Magasin om Tjeldbergodden (PDF)

Om å skape verdier av norsk naturgass
TJELDBERGODDEN

Tjeldbergodden
Utvikling AS
Tjeldbergodden Utvikling AS er et regionalt
utviklingsselskap som eies av Statoil,
samarbeidskommunene og andre sentrale
aktører i regionen. I 2009 ble også de to
fylkeskommunene Møre og Romsdal og
Sør-Trøndelag medeiere. Selskapet sine
primæroppgaver er tilrettelegging som
erverv av areal og bygging av infrastruktur,
aktiv innfl agging av bedrifter og strategisk
næringsutvikling av Tjeldbergodden.
Eiere:
Statoil 42,7 %
Sparebank 1 Midt-Norge 23,0 %
Aure kommune 8,9 %
Møre og Romsdal fylkeskommune 3,9 %
Sør-Trøndelag fylkeskommune 3,9 %
Hemne kommune 3,6 %
Hitra kommune 3,6 %
Nordmøre Energiverk 3,4 %
Hemne Kraftlag 3,4 %
ConocoPhillips 1,6 %
Øvrige 2,0 %
Innhold
er en felles satsing for
økt verdiskaping
og nye arbeidsplasser
på Tjeldbergodden.
6 Norsk industri er en del av
framtidens klimaløsninger
8 Et ekte midtnorsk industrieventyr
11 Tjeldbergodden - et godt alternativ
for gassbasert industri i Norge
14 Naturen er like vakker som før
20 Bygd for ungdom
22 Grensesprengende samarbeid
26 Norges eneste biopark
30 Nærhet til Norges beste
forskningsmiljø
32 Ironman
2 35 3

4
Hva er naturgass?
Naturgass er en luktfri,
fargeløs, brennbar gass. Den er
ikke giftig og lettere enn luft.
Gassen består hovedsaklig av
metan, men inneholder også
andre hydrokarboner som
etan, butan, propan og nafta.
Man skiller mellom rikgass,
tørrgass og våtgass.
Naturgass kan brukes i sin
primære form til oppvarming
av hus og til matlaging, til
industriformål, som drivstoff
eller den kan omdannes til
elektrisitet i gasskraftverk.
Under 1 % av naturgassen som
Norge produserer blir videreforedlet innenlands.
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
Foto: Johner
Metanol blir framstilt av naturgass
og brukes mye i kjemisk industri,
blant annet i dannelsen av
ulike plasttyper. Det er hyppig brukt
som råstoff fordi det lett reagerer og
danner andre organiske stoff er.
Ved å bruke 10% av naturgassen innenlands
kan verdiskapingen øke med 10 milliarder kroner årlig.
5

6
Norsk industri er
en del av framtidens
klimaløsninger
Industrien har en
kjempemulighet.
Fra å være et av
hovedproblemene
i miljøkampen
kan den bli en
del av løsningen.
Det mener
Frederic Hauge
og Bellona. Med
ren produksjonsteknologi,
gode
rammevilkår og
fangst og lagring
av CO2 kan vi
produsere råvarer
verden trenger,
med lavere utslipp
enn i andre land.
Foto: Scanpix
– Norsk industri er en del av
framtidens klimaløsninger, sier leder
i Bellona Frederic Hauge. I Norges
helhetlige klimaplan krever Bellona
et nasjonalt industriløft for å møte
klimakrisen, samtidig som fremtidsrettede
arbeidsplasser ivaretas.
– Norske prosessindustribedrifter har
i utgangspunktet lavere karbon-
intensitet, altså lavere utslipp per
produsert enhet enn konkurrenter i
andre land. Å produsere varer her kan
altså føre til mindre utslipp enn om
varene produseres i land med høyere
utslipp per enhet. Ved å i tillegg satse
på å utvikle renere produksjonsteknologier
og legge til rette for en
utslippsfri industrivekst, kan norsk
industri være en del av klima-
løsningene, mener Frederic Hauge.
– Mange norske industribedrifter er en
del av klimaløsningene, fordi varene
de produserer brukes til fornybar
energi. Solcellefabrikkene til REC og
Elkem er åpenbare eksempler, men
like viktig er det at man er i stand til å
lage råvarer verden trenger med lave
utslipp. IEA har beregnet at forbruket
av varer som stållegeringer og gjødsel
må øke for at togradersmålet skal nås.
Hvis Norge kan øke produksjonen av
disse varene, samtidig som vi utvikler
og tar i bruk løsninger som kutter
utslipp, blir industrien soleklart en del
av løsningen. Når det gjelder gass er
dette en fossil energibærer, og bruk av
gass til energiformål i Norge vil gi økte
utslipp. Men visse typer industriell
bruk av gass, for eksempel til jernverk,
slik som Statoil, Höganäs og LKAB
har planer om på Tjeldbergodden,
kan være riktig, under forutsetning av
at det etableres med fangst og lagring
av CO2.
Tjeldbergodden er en
selvfølgelig kandidat for
CO2-rensing
For å få en renere industri foreslår
Bellona å opprette et fond på 10 milliarder
kroner til teknologiprosjekter.
De foreslår også at industrien selv må
forplikte seg til 20 prosent energi-
effektivisering, samt å kutte utslipp
med 20-30 prosent innen 2020. For å
få til slike utslippskutt foreslår Bellona
å opprette fem nasjonale sentre for
CO2-rensing, også fra industri.
– Norge ligger langt framme på CO2lagring.
Det kan legge grunnlaget for
at utslippsintensiv industri lokaliseres
i Norge, i klynger som gir mulighet for
effektiv, storskala CO2-håndtering.
Dersom gassfelt i Norskehavet med
høyt CO2-innhold skal utvikles, må det
uansett etableres fangst og lagring,
og i så fall vil det være galskap å ikke
benytte anledningen til knytte denne
til annen industri. Det er naturlig å
legge dette til Møre og Romsdal,
og Tjeldbergodden er selvfølgelig en
kandidat, mener Frederic.
Norge må få samme
rammebetingelser som EU
Bellona er også opptatt av at industrien
skal få forutsigbare rammebetingelser.
– Skal vi få industrien til å investere
milliarder av kroner i utslippsreduserende
tiltak og nye fabrikker, må de ha
tillit til at rammebetingelsene i Norge
er forutsigbare og konkurransedyktige.
Rammebetingelsene må ikke være
nøyaktig lik EU sine, men når EU har
etablert et kvotesystem som vi er en
del av, gir det ikke mening at Norge
skal ha særordninger som gir den mest
klimaeffektive delen av europeisk
industri dårligere vilkår enn de som
forurenser mer. Vi skal gå lengre enn
EU, men det må skje med tilleggsvirkemidler,
som avtaler, teknologi-
samarbeid mellom bedrifter og
myndigheter, og tøffe, men forutsigbare
krav til industrien.
Etterlyser politikere med mot
– Vi har alle de løsningene vi trenger
for å komme i gang med globale
utslippskutt. Det eneste vi mangler
er lederskapet som tør å stake ut en
ny kurs. De endringene vi trenger de
neste tiårene er ikke større enn
endringene samfunnet har vært
gjennom de forrige tiårene. Det er
lettere å gå fra bensinbil til elbil, enn
å gå fra hest og kjerre til bensinbil.
Men det skjer ikke av seg selv. Istedet
for å bare trykke på gassen, må vi
samtidig vri på rattet. Det kan bare
politikere og ledere gjøre.
7

