen gode timer i gymsalen var 

det på tide å bevege seg videre til neste 

post, nemlig en omvisning på Andøya 

flystasjon. Omvisningen omfatter blant 

annet Kims lek, liksom-granat-kasting 

og testing av redningsdrakter og fallskjermer. 

Elevene ser ut til å like opplegget 

så langt og mange har skjønt at 

ting tar tid. De får tiden til å gå med 

militær vitsing som blant annet omfatter 

bruken av Forsvarets felttoalett, BC. 


Sluttet orden 

– Er det noen her som vet hva sluttet 

orden er? roper sersjant Thorvaldsen til 

de forventningsfulle elevene som står 

foran han på den kalde plassen. 

– Er det hvordan man skal trampe og gå 

og snu og sånn? spør en elev nølende. 

Thorvaldsen går sammen med det andre 

befalet og har en liten oppvisning i 

hvordan det hele skal utføres. Elevene 

følger godt med og er tydelig imponerte 

over hvor bra det kan se ut når det utføres 

riktig. Lagvis lærer de noen grunnleggende 

ferdigheter og kommandoer. 

Enkelte befal starter med å lære bort 

«hvil og hvil», mens andre går rett på 

«tusenmetersblikket» med «mord i øynene». 

– Jeg synes campen har vært veldig lærerik. 

Det artigste var nok det vi lærte 

om marsjering, sier Sindre Stokland fra 

Bodø videregående skole. Seansen med 

sluttet orden er over, og etter en rask 

dusj er elevene klare for å ha en hyggelig 

avslutning på dagen med pizza og underholdning. 

De forskjellige lagene har 

forberedt sketsjer med utgangspunkt i 

myter fra Forsvaret. Det harseleres med 

alt fra kakebu til homofili og feltmadrasser. 

Kvelden avsluttes med historier 

fortalt av oberst Christian Schønfeldt, 

sjefen for stasjonen på Andøya. 

– Campen har definitivt innfridd mine 

forventinger. Jeg har lært mye og hatt 

det kjempegøy. Campen anbefales for 

alle, sier Stokland, som gleder seg stort 

til han blir innkalt til førstegangstjeneste. 

Etter en lang dag tar elevene en 

tidlig kveld, for neste dag er det duket 

for fysiske tester og livet i felt. 

Tekst&foto: 

Michael M. arvanitidis marvanitidis@mil.no 

Er det noen her som vet hva sluttet orden er? 

Sersjant Thorvaldsen

Postgirobygget sørget for en underholdende avslutning på kulturdagen i Åmot. 

TI åR mED KULTUR 

forsvaret arrangerte kulturdag for soldater 

og sivile i åmot. Alt fra sengestrekk, til postgirobygget 

og Solan Gundersen bidro til en 

feiende flott dag. 

Tekst og foto: lars Brock Nilsen larnilsen@mil.no 

Forsvaret ønsket både unge og gamle, soldater og sivile velkommen 

til Forsvarets kulturdag i Åmot kommune, for tiende 

år på rad. Fenrik Bjarte Svensen var en av hovedpådriverne 

for denne dagen, og kan fortelle at dette har vært et 

langt samarbeid mellom militæret og kommunen. 

– Kulturhuset vi sitter i nå ble åpnet den 16.oktober 1999 

som et sivilt-militært prosjekt, og Forsvaret spyttet inn 18 

millioner i dette bygget. Samme år startet vi med disse kulturdagene 

i Åmot, sier han. 

Lang dag 

Klokken begynner å nærme seg halv fire. Arbeidet med oppsettet 

av utstillingen har vart fra tidlig på morgenen, og det 

harde arbeidet har lønt seg. 

– En, to, tre, sier idrett- og velferdsassisten ved Gardestanden. 

Han teller antall push-ups på et av barna som har tatt 

utfordringen. De andre barna ser på i spenning mens gutten 

yter maks. Han klarer akkurat minstekravet på 16 repetisjoner, 

og vinner en av trøstepremiene. Det er harde kår i 

Forsvaret. 

Garden stilte også med oppgaver som sengestrekk og t-skjortebretting, 

og selv om slik indretjeneste vanligvis er stort hat 

for de fleste soldater, virket det som om ungene stortrivdes. 

Det var ikke bare Garden som preget ettermiddagen på kulturhuset. 

Blant annet Kjell Aukrust og Norges Forsvarforening 

var alle med på å dra lasset til topps. Sistnevne var en 

populær attraksjon blant den litt eldre garde, men de yngre 

fattet også interesse i Forsvarets historie. Odd Øvind Haug 

er pensjonistmedlem i Norges Forsvarsforening, sier han 

personlig er meget fornøyd med arrangementet. 

– Alle de andre medlemmene jeg pratet med på utstillingen 

var også meget begeistrede for hele opplegget, sier han fornøyd. 

mennesket er en ressurs 

Fenrik Svensen forteller at han er fornøyd med å få vist sivile 

flere sider av Forsvaret. 

– Derfor er det gøy at vi på en tiårsfeiring som denne kan 

se på alt det positive som Forsvaret har tatt med seg. Som 

plasskommandant Ola Gundersen sa: «Mennesket vokser 

på kultur». I tillegg er jo mennesket Forsvarets viktigste ressurs, 

og det er jo og noe som binder Forsvaret og det sivile 

liv sammen. 

Kvelden fortsatte i positiv retning da den kjente tryllekunstneren 

Erling Solland gledet barna med sine magiske krefter 

og hvite duer. Tryllekunstnerveteranen fungerte som en 

solid oppvarmer for det som var hovedtrekkplasteret denne 

kvelden. Det var nemlig ingen ringere enn Postgirobygget 

som rundet av kvelden på en særdeles spektakulær måte fra 

konsertsalen, som ble avsluttet med stående applaus. 


Se nøye på 

disse bildene, 

og si det første 

dere tenker på. 

Foto: flickr.com/bob bobster 


Andreas Nilsson, LLH 

Rosa Kompetanse skolerer helsevesenet om hvordan de skal forholde 

seg til lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. De har 

hatt en plass i forsvaret siden mars 2008, og har blitt rost opp 

i skyene for sine inspirerende foredrag. 

