Last ned veledning (pdf)

nortommer.no

Last ned veledning (pdf)

LANDSKAPSPLAN

LANDSKAPSPLAN

I SKOGBRUKET

SKOGBRUKET

- en veileder veileder i i landskapsplanlegging

landskapsplanlegging

Heftet er utgitt av NORSKOG og Prevista som et ledd i FoU-prosjektet

"Landskapsøkologi i praktisk skogforvaltning".


FORORD

Denne veilederen er ment å gi lettfattelige og anvendbare råd

og tips til skogeiere og andre om fremgangsmåte ved landskapsplanlegging

og om hva en landskapsplan bør inneholde.

Veilederen er utarbeidet på grunnlag av en rapport som sammenstiller

eksisterende forskningsresultater innen landskapsøkologi i skog. Hensikten

med veilederen er å gi et forslag til en operasjonell oppfølging av kravet til

landskapsøkologiske hensyn i Levende Skog standarden.

Veilederen er utarbeidet av NORSKOG og Prevista. Prosjektet har i tillegg

mottatt økonomisk støtte fra Utviklingsfondet.

I det følgende finner du en steg for steg fremgangsmåte ved landskapsplanlegging

og forslag til kilder som kan bidra med informasjon til ulike

faser i prosessen. På side 14-15 finner du et karteksempel som illustrerer

planleggingsprosessen.

INNLEDNING

2

Landskapsøkologi er studiet av arter og deres livsmiljø

innenfor et landskap. Hva som er et landskap vil avhenge

av hva vi ønsker å studere, fordi ulike arter og prosesser

i naturen opererer på ulike skalaer. For å få en praktisk tilnærming

har man i Levende Skog prosessen blitt enige

om at eiendommer der største teig er over 10.000 dekar,

skal ha en plan for sine landskapsøkologiske hensyn (se

Levende Skog standard på motstående side). Å ta

landskapsøkologiske hensyn i skogforvaltningen

betyr å se tiltak i ulike bestand i sammenheng med arters

overlevelse innenfor et helt landskap (10.000 dekar). For

å ivareta hensynet til det biologiske mangfoldet skal også

mindre eiendommer ta bestandsovergripende hensyn,

men her er det ikke påkrevet å ha en plan.

En landskapsplan er et nyttig verktøy for å holde

oversikt og samordne alle hensyn som skogeieren i følge

Levende Skog bør ta. I tillegg til landskaps-økologiske

hensyn skal det også tas hensyn til bestandsovergripende

skogbrukstiltak, friluftsliv og kulturminner. Den ferdige

landskapsplanen bør bestå av et kart som viser de

samlede hensynene og et dokument som beskriver innholdet

i kartet. Det beskrivende dokumentet bør både

inneholde en beskrivelse av eiendommen slik den er i

dag og hvordan en ser for seg at eiendommen bør

utvikle seg i fremtiden. Å ta stilling til eiendommens

utvikling i fremtiden betyr at en må sette seg noen mål å

arbeide frem mot. For å komme frem til disse målene må

en ha god oversikt over hva som finnes på eiendommen.

Prosessen frem til den ferdige planen er nesten like viktig

som planen selv. En viktig del av det å sette seg mål er å

ta stilling til om det er noe det er for lite av på eiendommen

- dette kalles å gjøre en mangelanalyse.

Mangelanalysen vil måtte utføres i grove trekk og med en

stor porsjon skjønn. Det er likevel en viktig øvelse i det å

bli kjent med eiendommen og å sette seg gode mål for

framtida. Et resultat av mangelanalysen kan være at en

ser at det er behov for restaurering av enkelte kvaliteter.

Restaurering betyr å gjenskape kvaliteter ved skjøtsel eller

fri utvikling.

I løpet av prosessen er det tre spørsmål som det er

særlig viktig å stille seg:

• Hvilke kvaliteter/skogtyper/elementer er

viktige for skogens artsmangfold, for

friluftslivet og for kulturminnevernet?

• Hvor mye trenger vi av de forskjellige

kvalitetene?

• Hvordan bør hensynene fordeles i

landskapet?

Bærekraftig skogbruk innebærer forvaltning av ulike og til

dels motstridende interesser. I landskapsplanleggingen skal

disse interessene synliggjøres og avveies på et overordnet

nivå. Dette skal gjøres på en slik måte at alle interessene

ivaretas på en tilfredsstillende måte, i samsvar med eiers

mål og interesser, gjeldende lovverk og Levende Skog

standarden. Interesser som her blir aktuelle er

• Økonomisk rasjonelt skogbruk

• Friluftsliv

• Kulturminner

• Biologisk mangfold

Den faglig mest kompliserte delen av dette arbeidet er

forholdet til bevaring av biologisk mangfold i et landskapsøkologisk

perspektiv. Derfor har prosjektet som ligger til

grunn for denne veilederen vært rettet mot avklaring av

det økologfaglige grunnlaget for landskapsøkologisk planlegging,

og bevaringen av biologisk mangfold blir også

fokusert i denne veilederen. Det er likevel viktig at man

har en forståelse for at dette er én av flere sidestilte

interesser i den totale planleggingsprosessen.


SKOGBRUK

Levende Skog-gruppas

presisering av 16. mai 2001:

En del hensyn og tiltak bør

ses i sammenheng over

større arealer for å ivareta

verdier knyttet til naturmiljø

og friluftsliv. Standarden

krever derfor at bestandsovergripende,landskapsøkologiske

hensyn skal

ivaretas ved planlegging

og forvaltning av skogen på

større teiger.

Det har vært uklarhet om

standarden forutsatte en

landskapsøkologisk plan eller

OVERORDNEDE MÅLSETTINGER:

Levende Skog standarden. Eiers egne overordnede mål.

FRILUFTSLIV KULTURMINNER BIOLOGISK MANGFOLD

LEVENDE SKOG STANDARDEN

OM LANDSKAPSØKOLOGI

Standarden lyder:

"For teiger over 10.000 dekar skal bestandsovergripende,

landskapsøkologiske hensyn ivaretas

ved planlegging og forvaltning av skogen. Også

for mindre teiger skal det så langt det er mulig

tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene.