8
Få husker lokalsamfunnets
innsats for å virkeliggjøre
en av 90-tallets største
industriutbygginger i
fastlands-Norge bedre enn
Per Hembre Kotte.
Et ekte
midtnorsk
industrieventyr
Per Hembre Kotte hadde ansvaret
for samfunnskontakt og informasjon for
Statoils virksomheter i Midt-Norge da
Tjeldbergodden kom på kartet som mulig
ilandføringssted. Fra 1991 til 1997
var han talsmann for utbyggingen på
Tjeldbergodden.
Bakteppe
Da de første letebrønnene etter olje og
gass ble boret på Haltenbanken i 1980, ble
forhåpningene i Møre og Romsdal fylke
store. Fylkeskommunen hadde lenge hatt
visjoner om å bygge ut næringsliv og kommunikasjon
på Nordmøre, og en rørledning
fra Haltenbanken inn til distriktet kunne
gi fylket etterlengtede arbeidsplasser
og vekst. Da Statoil kom til Aure for å
informere om at stedet Grisvågøya i kommunen
ble vurdert som ilandføringssted,
ble det derfor satt i gang en betydelig
aktivitet. Selv om mange innbyggere møtte
planene med skepsis, innså de fl este at
konsekvensene av å la være kunne bli
dramatiske. I løpet av få år var befolkningstallet
halvert, ungdom fl yttet ut, snittalderen
var høy og barnehage og
postkontor var truet med nedleggelse.
Engasjementet for å snu den negative
utviklingen var derfor stort, men
konkurransen fra andre alternative ilandføringssteder
skulle vise seg å bli enda
større. Både nabokommunene Hemne
og Hitra, og Fræna i Møre og Romsdal så
ilandføringsmulighetene som en
etterlengtet impuls for vekst, og snart var
en lang og hard lokaliseringsstrid i gang.
– Da Møre og Romsdal fylkesting gikk inn
for Storvik i Fræna som ilandføringssted,
syntes tapet fullstendig og knusende
for Aure, husker Per Hembre Kotte, som
på den tiden hadde ansvaret for samfunnskontakt
og informasjon for Statoils
virksomheter i Midt-Norge. Men han
husker enda bedre at Aure kommune med
ordfører Knut Baardset i spissen nektet å
godta nederlaget.
Et sterkt politisk triangel
allierer seg
I februar 1988 på en ordførerkonferanse
for kommunene i Midt-Norge, samlet Knut
Baardset ordfører Egil Hestnes fra Hitra og
ordfører Johan Stølan fra Hemne til frokost
på hotel Royal Garden i Trondheim.
Baardset visste at alle hadde et stort
ønske om å snu den negative trenden som
tilsynelatende var Nordmøres skjebne.
Han informerte om at han hadde funnet
et nytt og svært egnet sted for ilandføring
i Aure som senere skulle få navnet Tjeldbergodden.
Tanken om et samarbeid, ikke
bare på tvers av kommunegrenser, men
på tvers av en fylkesgrense ble sådd, og 4.
november 1988 ble en grensesprengende
samarbeids-avtale undertegnet. Avtalen
sikret en samordnet innsats for å få ilandføring
av gass til Tjeldbergodden, og en
tredeling av eiendomsskatten av all gassbasert
virksomhet ved en eventuell ilandføring.
– Dette var et genialt politisk trekk,
sier Kotte, som var den som først fi kk overlevert
forslaget om Tjeldbergodden som ny
lokalitet. – Når tre ordførere går sammen
om en plan blir politikerne lydhøre, og jeg
så med en gang at Tjeldbergodden var en
svært god lokalitet. – Nesten ingen boliger
ville bli berørt av en utbygging her, og
9