– Se nøye på disse bildene, og si det første 

dere tenker på, sier Andreas Nilsson, 

organisasjonssekretær i Landsorganisasjonen 

for lesbiske og homofile (LLH). 

Nilsson viser frem bilder av homofile, 

lesbiske og heterofile par som kysser til 

tillitsmenn og offiserer. De fleste velger 

å ikke uttale seg, men noen ser det for 

godt til å la være. 

– Jeg tenker jo at det kan virke litt unaturlig, 

men jeg ser på det med aksept, 

sier en av offiserene. Nilsson er fornøyd 

med svarene fra de fremmøtte. Han mener 

det er viktig å være ærlig, og føler 

også at de generelle holdningene i forhold 

til et slikt tema endrer seg i riktig 

retning. 

fORbEREDER fORSvA 

Lærer opp TMO: andreas nilsson skolerer forsvaret i hvordan de skal forholde seg til lesbiske, homo 

– Jeg føler holdninger til homofili i Forsvaret 

bare blir bedre og bedre. Men 

man trenger allikevel videre kompetanse 

innen dette feltet for å sikre en god 

førstegangstjeneste for alle uansett legning, 

forteller han. 

Ser tilbake 

Det var tidligere landtillitsvalgt Ove 

Mørch som kontaktet prosjektleder for 

Rosa Kompetanse, Hanne Børke-Fykse, 

i mars 2008. Mørch og Fyske diskuterte 

hvem som skulle ha ansvaret. Ettersom 

Nilsson hadde tidligere erfaring fra Sverige, 

med kursing på skoler og blant 

lærerstudenter, havnet det ansvaret hos 

han. 

– Vi arrangerte et foredrag på et Helse- 

Miljø- og Sikkerhetskurs i Bardufoss i 

midten av mars i 2008. Det hele ble veldig 

spontant. Vi visste jo hva TMO ville 

ha, men visste ikke om vi var i stand til 

å gi dem dette, forteller Nilsson. Det 

endte med et foredrag og spesifikke caser 

de deltagende tillitsmennene fikk 

bryne seg på. 

– Vi fikk såpass positive tilbakemeldinger 

at vi fikk støtte til å bli et fast innslag 

i de kommende HMS-kursene. 

Han mener at grunnen til at kursene 

har slått så bra an, er det at de kommer 

med et unikt perspektiv. 

– Som foredragsholder kjenner man 

fort at det er ettertraktet å ha personlige 

erfaringer. Det er fordi man skaper en 

større entusiasme og lydhørighet blant 

de fremmøtte. I tillegg er jo også dette 

et tema man tidligere ikke har diskutert

RET fOR hOmOfILI 

file og transepersoner. 

så mye i Forsvaret, og det kan også bidra 

til at det blir så godt mottatt. 

Kunnskapsøkning 

Nilsson er fornøyd med samarbeidet 

mellom Forsvaret og Rosa Kompetanse. 

Og han er sikker i sin sak når han sier 

at det de har bidratt mest med er kunnskapsøkning. 

– Dette er ikke lenger et ikke-tema, i 

alle fall ikke under førstegangstjenesten. 

For mange er det nok en tankevekker 

bare det at vi tar opp språkbruk. At 

man tenker at det kanskje ikke er greit å 

spørre nedlatende «er du homo?». 

maskulin eller metroseksuell 

– Hva er den riktige mannen i dagens 

Forsvar? Er det den metroseksuelle eller 

er det den maskuline? spurte Nilsson 

forsamlingen. En av tillitsmennene 

gjetter på den metroseksuelle, men 

noen andre sier den maskuline. Nilsson 

forklarer hvordan de begge hadde feil. 

– Det finnes ikke noen som den «riktige» 

mannen. Vi er alle likeverdige uansett 

hvordan vi beter oss som menn og 

uansett seksuell orientering. 

Ifølge Nilsson er grunnen til at homofile 

ikke kommer ut av skapet ofte fordi 

de ikke er sikre på seg selv. I et system 

som Forsvaret kan det da virke enda 

mer fryktinngytende med tanke på reaksjoner 

fra medsoldater og befal. Men 

Andreas forsikrer om at det ofte er det 

motsatte som skjer når de først kommer 

ut. 

– For å være konkret forventer mange 

homofile og lesbiske at utfallet av det å 

komme ut skal være helt jævlig, men det 

pleier å være det stikk motsatte. De får 

positive tilbakemeldinger. Når folk da 

ringer til oss og spør om de bør komme 

ut, sier vi «ja, men ikke før du er sikker 

på deg selv». 

Ser fremover 

Rosa Kompetanse ser framover og håper 

på peile seg inn mot flere instanser 

innen Forsvaret, for eksempel befalskolen. 

Nilsson forklarer viktigheten i 

at befal også må skoleres innen temaet 

inkludering av homofile. 

– Vi ser og hører jo at befal på enkelte 

baser er med på å skape disse fordommene 

som vi vil kvitte oss med, og det 

kan være et stort problem. Håpet er jo at 

vi framover, i tillegg til HMS-kursene, 

kan holde foredrag for eksempel på befalskolene. 

Tekst&foto: 

lars Brock Nilsen larnilsen@mil.no 


fOST har 

forståelse for 

at manglende 

klareringsavgjørelse 

kan 

medføre utfordringer 

for 

avdelingene og 

den enkelte. 


Geir Gade, sjef FOST 

POB: soldatnytt har snakket med soldater som har fyllt ut 

personopplysningsblankett flere ganger sider sesjon. 

Illustasjonsfoto: michael m. arvanitidis 

Trøblete sik 

forsvaret har i lengre tid slitt 

med tilfeller der sikkerhetsklareringer 

blir en hindring for enkeltsoldater. 

Geir Gade, sjef for 

forsvarets sikkerhetstjeneste 

(fOST), forteller hvorfor. 