En helhetlig landskapsøkologisk

forvaltning innebærer f.eks.:

• Stedstilpasset skogbruk

• Hensyn til landskapsbildet

• Gammelskogandel

• Behov for restaureringsbiotoper

• Friluftsliv – stier, løyper

• Skogsbilveier

• Tiurleiker, viltbiotoper"

ikke for større teiger, og hva

en slik plan eventuelt skulle

inneholde.Arbeidsgruppa har

konkludert med at plan er

nødvendig, og at planen skal

klargjøre viktige utfordringer

på den konkrete teigen og

hvordan disse skal møtes.

Et mål for store nok arealer

med "gammelskog" av hensyn

til en del fuglearter er et

eksempel på hva en plan for

landskapsøkologiske hensyn

må inneholde. Mange slike

fuglearter vil kunne oppfatte

arealer med lukket hogst

som gammelskog.

PLANPROSESS

LANDSKAPSPLAN

Standarden stiller krav om at

bestandsovergripende, landskapsøkologiske

hensyn skal

ivaretas ved planlegging og

forvaltning av teiger over

10.000 dekar produktiv skog.

Dette forutsetter at skogeier

klargjør hvilke utfordringer

som er viktige for teigen

som helhet, og hvordan disse

utfordringene skal møtes.

Disse klargjøringene skal

nedfelles i et overordnet

plandokument eller en

skogbruksplan.

I standarden er det listet opp

en del eksempler på utfordringer

som ofte vil være

bestandsovergripende. Hvilke

elementer som er viktige, vil

imidlertid variere fra område

til område. Skogeier må derfor

gjøre seg opp en mening

om hvilke utfordringer som

er viktig for den konkrete

teigen. Gammelskogandelen

er imidlertid et helt sentralt

element ut fra både økologiske

hensyn og for naturopplevelser,

og skal vurderes

i plandokumentet. Også

andre utfordringer enn de

som er listet opp i standarden

kan være aktuelle.

I enkelte områder vil for

eksempel kulturminner,

treslagsfordeling eller skogreising

være viktige temaer.

Selv om utfordringene vil

variere fra teig til teig, skal

ivaretakelse av verdier i

områder der det er registrert

betydelige miljøverdier

generelt inngå i planleggingen.

Det samme gjelder

strategier for ivaretakelse av

habitatkrav til arealkrevende

arter som skogsfugl, rovfugl

mv. I forbindelse med

planleggingen skal eksterne

kilder forespørres om

relevant miljøinformasjon.

For mindre teiger enn 10.000

dekar produktiv skog er det

ikke noe plankrav. Også på

slike eiendommer er det

imidlertid krav om at det

skal tas landskapsmessige

hensyn så langt det er mulig.

Dette innebærer bl.a. at det

skal tas hensyn til tiurleiker

inklusive dagområder.

Andre spørsmål som er reist

og som arbeidsgruppa vil

besvare:

Hvordan skal skogeiere med

teiger under 10.000 dekar

forholde seg til denne standarden?

Arbeidsgruppas svar: Krav til

hensyn er det samme overalt

i skogbruket, men det eksisterer

ikke noe plankrav.

3

Samle opplysninger

om faktagrunnlag og

muligheter for hver

enkeltinteresse.

Identifisering av

interessemotsetninger.

Eiers detaljerte

målformuleringer

og prioriteringer.

Endelig planutforming.


INNSAMLING

AV OPPLYSNINGER

4

Første trinn i prosessen er å innhente informasjon som

kan brukes til å beskrive eiendommens naturlige forutsetninger

og skogbrukshistorie med tilhørende muligheter

innen hvert interesseområde.

Konklusjoner og anbefalinger fra alle interesseområdene

må være så konkrete at de kan kartfestes på et bestandskart.

Kartet er det viktigste redskap både for planutarbeidelsen

og fremstillingen av den endelige planen. Har en

tilgang til elektronisk kart (GIS) vil det i denne sammenheng

være et godt hjelpemiddel, men arbeidet kan godt

gjøres på tradisjonelle papirkart.

SKOGBRUK

Utgangspunktet for beskrivelsen av skogbruket er skogbruksplanen.

Landskapsplanen bør inkludere en overordnet

oppsummering av skoglige forhold- , som sier noe

om mengde og fordeling av skogtyper, treslag, boniteter,

gammelskog (hogstklasse 4 og 5), løvinnslag generelt samt

løvdominerte bestand. Utover dette bør det ikke være

nødvendig å gjenta den informasjon som direkte finnes i

skogbruksplanene.

Det kan også være relevant med informasjon om berggrunnforholdene

på eiendommen, hentet fra geologiske

kart. Dersom en kjenner områdets skoghistorie bør dette

også inkluderes, med tanke på om det finnes områder

som i liten grad er påvirket av moderne skogbruk.

I landskapsplan-sammenheng er det først og fremst de

forhold som går ut over enkeltbestand som er naturlig å

ta med. Dette kan være forhold som:

• Planlegging av skogsveier

• Områder som ut i fra skogbruksmessige

forhold er godt egnet for lukkede hogster

• Egnede områder for løvtreproduksjon

• Nullområder; altså områder der lønnsom

drift ikke er mulig

Dagens skogbruksplaner inneholder sjelden denne

type informasjon direkte. Det krever noe bearbeiding av

data, eller vurderinger fra skogeier/forvalter for å kunne

identifisere aktuelle arealer. Dette er imidlertid tema

som skogeier/forvalter ofte har uformell informasjon

eller tanker om.

Veiplaner vil også for teiger større enn 10.000 daa kunne

være fellesanlegg som i vesentlig grad berører naboeiendommer.

Dersom slike planer foreligger bør også disse

inngå, ved at ønsket ny trasé tegnes inn på kartet, med

spesifisering av veitype.

FRILUFTSLIV

Viktige arealer for friluftslivet er stier, løyper, rasteplasser,

fiskeplasser, utkikkspunkter, undervisningsområder og

viktige områder for lek i skog. Dette er informasjon som

skogeier svært ofte kjenner til.

