Leselyst utdrag fra ny start – for skriftspråklig ut- vikling, lesesenteret, universitetet i stavanger Ny start – for skriftspråklig utvikling – Men så forsatte frøken å la han lese, utover, – forbi leksen, <strong>og</strong> <strong>inn</strong> i en sk<strong>og</strong> av nye <strong>og</strong> fryktelige ord, ord som ingen had<strong>de</strong> lest for han på forhånd, ord som ble som tornebusker som han ble sitten<strong>de</strong> fast i, som holdt han i jakken <strong>og</strong> buksene <strong>og</strong> klorte han opp på ben <strong>og</strong> hen<strong>de</strong>r. (Fra Jonas av Jens Bjørneboe) Noen <strong>barn</strong> tar seg <strong>inn</strong> i skriftspråket lett <strong>og</strong> greit, tilsynelaten<strong>de</strong> helt uten veiledning <strong>og</strong> formell un<strong>de</strong>rvisning. Andre må streve, <strong>og</strong> for noen oppleves møtet med skriftspråket slik Bjørneboe beskriver: Or<strong>de</strong>ne blir som tornebusker, skarpe <strong>og</strong> von<strong>de</strong>. Det er naturligvis svært viktig å forebygge <strong>og</strong> forhindre slike opplevelser. Skriftspråket skal gi gle<strong>de</strong>, opplevelse <strong>og</strong> kunnskap, ikke sår <strong>og</strong> smerte. Årsakene til at noen <strong>barn</strong> strever i møtet med skolens utfordringer er mange <strong>og</strong> ulike, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t er ikke rom for å drøfte <strong>de</strong>m her. Men uansett antagelser om årsaker blir <strong>de</strong>n pedag<strong>og</strong>iske utfordringen å hjelpe <strong>alle</strong> elever <strong>inn</strong> i oppadgåen<strong>de</strong> utviklingsspiraler, skape nysgjerrighet <strong>og</strong> inspirere til <strong>lesing</strong> <strong>og</strong> skriving. Spørsmålet om når <strong>og</strong> hvem <strong>de</strong>t <strong>kan</strong> være aktuelt å tilby et intensivt øvingsopplegg, er egentlig avhengig av når en antar at skriftspråklig utvikling starter. Nå er <strong>de</strong>t «Vi må f<strong>inn</strong>e tekster som <strong>kan</strong> vekke hvert enkelt <strong>barn</strong>s interesser» illustrasjonsfoto: camilla orten tekst: liv engen <strong>og</strong> anne berit andreassen 6 imidlertid relativt vanlig å si at <strong>de</strong>n skriftspråklige utviklingen starter lenge før <strong>barn</strong>et begynner på skolen. Mange 6-åringer er ganske så fortrolige med skriftspråket. De har lest <strong>og</strong> blitt lest for i mange år. De har lekt seg med bokstaver. De har skrevet utallige fortellinger, brev <strong>og</strong> beskje<strong>de</strong>r. Slik har <strong>de</strong> lært mye om skriftspråket <strong>og</strong> <strong>de</strong>ts bruksområ<strong>de</strong>r. Barn som kommer til skolen med få skriftspråklige erfaringer, <strong>og</strong> som <strong>kan</strong>skje synes å være litt umotivert for lese- <strong>og</strong> skrive-aktiviteter, <strong>kan</strong> <strong>de</strong>rfor ha utbytte av et tilrettelagt opplæringstilbud etter relativt kort tids skolegang. Det handler om å ta <strong>barn</strong>a på fanget, lese for <strong>de</strong>m, la <strong>de</strong>m få leke seg med skriving, med språkly<strong>de</strong>r, bokstaver <strong>og</strong> ord. Dette for å utvikle nysgjerrighet <strong>og</strong> gi <strong>de</strong>m større interesse for skriftspråkets forun<strong>de</strong>rlige <strong>og</strong> mangfoldige ver<strong>de</strong>n. Elever som av ulike grunner ikke synes å dra nytte av <strong>de</strong>n ordinære lese- <strong>og</strong> skriveopplæringen etter ett eller flere års skolegang, <strong>kan</strong> naturligvis <strong>og</strong>så ha behov for en ny start. Bå<strong>de</strong> på <strong>de</strong> første <strong>og</strong> på høyere årstr<strong>inn</strong>, vil mange elever dra nytte av intensive <strong>og</strong> strukturerte opplegg beregnet på å gi <strong>de</strong>m et mer fortrolig forhold til <strong>lesing</strong> <strong>og</strong> skriving. Opplegget skal vise <strong>de</strong>m at skriftspråket er funksjonelt <strong>og</strong> <strong>gir</strong> opplevelser <strong>og</strong> mange gle<strong>de</strong>r. Uansett når tiltakene settes i verk, vil <strong>de</strong> prinsippene som vektlegges her i <strong>de</strong>nne artikkelen, være aktuelle. Det konkrete <strong>inn</strong>hol- <strong>de</strong>t i un<strong>de</strong>rvisningsøktene må imidlertid variere, avhengig av elevenes al<strong>de</strong>r, erfaringer <strong>og</strong> ferdighetsnivå. Alle <strong>barn</strong> har rett til un<strong>de</strong>rvisning tilpasset <strong>de</strong>res egne ferdigheter <strong>og</strong> utviklingstakt. Det gjel<strong>de</strong>r for <strong>de</strong>m som kommer til skolen med mye skriftspråklig erfaring <strong>og</strong> trygge ferdigheter, så vel som for <strong>de</strong>m som etter hvert utvikler et mer «tornete» forhold til skriftspråket. Vi ser ten<strong>de</strong>nser til at norske lærere gjerne tenker «vi venter <strong>og</strong> ser, <strong>de</strong>t kommer nok», når <strong>de</strong> møter elever som av ulike grunner <strong>og</strong> på ulike tidspunkt strever med skriftspråklig læring 1 . Det er ikke spesielt lurt. Vi <strong>kan</strong> ikke vente, vi må handle. Frøken Bø (jf Bjørneboe) har rett: Barna må ikke få fred. Helt fra første skoledag må vi observere elevgruppen. Vi må spesielt merke oss <strong>de</strong>m som synes å være lite interessert i skriftspråket, <strong>og</strong> våre forsøk på å gjøre <strong>de</strong>m kjent med <strong>de</strong>tte. Vi må raskt iverksette tiltak <strong>og</strong> prøve å få <strong>barn</strong>a <strong>inn</strong> på/tilbake til rett spor. Det vil være ressursbesparen<strong>de</strong> på mange plan, slik <strong>de</strong>t <strong>og</strong>så framheves i Stortingsmelding 16: – Tiltak er mer virkningsfulle <strong>og</strong> mindre ressurskreven<strong>de</strong> jo tidligere <strong>de</strong> settes i gang. De prinsipper for organisering <strong>og</strong> <strong>inn</strong>hold i individuelle <strong>og</strong> intensive opplegg som vi<strong>de</strong>re omtales, er sterkt inspirert av pr<strong>og</strong>rammer som blant annet Reading Recovery 2 <strong>og</strong> Early Step 3 . De bygger <strong>og</strong>så på generell <strong>inn</strong>sikt om faktorer av betydning for skriftspråklig utvikling <strong>og</strong> læring 4 . Det un<strong>de</strong>rstreker spesielt at øvingsopplegg ikke må framstå som fragmentariske, men at ulike områ<strong>de</strong>r/<strong>de</strong>lferdigheter må settes sammen til en velkomponert <strong>og</strong> velorganisert helhet. 1 Solheim <strong>og</strong> Tønnessen 2003 2 Se f. eks. Clay 1993 a; Håkonsson 2002; Østergaard <strong>og</strong> Kjær 2003 3 Santa 1988 4 Slik <strong>de</strong> eksempelvis blir utrykt av Pressley 1998, Snow, Burns <strong>og</strong> Griffin 1998; se <strong>og</strong>så Kulbrandstad 2003, samt rapport fra NZ, Ministry of Education 2003. <strong>lesing</strong> av bå<strong>de</strong> kjent <strong>og</strong> ukjent tekst Sentrale aktiviteter i slike treningsopplegg vil gjerne være: • Motiveren<strong>de</strong> skriveoppgaver • Lek <strong>og</strong> oppgaver beregnet på å le<strong>de</strong> elevene til <strong>inn</strong>sikt i ulike <strong>de</strong>lferdigheter <strong>og</strong> faser i leseprosessen • Samtaler for å utvikle hensiktsmessige strategier for tenking <strong>og</strong> læring • Støtte <strong>og</strong> veiledning som <strong>kan</strong> gi elevene mot til å være aktive Un<strong>de</strong>rvisningen må ta utgangspunkt i elevenes egne læringsbehov, samtidig som vi som pedag<strong>og</strong>er må ta ansvaret for å vise <strong>de</strong>m hva <strong>de</strong> faktisk trenger å lære. Det betyr at vi må f<strong>inn</strong>e balansen mellom elevstyring <strong>og</strong> lærerstyring. Vi må skape et læringsmiljø <strong>de</strong>r <strong>de</strong>t f<strong>inn</strong>es mange <strong>og</strong> ulike bøker <strong>og</strong> et bredt spekter av skriveredskap; alt fra magnetbokstaver til pc. Un<strong>de</strong>rvisningsoppleggene må <strong>de</strong>ssuten planlegges ut fra didaktiske prinsipper, som for eksempel at <strong>de</strong>t enkle skal komme før <strong>de</strong>t (antatt) mer kompliserte, <strong>og</strong> at elementer som <strong>kan</strong> forveksles skal hol<strong>de</strong>s fra