Sikkerhetsklareringer har i alle år vært 

en viktig del av Forsvaret. Den er viktig 

for å kunne tilegne seg tilliten fra 

arbeidsgiver, slik at han eller hun kan 

gi deg et større ansvar. Dette kan for 

eksempel være tilgang til arkiver, eller 

graderte dokumenter. Omtrent 90 prosent 

av vernepliktige stillinger i Forsvaret 

trenger sikkerhetsklarering, noe som 

skaper problemer for enkeltsoldater, ettersom 

ikke alle får sikkerhetsklarering 

før de har blitt plukket ut til en konkret 

stilling. 

– FOST er i dialog med rekruttskoler og 

andre aktører for å se på muligheten til 

at det foretas en selektering før det bes 

om sikkerhetsklarering, forteller Geir 

Gade. 

viktig 

Gade påpeker at grunnen til at man vil 

gi alle sikkerhetsklareringer, er for å bedre 

tjenesten til soldatene. 

– Forsvaret ønsker at vernepliktige skal 

ha muligheten til å få en innholdsrik 

tjeneste og muligheter til valg av tjenestested, 

kurs og arbeidsoppgaver. 

Når vernepliktige gis klarering i begynnelsen 

av tjenesten, åpner dette for

kerhetsklarering 

flere muligheter og større fleksibilitet 

med tanke på tjeneste etter rekruttutdanning, 

sier han. Men manglende 

personopplysningsskjemaer og lang 

klareringstid fører til at soldater reiser 

fra rekruttjenesten uten sikkerhetsklarering. 

Det som ofte møter dem på det 

nye tjenestestedet, er problemer. 

Skaper venting 

På Garnison i Sør-Varanger ble blant annet 

en rekke soldater sittende i fem uker 

uten noe å gjøre, i påvente av en strengere 

sikkerhetsklarering. Soldatene 

skulle overføres til Etterretningsbataljonen. 

Også på Ørland hovedflystasjon 

fikk en soldat ikke mulighet til å utføre 

sine oppgaver, på grunn av manglende 

klarering. På spørsmål om slike forhold 

kan forsvares, forteller Gade at FOST er 

grundige i sin saksbehandling for å ivareta 

den enkeltes rettssikkerhet. 

– I enhver sak som gjelder personkontroll 

gjennomføres det individuell saksbehandling 

innenfor lovens rammer. At 

en sak tar lang tid å behandle kan skyldes 

at det foreligger forhold som FOST 

har behov for å opplyse. FOST må da 

gjennomføre undersøkelser hos de aktuelle 

kildene og dette kan ta tid. Vi er 

veldig bevisst over det ansvaret vi har 

ovenfor sikkerhetsklareringene, og at 

dette kan ha store innvirkninger på arbeidsforholdet 

til den det gjelder. Kompleksiteten 

i den enkelte sak vil derfor 

ofte ha betydning for saksbehandlingstiden, 

forteller han. Han legger til at 80 

prosent av de som i dag kalles inn til førstegangstjeneste 

blir klarert før rekruttperioden 

er avsluttet. 

Utfylte skjemaer 

– Andre årsaker til lang saksbehandlingstid 

i enkeltsaker kan være mangelfullt 

utfylt personopplysningsblankett 

eller at annen vesentlig dokumentasjon 

fra personen selv mangler, understreker 

Gade. Men Soldatnytt har vært i kontakt 

med soldater som har fylt ut samme 

POB-skjema for fjerde gang siden de 

var på sesjon. 

– Vernepliktsrådet vil umiddelbart 

bringe klarhet i om Forsvaret har kontroll 

på de skjemaene som flyter rundt 

omkring, forteller landtillitsvalgt Lasse 

Østby Fornes. 

Gade forsikrer om at eventuelle bekymrede 

sjeler ikke trenger å uroe seg for at 

skjemaer flyter omkring. 

– Blankettene blir makulert av avdelingene, 

eller oversendt til Vernepliktsverket 

for oppbevaring og scanning eller 

makulering. Dersom soldaten bytter avdeling 

skal sikkerhetskonvolutten frem- 

Fakta om sikkerhetsklarering i Forsvaret 

sendes ny avdeling, forteller Gade. 

Unødvendig høy klarering 

Et annet problem for Forsvaret er at de 

gir personer unødig høy klarering, noe 

som fører til at klareringstiden blir ekstra 

lang. Men Gade kan fortelle at man 

går en lysere tid i møte, ved at man etter 

hvert skal innføre et system der behovet 

for sikkerhetsklareringer skal endres. 

I praksis vil dette si at færre soldater 

kommer til å trenge sikkerhetsklarering 

i sin tjeneste. 

– FOST har forståelse for at manglende 

klareringsavgjørelse kan medføre utfordringer 

for avdelingene og den enkelte, 

avslutter han. 

Tekst: 


En sikkerhetsklarering er en avgjørelse om at en person kan gis tilgang til 

sikkerhetsgradert informasjon 

De aller fleste stillinger i Forsvaret trenger sikkerhetsklarering 

Klarering fåes på bakgrunn av en sikkerhetsmessig undersøkelse av deg og 

dine nærmeste 

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i fem år fra den datoen den ble 

utstedt 

Klarering gis for graderingsnivåene: konfidensielt, hemmelig og strengt 

hemmelig 


14 SOLDATNYTT November 2009

Sesjonsleger 

NEDpRIORITERES 

I juni ble Astrid Lønne godkjent 

på sesjon. To måneder 

senere var hun ikke god nok 

for forsvaret. Lege Rune meldahl 

ved KNm harald haarfagre 

kan fortelle at hun ikke er 

den eneste. 

Da 18-år gamle Astrid Lønne var på 

sesjon i juni, ble hun veid, målt og erklært 

tjenestedyktig. Deretter ble hun 

tilbudt plass som kontorlærling i militæret 

i Oslo. 

– Dette synes jeg var en så stor mulighet, 

at jeg ikke kunne takke nei, forteller 

Lønne. De neste dagene brukte hun 

på å forberede seg til to år som lærling 

i Forsvaret. 

– Jeg sa fra meg jobben min og skoleplassen 

på Bømlo videregående. 

