Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fellen han sover på. Her er det ingen andre som har noen business med å rote rundt, nei! Ikke engang<br />
yndlingskona har tilgang til den aller helligste sovefellen. Hans reir - hans hemmelighet! Han humrer<br />
tilfreds ved tanken på sin geniale oppfinnelse. Damene elsker håret hans. La de andre subbe rundt med<br />
matte, tørre floker! Haha - selv er han meget bevisst på hvordan han ser ut. Og selv om de andre<br />
karene, og spesielt Tutsi erter ham for det, så bryr han seg ikke. Et blikk i vannspeilspeilet gir ham den<br />
selvtillit han måtte trenge.<br />
Øtzi grabber tak i bæremeisen og sakene sine. Et ekte mannfolk går så visst aldri ut <strong>av</strong> huset uten<br />
nødvendig utstyr! Hvis sant skal sies, så er han egentlig møkka lei <strong>av</strong> å drasse rundt på alle disse<br />
våpnene hele tida. År ut og år inn, sommer som vinter, må han slepe med seg øks og ljå og fandens<br />
oldemor. Det er ikke måte på! Jovisst har det kommet til nytte nå og da, han har jo måttet hugge ned<br />
både ulv og bjørn og rivaler gjennom årenes løp. Men han skulle så gjerne båret enda flere smykker!<br />
Der hvor han må feste lommekniven, f. eks. kunne han hatt en staselig spenne! Og han har lenge siklet<br />
på et magebelte han har sett nede på smeltesmia. Disse tåpelige, obligatoriske bjørkebarkbeholderne<br />
han til stadighet må drasse rundt på, er svært uheldige for fasongen. De gir ham et heller misvisende<br />
inntrykk <strong>av</strong> å virke lubben… Nei, hadde det ikke vært for at man for enhver pris må barske seg, så<br />
skulle han lett ha byttet ut det <strong>av</strong>legse utstyret med mer pryd og stas. Ved nærmere ettertanke så gidder<br />
han faktisk ikke å ta med seg pil og bue i dag. Han har akkurat fått seg et nytt kobberkjede som han<br />
gjerne vil flotte seg med, og det er såpass tungt at da orker han bare ikke å drasse med seg de tunge<br />
pilene. Sånn, bort med dem. For en befriende følelse! Øtzi smiler for seg selv, retter på sveisen og<br />
drømmer seg bort. Tenk hvis han alltid kunne gått med feststas… I stedet må han følge denne<br />
primitive, praktiske moten… Hva blir det neste? Fotformsko?!<br />
Øtzi sukker atter en gang og begynner å traske i vei med påpakket sitt. Det er på tide å trimme litt. Han<br />
setter kurs for sentrum, og nynner på en regle mens han klatrer nedover fjellsiden. ”Ett to, ett to, jeg<br />
har kule kalveskinnssko”. Nede ved plakat – t<strong>av</strong>la møter han plutselig Conan; en gammel kamerat.<br />
”Ungala Ugh!” Det var lenge siden, gitt! Øtzi har ikke sett Conan siden han dro for å fange en<br />
mannevond bjørn for omtrent fjorten barn siden. Han er glad over gjensynet med kameraten, og de to<br />
mennene har mye ”catching up” å gjøre. De bestemmer seg for å ta et glass slåpebærsaft.<br />
Hjemme i hulehytten begynner Tutsi så smått å våkne. Det dundrer i hodet og han føler seg elendig.<br />
Det eneste som hjelper for dagen derpå er medisin. Knivkjukesopp, kanskje? Hvor i granskauen la han<br />
nå fra seg rumpetaska si? Tutsi endevender soveplassen sin. Går gjennom alt han har <strong>av</strong> personlige<br />
eiendeler. Hvor er den rumpetaska? Uten reiseapoteket er han fortapt! Tutsi konsentrerer seg om å<br />
huske. Glimt fra gårsdagens festligheter begynner å dukke opp i underbevisstheten hans. Var ikke den<br />
vakre kvinnen han plutselig støtte på oppe i steinrøysa når han skulle på toalettet litt vel påtrengende?<br />
Kunne det være at hun, da hun liksom tilfeldigvis streifet forbi helt inntil ham, rappet rumpetaska?!<br />
Tutsi stønner og klasker seg i panna med en hårete neve. Så dum han har vært! Selvfølgelig, det sleipe<br />
kvinnfolket! Nei, sånne skal man ikke stole på. Søren klype! Men nå begynner desperasjonen å melde<br />
seg. Kroppen skriker etter medisin. Hodepinen herjer som en Haflinger i heidundranes galopp. Han må<br />
finne en utvei, og det straks! Med ett får Tutsi en slu ide… Øtzi har sikkert nok lagt igjen reiseapoteket<br />
sitt hjemme! Den utspjåkete jålebukken jukser med uniformsreglene så snart han får sjansen til det, og<br />
Øtzi er ikke typen som viser seg offentlig med rumpetaske… Tutsi skuler omkring seg. Ikke en sjel i<br />
sikte… Så fort de stutte bena kan bære ham, er han borte ved Øtzi sin soveplass. Han begynner å lete.<br />
En fortreffelig duft river i neseborene idet han endevender teppet til Øtzi. Muskat? Tutsi rister oppgitt<br />
på hodet. Det er pinlig å ha en bror som både vasker og parfymerer seg! Selv blir han uglesett fordi<br />
folk ofte forveksler ham med Øtzi, tvillingbrødre som de tross alt er. Akkurat som han skulle ha noe til<br />
felles med den pompøse påfuglen! BUGG! Tutsi småbanner for seg selv og fillerister fellen til Øtzi for<br />
å finne rumpetaska. ”KLIRR” - Plutselig triller en feminin flakong bortover skifergulvet. Tutsi plukker
Change language