Last ned veledning (pdf)

More documents

Recommendations

Info

FORORD Denne veilederen er ment å gi lettfattelige og anvendbare råd og tips til skogeiere og andre om fremgangsmåte ved landskapsplanlegging og om hva en landskapsplan bør inneholde. Veilederen er utarbeidet på grunnlag av en rapport som sammenstiller eksisterende forskningsresultater innen landskapsøkologi i skog. Hensikten med veilederen er å gi et forslag til en operasjonell oppfølging av kravet til landskapsøkologiske hensyn i Levende Skog standarden. Veilederen er utarbeidet av NORSKOG og Prevista. Prosjektet har i tillegg mottatt økonomisk støtte fra Utviklingsfondet. I det følgende finner du en steg for steg fremgangsmåte ved landskapsplanlegging og forslag til kilder som kan bidra med informasjon til ulike faser i prosessen. På side 14-15 finner du et karteksempel som illustrerer planleggingsprosessen. INNLEDNING 2 Landskapsøkologi er studiet av arter og deres livsmiljø innenfor et landskap. Hva som er et landskap vil avhenge av hva vi ønsker å studere, fordi ulike arter og prosesser i naturen opererer på ulike skalaer. For å få en praktisk tilnærming har man i Levende Skog prosessen blitt enige om at eiendommer der største teig er over 10.000 dekar, skal ha en plan for sine landskapsøkologiske hensyn (se Levende Skog standard på motstående side). Å ta landskapsøkologiske hensyn i skogforvaltningen betyr å se tiltak i ulike bestand i sammenheng med arters overlevelse innenfor et helt landskap (10.000 dekar). For å ivareta hensynet til det biologiske mangfoldet skal også mindre eiendommer ta bestandsovergripende hensyn, men her er det ikke påkrevet å ha en plan. En landskapsplan er et nyttig verktøy for å holde oversikt og samordne alle hensyn som skogeieren i følge Levende Skog bør ta. I tillegg til landskaps-økologiske hensyn skal det også tas hensyn til bestandsovergripende skogbrukstiltak, friluftsliv og kulturminner. Den ferdige landskapsplanen bør bestå av et kart som viser de samlede hensynene og et dokument som beskriver innholdet i kartet. Det beskrivende dokumentet bør både inneholde en beskrivelse av eiendommen slik den er i dag og hvordan en ser for seg at eiendommen bør utvikle seg i fremtiden. Å ta stilling til eiendommens utvikling i fremtiden betyr at en må sette seg noen mål å arbeide frem mot. For å komme frem til disse målene må en ha god oversikt over hva som finnes på eiendommen. Prosessen frem til den ferdige planen er nesten like viktig som planen selv. En viktig del av det å sette seg mål er å ta stilling til om det er noe det er for lite av på eiendommen - dette kalles å gjøre en mangelanalyse. Mangelanalysen vil måtte utføres i grove trekk og med en stor porsjon skjønn. Det er likevel en viktig øvelse i det å bli kjent med eiendommen og å sette seg gode mål for framtida. Et resultat av mangelanalysen kan være at en ser at det er behov for restaurering av enkelte kvaliteter. Restaurering betyr å gjenskape kvaliteter ved skjøtsel eller fri utvikling. I løpet av prosessen er det tre spørsmål som det er særlig viktig å stille seg: • Hvilke kvaliteter/skogtyper/elementer er viktige for skogens artsmangfold, for friluftslivet og for kulturminnevernet? • Hvor mye trenger vi av de forskjellige kvalitetene? • Hvordan bør hensynene fordeles i landskapet? Bærekraftig skogbruk innebærer forvaltning av ulike og til dels motstridende interesser. I landskapsplanleggingen skal disse interessene synliggjøres og avveies på et overordnet nivå. Dette skal gjøres på en slik måte at alle interessene ivaretas på en tilfredsstillende måte, i samsvar med eiers mål og interesser, gjeldende lovverk og Levende Skog standarden. Interesser som her blir aktuelle er • Økonomisk rasjonelt skogbruk • Friluftsliv • Kulturminner • Biologisk mangfold Den faglig mest kompliserte delen av dette arbeidet er forholdet til bevaring av biologisk mangfold i et landskapsøkologisk perspektiv. Derfor har prosjektet som ligger til grunn for denne veilederen vært rettet mot avklaring av det økologfaglige grunnlaget for landskapsøkologisk planlegging, og bevaringen av biologisk mangfold blir også fokusert i denne veilederen. Det er likevel viktig at man har en forståelse for at dette er én av flere sidestilte interesser i den totale planleggingsprosessen.
