Last ned veledning (pdf)

LANDSKAPSPLAN
LANDSKAPSPLAN
I SKOGBRUKET
SKOGBRUKET
- en veileder veileder i i landskapsplanlegging
landskapsplanlegging
Heftet er utgitt av NORSKOG og Prevista som et ledd i FoU-prosjektet
"Landskapsøkologi i praktisk skogforvaltning".

FORORD
Denne veilederen er ment å gi lettfattelige og anvendbare råd
og tips til skogeiere og andre om fremgangsmåte ved landskapsplanlegging
og om hva en landskapsplan bør inneholde.
Veilederen er utarbeidet på grunnlag av en rapport som sammenstiller
eksisterende forskningsresultater innen landskapsøkologi i skog. Hensikten
med veilederen er å gi et forslag til en operasjonell oppfølging av kravet til
landskapsøkologiske hensyn i Levende Skog standarden.
Veilederen er utarbeidet av NORSKOG og Prevista. Prosjektet har i tillegg
mottatt økonomisk støtte fra Utviklingsfondet.
I det følgende finner du en steg for steg fremgangsmåte ved landskapsplanlegging
og forslag til kilder som kan bidra med informasjon til ulike
faser i prosessen. På side 14-15 finner du et karteksempel som illustrerer
planleggingsprosessen.
INNLEDNING
2
Landskapsøkologi er studiet av arter og deres livsmiljø
innenfor et landskap. Hva som er et landskap vil avhenge
av hva vi ønsker å studere, fordi ulike arter og prosesser
i naturen opererer på ulike skalaer. For å få en praktisk tilnærming
har man i Levende Skog prosessen blitt enige
om at eiendommer der største teig er over 10.000 dekar,
skal ha en plan for sine landskapsøkologiske hensyn (se
Levende Skog standard på motstående side). Å ta
landskapsøkologiske hensyn i skogforvaltningen
betyr å se tiltak i ulike bestand i sammenheng med arters
overlevelse innenfor et helt landskap (10.000 dekar). For
å ivareta hensynet til det biologiske mangfoldet skal også
mindre eiendommer ta bestandsovergripende hensyn,
men her er det ikke påkrevet å ha en plan.
En landskapsplan er et nyttig verktøy for å holde
oversikt og samordne alle hensyn som skogeieren i følge
Levende Skog bør ta. I tillegg til landskaps-økologiske
hensyn skal det også tas hensyn til bestandsovergripende
skogbrukstiltak, friluftsliv og kulturminner. Den ferdige
landskapsplanen bør bestå av et kart som viser de
samlede hensynene og et dokument som beskriver innholdet
i kartet. Det beskrivende dokumentet bør både
inneholde en beskrivelse av eiendommen slik den er i
dag og hvordan en ser for seg at eiendommen bør
utvikle seg i fremtiden. Å ta stilling til eiendommens
utvikling i fremtiden betyr at en må sette seg noen mål å
arbeide frem mot. For å komme frem til disse målene må
en ha god oversikt over hva som finnes på eiendommen.
Prosessen frem til den ferdige planen er nesten like viktig
som planen selv. En viktig del av det å sette seg mål er å
ta stilling til om det er noe det er for lite av på eiendommen
- dette kalles å gjøre en mangelanalyse.
Mangelanalysen vil måtte utføres i grove trekk og med en
stor porsjon skjønn. Det er likevel en viktig øvelse i det å
bli kjent med eiendommen og å sette seg gode mål for
framtida. Et resultat av mangelanalysen kan være at en
ser at det er behov for restaurering av enkelte kvaliteter.
Restaurering betyr å gjenskape kvaliteter ved skjøtsel eller
fri utvikling.
I løpet av prosessen er det tre spørsmål som det er
særlig viktig å stille seg:
• Hvilke kvaliteter/skogtyper/elementer er
viktige for skogens artsmangfold, for
friluftslivet og for kulturminnevernet?
• Hvor mye trenger vi av de forskjellige
kvalitetene?
• Hvordan bør hensynene fordeles i
landskapet?
Bærekraftig skogbruk innebærer forvaltning av ulike og til
dels motstridende interesser. I landskapsplanleggingen skal
disse interessene synliggjøres og avveies på et overordnet
nivå. Dette skal gjøres på en slik måte at alle interessene
ivaretas på en tilfredsstillende måte, i samsvar med eiers
mål og interesser, gjeldende lovverk og Levende Skog
standarden. Interesser som her blir aktuelle er
• Økonomisk rasjonelt skogbruk
• Friluftsliv
• Kulturminner
• Biologisk mangfold
Den faglig mest kompliserte delen av dette arbeidet er
forholdet til bevaring av biologisk mangfold i et landskapsøkologisk
perspektiv. Derfor har prosjektet som ligger til
grunn for denne veilederen vært rettet mot avklaring av
det økologfaglige grunnlaget for landskapsøkologisk planlegging,
og bevaringen av biologisk mangfold blir også
fokusert i denne veilederen. Det er likevel viktig at man
har en forståelse for at dette er én av flere sidestilte
interesser i den totale planleggingsprosessen.