Opplysningene kan suppleres eller utdypes ved å konsultere

turkart, orienteringskart, lokal turistforening, lokalt friluftsråd,

skiforening, jakt- og fiskeforeninger, velforeninger,

skoler og barnehager.

De innsamlede opplysningene brukes blant annet i en senere mangelanalyse, der man vurderer om viktige skogtyper eller

livsmiljøer har minket eller blitt borte fra landskapet.


Friluftsliv-hensynene i landskapsplanen kan bygges rundt mye brukte ferdselsårer og utfartsområder.

KULTURMINNER

Ofte kjenner skogeier de viktigste kulturminnene på

sin eiendom, men andre kilder bør også sjekkes.

Kulturminneregistreringer er gjort for en del kommuner/

områder, men dekker langt i fra hele landet. I enkelte

kommuner har kommunen selv utført slike registreringer.

Informasjon om dette kan eventuelt mottas fra landsbrukskontoret

eller fylkeskommunen. Enkelte nyere skogbruksplaner

har også kulturminner registrert, enten ved

direkte registrering i felt, eller ved integrering av informasjon

fra eksterne kilder. Andre kilder til informasjon kan

være lokale historielag eller bygdebøker. Her kan kvaliteten

på informasjonen være variabel, særlig med hensyn til

presisjon i kartfesting.

I enkelte områder vil det være store antall av til dels like

forekomster av kulturminner, for eksempel kullmiler. Her

bør skogeier/forvalter prioritere hvilke som skal ivaretas,

ved å velge seg ut fine enkeltforekomster og eventuelt

noen områder der alle kullmiler ivaretas for å illustrere

hvilken tetthet og omfang slike kulturminner kan ha.

BIOLOGISK MANGFOLD

Informasjon kan innhentes fra ulike miljøregistreringer og

lokale kilder med kunnskap om miljøverdier i vid forstand.

Hensikten er å beskrive hvor kjente verdier finnes i

dagens landskap, både når det gjelder viktige viltbiotoper

og annet biologisk mangfold.

Vilt

Viktige viltbiotoper på eiendommen må beskrives og

kartfestes. Særlig viktig er det å kartlegge forekomster

arealkrevende eller spesielt sårbare arter som for

eksempel spillplasser for storfugl, reirtrær for rovfugl,

eller gytebekker for ørret.

En vesentlig del av denne informasjonen vil skogeier

kjenne til, men her bør også andre kilder sjekkes. I tillegg

til kommunale viltkart bør også viltkonsulent hos fylkesmannen

kontaktes. Andre eksterne kilder kan være

ornitologisk forening, zoologisk forening og jeger- og

fiskeforeninger.

Øvrig biologisk mangfold

Viktige kilder for registreringer av biologisk mangfold

kan være nøkkelbiotopregistreringer, MiS-registreringer,

kommunal naturtypekartlegging, andre kommunale planer,

registreringer i forbindelse med verneplanforslag og

registreringer av rødlistearter.

Opplysninger om dette kan fås ved å kontakte skogbrukssjef

og miljøvernleder i kommunen.

I tillegg kan lokale interesseforeninger ha verdifull informasjon.

Eksempler på dette er ornitologisk forening,

botanisk forening, zoologisk forening og naturvernforeninger.

Opplysninger om funn av rødlistede lav- og

sopparter kan fås ved å gjøre søk i botanisk museums

databaser (se internett-adresser under).

Nyttige internettadresser

Norge.no, startside for offentlige tjenester og informasjon

(peker til kommuner, fylkesmenn og direktorater) http://www.norge.no/

Miljøstatus i Norge (inneholder bl.a. den norske "rødlista" over truede,

sårbare og hensynskrevende arter): http://www.mistin.dep.no/

Norges geologiske undersøkelser (geologiske kart på nettet):

http://www.ngu.no/

Herbariesamlingene ved botanisk museum,Tøyen, hovedside:

http://www.toyen.uio.no/botanisk/samlinger/samlinger.html

Hedmarks karplanter:

http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/he/index.htm

Soppherbariet:

http://www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/soppdb.htm

(velg"databasen")

Lavherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/lav/soklavhb.htm

(velg "Norwegian lichen database")

Moseherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/mose/red_lok.htm

(velg "Moseherbariet" og deretter "All specimens")

Ved søking i herbarie-basene. Husk å velge "restrict search to redlisted

species" eller ta vekk markøren for "not listed" under "red-list category".

5


MÅLSETTINGER

Eksempler på målsettinger:

Assi-Domän, Sverige

Mål for kommende omløpsperiode:

• Andel eldre naturlige suksesjoner:

11% av arealet

• Andel yngre løvsuskesjoner etter

brann: 1%

• Andel løvinnblanding i annen skog:

5%

• Andel fleraldrige furuskoger etter

brann: 1%

• Andel brent skog: 1,5 ha/år

• 1-2 grove gamle trær per ha skal

finnes om 100 år

I alt resulterer dette i at ca. 10% av

arealet overlates til fri utvikling og

ca 5% overholdes.Avkastningen reduseres

med 9% i forhold til et skog

bruk helt uten hensyn, eller ca 5% i

6

Målsettinger er en viktig del av en landskapsplan.

Hvordan ønsker man at skoglandskapet skal se ut i

fremtiden? Hvilke mål skogeier setter seg avhenger av

naturgrunnlaget, men også av hvilken kostnad han/hun

er villig til å ta. Levende Skog beskriver ingen konkrete

tall for hvilke mål man bør ha for ulike kvaliteter på landskapsnivå.

Dette vil derfor være opp til skogeier/skogforvalter

å bestemme.

Også eiendomsstørrelse vil spille inn her. En liten eiendom

kan ikke inneholde alt, og må kanskje sette mer

beskjedne mål enn en større eiendom. Eksempler på

målsetninger fra svenske og finske storeiendommer

finner du nedenfor. En nærmere beskrivelse av disse

finnes i rapporten "Landskapsøkologi i boreal skog.

