Last ned veledning (pdf)

More documents

Recommendations

Info

12 UTFYLL PLANEN Legg kjøtt på beinet ved å ta inn ytterligere hensyn til de ulike interesser ut i fra følgende tilnærming eller utgangspunkt: • Skogeiers mål og interesser • Utnytt interesse-sammenfall, utnytt økonomisk impediment (“nullområder”) • Bruk mangelananlysen for biologisk mangfold • Gjør heller noe ordentlig fremfor alt overfladisk Restaurering For gammelskogsarter med dårlig spredningsevne vil det være nødvendig med områder som settes av urørt. Dette gjøres i nøkkelbiotoper og reservater. Hvis det finnes få nøkkelbiotoper på eiendommen, kan det være aktuelt å finne frem til såkalte restaureringsbiotoper. En vanlig løsning er å sette av disse biotopene urørt for at de over tid skal kunne utvikle naturskogskvaliteter. Hvis nøkkelbiotopregistreringene allerede er utført på eiendommen finnes det kanskje allerede noen forslag til restaureringsbiotoper. Hvis ikke, kan det være fornuftig å involvere den som skal utføre miljøregistreringene i målsettinger og mangelanalyse for eiendommen slik at det er samsvar mellom planer og foreslåtte restaureringsbiotoper. I tillegg til vern av eksisterende intakte viltbiotoper, kan det også være aktuelt å vurdere re-etablering av visse viltbiotoper, eksempelvis av gamle spillplasser for tiur. Dette krever planmessig forvaltning ut over bestandsnivå over tid. Begynn i ungskogen! Innenfor mange eiendommer vil både andelen overaldrig, flersjiktet gammelskog og yngre flersjiktet skog være lav. Likeledes vil det være mye ung løvskog spredd jevnt utover, men få bestand med gammel løvskog og blandingsskog med stor andel eldre løvtrær. Uansett nåsituasjonen er det nødvendig å planlegge for framtida allerede i ungskogen, med sikte på å opprettholde eller skape sjiktning og løvandel gjennom ungskogspleie, tynning og fri utvikling. Skogbehandling Det vil bli for omfattende i denne veilederen å beskrive forslag til skogbehandling i ulike biotoper, og det er heller ikke alltid enighet om hva som er riktige eller nødvendige hensyn f.eks. rundt en tiurleik, et rovfuglreir, i sumpskogen eller i skog med naturskogspreg. En oppsummering av resultater fra forskningen finnes i hovedrapporten (Sverdrup-Thygeson, Borg & Lie 2002). Forøvrig kan man blant annet finne informasjon i bøkene Rikere Skog (Norges Skogeierforbund 1991) og Biologisk mangfold i skog (Aanderaa et al. 1996). Landskapsplanen - et levende dokument En landskapsplan bør være et dynamisk verktøy, som oppdateres med jevne mellomrom, i takt med endrede forutsetninger eller ny kunnskap. Planen bør også ajourføres fortløpende med utførte tiltak. En mulig målsetning i landskapsplanen er at skogeier til enhver tid ønsker å ivareta en viss andel overårig, flersjiktet gammelskog.
Figuren oppsummerer forløpet av landskapsplanprosessen. Det understrekes at dette er anbefalinger til hvordan en kan få til en god prosess rundt landskapsplanen og ikke må oppfattes som krav. Avhengig av hvor kjent eiendommens miljøverdier er og hva som er gjort før, kan det være mange veier som leder frem til en ferdig lanskapsplan. Justere målsettinger REGISTRERING AV VIKTIGE LIVSMILJØER I SKOG (hvis ikke allerede utført) - nøkkelbiotoper/ MiS-registrering - overaldrig, flersjiktet skog - MiS-registrering FERDIG PLAN SOM BESTÅR AV KART OG BESKRIVELSE AV EIENDOM, PROSESS OG MÅLSETTINGER NYTTIG LITTERATUR INNSAMLING AV OPPLYSNINGER • Beskrive eiendommen MÅLSETTINGER & MANGELANALYSE • På hvilke nivå bør min eiendom ligge? • Hva mangler? Forslag til restaureringsområder PLANPROSESSEN • Prioritér interesser og kartlegg "absolutter" • Identifisér områder med overlappende interesser og konflikt • Lag rammeverket for planen: Ta utgangspunkt i "absolutter" og bygg rundt vannveier • Hvilke hensyn ligger fast? • Nøkkelbiotoper, sumpskoger osv. • Finnes det områder som kan eller bør forsterkes og utvikles? • Hvor bør restaureringsområdene ligge? • Hva skal være urørt? • Hvilke hogstformer skal brukes hvor? Direktoratet for naturforvaltning (1999). Kartlegging av naturtyper. DN-håndbok 13-1999. Gjerde, I. og Baumann, C. (red.) (2002). Miljøregistrering i skog. Biologisk mangfold - Hovedrapport. Skogforsk, Ås. Haugset,T.,Alfredsen, G. og Lie, M. H. (1996). Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo. Moen,A. (1998). Nasjonalatlas for Norge.Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges Skogeierforbund (1991). Rikere skog. Landbruksforlaget, Oslo. Sverdrup-Thygeson,A., Borg, P., Lie, M. (2002). Landskapsøkologi i boreal skog. En sammenstilling av studier innen økologi og friluftsliv med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk skogbruk. NORSKOG og Prevista, Oslo. Aanderaa, R.,Søgnen, S. og Rolstad, J. (1996). Biologisk mangfold i skog - kunnskaper for bærekraftig forvaltning. Norges Skogeierforbund og Landbruksforlaget, Oslo. 13
Page 1 and 2: LANDSKAPSPLAN LANDSKAPSPLAN I SKOGB
Page 3 and 4: SKOGBRUK Levende Skog-gruppas presi
Page 5 and 6: Friluftsliv-hensynene i landskapspl
Page 7 and 8: Andel gammelskog (hkl. 4 og 5) og a
Page 9 and 10: SKJEMA FOR ENKEL MANGELANALYSE Skog
Page 11: ...andre hensyn er dynamiske Hensyn
Page 15 and 16: - . - å re e te iver, il ger. KULT

Last ned veledning (pdf)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?