Last ned veledning (pdf)
Last ned veledning (pdf)
Last ned veledning (pdf)
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
INNSAMLING<br />
AV OPPLYSNINGER<br />
4<br />
Første trinn i prosessen er å innhente informasjon som<br />
kan brukes til å beskrive eiendommens naturlige forutsetninger<br />
og skogbrukshistorie med tilhørende muligheter<br />
innen hvert interesseområde.<br />
Konklusjoner og anbefalinger fra alle interesseområdene<br />
må være så konkrete at de kan kartfestes på et bestandskart.<br />
Kartet er det viktigste redskap både for planutarbeidelsen<br />
og fremstillingen av den endelige planen. Har en<br />
tilgang til elektronisk kart (GIS) vil det i denne sammenheng<br />
være et godt hjelpemiddel, men arbeidet kan godt<br />
gjøres på tradisjonelle papirkart.<br />
SKOGBRUK<br />
Utgangspunktet for beskrivelsen av skogbruket er skogbruksplanen.<br />
Landskapsplanen bør inkludere en overordnet<br />
oppsummering av skoglige forhold- , som sier noe<br />
om mengde og fordeling av skogtyper, treslag, boniteter,<br />
gammelskog (hogstklasse 4 og 5), løvinnslag generelt samt<br />
løvdominerte bestand. Utover dette bør det ikke være<br />
nødvendig å gjenta den informasjon som direkte finnes i<br />
skogbruksplanene.<br />
Det kan også være relevant med informasjon om berggrunnforholdene<br />
på eiendommen, hentet fra geologiske<br />
kart. Dersom en kjenner områdets skoghistorie bør dette<br />
også inkluderes, med tanke på om det finnes områder<br />
som i liten grad er påvirket av moderne skogbruk.<br />
I landskapsplan-sammenheng er det først og fremst de<br />
forhold som går ut over enkeltbestand som er naturlig å<br />
ta med. Dette kan være forhold som:<br />
• Planlegging av skogsveier<br />
• Områder som ut i fra skogbruksmessige<br />
forhold er godt egnet for lukkede hogster<br />
• Eg<strong>ned</strong>e områder for løvtreproduksjon<br />
• Nullområder; altså områder der lønnsom<br />
drift ikke er mulig<br />
Dagens skogbruksplaner inneholder sjelden denne<br />
type informasjon direkte. Det krever noe bearbeiding av<br />
data, eller vurderinger fra skogeier/forvalter for å kunne<br />
identifisere aktuelle arealer. Dette er imidlertid tema<br />
som skogeier/forvalter ofte har uformell informasjon<br />
eller tanker om.<br />
Veiplaner vil også for teiger større enn 10.000 daa kunne<br />
være fellesanlegg som i vesentlig grad berører naboeiendommer.<br />
Dersom slike planer foreligger bør også disse<br />
inngå, ved at ønsket ny trasé tegnes inn på kartet, med<br />
spesifisering av veitype.<br />
FRILUFTSLIV<br />
Viktige arealer for friluftslivet er stier, løyper, rasteplasser,<br />
fiskeplasser, utkikkspunkter, undervisningsområder og<br />
viktige områder for lek i skog. Dette er informasjon som<br />
skogeier svært ofte kjenner til.<br />
Opplysningene kan suppleres eller utdypes ved å konsultere<br />
turkart, orienteringskart, lokal turistforening, lokalt friluftsråd,<br />
skiforening, jakt- og fiskeforeninger, velforeninger,<br />
skoler og barnehager.<br />
De innsamlede opplysningene brukes blant annet i en senere mangelanalyse, der man vurderer om viktige skogtyper eller<br />
livsmiljøer har minket eller blitt borte fra landskapet.
Change language