15.09.2013 Views

HUS111 HUSDYRMILJØ

HUS111 HUSDYRMILJØ

HUS111 HUSDYRMILJØ

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>HUS111</strong> <strong>HUSDYRMILJØ</strong><br />

OPPGAVE 3<br />

FJØSMÅLING<br />

Nossum Gård<br />

HiNT, februar 2010<br />

Heidi Josten Skreden<br />

Ingeborg Ruud Olsen<br />

Erica Hogstad Fjæran


FJØSMÅLING .........................................................................................1<br />

1. Innledning .........................................................................................................................3<br />

1.1 Bakgrunn for oppgaven .................................................................................................3<br />

1.2 Problemstilling/hypotese ...............................................................................................3<br />

2. Material og metode ...........................................................................................................3<br />

2.1 Tid, sted og deltagere ....................................................................................................3<br />

2.2 Utstyr og fremgangsmåte ..............................................................................................3<br />

2.3 Gjennomføring..............................................................................................................5<br />

3. Teori ..................................................................................................................................5<br />

3.1 Plassdisponering ...........................................................................................................5<br />

3.2 Renhet ........................................................................................................................ 10<br />

3.3 Omgivelser ................................................................................................................. 10<br />

3.4 Klima .......................................................................................................................... 12<br />

4. Resultat ........................................................................................................................... 17<br />

4.1 Plassdisponering ......................................................................................................... 17<br />

4.2 Renhet ........................................................................................................................ 20<br />

4.3 Omgivelser ................................................................................................................. 20<br />

4.4 Klima .......................................................................................................................... 21<br />

5. Diskusjon......................................................................................................................... 24<br />

5.1 Plassdisponering ......................................................................................................... 24<br />

5.2 Renhet ........................................................................................................................ 26<br />

5.3 Omgivelser ................................................................................................................. 26<br />

5.4 Klima .......................................................................................................................... 27<br />

6. Konklusjon ...................................................................................................................... 28<br />

7. Kildehenvisning .............................................................................................................. 29<br />

2


1. Innledning<br />

1.1 Bakgrunn for oppgaven<br />

Hensikten med denne oppgaven var å lære oss å bruke instrumenter som brukes til å registrere<br />

miljø i husdyrrom, å tolke resultatene og bruke kunnskapen i rådgivende sammenheng med<br />

bonden om hvordan man på best mulig måte kan optimalisere kyrnes miljø og velferd.<br />

Oppgaven gikk ut på å foreta målinger i fjøsets luftrom, herunder<br />

lufthastighet, temperatur ute og inne, relativ fuktighet ute og inne, CO2-nivå og<br />

amoniakknivå. Målinger av fjøsets innretninger (bås, høyde på fôrbrett, sykebinger o.l.), samt<br />

arealoverflater og rom ble også foretatt. Temperatur ble registrert på et liggende dyrs over- og<br />

underside og temperaturen på underlaget idet dyret reiste seg.<br />

1.2 Problemstilling/hypotese<br />

Etter gjennomførte målinger over et tidsrom på 24 timer ønsket vi å se resultatene i forhold til<br />

fjøsets faktiske utforming, og om det holder mål i henhold til retningslinjer for fjøs og hold av<br />

storfe.<br />

2. Material og metode<br />

2.1 Tid, sted og deltagere<br />

Som det framgår av oppgavens framside bestod gruppa av Heidi Josten Skreden, Ingeborg<br />

Ruud Olsen og Erica Hogstad Fjæran. Vi utførte målingene på Nossum Gård på Inderøy, hos<br />

gårdbruker Olav Nossum, fra tirsdag 3.februar til onsdag 4.februar 2010. Fjøset var isolert,<br />

hadde mekanisk ventilasjon og kanalomrøring. Av 150 dyr hadde bonden ca 65 melkekyr, 15<br />

sinkyr og resten kalver og kviger.<br />

2.2 Utstyr og fremgangsmåte<br />

- Temperatur og fuktighet; Klimalog 4TF<br />

- Kun temperatur; Klimalog 4TF<br />

- Karbondioksidmåler, CO2; SenseAir, modell: aSENSE-IP54-R<br />

- Ammoniakkmåler, NH3; SignalPoint (Tox)<br />

- Lufthastighet/trekk (spyd); Air Velocity Transducer, modell: 8475<br />

- Belysning (lux-meter); TES 1335 Light Meter<br />

- Lyd (dB-måler); TES 1357 Sound Level Meter<br />

- Fall (vater med display); BOSCH DNM 60L<br />

3


- Temperaturmåler (pistol); Fluke 62 Mini IR Thermometer<br />

- Avstandsmåler (laser); Leica Disto TM D2<br />

- Tommestokk<br />

Klimaloggene var gule bokser som måtte aktiveres ved hjelp av GLM (dataprogram). De<br />

hadde to porter: en som registrerte luftfuktighet/temperatur og en for tilkobling til data.<br />

Måleren for lufthastighet var et spyd som hadde et føleelement som ble festet i vindretningen.<br />

Denne måtte kobles til en klimalog og trengte strømtilførsel. ”Hetten” over føleelementet<br />

måtte fjernes. Loggene ble koblet opp mot en pc der man valgte GLM og deretter knappen for<br />

”connect”. Deretter valgte man hvilke intervall man ville registreringene skulle være i (1 min,<br />

5 min osv) og til slutt ”start”. Programmet ga beskjed om at loggen var klar for frakobling og<br />

registrering kunne begynne.<br />

Denne framgangsmåten på GLM gjaldt for alle måleinstrumentene som logget data. I tillegg<br />

til klimaloggene ble også SenseAir for CO2-måling og SignalPoint for NH3-måling foretatt på<br />

denne måten. Disse instrumentene så derimot noe annerledes ut. Det er viktig å merke seg at<br />

målerne for karbondioksid og ammoniakk trenger strømtilførsel og sto derfor tilkoblet strøm i<br />

en time før registrering kunne starte.<br />

CO2-måleren hadde innebygd klimalog og trengte ikke kobles til en utenforstående gul<br />

datalogger. Når framgangsmåten var fulgt som for klimaloggene var CO2-måleren klar for<br />

bruk og kunne plasseres på ønsket sted for måleregistrering. NH3-måleren hadde tilhørende<br />

gul klimalog som måtte registreres i GLM og deretter tilkobles instrumentet. Før registrering<br />

kunne starte måtte dekselet på toppen fjernes.<br />

Når målingene var overstått kunne instrumentene samles inn igjen. Dekselet til NH3-<br />

måleren måtte settes på igjen og ”hetten” måtte tilbake på lufthastighetsmåleren. Deretter ble<br />

alle loggene igjen koblet til pc’en og vi brukte GLM for å avslutte registreringene ved å velge<br />

”disconnect”. Vi lagret så dataene på pc’en.<br />

De øvrige instrumentene var øyeblikksmålere. Lux-meteret målte belysning og etter vi<br />

slo det på valgte vi range for å tilpasse skalaen til lysforholdene i fjøset. ”Hold”-knappen frøs<br />

gjennomsnittsmålingen. Lux-meteret skulle holdes i samme høyde som kuas hode.<br />