SKOGBRUK
Levende Skog-gruppas
presisering av 16. mai 2001:
En del hensyn og tiltak bør
ses i sammenheng over
større arealer for å ivareta
verdier knyttet til naturmiljø
og friluftsliv. Standarden
krever derfor at bestandsovergripende,landskapsøkologiske
hensyn skal
ivaretas ved planlegging
og forvaltning av skogen på
større teiger.
Det har vært uklarhet om
standarden forutsatte en
landskapsøkologisk plan eller
OVERORDNEDE MÅLSETTINGER:
Levende Skog standarden. Eiers egne overordnede mål.
FRILUFTSLIV KULTURMINNER BIOLOGISK MANGFOLD
LEVENDE SKOG STANDARDEN
OM LANDSKAPSØKOLOGI
Standarden lyder:
"For teiger over 10.000 dekar skal bestandsovergripende,
landskapsøkologiske hensyn ivaretas
ved planlegging og forvaltning av skogen. Også
for mindre teiger skal det så langt det er mulig
tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene.
En helhetlig landskapsøkologisk
forvaltning innebærer f.eks.:
• Stedstilpasset skogbruk
• Hensyn til landskapsbildet
• Gammelskogandel
• Behov for restaureringsbiotoper
• Friluftsliv – stier, løyper
• Skogsbilveier
• Tiurleiker, viltbiotoper"
ikke for større teiger, og hva
en slik plan eventuelt skulle
inneholde.Arbeidsgruppa har
konkludert med at plan er
nødvendig, og at planen skal
klargjøre viktige utfordringer
på den konkrete teigen og
hvordan disse skal møtes.
Et mål for store nok arealer
med "gammelskog" av hensyn
til en del fuglearter er et
eksempel på hva en plan for
landskapsøkologiske hensyn
må inneholde. Mange slike
fuglearter vil kunne oppfatte
arealer med lukket hogst
som gammelskog.
PLANPROSESS
LANDSKAPSPLAN
Standarden stiller krav om at
bestandsovergripende, landskapsøkologiske
hensyn skal
ivaretas ved planlegging og
forvaltning av teiger over
10.000 dekar produktiv skog.
Dette forutsetter at skogeier
klargjør hvilke utfordringer
som er viktige for teigen
som helhet, og hvordan disse
utfordringene skal møtes.
Disse klargjøringene skal
nedfelles i et overordnet
plandokument eller en
skogbruksplan.
I standarden er det listet opp
en del eksempler på utfordringer
som ofte vil være
bestandsovergripende. Hvilke
elementer som er viktige, vil
imidlertid variere fra område
til område. Skogeier må derfor
gjøre seg opp en mening
om hvilke utfordringer som
er viktig for den konkrete
teigen. Gammelskogandelen
er imidlertid et helt sentralt
element ut fra både økologiske
hensyn og for naturopplevelser,
og skal vurderes
i plandokumentet. Også
andre utfordringer enn de
som er listet opp i standarden
kan være aktuelle.
I enkelte områder vil for
eksempel kulturminner,
treslagsfordeling eller skogreising
være viktige temaer.
Selv om utfordringene vil
variere fra teig til teig, skal
ivaretakelse av verdier i
områder der det er registrert
betydelige miljøverdier
generelt inngå i planleggingen.
Det samme gjelder
strategier for ivaretakelse av
habitatkrav til arealkrevende
arter som skogsfugl, rovfugl
mv. I forbindelse med
planleggingen skal eksterne
kilder forespørres om
relevant miljøinformasjon.
For mindre teiger enn 10.000
dekar produktiv skog er det
ikke noe plankrav. Også på
slike eiendommer er det
imidlertid krav om at det
skal tas landskapsmessige
hensyn så langt det er mulig.
Dette innebærer bl.a. at det
skal tas hensyn til tiurleiker
inklusive dagområder.
Andre spørsmål som er reist
og som arbeidsgruppa vil
besvare:
Hvordan skal skogeiere med
teiger under 10.000 dekar
forholde seg til denne standarden?
Arbeidsgruppas svar: Krav til
hensyn er det samme overalt
i skogbruket, men det eksisterer
ikke noe plankrav.
3
Samle opplysninger
om faktagrunnlag og
muligheter for hver
enkeltinteresse.
Identifisering av
interessemotsetninger.
Eiers detaljerte
målformuleringer
og prioriteringer.
Endelig planutforming.

INNSAMLING
AV OPPLYSNINGER
4
Første trinn i prosessen er å innhente informasjon som
kan brukes til å beskrive eiendommens naturlige forutsetninger
og skogbrukshistorie med tilhørende muligheter
innen hvert interesseområde.
Konklusjoner og anbefalinger fra alle interesseområdene
må være så konkrete at de kan kartfestes på et bestandskart.
Kartet er det viktigste redskap både for planutarbeidelsen
og fremstillingen av den endelige planen. Har en
tilgang til elektronisk kart (GIS) vil det i denne sammenheng
være et godt hjelpemiddel, men arbeidet kan godt
gjøres på tradisjonelle papirkart.
SKOGBRUK
Utgangspunktet for beskrivelsen av skogbruket er skogbruksplanen.
Landskapsplanen bør inkludere en overordnet
oppsummering av skoglige forhold- , som sier noe
om mengde og fordeling av skogtyper, treslag, boniteter,
gammelskog (hogstklasse 4 og 5), løvinnslag generelt samt
løvdominerte bestand. Utover dette bør det ikke være
nødvendig å gjenta den informasjon som direkte finnes i
skogbruksplanene.
Det kan også være relevant med informasjon om berggrunnforholdene
på eiendommen, hentet fra geologiske
kart. Dersom en kjenner områdets skoghistorie bør dette
også inkluderes, med tanke på om det finnes områder
som i liten grad er påvirket av moderne skogbruk.
I landskapsplan-sammenheng er det først og fremst de
forhold som går ut over enkeltbestand som er naturlig å
ta med. Dette kan være forhold som:
• Planlegging av skogsveier
• Områder som ut i fra skogbruksmessige
forhold er godt egnet for lukkede hogster
• Egnede områder for løvtreproduksjon
• Nullområder; altså områder der lønnsom
drift ikke er mulig
Dagens skogbruksplaner inneholder sjelden denne
type informasjon direkte. Det krever noe bearbeiding av
data, eller vurderinger fra skogeier/forvalter for å kunne
identifisere aktuelle arealer. Dette er imidlertid tema
som skogeier/forvalter ofte har uformell informasjon
eller tanker om.
Veiplaner vil også for teiger større enn 10.000 daa kunne
være fellesanlegg som i vesentlig grad berører naboeiendommer.
Dersom slike planer foreligger bør også disse
inngå, ved at ønsket ny trasé tegnes inn på kartet, med
spesifisering av veitype.
FRILUFTSLIV
Viktige arealer for friluftslivet er stier, løyper, rasteplasser,
fiskeplasser, utkikkspunkter, undervisningsområder og
viktige områder for lek i skog. Dette er informasjon som
skogeier svært ofte kjenner til.
Opplysningene kan suppleres eller utdypes ved å konsultere
turkart, orienteringskart, lokal turistforening, lokalt friluftsråd,
skiforening, jakt- og fiskeforeninger, velforeninger,
skoler og barnehager.
De innsamlede opplysningene brukes blant annet i en senere mangelanalyse, der man vurderer om viktige skogtyper eller
livsmiljøer har minket eller blitt borte fra landskapet.

