RAPPORT FRA STUDIEPERMISJON - Den norske kyrkja

Spørsmål: Kan vi skape rammer som i seg selv utløser de gode ideene og setter de inn i engod prosess? Ikke minst rammer som utløser medarbeiderskap! Det er ikke bare presten somskal finne på noe fra gang til gang.Et forsøk på en slik ramme er Kristuskransen og innholdet som knytter seg til den. Detoppleves som vi herved har en egen ”Katekisme”, alt i det sentrale trosinnholdet finnes der.Vi øver oss opp til å søke kreative uttrykk fordi vi har en ramme som både kaller på det dypeinnholdsmessige og det visuelle, skapende, og ikke minst som har sitt eget sted i kirkerommet.3) Forholdet mellom form og innhold:Eksempel på hvordan Kristuskransen kan gi impulser til barnegruppersgudstjenestedeltaking:En barneleder bruker Kristuskransen som personlig bønnekrans og er bevist på tilknytningentil kirkeåret og arbeidet med barn og gudstjeneste:Nattensperle og Oppstandelsens perle gir impulser til programtenking i tilknytning til BarnasAllehelgensdag:Hva skal andaktene handle om i barnegruppen før Allehelgensdag? Skal vi lese noe fraSommerlandet? Kanskje barna kan lage et uttrykk sammen, et stort felles bilde? De minstekan rive i papir. Hvordan var det med symbolet sommerfugl for oppstandelse? Det symboletkan sikkert de litt større barna forstå. De største kan lage sommerfugler, en til å ta med seghjem og kanskje nok til å dele ut til de ander barna som er tilstede på gudstjenesten.Dialogen som oppstod ut fra medarbeiderens idé gjorde at to ulike barnegrupper ble aktivtdeltagende i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten, en småbarnsgruppe 3-6 år og engruppe 11-13 år.Før gudstjenesten: Andaktsserie frem mot Allehelgensdag.*Bibelvandring/Kristuskransvandring med vekt på å styrke barnas himmelhåp.*Trosdialog bl.a om hvilke bilder barna har av himmelen. Når trenger vi å kunne se for oss enhimmel? Osv.Videre forberedelse: (11-13 år) Barna bruker sine egne ord og skriver ned noen av tankenesine om himmelen. De tar utgangspunkt i påbegynte setninger:Jeg ser for meg himmelen der alt er godt.Jeg ser …………………………………………………………………Jeg ser………………………………………………………………….Kanskje det kan trøste noen at …………………………………………Vi finner symboler for himmelhåp og lager våre egne uttrykk. Barna laget sommerfugler, symbol fornoe som først ser helt dødt ut men som er blitt nyskapt og folder seg ut.Selve gudstjenesten: (utdrag fra gudstjenesteagenda)Kirken er pyntet med sommerfuglene som barna har laget.Prosesjon: Barna kommer inn i prosesjon med symboler for død og oppstandelse.(Oppstandelsensperle og Nattensperle fra kirkens Kristuskrans)Dans: En gruppe barn danser med Nattens-Perle og Oppstandelsens-Perle, viser kontrastene,viser både sorg og håp i sine bevegelser, bringer perlene til alteret.Prekendel: Noen av barna leser sine egne tekster om himmelen. Jeg ser for meg himmelender alt er godt: ”Jeg ser at alle kjenner hverandre og snakker fint med hverandre! I himmelenfinner alle frem det beste i seg selv . Jeg ser en Gud som er god og tar i mot ALLE! Jeg ser at5