Lønne dro på intervju i Oslo, hun fikk 

jobben, og skrev under på en arbeidskontrakt 

med Forsvaret. 

– De ville ha meg fordi de visste at jeg 

var arbeidsvillig, utdyper hun. 

Avreise 

I slutten av juli dro Lønne til KNM 

Harald Haarfagre for å gjennomføre 

rekruttjeneste. Da var det nok en gang 

legesjekk med måling og veiing. 

– Da jeg stilte meg opp på vekten ble jeg 

glad. Jeg hadde gått ned i vekt i forhold 

til det jeg veide på sesjonen, forteller 

hun. 

Allikevel fikk hun beskjed om at hun 

hadde for høy body mass index (BMI) i 

forhold til militærets krav, og ble dimittert 

på stedet. Lønne føler seg urettfer- 

Tekst: 

Jaran gjerland Stenstad jstenstad@mil.no 

forsvaret sliter med at de har nedprioritert den 

faglige medisinske vurderingene ute på sesjon. 

Rune Meldahl, lege ved KNM Harald Haarfagre. 

dig behandlet og mener at militæret har 

opptrett tvetydig. 

– Jeg synes de skulle ha stoppet meg 

på sesjon. Jeg hadde takket nei til skoleplassen 

og sagt opp jobben, forteller 

hun. Hun fikk heller ikke jobben tilbake 

da hun reiste hjem. Heldigvis hadde 

Lønne hellet med seg og fikk tilbake 

plassen på skolebenken. 

for dårlig 

Lege Rune Meldahl ved KNM Harald 

Haarfagre forteller at dette er et vanlig 

problem. Han mener at dette skyldes 

underkvalifisert personell. 

– Forsvaret sliter med at de har nedprioritert 

den faglige medisinske vurderingene 

ute på sesjon. Det brukes for mange 

studenter, som har lite kompetanse 

om Forsvaret. Mange tror det er som 

det var tidligere, der alle skal inn, forteller 

han. Han understreker at for dårlig 

sjekk på sesjon er et problem som skjer 

om og om igjen. 

– Dette er en systemsvikt som skjer 

gjentatte ganger. Vi liker ikke å ha 

systemtrøbbel. Vi ønsker ikke å skape 

problemer for folket som ble dimittert, 

utdyper han. 

Meldahl mener dette fører til at Vernepliktsverket 

ender opp med å behandle 

for mange klagesaker, og at dette igjen 

fører til at ressursene blir feilprioritert. 

– Vernepliktsverket bruker for mye ressurser 

på interne konflikter, i stedet for 

ekstern opplæring, konstantere han. 

Skal bedres 

Stabsjef i Vernepliktsverket (VPV), Per- 

Ivar Norman, kjenner til Astrid Lønnes 

situasjon. 

– På sesjon benytter vi oss av og til av 

turnusleger. Legen kjente ikke til BMIreglementet 

og gjorde en individuell 

vurdering, forteller han. Han lover at 

dette skal bedre seg. 

– Vi kommer til å følge opp legene vi 

bruker på sesjon tettere, slik at vi kan 

sørge for at de kjenner reglementet, forteller 

Norman. Vernepliktsverket har 

hatt liknende saker tidligere, og Norman 

påpeker at BMI-grensene må bli 

klarere, for å forhindre at slikt skjer. 

– Vi kan ikke garantere at det ikke skjer 

igjen, men vi skal gjøre det vi kan, forteller 

han. 

Ny sesjonsordning 

Norman henviser også til at man skal få 

en grundigere legesjekk når sesjonsordningen 

endres i 2010. Landtillitsvalgt i 

Vernepliktrådet, Steffen Rogstad, er positiv 

til den nye sesjonsordningen, men 

han er skeptisk til om man vil klare å 

bedre dagens situasjon, da det ikke har 

blitt bevilget penger i statsbudsjettet. 

– Ettersom det ikke er satt av økonomiske 

midler for å øke sesjonskvaliteten 

i 2010, ser det ut til at endringene i sesjonsordningen, 

et av regjeringens prosjekter 

i langtidsplanen for Forsvaret, 

snubler ut av startblokka. 

Illustrasjonsfoto: Michael M. arvanitidis 


LæRLINGORDNINGEN 

– en tapssak for forsvaret? 

mange unge velger i dag å 

bruke vernepliktstiden sin på 

en framtidsrettet måte som 

lærling. men forsvaret får ikke 

mye nytte ut av lærlingene etter 

at de er ferdig utlært. De 

har for få arbeidsplasser å tilby 

dem. 


Det er særskilt Sjøforsvaret og FLO 

Base Viken som sliter med å holde på 

andreårslærlingene sine. Orlogskaptein 

Kenneth Lyssand, som er stabsoffiser på 

Haakonsvern, mener dette er en beklagelig 

utvikling som bør tas alvorlig. 

– Først og fremst må man bare beklage 

at det er blitt slik. Vi har alle ønsker om 

at våre lærlinger skal bli tilbudt en fast 

stilling etter lærlingtjenesten, men vi 

ser at vi ikke klarer å tilfredsstille de 

krav som forventes av lærlingene og 

de som følger dem opp. Når dette nå er 

sagt, vil jeg allikevel påpeke at Sjøforsvaret 

er i en spesiell situasjon. I de fleste 

årsverkene som Sjøforsvaret har å tilby, 

kreves det sertifikat-givende utdanning 

for å tilfredsstille kravene til stillingen.

De som får tilbud om jobb, får det 

ofte så sent i læretida at lærlingen 

allerede har takket ja til andre. 

Kommandørkaptein Kjell Ivar Skoglund, avdelingssjef for Opplæringskontoret 

Dette får man ikke gjennom Forvarets 

lærlingordning slik den er i dag, fastsetter 

Lyssand. 

Han er derimot positiv til SNU-ordningen 

som har kommet, som er en utdanningsordning 

for personell med fagbrev 

etter endt læringstid. 

