pdf - Trøndelagsutstillingen

del av kunstfeltet, men hvordan skal vi se forholdet mellom kropp og bildet av kropp i video i dag? I tek-
sten «Video og narsissisme», som først ble publisert i 1976, lanserte den amerikanske kunstkritikeren
Rosalind Krauss tesen om video som det narsissistiske mediet. Marit Paasche er en av dem som har
kritisert argumentasjonen til Krauss. Den pekende gesten i Vito Acconcis Center (1971) som Krauss
-
sekampen kan hjelpe oss til å stille spørsmålet litt annerledes. En januardag ser hun altså, på samme
tid og ved siden av hverandre, et bilde av en kropp på en videoskjerm og en annen sprell levende kropp.
Den empatiske gesten som gjenkjenner et subjekt i begge kroppene, den avbildede og den virkelige,
sier lite om den åpenbare forskjellen på de to kroppene og om videomediet som sådan. Det den kan
si noe om er hvordan vi som tilskuere kan velge et empatisk blikk, at vi kan la oss berøre av bildene,
av disse brødrene og kameratene, hvordan de strever og faller utenfor og det at vi fremfor alt skjønner at
det kommer til å gå dårligere.
Ref. Marit Paasche, Det narsissistiske mediet, www.kunstkritikk.no
Rosalind E. Krauss, Video: The Esthetics of Narcissism in , Perpetual Inventory MIT Press 2010
Anne-Gro Erikstad