Fargestyring

Fargestyring
Rune Simensen, 04hbmeda
Fargelære
Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

Sammendrag
Mitt mål er å gi en kort oversikt over, og en lite innblikk i fargestyring.
Hvordan man kan gjøre det, og hva man kan forvente av
resultater.
Som utgangspunkt brukes spesifisert labøvelse.
Oppgavens første del besto i å generere input-, display- og outputprofiler,
samt anvende disse profilene og foreta en visuell vurdering
av resultatene. Del to besto i å skrive ut testchart (16patches.
tif) mot Epson 1270 med beige papir og mot DesignJet 5000 med
vanlig papir. Deretter simulerte vi Epson 1270 på Designjet 5000
(simulert avistrykk) for deretter å måle printresultatene for å finne
maksimal og gjennomsnitt ΔE*ab for de to printerne. ΔE*ab er et
numerisk uttrykk for fargeforskjellen mellom to gitte målefelter.
Introduksjon
Fargestyring er et stort og komplisert fagområde, men ikke desto
mindre er det viktig at alle som har befatning med produksjon av
grafisk materiale for trykk eller skjerm har et visst begrep om hva
fargestyring innebærer, hva som er resultatet av manglende fargestyring
og hva man kan oppnå ved å implementere det i arbeidsflyten.
Når det gjelder grafisk produksjon for skjerm, da mener jeg her
fortrinnsvis for web, er det vanskelig å implementere fargestyring
med særlig godt resultat fordi de fleste datamaskiner som brukes til
visning av websider er i hjemmene hos folk og der er ikke fargestyringen
kommet langt. Men det kan være tilfeller hvor grafisk
materiale blir overført via web, og da bør man som avsender ha sitt
på det tørre. Men også for hjemmebrukere har fargestyring fordeler,
for eksempel hvis man vil skrive ut sine digitale bilder.
For de som produserer grafisk materiale i et profesjonelt miljø
er fargestyring helt avgjørende for resultatet. Ved å implementere
fargestyring i arbeidsflyten vil man kunne oppnå en konsis og forutsigbar
fargebehandling fra innsamling av grafisk materiale til det
ferdige produktet.
En viktig side ved saken er imidlertid at fargestyringen må
følges opp. Det er ikke tilstrekkelig å profilere skjermer, scannere
og skrivere/presser og så lene seg tilbake. Man må kontrollere
at de innstillinger man har gjort holder seg over tid, man
må ta hensyn til forskjellige faktorer ved produksjonen og man
må jevnlig kontrollere utstyr og utstyrsprofiler. Ved profilering
av utstyr benyttes måleutstyr, for skjerm-, skanner- og skriverprofilering
benyttes spektrofotometer som gir en nøyaktig
måling over hele fargespekteret.
Fargestyring
93