alt er helt lyst .Kanskje det kan trøste noen at himmelen er det beste stedet å være og at Gudpasser på.”Under preken-delen skjer også formidling rundt et stort bilde som en barnegruppe har laget.Bildet heter ”Sommerlandet” og formidlingen er knyttet til lesing fra Eivind Skeies bok medsamme tittel. Etter fortellingen blir bildet brakt til det stedet i Kristuskransen hvor vi befinneross mellom Nattensperle og Oppstandelsensperle. Her ble det hengt opp og barna som harlaget det stiller opp ved siden av. De står ved bildet sitt mens sangen ”Nattens mørke” syngesav hele menigheten.Musikken fortsetter som improvisasjon over tema mens det skjerUtdeling av oppstandelses symbol: Barnegruppen gir sommerfugler de har laget til alle barnsom er i kirken.Lystenning: Under lystenningen kan de som vil gå til de store vinduene fulle av sommerfugler ogtenne oppstandelseslys.Det gir stor glede å erfare hvordan kreativitet kan utløses ut fra den innholdsfylte rammensom Kristuskransen er. Det oppstår stadig nye ideer som er grunnfestet i et dypt innhold. Etterhvert som vi får erfaring opparbeider vi også en metodikk for slik prosessorientertgudstjenestearbeid.Stadier i prosessen:Gjøre barna kjent med gudstjenestens tema gjennom andakt i barnegruppen:Presentasjon: Stoffet presenteres gjennom en tilrettelagt opplevelse, gjerne ved hjelp avsymbolformidling.Dialog: Dialog med barna etter den opplevelsesbaserte delen. Dialogen er helt sentralt: hvaskjer med barnet i møte med opplevelsen? Barnet bringes i kontakt med egeterfaringsgrunnlag.Bibelstoffet spesielt: Applisering på Gudsrelasjonen ved hjelp av Bibelfortelling og sentraltBibelstoff.Skapende aktivitet: Aktivitet i forlengelsen av andakten. Barna skaper selv et uttrykk. Detteuttrykket står i forhold til hvilken barnegruppe det gjelder. (musikk, dans, drama, forming,foto, friluftsliv o.l)Aktiv deltagelse under selve gudstjenesten:Videre forberedelse: Barna får hjelp til å forberede formidling av sitt eget stoff fraandaktsstundene. Dette gjøres ved at prosjektansvarlig for gudstjenesten setter elementer fraKristuskransvandringen og trosdialogen inn i sammenhengen til den aktuelle gudstjenesten.NB! bruke barnas egne ord, oppdagelser, tanker…Det konkrete uttrykket/uttrykkene som barna har skapt bringes også inn i gudstjenesten ogknyttes til formidlingen.Øving: Øving av prosesjon og frembringing av barnas arbeid/uttrykk. Øving av formidling fradialogen. osv.Slike erfaringer fra prosessorientert gudstjenestearbeid ser jeg som bidrag til enhelhetstenking i trosopplæringen. Jeg ønsker å vise sammenhengen mellom barnegruppenesandaktsstoff og aktiviteter og gudstjenestefeiringen.Kristuskransen i kirkerommet: (jfr. En synlig Kristuskrans i Eidsvåg kirke s.1)Jeg tror på å etablere ytre, faste rammer som ligger der som en ordning som hver av oss kanmøte med vårt eget liv. Jfr. slik liturgi kan fungerer, en fast, gjentagende rammen som hverenkelt møter med sitt liv akkurat nå. Jeg kan tilslutte meg eksempelvis et ”Kyrierop” fra derjeg er i livet mitt og alltid stå i et eksistensielt forhold til de gamle ordene!6