Desibel-måleren målte lyd. Også her valgte vi range og deretter trykte vi på knappen med A/C<br />

og valgte A. Både lux-meteret og Db-måleren skulle holdes ut fra kroppen, slik at lys og lyd<br />

ikke ble påvirket av vedkommende som holdt utstyret.<br />

Avstandsmåler og overflatetemperatur ble målt med laserinstrument, der vi slo på og<br />

rettet laseren mot det vi ville registrere.<br />

4


Vater med display registrererte fall (liggebås), og tommestokk ble brukt til måling av<br />

korte avstander, slik som avstand fra bunnen til kanten av fôrbrettet, åpning i fôrhekken,<br />

liggebåsbredde m.m.<br />

2.3 Gjennomføring<br />

Ved ankomst til fjøset gikk vi en runde for å få oversikt og inntrykk av utforming, innredning<br />

og miljø i husdyrrommet. Vi tok en vurdering på hvor måleinstrumentene for temperatur,<br />

lufthastighet og relativ fuktighet skulle festes, alt merket av på planløsning over fjøset,<br />

vedlegg 1. Disse ble hensiktsmessig plassert noenlunde midt i fjøset for å få en<br />

gjennomsnittlig avlesing der flest dyr oppholdt seg. Temperatur ble så målt med<br />

temperaturpistol på innredning, tak og vegger. Vater med display målte fall i liggebås.<br />

Vi hadde på forhånd fått beskjed om hvor målerutstyr for ammoniakk og<br />

karbondioksid skulle plasseres, også merket av på vedlegg 1. Siden dette utstyret er kostbart<br />

ble det plassert i et hjørne av fjøset slik at det ikke var fare for at verken dyr eller røkter skulle<br />

være uheldig og komme borti de. En måler for temperatur og luftfuktighet ble i tillegg plassert<br />

utenfor fjøset, hengende på fjøsveggen.<br />

Lyd og lys ble registrert gjennom hele fjøset (vedlegg 1). Vi fulgte lengderetningen til<br />

fjøset, henholdsvis to og tre ulike steder for å få en best mulig oversikt og<br />

gjennomsnittsmåling.<br />

3. Teori<br />

3.1 Plassdisponering<br />

Eteplass<br />

Der det er mer enn ett dyr pr. eteplass skal det hele tiden være tilgang på grovfor på forbrettet.<br />

Ved konstant tilgang på grovfôr er det tillatt å ha inntil tre dyr pr. eteplass. Fôrbrettet bør være<br />

hevet 0,15-0,20 m over gulvnivå, og bunnen i krybba bør være minst 0,10 m over gulvnivå.<br />

For melkekyr bør eteplassbredden være på 0,70 m (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005;<br />

Ruud m.fl., 2005).<br />

Kraftfôrautomater<br />

I løsdriftfjøs er det vanlig å automatisere kraftfôrtildelingen med automater som er med på å<br />

regulere pH i vomma og tilføre riktig mengde kraftfôr til melkekyrne. En automat kan<br />

vanligvis betjene 25-30 dyr i en normal besetning. En høytytende besetning bør ha en automat<br />

per 20-25 dyr. Desto flere dyr som forsynes fra samme automat, jo hyppigere oppstår<br />

5


knuffing og uro ved automatene. På grunn av dette anbefales automatisk bakport der belegget<br />

på automatene er høyt som tiltak for å redusere fôrstjeling og mobbing.<br />

Inngangen til kraftfôrautomatene bør vende mot etearealet for grovfôr der dyra<br />

kommer ut etter melking. Dersom fjøset har flere automater bør disse fordeles jevnt over<br />

etearealet og ikke være til hinder for dyretrafikken. Det er viktig med god plass for kyr som<br />

står og venter på kraftfôr og at køen ikke er til hinder for trafikken inn i liggebåsrekkene<br />

(Ruud m.fl., 2005).<br />

Romvolum<br />

I retningslinjene fra statens dyrehelsetilsyn er det anbefalt at romhøyden bør være minst 2,5 m<br />

og helst 3,0 m. Stort romvolum (m 3 /dyr) er det mest effektive hjelpemiddelet for å minke<br />

smittepress, og det er først og fremst romhøyden som er avgjørende. Romvolumet pr. dyr<br />

beregnes som gulvarealet ganget med romhøyden, deretter delt på antall dyr. Minstekrav til<br />

romvolum for melkeku er 18 m 3 pr. dyr (Gestang m.fl., 2002).<br />

Kalvings- og sykebinge<br />

Kalvings- og sykebinger for enkeltdyr bør ha et areal på 8-10 m 2 , og korteste vegg bør være<br />

minst 2,3 m. Gruppebinger bør være 8 m 2 pr. dyr, hvor korteste vegg er 3,0 m for grupper på<br />

tre eller færre dyr, og 5,0 m for grupper over tre dyr. Det skal være fikseringsmuligheter i<br />

bingen (fanghekk). Det skal være en kalvingsbinge pr. 25 påbegynte ku, og hvis det er<br />

konsentrert kalving (2-3 mnd) skal det være en fødebinge pr. 10 påbegynte ku. Bingen skal<br />

være lett å vaske. Gulvet bør være tett og sklisikkert, og det stilles krav om at halve bingen<br />

skal ha tett golv. Hvis det brukes spalter i bingen, bør de tilpasses kalven. Bingen skal utstyres<br />

med drikkevannsforsyning, og det bør være tilrettelagt for maskinmelking. Plasseringen av<br />

kalvebingen/sykebingen bør være slik at man lett kan få ut for eksempel døde dyr<br />

(”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).<br />

Vann<br />

Tilstrekkelig tilgang på drikkevann av god kvalitet er en forutsetning for god helse og høy<br />

ytelse. For storfe er det mest naturlig å drikke av en rolig vannoverflate. Drikkekar bør<br />

plasseres over gjødselareal fordi det har lett for å bli en del søl. Et enkelt drikkekar hvor kun<br />

ei ku kan drikke om gangen, kan ifølge forskriftene maksimalt forsyne åtte kyr i et<br />

løsdriftfjøs, men det anbefales ikke å gå over syv dyr per drikkekar. Større drikkekar hvor<br />

flere dyr kan drikke samtidig, kan forsyne maksimalt åtte voksne dyr pr. meter drikkekant (10<br />

cm pr. dyr). Uansett hvilken type drikkekar det er, er det viktig at det har tilstrekkelig<br />

6


kapasitet målt i l/min. Gir de for lite vann, vil ikke kyrne få i seg tilstrekkelig mengde vann<br />

som de har bruk for (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).<br />

Tabell 1. Normer for vannforsyning (”Retningslinjer for hold av storfe”, tabell 5)<br />

System Kapasitet i liter per minutt<br />

Drikkekar for kyr 5- 10<br />

Store drikkekar i lausdrift 15- 25<br />

Gulvunderlag, spalter<br />

Hvor rent et spaltegulv vil holde seg, avhenger av dyretettheten og åpningsgraden. På et gulv<br />

hvor mange dyr ferdes er det mer trafikk som gjør at gjødsla tråkkes bedre ned. Renheten<br />

påvirkes også av åpningsgraden (spaltebredde/spalteåpningsbredde + plankebredde). En<br />

oppnår det beste renholdet ved å gå noe ned på plankebredde framfor å øke spalteåpningen.<br />

Av hensyn til renhet og dyrevelferd bør en derfor velge smale plankebredder med moderat<br />

bredde på spalteåpningen. Spaltegulvselementer med tverrstilte spalteåpninger og<br />

plankebredde 90 mm/spalteåpning 30 mm fungerer godt og anbefales til melkekyr.<br />

Dersom spaltegolv av betong benyttes, gjelder følgende normer:<br />

Tabell 2. Spaltegolv for storfe (”Retningslinjer for hold av storfe”, tabell 7)<br />

Dyr Spalteåpning, mm Spalteplankbredde, i mm<br />

Kalver


Tabell 3. Anbefalte bredder på gangarealer i løsdriftfjøs for melkeku (Ruud m.fl., 2005)<br />

