Se pdf (eller høyreklikk for å laste ned) - TMO

Informasjonsblad for verneplIktIge I forsvaret Nr. 4 - 2013 34. årgang 

ØrLAnD 

HOveDfLySTASjOn 

- Blyfri ammunisjon, ikke miljøammunisjon 

- Vernepliktig i utlandet 

- Idretten Ørlandet 

SOLDATNYTT April 2013 1

eDAkSjOneLT 

Prioriter ny turnus 

1. mars i år - som nå nettopp er passert - var ”deadline” 

for at ny ordning skulle innføres i hele Forsvaret for alle 

mannskaper som går i turnus i førstegangstjenesten. Bakgrunnen 

for dette er ”Forsvarssjefens bestemmelser for lik 

tjenestetid”, som kom mot slutten av 2012. 

Den nye turnusordningen går i korte trekk ut på at man 

skal ha en fireukers syklus som inneholder to ukers vakttjeneste, 

én uke soldatutdanning (”grønn” tjeneste) og én 

uke fri. I løpet av 12 uker skal man videre ikke ha mer enn 

42,5 timers tjeneste i snitt pr. uke. 

Tillitsmannsordningen har fått delta i arbeidsgruppen 

som har utarbeidet forslaget som ligger til grunn for Forsvarssjefens 

bestemmelser. Det har også vært en bred høringsrunde 

i hele Forsvaret, med mulighet for å komme 

med innspill før bestemmelsene endelig ble fastsatt. TMO 

stiller seg bak den nye turnusordningen. Vi mener det er 

viktig at soldater inne til førstegangstjeneste står igjen 

med en lik opplevelse av tjenestebelastningen, og at de er 

skikkelig utdannet som soldater. Vi er overbevist om at den 

nye ordningen ivaretar nettopp dette. 

Vi registrerer at 1. mars var en ambisiøs tidsfrist, og at det 

fortsatt vil ta tid før ny turnusordning er på plass. En viktig 

del av dette, er at DIF-ene analyserer grundig hva som er 

det faktiske mannskapsbehovet sitt ut fra den nye turnusordningen. 

Noen steder vil man oppleve at man trenger 

flere soldater, andre steder kanskje færre. 

DIF-stabene må uansett nå prioritere å iverksette ny turnusordning, 

og Forsvarsstaben må bistå DIF-ene med å komme 

i mål. Forsvarssjefen har gitt sine bestemmelser, og de 

skal følges. Ny turnusordning vil som nevnt gi Forsvarets 

soldater, sett under ett, en bedre hverdag. Og det kan vel 

ingen være uenig i at er et gode? 

2 SOLDATNYTT April 2013 

Simen Saxebøl 

– RYGGE: 

SOLDATnYtt Kiosken kan bli 

stengt på dagen 

5 år siden 

på grunn av 

uhygienske forhold, 

og Arbeidstilsynet ville trolig stengt flere kontorer 

på grunn av helsefare. Over et halvt år etter brannen i 

velferdsbygget på Rygge flystasjon, er det fremdeles fullt 

kaos på leiren. 

Jens Petter Thomas - Ny journalist! 

Foto: Robert Nedrejord 

Hvem er du, og hvorfor er du journalist? 

– Jeg er 19 år, og kommer fra Mo i Rana. Jeg har tidligere 

jobbet to år som frilanser for Rana Blad. 

Hva ser du frem til? 

– Til å oppleve mye som jeg ikke ville opplevd i en annen tjeneste, 

eksempelvis å reise mye og treffe masse spennende 

mennesker. 

Hva er du flink til? 

– Å gå fra en rasjonell til en kreativ tankegang. 

Hva skal du bli bedre til? 

– Militært skal jeg bli i bedre form, og i Soldatnytt skal jeg 

tilegne meg erfaring om hele prosessen, grafisk og lignende 

og ikke bare skriving og bilder, slik som tidligere. 

Utgavesjef 

Robert Nedrejord 

E-post: rnedrejord@mil.no 

Mobil: 489 97 248 

Telefon: 230 97 248 

Journalist 

Brahim Sandli 

E-post: bsandli@mil.no 

Mobil: 489 97 247 

Telefon: 230 97 247 

PFU er et klageorgan opp- 

Adresse: Rådhusgt 17. 

nevnt av Norsk Presseforbund. 

Telefon: Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo 

Journalist 

Jens Petter Thomas 

E-post: jthomas@mil.no 

Mobil: 489 97 247 

Telefon: 230 97 247 

Organet som har medlemmer 

fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, 

behandler klager mot pressen 

Soldatnytt ynskjer å følgje god presseskikk 

nedfelt i Ver Varsom-plakaten. Den som 

meiner seg ramma av urettvis omtale i 

bladet vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. 

Ein kan også klage til Pressens 

Faglige Utvalg. 

Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no

APriL 

14-15 

Idrett- og velferdstjenesten 

på Ørlandet 

er frustert over ikke å bli hørt av ledelsen 

når det gjelder hva som trengs for å dekke 

behovet for den nye Hovedflyplassen. 

16-21 

To dager på Ørlandet: Vi har fulgt Crew Chief-assistent Ola Byrknes Polden mens han klargjorde F-16, flydd Sea King med 

vernepliktige og besøkt Brannvernsassistentene på Ørlandet Hovedflystasjon. 

8-13 

Hvordan er det å få de ettertraktede 

Natostillingene 

i Tyskland, Nederland og Belgia? Vi har 

besøkt soldatene på leir og hørt og sett 

hvordan de har det. 

Forsidefoto: Robert Nedrejord 

Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste – 

utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. 

TRykk: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer 4 - 2013 

22-23 

– Det bør kalles 

blyfri ammunisjon, 

ikke miljøammunisjon. Begrepsbruken 

er misledende, forklarer Geir Roberg i 

FLO i oppfølgingen til sist utgave om 

miljøammunisjon. 

ANSVARLIG REDAkTØR: Simen Saxebøl 

ssaxebol@mil.no telefon: 23 09 72 40 

ADRESSE: Oslo mil/Akershus, Rådhusgata 2, 0015 Oslo 

TELEFON: 23 09 72 47 


Øyeblikket 

LeS i 

Husk å les godbitene i 

forsvarets forum også. 

SOLDATfiSkeT 

Bli med soldatene i Bodø på fisketur 

til Røst. 

CybervAkTen 

Hver dag er Norge under dataangrep. 

Men de som prøver seg, må forbi 

Fredrik Fjeld. 

OPPTuren 

Først går HV-soldat Ola Berger opp, 

så kjører randonee-utøveren fort ned. 


foto: brahim sandli 

Mannsforum og verneplikten: Fra Litteraturhuset i Oslo den 23. april vil 

et debattpanel engasjert av MannsForum diskutere verneplikt og kjønn. Debatten 

”Fra kjønnsdiskriminerende verneplikt til kjønnsnøytral samfunnsplikt” skal ifølge 

MannsForum sette fokus på blant annet likhetsprinsippet i likestillingsloven og 

rettferdige, kjønnsnøytrale alternativ. 

foto: michael arvanitidis 

Økt beredskap i nord-norge: Regjeringen har besluttet å etablere helikopterberedskapen 

i Indre Troms. Den vil bestå av to Bell 412-helikoptere som kan bistå 

politiet. De skal være tilgjengelig innen to timer. 