10
dessuten var grunneierne svært positivt
innstilt til bygging på tomta.
Jeg tok med meg tegningene til Statoil,
som raskt bestemte seg for å kjøre en full
gjennomgang av Tjeldbergodden som
potensielt ilandføringssted.
I 1992, etter fl ere års hardt politisk arbeid,
konkluderte Stortinget med at Tjeldberg-
odden var det best egnede stedet for
ilandføring av gass til Midt- Norge.
– I Aure gikk fl aggene til topps og Tjeldbergoddens
seier står fremdeles som en
bekreftelse og et strålende eksempel på
at gode samarbeidsforhold kan gi en sak
kraftig politisk tyngde, mener Kotte.
Et engasjert grendalag
Men politikerne var ikke alene om å vinne
kampen om å bli ilandføringssted.
Nordlandet Grendelag var også på banen
som en aktiv medspiller og samarbeids-
partner. – Medlemmene visste at det lille
Aure-samfunnet var avhengig av å få dette
prosjektet, og mang en ”aurgjelling” brukte
sene kveldstunder og ubetalte arbeidstimer
på å samle argumenter, skrive innlegg,
delta i nemder og arrangere møter, husker
Kotte. – Da Statoil ble invitert på folkemøte
på Nordlandet Grendahus var oppmøtet
på om lag 170 mennesker, og det er ikke
verst i et lokalsamfunn hvor det bare bodde
150. Vi ble møtt med sjokoladekake, kaff e
og applaus og Nordlandet Grendalag overleverte
et skriv på to sider med argumenter
for at Tjeldbergodden ville være det beste
ilandføringsstedet. Et av punktene lød
“– det er ikke født unger i kretsen på tre
år”, og selv om vi var glade og takknemlige
over å bli ønsket så godt velkommen,
presiserte vi at Statoils initiativ ikke kunne
omfatte øyeblikkelig bistand når det gjaldt
fødselsraten. Det er ingen tvil om at Statoil
og Aure-samfunnet knyttet gode bånd
den kvelden.
Godt samarbeid
6. september 1993 markerte begynnelsen
for anleggstart, og Statoil ble snart
imponert over den lille kommunens evne
til å håndtere en så stor utbygging,
– Mange spådde at en liten kommune som
Aure ikke ville makte å tilrettelegge kommunal
infrastruktur for en slik industriell
storsatsing, men denne holdningen ble
gjort til skamme. Innsatsen de gjorde for
å gjennomføre alle infrastrukturtiltak var
enorm. Vannforsyning, industrivei til
fabrikkområdet, industriområde, boligfelt
og hurtigbåtterminal kom snart på plass,
og alle var imponert over at kommune-
administrasjonen kunne yte så stor faglig
innsikt og service. Kommunikasjonen
mellom Statoil og kommunen var god, og
allerede jula 1994 var tomta opparbeidet,
veiene bygd og kjølevannstunnelen
sprengt. Byggingen av fabrikken kunne
begynne.
Tjeldbergodden Industriforening
viser muskler
Varer og tjenester for i overkant 4000
millioner kroner ble fraktet og levert inntil
metanolfabrikken stod ferdig i 1997.
Det vil si litt i overkant av tre millioner
kroner daglig. Varene og tjenestene ble
kjøpt i konkurranse mellom bedrifter,
både nasjonalt og internasjonalt, og lokalt
og regionalt næringsliv viste seg å være
svært konkurransedyktig og fi kk større
andel av leveransen enn hva som ble
antatt på forhånd. – Noe av årsaken til
dette var etableringen av Tjeldbergodden
Industriforening, mener Kotte. Foreningen
ble stiftet for å være et sentralt plassert
kontor som skulle informere og orientere
entreprenører som kom til Aure om hva
regionens næringsliv kunne tilby og spre
informasjon om hva som trengtes av varer
og tjenester. Målet var at et størst mulig
antall lokale bedrifter og leverandører
skulle få lov til å delta i leveranser på og
rundt Tjeldbergodden. For mange ble
prosjektet starten på bedrifter som vil
glede og komme til nytte for landsdelen
langt inn i dette årtusenet, og prosjektet
viste også fram midtnorsk og lokalt
næringsliv som konkurransedyktig både
på pris, leveransedyktighet og kvalitet.
Eventyrnatten
Oppstartsnatten onsdag 4. juni 1997 vil
bli husket av de som var der. Stemningen
var hektisk og aktiviteten var høy.
Først klokken fi re på natten produserte
Tjeldbergodden den første dråpen med
metanol, og Per Hembre Kotte kunne ta
på seg bunaden og møte pressekorpset.
Hele utbyggingen var gjennomført uten
skader på mennesker eller utstyr. Aure
kommune hadde gjennom prosjektering
og bygging opplevd en eventyrlig sysselsettingsøkning
på 250 arbeidsplasser.
Frafl yttingen var snudd til tilfl ytting, folkenedgang
til folkeøkning og pessimisme
til optimisme. Etter en lang og vellykket
kamp om ilandføring av gass fra Heidrun,
ble produksjonen ved metanolfabrikken
startet. LNG-fabrikken så dagens
lys året etter.
Tjeldbergodden
- et godt
alternativ for
gassbasert
industri i Norge
I dag består industrianlegget
Tjeldbergodden av fi re fabrikker;
metanolfabrikk, gassmottaksanlegg,
luftgassfabrikk og LNG-fabrikk.
Metanolfabrikken er den største
i Europa. Da den ble åpnet var det
første gang naturgass ble anvendt
til industriell produksjon i stor
målestokk i Norge. Metanolfabrikkens
produksjonskapasitet er på omlag
900.000 tonn metanol årlig, basert
på gass fra Heidrun-feltet på
Haltenbanken. Volumet tilsvarer
25 prosent av Europas samlede
produksjonskapasitet for metanol
og 13 prosent av Europas forbruk.
Statoils eierandel i fabrikken er
81,7 prosent, mens ConocoPhillips
har 18,3 prosent. Metanolfabrikken
er en av verdens mest energieff ektive
og gir lave utslipp. Ca. 250 personer
har sin daglige arbeidsplass på
Tjeldbergodden.
11

