LARposten - LAR-Nett Norge

Innsatte som bruker narkotika deler
ofte injiseringsutstyr, noe som
øker sjansen for å eksponeres for
smittsomme sykdommer.
RuSMiSBRuKeRe i europeiske fengsler
får mye dårligere helsetilbud enn rusmisbrukere
utenfor murene.Det viser en ny
rapport fra europeisk overvåkningssenter
for narkotika og narkotikamisbruk,
eMCDDA. Rapporten, som har tittelen
Prisons and drugs in europe: The problem
and responses, ble lansert 15. november
sammen med årsrapporten til
eu-institusjonen. Fengselshelse er et
prioritert område i eus gjeldende narkotikastrategi.
Kartleggingen av situasjonen
viser at det er nødvendig.
Tidsetterslep
ifølge rapporten varierer helsetilbudet for
innsatte stort fra land til land. Som regel
lider helsetjenestene i fengslene under et
betydelig tidsetterslep i forhold til helsetjenestene
ellers i samfunnet. For eksempel
har de fleste europeiske land nå innført
substitusjonsbehandling i fengslene.
Men dette tilbudet har gjerne kommet
åtte til ni år etter at man startet med å gi
metadon og buprenorfin til rusmisbrukere
utenfor murene. i 2012 er det bare
i Hellas, Kypros, Litauen og Slovakia at
fengselslegene ikke har lov til å forskrive
langvarig substitusjonsbehandling.
Direktør ved eMCDDA, Wolfgang Götz,
advarer mot å nedprioritere fengselshelsen
og peker på at et fengselsopphold kan
være et avgjørende tidspunkt for handling
i forhold til rusmisbruk.
– Mange opioidavhengige tilbringer lang
tid i fengsel. Mens mange slutter å bruke
narkotika i fengsel, vet vi at andre begynner
å ruse seg innenfor murene. erfaring
viser at når aktuelle tjenester er på plass,
kan perioder med fengsling gi en mulighet
for noen til å redusere narkotikabruken
og starte behandling. Risikoen for å dø av
overdose er stor rett etter at man løslates fra
fengsel på grunn av økt sjanse for tilbakefall
og lavere toleranse for opioider. Ved å sette
inn målrettede tiltak og sikre kontinuitet i
omsorgen, kan man sikre rehabiliteringen
av rusmisbrukere og redde liv, mener han.
Overdoserisiko
Flere tiltak rettet mot opioidbrukere anbefales
for å redusere risikoen for dødelig
overdose rett etter løslatelse. Det inkluderer
helsesjekk, rådgiving om overdoserisiko,
trening i førstehjelp og utdeling av
motgiften naloxone. ifølge eMCDDAs
rapport er det bare england, Wales og
Skottland som deler ut naloxone, mens
Kroatia og Slovakia er de eneste landene
som har innført rutinemessig helsesjekk
for fangene ved løslatelse. Andre tiltak er
innført i varierende grad i eu, Tyrkia og
Norge. Portugal, Nederland, Storbritannia,
Malta, Litauen og Latvia er blant landene
som bevisst har satset på målrettet
forebyggende arbeid.
Til tross for at Norge ligger på europatoppen
bak estland i overdosedødsfall
(58,7 per en million innbyggere), tilbys
det i følge eMCDDAs statistikk ikke rådgiving
om overdoserisiko og trening i
førstehjelp til innsatte før løslatelse. Tore
Rokkan, rådgiver ved Kriminalomsorgens
utdanningssenter, sier imidlertid at
en slik sammenligning mellom landene
er svært vanskelig, fordi det i noen land
er justissektoren som har ansvaret for
helsetjenestene, mens det i andre land er
helsevesenet.
– Kriminalomsorgen i Norge sitter ikke
på informasjon om hvem som er rusmisbruker
eller ikke og gir derfor ikke slik
rådgiving. Men det er mulig at det blir
gjort av helsetjenestene ute i den enkelte
kommune. Det er de som har ansvaret for
å følge opp rusmisbrukere i fengsel, sier
han.
Vanlig med rusbruk
i 2010 var det omtrent 635 000 innsatte
i eus medlemsland. Studier viser at rusbruk
og rusproblemer er mye vanligere
blant innsatte enn i befolkningen forøvrig.
Rundt 80 prosent av de innsatte i
europeiske fengsler har på et tidspunkt i
livet røykt tobakk eller kannabis. Opptil
50 prosent har brukt kokain, heroin og
amfetaminer. i tillegg til rusproblemer
lider mange fanger av rusrelaterte somatiske
sykdommer og psykiske problemer.
Selvmord er dødsårsak nummer én.
en annen bekymring er overføring av
smittsomme sykdommer, som hepatitt C,
tuberkulose og hiv i fengslene. innsatte
som bruker narkotika deler ofte injiseringsutstyr,
noe som øker sjansen for å
eksponeres for smittsomme sykdommer.
Dårlige levekår, overbefolkning og dår-
lig hygiene er andre faktorer som forverrer
risikoen for infeksjoner og redusere
fengslenes sikkerhet. Og ettersom fangene
gjerne flytter inn og ut av fengslene, vil
usunne levekår der også ha negativ effekt
på helsen i samfunnet forøvrig.
Sprøyteprogrammer
Til tross for at utdeling av rene sprøyter
i fengslene anbefales av FNs kontor for
narkotika og kriminalitet (uNODC) og
av ekspertgrupper i ulike europeiske land,
er det bare eu-landene Tyskland, Spania,
Luxembourg, Portugal og Romania som
til nå har fulgt rådene. Motstanderne mot
utdeling av rene sprøyter begrunner sine
synspunkter med at slike programmer
vil motarbeide målet om narkotikafrie
fengsler. Flere land (Danmark, Frankrike,
Litauen, Østerrike, Finland, Storbritannia
og Norge) tilbyr desinfisering som et
alternativ.
ifølge forsker Dagmar Hedrich, som har
skrevet rapporten om fengselshelse for
eMCDDA, har sprøyteprogrammer i
fengslene ikke vært uproblematisk for de
landene som har innført dette.
– Det har ikke fungert alle steder. i Portugal
for eksempel, benyttet ikke fangene
seg av tilbudet, fordi de var redde for at
det ville få uheldige konsekvenser for
dem, sier hun.
Hedrich mener at det er best å la helsetjenesten
dele ut sprøytene på en måte som
respekterer fangenes privatliv, slik som i
Spania, hvor de har sprøyteprogrammer i
41 fengsler. Hun understreker også at det
er viktig å samarbeide med sikkerhetspersonalet.
– Det er viktig at sikkerhetspersonalet
forstår at tilgang til rent injiseringsutstyr
reduserer smitteoverføringer blant
rusavhengige fanger. Skottland vil gjerne
dele ut rene sprøyter i fengslene, men er
til nå blitt stoppet av fengselspersonalets
fagforeninger. egentlig burde dette ikke
være et fagforeningsspørsmål eller et politisk
spørsmål for den saks skyld. Dette
er et folkehelsespørsmål, mener Dagmar
Hedrich.
Rus&samfunn
5