Friluftsliv-hensynene i landskapsplanen kan bygges rundt mye brukte ferdselsårer og utfartsområder.
KULTURMINNER
Ofte kjenner skogeier de viktigste kulturminnene på
sin eiendom, men andre kilder bør også sjekkes.
Kulturminneregistreringer er gjort for en del kommuner/
områder, men dekker langt i fra hele landet. I enkelte
kommuner har kommunen selv utført slike registreringer.
Informasjon om dette kan eventuelt mottas fra landsbrukskontoret
eller fylkeskommunen. Enkelte nyere skogbruksplaner
har også kulturminner registrert, enten ved
direkte registrering i felt, eller ved integrering av informasjon
fra eksterne kilder. Andre kilder til informasjon kan
være lokale historielag eller bygdebøker. Her kan kvaliteten
på informasjonen være variabel, særlig med hensyn til
presisjon i kartfesting.
I enkelte områder vil det være store antall av til dels like
forekomster av kulturminner, for eksempel kullmiler. Her
bør skogeier/forvalter prioritere hvilke som skal ivaretas,
ved å velge seg ut fine enkeltforekomster og eventuelt
noen områder der alle kullmiler ivaretas for å illustrere
hvilken tetthet og omfang slike kulturminner kan ha.
BIOLOGISK MANGFOLD
Informasjon kan innhentes fra ulike miljøregistreringer og
lokale kilder med kunnskap om miljøverdier i vid forstand.
Hensikten er å beskrive hvor kjente verdier finnes i
dagens landskap, både når det gjelder viktige viltbiotoper
og annet biologisk mangfold.
Vilt
Viktige viltbiotoper på eiendommen må beskrives og
kartfestes. Særlig viktig er det å kartlegge forekomster
arealkrevende eller spesielt sårbare arter som for
eksempel spillplasser for storfugl, reirtrær for rovfugl,
eller gytebekker for ørret.
En vesentlig del av denne informasjonen vil skogeier
kjenne til, men her bør også andre kilder sjekkes. I tillegg
til kommunale viltkart bør også viltkonsulent hos fylkesmannen
kontaktes. Andre eksterne kilder kan være
ornitologisk forening, zoologisk forening og jeger- og
fiskeforeninger.
Øvrig biologisk mangfold
Viktige kilder for registreringer av biologisk mangfold
kan være nøkkelbiotopregistreringer, MiS-registreringer,
kommunal naturtypekartlegging, andre kommunale planer,
registreringer i forbindelse med verneplanforslag og
registreringer av rødlistearter.
Opplysninger om dette kan fås ved å kontakte skogbrukssjef
og miljøvernleder i kommunen.
I tillegg kan lokale interesseforeninger ha verdifull informasjon.
Eksempler på dette er ornitologisk forening,
botanisk forening, zoologisk forening og naturvernforeninger.
Opplysninger om funn av rødlistede lav- og
sopparter kan fås ved å gjøre søk i botanisk museums
databaser (se internett-adresser under).
Nyttige internettadresser
Norge.no, startside for offentlige tjenester og informasjon
(peker til kommuner, fylkesmenn og direktorater) http://www.norge.no/
Miljøstatus i Norge (inneholder bl.a. den norske "rødlista" over truede,
sårbare og hensynskrevende arter): http://www.mistin.dep.no/
Norges geologiske undersøkelser (geologiske kart på nettet):
http://www.ngu.no/
Herbariesamlingene ved botanisk museum,Tøyen, hovedside:
http://www.toyen.uio.no/botanisk/samlinger/samlinger.html
Hedmarks karplanter:
http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/he/index.htm
Soppherbariet:
http://www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/soppdb.htm
(velg"databasen")
Lavherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/lav/soklavhb.htm
(velg "Norwegian lichen database")
Moseherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/mose/red_lok.htm
(velg "Moseherbariet" og deretter "All specimens")
Ved søking i herbarie-basene. Husk å velge "restrict search to redlisted
species" eller ta vekk markøren for "not listed" under "red-list category".
5