– Utdanningen er på 3-4 års varighet avhengig 

av linjen. Det første halvåret er 

felles for alle linjene – der får alle befalsutdanning 

på Christian Radich. Dette 

er en mulighet for å utdanne seg videre 

etter endt lærlingordning. 

Lyssand påpeker også at Sjøforsvaret har 

vært flinke til å si ifra om denne muligheten. 

– De siste årene har Sjøforsvaret sendt 

skriv til samtlige lærlinger om hvilke 

muligheter denne utdanningen gir, sier 

han. Og legger til at denne utdaningen 

gir lærlingene sertifikatene som trengs 

for å fylle Sjøforsvarets stillingskrav. 

Trives i stillingen 

Tor Håkon Bonsaksen (19) og Øystein 

Wicklund (19) er begge i sitt første år 

som IKT-lærlinger. Lærlingene trives 

godt i stillingen, men tror ikke de vil 

fortsette karrieren i Forsvaret etter endt 

læretid. Begge to regner med å bli studenter 

etter å ha fått fagbrev. 

– Jeg har tenkt til å studere enten anatomi 

eller data, forteller Wicklund. 

Guttene tror lærlingordningens problem 

hovedsakelig ligger i budsjettkutt 

og for sen informasjon. 

Ingen av guttene har enda blitt tilbudt 

plass, og de har heller ikke hørt noe om 

muligheter for videre utdanning. 

– Forsvaret er så treige, legger Bonsak- 

sen til. 

– Lærlingene bør prioriteres mer i ettertid. 

Samtidig må eventuelle tilbud om 

videre jobb helst komme før jul. i hvert 

fall før mars, for det er da man søker 

skoleplass, tilføyer Wicklund. 

Ikke tapssak 

Kommandørkaptein Kjell Ivar Skoglund, 

avdelingssjef for Opplæringskontoret, 

støtter langt ifra opp under 

tapssakspåstanden. Han trekker frem 

de positive og særegne aspektene som 

lærlingordningen tilbyr. 

– Når lærlingene er inne i sitt andre år 

får vi kontinuitet i stillingene. Lengre 

nyttetjeneste og høyere kvalitet. I sitt 

andre læreår er det i stor grad ren verdiskapning 

lærlingen bedriver. 

Videre halverer vi rekrutteringsbehovet 

i og med at lærlingene er inne i 2 år. 

Dette er spesielt viktig innen fagområder 

hvor vi har problemer med å skaffe 

nok soldater 

Skoglund velger i tillegg å vise til det 

høye antallet kvinner som benytter seg 

av Lærlingordningen i forhold til ellers 

i Forsvaret. 

– Vi har de senere årene ligget på en 

andel mellom 26 og 29 prosent kvinner 

i lærlingordningen. I dag er den på 27 

prosent. Når vi vet at to av tre yrkesfaglige 

elever er gutter, er våre tall svært bra. 

Lærlingordningen er en viktig bidragsyter 

for å få flere jenter inn i Forsvaret, 

sier han fornøyd. 

Avdelingssjefen fortsetter med å understreke 

hva ikke bare Forsvaret får igjen, 

men også hva lærlingene tjener på dette. 

– Det er en annerledes og spennende 

læretid som er lærlingenes viktigste begrunnelse 

når vi spør dem. Videre får 

lærlingen dyktige instruktører, lærearenaer 

med moderne verktøy og materiell, 

oppfølging fra dyktige lærlingkoordinatorer, 

et ettertraktet fagbrev og et ettertraktet 

tjenestebevis. 

– Lærlingordningen er som et Kinderegg, 

sier han. 

– Samfunnet tjener på dette, lærlingen 

tjener på dette, og ikke minst Forsvaret 

tjener på dette. Eller som en kvinnelig 

lærling sa til lokalavisa på Finsnes etter 

fagbrevutdelingen der i fjor høst: Dette 

er en genial ordning! sier Skoglund. 

Han velger allikevel å konkludere med 

at det ligger noe i påstanden, og at han 

har et genuint ønske om at flere fikk tilbud 

om å fortsette. 

– Forsvarsgrenene og fellesinstitusjonene 

må legge bedre til rette for å verve, 

engasjere eller tilsette flere lærlinger. 

For eksempel at det i stillingsbeskrivelser 

er krav til fagbrev der dette er naturlig. 

Behovet er der, men regelverket er 

ikke nok tilpasset for å kunne rekruttere 

fra lærlinger. De som får tilbud om jobb 

får det ofte så sent i læretida at lærlingen 

allerede har takket ja til andre, avslutter 

han. 

Tekst&foto: 



debatt 

SvAR på 

TILTALE 

fIh-studenter reagerer på kritikk 

FIH gir over tre og et halvt år studentene 

en befalsutdanning kombinert 

med en bachelorgrad i telematikk. Utdanningen 

er krevende og stiller derfor 

store krav til hver enkelt, både militært 

og ingeniørfaglig. Skolen har et godt 

renomé både i Forsvaret og i det sivile. 

Skolen har i tillegg lav strykprosent og 

høy gjennomstrømning i forhold til sivile 

høgskoler og universiteter. 

Skolen gjennomfører Felles opptak og 

seleksjon (FOS) på lik linje med andre 

befalsskoler på Kjevik, men med enkelte 

ingeniørrettede tester i tillegg. Det 

første året er preget av grunnleggende 

ingeniørfag, militære ferdigheter og det 

stilles høyere krav til indretjeneste. Det 

andre og tredje året ved skolen er preget 

av større frihet, studierettede fag og mer 

ansvar militært. Dette gir andre- og tredjeårstudenter 

mulighet til å søke om å få 

flytte ut av leir til eget bosted. På øvelser 

fungerer de eldste elevene i lederfunk- 


adrian evensen 

Hovedtillitsvalgt 

forsvarets ingeniørhøyskole 

I Soldatnytt Nr. 9 - 2009 og på nettforumet diskusjon.no, 

har tidligere uteksaminerte og relegerte (bortviste red. adm.) 

studenter uttalt sin misnøye med skolegangen ved forsvarets 

ingeniørhøgskole (fIh) på Jørstadmoen. vi som nåværende 

studenter reagerer på denne kritikken og ønsker å legge frem 

vårt syn på saken. 

sjoner for første kull, eksempelvis som 

troppssjef, lagførere og stab. Dette gir 

elevene meget bred og god ledererfaring 

som ikke finnes ved andre befalsskoler i 

Forsvaret. På tredjeåret velger man mellom 

fagretningene Informasjonsikkerhet 

eller Kommando, kontroll og informasjonsystemer 

(K2IS). 