– Jeg er glad for at Forsvaret styrker helikopterberedskapen i nord. Da får politiet mulighet 

til å benytte seg av helikopterkapasiteten, til beste for landsdelen, sier justis- og 

beredskapsminister Grete Faremo i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet. 

kompetansemeldinga har kommet 

I rapporten erkjennes det negative sider ved at verneplikten ikke er likestilt mellom 

kjønn. ”Fra et prinsipielt perspektiv kan derimot den kjønnsbaserte verneplikten 

oppfattes ikke å være i tråd med en grunnleggende verdi i det norske samfunn om at 

plikter og rettigheter er uavhengige av kjønn”, heter det i drøftinga.

foto: Isabel svendsen 

Tildeling TMO-crest: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Kommandørkaptein Trygve L. Jensen mottok nylig 

crest for sin innsats både sentralt og lokalt i Tillitsmannsordningen i Forsvaret. I en årrekke har han sittet i landsstyret 

for Tillitsmannsordningen, hvor en etter to år kan fortjene å motta crest.. Til daglig er Trygve Jensen sjef for personell- og 

stasjonsavdelingen på KNM Harald Haarfagre. 

Illustrasjonsfoto: robert nedrejord 

Hørt om Cyberforsvaret? 

Forsvaret er sterkt avhengig av informasjon og informasjonsdeling. 

Informasjonen kan ofte være stemplet med en 

grad av konfidensialitet, og hvis en skulle dokumentere disse 

”hemmelighetene” på rent fysisk papir ville dokumentene 

ha tatt ufattelig stor plass. Delingen av informasjonen måtte 

også ha foregått rent fysisk. Forsvaret har derfor en løsning, 

som hos resten av verden, baserer seg på elektronikk. Cyberforsvaret 

ble av denne grunn opprettet, og de har blant annet 

i oppgave å overvåke, samt vedlikeholde, interne nettverksløsninger 

for informasjonslagring og -forvaltning. 

ulovlig kartlegging av sivile 

I mars ble det kjent for offentligheten at to sivile journalister, Hans Petter Aass og Rolf J. Widerøe, har blitt kartlagt av 

Etterretningsbataljonen. Dette er ikke i tråd med norsk lov, der ingen sivile skal bli kartlagt av Forsvaret på norsk jord. 

Saken vil bli fulgt opp. Fremover vil det jobbes for å finne ut hvem som visste om dette, hvorfor kartleggingen fant sted 

og hvem som startet det hele. I ettertid har det også blitt kjent at flere har blitt kartlagt. Journalist Kjetil Stormark vil 

muligens kreve erstatning dersom opplysningene stemmer om at han også har blitt kartlagt. 


åDeT rår 

denne siden disponeres av Vernepliktsrådet (vpr), 

og er ikke et redaksjonelt produkt fra soldatnytt. Her 

informerer de landstillitsvalgte i tillitsmannsordningen i 

forsvaret (tmo) om sitt arbeid. 

fra venstre: ole kirkerød, eirik natlandsmyr, erik andreassen, simen saxebøl, Hege therese solberg og grunde almeland. 

Tilbakeblikk: Mars 

Vi er allerede godt inne i april, og det er 

da tid for å se på hva Vernepliktsrådet har 

foretatt seg siden sist: 

rundturer 

Vernepliktsrådet gjennomførte i overgangen 

februar/mars en rundtur til 

avdelinger i utlandet hvor det til daglig 

tjenestegjør førstegangstjenestegjørende. 

Dette er en del av oppfølgingsarbeidet 

VPR gjør, og det er to år siden sist rundreise. 

Stoppene på turen var Ramstein, 

Brunssum, Geilenkirchen, Brussel (Nato 

HQ) og SHAPE. Mer om rundturen kan 

du lese om i denne utgaven av Soldatnytt. 

Representanter fra VPR foretok i de tidlige 

marsdager også en rundreise i Brigade 

Nord. Gjennom turen fikk vi besøkt 

nesten samtlige bataljoner i Brigade 

Nord, med unntak av Etteretningsbataljonen. 

utenom dette… 

… har VPR vært på besøk ved flere tjenestesteder 

av ulike årsaker. Det er veldig givende 

og verdifullt for VPR å reise rundt 

og treffe dem som faktisk skal representeres. 

Det oppfordres derfor til å gripe fatt 

i de landstillitsvalgte dersom de kommer 

til ditt tjenestested. Det settes veldig stor 

pris på gode innspill og samtaler! 


Soldataksjonen 

Det er vår i luften, og det er igjen klart 

for at det skal bli arrangert aksjonsdager 

ved de ulike avdelingene og tjenestestedene. 

Vi i VPR gleder oss til både å se 

og delta på de ulike aksjonene. Soldataksjonen 

2012-2013 blir rundet av, tradisjonen 

tro, med et avsluttningsarrangement 

på Rockefeller den 23. april. 

Tilhørighet 

For deg som ikke vet hva Soldataksjonen 

er, så kan vi fortelle at det er en holdningsskapende 

aksjon som blir arrangert hvert 

år med forskjellige dagsaktuelle temaer. 

Kommende soldataksjon har fått navnet 

”Til kamp mot fienden i egne rekker” og 

omhandler en soldats tilhørighet blant sine 

medsoldater, internt i en tropp, et kompani 

og hele Forsvaret. 

Gjennom et år i førstegangstjenesten skal 

man gjennom prøvelser, man skal teste sine 

grenser og mange vil ofte ha hjemlengsel eller 

lengte etter venner og kjæreste. Tilhørighet 

går på det psykososiale arbeidsmiljøet, 

og har en klar kobling til trivsel, motivasjon 

og holdninger. Overgangen fra det sivile til 

det militære er for mange en utfordring. Det 

å bli tatt i mot på en fullverdig måte under 

innrykk er essensielt for inntrykket av Forsvaret, 

og ikke minst motivasjonen til å fullføre 

tjenesten på en best mulig måte. 

Mobbing og trakassering 

Siste års vernepliktsundersøkelser viser 

at mobbing og trakassering fortsatt er et 

problem som må fokuseres på. Alle bærer 

et ansvar om å gå frem som et forbilde. 

Om en soldat utestenger en annen, 

vil mange soldater følge den første. Dette 

er noe av det aksjonen forhåpentligvis 

vil bidra til å forhindre i fremtiden. 

Viktigheten av å ha samhold innen en 

tropp er ekstremt viktig for at dagene 

skal gå rundt. Man er ofte avhengig av 

hverandre, og derfor er det viktig å inkludere 

alle. 

Målet er at alle skal trives i den tiden de 

tilbringer i Forsvaret. Førstegangstjenesten 

skal være et år der soldatene har 

fått nye venner, opplevd hvor mye samhold 

er verdt, følt trygghet, og ikke minst 

at de har hatt et fantastisk bra og givende 

år. For at alle skal oppleve dette må vi må 

ta vare på hverandre. 

Vi gleder oss til å se DEG på et av årets 

arrangementer! 

Foto: Brahim Sandli 

Tekst: Grunde Almeland

er du klar til å kjempe 

SOLDATSAken? 

nå lyses det ut stilling som Hovedtillitsvalgt for Sjøforsvaret og Hæren. Har du en tillitsmannsspire 

i deg? Søk på stillinga i dag! 

bli hovedtillitsvalgt! 

Som Hovedtillitsvalgt i Tillitsmannsordningen i Forsvaret representerer en alle soldatene inne til førstegangstjeneste din 

Driftsenhet i Forsvaret (DiF). I dette tilfellet for Sjøforsvaret eller Hæren, avhengig av stilling. Som Hovedtillitsvalgt arbeider 

mann tett opp mot ledelsen i din DiF, Vernepliktsrådet i TMO og veileder avdelingstillitsvalgte i din forsvarsgren. 

Vil du arbeide for en bedre hverdag og tjeneste for soldatene? Søk nå! 