Slik kan også en ytre ramme som Kristuskransen fungere. Hver av oss kommer for eksempeltil Nattensperle med vårt eget liv og kan møte Guds omsorg når noe er som mørkest. Hverenkelt kan søke til et eget sted for glede; for å styrke gleden i seg? - takke for gleden?, - søketil gledeskilden?Trenger vi kirkerom som hjelper oss til å kjenne hvor jeg har min retning? Hva bærer jeg medmeg til dette møtet med Gud? Hva trenger du? Hvordan har du det akkurat nå?Trenger vi kirkerom med mulighet til bevegelse, en bevegelser som er motivert ut fra enspesiell søken: jeg søker til Gud med det jeg bærer på/er fylt av i mitt liv nå.Et annet aktuelt spørsmål: Trenger vi kirkerom som gir oss anledning til ”å være i fred”?Jeg har selv ved flere anledninger kjent sterkt på behovet for å søke mitt ”sted” i et kirkerom,for eksempel når en gudstjeneste eller annen samling var slutt og jeg ikke var klar til vanligsosial prat. Å søke til alterringen har vært et slikt ”tilfluktssted” Ingen kunne komme åforstyrre meg der, knelende ved alterringen. Mange vil nok føle seg for synlige ved kirkensalter og ikke kjenne det som et alternativ om behovet skulle være der. Jeg tror på det å gianledning til en frimodig bruk av kirkerommet og tilrettelegge for å søke seg til bønnesteder,”være-i-fred-med-sin-Gud-steder”, søke dit hvor du har en spesiell retning ut fra egensituasjon.Å komme til kirken er å komme med hele sitt liv til et møte med Gud og med hverandre.Noen kommer med sorg, noen kommer i stor glede. Et kirkerom med synlige uttrykk for helespekteret i troen og menneskelivet vil kanskje enda tydeligere si: ”Du kan komme til Gud medalt! Menigheten er et sted å søke til i alle livssituasjoner. Det er skremmende å erfare atmenge i perioder holder seg vekke fra gudstjenesten fordi de vil skjerme seg fra detalminnelig sosiale samværet som følger med. Kanskje kan økt frimodighet i åndelig søkenogså gjøre det lettere å søke hverandre? Når noen får mulighet til å se min søken kan de ogsåmotta impulser til omsorg og tilnærming i den ”alminnelige” praten.Jeg har også tro på at Kristuskransen som tydelig ramme og ”steder” i kirkerommet kan hjelpemenigheten å dele med hverandre. Et eksempel på det: stedet for ”Nattensperle” kan få en imenigheten til å tenke: Da jeg hadde det veldig vondt var det spesielt noe som hjalp meg,kanskje det også kan hjelpe andre. Det kan tenkes å oppstå en frimodighet til å dele detteinnholdet på en gudstjeneste, kanskje så enkelt som å si at noe er lagt frem til utdeling som enhilsen til en som kanskje trenger det spesielt.Jeg ser Kristuskransen som en ramme for kommunikasjon og som en rik mulighet forsammenheng mellom form og innhold. Menigheten deler et innhold og hver av oss møterinnholdet med vårt eget liv.Jeg ser spesielt for meg at barn kan få hjelp til kommunikasjon ved at en ytre ramme girretning til et innhold. Det kan være at barnet går og tenker på noe som det er vanskelig å fåsatt ord på. Kanskje er det lettere å bare ta med den voksne til et etablert sted hvor barnetoppfatter at det det bærer på har en plass; - barnet som sier: ”Kom mamma, for det er noe jegtenke på…….” Ved ”stedet” kan noe ta form eller være første steg til å fortelle det vanskelige.LITURGI FOR BARN:Inngangsliturgi:Jeg har utarbeidet forslag til en enkel inngangsliturgi for barn knyttet til Kristuskransen og tilsangen ”Du er evig. Du er nær meg. Du er lys og jeg er din”En mer systematisk utprøving av liturgiene vil evt. finne sted når Kristuskransen er permanentmontert i kirkerommet og etter at kolleger og frivillige medarbeidere har vært sammen om åuttale seg og evaluere.7

FORBØNN:I forlengelsen av forbønnsdelen inviteres menigheten til bønnevandring. De som ønsker detkan gå til bønnestedene knyttet til perlene i Kristuskransen. Kanskje har noen en spesiell”retning” i rommet ut fra egen situasjon eller mennesker en tenker spesielt på.Eks. en egen dåpsperle i kransen gir mulighet for ”retning” til de som kommer meddåpsbarna. En egen perle for natt og krise vil være retningsgivende for noen. Ørkenperlen vilkanskje ”trekke” personer som står overfor valg og beslutninger. Bønnestedet vedBekymringsløshetens perle kan være støttende både når bekymringer truer med å overskyggeog når glede vil markeres og bekreftes. Hemmelighetsperler gjemmer et hvert innhold. Osv.I TILKNYTNING TIL PREKEN:Dersom barn har laget arbeider til tema eller arbeidet frem et uttrykk i for eksempel dramaeller dans, kan dette bli innarbeidet i formidlingen. Barnas uttrykk blir brakt til det sted ikirkens Kristuskrans hvor vi seter et fokus ut fra tekstens budskap og dagens karakter.Her gjøres evt. en symbolhandling, bilder eller arbeider henges opp, en sang blir evt. sunget,kanskje skjer det utdeling av ”minnekort” eller andre ting til andre barn i kirken.LITTERATUR: del I av studiepermisjon,Martin Lönnebo:”Veven, den store treningsboken for sjelen.”,”Kristuskransen, øvelser i livsmot, livslyst, ansvar og kjærlighet.”Hanne Hostrup: ”Gestalt terapi. Indføring i gestaltterapiens grundbegreper”Georg Lakoff and mark Johnson: ”Metaphors We Live By”artikler:Sturla J. Stålsett: ”Barnet i teologien – teologien i et barneperspektiv.”,”Barnetroens innsikt, om trosopplæring og dåp i barneteologisk perspektiv.”Espen Røysamb: ”Eksplisitt og implisitt bruk av metaforer.” Tidsskrift for norskpsykologforening nr. 30, 1993Vedlegg: samlingene ”Skatten og Perlene” Tre samlinger1. samling:SKATTEN OG PERLENE, samling i Eidsvåg kirke for 6. klasseSkisse over samlingene for 6. klasse, knyttet til Kristus Kransen:Samlingene er lagt opp som en ”vandring” i kirkerommet hvor barna blir presentert for ulikesymboler som hører til i kirken.I Eidsvåg kirke har vi en samling av symbolske ”perler”, en Kristuskrans, som er laget avtekstilkunstner Ragnhild Bratz Queset. Perlene symboliserer ulike sider ved menneskelivet ogrelasjonen til det hellige. (jfr. Martin Lønnebo) I møte med de konkrete symbolene inviteresbarna til dialog og opplevelse.8