Stiller store krav 

I innledningen på nevnte artikkel i soldatnytt 

blir det fremstilt som et ork å ta 

en bachelorutdanning ved siden av befalsutdanning. 

JA, det stilles store krav 

til deg som elev ved skolen. FIH er en 

militær skole og det stilles derfor større 

krav til deg enn det ville bli gjort ved en 

sivil utdanningsinstitusjon. Resultatene 

er deretter, med høyere snittkarakterer 

og lavere strykprosent enn ved sivile 

skoler. Samtidig er det slik at under hele 

skoleperioden mottar man dagpenger, 

gratis skolemateriell (inkludert bærbar 

I timen: det er lange dager på fIH. 

pc), samt fri kost og losji. Derfor mener 

vi at det er rett og rimelig at skolen og 

Forsvaret har rett til å kreve resultater 

og disiplin, da det til syvende og sist er 

Forsvaret som skal benytte seg av vår 

kunnskap som de har betalt for. 

I artikkelen blir skolen omtalt som 

«Forsvarets Infanterihøgskole» på bakgrunn 

av hvordan skolen vektlegger ingeniørfag 

kontra militære fag. Dette er 

en beskrivelse vi som nåværende elever 

ikke kjenner oss igjen i. Vi som tredjeårselever, 

kan imidlertid bare beskrive 

vår periode og våre erfaringer ved FIH. 

Periodevis er det større fokus på det militære 

på grunn av for eksempel øvelser, 

men generelt opplever vi at ingeniørutdanningen 

og de krav den stiller blir 

tatt hensyn til på en god måte. Ettersom 

dette er landets eneste treårige befalsskole 

åpner dette for en unik mulighet 

til å utvikle seg som leder under veiledning 

og trygge rammer.

Opp til hver enkelt 

Enkelte tidligere elever har uttalt at 

«man kan vinke farvel til det man hadde 

av sosialt liv». Dette mener vi er helt 

opp til hver enkelt person. Hva angår 

bosituasjon har alle elever etter første 

kull mulighet til å flytte ut av leir. Man 

har fri hver helg med unntak av i øvelsessammenheng 

som tilsvarer mellom 

tre og fire helger i året. Ettersom vi går 

på en militær skole kreves det at man 

stiller tjenestedyktig hver skoledag med 

de restriksjoner det medfører. 

Ved en eventuell relegering vil mulighetene 

dine bli bestemt av relegeringsgrunnlaget. 

Om man blir relegert på 

grunn av ikke tilstrekkelige ingeniørfaglige 

resultater (tre forsøk per eksa- 

men), kan man få tilbud om å fullføre 

befalsutdanningen ved en annen befalsskole. 

Det er da naturlig at man går over 

til Sambandsbataljonen, da de opererer 

innenfor samme fagfelt som FIH. På 

grunn av politiske årsaker, er store deler 

av Hæren og følgelig også Sambandsbataljonen, 

etablert i indre Troms. Dette 

er noe som vi mener skolen ikke kan 

lastes for, og det er dermed unødvendig 

å trekke inn dette i en debatt angående 

FIH. 

Om man skulle bli relegert på grunnlag 

av de krav som stilles til lederutdanning 

vil man få tilbud om å fullføre ingeniørutdanningen 

ved Høgskolen i Gjøvik, 

som har en tilsvarende utdanning 

innen telematikk, etter at man har full- 

ført en eventuell verneplikt. 

Til sist kan det nevnes at det ikke er alle 

som ser på en krigsskoleutdanning som 

et bedre alternativ enn utdanning ved 

FIH. Når man starter utdanning ved 

en krigsskole binder man seg for enda 

flere år enn ved FIH. Dette er ikke like 

attraktivt for alle 18-åringer som nettopp 

er ferdig med VGS og som kanskje 

ikke kan tenke seg en langvarig karriere 

i forsvaret. Om man etter tre år ved 

FIH finner ut at man ønsker en karriere 

i Forsvaret, kan man bygge på med 

seks måneders kvalifiseringskurs ved 

en krigsskole for å få fullført GOU-utdanning. 

Utdanningen er krevende og stiller derfor store 

krav til hver enkelt. 


vprs måned 

møte med ny og gammel sjef 

Onsdag 30. september var Vernepliktsrådet 

i møte med påtroppende og avtroppende 

Forsvarssjef. Det var ekstra 

stas å møte Forsvarssjefen denne gangen 

siden dette faktisk var det aller 

siste offisielle møte Forsvarssjef Diesen 

deltok på som Forsvarssjef. Det var 

også på mange måter også første møte 

til Harald Sunde som Forsvarssjef selv 

om han presiserte at han offisielt ikke 

overtok som Forsvarssjef før påfølgende 

dag. 

Vernepliktsrådet har lang tradisjon 

med å ha kvartalsvise møter med Forsvarssjefen, 

noe VPR setter stor pris på. 

Møtene med Forsvarssjefen er en viktig 

arena for oss hvor vi drøfter viktige saker 

som TMO jobber med. 

På møtet benyttet VPR anledningen til 

å fortelle den nye Forsvarssjefen hvordan 

TMO er organisert og virker. Vi orienterte 

også om noen av sakene som ble 

tatt opp på vårt Landsstyremøte i uke 

39. Det er morsomt å se at vernepliktssaker 

engasjerer Forsvarssjefen og vi 

fikk god gehør på flere av våre saker. 

Forsvarssjefens vernepliktsbetenkning 

ble selvfølgelig også brakt opp på møtet 

og Forsvarssjefen takket VPR for det 

grundige og seriøse svaret vi ga tilbake. 