94
Fargestyring
For profilering av trykkpresser benytter man i tillegg densitometer
for måling av punktstigning i prosessen og mengden påført
trykkfarge.
En annen viktig side ved saken er at vår oppfatning av farger
endrer seg ved forskjellig betrakningslys. Derfor er det utviklet
standarder for betrakningslysets kvalitet slik at en visuell sammenligning
uavhengig av fysisk plassering er mulig. Standarden
som i dag vanligvis benyttes heter D50. Lyskilde D50 har en
fargetemperatur på 5000K, tilsvarer omtrent nøytralt dagslys
og har en noenlunde jevn energifordeling over hele det synlige
spekteret.
Med fargestyring forstås ICC-baserte fargestyringsprinsipper.
ICC er forkortelse for International Colour Consortium (www.
color.org/) som er en sammenslutning av aktører innen grafisk
bransje (printerprodusenter, trykkpresseprodusenter, produsenter
av fotoutstyr, datamaskinprodusenter, trykkfargeprodusenter osv.)
som arbeider for å fremme bruken av ICC-basert fargestyring i
arbeidsflyten. ICC-spesifikasjonene er godkjent som internasjonal
standard, ISO 15076
.Hva består fargestyring av
For å kunne forutsi hvordan resultatet av en innskanning eller et
print vil bli må man vite hvordan de aktuelle enhetene oppfører
seg så å si. Alle enheter har sin egen karakteristikk når det gjelder
gjengivelse av farger. Denne karakteristikken må vi måle, og kompensere
for slik at resultatet blir lik utgangspunktet. Framgangsmåten
for å kartlegge dette, eller karakterisere det, er å benytte et
testkart hvor alle fargefelter (patcher) er målt og måledataene er
lagret i en referansefil. Prinsipielt kan man si at man da for skjermens
del, viser dette testkartet på skjermen og måler de enkelte
patcher. Måledataene fra skjermen blir sammenlignet med måledataene
i referansefila og et program sørger for å bygge en skjermprofil
som justerer inndataene i henhold til skjermens gjengivelse
slik at resultatet blir korrekt. Prinsippet er det samme også for
input- og outputprofiler.
Den tekniske delen av fargestyringen går ut på at man tar inn
fargedataene, som da er utstyrsavhengige, eksempelvis fra en skanner,
sender disse dataene gjennom den utstyrsprofilen vi genererte
og får ut igjen utstyrsuavhengige data i et «profile connection space»
(PCS) hvor fargen er angitt etter CIE LAB-standard. Fargene i CIE
LAB-fargerommet er absolutte og hver farge har sin egen verdi. Når
dataene skal ut fra PCS blir dataene altså konvertert over til det
fargerommet de skal brukes (RGB, CMYK eller RGB-skjerm).

Dette skjer via utstyrsprofilen (output profile) hvor enhetens karakteristikk
er lagret (lookup-table) og utdataene blir kompensert
for i henhold til enhetens karakteristikk slik at resultatet blir som
forventet.
Illustrasjonen viser hvordan input- og outputprofiler knyttes sammen
via profile connection space (PCS). Data fra input blir konvertert
til CIELAB verdier inn i PCS og konvertert over til outputenhetens
fargerom via outputprofilen (eller displayprofilen).
(Ill. Peter Nussbaum, forelesningspresentasjon 2006)
Rendering intents
Nå er det imidlertid slik at de forskjellige enheter ikke greier å
gjengi alle farger som er definert i CIE LAB-fargerommet. Hver
enhet har sitt eget fargerom (gamut), og man trenger en algoritme
som kan håndtere slike situasjoner. Som brukere kan vi påvirke
denne prosessen ved å velge «rendering intent».
Vi har fire intents som hver har sin egen måte å håndtere «out-ofgamut»-situasjoner
på. Out-of-gamut-situasjoner oppstår når man
transporterer fargedata fra en kilde med stort fargerom til en enhet
med mindre fargerom. Typisk kan være fra skanner til avistrykk.
De fire rendering intents og deres bruksområder er oppsummert
kort slik;
Perceptual intent benyttes gjerne for fotografisk materiale som skal
være «pent» å se på. Det innebærer at fargene kan forandres,
Fargestyring
95

96
Fargestyring
men at fargenes innbyrdes
avstand holdes
konstant. Det betyr at
selv om fargene «komprimeres»
inn i et mindre
fargerom vil vi likevel få
best mulig utnyttelse av
utenhetens fargerom og
flest mulig farger gjengitt.
Relative colorimetric
intent betyr at farger
utenfor enhetens gamut
vil bli flyttet inn i gamut,
mens farger innefor
gamut forblir uendret.
Dette betyr at flere farger
i originalen kan bli
flyttet til samme farge
i utenheten. Det betyr
igjen at vi kan miste en
del fargedynamikk i gjengivelsen. Denne måten tar ikke hensyn
til substratets farge og gir da mulighet for at hvitpunktet i resultatet
kan være forskjellig fra originalen. Denne metoden kan også
benyttes for bilder, gjerne der hvor en side-ved-side kontroll ikke
er nødvendig.
Absolute colorimetric intent er lik relative colorimetric, bortsett
fra at originalens hvitpunkt ikke tillates å bli endret. Dette gir resultater
hvor man kan sammenligne original og resultat direkte. Alle
farger mulig blir gjengitt nøyaktig lik originalen. Denne metoden
benyttes for «proofing» (prøvetrykk) og andre produksjoner hvor
kravet til nøyaktige farger er stort (logoer, bedriftsprofilering osv).
Saturation rendering intent flytter in-gamut farger ut mot fargerommets
kanter slik at man oppnår mest mulig mettede farger.
Benyttes til trykksaker hvor sterke farger er viktig.
Proofing
Når man har implementert fargestyring i alle ledd i en arbeidsflyt
har man samtidig skaffet seg et meget godt verktøy for å
kunne forutse hvordan for eksempel et bestemt bilde vil se ut i
det ferdige produktet. Dette er mest relevant i avistrykk, magasintrykk
osv, hvor prøvetrykk i naturlig skala er tidkrevende og
kostbart. Det eneste man trenger å gjøre er å kjøre bildedataene