Et eksempel kan være den perlen som heter ”Jeg-perlen,” hvor vi arbeider med selvbilde: duer verdifull, du er helt spesiell, osv. Kjærlighetsperlen som symbol utfordrer til dialog ommenneskeverd og nestekjærlighet, og bringer oss til kjernen av tro på Guds kjærlighet til oss.I kransen finnes en egen perle for glede, en for sorg osv.Gjennom formidlingen ønsker vi å være med å gi barna et språk for sitt indre liv, gi demnæring til undring over det vi ikke helt kan forstå og forklare, og gi en opplevelse av at det detenker og mener er viktig. På en av ”Stasjonene” i vandringen vil vi bl.a vise bilder av kjentekunstverk som uttrykk for det hellige og uforståelige.VANDRINGEN:Barna blir ønsket velkommen nede i foajeén, og ledet til kapellet.I Kapellet: (kort introduksjon til symbolene)Bilde av Kristus-kransen vises på ”overhead” (lysark laget fra forsiden av boken)Formidle:Dere skal få lære om symboler.Her er en hel krans med symboler, hver perle betyr noe spesielt:Spør barna: Hva menes med symbol?Eks: Se på denne perlen: ”Jeg-perlen”, - Skinner, - verdifull-perle, kostbar….-- symbol for MEG, for: DU og DU og DU, …..………..- VERDIFULL, - hvert menneskeutrolig VERDIFULL!”Du er som en verdifull perle.Inne i kirken skal jeg vise dere mer om JEG-perlen.VISE de store perlene våre:JEG-PERLEN……..Når vi skal gå i prosesjon vil jeg be en av dere bære denne inn.GUDSPERLEN…………, størst…., gull….., ….denne perlen her skal vi snart bære helt frem til alteret inne i kirken:KJÆRLIGHETSPERLENE………, gjette hva de er symbol for, fargen?, hvorfor 2 stk.? Detskal de snart få vite….Gjøre klart til PROSESJON:(kort om prosesjon: hvorfor, -- høytidelig, annerledes rom, hellig rom…Forklare hvordan vigjør det fremme ved alteret.Sang: ”Kom la oss samles” Synge om å gjøre i stand det spesielle rommet som en kirke er:Guds bord: ….? Alteret…. Dele ut mens vi synger en gang, Blomster 2, Duk 2, Lys 2,Gudsperlen, Jeg-perlen, Kjærlighetsperle, KjærlighetsperlePROSESJONSMUSIKKI kirken:9

Barna ledes til hver sin stol som står i ring fremme ved alteret.Står ved hver sin stol, får tegn når de skal sette på plass tingene på alteret.Synge: ”Kom la oss samles…”, pynteAlle setter segFormidling til Gudsperlen:HELLIG: dette er vårt hellige rom, --- vise hvordan jeg som prest går frem til alteret omsøndagene, bøyer meg, ”hilser”, kjenner respekt…… --- vise hvordan mennesker fra andrereligioner viser respekt for sine hellige hus: eks: ta av skoene, bøye seg på sin måte……Formidle: Vi skal ha respekt for kirkerommet, men kjenne at vi er velkommen, eks: barn som”bråker”?, jage de ut?! Jfr. ”Jesus og barna”Fortelle:I gamle, gamle, gamle dager, jeg tenker på så langt tilbake som det står om i det Gamletestamentet, den gangen var det bare én spesiell prest som hadde lov å gå helt inn der alteretvar………..Tenk hvis det skjedde noe med den presten der inne da, da måtte jo en annen kunne gå inn?!NEI, - strengt forbudt uansett..…………., derfor bandt de et tau rundt foten til den enepresten, så de i hvert fall kunne dra han ut hvis det ble nødvendig…..!VI: ….. helt frem, respekt, men ikke stengt, ikke forbudt, ikke bare for noen spesiellemennesker …..Barna inviteres frem. Alle får et lys hver som de kan tenne i lysgloben inne i alterringen.(På vei rundt alteret kan de stoppe og se inn i alteret, der er det et lysbilde. ”Hvordan kanmennesker tenke seg Gud?” (Chagall, glassmaleri)Musikk mens barna går rundt alteret.MUSIKK, formidling av uttrykk for Gud, - det hellige, i musikkenGUDSPERLEN, Guds hånd:Et barn hente Gudsperlen.Formidle at Gud også kan tenkes helt nær: kan du finne et symbol for det?…..En hånd………. Samtale med barna: hva tenker de om symbolet hånd?Sang: ”Han skapte skogen” v. 1JEG-PERLEN:Nå skal det handle mer om Jeg-perlen.Be et barn komme frem: spørre etter navn: si: Dette er………………………,Du er helt spesiell, det er ingen andre som er akkurat sånn som deg,-VISE plakat av barnet som sitter og holder sin ”Jeg-perle”, (fra Skatten”, M. Lønnebo)”Her ser du et barn som holder en verdifull perle.” (bakpå plakaten er det et speil)La barnet få se seg selv i speilet:”Her ser du den aller mest verdifulle perlen.”Flere (?): en til komme frem:Spørre etter navn: Dette er……………………10