12
Gassrøret Haltenpipe
Rørledningen Haltenpipe transporterer
gass fra Heidrunfeltet i Norskehavet, inn
til Tjeldbergodden. Haltenpipe er 252 km
lang, og kapasiteten er 2,2 milliarder
standard kubikkmeter gass i året.
Den ledige kapasiteten i røret er på 1,5
milliarder Sm3 naturgass årlig.
Gassmottaksanlegg
Når gassen kommer opp fra havet er den
kald og kommer til land under høyt trykk.
I mottaksanlegget varmes gassen opp
før trykkreduksjon og nedkjøling. Slik
reduseres trykket uten at gassen går over
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
i flytende form. I mottaksanlegget
reguleres også gasstrømmen.
Flammetårnet
Flammetårnet er en del av mottaks-
anlegget. Det 63 meter høye tårnet står 40
meter over havflaten, og er et kjent fiske og
seilingsmerke i Trondheimsleia. Sikringsflammen
brenner alltid, slik at gass i en
uhellsituasjon eller ved trykkavlastning
kan ledes til fakkelen og brennes av.
Luftgassfabrikken
Luftgassfabrikken var Skandinavias største
da den stod ferdig. I luftgassfabrikken blir
luften trykket sammen, renset, tørket, kjølt
ned og utvidet slik at den blir flytende.
Ved destilasjon blir den skilt inn i sine tre
komponenter, oksygen, nitrogen og argon.
Mesteparten av oksygenet går til metanolproduksjon.
Metanolfabrikken
Metanolfabrikken er en av de mest
moderne, energieffektive og miljøvennlige
metanolfabrikkene i verden. Her dannes
metanol som har en renhet på 99,9%.
Urenhetene som fjernes i prosessen brukes
til forbrenning i fabrikkens dampkjele, noe
som gjør at urenhetene forsvinner uten å
skape forurensing. Når metanolen er ferdig
transporteres den til dagtankene.
Når kvaliteten er godkjent pumpes den
over i lagertankene.
LNG- anlegg
Fabrikken kjøler ned naturgass til minus
163 grader, slik at den blir flytende.
LNG-anlegget er det første som ble bygget
i Norge. LNG blir distribuert med tankbil
og i dag forsynes Trondheim Energiverks
fjernvarmeanlegg og Peterson Ranheim
papirfabrikk i Trondheim med LNG.
I tillegg leveres LNG til verdens første
gassdrevne bilferge, Glutra.
Reservekraftanlegg
Reservekraftanlegget i regi av Statnett er
ikke et ordinært gasskraftverk som skal
produsere energi kontinuerlig, men et
anlegg som skal kunne tas i bruk dersom
det oppstår en situasjon som medfører fare
for rasjonering av energi. Det består av
sju gassturbiner med til sammen 150 MW
installert effekt.
Biopark
Tjeldbergodden Biopark er et industriområde
tilrettelagt for bruk av kjølevann
til marin produksjon. Naturgass kan
også fremføres. Industriområdet, med
tilhørende infrastruktur, bygninger og
utstyr, eies av Tjeldbergodden Utvikling
AS. Tjeldbergodden er det eneste ilandføringsstedet
for naturgass i Norge, som
også har lagt forholdene til rette for
storskala, industriell bruk av kjølevann.
13