MÅLSETTINGER
Eksempler på målsettinger:
Assi-Domän, Sverige
Mål for kommende omløpsperiode:
• Andel eldre naturlige suksesjoner:
11% av arealet
• Andel yngre løvsuskesjoner etter
brann: 1%
• Andel løvinnblanding i annen skog:
5%
• Andel fleraldrige furuskoger etter
brann: 1%
• Andel brent skog: 1,5 ha/år
• 1-2 grove gamle trær per ha skal
finnes om 100 år
I alt resulterer dette i at ca. 10% av
arealet overlates til fri utvikling og
ca 5% overholdes.Avkastningen reduseres
med 9% i forhold til et skog
bruk helt uten hensyn, eller ca 5% i
6
Målsettinger er en viktig del av en landskapsplan.
Hvordan ønsker man at skoglandskapet skal se ut i
fremtiden? Hvilke mål skogeier setter seg avhenger av
naturgrunnlaget, men også av hvilken kostnad han/hun
er villig til å ta. Levende Skog beskriver ingen konkrete
tall for hvilke mål man bør ha for ulike kvaliteter på landskapsnivå.
Dette vil derfor være opp til skogeier/skogforvalter
å bestemme.
Også eiendomsstørrelse vil spille inn her. En liten eiendom
kan ikke inneholde alt, og må kanskje sette mer
beskjedne mål enn en større eiendom. Eksempler på
målsetninger fra svenske og finske storeiendommer
finner du nedenfor. En nærmere beskrivelse av disse
finnes i rapporten "Landskapsøkologi i boreal skog.
En sammenstilling av studier innen økologi og friluftsliv
med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk
skogbruk" (Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie, 2002).
Når det gjelder det å sette seg mål er det på biologisk
mangfold-delen at de største faglige utfordringene ligger,
men også for de øvrige interessene vil man kunne
fastsette mer eller mindre spesifikke mål.
For skogbruk kan eksempler på aktuelle
mål være
• en viss økonomisk avkastning per år
• økt bruk av lukkede hogster
• redusere beiteskader i furuskog i hogstklasse
2 for å sikre tilfredstillende foryngelse
• satsing på løvtreproduksjon i et egnet område
forhold til "vanlige flerbrukshensyn".
SCA, Sverige
SCA bruker en klassifisering av
dagens landskap i brannfrekvens
(ASIO) og bonitet til å anslå hvordan
ulike skogtyper var utbredt i "naturskogslandskapet".
Så relaterer de
sine mål til dette, og sier at på 100
års sikt bør hvert landskap inneholde
• 20% av naturskogs-landskapets
areal av løvdominert skog (Mål for
30 år fram: 10%)
• 5% av naturskogs-landskapets areal
av ulikaldrede furuskoger (Mål for
30 år: 2,5%).At målet ikke er
høyere skyldes at en del av denne
skogtypens strukturer også
gjenskapes gjennom detaljhensyn
som livsløpstrær.
For friluftsliv kan eksempler på aktuelle
mål være
• rydde gamle, gjengrodde setervoller som ligger inntil det
merkede stinettet
• bevare skogpreget langs en mye benyttet ferdselsåre
gjennom å bruke lukkede hogster
•legge tilrette for økt produksjon av jaktbare viltarter
For kulturminner kan eksempler på aktuelle
mål være
• unngå kjøreskader på en nærmere spesifisert gammel
hestevei i dens fulle lengde
•bevare alle kullmiler innenfor et avgrenset område, slik
at man viser hvor tett slike kulturminner kan ligge
MÅL FOR BIOLOGISK
MANGFOLD-KVALITETER
Målene for kvaliteter relatert til biologisk mangfold kan
settes på flere måter og vil variere fra landskap til landskap,
men følgende momenter bør alltid vurderes:
• Gammelskog (hogstklasse 4 og 5, samt
overårig gammelskog)
• Løvskog/løvinnslag
• Gamle bartrær
• Gamle løvtrær
• Død ved (liggende og stående)
• Kantsoner
• Sumpskog
• Rike vegetasjonstyper
• Viktige viltbiotoper
Den mest grunnleggende målsettingen bør være å ivareta
de kvaliteter som allerede finnes i landskapet i form av
nøkkelbiotoper og naturskogskvaliteter. Dersom mangelanalysen
avdekker at kvaliteter som det naturlig ligger til
rette for, ikke finnes i landskapet i dag, er det en viktig del
av landskapsplanen å finne frem til strategier for å oppnå
disse kvalitetene på sikt.
Areal som skal brennes: 5% av foryngelsesarealet
på tørr og frisk mark
i løpet av en 5-års periode.
Stora Enso, Sverige
Økonomisk ramme for økologiske
målsettinger: Samlet biomangfoldhensyn
skal koste maksimalt 10% av
forventet inntjening fra skogsdriften
de neste 100 år.
Korsnäs AB, Sverige
• mål om 25% eldre skog og 10%
løvandel
Forststyrelsen i Finland
(Metsähallitus)
Andel overholdt gammelskog (vanlig
omløpstid + 20 år) 50 år fram i tid :
• Skog som aldri eller sjelden har
brent: minimum 6-10%
• Skog som har brent ofte: 4-8%
Målet er at det meste av den overholdte
gammelskogen skal finnes
innenfor de områder som er skilt ut
som spesielle i landskapsplanleggingen,
inkludert økologisk nettverk, nøkkelbiotoper,
friluftlivsskog.
For løvdominerte bestand kan målet
være å ha halvparten av det areal
som man mener naturlig forekom.
Brenning av skog for å hjelpe arter
som er avhengige av brent ved bør
finne sted innenfor samme område
(innenfor en radius på noen titalls
km), minst hvert 2. eller 3. år for å
sikre en jevn tilgang på nylig brent
ved.