En sammenstilling av studier innen økologi og friluftsliv

med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk

skogbruk" (Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie, 2002).

Når det gjelder det å sette seg mål er det på biologisk

mangfold-delen at de største faglige utfordringene ligger,

men også for de øvrige interessene vil man kunne

fastsette mer eller mindre spesifikke mål.

For skogbruk kan eksempler på aktuelle

mål være

• en viss økonomisk avkastning per år

• økt bruk av lukkede hogster

• redusere beiteskader i furuskog i hogstklasse

2 for å sikre tilfredstillende foryngelse

• satsing på løvtreproduksjon i et egnet område

forhold til "vanlige flerbrukshensyn".

SCA, Sverige

SCA bruker en klassifisering av

dagens landskap i brannfrekvens

(ASIO) og bonitet til å anslå hvordan

ulike skogtyper var utbredt i "naturskogslandskapet".

Så relaterer de

sine mål til dette, og sier at på 100

års sikt bør hvert landskap inneholde

• 20% av naturskogs-landskapets

areal av løvdominert skog (Mål for

30 år fram: 10%)

• 5% av naturskogs-landskapets areal

av ulikaldrede furuskoger (Mål for

30 år: 2,5%).At målet ikke er

høyere skyldes at en del av denne

skogtypens strukturer også

gjenskapes gjennom detaljhensyn

som livsløpstrær.

For friluftsliv kan eksempler på aktuelle

mål være

• rydde gamle, gjengrodde setervoller som ligger inntil det

merkede stinettet

• bevare skogpreget langs en mye benyttet ferdselsåre

gjennom å bruke lukkede hogster

•legge tilrette for økt produksjon av jaktbare viltarter

For kulturminner kan eksempler på aktuelle

mål være

• unngå kjøreskader på en nærmere spesifisert gammel

hestevei i dens fulle lengde

•bevare alle kullmiler innenfor et avgrenset område, slik

at man viser hvor tett slike kulturminner kan ligge

MÅL FOR BIOLOGISK

MANGFOLD-KVALITETER

Målene for kvaliteter relatert til biologisk mangfold kan

settes på flere måter og vil variere fra landskap til landskap,

men følgende momenter bør alltid vurderes:

• Gammelskog (hogstklasse 4 og 5, samt

overårig gammelskog)

• Løvskog/løvinnslag

• Gamle bartrær

• Gamle løvtrær

• Død ved (liggende og stående)

• Kantsoner

• Sumpskog

• Rike vegetasjonstyper

• Viktige viltbiotoper

Den mest grunnleggende målsettingen bør være å ivareta

de kvaliteter som allerede finnes i landskapet i form av

nøkkelbiotoper og naturskogskvaliteter. Dersom mangelanalysen

avdekker at kvaliteter som det naturlig ligger til

rette for, ikke finnes i landskapet i dag, er det en viktig del

av landskapsplanen å finne frem til strategier for å oppnå

disse kvalitetene på sikt.

Areal som skal brennes: 5% av foryngelsesarealet

på tørr og frisk mark

i løpet av en 5-års periode.

Stora Enso, Sverige

Økonomisk ramme for økologiske

målsettinger: Samlet biomangfoldhensyn

skal koste maksimalt 10% av

forventet inntjening fra skogsdriften

de neste 100 år.

Korsnäs AB, Sverige

• mål om 25% eldre skog og 10%

løvandel

Forststyrelsen i Finland

(Metsähallitus)

Andel overholdt gammelskog (vanlig

omløpstid + 20 år) 50 år fram i tid :

• Skog som aldri eller sjelden har

brent: minimum 6-10%

• Skog som har brent ofte: 4-8%

Målet er at det meste av den overholdte

gammelskogen skal finnes

innenfor de områder som er skilt ut

som spesielle i landskapsplanleggingen,

inkludert økologisk nettverk, nøkkelbiotoper,

friluftlivsskog.

For løvdominerte bestand kan målet

være å ha halvparten av det areal

som man mener naturlig forekom.

Brenning av skog for å hjelpe arter

som er avhengige av brent ved bør

finne sted innenfor samme område

(innenfor en radius på noen titalls

km), minst hvert 2. eller 3. år for å

sikre en jevn tilgang på nylig brent

ved.


Andel gammelskog (hkl. 4 og 5) og andel

overårig, flersjiktet gammelskog

En viss andel av skoglandskapet bør være skog i hogstklasse

4 og 5 ("gammelskog"). På sikt bør både treslagsog

bonitetsfordelingen i landskapet reflekteres innenfor

denne gammelskogandelen.

Innenfor andelen gammel barskog, bør det være en viss

andel overårig gammelskog med naturskogskarakter.

Hvordan naturskog defineres er omdiskutert og nederst

på siden gjengis noen mye brukte definisjoner. Det er

mindre viktig hva skogen kalles, men det er godt dokumentert

at forekomster av overårig, flersjiktet gammelskog

er viktig for mange arter. I praksis vil dette gjerne

være skog som aldri tidligere har vært flatehogd, men

hvor det har vært gjennomført plukkhogster.

Deler av den overaldrige, flersjiktede gammelskogen vil

ligge innenfor nøkkelbiotopene. Dette er gjerne de områdene

av slik skog med høyest konsentrasjoner av kvaliteter,

for eksempel død ved. Bestand med eldre, flersjiktet

skog over hogstmodenhetsalder bør ikke flatehogges,

men avvirkes med gjennomhogst eller småflatehogst. Her

er det viktig at den varierte skogstrukturen opprettholdes

og fremmes, og at naturskogskvaliteter som gamle trær

og død ved ivaretas. Nøkkelbiotoper, verneområder,

sumpskog etc. som består av gammel barskog kan regnes

inn i total andel gammelskog i landskapet.

Andel løvtrær

Det bør være en viss andel løvtrær i landskapet. Det er

viktig å ha målsetninger ikke bare om et generelt løvinnslag,

men også om en viss andel løvdominerte bestand.

Både treslags- og bonitetsfordelingen i skoglandskapet

bør reflekteres innenfor løvandelen.