Hovedtillitsvalgt velges for ett år om gangen, og kan sitte i maks to år. Alle inne til førstegangstjeneste eller med opprinnelig 

dimisjonsdato i løpet av 2013 kan søke. Søknad med CV og alle relevante attester legges ved. Du kan bare søke til 

stilling for din forsvarsgren, eller i den gren du hadde rekrutten om du tjenestegjør i en Felles-DiF. Er du for eksempel 

i FSAN, men hadde sjørekrutt på Madla? Da kan du søke HTV Sjøforsvaret. 

Hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret Hovedtillitsvalgt i Hæren 

Send søknaden din til Haakonsvern Orlogsstasjon/ 

TMO-kontoret kaserne vest 

Postboks 1 haakonsvern 

5886 Bergen 

For mer informasjon om valget, ta kontakt med leder 

for valgkommiteén Haakon Kvernevik Knudsen 

Epost: haknudsen@mil.no 

Mobil: 45286661 

Søknadsfristen som HTV i Sjøforsvaretgår ut 1. 

mai 2013. 

Send din søknad på epost til avdelingstillitsvalgt for 

HMKG Garden, Jonas P. Ludvigsen på 

joludvigsen@mil.no 

For spørsmål om stillingen, ta kontakt med sittende 

Hovedtillitsvalgt Maren Berge Vik 

Epost: marvik@mil.no 

Mobil: 400 29 609 

Søknadsfristen som HTV i Hæren går ut 26. 

april. 


Å VæRE VERNE 


geilenkirchen: noen norske vernepliktige soldater i førstegangstjenesten tjenestegjør i dag i natosystemet. det er en populær og attraktiv 

stilling, og særs vansklig å bli valgt. 

De fleste forbinder førstegangstjenesten med snø, feltuniform, storsekk og feltrasjoner. 

ved natobasene møter soldatene en førstegangstjeneste som fylt med tjenesteuniform, 

dataveske, snøfrie gater og restaurantbesøk. 

kremen av kremen 

Når det skal rekrutteres til tjeneste ved Natobasene skulle 

du trodd at det var en lang smørbrødliste med absolutte 

krav til søkerne. Det er det ikke. Det strengeste kravet er 

at du må ha førerkort klasse B. Dersom man i tillegg kan 

fransk, nederlandsk eller tysk har man et godt grunnlag 

for å søke. Det er vanligvis stor konkurranse over få 

stillinger, og det kommer offiserer til Norge for å intervjue 

aktuelle kandidater. Offiserene tar på bakgrunn av 

søknad, kvalifikasjoner og samtale med troppsbefal en 

avgjørelse om hvem de heldige få er. 

villmanskjøring 

I de land der det er akseptert å ta en pils eller to før du 

kjører, hvor du har frie fartsgrenser på enkelte veier og 

over tre kjørefelt i de fleste rundkjøringer er det klart at 

det er utfordrende å være sjåfør, selv for de lokale. Hvordan 

klarer de vernepliktige seg i et så uoversiktelig trafikkbilde? 

Alle sjåførene Soldatnytt prater med, forteller 

at det var en stor overgang fra ett felts europaveier i lille 

Norge til å skulle kjøre i en storby som Brussel med sine 

1,9 millioner innbyggere. De vernepliktige har i flere år 

klart denne overgangen bra, og har kun en gang iløpet av 

de siste fire årene hatt ett mindre ryggeuhell. 

rekruttkaserne blir enebolig 

Fra rekruttkaserne med daglig inspeksjon og høylydt 

befal har de vernepliktige ved Natobasene nå enebolig 

utenfor leir. De har ukentlig inspeksjon, vaskedame til 

fellesområder og eget kjøkken. Nei, det er ingen sen 

aprilspøk. Det er slik det er å være norsk vernepliktig 

i utlandet. Ved Ramstein, Geilenkirchen/Brunnsum 

og Nato sitt hovedkvarter bor de i eneboliger. De har ingen 

messe, Hvis de vil ha quiche lorraine lager de det 

selv, men de kan også varme frossenpizza eller går på 

restaurant. Alle boligene er utstyrt med bredbånd, norske 

tv-kanaler og fullt utstyrte kjøkken. Ved SHAPE bor 

de på leir i en ”kaserne” der de har vært sitt rom, med

PlIkTIg I NATo 

Tekst og foto: Brahim Sandli 

Vernepliktsrådet på tur: på rundturen til natobasene besøkte og Hege therese solberg og grunde almeland fra vernepliktsrådet , samt 

sjef for tillitsmannsordningen i forsvaret, simen saxebøl de vernepliktige inne til førstegangstjeneste. 

kjøleskap, et stort felles kjøkken og tv-stue som 12 norske 

soldater deler. 

velferd 

De vernepliktige har ikke tilgang til velferd på den samme 

måten som i Norge. De får derfor tilgang til egne velferdsmidler 

slik at de kan arrangere velferdsturer eller 

benytte seg av lokale fritidstilbud. I boligene er det litt 

forskjellige velferdstilbud, deriblant biljardbord, styrkebenk, 

prosjektor og andre moderne goder. 

Økonomi 

Det er ikke bare boforhold som er annerledes for de vernepliktige 

i utlandet, også på økonomien ser man forskjeller. 

Som tidligere nevnt har de ikke velferd eller messe, det er 

også grunnlaget for enkelte av tilleggene de har. De får 

også tillegg for å være stasjonert i utlandet, samt enkelte 

støtteordninger til å innrede egne rom og lignende. Når 

alle tilleggene er talt opp får de utbetalt litt over 15.000 kr 

i måneden, samt en ekstra hjemreise iløpet av tjenesten. 

Hva er nato? 

Nato er en forsvarsallianse med 28 medlemsstater. Alliansen 

ble stiftet i 1949 med 12 originale medlemsstater, 

blant annet Norge. Kjernen i grunleggingstraktaten til 

Nato er Artikkel 5. Den stadfester at ethvert angrep på et 

av Natolandene er å regne som et angrep på alle. 

norges rolle i nato 

Norge har en strategisk viktig rolle i Nato som naboland 

til Russland, og med den lange kysten vår. Norge var også 

med i grunnleggelsen av Nato og er en betydelig bidragsyter 

til Nato, Norge har en del stillinger i Nato deriblant 

vernepliktige administrasjonsassistenter, 

MP-betjenter, og sjåfører. 


Utenlandstjeneste: susanne lehman og julian michelsen andersen trives godt med å tjenestegjøre i utlandet som 

administrasjonsassistent og sjåfører. 

På Geilenkirchen og Brunnsum er Susanne Lehman og 

Julian Michelsen Andersen vernepliktige. De er begge 

administrasjonsassistenter og sjåfører. 

Susanne skal snart dimmitere, mens Julian nettop kom 

ned hit. De liker at de har mye ansvar både på jobben 

og med huset, og er veldig enige i at de deler en unik 

tjeneste. 

Hvordan er forventningene og arbeidsmengden 

til stillingene deres? 

Susanne er klar på at det er mye selvstendig arbeid og en 

forventning om at man skal ta mye 

initiativ selv. Både hun og Julian trives godt med denne 

arbeidsformen. Julian forklarer at de 


får mange friheter også ved at de får legge opp mye av 

arbeidsdagen sin selv. Dersom de får 

løst oppgavene raskt gir jo det rom for å jobbe med andre 

ting. 