Andel gammelskog (hkl. 4 og 5) og andel
overårig, flersjiktet gammelskog
En viss andel av skoglandskapet bør være skog i hogstklasse
4 og 5 ("gammelskog"). På sikt bør både treslagsog
bonitetsfordelingen i landskapet reflekteres innenfor
denne gammelskogandelen.
Innenfor andelen gammel barskog, bør det være en viss
andel overårig gammelskog med naturskogskarakter.
Hvordan naturskog defineres er omdiskutert og nederst
på siden gjengis noen mye brukte definisjoner. Det er
mindre viktig hva skogen kalles, men det er godt dokumentert
at forekomster av overårig, flersjiktet gammelskog
er viktig for mange arter. I praksis vil dette gjerne
være skog som aldri tidligere har vært flatehogd, men
hvor det har vært gjennomført plukkhogster.
Deler av den overaldrige, flersjiktede gammelskogen vil
ligge innenfor nøkkelbiotopene. Dette er gjerne de områdene
av slik skog med høyest konsentrasjoner av kvaliteter,
for eksempel død ved. Bestand med eldre, flersjiktet
skog over hogstmodenhetsalder bør ikke flatehogges,
men avvirkes med gjennomhogst eller småflatehogst. Her
er det viktig at den varierte skogstrukturen opprettholdes
og fremmes, og at naturskogskvaliteter som gamle trær
og død ved ivaretas. Nøkkelbiotoper, verneområder,
sumpskog etc. som består av gammel barskog kan regnes
inn i total andel gammelskog i landskapet.
Andel løvtrær
Det bør være en viss andel løvtrær i landskapet. Det er
viktig å ha målsetninger ikke bare om et generelt løvinnslag,
men også om en viss andel løvdominerte bestand.
Både treslags- og bonitetsfordelingen i skoglandskapet
bør reflekteres innenfor løvandelen.
Løvskogen bør være fordelt som
• Gammel løvskog
• Løvdominerte bestand i yngre hogstklasser
Hva er naturskog?
"Naturskog er skog framkommet ved naturlig foryngelse
av stedegent genmateriale. Menneskelig påvirkning har
funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake,
eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige
strukturer, sammensetning, og økologiske prosesser ikke
er endret i vesentlig grad." (Skogforsk og NINA 2002)
En mye brukt svensk definisjon beskriver naturskog som
skog som består av fire kvaliteter; biologisk gamle trær,
fleraldret/ flersjiktet skog, store mengder død ved og
rødlistede kontinuitetskrevende arter.Videre sier definisjonen
at minst to av disse kvalitetene må være til stede
for at det skal være naturskog. (Andersson og Bohlin
1998)
For å forenkle kan man forholde seg til overaldrig,
flersjiktet gammelskog. Denne vil som oftest inneholde
mange naturskogskvaliteter.
• Blandingsskog med løvinnblanding
• Kantsoner langs bekker og elver
• Nøkkelbiotoper
• Sumpskog
Andre mulige økologiske målsettinger
Avhengig av region, spesielle forhold på eiendommen og
egne interesser kan man også ha målsettinger på andre
felt, f.eks. aktiv skjøtsel av områder som har kvaliteter på
grunn av tidligere kulturpåvirkning (hagemarksskog, beitet
skog, mosaikker av kulturmark og skogbryn).
Et sammendrag av 18 ulike studier fra naturskogsområder i Sverige, Finland og
Russland viser at gjennomsnittlig volum dødt virke i gammel barskog er 6-12 m 3 /da
i sørlige strøk, og 5-8 m 3 /da i nordlige strøk. Målt i forhold til total kubikkmasse
(levende+døde) utgjør dødt virke 18-40% i naturskog. I norsk skog utgjør dødt virke i
dag 10% av total kubikkmasse (levende+døde). (Kilde: Siitonen 2001, NIJOS 2001).
7

MANGELANALYSE
8
Det å sette mål og det å gjøre en mangelanalyse henger
sammen. En mangelanalyse innebærer at man sammenligner
dagens skogtilstand med en mer upåvirket skogtilstand.
Hvilke skogtyper og livsmiljøer hører hjemme i
dette landskapet? Hvilket omfang kan de ha hatt tidligere?
Analysen må relateres til region og hva som er viktige
skogtyper i landsdelen. Her må man kombinere den
begrensede kunnskapen som finnes med en god porsjon
faglig skjønn. Noen eksempler på nyttig støttelitteratur er
nevnt på side 9. Dernest sammenligner man dette bildet
med dagens situasjon, på basis av de nøkkelbiotoper og
øvrige miljøkvaliteter som er registrert. Da vil man finne
forskjeller – kanskje er det viktige eller vanlige skogtyper
eller miljøer som mangler eller har mye mindre
utbredelse i dag
På grunnlag av mangelanalysen kan man bestemme
hvilke skogtyper og miljøer man ønsker å gjenskape
eller forsterke.Tabellen på side 9 illustrerer hvordan
en kan tenke seg å gå systematisk gjennom en slik
mangelanalyse. Mengdeanslagene vil for de fleste
eiendommer måtte bli svært grove, men kan likevel gi
et pekepinn på hvordan det står til med de forskjellige
naturtypene og elementene i skogen.Tabellen kan også
brukes som en huskeliste for viktige skogtyper og miljøkvaliteter.
En slik tabell bør tilpasses region og den
enkelte eiendom.
Dersom målet er å øke løvinnblandingen eller skape egne løvbestand, må man starte i ungskogen.
En skog med høy løvandel og stor andel død ved er
avgjørende for den truete hvitryggspetten.
Sumpskogene har et høyt artsmangfold og er svært viktige
skogtyper. Livsmiljøer og skogtyper langs vannveiene kan
danne et stabilt nettverk som utgjør en del av ryggraden i
landskapsplanen.

SKJEMA FOR ENKEL MANGELANALYSE
Skogtype Finnes naturskogs-utforming Restauav
skogtypen hos meg? rerings-
(grovt anslag av arealandel, behov?
antall bestand eller lignende) (i forhold til
målsettinger)
Finnes
skogtypen
Hovedtype Undertype i min skog? Gamle trær Død ved Sjiktning
Granskog Rik vegetasjon/ ja Ca 50 daa JA
høye boniteter 0,5%
Fattige ja 6-7 bestand, 6-7 bestand, 6-7 bestand, NEI
vegetasjonstyper/ samt et reservat samt et reservat samt et reservat
lave-middels
boniteter
Sumpskog ja Finnes ikke 1 bestand Finnes ikke JA
Furuskog Rik vegetasjon/ nei
høye boniteter nei -
Fattige vegetasjon- ja 3 bestand Finnes ikke Finnes ikke JA
styper/ lavemiddels
boniteter
Løvskog Gråorskog Har vært, er
plante-felt nå JA
Sumpskog nei -
Suksesjoner ja, et gammelt JA
(områder hvor brannfelt (bør velge ut
grana vil ta over noen yngre
etter hvert; nå bestand)
bjørk, osp, rogn
og selje)
Løvdominerte ja Ca. 100 daa NEI
bestand
Edelløvskog nei -
KILDER SOM KAN VÆRE TIL HJELP I MÅLSETNINGER OG
MANGELANALYSER, I FORHOLD TIL REGIONALT VIKTIGE OG
VANLIGE SKOGTYPER OG LIVSMILJØER:
• Moen,A. (1998). Nasjonalatlas for Norge.
• MIS-hovedrapport (kap. 3.4 om regionalt viktige livsmiljøer)
• DN-håndbok nr 13-1999 om kartlegging av naturtyper
(se litteraturlisten for fullstendige referanser)
9