Minste mål (m) Anbefalt mål (m)<br />

Bredde liggebås – vegg 2,3 2,4<br />

Bredde liggebås- liggebås 2,3 2,5<br />

Bredde liggebås- forbrett<br />

(en rad liggebås)<br />

Bredde liggebås – forbrett<br />

(to rekker liggebåser)<br />

Bredde liggebås – forbrett<br />

(tre rekker liggebåser)<br />

Bredde liggebås – forbrett<br />

(fire rekker liggebåser)<br />

3,0 3,0<br />

3,0 3,2-3,4<br />

3,0 3,6-4,0<br />

3,0 3,6-4,0<br />

For svært store dyr (>650) vil det være nødvendig å øke målene ytterligere.<br />

Venteareal foran melkerobot<br />

Det bør være et eget venteareal/oppsamlingsareal som kan nyttes i forbindelse med melking.<br />

Ganger som ellers utgjør gjødselareal kan godt benyttes. Det bør være et areal på 1,4-1,5 m 2<br />

pr. ku tilgjengelig på oppsamlingsarealet. Eventuelle vannkilder eller liknende på ventearealet<br />

må ikke plasseres slik at det hindrer trafikken inn i melkestall/melkerobot. Er det<br />

kraftfôrtildeling i roboten/melkestallen, bør vannet plassers i god avstand til roboten (Ruud<br />

m.fl., 2005).<br />

Kanalomrøring/ringkanal<br />

Kanalomrøring ligger under store deler av et fjøs og går i en sammenhengende kanal i en<br />

enkel labyrint med spaltegolv over. I kanalen er det montert en propell hvor all gjødsel må<br />

passere. Denne propellen kjøres daglig, slik at all gjødsel til enhver tid er opprørt.<br />

Gjødselnivået bør holdes minst 40 cm under spaltegolvet, gjerne mer. Det avgis ofte mye<br />

gjødselgass og ammoniakk i forbindelse med omrøring. Dette sammen med et stort<br />

energiforbruk under drift gjør at en ikke uten videre kan anbefale systemet under norske<br />

forhold og uansett ikke i isolerte fjøs. Systemet er beregnet for kyr i melkeproduksjon.<br />

Forskrift om hold av storfe stiller krav om at propell monteres i utvendig pumpekum, og at<br />

innløp og utløp fra denne er formet som en vannlås. Det stilles også økte krav til<br />

ventilasjonsystemet på grunn av faren for frigivelse av gjødselgasser i husdyrrommet. På<br />

grunn av fare for avgivelse av gjødselgasser er det fra flere hold reist tvil om<br />

8


ingkanalsystemet skal være tillatt. Systemet er for tiden ikke tillatt brukt i husdyrrom for<br />

storfe i Sverige (Ruud m.fl., 2005; ”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005).<br />

Utforming av liggebås<br />

Høyde på liggepall målt i bakkant bør være 0,2-0,3 m. Det bør brukes fritthengende<br />

båsskiller, noe som gir enklere montering av liggeunderlag og bedre komfort for dyrene. Det<br />

kan være lurt å montere en brystplanke i liggebåsen for å hindre at kviger og små kyr legger<br />

seg for langt inn i båsen. Det skal ikke være noen hodebom i høyde 0,2-0,8 m over gulvet, og<br />

helst ikke mellom 0,1-0,9 m over gulvet. Dette fordi storfe trenger 0,6-0,7 m plass forover i<br />

båsen når de skal reise seg og må ha plass til hodet. Det skal være minst en liggebås<br />

tilgjengelig per dyr (”Retningslinjer for hold av storfe”, 2005; Ruud m.fl., 2005).<br />

Tabell 4. Anbefalte mål for liggebås (Ruud m.fl., 2005)<br />

Høyde golv- pall i bakkant<br />

(spalter i gjødselgang)<br />

Fall på golv i liggebås<br />

(gummimatte)<br />

Minste mål Anbefalte mål<br />

0,2 – 0,3 m<br />

3- 4 %<br />

Liggebåsbredde 1,2 m 1,2 – 1,25 m<br />

Lengde (mot vegg) 2,4 m 2,4 – 2,6 m<br />

Lengde (med åpen front) 2,1 m 2,3 – 2,5 m<br />

Nakkebommens<br />

plassering (vannrett<br />

avstand fra bakkant<br />

liggepall)<br />

Høyde under nakkebom<br />

(med brystplanke)<br />

Brystplankens plassering<br />

(vannrett avstand fra<br />

bakkant liggepall)<br />

Brystplanke, høyde over<br />

liggeunderlag<br />

1,6 – 1,7 m<br />

1,15 m<br />

1,7 – 1,8 m<br />

75 – 100 mm<br />

For svært store dyr (>650 kg) vil det være nødvendig å øke målene ytterligere.<br />

9


3.2 Renhet<br />

Renhet og hygiene er to av flere viktige moment i dyrevelferd og er viktig for dyr som<br />

befinner seg i samme oppholdsrom mesteparten av levetiden sin. Utforming av liggebås er<br />

vesentlig for dyras renhet, der en velfungerende liggebås vil få kua til å reise seg på riktig<br />

måte. Mykt underlag vil gjøre at dyrene ikke kvier seg for å reise seg og dermed ikke gjør fra<br />

seg liggende. En brystplanke gjør at kua ikke legger seg for langt inn i båsen og dermed reiser<br />

seg på riktig sted. Ved deretter å ta et skritt bakover pga nakkebommen vil møkk og urin falle<br />

ned i gjødselgangen og ikke komme i båsen. Ved å gi liggebåsen en høyde på 0,2-0,3 m vil<br />

møkk fra gangarealene bli hindret fra å bli dratt inn i båsen. Tørt miljø bidrar til reduksjon av<br />

bakterievekst og her er strø og effektiv fjerning av møkk viktig (Ruud).<br />

Tørre overflater bidrar til reduksjon i vekst av skadelige bakterier og dyra holder seg<br />

tørre. Smittepresset er lavt når det er tørt, noe som gjør at god drenering og ventilasjon er<br />

viktig. I tillegg må alle underlag strøs for å dempe smittepresset fra bakterier på underlaget.<br />

Liggeunderlaget bør ha en jevn overflate som lett kan gjøres ren for strø og avføring, men det<br />

må ikke være for glatt slik at strø børstes vekk uten videre. Et underlag som tilfredsstiller<br />

kyrnes foretrukne mykhet vil i tillegg minke tilfeller av spalteliggere, som igjen gir renere dyr<br />

(Ruud m.fl., 2005).<br />

Alle studier av kurenhet innbefatter en eller annen subjektiv vurdering der det enkelte<br />

dyr eller kroppsdel plasseres inn i en forhåndsdefinert kategori, for eksempel<br />

rein, litt skitten, skitten og svært skitten. De vanligvis skitneste kroppsdelene i prioritert<br />

rekkefølge er klauver, bein, lår og mage. Jur hos melkekyr er vanligvis renere ettersom de<br />

vaskes daglig i forbindelse med melking. Skjema for renhetsvurdering kan brukes for å gi<br />

oversikt over det enkelte dyr og besetningen i helhet (http://www.kubygg.no).<br />

3.3 Omgivelser<br />

Lys<br />

Lys i husdyrrom måles i lux og er per definisjon belysningen på en flate som mottar en<br />

lysstrøm på 1 lumen per m 2 normalt på flaten (Gravaas, 2010). Lys påvirker hormoner, bl.a.<br />

de som har betydning for dyrenes seksualdrift og reproduksjon. Det er hensiktsmessig med<br />

åtte timer med nattebelysning om vinteren og en dagslengde med naturlig/kunstig lys på i alt<br />

16 timer. En dansk undersøkelse viste at med økt daglengde gikk melkeytelsen opp. I tillegg<br />

er kua et dagaktivt dyr og regulert lys vil være med på å opprettholde dyrets biologiske og<br />

naturlige døgnrytme (Poulsen og Pedersen, 2007).<br />

10


Tabell 5. Anbefalt lysstyrke i ulike deler av bygningen (Gravaaas, 2010)<br />

Anbefalt lysstyrke, lux<br />

Liggebåser/hvileareal 75<br />

Fôrbrett 100<br />

Gangareal 75-100<br />

Oppsamlingsareal 100<br />

Melkestall og tankrom 200<br />

Kalvings- og behandlingsbinge 200<br />

Fôrsentraler 75<br />

Lyd<br />

Støy måles i decibel (dB) og er et mål for hvor kraftig lyden er i et gitt punkt (Poulsen og<br />