14
Naturen
er like
vakker
som før
På Tjeldbergodden er både
arbeidsmiljøet og naturen
godt tatt vare på.
15

16
RaGnHild Elise NÆss er
født og oppvokst i Aure.
Hun begynte på studiene
som sivilingeniør i industriell
økonomi ved NTNU
rett etter videregående,
og med etableringen
av Tjeldbergodden fi kk
hun mulighet til å fl ytte
tilbake.
Ragnhild Elise Næss har jobbet på anlegget
siden 1998. I dag er hun leder for
HMS&K- nettverket i en bedrift hvor både
sykefraværet og antall fraværsskader er
oppsiktsvekkende lavt. Det ser ut som om
de 130 ansatte på Tjeldbergodden har
funnet oppskriften på det gode arbeidsliv.
– Vi har en veldig sterkt forankret HMSkultur
på Tjeldbergodden, og måten vi
organiserer arbeidet på skaper motivasjon
og engasjement, forklarer Ragnhild.
– Her på Tjeldbergodden har vi en fl at
organisasjon med korte kommunikasjonslinjer.
Alle har mulighet til å legge
fram saker og påvirke utfallet. Gjennom
denne organisasjonsformen får alle
eierskap til arbeidsplassen og føler et
felles ansvar for eff ektiv og sikker drift.
Alle får god opplæring i å drive anlegget,
og til sammen fører dette til motivasjon
og trivsel blant de ansatte. I tillegg tror
jeg det er en sterk identifi kasjon med en
bedrift som er den eneste store
arbeidsplassen i dette området.
Naturen på Tjeldbergodden er like
vakker som før
De første årene jobbet Ragnhild med
Miljøledelse/ytre miljø. Hun hadde ansvar
Foto: Statoil
for oppfølging av de ulike utslippskildene
på anlegget, og hvordan utslippene
påvirker nærmiljøet.
– Før anlegget kom i drift ble det utført
omfattende miljøkartlegging av området
rundt Tjeldbergodden, og det har vi fortsatt
med. Vi gjør undersøkelser på alt fra
blåskjell, havbunn, strand, nedbør, luft og
ryper, og tar målinger og fører status. Alle
undersøkelsene som er gjennomført viser
at anleggene på Tjeldbergodden ikke har
påvirket uteområdet vårt, og naturen er
dermed like vakker som før. Hadde vi sett
den type endringer i naturen hadde vi tatt
grep, men de grundige vurderingene som
ble gjort i forkant av utbyggingen har vist
seg å holde mål.
Både elg, hjort, ørn, oter og hare kan
observeres jevnlig på Statoils tomt, for ikke
å snakke om den berømte øyestikkeren
som fi kk mye oppmerksomhet våren 1993.
– Funnet av det man trodde var en sjelden
øyestikker i Kvennvatnet ved
Tjeldbergodden, truet i sin tid fremdriften
av utbyggingen av anlegget. Insektfunnet
ble regnet for å være sensasjonelt, og i
følge pressen var arten utrydningstruet.
Utbyggingen fortsatte imidlertid, og vi er
glade for å kunne melde at øyestikkeren er
her fortsatt. Vi som jobber her lever i fred
og harmoni med den.
Driften på Tjeldbergodden i et
globalt perspektiv
Det hender at miljøvernorganisasjoner
argumenterer overfor de ansatte mot
driften på Tjeldbergodden. Ragnhild synes
ikke det er vanskelig å argumentere til
fordel for arbeidsplassen sin.
– Anlegget vårt er basert på den beste
tilgjengelige teknologien i verden med
minst mulig utslipp av CO2 per tonn
metanol. Å produsere et produkt på Tjeldbergodden
vil derfor i et globalt perspektiv
17

18
føre til mindre, eller i verste fall like store
utslipp som om produktet ble produsert
i deler av verden som ikke har tilgang på
vår teknologi. Når det er sagt, er det viktig
for Statoil å ha en god dialog med naturvernerne.
Som et moderne selskap som
setter miljø høyt, synes vi at miljø-
organisasjonene gjør en viktig jobb med
å være pådrivere for en renest mulig
produksjon.
Ny industri er velkommen
Privat bor Ragnhild sammen med
samboeren sin på Dromnes, like ved
Tjeldbergodden. De har tre tauser på ett,
fire og seks år. Mannen er gårdbruker
og medeier i et firma som driver med
anleggsvirksomhet og blant annet har
kontrakter for veivedlikehold og grunnarbeid
på Tjeldbergodden. I tillegg til tre
travle jenter har de 35 storfe å ta vare
på. Ragnhild er derfor opptatt av fortsatt
utvikling og tilflytting til området rundt
Tjeldbergodden.
– Dette er et godt sted å bo, og industri
som etablerer seg på Tjeldbergodden vil
bli godt tatt i mot. Felles infrastruktur, vei,
vann, damp og kraft gjør at bedrifter som
etablerer seg her blir sterkere.
19