TmO gratulerer 

Tillitsmannsordningen i Forsvaret 

(TMO) gratulerer Grete Faremo med 

utnevnelsen til ny Forsvarsminister. - 


Vi ser frem til et godt samarbeid med 

den nye Forsvarsministeren. Samtidig 

vil vi takke Anne-Grete Strøm-Erichsen 

for et godt og konstruktivt samarbeid, 

sier landstillitsvalgt for de vernepliktige 

Steffen Rogstad. 

Tillitsmannsordningen er svært tilfreds 

med at den nye statsråden har bred erfaring 

i og utenfor politikken. Utfordringene 

står nemlig i kø for landets 

nye Forsvarsminister. Den kritisk lave 

øvingsaktiviteten ser ut til å forfølge 

Forsvaret inn i 2010, noe som fører til 

at soldatene knapt skyter med sitt eget 

våpen eller sover i telt. Dette fremstår 

som den kanskje største trusselen mot 

verneplikten på sikt. Samtidig forventer 

de vernepliktige drastiske forbedringer 

av vilkårene. Den totale pakken førstegangstjeneste 

må gjøres langt mer attraktiv. 

Landstillitsvalgt Rogstad mener 

vi trenger en fornuftig, meningsfylt og 

prestisjefylt vernelikt som gjør at det totalt 

sett er en positiv opplevelse å være 

Ola eller Kari soldat. 

Vi forventer at Grete Faremo vil være 

en pådriver for videre utvikling av Forsvaret 

og førstegangstjenesten. Vi håper 

og tror at hun som Forsvarsminister vil 

styrke førstegangstjenesten ytterligere, 

samt bringe fornyet kraft inn i arbeidet 

med statusheving av verneplikten. 

Vi kan ikke leve lenge med at det fåtall 

som gjør tjeneste sitter igjen med usle 

denne siden disponeres 

av vernepliktsrådet, og 

er ikke et redaksjonelt 

produkt fra soldatnytt. 

Her vil de landstillitsvalgte 

i tmo informere 

om sitt arbeid. 

145 kroner dagen til å overleve på, og et 

klapp på skulderen når de dimitterer, 

avslutter landstillitsvalgt Steffen Rogstad. 

budsjett 

Forslag til budsjett for forsvarssektoren 

er lagt frem, og for soldatene er dette 

trist lesning. Av de 35 milliardene forsvarssektoren 

får tildelt, er de vernepliktige 

totalt oversett. Regjeringen har 

nå gjennom flere år neglisjert behovet 

for å forbedre forholdene til de vernepliktige. 

Ikke siden Kristin Krohn Devold 

er det gjennomført et nytt forslag 

for å forbedre verneplikten. Selv de 

varslede endringene i sesjonsordningen, 

som var et av regjeringens store 

prosjekter i langtidsplanen for Forsvaret, 

faller sammen før man har startet 

opp prosjektet. Ny sesjonsordning er 

kanskje det viktigste enkelttiltaket man 

kan gjøre for verneplikten, og det er 

en fallitt for regjeringen at man ikke 

klarer å gjennomføre en endring som 

burde vært gjort for minst ti år siden. 

De vernepliktige kan ikke annet enn å 

konstatere at vi nok en gang er blitt nedprioritert, 

og vårt bidrag oversett. Vi bør 

spørre oss selv om det er slik vi ønsker 

å bli behandlet.

vIL UTfORDRE SvENSKER 

TIL LEKEKRIG 

av: Jaran gjerland Stenstad 

Da investor Idar vollvik var 

i forsvaret, var han også 

småbarnspappa. Alikevel 

lærte han mye, blant annet 

å jobbe under press. 

Foto: espen solli fotografi 

Foto: espen solli fotografi 

hva slags tjeneste hadde du? 

Da jeg var i Førsteganstjenesten var jeg 

«jæger usk» på Steinkjær. 

hvordan trivdes du? 

Jeg trivdes veldig bra, men jeg var småbarnspappa 

i samme tid. Så det var en 

tøff utfordring. 

hva er ditt beste minne? 

Mitt beste minne var samværet med alle 

i troppen, når vi var utslitte etter øvelse, 

men dikta sanger og stod i. 

hva er ditt verste minne? 

Da jeg var lagfører på en øvelse i Giskås. 

Jeg klarte å rote oss bort mange mil 

unna målet. Da var hele laget helt utslitte. 

hva er det ultimate tipset til 

soldater? 

Vær aktive soldater, det er en arena hvor 

en får venner for livet, og mange morsome 

opplevelser. Ikke minst, benytt 

muligheten til å teste seg selv. 

hva ville du gjort dersom du 

var forsvarssjef for en dag? 

Utfordra svenskene til en gigantisk lekekrig. 

hvordan var befalet? 

Stort sett så var befalet veldig bra. 

hva synes du om verneplikt 

for jenter? 

Helt ok. Vi hadde en jente i troppen, og 

hun var garantert tøffere enn meg. 

Savner du tiden i militæret? 

Det er vel å dra det litt langt, men denne 

måneden traff jeg en en gjeng som jeg 

var sammen med på Steinkjær. 

Lærte du noe du har hatt bruk 

for i ettertiden? 

Ja, en mange ting. Spesielt det med å 

jobbe under press og være en brikke i et 

«stort spill». 


måNEDENS fILmANmELDELSE 

The Informant 

Regi: Steven Soderbergh 

med: Matt Damon, Lucas McHugh Carroll og Tom Papa 

«The Informant», fordi ærlighet 

varer lengst og mais generer 

penger, mye penger. 

Den godtroende familiemannen Mark 

Whitacre (Matt Damon) velger med de 

beste hensikter å gå til FBI med rystende 

informasjon: Firmaet han jobber 

ved, ADM, samarbeider med firmaer 

over hele verden for å sette markedspriser, 

noe som er høyst ulovlig. Men for 

FBI holder det ikke bare med informasjon, 

de trenger beviser. 

