pdf - Trøndelagsutstillingen

Hadde jeg ikke blitt stående her, vet jeg ikke hvor jeg skulle gjort av meg. Kanskje jeg hadde tatt helt av.
om jeg kan bruke et slikt ord. Det kan jeg vel strengt tatt ikke. La meg heller si: Grunnen til at jeg står her
er: Vi. Det er derfor jeg, altså vi, står her. Blir stående her. Det er derfor vi står her uferdige, og trives med
det, og rives med, det kan jeg si. Om vi graver? Ja, det vil jeg si. En stund tenkte vi mye på det. Graver
vi? Da vi kom sammen her, eller ble satt på plass, om jeg kan uttrykke det slik, eller satte hverandre på
besinne oss. Vi hadde kanskje tenkt å gå i dybden. Men etter at vi kom sammen, altså etter at vi ble VI,
kan vi vel si. Sakte, og mer og mer sikkert, begynte vi å bli blivende. Ja. Det er vel nettopp det blivende
som gjør oss så spill levende, så stoppende glade.
Arild Vange