20
Bygd
for
ungdom!
Aure er mer enn naturgass.
Aure er piano, rock, ski,
kajakk og ei bygd ungdom
vil bli voksne i.
Erika Roald har vokst opp blant majestetiske
fjell omkranset av idylliske øyer, holmer og hav.
Det blåser hun bokstavelig talt i. Å spille baryton
i Aure skolekorps, være lærer for kornettaspiranter
og keeper på håndballaget prioriteres
foran turer i skog og mark. I hvertfall i år.
– Da Aure kommune planla å bygge ny
flerbrukshall og kulturhus, gjorde
kommunens Ungdomspanel en
spørreundersøkelse om hva vi kunne tenke
oss av nye idretts- og kulturtilbud, sier
15 år gamle Erika. – Mange av oss ønsket
å spille håndball, og slik ble det. Nå har vi
trent siden mars, og fra og med neste høst
er vi med i den regionale håndballserien.
Da Erika var fire år, fikk faren jobb som
mekaniker i Statoil på Tjeldbergodden.
Familien på fire flyttet fra Sunnmøre til
Hjortåslia 3. Erika husker at bilturen føltes
som en evighet. Siden har hun bare følt seg
hjemme. – Alle kjenner alle, og oppveksten
har vært trygg og fin. Naturen i Aure er
kanskje ikke det hun er mest opptatt av,
men menneskene er hun glad i.
I dag er Erika femten år og går i tiende
klasse på Aure barne - og ungdomsskole.
I tillegg til å være aktiv i musikk og
idrettsmiljøet, er hun medlem på
kulturskolen som har stor betydning for
at ungdommen i Aure satser på musikk
og dans. Piano, trekkspill, rock og pop,
fele, klassisk og moderne dans, gitarunder-
visning og barnekor er noen av aktivitet-
ene hun kan velge mellom, men i år har
hun altså valgt håndball og korps.
– Selv om Aure er et lite sted er folk like
forskjellige som på større steder. Det
gjenspeiles i fritidstilbudet, forklarer hun.
– Mange av vennene mine driver med
allidrett som orientering, friluftsliv og ski,
og på skolen har vi fire timer valgfrie fag
i uka. Flere har valgt kano, kajakk eller
fiske. Det finnes rett og slett tilbud for
forskjellige folk og miljøer.
Som matematikkentusiast, mener hun at
fremtidsutsiktene til å kunne fortsette å bo
i Aure som voksen er gode. – Jeg elsker
matematikk og naturfag og har lyst til å bli
bioingeniør. Da vil Tjeldbergodden bli en
perfekt arbeidsplass, forklarer hun.
Som tiendeklassing må hun først begynne
å tenke på videregående skole. Erika har
bestemt seg for å velge nabokommunen
Hemne. – Aure har en samarbeidsavtale
med Hemne og vi som bor her kan søke
opptak på videregående der, selv om
skolen ligger i et annet fylke.
– Skolen ligger i Kyrksæterøra, ca. fire og
en halv mil fra Aure, og har et godt
hybeltilbud til ungdom. Det er ikke langt
unna, jeg kjenner mange av elevene fra før,
og dessuten bor begge brødrene mine der.
Det kan være greit å bo borte for å gå på
skole noen år, og så komme tilbake igjen.
21