De har med enkelhet klart å tilpasse seg utvalget i de 

lokale butikkene, Julian har bodd ett år i 

Tyskland på utveksling, og visste endel om forskjellene 

fra før. Susanne savner enkelte norske 

matvarer men har funnet erstatninger for det meste når 

hun har lett i butikken. Hun kommer 

nok heller til å savne noen matvarer herifra når hun 

kommer hjem til Norge. 

De er begge skjønt enige om at det er et godt miljø på

Internasjonal base: soldater fra de fleste natoland er stasjonert i området. Her ser en amerikanske soldater som spiller basket i fritida. 



AWACS: de to vernepliktige lærer opp tillitsmannsordningen hvordan en aWaCs fungerer, selv om de selv aldri hadde vært inne i et slikt fly før. 

basen på tvers av nasjonalitetene. De 

var med amerikanerne å se på Superbowl hele natta i 

forsamlingslokalet. De spiller også 

innebandy regelmessig med deltagere fra de fleste nasjonalitetene 

på basen. 

Hva slags velferd syns dere er best her? 

– Du har jo veldig god mulighet til å reise rundt i Europa. 

Den første helgen jeg var her var vi 

jo i Brussel, og helgen etterpå dro jeg til Brugge, en liten 

belgisk by. Tog er veldig billig her, 

og det er et godt rutetilbud som gjør det enkelt for oss å 

reise, forteller Susanne entusiastisk. 

Julian forteller at de snart skal hoppe i fallskjerm, som 

en velferdsaktivitet. Dette gleder de 

begge seg til. 

Har dere vurdert en karriere videre i forsvaret? 

– Jeg har ihvertfall søkt befalskole, så jeg skal på opptak 

nå til sommeren, kan Susanne fortelle. Julian er også 

inne på tanken om å fortsette i Forsvaret. 

– Ja, jeg også. Hvis det ikke hadde blitt denne tjenesten 

så hadde jeg nok søkt 

befalsutdannelse nå til sommeren. Det blir litt feil av 

meg å dra på opptak med en gang jeg har 

kommet. Skulle jeg bare vært her i 5 måneders tid? 

god standard: de vernepliktige som tjenestegjør i natosystemet har god bostandard, men de har også arbeidet hardt for å få jobben, og 

fyller en viktig funksjon.

Utenfor AWACS-flyer: sjef tmo simen saxebøl (t.v), Hege therese solberg, susanne lehman ,julian michelsen andersen og grunde 

almeland figurerer framfor et aWaCs overvåkingsfly. 


fruSTerT Over 

Idrettsbygget på Ørland Hovedflystasjon sliter med manglende vedlikehold, og det kommer nok ikke til å bli fikset på grunn av at det er planlagt 

nytt idrettsbygg senere. 

velferdsoffiser og idrettsoffiser på Ørland Hovedflystasjon har tatt initiativ for hva de mener er 

nødvendig for å ivareta et godt tilbud for soldatene nå, og tida da alle de nye ansatte kommer. Men 

de er frustrert over å ikke bli hørt. 

Kapteinene Viggo Beck, fagansvarlig for 

velferden på Ørland Hovedflystasjon og 

idrettsoffiser Erling Overland har brukt 

mye tid og planlegging på sin visjon om 

hva Ørland Hovedflystasjon trenger til 

utbyggingen videre. De har de siste årene 

besøkt de fleste baser og sett på alle 

mulige løsninger for et enhetsbygg for 

alle tjenester. De har blant annet basert 

en del av tanken sin på Terningen på 

Terningmoen og det nye treningsanlegget 

ved Haakonsvern i Bergen. 

– Vi ønsker å skape noe nytt, ikke å 

bruke et bygg fra 60-tallet som skrumper 

inn i kvadratmeter når det er bygd, 

forklarer Overland. 

engasjerte 

– Vi ønsker å samle alt som har med 

mennesket å gjøre i ett bygg. Velferdstjenesten, 

idretten, personelltjenesten, 

prestetjenesten, veterantjeneste samt 

pårørendesenter på ett og samme bygg! 

Det vi vil er at en som soldat skal kunne 

komme inn i bygget, få lett informasjon 

og kort vei til hvor man trenger å gå. 


Ikke å måtte slite med å finne ut hvor 

man skal, og så måtte gå tilbake over 

hele leiren etterpå for å nå der du skal. 

Vernepliktige og soldater må stå i sentrum, 

eksklamerer Beck med trykk. 

– Det må være viktig å prioritere en fungerende 

tjeneste for et fungerende og 

operativt menneske. Et fly kommer jo 

ikke opp i lufta om mennesket ikke fungerer, 

legger Overland til. 

– I HMS-arbeid i dag er det ofte stor fokus 

på sikkerheten, men mindre grad i 

sammenhengen med helsa. Et menneske 

med god helse er et effektivt menneske, 

kan han videre fortelle. Begge to mener at 

enhetsbygget, som vil være enkelt å nå og 

strømlinjeformet vil øke helsen og velværet 

til mannskap og ansatte betraktelig. 

– Ofte ligger det en ”det som var godt nok 

før, er godt nok i dag”-retorikk i dette. 

Men det er ikke nok. Her på Ørland har vi 

ekstremt mange gjestedøgn, og ved kurs 

er det av og til bare å snu i døra på idretten, 

proklamerer velferdsoffiser Beck. 

De har allerede samlet mye informasjon, 

og fått laget en plantegning av vi- 

sjonen sin. De har forståelse for at det 

skorter på ressurser til en slik massiv utbygging, 

og har også foreslått og vurdert 

en trinnvis oppbygging. 

flere med på laget 

Sverre Stai, prest på Ørland er også med 

på laget. Han er positiv til å ha et enhetlig 

bygg hvor alle tjenestene er samlet. 

– Det er viktig for meg å ivareta diskresjon, 

å ha et rom hvor folk kan komme 

og ta en uformell prat og hvor det er liten 

terskel for å ta kontakt, forteller han. Han 

tror at et slikt bygg kan oppfylle de kravene 

godt. 

– Jeg er kjempepositiv til enhetsbygget, 

men ser jo selvfølgelig at det er visse økonomiske 

perspektiver med det, sier Hovedtillitsvalgt 

i Luftforsvaret, Nils Gøran 

Schei. Men han ser at det er kan være mer 

attraktivt å ta det i flere byggefaser, og parallellkjøre 

det med utviklingen av det å 

få en operativ, kampdyktig flystasjon. 

utytter plassen godt 

På idrettsbygget på basen brukes plas-

å ikke bLi HØrT 

velferdsoffiser viggo beck (t.v), prest sverre stai og idrettsoffiser erling overland håper på et felles bygg hvor alle tjenestene for ansatte og 

vernepliktige inne til førstegangstjeneste kan møtes og få hjelp med det de trenger. 

sen godt. De to treningsrommene, et en 

ombygd gymsal, er godt fylt av treningsapparater 

og utstyr. Overland forteller at 

de utnytter plassen så godt som de kan, 

men det krever mye rydding og arbeid 

for at det ikke skal bli overlesset. I tillegg 

kommer det mange flere i årene fremover, 

både vernepliktige inne til førstegangstjeneste 

og fast ansatte. 

– Vi gjør så godt vi kan og utnytter den 

plassen vi har maksimalt, men det er 

ikke nok, forteller Overland. Han forteller 

at de har ikke nok ressurser til å gjøre 

jobben sin fullt ut. Selve idrettsbygget er 

også slitt, og man kan i dag på flere området 

utenfor bygget se forfall. 