hverandre i en læringsperio<strong>de</strong>. Frøken Bø gjor<strong>de</strong> mange feil i møtet med Jonas. Likevel <strong>gir</strong> Bjørneboe (1966) oss glimt av en vennlig <strong>og</strong> velvillig sjel: – Hun var oppriktig glad i han, så langt som <strong>de</strong>tte var mulig <strong>inn</strong>enfor rammen av hverdagens plikter. Det var ingen tvil om at han kunne lære å lese, hvis bare man tok litt hårdt på han. Ikke lot han være i fred. Frøken Bø var glad i Jonas, <strong>og</strong> hun had<strong>de</strong> tro på han (selv om han <strong>kan</strong>skje ikke forsto <strong>de</strong>t). Elever som strever – uansett al<strong>de</strong>r – trenger at noen bryr seg om <strong>de</strong>m, ser strevet <strong>de</strong>res, er oppmerksomme <strong>og</strong> <strong>gir</strong> positiv feedback. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. For å utvikle <strong>de</strong> <strong>de</strong>lferdighetene som synes å være av betydning for skriftspråklig utvikling, må <strong>barn</strong>a selv våge å være aktive. De må se <strong>og</strong> forstå at <strong>de</strong>t er samsvar mellom <strong>de</strong>res egne aktiviteter <strong>og</strong> <strong>de</strong>res læ- 7 ringsutbytte, <strong>og</strong> <strong>de</strong> trenger hjelp til å se sin egen utvikling 5 . Vi må skape nysgjerrighet <strong>de</strong>r <strong>de</strong>tte mangler, <strong>og</strong> tilrettelegge situasjoner som gjør <strong>de</strong>t vanskelig å velge vekk skriftspråklige aktiviteter. Vi må f<strong>inn</strong>e tekster som <strong>kan</strong> vekke hvert enkelt <strong>barn</strong>s interesser. Er <strong>de</strong> ikke interessert i tekster om Ali, Ola, Siri, Ina <strong>og</strong> andre skapninger som møter <strong>de</strong>m i tekster for begynnerlesere, må vi f<strong>inn</strong>e andre tekster. Kanskje vil ei bok om traktorer eller om katt<strong>unge</strong>r lettere fange interessen <strong>de</strong>res? Vi må gi ros <strong>og</strong> la <strong>de</strong>m møte krav, <strong>og</strong> vi må m<strong>inn</strong>e <strong>de</strong>m på at <strong>de</strong> faktisk er i utvikling: – Vet du hva, nå ser jeg at du <strong>kan</strong> ... , <strong>de</strong>t strev<strong>de</strong> du med for noen uker si<strong>de</strong>n. Vi vet at tilpasset opplæring handler om mer enn opplegg til elever som Jonas <strong>og</strong> hans like. Vi vil her konsentrere oss om i<strong>de</strong>er <strong>og</strong> tanker rundt tilbud til elever som av ulike årsaker – <strong>og</strong> på ulike tidspunkt - synes å ha problemer med å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter. Vi vil beskrive rammer for - <strong>og</strong> i<strong>de</strong>er til – individuelle øvingspr<strong>og</strong>ram. De praktiske i<strong>de</strong>ene <strong>kan</strong> brukes i individuelle opplegg, men <strong>og</strong>så i grupper. Den didaktiske utfordringen ligger i å utnytte kunnskap om skriftspråklig utvikling <strong>og</strong> læring til å fastsette tilpasse<strong>de</strong> læringsmål, velge aktiviteter <strong>og</strong> materiell, organisere un<strong>de</strong>rvisningen <strong>og</strong> evaluere bå<strong>de</strong> opplegget <strong>og</strong> elevenes utvikling. Elevene må oppleve un<strong>de</strong>rvisningssituasjonene som trygge <strong>og</strong> forutsigbare. Mange, spesielt på <strong>de</strong> laveste tr<strong>inn</strong>ene, synes å profitere på faste rutiner. Likevel må <strong>de</strong>t være rom for fleksibilitet. For å skape <strong>og</strong> vedlikehol<strong>de</strong> interessen bør lese- <strong>og</strong> skriveoppgavene være så naturlige <strong>og</strong> funksjonelle som <strong>de</strong>t er mulig å få til <strong>inn</strong>enfor rammen av en skolesituasjon. Øvingsord <strong>og</strong> tekster <strong>kan</strong> med for<strong>de</strong>l hentes fra temaområ<strong>de</strong>r som er aktuelle for un<strong>de</strong>rvisning i stor gruppe. Dette forutsetter at <strong>de</strong>t faglige <strong>inn</strong>hol<strong>de</strong>t planlegges <strong>og</strong> gjennomføres i tett samarbeid mel- 5 Se for eksempel Andreassen, Knivsberg <strong>og</strong> Niemi 2006