Pedersen, 2007). Ventilasjonsvifter, vakuumpumper, kompressorer, kjøleaggregater o.l.<br />

produser støy og man bør unngå lengre opphold rundt støykilder med høyt lydnivå. Varig støy<br />

over 65 dB(A) anses som uheldig. Løsninger og utstyr som gir minimalt med støy bør<br />

prioriteres. Alternativt bør støyende utstyr plasseres i lydisolerte rom (”Retningslinjer for<br />

hold av storfe”, 2005).<br />

Overflatetemperatur og termiske egenskaper<br />

Figur 1. Varmeforbruket til en simulator på forskjellige gulvmaterialer (Gravaas, 2010)<br />

11


A: Betong<br />

B: Gummimatte<br />

C: Gummimatte med fyll (2 l/m 2 )<br />

D: Sagflis 15 mm.<br />

E: Halm 47 mm.<br />

F: LBI madrass 40 mm.<br />

Liggeunderlag bør være varmeisolerende. Flere undersøkelser konkluderer med at mykt<br />

underlag vil ha tilfredsstillende varmeisolasjon. Isolasjonen i kompakte gummimatter er liten.<br />

Nyere mattetyper med knotter på undersiden isolerer noe bedre på grunn av luftlaget som<br />

dannes mellom betong og matte. Porøse matter har en svært god varmeisolasjonsevne (Ruud).<br />

I løsdriftfjøs brukes liggebåsen kun som hvilested i motsetning til båsfjøs der kyrne<br />

står og spiser og ligger på samme sted. Slitasjen på liggeunderlaget i løsdriftfjøs blir betydelig<br />

mindre og her anbefales to-lags matter eller helst madrass (Ruud m.fl., 2005).<br />

Mengden av varmeproduksjon og tap av varme gjennom huden kommer an på art,<br />

størrelse, hvor mye dyret produserer og klimaet til dyret (Phillips og Piggins, 1992). U-<br />

verdien angir hvor stor en varmemengde som ledes gjennom 1,0 m 2 av<br />

bygningskonstruksjonen pr. sekund (joule/s= watt) er når det er en temperaturforskjell på 1,0<br />

°C mellom de to overflatene. Hvis u-verdien er liten er bygningskonstruksjonen/materialet<br />

godt isolert og det ledes lite varme gjennom konstruksjonen/materialet. Hvis u-verdien er et<br />

stort tall er bygningskonstruksjonen/materialet dårlig isolert og det ledes mye varme gjennom<br />

konstruksjonen/materialet (Poulson og Pedersen, 2007).<br />

3.4 Klima<br />

Omgivelsene og miljøet i et husdyrrom er svært viktig for helsen og velferden til dyrene.<br />

Innenfor dette området vil lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet (trekk) og<br />

forurensingsfaktorer komme inn. Dette er faktorer som vi til en viss grad kan styre gjennom<br />

utforming av bygningen; for eksempel gjennom valg av gjødselsystem og ventilasjon, samt<br />

driftsmåte. I dyrevelferdsmessig hensikt er det utformet en del normer og retningslinjer for<br />

klimafaktorer i husdyrrom.<br />

Lufttemperatur<br />

Storfe kan leve og opprettholde en konstant kroppstemperatur innenfor et relativt vidt<br />

temperaturområde. Innenfor 0-22C er temperaturen av underordnet betydning for<br />

12


melkeproduksjonen. Den nedre kritiske temperatur for ei ku i høylaktasjon kan synke så lavt<br />

som -30C.<br />

For å oppnå best mulig produksjon samtidig som at dyrene har det bra er det utviklet<br />

en norm for temperaturen i oppholdsrom for husdyr. For melkekyr ligger denne temperaturen<br />

på 8-15C. Dette er betegnet som temperaturen for optimal produksjon. Selv om temperaturen<br />

er lavere enn den nedre kritiske temperatur er ikke dette nødvendigvis negativt for dyrets<br />

velferd. Det som da skjer er at dyret vil få en økt forbrenning for å produsere varme og<br />

følgende trenger mer fôr (evt økt fôrstyrke) til vedlikehold og produksjon (Simensen, 1998).<br />

Figur 2. Temperatursoner for melkeku i laktasjonsperiode (Simensen, 1998)<br />

Luftfuktighet<br />

Luftfuktigheten i husdyrrom bestemmes av mengde vanndamp i lufta og blir angitt som<br />

prosent relativ luftfuktighet. Det er anbefalt å ha en luftfuktighet på mellom 60–80 % i<br />

husdyrrom. Høy fuktighet kan føre til kondens og videre til råte og frost i bygningene.<br />

Resultatet vil være et rått og utrivelig miljø i husdyrrommet. Lav luftfuktighet er heller ikke<br />

ønskelig pga støvdannelse.<br />

Under nordiske forhold er det vanlig å oppleve noen problemer med fuktigheten inne<br />

på grunn av den lave temperaturen som kan forekomme utendørs. Grunnen til det er at mange<br />

vil oppnå høyere temperatur inne i husdyrrommet og dermed reduserer ventilasjonen, som<br />

igjen fører til mindre luftskifte (Simensen, 1998).<br />

Lufthastighet<br />

Denne faktoren virker inn på varmetapet fra dyrene. Om vinteren er det ønskelig med lav<br />

lufthastighet og om sommeren kan det være ønskelig med en høyere lufthastighet for å øke<br />

13


varmetapet. I vinterhalvåret skal ikke lufthastigheten være høyere enn 0,2 m/s. Dette er nok<br />

for å få en tilstrekkelig ventilasjon uten at det skal kunne tolkes som trekk. I sommerhalvåret<br />

når det er svært varmt ute og det er varmt inne bør lufthastigheten rundt dyret være på mer<br />

enn 0,5 m/s. Hastigheten på lufta bør være mest mulig jevn alle steder i rommet, uansett<br />

sommer eller vinter.<br />

Lufthastigheten har innvirkning på det frie varmetapet til dyrene som vist i<br />

diagrammet under. Kald luft som kommer langs gulvet vil stige opp langs dyret for så å bli<br />

varmet opp. Dette er strømning. Stråling (varmetapet til omgivelsene) fra dyret vil øke som<br />

følge av høyere lufthastighet (Simensen, 1998; Poulsen og Pedersen, 2007).<br />

Figur 3. Effekt av lufthastighet på strømning og stråling (Gravaas, 2010)<br />

Mekanisk ventilasjon<br />

Mekanisk ventilasjon har vifter som suger ut gjødselgasser og fukt, og inntaksåpninger som<br />

sørger for ny og frisk luft. Når det blir kaldt nok, finnes det ikke lenger overskuddsvarme som<br />

skal ventileres bort, men viftene må fortsatt gå for å ventilere bort fukt og gasser som dannes i<br />

