Last ned veledning (pdf)

More documents

Recommendations

Info

INNSAMLING AV OPPLYSNINGER 4 Første trinn i prosessen er å innhente informasjon som kan brukes til å beskrive eiendommens naturlige forutsetninger og skogbrukshistorie med tilhørende muligheter innen hvert interesseområde. Konklusjoner og anbefalinger fra alle interesseområdene må være så konkrete at de kan kartfestes på et bestandskart. Kartet er det viktigste redskap både for planutarbeidelsen og fremstillingen av den endelige planen. Har en tilgang til elektronisk kart (GIS) vil det i denne sammenheng være et godt hjelpemiddel, men arbeidet kan godt gjøres på tradisjonelle papirkart. SKOGBRUK Utgangspunktet for beskrivelsen av skogbruket er skogbruksplanen. Landskapsplanen bør inkludere en overordnet oppsummering av skoglige forhold- , som sier noe om mengde og fordeling av skogtyper, treslag, boniteter, gammelskog (hogstklasse 4 og 5), løvinnslag generelt samt løvdominerte bestand. Utover dette bør det ikke være nødvendig å gjenta den informasjon som direkte finnes i skogbruksplanene. Det kan også være relevant med informasjon om berggrunnforholdene på eiendommen, hentet fra geologiske kart. Dersom en kjenner områdets skoghistorie bør dette også inkluderes, med tanke på om det finnes områder som i liten grad er påvirket av moderne skogbruk. I landskapsplan-sammenheng er det først og fremst de forhold som går ut over enkeltbestand som er naturlig å ta med. Dette kan være forhold som: • Planlegging av skogsveier • Områder som ut i fra skogbruksmessige forhold er godt egnet for lukkede hogster • Eg<strong>ned</strong>e områder for løvtreproduksjon • Nullområder; altså områder der lønnsom drift ikke er mulig Dagens skogbruksplaner inneholder sjelden denne type informasjon direkte. Det krever noe bearbeiding av data, eller vurderinger fra skogeier/forvalter for å kunne identifisere aktuelle arealer. Dette er imidlertid tema som skogeier/forvalter ofte har uformell informasjon eller tanker om. Veiplaner vil også for teiger større enn 10.000 daa kunne være fellesanlegg som i vesentlig grad berører naboeiendommer. Dersom slike planer foreligger bør også disse inngå, ved at ønsket ny trasé tegnes inn på kartet, med spesifisering av veitype. FRILUFTSLIV Viktige arealer for friluftslivet er stier, løyper, rasteplasser, fiskeplasser, utkikkspunkter, undervisningsområder og viktige områder for lek i skog. Dette er informasjon som skogeier svært ofte kjenner til. Opplysningene kan suppleres eller utdypes ved å konsultere turkart, orienteringskart, lokal turistforening, lokalt friluftsråd, skiforening, jakt- og fiskeforeninger, velforeninger, skoler og barnehager. De innsamlede opplysningene brukes blant annet i en senere mangelanalyse, der man vurderer om viktige skogtyper eller livsmiljøer har minket eller blitt borte fra landskapet.
Friluftsliv-hensynene i landskapsplanen kan bygges rundt mye brukte ferdselsårer og utfartsområder. KULTURMINNER Ofte kjenner skogeier de viktigste kulturminnene på sin eiendom, men andre kilder bør også sjekkes. Kulturminneregistreringer er gjort for en del kommuner/ områder, men dekker langt i fra hele landet. I enkelte kommuner har kommunen selv utført slike registreringer. Informasjon om dette kan eventuelt mottas fra landsbrukskontoret eller fylkeskommunen. Enkelte nyere skogbruksplaner har også kulturminner registrert, enten ved direkte registrering i felt, eller ved integrering av informasjon fra eksterne kilder. Andre kilder til informasjon kan være lokale historielag eller bygdebøker. Her kan kvaliteten på informasjonen være variabel, særlig med hensyn til presisjon i kartfesting. I enkelte områder vil det være store antall av til dels like forekomster av kulturminner, for eksempel kullmiler. Her bør skogeier/forvalter prioritere hvilke som skal ivaretas, ved å velge seg ut fine enkeltforekomster og eventuelt noen områder der alle kullmiler ivaretas for å illustrere hvilken tetthet og omfang slike kulturminner kan ha. BIOLOGISK MANGFOLD Informasjon kan innhentes fra ulike miljøregistreringer og lokale kilder med kunnskap om miljøverdier i vid forstand. Hensikten er å beskrive hvor kjente verdier finnes i dagens landskap, både når det gjelder viktige viltbiotoper og annet biologisk mangfold. Vilt Viktige viltbiotoper på eiendommen må beskrives og kartfestes. Særlig viktig er det å kartlegge forekomster arealkrevende eller spesielt sårbare arter som for eksempel spillplasser for storfugl, reirtrær for rovfugl, eller gytebekker for ørret. En vesentlig del av denne informasjonen vil skogeier kjenne til, men her bør også andre kilder sjekkes. I tillegg til kommunale viltkart bør også viltkonsulent hos fylkesmannen kontaktes. Andre eksterne kilder kan være ornitologisk forening, zoologisk forening og jeger- og fiskeforeninger. Øvrig biologisk mangfold Viktige kilder for registreringer av biologisk mangfold kan være nøkkelbiotopregistreringer, MiS-registreringer, kommunal naturtypekartlegging, andre kommunale planer, registreringer i forbindelse med verneplanforslag og registreringer av rødlistearter. Opplysninger om dette kan fås ved å kontakte skogbrukssjef og miljøvernleder i kommunen. I tillegg kan lokale interesseforeninger ha verdifull informasjon. Eksempler på dette er ornitologisk forening, botanisk forening, zoologisk forening og naturvernforeninger. Opplysninger om funn av rødlistede lav- og sopparter kan fås ved å gjøre søk i botanisk museums databaser (se internett-adresser under). Nyttige internettadresser Norge.no, startside for offentlige tjenester og informasjon (peker til kommuner, fylkesmenn og direktorater) http://www.norge.no/ Miljøstatus i Norge (inneholder bl.a. den norske "rødlista" over truede, sårbare og hensynskrevende arter): http://www.mistin.dep.no/ Norges geologiske undersøkelser (geologiske kart på nettet): http://www.ngu.no/ Herbariesamlingene ved botanisk museum,Tøyen, hovedside: http://www.toyen.uio.no/botanisk/samlinger/samlinger.html Hedmarks karplanter: http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/he/index.htm Soppherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/soppdb.htm (velg"databasen") Lavherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/bot-mus/lav/soklavhb.htm (velg "Norwegian lichen database") Moseherbariet: http://www.nhm.uio.no/botanisk/mose/red_lok.htm (velg "Moseherbariet" og deretter "All specimens") Ved søking i herbarie-basene. Husk å velge "restrict search to redlisted species" eller ta vekk markøren for "not listed" under "red-list category". 5
Page 1 and 2: LANDSKAPSPLAN LANDSKAPSPLAN I SKOGB
Page 3: SKOGBRUK Levende Skog-gruppas presi
Page 7 and 8: Andel gammelskog (hkl. 4 og 5) og a
Page 9 and 10: SKJEMA FOR ENKEL MANGELANALYSE Skog
Page 11 and 12: ...andre hensyn er dynamiske Hensyn
Page 13 and 14: Figuren oppsummerer forløpet av la
Page 15 and 16: - . - å re e te iver, il ger. KULT

Last ned veledning (pdf)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?