Preken av biskop Halvor Nordhaug

More documents

Recommendations

Info

For det er slik vi møter ham i evangeliene. Unntatt i dagens tekst. Denne teksten står nesten helt alene i evangeliene. Den viser oss en annerledes, provoserende annerledes Jesus som her gjør forskjell på folk, på en barsk og nesten brutal måte. Her bedriver Jesus faktisk diskriminering – forskjellsbehandling. Og det går ut over en av de små og vanskeligstilte i samfunnet. Dette er en Jesus som det er vanskelig å kjenne igjen. II Scenen er følgende: Jesus oppsøkes av en kvinne som kommer fra et område i det som i dag er Libanon, der forholdet mellom hennes folk, som jo var hedninger, og jødene var svært konfliktfylt. En jødisk historiker fra Jesu tid skrev om hennes folkegruppe at ”de er våre bitreste fiender”. Dessuten er hun en kvinne. Det var sterke grenser mellom kvinner og menn den gang. Dermed har hun et veldig dårlig utgangspunkt for å ta kontakt med Jesus. Det passer seg ikke for henne å snakke med Jesus, og langt mindre for Jesus å snakke med henne. Så når hun nå nærmer seg Jesus bryter hun grensen. Og hun vet det. Hun burde være redd. Og er det trolig også. Men hun gjør det likevel. For denne kvinne kjemper ikke for seg selv, men en kamp for barnet sitt, en datter som er ”plaget av en ond ånd”. Og hun har hørt ryktet som går om Jesus, menneskevennen, og at han hjelper dem som har det vondt. Hun er fortvilet. En fortvilelse som alle foreldre av plagede barn, kan forstå. Finnes det noe som gjør mer vondt enn å se ens eget barn lide? Hun gjør hva alle gode foreldre ville ha gjort, hun bryter alle grenser, tar alle virkemidler i bruk, og roper til Jesus: ”Kyrie eleison! Herre, du Davids sønn, forbarm deg over meg!” Men Jesus gjør som en hver jødisk mann ville gjort, han svarer henne ikke. Da går hun enda lenger – hun underkaster seg helt, kaster seg ned for hans føtter og roper: ”Herre hjelp meg!” Hun lar all stolthet fare. Hun kryper for barnet sitt. Men Jesus avslår hennes bønn. Og enda verre: Han holder henne på en måte fast i hennes fornedring: ” Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene,” sier Jesus. Brødet tilhører barna – det vil si Guds folk, jødene. Det er ikke for hundene, for dere hedninger. Ikke noe annet sted i evangeliene møter vi en Jesus som så sterkt avviser et menneske i nød, og attpåtil med en slik ydmykelse; indirekte sammenligner han henne med hundene. Men hun kjemper videre, lar de sårende ordene passere, sender dem tilbake til Jesus og sier: Det er sant, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Det er som om hun sier: ”Ja vel Herre, så la meg være en hund – men har du ikke noen smuler også til en underdog som meg?” Hun kjemper med Jesus – for hun har ingen andre å gå til! Hun kjemper med Jesus – og hun vinner, Jesus gir seg: ”Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil” Og datteren ble frisk fra samme stund. 2 2
III Så må vi spørre – hvorfor gjør Jesus seg så kostbar? Hvorfor oppfører han seg så diskriminerende, hvorfor viser han seg ikke straks som den menneskevennen han jo egentlig er? Hvorfor hjelper han ikke med en gang? Her kjenner vi ikke Jesus helt igjen. Han er jo ellers så grei mot alle. Svaret må vi søke i ”inkarnasjonen” - at Gud ble menneske – faktisk et ordentlig menneske, ikke bare en ånd uten kropp og uten kultur” Jesus var jøde og mann Den Jesus Kristus vi tilber er faktisk Jesus fra Nasaret, anno år 30. Han er mann, i sin tid og i sitt folk; og står midt i deres kultur og tankeverden. Guds sønn begynner der han er. Som jøde med et oppdrag som først er avgrenset til Israel. Så utvider han rammene etter hvert og til slutt sprenger han alle grenser fullt og helt: ”Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler…” Han begynner i Israel, og der hører ikke denne kvinnen til. Men bildet er heller ikke så enkelt. For det finnes unntak. Allerede tidlig i hans virke, noen kapitler før vår fortelling, hjelper Jesus faktisk en hedning, en romersk offiser som ber for sin syke tjener. Denne mannen slapp å krangle seg fram, ingen avvisning, ingen kamp. Men denne gangen møter vi altså en annen Jesus. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg har tenkt mye over det i forkant av denne prekenen. Og jeg vet ikke hvorfor Jesus opptrer så røft som han gjør overfor denne kvinnen. Kanskje gir han henne motstand for å prøve henne, for at hun skal få en sjanse til å vise sin tro? Men det blir en spekulasjon. Fortellingen selv gir ingen svar. Det er sånn denne fortellingen er. Og det er sånn mange fortellinger i livet er. Vi forstår ikke alltid hvorfor Jesus gjør som han gjør. Hvorfor svarer han oss ikke når vi ber, når vi roper, når vi trygler? Eller hvorfor svarer han noen men ikke andre? ”Andre har han hjulpet. Men ikke meg. Hva er det med meg? Hvorfor svarer ikke Jesus? Hvorfor hjelper han ikke mitt plagede barn, min ektefelle eller min nære venn? ” Hvorfor gjøres det forskjell på folk? Vi må la den gåten stå. Denne fortellingen svarer ikke på det spørsmålet. Det er ikke derfor den står hos Matteus. Det er ikke derfor vi leser den i dag. IV Så hvorfor leser vi den da? For å lære av henne som tar opp kampen med Guds Sønn, og som vinner! Dagens evangelium er dette: Gud er ikke ubevegelig! Han lar seg berøre, bevege av våre bønner. Denne fortellingen viser oss en ettergivende Gud. Sli blir denne vanskelige fortellingen ikke bare vanskelig, men også vakker. Den viser oss en Gud som kan skifte sinn! Er du en som kjemper med Gud? Fortsett! Be! Klag! Mas! Gi ikke opp! Treng deg på! Slipp ikke Jesus, uansett hva som skjer. Om du får eller ikke får det du ber om. Det kan hende at Guds skifter sinn. 3 3
Page 1: Preken av biskop Halvor Nordhaug (M

Preken av biskop Halvor Nordhaug

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?