22
Grensesprengende
samarbeid
På Tjeldbergodden samarbeider tre ordførere om
å løfte hele regionen.
23

24
– Når kommuner samarbeider får vi
tilgang til hverandres kunnskap, ressurser
og nettverk og når bredere ut med
budskapet, sier Ingunn Golmen, ordfører
i Aure kommune.
Det hun sikter til er det tette og
forpliktende samarbeidet mellom
nabokommunene Hemne, Aure og Hitra.
Gjennom en unik samarbeidsavtale som
innebærer en deling av eiendomsskatt fra
all gassbasert virksomhet på Tjeldberg-
odden, har de lagt et solid grunnlag for en
felles innsats for en langsiktig og positiv
utvikling av Tjeldbergodden som
industristed. – Selv om det er Aure
kommune som har rettslig krav på all
eiendomsskatt fra Tjeldbergodden, er det
stor enighet om at vi står sterkere sammen
når det gjelder å få etablering av ny
gassrelatert virksomhet i regionen, sier
Ingunn Golmen. – Derfor er det viktig at
Hemne og Hitra får ta del i denne
inntektskilden.
Avtalen mellom kommunene har en sterk
historisk forankring, og er en viktig grunn
til at Tjeldbergodden finnes. Allerede da
arbeidet med å få ilandført naturgass til
Midt-Norge startet, så de daværende
ordførerne fordelen av å forene krefter og
samordne innsatsen for å gjøre en av de tre
kommunene til ilandføringssted.
Tjeldbergodden-gruppen ble etablert, og i
dag består den av ordfører i Aure, Ingunn
Golmen, ordfører i Hemne, Ståle Vaag, og
ordfører i Hitra, Ole L. Haugen.
I tillegg til å utgjøre Tjeldbergodden-
gruppen, representerer de tre ordførerne
også sine respektive kommuner i selskapet
Tjeldbergodden Utvikling AS, et industrielt
utviklingsselskap som eies av Statoil,
samarbeidskommunene og andre sentrale
aktører i regionen, som Hemne Kraftlag,
Nordmøre Energiverk, Sparebanken
Hemne og Sparebanken Midt-Norge.
I 2009 ble også de to fylkeskommunene
Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag
medeiere i selskapet.
– Med Tjeldbergodden Utvikling AS har vi
etablert et sterkt regionalt redskap for
videre utvikling av industrimiljøet på
Tjeldbergodden, forklarer Ole L. Haugen.
Med en felles arbeidsplattform og felles
midler, arbeider vi for best mulig
rammebetingelser for ny industri.
Vi tilrettelegger nødvendig infrastruktur
for nye etableringer og markedsfører
Tjeldbergodden overfor potensielle nye
industrielle aktører. Vi er også opptatt av
å følge opp bedriftene som allerede har
etablert seg her, og informere og ha god
kontakt med lokalbefolkningen.
Selskapet har eksistert i sin nåværende
form siden 2006, og i 2009 ser aktørene
svært positive resultater av samarbeidet.
Det gjelder ikke minst aktiviteten og
utviklingen som er startet i Bioparken på
Tjeldbergodden.
– Etablering av bedrifter som Norsk
Hummer AS og Atlantic Cod Farms AS gir
nye spennende muligheter, og i dag er det
gledelig at flere aktører vurderer etablering
i Bioparken. Dette er svært viktig med
hensyn til å utnytte den store mengden
energi i spillvarmen til ny verdiskaping og
flere arbeidsplasser på Tjeldbergodden,
sier Ståle Vaag.
Med nye muligheter og utfordringer både
med hensyn til etablering av jernverk,
ilandføring av gass fra nye felt og
etablering av CO2-håndtering, ser
ordførerne at det er viktig å fortsette i
samme ånd for å sikre at mest mulig
ringvirkninger av aktiviteten utenfor
kysten kommer hele regionen til gode.
– Et viktig tiltak er å fremme
Tjeldbergodden som svært egnet til å ta
imot CO2-rik gass fra fremtidige
feltutbygginger i Norskehavet. Ved større
mengder CO2-rik gass som vil ha behov for
utskilling av CO2 før videre transport, kan
dette gjøres i kombinasjon med storskala
gassbasert industri. Tjeldbergodden er
også en sterk kandidat som lokalitet for
gasskraftverk med CO2-håndtering i
tilknytning til elektrifisering av felt i
Norskehavet. Men hovedfokuset nå er å
bidra til å få etablert jernverket som kan
føre til over 100 nye direkte arbeidsplasser
og gi positive ringvirkninger for hele
regionen.
– Det er spennende og utfordrende å
arbeide sammen på tvers av kommune
og fylkesgrenser. Siden vi naturlig nok har
ulike syn på ulike saker, får alle testet
argumentene sine. Det er sunt og
utviklende å diskutere, og så lenge vi
har et klart felles mål, er samarbeidet
utelukkende fruktbart.
Og målet er?
– Flere arbeidsplasser, et godt og variert
befolkningsgrunnlag, økte inntekter,
et enda bedre velferdstilbud og til slutt;
et levende og rikt lokalsamfunn.
Samarbeidsavtalen fra 1988 ble
reforhandlet i 2009, og innebærer at nye
eiendomsskattemidler også skal medføre
penger til et felles interkommunalt fond for
næringsutvikling og infrastruktur.
Kommunene samarbeider også med
Kristiansund og Frøya for å få etablert en
fergeforbindelse mellom Aure og Hitra.
Fergeforbindelsen er et viktig tiltak for å
videreutvikle kystregionen. Den kan bety
en dobling av dagens bo- og arbeids-
markedsregion, og bidra til å gjøre
Tjeldbergodden attraktivt for nye
industrietableringer. Fergesambandet kan
bli etablert som et nasjonalt pilotprosjekt
basert på elektrisk fergedrift.
25

26
Norges
eneste
Biopark
Tjeldbergodden er i dag det
eneste ilandføringsstedet i
Norge som har tilrettelagt for
utnyttelse av spillvarme til
marin produksjon.
På Tjeldbergodden vil man ikke kaste bort
spillvarmen fra metanolfabrikken. Like ved
industrianleggene er det derfor tilrettelagt store
industriarealer for bedrifter som vil utnytte
spillvarme og gass til ny næringsvirksomhet.
27