PLANPROSESSEN
10
Når de ulike interesser er beskrevet og kartfestet, må
disse samordnes og veies opp mot hverandre til en
gjennomførbar plan. Det er sannsynlig at prosessen vil
synliggjøre motsetninger mellom de ulike interesser, og
det er behov for metodikk for håndtering av denne
situasjonen. For å lykkes med en oversiktlig prosess, er
det nødvendig at alle identifiserte behov, muligheter og
ønsker for hver særinteresse er kartfestet.
PRIORITÉR INTERESSER OG
IDENTIFISÉR ABSOLUTTE KRAV
TIL HENSYN
For hvert interesseområde bør det foretas en intern
prioritering. Dersom det er identifiserte interesser som
må behandles som absolutte krav som følge av lovpålagte
hensyn eller Levende Skog standard, må disse identifiseres.
Eksempler på slike "absolutter" er:
• Nøkkelbiotoper
• Naturreservater
• Kulturminner eldre enn refomasjonen
(1537 e. Kr.)
• Eneste mulige adkomst-trasé for skogsbilvei
• Kjerneområder for friluftsliv
• Rovfuglreir
IDENTIFISER SAMMENFALLENDE
INTERESSER OG INTERESSEMOT-
SETNINGER
Den normale situasjonen ved slik planlegging vil være at
det både avdekkes områder der flere interesser sammenfaller
og peker i samme retning når det gjelder tiltak, men
også områder der de ulike interessene står i konflikt med
hverandre. Områder med sammenfallende interesser er
kostnadseffektive og bør prioriteres. Når det gjelder
områder med interessemotsetninger, må det gjøres valg.
Utgangspunktet for slike valg vil være:
• Lovbestemte krav går foran krav fra
Levende Skog eller sertifiseringssystem
• Absolutte krav går foran lavere prioriterte
krav
• Skogeiers målsettinger
• Muligheter for å finne erstatningsløsninger
eller nestbest-løsninger som er mindre
konfliktfylte
ETABLÉR ET RAMMEVERK FOR
DEN ENDELIGE PLAN
Neste skritt i prosessen vil være å etablere et skjelett for
den endelige planen. Dette bør være basert på:
• De identifiserte absolutte krav fra de
enkelte interesseområder
• Vannstrukturene i planområdet, med vann,
elver, bekker, myrer og sumpskoger
• Skogsbilveinettet
• De mest brukte stier og løyper
Samle eller spre hensynene i landskapet?
Om biotoper og hensyn bør spres eller samles er en
diskusjon som har gått igjen i landskapøkologien i mange
år. Noe av tanken med å spre hensynene er at det finnes
arter overalt i landskapet og at det derfor må finnes
tilgjengelige habitater spredd jevnt utover. Det er også
meningen at disse spredte biotopene/hensynene skal
kunne fungere som springbrett for videre spredning og
hjelpe dyr og planter med å flytte seg i landskapet. Faren
med mange spredte biotoper og hensyn er at de kan bli
svært små eller sparsomme. For arter som er sårbare for
ulike kanteffekter vil kanskje en liten biotop oppleves som
et sammenhengende kantmiljø. For arter som har dårlig
spredningsevne kan biotopene eller elementene ligge alt
for langt fra hverandre, selv om de er spredd jevnt utover
i landskapet.
Resultater fra forskningen tyder på at det er et behov for
flere større, sammenhengende områder med naturskogkvaliteter
for å ivareta artsmangfoldet i fremtiden.Ved å
planlegge hensynene slik at kvalitetene samles i stedet for
å spres, kan en kanskje være med på å etterlikne slike
sammenhengende naturskogsområder.
Noen områder ligger fast....
En del områder er betinget av helt spesielle forhold på
stedet, for eksempel høy vannstand eller rik bergrunn.
Andre områder er registrert fordi de har dokumenterte
miljøverdier i dag, f.eks.
• Sumpskoger
• Tiurleiker, dagområder for tiur, hekkelokaliteter
for sårbare arter, andre viltområder
• Områder hvor nøkkelbiotopene ligger tett
• Områder hvor skogbrukspåvirkningen har
vært mindre enn andre steder på
eiendommen
• Områder bestemt av topografi, for
eksempel bekkekløfter og raviner.
• Områder med rik berggrunn.
• Områder med forekomster av rødlistede
eller sårbare arter
Mange av disse områdene vil inngå i nøkkelbiotopene og
er med sine spesielle kvaliteter svært viktige biotoper i
skogen. Disse områdene vil måtte ligge fast, og kan oppfattes
som ryggraden i landskapsplanens miljøhensyn.

...andre hensyn er dynamiske
Hensyn som krever at det opprettholdes en viss andel av
noe på landskapsnivå, er som oftest mer fleksible i forhold
til lokalisering. Her er det viktigste at kvalitene finnes
i en viss mengde i landskapet. For kvaliteter som løvsuksesjoner
vil det være nødvendig at kvalitetene rullerer, da
granskogen på sikt vil overta der hvor løvskogen er i dag.
Eksempler på slike kvaliteter er:
• Andel løvskog
• Andel gammelskog (hogstklase 4 og 5)
• Andel overaldrig, flersjiktet skog
I den grad naturforholdene ligger til rette for det, anbefales
det å planlegge de mer fleksible hensynene slik at de
fyller ut og forsterker de miljøkvalitetene som allerede
eksisterer. Særlig viktig synes det å ivareta og bygge nett-
verk rundt sumpskoger og skog i tilknytning til vassdrag.
Dette er områder som har vist seg å være svært viktig
for det biologiske mangfoldet, og som finnes på de fleste
eiendommer. Det anbefales derfor at hensyn som økte
gammelskogsandeler, løvskogsandeler, flersjikta skog, bevaring
av gamle trær og restaureringsbiotoper planlegges i
tilknytning til slike områder. Langs fuktdråg og bekker skapes
da såkalte "stabile nettverk"; korridorlignende striper
der flatehogst i størst mulig grad erstattes av plukkhogst
og småflatehogst, i veksling med ikke-hogst områder som
nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper.
Også dagområder rundt tiurleiker er gunstige områder
for å plassere fleksible hensyn som gammelskogsandel og
flersjiktet skog. I dagområdene bør man også unngå hogst
i sumpskoger, og gjerne prioritere lukkede hogster.
Mosaikker av enger og skog preget av beite eller slått i veksling med vanlig skog (helst med en del død ved) er viktig for
mange insekter, blant annet villbier og sommerfugler.
Nesten halvparten av de truete og sjeldne artene i norsk
skog er insekter. Mange insekter er knyttet til død ved, med
ulike krav til treslag, nedbrytningsgrad og soleksponering.
Rikbarkstrær (trær med høy pH i barken) på rike vegetasjonstyper
har en rikere lavflora enn rikbarkstrær på fattigere
vegetasjonstyper.
11