Mark Whitacre blir FBIs informant. Selv 

hevder han å være dobbelt så smart som 

James Bond, noe som viser seg å være 

en sterk modifikasjon av sannheten. For 

Mark Whitacre har selv begått en rekke 

lovbrudd. Dette fører til at han vikler 


seg inn i et nett av løgner, for å dekke 

over sine egne spor, men løgnene bare 

vokser og vokser. Da hjelper det heller 

ikke at han er svært glad i å snakke om 

alt med alle. 

«The Informant» gir også et godt blikk 

i hvordan amerikansk rettsvesen fungerer 

i praksis. Det er vanskelig for mannen 

i gata å sloss mot et firma som har 

resurser. For hva skal man gjøre når 

man selv blir den misstenkte? 

15 kg 

Matt Damon la på seg 15 kilo for rollen, 

noe som gjør at han spiller en av sine 

største rolle noen sinne, både fysisk og 

prestasjonsmessig. Løgnene til Mark 

Whitacre blir like ekte for deg som de er 

for han. Damon får virkelig frem fortvi- 

av: Jaran gjerland Stenstad 

Foto: Warner bros. /sandrew metronome 

lelsen til Mark Whitacre og vi ser hvordan 

det å leve et dobbeltliv tærer på det 

psyken, for Whitacre og hans familie. 

Det hele blir støttet opp av glitrende regi 

fra regissør Steven Soderbergh, mannen 

bak filmer som Ocean’s 11, 12 og 13. 

Med andre ord; en mester i innviklede 

historier, der teppet blir nappet bort 

under deg og du står på bar bakke og 

skjønner lite, før det går opp et lys for 

deg. For i «The Informant» har du selv 

i oppgave å plukke opp trådene. Altså: 

dette er en film det er lett å falle av, pass 

på å henge med. 

hele pakka 

Som en ekte Hollywood film skal gjøre, 

spiller «The Informant» på alle følelser. 

For selv om dette er en film som er basert 

på en sann og alvorlig historie, er 

det flettet inn humorelementer som 

gjør at man humrer og til tider ler høyt. 

«The Informant» var verdt alle de 15 kiloene 

Mat Damon måtte legge på seg.

KONKURRANSE! 

her er vinnerbildet! 

LeTT SudOku 

4 7 2 

3 5 6 4 8 1 

8 2 7 

6 3 1 5 4 9 

1 9 6 

7 2 8 

6 1 3 9 

9 8 7 

5 7 

VaNSkeLIg SudOku 

3 

5 7 8 

3 8 

4 3 

6 

4 5 

1 

vINN 

ipod Nano! 

soldatnytt gratulerer Taral Jansen som stakk av med premien, en ipod nano, i bildekonkurransen. 

kanskje det blir deg neste gang? send inn et bilde hvor du eller noen andre leser soldatnytt 

innen 27. november til: marvanitidis@mil.no 

det mest kreative bildet stikker av med en splitter ny ipod nano! 

9 1 

1 9 4 


KONTAKT 

vERNEpLIKTSRåDET: 

Sivilt: 23 09 72 41 

Militært: 0510 7241 

Fax: 23 09 72 09 

Internett: www.mil.no/tmo 

E-post: hborter@mil.no 

adresse: 

Oslo mil/Akershus 

Rådhusgata 2 

0015 Oslo 

LANDSTILLITSvALGTE: 

Lasse Fornes 

Telefon: 

23 09 72 42 

Mobil: 

489 97 242 

Styrk Norstrand 

Odd-Einar Tenden 

Aurora Wulvik 

Telefon: 

23 09 72 43 

Mobil: 

489 97 243 

Telefon: 

23 09 72 44 

Mobil: 

489 97 244 

Telefon: 

23 09 72 45 

Mobil: 

489 97 245 

Steffen Rogstad 

Telefon: 

23 09 72 46 

Mobil: 

489 97 246 

SJEf TmO 

Tage Pettersen 

Telefon: 

23 09 72 40 

Mobil: 

489 97 240 

føRSTEKONSULENT 

Hanne T. Børter 

Telefon: 

23 09 72 41 

Mobil: 

489 97 241 


verneplikten 

utelatt 

igjen 

Statsbudsjettet for 2010 setter 

av 35 milliarder kroner til 

forsvaret, allikevel blir viktige 

elementer nedprioritert. 

Også i 2010 vil de vernepliktige bli glemt, 

i følge regjeringens forslag til statsbudsjett. 

Det blir ikke tildelt midler for å 

gjennomføre løftene om fysiske tester på 

sesjon, ei heller kommer soldatene til å 

oppleve noen større oppgang i de skrale 

145 kronene de får om dagen. 

– De vernepliktige får ikke engang smulene 

av den nærmere 35 milliarder kroner 

store kaka som forsvarssektorene er 

blitt tildelt, sier landstillitsvalgt Steffen 

Rogstad. Han stiller seg kritisk til manglende 

endring; dette på tross av at en 

arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet 

hadde utarbeidet en rekke 

håndfaste tiltak som skulle gagne de 

vernepliktiges situasjon. Rogstad mener 

det fåtallet av menn og kvinner som gjennomfører 

sin fedrelandsplikt burde få tilstrekkelig 

kompensasjon. 

– 145 kroner dagen og et klapp på skulderen 

når man er ferdig er ikke nok, slår han 

fast. Budsjettet for 2010 gir heller ikke 

høyde for forbedring av øvingsaktiviteten. 

I 2009 har øvelsesnivået vært kritisk 

lavt, spesielt i Hæren og Heimevernet. 

Rogstad mener også at de vernepliktige 

har krav på en skikkelig soldatutdanning 

i løpet av året de tjenestegjør. 

– Forsvaret tar seg rett og slett ikke råd 

til ammunisjon og øvelsesdøgn, avslutter 

han. 

Michael M. arvanitidis 

TRe OM FORSVaRSCaMPeN PÅ aNdØYa: 

Beskriv campen med tre ord 

Christoffer Martinsen: 

bra, morsomt og kult. 

Marte karlsen: 

Artig, spennende, lærerik. 

Sindre Stokland: 

Veldig, veldig bra.

Se pdf (eller høyreklikk for å laste ned - TMO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?