SKOGBRUK Levende Skog-gruppas presisering av 16. mai 2001: En del hensyn og tiltak bør ses i sammenheng over større arealer for å ivareta verdier knyttet til naturmiljø og friluftsliv. Standarden krever derfor at bestandsovergripende,landskapsøkologiske hensyn skal ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen på større teiger. Det har vært uklarhet om standarden forutsatte en landskapsøkologisk plan eller OVERORDNEDE MÅLSETTINGER: Levende Skog standarden. Eiers egne overord<strong>ned</strong>e mål. FRILUFTSLIV KULTURMINNER BIOLOGISK MANGFOLD LEVENDE SKOG STANDARDEN OM LANDSKAPSØKOLOGI Standarden lyder: "For teiger over 10.000 dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Også for mindre teiger skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene. En helhetlig landskapsøkologisk forvaltning innebærer f.eks.: • Stedstilpasset skogbruk • Hensyn til landskapsbildet • Gammelskogandel • Behov for restaureringsbiotoper • Friluftsliv – stier, løyper • Skogsbilveier • Tiurleiker, viltbiotoper" ikke for større teiger, og hva en slik plan eventuelt skulle inneholde.Arbeidsgruppa har konkludert med at plan er nødvendig, og at planen skal klargjøre viktige utfordringer på den konkrete teigen og hvordan disse skal møtes. Et mål for store nok arealer med "gammelskog" av hensyn til en del fuglearter er et eksempel på hva en plan for landskapsøkologiske hensyn må inneholde. Mange slike fuglearter vil kunne oppfatte arealer med lukket hogst som gammelskog. PLANPROSESS LANDSKAPSPLAN Standarden stiller krav om at bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn skal ivaretas ved planlegging og forvaltning av teiger over 10.000 dekar produktiv skog. Dette forutsetter at skogeier klargjør hvilke utfordringer som er viktige for teigen som helhet, og hvordan disse utfordringene skal møtes. Disse klargjøringene skal <strong>ned</strong>felles i et overordnet plandokument eller en skogbruksplan. I standarden er det listet opp en del eksempler på utfordringer som ofte vil være bestandsovergripende. Hvilke elementer som er viktige, vil imidlertid variere fra område til område. Skogeier må derfor gjøre seg opp en mening om hvilke utfordringer som er viktig for den konkrete teigen. Gammelskogandelen er imidlertid et helt sentralt element ut fra både økologiske hensyn og for naturopplevelser, og skal vurderes i plandokumentet. Også andre utfordringer enn de som er listet opp i standarden kan være aktuelle. I enkelte områder vil for eksempel kulturminner, treslagsfordeling eller skogreising være viktige temaer. Selv om utfordringene vil variere fra teig til teig, skal ivaretakelse av verdier i områder der det er registrert betydelige miljøverdier generelt inngå i planleggingen. Det samme gjelder strategier for ivaretakelse av habitatkrav til arealkrevende arter som skogsfugl, rovfugl mv. I forbindelse med planleggingen skal eksterne kilder forespørres om relevant miljøinformasjon. For mindre teiger enn 10.000 dekar produktiv skog er det ikke noe plankrav. Også på slike eiendommer er det imidlertid krav om at det skal tas landskapsmessige hensyn så langt det er mulig. Dette innebærer bl.a. at det skal tas hensyn til tiurleiker inklusive dagområder. Andre spørsmål som er reist og som arbeidsgruppa vil besvare: Hvordan skal skogeiere med teiger under 10.000 dekar forholde seg til denne standarden? Arbeidsgruppas svar: Krav til hensyn er det samme overalt i skogbruket, men det eksisterer ikke noe plankrav. 3 Samle opplysninger om faktagrunnlag og muligheter for hver enkeltinteresse. Identifisering av interessemotsetninger. Eiers detaljerte målformuleringer og prioriteringer. Endelig planutforming.
Page 1: LANDSKAPSPLAN LANDSKAPSPLAN I SKOGB
Page 5 and 6: Friluftsliv-hensynene i landskapspl
Page 7 and 8: Andel gammelskog (hkl. 4 og 5) og a
Page 9 and 10: SKJEMA FOR ENKEL MANGELANALYSE Skog
Page 11 and 12: ...andre hensyn er dynamiske Hensyn
Page 13 and 14: Figuren oppsummerer forløpet av la
Page 15 and 16: - . - å re e te iver, il ger. KULT

Last ned veledning (pdf)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?