Har du en tvilling…..?Det er ingen i hele verden som er akkurat sånn som deg. Selv om du var en enegget tvilling såer det likevel bare du som er du! Jfr. Fingeravtrykksi: ”Her ser du et barn som holder en verdifull perle.” Vise speil, la barnet få se seg selv:”Her der du den aller mest verdifulle perlen.”Av milliarder av mennesker, akkurat du, ingen kan erstatte deg…..,Sang: ”Jeg en dråpe i havet”(Mens sangen fortsetter, noen får synger foran…)Grupper med barn ledes til sakrestiet, 3 stasjoner:1: Alle får en Jeg-perle i hånden, mens de får høre hilsenen: ”Du er verdifull!”2: Eske med lokk, på lokket står det: ”Se den mest verdifulle perle” se seg selv i speilet somer limt nede i esken.3: Kort med plass til å lime perlen på og sette sitt eget fingeravtrykk.Kortene har bilde av barnet med Jeg-perlen, (Skatten), bakpå kortet er det også plass til å fylleut setninger om det å være verdifull. (avtalt med lærer at de gjør det i en skoletime)KJÆRLIGHETSPERLENE:(når alle er tilbake i ringen)To barn henter perlene:Formidling til Kjærlighetsperlene: knytte sammen med Jeg- , når jeg får høre at jeg erverdifull…., da:akkurat som en kilde inni meg som kan renne videre til andre: Jfr. KILDE som symbol påperlen…De to barna som står med perlene utfordres til å si noe fint om den andre……Synge: ”Kjærlighet fra Gud” v. 1Barna ledes til neste stasjon mens musikken fortsetter:Fortelling m/ bilder og musikk (vise på ”over-head)”Den barmhjertige samaritan” (evt sang etterpå: ”Da jeg trengte en neste”)Avslutning: knytte tilbake til kjærlighetsperlene, synge til avslutning: ”Kjærlighet fra Gud”2. samling:SKATTEN OG PERLENE, samling i Eidsvåg kirke for 6. klasseMusikkuttrykktil ”Den barmhjertige samaritan”Velkommen11

Presentasjon av tekst (ev. med dramatisering og / ellermusikkeksempler)Inndeling i grupperGruppe – arbeidGruppe I:Gruppe IIGruppe IIIGruppe IVGå, vandre – musikkOverfallKlage, noen går forbiTrøstemusikkLytte til hver av gruppeneFramføring IFramføring II med opptak på kassett / minidisk----------------------Evalueringopptak?Hva ble du oppmerksom på nå, når du hørte det i etTrommer, rytmeinstrumenter, fløyter, piano, (orgel!?)3. samling:SKATTEN OG PERLENE, samling i Eidsvåg kirke for 6. klasseFormingsoppgaver knyttet til Kjærlighetsperlene og GudsperlenPRAKTISK: lage til formingsmateriale på gruppebord i menighetssalenInnledning:Ta opp igjen tråden fra de forrige samlingene.Uttrykk og symboler for det hellige, for GudUttrykk og symboler for kjærlighet og omsorgOppgave:(lærerne har laget gruppeinndelingen)Lage bider i tekstilLage skulpturer i leire12

Avslutning:Samtale med barna om det de har laget.Invitere til utstillingen13