Langtidsproblem 

Soldatnytt besøkte Overland og idrettsanlegget 

på Ørland allerede i 2008. Da hadde 

de allerede i en årrekke slitt med liten 

plass. Det er et anlegg som også lider av 

slitasje i dag. Siden Soldatnytt besøkte 

Ørland i 2008 har det kommet opp en 

plasthall på 1000 kvadratmeter. Hallen 

er liten til sitt bruk, og er ikke særlig brukervennlig. 

Til tross er hallen velbrukt. 

De er begge oppgitt over det å ikke bli 

hørt, å ikke bli involvert i prosessen, selv 

om de sterkt ønsker det. De er fagfolkene 

som kommer til å benytte seg av det som 

blir bygd. Overland poengterer at en som 

jobber med idrett har et litt annet syn på 

kvadratmeter enn en arkitekt har, og kan 

komme med gode innspill. Han har erfaring 

om at hva som kan virke stort nok på 

papiret ikke nødvendigvis kan utnyttes 

like godt. Plasthallen, hvor de kan spille 

innebandy og annen idrett, har en relativt 

ubrukelig og tidvis irriterende innsnevring 

på den ene siden ved inngangen. 

Den blir bare blir et irritasjonsmoment. 

Det er heller ikke nok plass til at noe innbytterlag 

kan vente der. 

– Innbytterne må ofte vente i inngangspartiet, 

og en kan fort stivne og bli kald 

i de forholdene som er der, forklarer 

Overland. Plasthallen er heller ikke særlig 

tett, og den er vanskelig å benytte seg 

av om vinteren. 

Situasjonen 

Om vedlikeholdssituasjonen på idrettsbygget 

kan Heidi Sørskog i Forsvarsbygg 

kampflybase forklare at man per i dag 

planlegger et nytt bygg på rundt 3000 

kvadratmeter. Den kommer til å romme 

idrett og muligens andre tjenester, ek- 

sempelvis velferd. Siden det nye bygget 

er i planleggingsfasen så uttaler hun at 

det ikke vil skje noe omfattende vedlikehold 

på det gamle bygget såfremt det 

ikke er kritisk for bruk av bygget. 

Hun kan også påpeke at alle ledd vil 

være involvert i prosessen når det nye 

tilbudet skal planlegges, men at en ikke 

er kommet så langt i fasen enda. Soldatnytt 

fikk ikke tak i Luftforsvarsstaben 

for kommentar. 

Enhetsbygg eller ikke, de er begge oppgitt 

over det å ikke bli hørt, å ikke bli 

involvert i prosessen, selv om de sterkt 

ønsker det. 

Beck og Overland håper på en konkret 

plan som involverer fagfolkene og de 

som faktisk benytter bygget. De eksemplifiserer 

at det ikke er godt nok med 35 

sitteplasser i kinosalen, og at 600 soldater 

ikke kan bruke en tv-stue som i dag 

er bygd for 16 stykker. 

– Vi driver ikke med dette for oss selv, 

men for de som kommer etter oss, formaner 

de begge. 

Tekst og foto: 



ØrLAnD HOve 

Tekst og foto: Robert Nedrejord 

16 SOLDATNYTT April 2013

DfLySTASjOn 

flere bilder på .com/soldatnytt 



Crew CHief-ASSiSTenTen 

Ola Byrkness Polden fra Stord er Crew Chief -assistent på Ørland Hovedflystasjon 

og arbeider med å klargjøre F-16 for flyging. Han har 

gjennomført et 22-dagers kurs ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, 

og har fått både generell opplæring, utdanning om flysystemene 

og hvordan motoren F-100 fungerer. 

Har du noe erfaring fra lignende jobb tidligere? 

– Nei. Jeg har ikke det. Det nærmeste er vel at jeg har hatt utplassering 

hos Norwegian. 

Hvordan liker du jobben? 

– Jeg er godt fornøyd. Det er en spennende jobb, og jeg er glad jeg får 

oppleve det. Det er jo noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen. 

Hvordan er dagene? 

– Det er kjekt. Alt er jo spennende. Det er vanlige arbeidstider, men 

noen ganger, som da det er øvelse er det lengre dager Det kommer jo 

et fly fra Nederland her i kveld, og da blir det jo litt ekstra jobb. 

Polden har som plan å jobbe litt etter førstegangstjenestene, og har 

som mål å studere petroleum i utlandet.

da vil besøkte brannvernsassistentene ved flystripa fikk vi en rundtur på bygget. vi fikk se lokalene deres, hvor de trente og hvor de slappet av. da 

vi skulle få en fremføring i hvor raskt en måtte kle på seg for å rykke ut, ble vi overrasket av johanne tande johnsen som kom ned fra andre etasje i 

full fart. 


Crew Chief som klargjorde jagerflyet sammen med ola byrknes polden observerer mens flyet kjører ut av hangaren. 

brann-, rednings og plasstjenesteassistentene gav oss en oppvisning i hvor raskt man skulle rykke ut. Her er brp-assistent johanne tande johnsen i arbeid. 


soldatnytts utsendte fikk sammen med de vernepliktige silje olavesen, silje tanesmo, erik rønning, kim andré johansen, kees fjellvang og Hovedtillitsvalgt 

i luftforsvaret nils gøran schei en rundtur med sea king. 

vernepliktig redningsutstyrsassisten, nylig ankommet til stilling på Ørlandet var en av de heldige som fikk være oppkoblet på radiosystemet mens vi fløy. Hun var 

da også en av de få som var forberedt da det plutselig kom litt turbulens. til vanlig jobber hun med kontroll, vedlikehold og pakking av personlig flygerutrustning 

og redningsutstyr til fly og helikopter. 


Lyfri AMMuniSjOn – 

oberstløytnant per johnny pedersen fra forsvarets logistikkorganisasjon informerer om den blyfrie ammunisjonen forsvaret bruker, og har brukt. 

- Det er blyfri ammunisjon vi bruker, ikke miljøammunisjon. begrepsbruken blir feil, poengterer 

Geir roberg fra forsvarets Logistikkorganisasjon (fLO). 

Soldatnytt skrev i sist utgave om to av 

de forskjellige blyfrie ammunisjonene, 

også kjent som miljøammunisjon, 

som Forsvaret har tatt i bruk. Artikkelen 

Soldatnytt skrev baserte seg på et 

par feilkilder. Det nordiske foretaket 

Nammo produserte først NM-229, der 

det etter klager fra soldater ble gjennomført 

en undersøkelse av Forsvarets 

Forskningsinstitutt (FFI). I dag brukes 

en ny versjon av ammunisjonen, NM- 

255. Den nye ammunisjonen ble i forrige 

måned kategorisk omtalt som NM- 

225, dette er feil. 

feil begrepsbruk 

Oberstløytnant Per Johnny Pedersen og 

Orlogskaptein Geir Roberg er samstemte 

om at det er feil å kalle den blyfrie ammunisjonen 

Forsvaret har brukt, og den 

som brukes i dag for miljøammunisjon. 


– All ammunisjon er skadelig. Det handler 

om å minske mengden skadelige 

stoffer, presiserer Roberg. 

et bedre produkt. 

– Vi bruker i dag en ny type krutt i miljøammunisjonen. 

Ubehagelige lukter er 

ikke til stede i NM-255 på samme måte 

som i NM-229. Dette skjedde hovedsakelig 

i den forrige ammunisjonen på grunn 

av ammoniakk, kan Pedersen i FLO fortelle. 

Både Pedersen og Roberg er enige 

i at NM-255 generelt er et bedre produkt 

enn den forrige blyfrie ammunisjonen. 

– Prosjektilet har større innsnevring i bakkant, 

en såkalt ”bowtail”, som er som en 

båtform på halen. Det gir bedre presisjon 

og mindre luftmotstand, forteller Roberg. 