Løvskogen bør være fordelt som

• Gammel løvskog

• Løvdominerte bestand i yngre hogstklasser

Hva er naturskog?

"Naturskog er skog framkommet ved naturlig foryngelse

av stedegent genmateriale. Menneskelig påvirkning har

funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake,

eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige

strukturer, sammensetning, og økologiske prosesser ikke

er endret i vesentlig grad." (Skogforsk og NINA 2002)

En mye brukt svensk definisjon beskriver naturskog som

skog som består av fire kvaliteter; biologisk gamle trær,

fleraldret/ flersjiktet skog, store mengder død ved og

rødlistede kontinuitetskrevende arter.Videre sier definisjonen

at minst to av disse kvalitetene må være til stede

for at det skal være naturskog. (Andersson og Bohlin

1998)

For å forenkle kan man forholde seg til overaldrig,

flersjiktet gammelskog. Denne vil som oftest inneholde

mange naturskogskvaliteter.

• Blandingsskog med løvinnblanding

• Kantsoner langs bekker og elver

• Nøkkelbiotoper

• Sumpskog

Andre mulige økologiske målsettinger

Avhengig av region, spesielle forhold på eiendommen og

egne interesser kan man også ha målsettinger på andre

felt, f.eks. aktiv skjøtsel av områder som har kvaliteter på

grunn av tidligere kulturpåvirkning (hagemarksskog, beitet

skog, mosaikker av kulturmark og skogbryn).

Et sammendrag av 18 ulike studier fra naturskogsområder i Sverige, Finland og

Russland viser at gjennomsnittlig volum dødt virke i gammel barskog er 6-12 m 3 /da

i sørlige strøk, og 5-8 m 3 /da i nordlige strøk. Målt i forhold til total kubikkmasse

(levende+døde) utgjør dødt virke 18-40% i naturskog. I norsk skog utgjør dødt virke i

dag 10% av total kubikkmasse (levende+døde). (Kilde: Siitonen 2001, NIJOS 2001).

7


MANGELANALYSE

8

Det å sette mål og det å gjøre en mangelanalyse henger

sammen. En mangelanalyse innebærer at man sammenligner

dagens skogtilstand med en mer upåvirket skogtilstand.

Hvilke skogtyper og livsmiljøer hører hjemme i

dette landskapet? Hvilket omfang kan de ha hatt tidligere?

Analysen må relateres til region og hva som er viktige

skogtyper i landsdelen. Her må man kombinere den

begrensede kunnskapen som finnes med en god porsjon

faglig skjønn. Noen eksempler på nyttig støttelitteratur er

nevnt på side 9. Dernest sammenligner man dette bildet

med dagens situasjon, på basis av de nøkkelbiotoper og

øvrige miljøkvaliteter som er registrert. Da vil man finne

forskjeller – kanskje er det viktige eller vanlige skogtyper

eller miljøer som mangler eller har mye mindre

utbredelse i dag

På grunnlag av mangelanalysen kan man bestemme

hvilke skogtyper og miljøer man ønsker å gjenskape

eller forsterke.Tabellen på side 9 illustrerer hvordan

en kan tenke seg å gå systematisk gjennom en slik

mangelanalyse. Mengdeanslagene vil for de fleste

eiendommer måtte bli svært grove, men kan likevel gi

et pekepinn på hvordan det står til med de forskjellige

naturtypene og elementene i skogen.Tabellen kan også

brukes som en huskeliste for viktige skogtyper og miljøkvaliteter.

En slik tabell bør tilpasses region og den

enkelte eiendom.

Dersom målet er å øke løvinnblandingen eller skape egne løvbestand, må man starte i ungskogen.

En skog med høy løvandel og stor andel død ved er

avgjørende for den truete hvitryggspetten.

Sumpskogene har et høyt artsmangfold og er svært viktige

skogtyper. Livsmiljøer og skogtyper langs vannveiene kan

danne et stabilt nettverk som utgjør en del av ryggraden i

landskapsplanen.


SKJEMA FOR ENKEL MANGELANALYSE

Skogtype Finnes naturskogs-utforming Restauav

skogtypen hos meg? rerings-

(grovt anslag av arealandel, behov?

antall bestand eller lignende) (i forhold til

målsettinger)

Finnes

skogtypen

Hovedtype Undertype i min skog? Gamle trær Død ved Sjiktning

Granskog Rik vegetasjon/ ja Ca 50 daa JA

høye boniteter 0,5%

Fattige ja 6-7 bestand, 6-7 bestand, 6-7 bestand, NEI

vegetasjonstyper/ samt et reservat samt et reservat samt et reservat

lave-middels

boniteter

Sumpskog ja Finnes ikke 1 bestand Finnes ikke JA

Furuskog Rik vegetasjon/ nei

høye boniteter nei -

Fattige vegetasjon- ja 3 bestand Finnes ikke Finnes ikke JA

styper/ lavemiddels

boniteter

Løvskog Gråorskog Har vært, er

plante-felt nå JA

Sumpskog nei -

Suksesjoner ja, et gammelt JA

(områder hvor brannfelt (bør velge ut

grana vil ta over noen yngre

etter hvert; nå bestand)

bjørk, osp, rogn

og selje)

Løvdominerte ja Ca. 100 daa NEI

bestand

Edelløvskog nei -

KILDER SOM KAN VÆRE TIL HJELP I MÅLSETNINGER OG

MANGELANALYSER, I FORHOLD TIL REGIONALT VIKTIGE OG

VANLIGE SKOGTYPER OG LIVSMILJØER:

• Moen,A. (1998). Nasjonalatlas for Norge.

• MIS-hovedrapport (kap. 3.4 om regionalt viktige livsmiljøer)

• DN-håndbok nr 13-1999 om kartlegging av naturtyper

(se litteraturlisten for fullstendige referanser)

9


PLANPROSESSEN

10

Når de ulike interesser er beskrevet og kartfestet, må

disse samordnes og veies opp mot hverandre til en

gjennomførbar plan. Det er sannsynlig at prosessen vil

synliggjøre motsetninger mellom de ulike interesser, og

det er behov for metodikk for håndtering av denne

situasjonen. For å lykkes med en oversiktlig prosess, er

det nødvendig at alle identifiserte behov, muligheter og

ønsker for hver særinteresse er kartfestet.