Total fri<br />

varme<br />

Strømning<br />

Stråling<br />

14


fjøset. Dette kalles minimumsventilasjon. Dyra tåler i praksis lave temperaturer godt, og det<br />

er derfor en fordel å øke minimumsventilasjonen noe (sette en lavere ønsket temperatur i<br />

fjøset) for å få en bedre lufttemperatur inne med lavere luftfuktighet og redusert mengde<br />

uønskede gasser. Trekk og feil temperatur kommer som regel av mangelfull styring og<br />

regulering av inntaksåpningene (”Ruud m.fl., 2005.”).<br />

Karbondioksid CO2<br />

Denne gassen stammer først og fremst fra utåndingslufta til dyrene og er ufarlig i de<br />

konsentrasjonene vi finner i husdyrrom. Høy konsentrasjon av karbondioksid kan oppstå i<br />

rom med høy dyretetthet i kaldværsperioder (vinter) med lite/for dårlig ventilasjon. Generelt<br />

er høye verdier et uttrykk for uttiltrekkelig luftskifte i forhold til dyretallet. Det normale<br />

innholdet av karbondioksid i lufta er 340 ppm. I husdyrrom er det satt en øvre granse på 3000<br />

ppm. Karbondioksid er lukt- og fargeløs og har stor løselighet, men den fortrenger oksygenet i<br />

lufta og kan i neste omgang føre til understimulering av respirasjons- og sirkulasjonssystem.<br />

Dette skjer ikke før dyrene har blitt utsatt for gass med konsentrasjon over 10 000 ppm over<br />

lengre tid (Simensen, 1998; Gravaas, 2009).<br />

Ammoniakk NH3<br />

Ammoniakk er en giftig, fargeløs gass med en ubehagelig sviende og stikkende lukt. Den kan<br />

virke irriterende på øyne og luftveier. Gassen blir produsert ved anaerob nedbrytning av<br />

nitrogenforbindelser i gjødsla og starter umiddelbart etter at gjødselen og urinen har forlatt<br />

dyret. pH, temperatur og dels luftfuktighet har betydning for hvor høy produksjonen av gass<br />

er. I tørr gjødsel minker produksjonen på grunn av lavere mikrobiell aktivitet. Ved høy<br />

fuktighet vil nedbrytning av urinsyre også ha en begrensende virkning på gassproduksjonen.<br />

I gjødsla finner vi ammoniakk både i gassform og løst i vann. Når vi rører eller<br />

arbeider med gjødsla oppstår det en massetransport av ammoniakk på grunn av små<br />

luftlommer i gjødsla. Denne gassen stiger opp fordi den har lavere partialtrykk enn<br />

atmosfærisk luft. Samtidig har lufthastigheten over gjødsla og temperaturen i gjødsla mye å si<br />

for mengden gass som blir avgitt.<br />

I tillegg til det som er nevnt ovenfor kan også enkle faktorer som golvtype, type<br />

strø, gjødselssystem og håndtering av gjødsla ha mye å si for hvor høy produksjonen av<br />

ammoniakk er (Gravaas, 2009).<br />

15


Figur 4. Ammoniakkfordamping fra spaltegolv med bløtgjødsel 0,4 m under golvet. Golvet ble<br />

”tilgriset” hver 24 time etter 3 ulike metoder + 2 liter med urin sprøytet på hver 24 time. Det<br />

ble brukt tørr gjødsel, frisk gjødsel og rent golv. [Ref. Pedersen, 1993][Wageningen 8-11<br />

juni] (Gravaas, 2009)<br />

Den øvre grense som er satt for innhold av ammoniakk i husdyrrom er 10 ppm. Det er<br />

imidlertid akseptert med 20 ppm lokalt ved en gjødselplass.<br />

Tabell 6. Symptomer og skader ved stigende NH3-konsentrasjoner (Gravaas, 2009)<br />

Konsentrasjon, ppm Symptom<br />

10 Negativ virkning ved lengre tids eksponering<br />

15 Luftterskelen for mennesker<br />

20 Irritasjon (skade) av øynene til broilere<br />

30 Irritasjon (skade) av øynene til dyr og<br />

mennesker<br />

50 Nedsatt produksjon, vannstrømm fra øynene<br />

70 Rask reduksjon av tillveskt og meget dårlig<br />

fôrutnytting<br />

Tørr gjødsel<br />

Frisk gjødsel<br />

Rent golv<br />

16


4. Resultat<br />

4.1 Plassdisponering<br />

Eteplass<br />

100 Økt åndingsfrekvens og ødem i lungene<br />

5000 Dødelig på få minutter<br />

Kyrne hadde mer eller mindre konstant tilgang på grovfôr da fôrutleggeren gikk hver fjerde<br />

time. Det var 52 eteplasser og 65 melkekyr. Det var skråstilte hekker. Fôrbrettet var hevet<br />

0,30 m over gulvnivå og bredden på eteplassene var 0,38 m.<br />

All teori vi fant på området om eteplassbredde tilsa en anbefaling på 0,70 m. Vi forstår<br />

dette som bredden hver enkelt ku trenger ved fôrbrettet, så selv om fjøset hadde 52 eteplasser<br />

(hver på 0,38 m) så kan ikke 52 kyr spise samtidig. 0,38 m pr. forhekk x 52 stk = 19,0 m.<br />

Fjøset har 19,0 m med fôrhekk for melkekyrne. 19,0 m fôrhekk / 0,7 m = 28 kyr som kan<br />

spise samtidig.<br />

Kraftfôrautomater<br />

Fjøset hadde tre kraftfôrautomater plassert ved siden av hverandre. Disse befant seg midt på<br />

liggebåsrekken vendt mot veggen. Dette arealet var hadde enveis trafikk og hit ble kyrne styrt<br />

dersom de ikke skulle melkes.<br />

Romvolum<br />

Romvolumet var på 5725m 3 og det er ca 150 dyr i fjøset. Kontor, gang, teknisk rom, tankrom,<br />

bad/WC og utstyrsrom utgjorde 219 m 3 . Totalt romvolum for dyra ble 5506 m 3 . Dette ga hvert<br />

enkelt dyr et romvolum på 36,7 m 3 , regnet ut fra krav til melkekyr (kalver og kviger har<br />

lavere minstekrav). Det var ca 65 melkekyr og ca 10-15 sinkyr, resten er kviger og kalver.<br />

17


Figur 5. Romvolum<br />

Kalvings- og sykebinger<br />

Det var to sykebinger/kalvebinger i fjøset, en på 28,6 m 2 og den andre på 24,3 m 2 . I<br />

fødebingene var det fanghekk, vannkar og tilrettelagt for melking. Den ene fødebingen hadde<br />

tre liggebåser med gummimatte, den andre hadde hel betongflate uten gummimatte. Begge<br />

liggeflatene var 9,5 m 2 . Bingene hadde spaltegulv og disse flatearealene var på 19,1 m 2 og<br />

14,8 m 2 .<br />

Figur 6. Syke- og kalvingsbinger<br />

Vann<br />

Det var 14 drikkekar i løsdrifta for melkekuene og alle hadde en kapasitet på 20 l/min. Dette<br />

utgjorde 4,6 kyr pr. drikkekar.<br />

18


Gulvunderlag, spalter<br />

Det var spaltegulv i gangarealet til kyrne. Spaltebredden var 150 mm og spalteåpningen var<br />

25 mm.<br />

Overganger og gangareal<br />

Det var to overganger i løsdrifta. Den ene var 1,6 m bred og den andre var 1,3 m bred.<br />

Bredden mellom liggebåsrekkene var 2,4 m, og fra forbrettet til liggebås var det 3,0 m.<br />