Før man innførte NM-255, som brukes i 

dag, ble det midlertidig innført en ”versjon 

to” av NM-229. Pedersen kan fortel- 

le at man skiftet kruttype i ammunisjonen 

for å minske graden av helseplage mens 

man utviklet en ny type ammunisjon. 

våpenslitasje? 

Det har vært mye kritikk fra media, spesielt 

Dagbladet rundt det at mange våpen 

slet med NM-229. 25 000 våpen måtte 

oppgraderes etter problem med avtrekkerhaken 

på våpenet. 

– Litt av problemet lå i at våpenet nå har 

stålkjerne, som gir mer friksjon og oppvarming. 

Det tar mer på våpenet. Men 

dette er ikke en ensidig sak. Det er også 

delvis en svakhet i konstruksjonen, formidler 

Pedersen og Roberg. Videre kan 

de fortelle at når man oppdaget at noen 

våpen begynte å slite var det bedre å oppgradere 

alle våpnene med en gang. 

De poengterer også at i motsetning til hva 

Soldatnytt skrev sist måned, så er ikke

ikke MiLjØAMMuniSjOn 

Illustrasjonsbilde fra skyteeksamen med Hk-416 for vakt- og sikring på sessvollmoen. 

innholdet av kobber høyere. Svevestøvet 

av kobber i NM-229 er derimot dobbelt 

som høyt som i blyholdig ammunisjon av 

samme kaliber, ifølge FFI. 

Flere media meldte også i artikler med 

fokus på NM-229 at det var problem med 

bruk av Nammo sin ammunisjon i AG-3, 

og man måtte bytte pipe på våpenet. Det 

som ikke blir nevnt er at NM-229 ikke er 

kompatibel med AG-3, fordi det er 5,54 

mm ammunisjon. Et annet produkt fra 

Nammo derimot, NM-231, som også er 

blyfri, brukes i AG-3. Denne ammunisjonen 

ble også testet i samme rapport som 

HK-416 og NM-229 av FFI. FLO kan fortelle 

at det er i dag ingen begrensninger 

på bruk av den nye ammunisjonstypen, 

NM-255, i operativ sammenheng. 

Hk-416 

Det nye standardvåpenet til Forsvaret 

ble i Soldatnytts artikkel beskrevet som 

problematisk når brukt med NM-229 

fordi avgasser som kom opp fra ventile- 

ne kunne skape avgasser. Et stempel på 

våpenet tetter kanalen til ventilen, så det 

kommer ikke kruttgasser ut fra den. 

Strengere sikkerhet 

Etter de tidligere problemene og kritikken 

av ammunisjonene har det nå blitt 

gjennomført flere tiltak for å få bedre 

oversikt over situasjonen, og hindre skader. 

Det er blitt tatt i bruk målere som 

registrerer kruttgasser. 

– Det er kommet på plass flere generelle 

føringer, men det er viktig å fortsatt 

være årvåken. Det er ikke lov å skyte 

uten god nok ventilasjon, fastslår Roberg 

og Pedersen. Risikovurderingen av 

skyting og bruk av den nye ammunisjonen 

er blitt godkjent i Forsvarets Hovedarbeidsmiljøutvalg. 

Andre alternativer? 

Soldatnytt nevnte i sist utgave den sveitsiske 

konkurrenten til Nammo, RUAG, 

som siden 2004 har tilbudt en blyfri 

ammunisjonstype. Denne ble vurdert 

av det svenske Forsvaret, men ikke det 

norske. Dette er fordi RUAG ikke er Nato-godkjent. 

Tidligere har RUAG uttalt 

til blant annet Dagbladet at de oppfyller 

disse krava, noe FLO ikke er enig med. 

veien videre 

For å kunne skyte på Regionfelt Østlandet 

må en i dag ha en blyfri ammunisjon 

som oppfyller strenge krav til miljø. 

– Det er ikke lett å finne en fullgod erstatning 

til tidligere ammunisjon. Det 

er ikke nok å bare være innenfor krava, 

man må også ha ammunisjon som oppfyller 

de krav som er stilt. Man trenger 

også ammunisjon som kan yte presisjon, 

avslutter Pedersen. 

Tekst og foto: 



MiLiTærPOL 

Landbruksminister Trygve Slagsvold vedum var i militærpolitiet. Han hugsar godt då han gjekk tre 

dagar utan mat og søvn, forutan ei høne han måtte slakte sjølv. 

I 1998 hadde ministeren frå 

Senterpartiet den seks månadar lange 

rekruttperioden sin på Sessvollmoen. 

Då var det beinharde dagar, med 

mykje disiplin. Han hugsar veldig godt 

disiplinen. 

rekrutten 

– Dei kjørte oss hardt, særleg på 

øving. Eg har aldri hatt så stor 

autoritetsrespekt før eller sidan. Kom 

dei ein sersjant eller ein fenrik hoppa 

ein nesten rett i veggen, kan Vedum 

fortelje. Men det var òg det som gjorde 

dei effektive. Og disiplinen og den 

harde treninga skapte både eit sterkt 

fellesskap, og samhald i laget. 

– Men det var jo både hardt og tidvis 

ubehageleg. Viss nokon hadde 

gløymt noko, sei for eksempel eit par 

hanskar, så måtte me jo stå å vente i 

ferdigstilling til det vart henta. Eg ser 

jo kvifor dei gjorde det. Det er viktig å 

ha utstyrskontroll. I ein krigssituasjon 

er det jo litt dumt å gløyme igjen 

sluttstykket? Men det der er vel noko 

alle rekruttar går igjennom, ler Vedum. 

ei ny side 

Etter rekrutten reiste han til Oslo, der 

han tenestegjorde resten av tida si i 

Forsvaret. Han fekk sjå mange nye sider 

av både hovudstaden og folka der. Det 

var hans jobb å huke tak i dei som ikkje 

møtte til teneste, dei som ikkje kom 

heim frå perm eller dei som hadde gjort 

noko dumt. 

– Det kan vere ein del fordommar om 

kva jobben går ut på. At ein går rundt 

og retter på buksene til folk. Det var 

ikkje ein del av det. Mange sleit med 

trøbbel i familien, med rusmiddel eller 

kjærleikssorg. Det var viktig å snakke 

med folk, konstaterer Vedum. 

Slakte si eige høne 

– Det beste minnet frå tida i Forsvaret 

var å ete mat etter belastingsøvinga. Me 

gjekk og gjekk og gjekk. Me sov ikkje. 

Øvinga starta klokka 04.00 måndag 

morgon, og me fekk beskjed om at me 

skulle halde på til onsdag. Det måtte 


vente litt lengre. Vi kom ikkje heim før 

torsdags kveld. Det einaste vi fekk å 

ete var ei høne, og den måtte me slakte 

sjølv. Det var herleg å komme heim på 

kvelden å ta seg ein dusj og endeleg 

få ete, fortel Vedum. Ein vart stolt av å 

gjennomføre ei slik bragd, men Vedum 

humrar då han fortel at det var nok med 

den eine gongen. 

Men ein har jo ikkje berre gode 

opplevingar i Forsvaret, det er litt tunge 

tider også. Han hugsar godt då han var 

på øving i tida november til desember 

då dei hadde grove skyttargrav. Dagen 

etterpå fekk han beskjed om å lage ei ny 

ei, rett ved den han hadde laga dagen 

før. 

– Det er ei litt kjip oppleving å måtte 

grave deg ned 1,7-1,8 meter ned i 

bakken, berre 30 centimeter frå der du 

grov dagen før. 