gjennom trykkpressens profil slik at fargene tilpasses pressens
gamut, deretter kan man printe ut på en hvilken som helst printer
under to forutsetninger. Den ene er at printeren som benyttes
(prooferen) har et gamut minst like stort som trykkpressa, og at
man har en profil av god kvalitet. Man kan også benytte skjerm
til proof, en såkalt softproof, men framgangsmåten er den samme.
Man benytter trykkpressens profil for skjermvisning.
Hoveddel
Som bakgrunn for dette essayet
ligger en oppgave som innebærer
generering og praktisk bruk
av fargeprofiler.
Det første vi gjorde var
å generere en skjermprofil
for den skjermen som skulle
benyttes til skjermpresentasjon
av vårt materiale. Dette foregår
ved hjelp av programvare
og spektrofotometer. Bortsett
fra innstilling av luminans var
dette en automatisk prosess.
Skjermprofilen legges til på
systemnivå og er grunnstenen i
fargestyringen. Det hjelper lite
med printerprofil om det du
ser på skjermen er feil. I vårt
tilfelle så vi en markant endring
Illustrajonen viser hvordan utstyrsavhengige
i skjermens farger før og etter
farger konverteres inn i, og ut av PCS som er
implementering av fargeprofi-
utstyrsuavhengig fargerom. (ill. Peter Nussbaum,
forelesningspresentasjon 2006.)
len.
Neste steg i prosessen var å
scanne testkart (IT 8.7/2) på
to forskjellige scannere, generere fargeprofiler til disse og deretter
foreta en visuell sammenligning av resultatene. Et viktig poeng her
er at scannerne ikke foretok noen «forbedringer» eller endringer av
bildet. Slike valg som «auto tone», «sharpen» osv må være slått av
for at man skal få en riktig generert profil.
Den visuelle kontrollen på skjerm viste at gjengivelse uten fargestyring
var nærmest helt meningsløs. Vi hadde selvfølgelig originalen
å sammenligne med, og i et knipetak kunne man kanskje
kompensere for ulikhetene i for eksempel Photoshop. Men da ville
man bare fått en tilnærming som var gjeldende for skjermvisningen.
Fargestyring
97