Venteareal foran melkerobot<br />

Ventearealet foran melkeroboten var ca 15,5 m 2 , og det var en begrensning på ca 7 kyr som<br />

kunne oppholde seg i ventearealet samtidig.<br />

Kanalomrøring/ringkanal<br />

Det var kanalomrøring i fjøset og propellen var i en egen kom på utsiden av fjøset. Propellen<br />

ble startet to ganger i døgnet slik at møkka til enhver tid var opprørt.<br />

Utforming av liggebås<br />

Liggebåsene har fritthengende båsskiller og hele matter som liggeunderlag. Mål foretatt av<br />

liggebåsene og deres innredning presenteres i tabell nedenfor.<br />

Tabell 7. Utforming av liggebåser<br />

Høyde golv- pall i bakkant<br />

(spalter i gjødselgang)<br />

Fall på golv i liggebås<br />

(gummimatte)<br />

Mål i fjøset<br />

0,28 m<br />

5,3 %<br />

Liggebåsbredde 1,2 m<br />

Lengde (mot vegg) 2,7 m<br />

Lengde (med åpen front) 2,3 m<br />

Høyde under nakkebom (med<br />

brystplanke)<br />

Brystplankens plassering<br />

(vannrett avstand fra bakkant<br />

1,13 m<br />

1,67 m<br />

19


liggepall)<br />

Brystplanke, høyde over<br />

liggeunderlag<br />

0,1 m<br />

Hodebom 0,86 m<br />

4.2 Renhet<br />

Se utfylte skjema, vedlegg 2.<br />

4.3 Omgivelser<br />

Lys og lyd<br />

Kyrne hadde dagslys fra røkter var inne hos de under morgenstellet og til kveldsstellet ble<br />

avsluttet på senettermiddagen.<br />

Tabell 8. Lysstyrke ulike steder i fjøset.<br />

Langs fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 186,5 lux<br />

I gangareal bak fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 213,6 lux<br />

I ytre liggebåsrekke ved<br />

vinduer<br />

Gjennomsnitt av 15 målinger 125,9 lux<br />

Ved roboten Gjennomsnitt av 5 målinger 152,6 lux<br />

Tabell 9. Lydstyrke ulike steder i fjøset.<br />

Langs fôrbrettet Gjennomsnitt av 15 målinger 64,3 dB<br />

I gangareal langs ytre<br />

liggebåsrekke<br />

Gjennomsnitt av 15 målinger 65,2 dB<br />

Ved melkeroboten Gjennomsnitt av 5 målinger 95,1 dB<br />

Ved fôrsentralen Gjennomsnitt av 5 målinger 73,9 dB<br />

Overflatetemperatur og termiske egenskaper<br />

Tabell 10. Overflatetemperatur på ku.<br />

Liggebåsrekke midten, C Liggebåsrekke mot veggen, C<br />

Låret til kua, vendt opp 26,8 26,8<br />

Låret til kua, vendt ned 27,5 26,8<br />

Liggebåsen der kua lå 25,4 26,0<br />

Tom liggebås 12,0 12,2<br />

20


Tabell 11. Overflatetemperatur på innvendig bygningsmateriale.<br />

4.4 Klima<br />

Lufttemperatur og relativ luftfuktighet<br />

RH%<br />

80,0<br />

70,0<br />

60,0<br />

50,0<br />

40,0<br />

30,0<br />

20,0<br />

10,0<br />

0,0<br />

T emperatur og luftfuktig het ute<br />

17:30 - 18:30<br />

18:30 - 19:30<br />

19:30 - 20:30<br />

20:30 - 21:30<br />

21:30 - 22:30<br />

22:30 - 23:30<br />

23:30 - 00:30<br />

00:30 - 01:30<br />

01:30 - 02:30<br />

02:30 - 03:30<br />

03:30 - 04:30<br />

04:30 - 05:30<br />

05:30 - 06:30<br />

06:30 - 07:30<br />

07:30 - 08:30<br />

08:30 - 09:30<br />

09:30 - 10:30<br />

10:30 - 11:30<br />

11:30 - 12:30<br />

12:30 - 13:30<br />

13:30 - 14:30<br />

14:30 - 15:30<br />

15:30 - 16:30<br />

16:30 - 17:30<br />

Figur 7. Temperatur og luftfuktighet ute.<br />

T id<br />

2,0<br />

0,0<br />

-2,0<br />

-4,0<br />

-6,0<br />

-8,0<br />

-10,0<br />

-12,0<br />

-14,0<br />

Temperatur<br />

R H %<br />

Av figuren ser vi at luftfuktigheten går noe ned når temperaturen går opp på dagtid.<br />

T emperatur<br />

Fuktigheten holder seg ellers forholdsvis stabil gjennom hele døgnet, mens temperaturen<br />

svinger mer etter dag/nattid (sollys).<br />

Temperatur, ºC<br />

Vegg 8,2<br />

Vindu 5,4<br />

Rømnings dør 9,4<br />

21


RH%<br />

95,0<br />

90,0<br />

85,0<br />

80,0<br />

75,0<br />

70,0<br />

T emperatur og luftfuktig het inne<br />

17:30 - 18:30<br />

18:30 - 19:30<br />

19:30 - 20:30<br />

20:30 - 21:30<br />

21:30 - 22:30<br />

22:30 - 23:30<br />

23:30 - 00:30<br />

00:30 - 01:30<br />

01:30 - 02:30<br />

02:30 - 03:30<br />

03:30 - 04:30<br />

04:30 - 05:30<br />

05:30 - 06:30<br />

06:30 - 07:30<br />

07:30 - 08:30<br />

08:30 - 09:30<br />

09:30 - 10:30<br />

10:30 - 11:30<br />

11:30 - 12:30<br />

12:30 - 13:30<br />

13:30 - 14:30<br />

14:30 - 15:30<br />

15:30 - 16:30<br />

16:30 - 17:30<br />

Figur 8. Temperatur og luftfuktighet inne.<br />

T id<br />

14,0<br />

12,0<br />

10,0<br />

8,0<br />

6,0<br />

4,0<br />

2,0<br />

0,0<br />

Temperatur<br />

R H%<br />

T emperatur<br />

Temperaturen holder seg jevn gjennom hele døgnet med en svingning på maks 2,0 ºC, mens<br />

luftfuktigheten varierer fra 78 % til 93 %. Fuktigheten har også mer markante svingninger.<br />

Lufthastighet<br />

Figur 9. Lufthastighet i lufta.<br />

Lufthastighet m/s<br />

0,25<br />

0,2<br />

0,15<br />

0,1<br />

0,05<br />

0<br />

17:30 - 18:30<br />

18:30 - 19:30<br />

19:30 - 20:30<br />

20:30 - 21:30<br />

21:30 - 22:30<br />

22:30 - 23:30<br />

23:30 - 00:30<br />

00:30 - 01:30<br />

Lufthastighet i lufta<br />

01:30 - 02:30<br />

02:30 - 03:30<br />

03:30 - 04:30<br />

04:30 - 05:30<br />

Tid<br />

05:30 - 06:30<br />

06:30 - 07:30<br />

07:30 - 08:30<br />

08:30 - 09:30<br />

09:30 - 10:30<br />

10:30 - 11:30<br />

11:30 - 12:30<br />

12:30 - 13:30<br />

13:30 - 14:30<br />

14:30 - 15:30<br />

15:30 - 16:30<br />

16:30 - 17:30<br />

22


Lufthastigheten varierte en del gjennom døgnet, men som man ser av figuren så er tallene så<br />

lave at det ikke gir særlig fysisk innvirkning. Figuren er vist slik for å se lufthastigheten i<br />

forhold til grenseverdien for trekk, som er 0,2 m/s.<br />

Karbondioksid CO2<br />

CO2 ppm<br />

3800<br />

3600<br />

3400<br />

3200<br />

3000<br />

2800<br />

2600<br />

2400<br />

2200<br />

2000<br />

17:30 - 18:30<br />

18:30 - 19:30<br />

Figur 10. CO2-innhold i lufta.<br />

19:30 - 20:30<br />

20:30 - 21:30<br />

21:30 - 22:30<br />

22:30 - 23:30<br />

23:30 - 00:30<br />

00:30 - 01:30<br />

CO2 innhold i lufta<br />

01:30 - 02:30<br />

02:30 - 03:30<br />

CO2-nivået varierer fra ca 2600 ppm til 3700 ppm i løpet av de 24 timene den foretok<br />