Men alt i alt ser Vedum på tida si 

i fyrstegongstenesta som ei kjekk 

oppleving. Han hamna i ein god gjeng, 

og lærte mykje av å sjå jamnaldrande 

som sleit litt. 

– Ein vert litt klokare av det, ein får ei 

anna forståing og ser litt fleire sider av 

menneske, fortel Vedum. 

Langtidsplanen 

Slagsvold Vedum har arbeida 

mykje med Forsvaret i tida etter 

fyrstegongstenesta. Han har vore i 

Stortingets utanriks- og forsvarskomité, 

og var også sentral i arbeidet med 

langtidsplanen for Forsvaret, der 

han arbeida tett med tidligare 

forsvarsminister Espen Barth Eide. Han 

trur at verneplikta vil eksistere også om 

20 år. 

– Vi har et relativt stort forsvar til å 

vere eit lite land, og verneplikta er 

fundamental i samfunnet. Vi har 

jo hatt ei stor teknologisk reise i det 

norske Forsvaret, men det er avgrensa 

kor mykje mindre volum ein kan gjere 

av Forsvaret. Ein kan jo ikkje ha eit 

forsvar utan soldatar, greier Vedum 

ut. Vedum fortel også om at det til 

sjuande og sist handlar om kvardagen 

til dei arbeidande soldatane. Det har 

vorte mykje omlegging i Forsvaret dei 

siste åra, der ein legg ned basar og 

sentraliserer, og han nemner både at 

Ørland vart valt til hovudflystasjon og 

situasjonen i Harstad og Evenes. 

– Når ein legg ned basar så er det ein 

prosess som tar lang tid, og som rørar 

mange. Det er viktig å sjå på kva som 

skal vere målet med det. Ein må ha 

rett tyngdepunkt. Ein kan ikkje ha det 

slik at ein som jobbar i Forsvaret er to 

til tre år på ein plass, og så to til tre år 

på neste. Det er ein fordel å ha nokre 

hovudpunkt, der ein i prinsippet kan gå 

frå menig eller fenrik til general på ein 

og same plass. 

Han poengterar at sjølv om Forsvaret 

år ut og år inn har vorte mindre og 

mindre, så snur det kanskje litt no dei 

siste åra. 

–Heimevernet auka jo nettopp kor 

mange soldatar dei treng. Og eg trur 

me i framtida uansett treng eit forsvar 

med volum. Det vert mange fleire folk i 

verda, samt meir kamp om ressursane. 

Ein har jo argumentert for at ein av 

grunnane til den arabiske våren var 

stigande matvareprisar, fortsett han. 

forsvarssjef for ein dag? 

– Viss eg hadde vore forsvarssjef 

for ein dag, hadde eg gjennomført 

langtidsplanen eg var med på å lage, ler 

Vedum humoristisk, før han finn ut at 

han hadde brukt dagen på å skryte av 

soldatane. 

–Eg hadde prøvd å fokusere og 

synleggjere viktigheita av folka som 

jobbar i Forsvaret, og den tunge 

kompetansen dei sit på. Eg ville også 

snakka med dei som er ramma av 

omstillinga i Forsvaret og prøvd å få dei 

med på laget, legg Vedum til. 

Foto: Torbjørn Tandberg 

Tekst: Robert Nedrejord

Mi TiD i fOrSvAreT 

iTiSOLDATen 

‹‹ 

Det er ei litt kjip 

oppleving å måtte grave 

deg ned 1,7-1,8 meter 

ned i bakken, berre 30 

centimeter frå der du 

grov dagen før 


fotokonkurranse! 

Har du et morsomt, fint eller beskrivende bilde av din tjeneste i forsvaret? 

Send det til oss og kanskje blir du vinneren av et GoPro-kamera! 

#vinneren! 

Vi i Soldatnytt gratulerer Runalittlefield 

med seieren i vår fotokonkurranse! Et 

goPro 2 kamera er nå i vei i posten 

til deg. Vi gratulerer også de andre 

finalistene med nominasjonen. 

Hashtag #Soldatnytt på Instagram eller Twitter 


#finalistene 

‹‹slokking av propan #fett #gopro #soldatnytt›› 

- kolbjornlindberg 

‹‹#army #armylife #military #winter #explotion #tnt #awesome #live #life 

#snow #fire #like4like #l4l #likeforlike #cool #picture #gopro #fett #soldatnytt› 

- runalittlefield 

vi har nå kåret vinneren av fotokonkurransen 

vår, og takker for gode, vakre og morsomme 

bidrag. De tidligere finalistene fortjener 

også heder og ære. 

bLi MeD i neSTe runDe Du OGSå! 

Delta i fotokonkurransen på følgende vis: 

• send bilde til 

Soldatnyttkontakt@gmail.com 

• Hashtag på Instagram eller twitter 

#Soldatnytt 

‹‹#ut #på #natoplank #aldri #sur #army #happy #girls #snow 

#winter #soldatnytt @beatelarsen #partyfaktor til tøssen!!›› 

- marrraa 

‹‹lure på om #forsvaret gir ut lisens på slike guns #rekruttmadla›› 

- infomerete 

‹‹lang lang rekke i sabotørenes fotspor #tungtvann #rjukan 

#befalsskolen #luftforsvaret #forsvaret #kbe #soldatnytt›› 

- martewergeland 


- fOrDi HAn er GuTT 

MINA FINSTAD BeRG 

Generalsekretær 

Sosialistisk Ungdom 

Jeg har aldri avtjent førstegangstjeneste. Jeg har ikke en gang vært på sesjon. Min lillebror har gjort begge deler. Hvorfor? Fordi 

han er gutt og jeg er jente. 

Jeg har aldri avtjent førstegangstjeneste. 

Jeg har ikke en gang vært på sesjon. Min 

lillebror har gjort begge deler. Hvorfor? 

Fordi han er gutt og jeg er jente. Av en eller 

annen grunn mener det norske samfunnet 

at det er mer naturlig at han forsvarer 

landet enn at jeg gjør det. 

Jada, jenter kan dra på sesjon hvis de vil. 

Nei, ikke alle gutter må avtjene førstegangstjeneste. 

Men så lenge vi har kjønnsdelt 

verneplikt, gjør vi forskjell på jenter 

og gutter. Dette bygger på et gammeldags 

kvinnesyn der kvinner skulle være hjemme 

mens mennene var ute og forsvarte 

kone, barn og fedreland. Den kjønnsdelte 

verneplikten er rester av et samfunn med 

stive kjønnsroller og en tanke om kvinnen 

som «det svake kjønn». Det er utrolig at en 

slik ordning har fått overleve helt til 2013. 

Den kjønnsdelte verneplikten innskren- 


...OG jeG er jenTe 

ker mulighetene våre. Selv om vi jenter 

har mulighet til å søke oss til militæret, 

er det ikke like naturlig som for gutta. 

Valgene våre styres ikke bare av hva vi 

har rett til, men hva vi opplever som 

mulig. Den allmenne verneplikten gjør 

at alle gutter på et eller annet tidspunkt 

vurderer militæret som mulighet. Det 

gjør ikke jenter på samme måte. Den 

kjønnsdelte verneplikten begrenser vårt 

syn på hva som er naturlig, og derfor 

hvilke valgmuligheter vi opplever å ha. 

Kompisen min skulle bli fallskjermjeger 

allerede da vi gikk i 10. klasse. Jeg vurderte 

det aldri som en mulighet. 

Spørsmålet om likestilt verneplikt er 

ikke bare et prinsipielt spørsmål om likestilling. 

