Innhold

Med Fjordprinsessen i full fart ut fra Tromsø
Foto: Trond I. Østgaard
Det var godt å være ombord i M/S Finnmarken igjen.
Det var ikke lenge siden sist, for dette var kort tid etter
årsmøtet vårt som var om bord i samme skip, ja faktisk
var dette skipets rundtur direkte etter vårt årsmøte!
I løpet av kvelden og natten hadde vi vært innom Tromsø
og Finnsnes, og lå neste morgen ved kai i Harstad.
Været var av aller beste sort – sol og skyfri blå himmel.
Det var altså ingen nordgående Hurtigrute i Harstad
denne morgenen, så vi delte kai med en mindre
frakteskute. Vi gikk fra Harstad til normal tid for
sørgeånde, men dreide umiddelbart mot styrbord og la
kursen mot Tjeldsundet. Nå kunne jeg brukt MYE
plass for å skryte av den leia, men jeg sier det bare med et
enkelt ord som dekker – VAKKERT! Det er rett og
slett synd at ikke Hurtigruten går der oftere i dagslys, for
det er en utrolig fin seilas under Tjeldsundbroen og
gjennom det trange Tjeldsundet. Fullt på høyde med det
meste! Ja, så flott var det at jeg nesten, men bare nesten,
stod ute på dekk og ergret med over at Risøyrenna i sin
tid ble anlagt, for det var jo her gjennom Tjeldsundet
Hurtigruten seilte før Risøyrenna ble anlagt. Jeg har
forresten seilt Tjeldsundet noen ganger på nattestid (på
nord) i dårlig vær, og stått ute på dekk hele veien, men
det er jo noe helt annet å se det i beste dagslys!
M/S Finnmarken i Tjeldsundet.
Foto: Trond I. Østgaard
8
Da vi nærmet oss Lødingen på styrbord side, tok vi igjen
en u-båt i overflateposisjon, men vi holdt større fart, så vi
seilte raskt forbi den. Så dreide vi inn Ofotfjorden, og
seilte side om side med en større malmbåt som også skulle
inn til Narvik for å laste. Den gikk uten last og lå høyt
i sjøen, og vi så halve roret og propellen som pisket i
sjøen. Vi holdt et par knops høyere fart, og kom først til
Narvik.
M/S Finnmarken på vei inn Ofotfjorden
Foto: Trond I. Østgaard
Utenfor Narvik havn ble vi møtt av en større slepebåt,
Rallaren, som fulgte oss inn den siste biten. Ikke fordi vi
hadde behov for assistanse, men bare som en hyggelig
høflighetsvelkomst. Stilig!
Kaptein Per Pedersen tok oss trygt til kai like nedenfor
hovedkontoret til OVDS, og han var nok en smule stolt
da ”flaggskipet” ankom hjembyen for første gang.
Så ble vi liggende i Narvik med ”åpnet skip” og offisielt
inviterte gjester om bord på besøk til ettermiddagen. Jeg
benyttet anledningen til å besøke OVDS-kontoret for
første gang, og fikk en hyggelig velkomst og omvisning av
bookingsjef Merete Kristiansen.
Bildet nedenfor viser Merete på kontoret sitt, med en flott
”ikke-dagligdags” utsikt!
Bookingsjef i OVDS, Merete Kristiansen, med flott utsikt
Foto: Trond I. Østgaard