03:30 - 04:30<br />

registreringer i fjøset. Merkbare lavpunkt var klokken halv sju på kvelden og halv elleve og<br />

halv ett på formiddagen. De høyeste målingene forekom på ettermiddagen ca kl 18. Figuren er<br />

vist med grenseverdien for CO2 på 3000 ppm.<br />

Ammoniakk NH3<br />

Vi fikk ingen avlesinger fra NH3-måleren. Etter samtale med grupper etter oss viste det seg at<br />

den var ødelagt, da heller ikke de fikk resultater fra registreringen. Selv om vi ikke fikk tall på<br />

registreringene våre kan vi ut fra erfaringer fra fjøset si at ammoniakkproduksjonen og -<br />

frigivningen ble betydelig høyere da motoren til gjødselskanalen ble satt i gang. Det ble en<br />

meget sterk og sviende lukt i hele bygningen.<br />

04:30 - 05:30<br />

Tid<br />

05:30 - 06:30<br />

06:30 - 07:30<br />

07:30 - 08:30<br />

08:30 - 09:30<br />

09:30 - 10:30<br />

10:30 - 11:30<br />

11:30 - 12:30<br />

12:30 - 13:30<br />

13:30 - 14:30<br />

14:30 - 15:30<br />

15:30 - 16:30<br />

16:30 - 17:30<br />

23


5. Diskusjon<br />

5.1 Plassdisponering<br />

Eteplass<br />

Med 65 melkekyr og 52 eteplasser ser det i utgangspunktet ut til at fjøset mer enn tilstrekkelig<br />

oppfyller kravet om antall eteplasser i forhold til dyr. Fôrutleggeren gikk hver fjerde time og<br />

kyrne hadde alltid tilgang på grovfôr. Derimot sier anbefalinger at eteplassbredde at hver ku<br />

bør ha 0,70 m, noe som gjør at 28 dyr kan spise samtidig. Fjøset har med disse målene fortsatt<br />

nok eteplass til alle kyrne.<br />

Fôrbrettet var hevet tilstrekkelig i forhold til gulvet ifølge retningslinjene for<br />

utforming av dette.<br />

Kraftfôrautomater<br />

Plasseringen av kraftfôrautomatene var taktisk med tanke på kyrnes motivasjon for å gå til<br />

melking. De som ikke skulle melkes ble styrt til kraftfôrautomatene med enveistrafikk mellom<br />

liggebåsradene. Tre automater på rad har både fordeler og ulemper. På den ene siden sparer<br />

man liggebåser ved å ha de samlet da liggebåsene på hver side av kraftfôrautomatene ofte blir<br />

regnet som venteareal ved automat. I tillegg blir mer trafikk og støy rundt disse liggeplassene.<br />

På den andre siden kunne spredning av kraftfôrautomatene sørget for bedre trafikkflyt i<br />

besetningen og mindre opphoping av dyr på ett sted. Dette kunne igjen ført til mindre<br />

mobbing og knuffing mellom dyr av ulik rang. En spredning av automatene kunne også<br />

bidratt til færre tilfeller der høytrangerte kyr voktet/okkuperte flere automater samtidig.<br />

Automatene hadde ikke bakport. Dette gjør det også lettere for høytrangerte kyr å jage<br />

andre ut av kraftfôrtildelingen og stjele kraftfôr.<br />

Romvolum<br />

Fjøset hadde høy himling og stor arealflate, noe som gir et stort romvolum og dermed mindre<br />

smittepress. Fjøset hadde mer enn nok romvolum per dyr, faktisk nesten 20 m 3 mer enn kravet<br />

tilsier.<br />

Kalvings- og sykebinger<br />

Fjøset har for få sykebinger, da kravet er én binge pr. 25 påbegynte ku og bonden har over 50<br />

kyr. Størrelsesmessig var de tilfredsstillende, men det burde vært liggeunderlag i begge. I<br />

kalve-, føde- og sykebinger står det ofte svakere og mer utsatte dyr, noe som gjør at<br />

24


anbefalingen om varmeisolerende liggeunderlag bør overholdes for å skape best mulig miljø<br />

til dyrene som er der.<br />

Anbefalingene sier også at minst halvparten av bingene skal ha tett gulv. Dette var<br />

ikke tilfelle, selv om bingene til en viss grad veide opp med stort areal.<br />

Det var positivt at sykebingene var tilrettelagt for maksinmelking, at begge hadde<br />

drikkekar og at de hadde fanghekker.<br />

Vann<br />

Tilgjengeligheten på vann til kyrne var mer enn tilfredsstillende nok, både når det gjaldt<br />

kapasiteten på selve drikkekaret og antall dyr pr. kar. Det var også positivt at de var plassert<br />

over gjødselarealet med hensyn til søl.<br />

Gulvunderlag, spalter<br />

Spaltegulvet på Nossum hadde relativt brede planker og litt små spalteåpninger. Dette ga god<br />

dyrevelferd i form av behagelig gange for dyrene, men samtidig var det i overkant vått og<br />

møkkete på gulvet. Ut fra dette kan man trekke to konklusjoner; 1) at det ikke er stor nok<br />

dyretetthet for å tråkke ned møkka, og 2) at målene på spaltegulvet ikke er optimale. Fuktig<br />

miljø rommer flere og mer bakterier, samt at smittepresset øker. Det kunne i den sammenheng<br />

vært å anbefale at de gikk noe ned i spaltebredde og litt opp i spalteåpning, da dette kunne fått<br />

ned fuktigheten på gulvet.<br />

Overganger og gangareal<br />

Alle overganger mellom 0,9 m og 1,6 m bør unngås pga knuffing mellom kyr. Den ene<br />

overgangen i fjøset var på 1,3 m, noe som er i strid med anbefalingene. Den andre var<br />

tilstrekkelig (1,6 m) for at to dyr kunne passere forbi hverandre.<br />

anbefalingene.<br />

Gangarealene til fjøset innfridde minstekravene, men var ikke tilstrekkelig i forhold til<br />

Venteareal foran melkerobot<br />

Med en begrensning på syv kyr i ventearealet og en arealflate på 15,5 m 2 hadde fjøset god nok<br />

plass for kyrne i melkekø på mer enn 2 m 2 pr. ku. God plass minker fare for og tilfeller av<br />

stress og sammenstøt (eksempelvis høytrangert og lavtrangert ku) og gjør at kyrne ikke kvier<br />

seg for å gå i roboten.<br />

25


Kanalomrøring/ringkanal<br />

Bortsett fra at kanalomrøring ikke er anbefalt verken i forhold til energien den bruker eller<br />

mengde gjødselgasser som frigis ved omrøring, bør den heller ikke tas i bruk i isolerte fjøs.<br />

Propellen er riktignok montert på utsiden som forskriftene tilsier, men valg av<br />

gjødselhåndertingsmetode burde kanskje vært annerledes sett i lys av kunnskap om<br />

emnet/området.<br />

Utforming av liggebås<br />

Alle mål av liggebås og innredning var etter anbefalinger. Bonden var ikke sikker på nøyaktig<br />

hva slags underlag dyra lå på, bortsett fra at det var tre cm tykke gummimatter. Anbefalinger<br />

tilsier at det med fordel kunne vært mykere liggeunderlag i liggebåsene, både med hensyn til<br />

varmeisolasjon og komfort.<br />

5.2 Renhet<br />

Nossum Gård var nyinnflyttet i desember 2009. Fjøset er med andre ord helt nytt og renheten<br />

generelt var god. Noen av kyrne var i overkant skitne, men dette var unntak og vi ble forklart<br />

at dette nok skyldes møkk som hang igjen fra det gamle fjøset. Det forrige fjøset var i tillegg<br />

båsfjøs, noe som kan gjøre at overgangen og tilvennineng til løsdrift tar litt tid. Bonden<br />

fortalte at det var noen spalteliggere, og i denne sammenhengen kan dette være forståelig.<br />