98
Fargestyring
Hvis derimot dette bildet skulle sendes til en førtrykksavdeling
ville resultatet vært katastrofalt.
Vi skrev ut testkartet uten fargestyring, med kun scannerprofil og
tilslutt med både skanner- og printerprofil og fargematch fikk vi
ikke før begge profilene ble implementert. Altså må man benytte
fargestyring gjennom alle ledd i prosessen. Til gjengjeld så vi da
at den originalen vi scannet inn hadde stor grad av fargematch
både på skjerm og i utskrift. Selvfølgelig vil vi oppfatte fargene,
eller fargenes metning noe annerledes på skjermen enn på papir,
og avhengig av hva slags papir som benyttes (matt eller glanset
osv). En annen viktig ting er at vi benyttet standard betrakningslys,
altså D50.
Vi skulle så simulere avistrykk på digital printer. Vår ene printer
hadde beige papir som skulle være avistrykk. Dette skulle vi
simulere på en annen digital printer med hvitt papir. Vi benyttet
da en printerprofil for avistrykk og konverterte bildet fra printerens
profil. Vi så da at prooferen tok hensyn til papirets farge slik
at hvitpunktet ble det samme som for «avispapiret».
Deretter målte vi alle fargepatchene og la dette inn i en tabell (se
vedlegg) for deretter å regne ut gjennomsnitt og maksimal ΔE for
de to testarkene.
Våre måleresultater viste en maksimal ΔE*ab på 6,01 og en
gjennomsnitt på 2,67. Det sier oss at et visst avvik er tilstede og
maksimalavviket på 6,01 vil være synlig. Gjennomsnittet derimot
kan sies å være akseptabelt. Vi ser imidlertid at selve trykkvaliteten
på de to testarkene en noe forskjellig. Epsonprinteren
(originalen så å si) har en noe ujevn fargepåføring og dette kan
muligens forårsake større forskjell enn det i virkeligheten er.
Konklusjon
Etter å ha gått gjennom denne praktiske øvelsen ser man at fargestyring
er et stort og komplisert område. Man trenger trening
i å benytte de muligheter som finnes, man trenger noe teoretisk
ballast for å forstå prinsippene og man trenger de nødvendige
måleinstrumenter.
Imidlertid er det overkommelig også for små bedrifter, eller
privatpersoner, å tilegne seg de kunnskaper og det utstyr som er
nødvendig for å kunne implementere ICC-basert fargestyring.
Samtidig må det sies at rent praktisk sett så er den eneste måten
å sikre riktig bruk og visning av farger i distribuert grafisk
materiale, å benytte ICC-basert fargestyring. De fordelene man
da oppnår, oppveier kostnadene ved opplæring, anskaffelse av
utstyr osv.

Man må også være klar over at fargestyring er en kontinuerlig
prosess, og det er viktig allerede ved innføringen at kontroll- og
korreksjonsrutiner blir innført.
Referanser
Nussbaum, Peter 2006. ICC fargestyring:
forelesningspresentasjoner 1 – 5
Sharma, Abhay 2004. Understanding Color Management.
New York: Delmar Learning
Vedlegg:
Tabell over måledata og utregnet ΔE*ab.
Måleverdier på 16patches.tif
Sample 1 Epson Sample 2 Epson simulert Utregning E
L* a* b* L* a* b*
1 58,96 1,02 8,37 58,6 1,16 8 E1*ab 0,534883
2 42,15 6,6 -32,82 42,16 8,52 -32,76 E2*ab 1,9209
3 87,21 -5,1 14,13 87,87 -4,4 11,89 E3*ab 2,4378679
4 51,63 14,76 15,22 49,45 17,2 14,37 E4*ab 3,3806064
5 31,82 0,53 0,05 32,88 5,06 -0,7 E5*ab 4,712430
6 71,41 -33,04 3,95 72,5 -31,93 5,69 E6*ab 2,33405
7 88,29 -3,12 22,12 88,37 -3,03 21,12 E7*ab 1,0072239
8 49,59 -25,23 9,95 47,92 -22,9 8,52 E8*ab 3,2035449
9 66,23 43,39 38,06 64,45 40,08 34,19 E9*ab 5,394571
10 60,48 35,29 -9,36 62,88 37,94 -8,52 E10*ab 3,6726148
11 86,69 6,68 18,02 86 5,46 17,57 E11*ab 1,472073
12 54,49 24,25 -18,49 53,49 24,47 -19,71 E12*ab 1,5927334
13 71,76 -29,38 36,49 72,54 -30,21 35,47 E13*ab 1,5289538
14 81,97 -10,88 54,59 83,24 -9,41 52,64 E14*ab 2,7525079
15 68 39,6 36,84 66,81 35,58 32,53 E15*ab 6,012703
16 63,24 -3,64 29,07 62,53 -3,87 29,33 E16*ab 0,790316
Totalt E 42,74804
Gjennomsnitt E*ab: 2,67175
Maksverdi E*ab: 6,0127
Fargestyring
99