PRIORITÉR INTERESSER OG

IDENTIFISÉR ABSOLUTTE KRAV

TIL HENSYN

For hvert interesseområde bør det foretas en intern

prioritering. Dersom det er identifiserte interesser som

må behandles som absolutte krav som følge av lovpålagte

hensyn eller Levende Skog standard, må disse identifiseres.

Eksempler på slike "absolutter" er:

• Nøkkelbiotoper

• Naturreservater

• Kulturminner eldre enn refomasjonen

(1537 e. Kr.)

• Eneste mulige adkomst-trasé for skogsbilvei

• Kjerneområder for friluftsliv

• Rovfuglreir

IDENTIFISER SAMMENFALLENDE

INTERESSER OG INTERESSEMOT-

SETNINGER

Den normale situasjonen ved slik planlegging vil være at

det både avdekkes områder der flere interesser sammenfaller

og peker i samme retning når det gjelder tiltak, men

også områder der de ulike interessene står i konflikt med

hverandre. Områder med sammenfallende interesser er

kostnadseffektive og bør prioriteres. Når det gjelder

områder med interessemotsetninger, må det gjøres valg.

Utgangspunktet for slike valg vil være:

• Lovbestemte krav går foran krav fra

Levende Skog eller sertifiseringssystem

• Absolutte krav går foran lavere prioriterte

krav

• Skogeiers målsettinger

• Muligheter for å finne erstatningsløsninger

eller nestbest-løsninger som er mindre

konfliktfylte

ETABLÉR ET RAMMEVERK FOR

DEN ENDELIGE PLAN

Neste skritt i prosessen vil være å etablere et skjelett for

den endelige planen. Dette bør være basert på:

• De identifiserte absolutte krav fra de

enkelte interesseområder

• Vannstrukturene i planområdet, med vann,

elver, bekker, myrer og sumpskoger

• Skogsbilveinettet

• De mest brukte stier og løyper

Samle eller spre hensynene i landskapet?

Om biotoper og hensyn bør spres eller samles er en

diskusjon som har gått igjen i landskapøkologien i mange

år. Noe av tanken med å spre hensynene er at det finnes

arter overalt i landskapet og at det derfor må finnes

tilgjengelige habitater spredd jevnt utover. Det er også

meningen at disse spredte biotopene/hensynene skal

kunne fungere som springbrett for videre spredning og

hjelpe dyr og planter med å flytte seg i landskapet. Faren

med mange spredte biotoper og hensyn er at de kan bli

svært små eller sparsomme. For arter som er sårbare for

ulike kanteffekter vil kanskje en liten biotop oppleves som

et sammenhengende kantmiljø. For arter som har dårlig

spredningsevne kan biotopene eller elementene ligge alt

for langt fra hverandre, selv om de er spredd jevnt utover

i landskapet.

Resultater fra forskningen tyder på at det er et behov for

flere større, sammenhengende områder med naturskogkvaliteter

for å ivareta artsmangfoldet i fremtiden.Ved å

planlegge hensynene slik at kvalitetene samles i stedet for

å spres, kan en kanskje være med på å etterlikne slike

sammenhengende naturskogsområder.

Noen områder ligger fast....

En del områder er betinget av helt spesielle forhold på

stedet, for eksempel høy vannstand eller rik bergrunn.

Andre områder er registrert fordi de har dokumenterte

miljøverdier i dag, f.eks.

• Sumpskoger

• Tiurleiker, dagområder for tiur, hekkelokaliteter

for sårbare arter, andre viltområder

• Områder hvor nøkkelbiotopene ligger tett

• Områder hvor skogbrukspåvirkningen har

vært mindre enn andre steder på

eiendommen

• Områder bestemt av topografi, for

eksempel bekkekløfter og raviner.

• Områder med rik berggrunn.

• Områder med forekomster av rødlistede

eller sårbare arter

Mange av disse områdene vil inngå i nøkkelbiotopene og

er med sine spesielle kvaliteter svært viktige biotoper i

skogen. Disse områdene vil måtte ligge fast, og kan oppfattes

som ryggraden i landskapsplanens miljøhensyn.


...andre hensyn er dynamiske

Hensyn som krever at det opprettholdes en viss andel av

noe på landskapsnivå, er som oftest mer fleksible i forhold

til lokalisering. Her er det viktigste at kvalitene finnes

i en viss mengde i landskapet. For kvaliteter som løvsuksesjoner

vil det være nødvendig at kvalitetene rullerer, da

granskogen på sikt vil overta der hvor løvskogen er i dag.

Eksempler på slike kvaliteter er:

• Andel løvskog

• Andel gammelskog (hogstklase 4 og 5)

• Andel overaldrig, flersjiktet skog

I den grad naturforholdene ligger til rette for det, anbefales

det å planlegge de mer fleksible hensynene slik at de

fyller ut og forsterker de miljøkvalitetene som allerede

eksisterer. Særlig viktig synes det å ivareta og bygge nett-

verk rundt sumpskoger og skog i tilknytning til vassdrag.

Dette er områder som har vist seg å være svært viktig

for det biologiske mangfoldet, og som finnes på de fleste

eiendommer. Det anbefales derfor at hensyn som økte

gammelskogsandeler, løvskogsandeler, flersjikta skog, bevaring

av gamle trær og restaureringsbiotoper planlegges i

tilknytning til slike områder. Langs fuktdråg og bekker skapes

da såkalte "stabile nettverk"; korridorlignende striper

der flatehogst i størst mulig grad erstattes av plukkhogst

og småflatehogst, i veksling med ikke-hogst områder som

nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper.

Også dagområder rundt tiurleiker er gunstige områder

for å plassere fleksible hensyn som gammelskogsandel og

flersjiktet skog. I dagområdene bør man også unngå hogst

i sumpskoger, og gjerne prioritere lukkede hogster.