12
UTFYLL PLANEN
Legg kjøtt på beinet ved å ta inn ytterligere hensyn til
de ulike interesser ut i fra følgende tilnærming eller
utgangspunkt:
• Skogeiers mål og interesser
• Utnytt interesse-sammenfall, utnytt
økonomisk impediment (“nullområder”)
• Bruk mangelananlysen for biologisk
mangfold
• Gjør heller noe ordentlig fremfor alt
overfladisk
Restaurering
For gammelskogsarter med dårlig spredningsevne vil det
være nødvendig med områder som settes av urørt. Dette
gjøres i nøkkelbiotoper og reservater. Hvis det finnes få
nøkkelbiotoper på eiendommen, kan det være aktuelt å
finne frem til såkalte restaureringsbiotoper. En vanlig løsning
er å sette av disse biotopene urørt for at de over tid
skal kunne utvikle naturskogskvaliteter. Hvis nøkkelbiotopregistreringene
allerede er utført på eiendommen finnes
det kanskje allerede noen forslag til restaureringsbiotoper.
Hvis ikke, kan det være fornuftig å involvere den som skal
utføre miljøregistreringene i målsettinger og mangelanalyse
for eiendommen slik at det er samsvar mellom planer
og foreslåtte restaureringsbiotoper.
I tillegg til vern av eksisterende intakte viltbiotoper, kan
det også være aktuelt å vurdere re-etablering av visse
viltbiotoper, eksempelvis av gamle spillplasser for tiur.
Dette krever planmessig forvaltning ut over bestandsnivå
over tid.
Begynn i ungskogen!
Innenfor mange eiendommer vil både andelen overaldrig,
flersjiktet gammelskog og yngre flersjiktet skog være lav.
Likeledes vil det være mye ung løvskog spredd jevnt
utover, men få bestand med gammel løvskog og blandingsskog
med stor andel eldre løvtrær. Uansett nåsituasjonen
er det nødvendig å planlegge for framtida
allerede i ungskogen, med sikte på å opprettholde eller
skape sjiktning og løvandel gjennom ungskogspleie,
tynning og fri utvikling.
Skogbehandling
Det vil bli for omfattende i denne veilederen å beskrive
forslag til skogbehandling i ulike biotoper, og det er heller
ikke alltid enighet om hva som er riktige eller nødvendige
hensyn f.eks. rundt en tiurleik, et rovfuglreir, i sumpskogen
eller i skog med naturskogspreg. En oppsummering av
resultater fra forskningen finnes i hovedrapporten
(Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie 2002). Forøvrig kan man
blant annet finne informasjon i bøkene Rikere Skog
(Norges Skogeierforbund 1991) og Biologisk mangfold i
skog (Aanderaa et al. 1996).
Landskapsplanen - et levende dokument
En landskapsplan bør være et dynamisk verktøy, som
oppdateres med jevne mellomrom, i takt med endrede
forutsetninger eller ny kunnskap. Planen bør også
ajourføres fortløpende med utførte tiltak.
En mulig målsetning i landskapsplanen er at skogeier til enhver tid ønsker å ivareta en viss andel overårig, flersjiktet
gammelskog.

Figuren oppsummerer forløpet av landskapsplanprosessen. Det understrekes
at dette er anbefalinger til hvordan en kan få til en god prosess
rundt landskapsplanen og ikke må oppfattes som krav. Avhengig av hvor
kjent eiendommens miljøverdier er og hva som er gjort før, kan det være
mange veier som leder frem til en ferdig lanskapsplan.
Justere målsettinger
REGISTRERING AV VIKTIGE
LIVSMILJØER I SKOG
(hvis ikke allerede utført)
- nøkkelbiotoper/
MiS-registrering
- overaldrig, flersjiktet skog
- MiS-registrering
FERDIG PLAN SOM BESTÅR AV KART OG BESKRIVELSE AV EIENDOM, PROSESS
OG MÅLSETTINGER
NYTTIG LITTERATUR
INNSAMLING AV OPPLYSNINGER
• Beskrive eiendommen
MÅLSETTINGER & MANGELANALYSE
• På hvilke nivå bør min eiendom ligge?
• Hva mangler?
Forslag til restaureringsområder
PLANPROSESSEN
• Prioritér interesser og kartlegg
"absolutter"
• Identifisér områder med
overlappende interesser og
konflikt
• Lag rammeverket for planen:
Ta utgangspunkt i "absolutter"
og bygg rundt vannveier
• Hvilke hensyn ligger fast?
• Nøkkelbiotoper, sumpskoger osv.
• Finnes det områder som kan
eller bør forsterkes og utvikles?
• Hvor bør restaureringsområdene
ligge?
• Hva skal være urørt?
• Hvilke hogstformer skal brukes
hvor?
Direktoratet for naturforvaltning (1999). Kartlegging av naturtyper. DN-håndbok 13-1999.
Gjerde, I. og Baumann, C. (red.) (2002). Miljøregistrering i skog. Biologisk mangfold - Hovedrapport. Skogforsk, Ås.
Haugset,T.,Alfredsen, G. og Lie, M. H. (1996). Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo.
Moen,A. (1998). Nasjonalatlas for Norge.Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
Norges Skogeierforbund (1991). Rikere skog. Landbruksforlaget, Oslo.
Sverdrup-Thygeson,A., Borg, P., Lie, M. (2002). Landskapsøkologi i boreal skog. En sammenstilling av studier innen økologi
og friluftsliv med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk skogbruk. NORSKOG og Prevista, Oslo.
Aanderaa, R.,Søgnen, S. og Rolstad, J. (1996). Biologisk mangfold i skog - kunnskaper for bærekraftig forvaltning.
Norges Skogeierforbund og Landbruksforlaget, Oslo.
13