Utformingen av liggebåsen var etter abefalinger og så ut til å utfylle sin rolle for at kua<br />

skulle reise seg riktig og møkka havnet nede på spaltene. Liggebåsene var fri for møkk, noe<br />

som nok var et resultat av at kyrne gjorde fra seg utenfor båskanten, samtidig som at de var<br />

høye nok til å unngå at møkka ble dratt opp på liggeplassene.<br />

Spaltegulvet var litt møkkete, noe vi tror skyldes litt for brede planker og litt for tynne<br />

spalteåpninger. Vannsøl og løs avføring bidrar også til vått og skittent gulv. Fuktig miljø gir<br />

høyere smittepress, men det fantes ingen tydelige kliniske tegn på sykdom.<br />

5.3 Omgivelser<br />

Lys<br />

Kyr er dagaktive dyr og forsøk har vist positive resultat der dyrene får åtte timer natt og 16<br />

timer med dagslys. Vi fikk ikke opplyst nøyaktige timeantall for dag- og nattfordeling, men vi<br />

26


antar at det var noenlunde halvt om halvt ut fra det bonden fortalte. Det var ingenting å utsette<br />

på lysstyrken, belysningen i fjøset var generelt god overalt.<br />

Lyd<br />

Lydstyrken varierte en del gjennom fjøset, avhengig av hvilke innretninger som fantes i det<br />

aktuelle området. De høyeste støymålingene var ved melkeroboten og fôrsentralen.<br />

Fôrsentralen kunne med fordel vært skjermet på noe vis, da noe isolering er bedre ingen. Det<br />

er likevel forståelig at økonomi styrer en del valg, da full isolering av alle støyelementer<br />

koster mer og heller ikke alltid lar seg gjennomføre praktisk. Det anbefalte lydnivået på 65dB<br />

gjelder uansett for varig støy, og ikke for maskiner o.l. som går noen ganger i døgnet.<br />

Overflatetemperatur og termiske egenskaper<br />

Av resultatene var det tilnærmet ingen forskjell på overflatetemperatur målt på verken ku,<br />

underlag under ku eller tom bås på de ulike liggebåsrekkene.<br />

Låret til kua som var vendt opp hadde nesten samme temperatur som låret som var<br />

vendt ned, noe vi antar skyldes lite varmetap til omgivelsene både pga tilstrekkelig isolasjon i<br />

underlaget og lufttemperaturen.<br />

U-verdien til gummimattene i liggebåsene ser ut til å være relativt lav, da den er<br />

høyere enn gjennomsnittlig lufttemperatur sammenlignet med vinduet som målte 5,4 ºC og<br />

dermed var betydelig kaldere enn lufttemperaturen inne.<br />

5.4 Klima<br />

Lufttemperatur og relativ fuktighet<br />

Målingene foretatt utendørs viste en merkbart høyere temperatur i løpet av dagtimene i<br />

forhold til natten. Fuktigheten har ikke variert i samme grad. Dette kan skyldes at måleren<br />

hang i sollys og at den målte temperaturen ikke var helt korrekt, men derimot var påvirket av<br />

varmen fra sola. Fuktigheten går noe ned når temperaturen går opp.<br />

Relativ fuktighet inne i fjøset var på et ganske høyt nivå. Bonden forklarte at de hadde<br />

hatt problemer med tilstrekkelig ventilering i det kalde været og at de lå høyerre enn ønskelig.<br />

Dette kan skyldes utilstrekkelig ventilering, feilinnstillinger o.l. Et alternativ kunne vært<br />

større luftutskiftning og lavere temperatur inne, men på grunn av kaldt og fuktig vær ute<br />

hadde det nok hjulpet minimalt.<br />

27


Lufthastighet<br />

Lufthastigheten var tilnærmet lik null i fjøset. Grensen for trekk er ved 0,2 m/s.<br />

Karbondioksid CO2<br />

Karbondioksidtallene er over grensen på 3000 ppm nesten hele døgnet. Dette er nok grunnet<br />

en blanding av flere årsaker. Luftutskiftningen er noe lav, det avgis CO2 fra møkka fra<br />

kanalomrøringa og dyrene produserer CO2 ved drøvtygging. Siden fôrutleggeren ikke<br />

fungerte når vi var der kjørte bonden ut fôret med traktor, som også er kilde for CO2.<br />

Ammoniakk NH3<br />

Selv om målingene våre for ammoniakk utgikk på grunn av feil ved instrumentet var lukten<br />

aller høyst merkbar. Luftterskelen for mennesker er 15 ppm, og vi vil anta at den var høyere<br />

enn dette da vi kjente lukten svært godt. Dette skyldtes kanalomrøringen og ammoniakken<br />

den produserer.<br />

6. Konklusjon<br />

Nossum gård er et nytt fjøs. Alle fysiske mål følger krav og anbefalinger og det er lite å<br />

utsette på innredning og utforming av husdyrrommet. Noen ting kan likevel være verdt å<br />

merke seg.<br />

Med tanke på antall kyr burde fjøset hatt en sykebinge til. Av disse skulle alle hatt<br />

liggeunderlag med matter og ingen kun i betong.<br />

Selv om luftfuktigheten ute gjorde at høyere ventilasjon ikke nødvendigvis hadde gitt<br />

utslag på fuktigheten inne, så hadde økt luftskifte likevel kunne senket både CO2- og NH3-<br />

nivå i fjøset. Økt minimumsventilasjon med lavere temperatur inne kunne bidratt til bedre<br />

lufttemperatur og redusert mengde uønskede gasser. Noe mer bevegelighet i lufthastighet<br />

hadde også vært akseptabelt uten at de hadde overskredet grensen for trekk på 0,2 m/s.<br />

28


7. Kildehenvisning<br />

Bøker<br />

Ruud, Lars Erik, Anders Bergum, Lasse Gravås, Arne Dagfinn Reitan, Trond Vestad (2005)<br />

Hus for storfe – Norske anbefalinger. Helsetjenesten for storfe.<br />

Poulsen, Holger, Søren Pedersen (2007) Klimateknik - Ventilation, isolering og opvarming.<br />

Århus, Landbruksforlaget.<br />

Simensen, Egil (1998) Forebyggende helsearbeid i produksjonen. Oslo, Landbruksforlaget.<br />

Gjestang, Knut, Lasse Gravås, Jon Petter Langdalen, Harald Lilleeng (1999) Bygninger på<br />

gårdsbruk. Oslo, Landbruksforlaget.<br />

Forelesningsnotat<br />

Gravås, Lasse (2009-2010)<br />

- Fysiologiske mekanismer og kritiske temperaturer (2009) nr 17 og 18<br />

- Lukt i husdyrrom – Karbondioksid (2009) nr 25 og 26<br />

- Ammoniakk - NH3 - Produksjon i gjødsel, konsentrasjon i husdyrrom og<br />

emisjon fra husdyrrom (2009) nr 27 og 28<br />

- Termiske egenskaper (2010) nr 43 og 44<br />

Phillips, Clive, David Piggins (red.) (1992) Farm Animals and the Environment. Oxfordshire,<br />

CAB International.<br />

Landbruks- og matdepertementet (2004) ”Retningslinjer for hold av storfe”. Fastsatt av<br />

Mattilsynet i 2005.<br />

Lars Erik Ruud Liggeunderlag for Storfe – om valg av liggeunderlag. Ås, Helsetjenesten for<br />

Storfe.<br />

Internett<br />

http://www.kubygg.no/kubygg/Media/Dokumenter/KuBygg-seminar-Reinhet-av-baas-og-kyr-<br />

i-loessdrift Dato lest: 26.02.10<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!