Mosaikker av enger og skog preget av beite eller slått i veksling med vanlig skog (helst med en del død ved) er viktig for

mange insekter, blant annet villbier og sommerfugler.

Nesten halvparten av de truete og sjeldne artene i norsk

skog er insekter. Mange insekter er knyttet til død ved, med

ulike krav til treslag, nedbrytningsgrad og soleksponering.

Rikbarkstrær (trær med høy pH i barken) på rike vegetasjonstyper

har en rikere lavflora enn rikbarkstrær på fattigere

vegetasjonstyper.

11


12

UTFYLL PLANEN

Legg kjøtt på beinet ved å ta inn ytterligere hensyn til

de ulike interesser ut i fra følgende tilnærming eller

utgangspunkt:

• Skogeiers mål og interesser

• Utnytt interesse-sammenfall, utnytt

økonomisk impediment (“nullområder”)

• Bruk mangelananlysen for biologisk

mangfold

• Gjør heller noe ordentlig fremfor alt

overfladisk

Restaurering

For gammelskogsarter med dårlig spredningsevne vil det

være nødvendig med områder som settes av urørt. Dette

gjøres i nøkkelbiotoper og reservater. Hvis det finnes få

nøkkelbiotoper på eiendommen, kan det være aktuelt å

finne frem til såkalte restaureringsbiotoper. En vanlig løsning

er å sette av disse biotopene urørt for at de over tid

skal kunne utvikle naturskogskvaliteter. Hvis nøkkelbiotopregistreringene

allerede er utført på eiendommen finnes

det kanskje allerede noen forslag til restaureringsbiotoper.

Hvis ikke, kan det være fornuftig å involvere den som skal

utføre miljøregistreringene i målsettinger og mangelanalyse

for eiendommen slik at det er samsvar mellom planer

og foreslåtte restaureringsbiotoper.

I tillegg til vern av eksisterende intakte viltbiotoper, kan

det også være aktuelt å vurdere re-etablering av visse

viltbiotoper, eksempelvis av gamle spillplasser for tiur.

Dette krever planmessig forvaltning ut over bestandsnivå

over tid.

Begynn i ungskogen!

Innenfor mange eiendommer vil både andelen overaldrig,

flersjiktet gammelskog og yngre flersjiktet skog være lav.

Likeledes vil det være mye ung løvskog spredd jevnt

utover, men få bestand med gammel løvskog og blandingsskog

med stor andel eldre løvtrær. Uansett nåsituasjonen

er det nødvendig å planlegge for framtida

allerede i ungskogen, med sikte på å opprettholde eller

skape sjiktning og løvandel gjennom ungskogspleie,

tynning og fri utvikling.

Skogbehandling

Det vil bli for omfattende i denne veilederen å beskrive

forslag til skogbehandling i ulike biotoper, og det er heller

ikke alltid enighet om hva som er riktige eller nødvendige

hensyn f.eks. rundt en tiurleik, et rovfuglreir, i sumpskogen

eller i skog med naturskogspreg. En oppsummering av

resultater fra forskningen finnes i hovedrapporten

(Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie 2002). Forøvrig kan man

blant annet finne informasjon i bøkene Rikere Skog

(Norges Skogeierforbund 1991) og Biologisk mangfold i

skog (Aanderaa et al. 1996).

Landskapsplanen - et levende dokument

En landskapsplan bør være et dynamisk verktøy, som

oppdateres med jevne mellomrom, i takt med endrede

forutsetninger eller ny kunnskap. Planen bør også

ajourføres fortløpende med utførte tiltak.

En mulig målsetning i landskapsplanen er at skogeier til enhver tid ønsker å ivareta en viss andel overårig, flersjiktet

gammelskog.


Figuren oppsummerer forløpet av landskapsplanprosessen. Det understrekes

at dette er anbefalinger til hvordan en kan få til en god prosess

rundt landskapsplanen og ikke må oppfattes som krav. Avhengig av hvor

kjent eiendommens miljøverdier er og hva som er gjort før, kan det være

mange veier som leder frem til en ferdig lanskapsplan.

Justere målsettinger

REGISTRERING AV VIKTIGE

LIVSMILJØER I SKOG

(hvis ikke allerede utført)

- nøkkelbiotoper/

MiS-registrering

- overaldrig, flersjiktet skog

- MiS-registrering

FERDIG PLAN SOM BESTÅR AV KART OG BESKRIVELSE AV EIENDOM, PROSESS

OG MÅLSETTINGER

NYTTIG LITTERATUR

INNSAMLING AV OPPLYSNINGER

• Beskrive eiendommen

MÅLSETTINGER & MANGELANALYSE

• På hvilke nivå bør min eiendom ligge?

• Hva mangler?

Forslag til restaureringsområder

PLANPROSESSEN

• Prioritér interesser og kartlegg

"absolutter"

• Identifisér områder med

overlappende interesser og

konflikt

• Lag rammeverket for planen:

Ta utgangspunkt i "absolutter"

og bygg rundt vannveier

• Hvilke hensyn ligger fast?

• Nøkkelbiotoper, sumpskoger osv.

• Finnes det områder som kan

eller bør forsterkes og utvikles?

• Hvor bør restaureringsområdene

ligge?

• Hva skal være urørt?

• Hvilke hogstformer skal brukes

hvor?

Direktoratet for naturforvaltning (1999). Kartlegging av naturtyper. DN-håndbok 13-1999.

Gjerde, I. og Baumann, C. (red.) (2002). Miljøregistrering i skog. Biologisk mangfold - Hovedrapport. Skogforsk, Ås.

Haugset,T.,Alfredsen, G. og Lie, M. H. (1996). Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo.

Moen,A. (1998). Nasjonalatlas for Norge.Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Norges Skogeierforbund (1991). Rikere skog. Landbruksforlaget, Oslo.

Sverdrup-Thygeson,A., Borg, P., Lie, M. (2002). Landskapsøkologi i boreal skog. En sammenstilling av studier innen økologi

og friluftsliv med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk skogbruk. NORSKOG og Prevista, Oslo.