14
SKOGBRUK FRILUFTSLIV
Bestandet ved vannet er en løvdominert
hogstklasse 4, der de største løvtrærne er
i ferd med å dø slik at grana på litt sikt vil
overta. For å sikre at slike biotoper fortsatt
finnes i landskapet, har skogeier sett
seg ut et annet, yngre bestand der han/hun
legger til rette for framtidig løvdominans.
Her ligger en mye brukt fiskeplass.
Skogeier ønsker å legge forholdene
ytterligere til rette for friluftsliv og
åpner opp kantsonen noe ved forsiktig
plukkhogst rundt fiskeplassen.
Dette området er mye benyttet
av bygdas skole og barnehage, og
hogsten her bør planlegges i
dialog med disse.
Dette er et utsiktspunkt og mye brukt
rasteplass, som samtidig er et visuelt utsatt
toppområde. Furuskogen her er i ferd med
å vokse seg inn i hogstklasse 5. I den øverste
delen av dette bestandet ønsker skogeier
å unngå flatehogst, men vil samtidig
åpne opp slik at utsynet bevares.
Skogeier har tatt utgangspunkt i vassdraget og de registrerte mi
diene, og latt dette danne ryggraden i biologisk mangfold-hensyn
Langs vassdraget ligger det tre nøkkelbiotoper. Den ene er en s
skog, og de to andre er gammel, flersjiktet skog med mye død ve
For å forsterke og binde sammen disse miljøene, har skogeier va
legge ut to restaureringsbiotoper i mellom dem. Den ene ligger
mer kulturskogspreget hogstklasse 4 som har noe død ved, den
i en tidligere grøftet sumpskog der grøftene nå er i ferd med å v
igjen.Ved framtidig hogst på motsatt side av bekken vil skogeiere
velge å sette av ekstra brede kantsoner for å skjerme og styrke
stabile nettverket.
Stinettet kan fungere som en ryggrad for fril
hensynene.Ved hogst langs mye brukte ferds
benytter skogeier ulike hogstformer for å bid
et variert skogbilde.
Kartet viser et tenkt landskapsutsnitt med høy tetthet av hensyn, med beskrivelser av skogeiers valgmuligheter og beslut

-
.
-
å
re
e
te
iver,
il
ger.
KULTURMINNER BIOLOGISK MANGFOLD
Her ligger en tiurleik. Leikplassen prioriterer skogeieren å bevare
tresatt og med et flekkvis fordelt undersjikt. I tiurens dagområder,
som strekker seg 0,5-1 km fra leiksentrum, er det viktig å beholde
eller utvikle en variert og flersjiktet skogstruktur, både i gammelskogen
og i ungskogen. Der det er nødvendig vil skogeier gå tidlig
inn med tynning i plantede områder, slik at det åpnes opp og
utvikles dype kroner og god grensetting.
Sumpskog og andre frodige blåbær- og bærlyngskoger er viktige
oppvekstområder for kyllingene. I disse områdene planlegger skogeier
derfor å prioritere lukkede hogstformer og naturlig foryngelse
som øker flersjiktetheten og bevarer blåbærlyngen.
Skogeier har planlagt en ny veitrasé for å komme inn til et
driftsområde. Det viser seg at den planlagte veitraséen går
gjennom et bestand med store miljøverdier, som eier
ønsker å ivareta som en nøkkelbiotop. Han/hun planlegger
derfor en alternativ veitrasé som ikke kommer i konflikt
med nøkkelbiotopen.
Skogeieren har satt seg som mål å restaurere en flersjiktet
furuskog og har to yngre bestand som er egnet for restaurering.
Det ene er plassert i driftsområdets østre del, mens det
andre ligger innenfor et område med vanskelige driftsforhold,
et såkalt nullområde. I den grad det lar seg gjøre, vil det være
kostnadseffektivt å samle miljøhensyn her, for eksempel overårige,
flersjiktede gammelskogbestand. Skogeier velger derfor
å sette av bestandet i nullområdet som restaureringsbiotop.
På den østre delen av eiendommen er det
registrert flere kullmiler som har spesielt høy
tetthet innenfor ett av bestandene i det planlagte
driftsområdet. Skogeier ønsker å bevare
alle kullmiler innefor dette bestandet som et
eksempel på hvor tett disse kulturminnene
kan ligge. Han/hun velger å ta ekstra hensyn
her ved å presisere overfor entreprenøren
at ingen kjøreskader på kullmilene bør forekomme
i dette bestandet.
15

Heftet er utgitt av NORSKOG og Prevista som et ledd i FoU-prosjektet "Landskapsøkologi i
praktisk skogforvaltning", NFR/Utviklingsfondet prosj.nr. 139594/110. Heftet er skrevet av
Anne Sverdrup-Thygeson, Marit Lie, Pia Borg og Erling Bergsaker. Utgitt 2002.
Kartillustrasjon ved Kjetil Sverdrup-Thygeson. Foto: Fotobase.no (forsidebilde), Kim Abel og Sigve
Reiso, Naturarkivet.no, Anne Sverdrup-Thygeson og Gaute Nøkleholm, Norskog, Rune Aanderaa.
Flere hefter kan kjøpes for kr. 45,- + porto ved henvendelse til NORSKOG, Pb. 123 Lilleaker,
0216 OSLO, firmapost@norskog.no eller på tlf. 22 51 89 00.
Hovedrapporten fra prosjektet, "Landskapsøkologi i boreal skog. En sammenstilling av studier
innen økologi og friluftsliv med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk skogbruk"
(Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie, 2002) kan også bestilles fra samme adresse.
Layout: Liv Lundeby, Trykk: Stens Trykkeri
© NORSKOG, Prevista