Det er også et militærfaglig 

spørsmål. Da jeg for noen uker siden var 

på besøk hos Brigade Nord var alle offiserene 

jeg møtte enige om at det også 

foto: torstein s. throndsen 

av militærfaglige grunner er riktig med 

likestilt verneplikt. De er opptatt av å 

kunne plukke ut de beste blant de vernepliktige 

til førstegangstjeneste. Med 

likestilt verneplikt vil de få dobbelt så 

mange å velge blant. Sannsynligvis har 

forsvaret gått glipp av tusenvis av gode 

soldater og offiserer fordi jenter ikke 

har verneplikt. 

Jeg er feminist og jente. Jeg blir forbanna 

over at det norske samfunnet fortsatt 

syns det er mer naturlig at broren 

min forsvarer landet enn at jeg gjør det, 

bare fordi jeg er jente. Hvis vi skulle 

lage loven om verneplikt i dag, kan jeg 

aldri se for meg at vi hadde lagd en lov 

med verneplikt kun for gutter. Det er et 

tegn på at tida for endring er overmoden. 

Derfor er jeg utrolig stolt over at 

SVs landsmøte forrige helg gikk inn for 

kjønnsnøytral verneplikt!

#Twittret om Forsv@ret 

Soldatnytt 7 nye tweets 

#Soldatnytt_TMO 

Gregersn: ”Forsvaret hamsterer alkohol” er en 

ikke-sak hvor folk vil henge seg opp i overskriften. 

ksteigen: Sikkert galt at #Forsvaret hamstrer alkohol, 

men ved en russisk fullskala-invasjon er det 

gjerne like greit å bare drikke seg sanseløs? 

klungtveit: Uansett form, farge, årsak eller unnskyldning 

er det helt helt uakseptabelt at etteretningsfolk 

i Forsvaret kartlegger norske journalister 

kjerstiija: Toppen av kleinhet: Jenta som hadde på 

seg militærjakka fra GinaTricot i messa. #Forsvaret 

espenbartheide: .@Gurokvist argumenterer 

sterkt og godt for #verneplikt for både kvinner og 

menn på #hap13 #likestilling #forsvaret 

TrudeHansen: I likestillingens navn, slår det meg 

at kvinner med førtegangstjeneste ser ut til å være 

mer positive til kjønnsnøytral verneplikt. 

MarteSjovold: Cry me a river da bitch, treng itj 

å klekk over hele facebook bare fordi du vart kalt 

inn te sesjon del 1 i forsvaret. 

markmansrud: Kvinner i Forsvaret, ha 

dere vekk!! #duvethvorduhørerhjemme 


Husker du? 

Har du lest denne utgaven av Soldatnytt godt nok? Test ut ved å sende svar på spørsmålene under 

til soldatnyttkontakt@gmail.com. Da kan du risikere å vinne en kul pakke med TMO-effekter! 

1. Hvem mottok TMO-cresten på Madla? 

2. Hvilke to Hovedtillitsvalgtstillinger er blitt lyst ut? 

3. Hvilke to vernepliktige bor ved Trollhaugen? 

4. Hva heter crew chief-assistenten som Soldatnytt fulgte på jobb? 

5. Hva husker landbruksminsteren best fra tida i Forsvaret? 

6. Hvem vant et GoPro 2-kamera i fotokonkurransen? 

7. Hva vedtok Sosialistisk Venstreparti sitt landssmøte om 

kjønnsnøytral verneplikt? 

visste du ... Hørt og sagt 

... at den originale Ronald McDonald 

fikk sparken for å være overvektig 

... at Dave Grohl er trommis på alle tre 

Tenacious D sine studioalbum 

... at katter sover 70 prosent av livet 

sitt 

... at mennesker har 15 ”andre sanser”, 

som balanse, temperatur, smerte og 

tid i tillegg til de fem vi regner med. 


Shit, de der har sånn TMbn beret. 

De er crazy krigere ass.” 

rekrutter som løper forbi medlem av 

Tillitsmannsordningen. 

Har du noen morsomme sitater fra enten befal eller soldater på lur? 

send dem inn til soldatnyttkontakt@gmail.com, eller som en kommentar 

på facebooksiden vår: facebook/soldatnytt. det beste sitatet vil 

komme på trykk i neste nummer. 

nb: sitatene skal ikke identifisere personer eller utgi andre personlige 

opplysninger. kommentarer på facebook eller e-poster som ikke overholder 

dette, vil bli slettet. 

.com/soldatnytt

finn feM feiL 

kan du finne de fem feilene på det nederste bildet av 

det «amerikaniserte» kjøpesenteret i Tyskland? 

send en e-post der du nevner feilene punktvis. en heldig vinner kan vinne en kul premie. 

Send ditt svar innen onsdag 24. april med fullt navn og adresse til: 

soldatnyttkontakt@gmail.com 

vi gratulerer forrige måneds vinner, eva pettersen, med seieren! en premie er på vei. 

vinn 

kule premier! 


Sivilt: 23 09 72 41 

Militært: 0510 7241 

Fax: 23 09 72 09 

Internett: www.soldaten.no 

E-post: hborter@mil.no 

Adresse: 

Oslo mil/Akershus 

Rådhusgata 2 

0015 Oslo 

LAnDSTiLLiTSvALGTe: 

Ole Kirkerød 

Telefon: 

23 09 72 42 

Mobil: 

489 97 242 

erik André Andreassen 

Telefon: 

23 09 72 43 

Mobil: 

489 97 243 

Hege Therese Solberg 

Telefon: 

23 09 72 44 

Mobil: 

489 97 244 

eirik Natlandsmyr 

Telefon: 

23 09 72 45 

Mobil: 

489 97 245 

Grunde Almeland 

Sjef TMO 

Simen Saxebøl 

Telefon: 

23 09 72 46 

Mobil: 

489 97 246 

Telefon: 

23 09 72 40 

Mobil: 

480 57 788 

fØrSTekOnSuLenT 

Hanne T. Børter 

Telefon: 

23 09 72 41 

Mobil: 

489 97 241 


SISTESIDESolDATEN 

Andreas jensen (21), instruktør ved Sjøforsvarets Sikkerhetssenter 

Hva går stillingen din ut på? 

– Jeg er brann- og havariinstruktør ved Sjøforsvarets Sikerhetssenter på Haakonsvern, hvor vi driver 

opplæring av røykdykkere til fartøyene. Det vil si at vi har opplæring i moduler, både teoretisk og 

praktisk. Vi driver blant annet med søk og redning samt varmdykk i tillegg til teoriundervisningen. 

Hva er det mest interessante du gjør på jobb? 

– Det må være varmdykk under kursuker, det setter deg skikkelig på prøve og du blir ekstra skjerpet. 

Dette er jo en situasjon hvor du står i fare for å dø dersom du puster uten maske, og hvor det er viktig 

å huske oppgavene. 

Hvordan fikk du stillingen? 

– Jeg hadde rekrutten på Madla og søkte med brannvern på førstevalget, fordi det virket spennende. 

Jeg visste ikke at det var mulig å bli instruktør her før jeg fikk tilbud om stillingen. 

Hva skal du gjøre etter dimisjon? 

– Jeg har fått tilbud om matroskontrakt, og skal mønstre på et fartøy etter dimisjon . Det skal bli 

interessant å jobbe på et skip, men jeg gleder meg. 

Hvordan var forholdet ditt til befalet? 

– Utrolig bra, alle er seriøse folk som kan det de driver med, det er også en hyggelig tone på tvers av 

gradene noe jeg syns er bra. 

Tekst og foto: Brahim Sandli

Se pdf (eller høyreklikk for å laste ned) - TMO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?