Nytt norsk kirkeblad nr 2-2007 - Det praktisk-teologiske seminar

maria budskapsdag
Disse versene er imidlertid variasjoner over
følgende:
Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til
evig tid. 1 Krøn 16,34
Hele 1. Krønikebok 16 forteller oss om
hvordan musikk var brukt i tilbedelse i
Kong Davids tid. «Pris Herren» var visstnok
refrenget sunget av prestene «foran Herrens
paktkiste, til å love og takke og prise Herren,
Israels Gud». Dette ble besvart av folket
med et «Amen». I 2. Krønikebok 5,11-14
finner man en annen versjon av tidens gudstjenestetradisjon,
denne gangen i Salomos
tempel, hvor musikkens og sangens formål
knyttes slik til liturgien: De «priste…Herren
fordi han er god, og hans miskunn varer
evig. Da ble templet, Herrens hus, fylt av en
sky…for Herrens herlighet fylte templet.»
(v. 13-14). Med andre ord, formålet var å
påkalle Herrens tilstedeværelse. Det er slik
Marias lovsang tilbakekaller elementer av
tradisjonell tempelgudstjeneste.
Oldkirken bruker Maria på samme vis
som visdomshistoriene. Jakobsevangeliet, i
bruk frem til 300-tallet, forteller om Marias
overrekkelse til tempelet akkurat som gutten
Samuel ble sendt til tempelet (det finnes
en tydelig forbindelse med Hannas lovsang
her), og videre om Marias oppvekst i
tempelet. Jakob forteller videre om hennes
oppgave som valgt kvinne som skulle veve
tempelets forhenget som delte tempelet i to,
og fordelte den symbolske synlige og usynlige
skapelsen. Forhenget i denne sammenhengen
viser til og symboliserer inkarnasjonen.
Det var mens Maria vevde forhenget at
Gabriel viste seg for henne. Et annet symbol
som også forbindes med Maria og som knytter
henne til visdom er spinnerokken, som er
22 nytt norsk kirkeblad 2/2007
igjen et symbol for visdom.
Som kristne er vi arvtagere av den jødisk
tempelgudstjenesten. Liturgien fra tempelgudstjenesten
har formet våre liturgier, historier,
fortellinger og symboler, til og med
kirkedesign. Hvordan påvirker dette vår forståelse
av Marias rolle og Marias lovsang
i vår kirke idag? Marias jublende hymne
har vært en del av kirkens tidebønnsliturgi
ved vesper siden 800-tallet i klosterkirkene.
Den ble brukt daglig ved vesper, noe som
speiler tempelets praksis av å prise Herren
daglig. Gregorianske melodier, sannsynligvis
basert på jødenes chant, har vært i
bruk siden middelalderen. Melodiene er
uten musikalsk ledsagelse, og de fleste ord
synges på en tone. Det var vanlig å synge
antifonalt, det vil si at deltagerne var posisjonert
i to grupper foran hverandre og sang
annet hvert vers. Dette er en spennende
måte å synge teksten på; man må følge med
uansett om man synger eller venter for de
andre å synge ferdig! Marias lovsang har
fått en annen posisjon siden reformasjonen
når det gjelder musikalske stilarter og fremførelsesfrekvens.
Som cantica har den vært
brukt i ukentlige aftenbønnsgudstjenester,
enten som en parafrase til en salmemelodi
eller arrangert for kor, orkester eller som instrumentalt
soloverk – som de av Buxtehude
og Pachelbel. Også store komponister som
Monteverdi, Bach og Mozart har tonesatt
teksten for større styrker i konserterende
versjoner.
Når det gjelder konkrete forslag til musikk
tilknyttet til Maria budskapsdag kan
følgende være til nytte. Det er selvsagt at
Marias lovsang har en spesiell posisjon som
sentral tekst for dagen. Som utgangspunkt
vil vi anbefale at man bruker beskrivelse
av tempelgudstjeneste i 2. Krønikebok 5.