Aanderaa, R.,Søgnen, S. og Rolstad, J. (1996). Biologisk mangfold i skog - kunnskaper for bærekraftig forvaltning.

Norges Skogeierforbund og Landbruksforlaget, Oslo.

13


14

SKOGBRUK FRILUFTSLIV

Bestandet ved vannet er en løvdominert

hogstklasse 4, der de største løvtrærne er

i ferd med å dø slik at grana på litt sikt vil

overta. For å sikre at slike biotoper fortsatt

finnes i landskapet, har skogeier sett

seg ut et annet, yngre bestand der han/hun

legger til rette for framtidig løvdominans.

Her ligger en mye brukt fiskeplass.

Skogeier ønsker å legge forholdene

ytterligere til rette for friluftsliv og

åpner opp kantsonen noe ved forsiktig

plukkhogst rundt fiskeplassen.

Dette området er mye benyttet

av bygdas skole og barnehage, og

hogsten her bør planlegges i

dialog med disse.

Dette er et utsiktspunkt og mye brukt

rasteplass, som samtidig er et visuelt utsatt

toppområde. Furuskogen her er i ferd med

å vokse seg inn i hogstklasse 5. I den øverste

delen av dette bestandet ønsker skogeier

å unngå flatehogst, men vil samtidig

åpne opp slik at utsynet bevares.

Skogeier har tatt utgangspunkt i vassdraget og de registrerte mi

diene, og latt dette danne ryggraden i biologisk mangfold-hensyn

Langs vassdraget ligger det tre nøkkelbiotoper. Den ene er en s

skog, og de to andre er gammel, flersjiktet skog med mye død ve

For å forsterke og binde sammen disse miljøene, har skogeier va

legge ut to restaureringsbiotoper i mellom dem. Den ene ligger

mer kulturskogspreget hogstklasse 4 som har noe død ved, den

i en tidligere grøftet sumpskog der grøftene nå er i ferd med å v

igjen.Ved framtidig hogst på motsatt side av bekken vil skogeiere

velge å sette av ekstra brede kantsoner for å skjerme og styrke

stabile nettverket.

Stinettet kan fungere som en ryggrad for fril

hensynene.Ved hogst langs mye brukte ferds

benytter skogeier ulike hogstformer for å bid

et variert skogbilde.

Kartet viser et tenkt landskapsutsnitt med høy tetthet av hensyn, med beskrivelser av skogeiers valgmuligheter og beslut


-

.

-

å

re

e

te

iver,

il

ger.

KULTURMINNER BIOLOGISK MANGFOLD

Her ligger en tiurleik. Leikplassen prioriterer skogeieren å bevare

tresatt og med et flekkvis fordelt undersjikt. I tiurens dagområder,

som strekker seg 0,5-1 km fra leiksentrum, er det viktig å beholde

eller utvikle en variert og flersjiktet skogstruktur, både i gammelskogen

og i ungskogen. Der det er nødvendig vil skogeier gå tidlig

inn med tynning i plantede områder, slik at det åpnes opp og

utvikles dype kroner og god grensetting.

Sumpskog og andre frodige blåbær- og bærlyngskoger er viktige

oppvekstområder for kyllingene. I disse områdene planlegger skogeier

derfor å prioritere lukkede hogstformer og naturlig foryngelse

som øker flersjiktetheten og bevarer blåbærlyngen.

Skogeier har planlagt en ny veitrasé for å komme inn til et

driftsområde. Det viser seg at den planlagte veitraséen går

gjennom et bestand med store miljøverdier, som eier

ønsker å ivareta som en nøkkelbiotop. Han/hun planlegger

derfor en alternativ veitrasé som ikke kommer i konflikt

med nøkkelbiotopen.

Skogeieren har satt seg som mål å restaurere en flersjiktet

furuskog og har to yngre bestand som er egnet for restaurering.

Det ene er plassert i driftsområdets østre del, mens det

andre ligger innenfor et område med vanskelige driftsforhold,

et såkalt nullområde. I den grad det lar seg gjøre, vil det være

kostnadseffektivt å samle miljøhensyn her, for eksempel overårige,

flersjiktede gammelskogbestand. Skogeier velger derfor

å sette av bestandet i nullområdet som restaureringsbiotop.

På den østre delen av eiendommen er det

registrert flere kullmiler som har spesielt høy

tetthet innenfor ett av bestandene i det planlagte

driftsområdet. Skogeier ønsker å bevare

alle kullmiler innefor dette bestandet som et

eksempel på hvor tett disse kulturminnene

kan ligge. Han/hun velger å ta ekstra hensyn

her ved å presisere overfor entreprenøren

at ingen kjøreskader på kullmilene bør forekomme

i dette bestandet.

15


Heftet er utgitt av NORSKOG og Prevista som et ledd i FoU-prosjektet "Landskapsøkologi i

praktisk skogforvaltning", NFR/Utviklingsfondet prosj.nr. 139594/110. Heftet er skrevet av

Anne Sverdrup-Thygeson, Marit Lie, Pia Borg og Erling Bergsaker. Utgitt 2002.

Kartillustrasjon ved Kjetil Sverdrup-Thygeson. Foto: Fotobase.no (forsidebilde), Kim Abel og Sigve

Reiso, Naturarkivet.no, Anne Sverdrup-Thygeson og Gaute Nøkleholm, Norskog, Rune Aanderaa.

Flere hefter kan kjøpes for kr. 45,- + porto ved henvendelse til NORSKOG, Pb. 123 Lilleaker,

0216 OSLO, firmapost@norskog.no eller på tlf. 22 51 89 00.

Hovedrapporten fra prosjektet, "Landskapsøkologi i boreal skog. En sammenstilling av studier

innen økologi og friluftsliv med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk skogbruk"

(Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie, 2002) kan også bestilles fra samme adresse.

Layout: Liv Lundeby, Trykk: Stens Trykkeri

© NORSKOG, Prevista

More magazines by this user
Similar magazines