Nytt norsk kirkeblad nr 2-2007 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 2-2007 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 2-2007 - Det praktisk-teologiske seminar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
palmesøndag – påskedag<br />
– at Gud gir avkall på de transcendente og<br />
bisarre forestillingene av seg selv. Vattimo<br />
sier at vi må alle gjøre krav på ikke å bli<br />
fjernet fra evangeliets sannhet ved en ofring<br />
av fornuften som kreves av en transcendent<br />
oppfatning av Gud.<br />
Vattimo holder seg til Jesu ord om at vi<br />
er Guds venner og ikke tjenere og sier at det<br />
ikke er en lett, men en vennlig kristendom.<br />
Han tar dermed et oppgjør med tanken om<br />
den sinte Gud som krever et offer. Han avviser<br />
den kristendom som gir en utvei av<br />
en umedgjørlig virkelighet. Troen på Gud<br />
som stedfortreder gir ikke mening. Ved å inkarnere<br />
seg – i alle betydninger av kenosis<br />
– muliggjør Gud et historisk engasjement,<br />
og ikke kun en aksept med henblikk på det<br />
hinsidige.<br />
Jesus inkarneres ikke for å gi Faderen et<br />
offer. Jesus trer inn i verden for å avsløre, og<br />
dermed også oppheve forbindelsen mellom<br />
volden og det hellige. Tanken om det hellige<br />
forutsetter en grense til noe som er vanhellig,<br />
der Gud ikke fins eller er tilstede som<br />
vred. Jesus utfordrer denne grensen som<br />
bestemmende for all (naturlig) religion. Han<br />
slås i hjel fordi en slik avsløring er uutholdelig.<br />
Inkarnasjonen er avsakralisering av det<br />
voldelige, autoritære og absolutt hellige i<br />
den naturlige religiøsitet.<br />
Syndebukktenkningen om Jesus forutsetter<br />
en guddom som er absolutt, allmektig,<br />
evig, transcendent i forhold til mennesker.<br />
Inkarnasjonen er tanken om at Gud forlater<br />
sin transcendens og ydmyker seg selv på det<br />
menneskelige plan.<br />
i retning ikkevold<br />
Værens historie som reduksjon av de sterke<br />
4 nytt <strong>norsk</strong> <strong>kirkeblad</strong> 2/<strong>2007</strong><br />
strukturer er orientert mot en etikk om ikkevold.<br />
Tanken om Guds «kenosis» oppdrar<br />
mennesket til å overvinne det helliges og<br />
samfunnslivets opprinnelige voldelige vesen<br />
og fortsetter i en stadig mer virkeliggjøring<br />
av «kenosis». Ledetråden Jesus gir i sin<br />
fortolkning av GT er det nye og mer intense<br />
nestekjærlighetsforholdet mellom Gud og<br />
menneskeheten, og mellom mennesker.<br />
påske<br />
Vattimos tanker om Gud er naturligvis ikke<br />
uproblematiske. Sentrale deler av kristen<br />
teologi blir utradert når Gud reduseres, slik<br />
Vattimo argumenterer for. Men for meg åpner<br />
denne tenkeren evangeliet og gjør at jeg<br />
oppdager at min tro – og alle halvtroendes<br />
som Vattimo gjør seg til talsmann for – er<br />
god nok. Adams fall besto i at han ville være<br />
åndelig som Gud. Urkristendommens Jesus<br />
viser oss at Gud er menneskelig, stadig mer<br />
menneskelig. <strong>Det</strong> er den kenotiske bevegelsen.<br />
<strong>Det</strong> er inkarnasjon. Den oppstandne<br />
Kristus er den Gud som viser sin svakhet<br />
– bokstavelig talt – for menneskene. Den<br />
tronen han setter seg på er ikke i himmelen<br />
etter et kort menneskelig, alt for menneskelig,<br />
intermesso. Den korsfestede fortsetter<br />
– som den oppstandne – å gå i retning det<br />
menneskelige. <strong>Det</strong> er troens vei – og kirkens.<br />
Leif Bremer er<br />
sokneprest i Grønnåsen menighet i Tromsø<br />
lei-olbr@online.no
Change language