28
– Alle store petroleumsanleGG slipper
ut enorme mengder med spillvarme som
ikke kan brukes til noe i produksjonen,
forklarer Arve Goa, daglig leder i Tjeldberg-
odden Utvikling. - På Tjeldbergodden
velger vi å ikke slippe spillvarmen rett ut i
sjøen igjen, men heller utnytte energien i
vannet til å skape bærekraftig industri og
verdifulle arbeidsplasser.
Kort fortalt: Spillvarmen, eller kjølevannet
fra metanolfabrikken har en ideell
temperatur for marin produksjon, og da
særlig for varmekjære fi skearter. Den
høyere sjøvannstemperaturen gjør også at
yngel vokser fortere, noe som igjen fører til
at produksjonstiden fra yngel til slaktefi sk
blir betraktelig kortere. Den reduserte
produksjonstiden gir større fl eksibilitet i
forhold til produksjon, noe som kan bidra
til å øke lønnsomheten i næringen. Det er
denne ressursen oppdrettsnæringen får
tilgang til på Tjeldbergodden.
– Bioparken representerer slik et enormt
utviklingspotensiale for oppdrettsnæringen
i Midt-Norge, forklarer Arve. – Vi ligger
midt i en region med svært høy kunnskap
og kompetanse innen avl, oppdrett og
foredling av marine arter. Det er høy
regularitet på tilførselen av kjølevann,
og det er også klargjort for andre
temperaturer for eventuelle nye anlegg.
I tillegg kan Tjeldbergodden Utvikling AS
også legge til rette for bruk av gass i
Bioparken.
Atlantic Cod Farms
For å bli stor må man begynne i det små.
Atlantic Cod Farms har etter en forsiktig start bygget verdens
største settefi skanlegg for torsk på land på Tjeldbergodden.
Den billiGste enerGien er den du slipper å
produsere. Tjeldbergodden Utvikling har i
dag avtale med Atlantic Cod Farms, et
ekspansivt torskeoppdrettsselskap med
hovedkontor på Stadlandet. Selskapet ble
etablert i 2003, og etter en litt forsiktig
start har de skalert opp virksomheten.
I dag har de bygget opp verdens største
settefi skanlegg for torsk på land på
Tjeldbergodden. De har overtatt deler av
anleggene til den tidligere leietakeren
Norway Marine Culture AS, som hadde
anlegg for både yngel- og matfi sk-
produksjon på industritomta.
– Vi har satt inn tradisjonelt oppdretts-
utstyr og bygget opp sekstenmetringer ute,
sier Yngel- og settefi sksjef i Atlantic Cod
Farms, Finn Christian Skjennum. Han ledet
tidligere den marine satsingen til Stolt Sea
Farm og bygget også opp yngelanlegget til
Marine Harvest i Øygarden. De siste årene
har han brukt mye kunnskap og energi på å
få satt i gang settefi skanlegget på
Tjeldbergodden.
– Yngelen produserer vi på Fosen, for så å
plassere den inn i anlegget på Tjeldberg-
odden når den er 10 gram. Når den har
vokst til 150 gram eller mer, fraktes den
med båt til sjøanlegg. Vi har allerede levert
den første settefi sken til Tustna og har fl ere
grupper som skal leveres snart. Vi har altså
kommet godt i gang!
Det var fl ere grunner til at selskapet
valgte å etablere seg på Tjeldbergodden.
– Bruk av spillvarmen gjør at vi kan
tilrettelegge for optimal produksjon.
Anlegget har stor kapasitet og svært god
vannkvalitet fra dyp fjord. Det renner
14.000 kubikkmeter med vann på 18
grader i rør rett forbi hver time. Selv om
torsk er kaldtvannsfi sk kan vi styrke
veksten betraktelig med en behersket
heving av temperaturen fra 6-7 grader til
10-11 grader etter behov. Dette fører til at
vi kan levere større settefi sk på kortere tid,
og gir oss mulighet til å levere på de
gunstigste tidene av året. Vi sparer
dessuten store investeringskostnader på
å ta utgangspunkt i eksisterende
infrastruktur. Samarbeidet med
Tjeldbergodden Utvikling har vært veldig
positivt. De har vært lydhøre og sørget for
å tilrettelegge svært godt for oss gjennom
hele prosessen, sier Skjennum.
Gode naboer
Atlantic Cod Farms er ikke alene om
å se potensialet i spillvarmen.
Tjeldbergodden Utvikling har også
inngått leieavtaler med hummer-
produsenten Norsk Hummer, samt at
de leverer varmt vann til yngel og
settefi skprodusenten Follasmolt.
- Det er en fordel at det fi nnes fl ere
aktører innen samme bransje i
Bioparken. Vi har et godt miljø og har
fordeler av felles infrastruktur. Det er
plass til fl ere, avslutter Skjennum.
29

30
Nærhet til Norges
beste forskningsmiljø
Tjeldbergodden ligger nær NTNU, SINTEF og Gassteknisk Senter,
det største forsknings- og utdanningsmiljøet i Norge innen naturgass.
Aktører som vil etablere seg på Tjeldbergodden
har derfor tilgang på kompetanse og teknologi i verdensklasse.
Gassteknisk Senter er en samarbeids-
arena mellom NTNU og SINTEF og er en
paraplyorganisasjon over all gassteknisk
forskning ved institusjonene. Til sammen
er ca. 200 SINTEF- forskere, 75 NTNU -
professorer og 200 doktorgrad og post. doc
- forskere med gassteknologi som arbeids-
felt tilknyttet senteret. Med kunnskap i
verdensklasse når det gjelder naturgass,
CO2 fangst og lagring og hydrogen, utgjør
senteret en enorm kompetansebase for
industrien og samfunnet for øvrig.
Forskningen og kunnskapen omfatter hele
spekteret fra utvinning, transport og
foredling til industribygging og miljø-
vennlig utnyttelse av naturgassen. Maria
Barrio er direktør ved senteret.
Hvorfor har satsingen på industriell
videreforedling av naturgass i Norge vært så
begrenset?
– Det er flere grunner. For det første
mangler vi landbasert gassinfrastruktur, og
denne er dyr å etablere. For det andre har
gassprisene vært høye og de industrielle
aktørene få. Mangel på politisk vilje til å
satse på denne type industri er også et
argument som ofte trekkes fram.
Industriell utnyttelse av gass krever store
investeringer og innebærer høy økonomisk
risiko, og for å gjøre det mer attraktivt å
etablere seg må alle disse faktorene
håndteres på en god måte. Politisk er det
nå større vilje når det gjelder å legge til
rette for industriell bruk av naturgass.
Hva kan Gassteknisk Senter bidra med for å
hjelpe aktører som vil etablere seg?
– Vi kan bidra på flere måter. Vi kan lage et
estimat på prosjekters lønnsomhet. Vi kan
undersøke potensielle ringvirkninger og
effekter, blant annet synergieffekter med
integrasjon av metallurgiske prosesser med
mineraler som finnes i nærheten.
Vi kan også finne ut hvordan prosesser kan
optimaliseres slik at de blir mindre
energikrevende og identifisere muligheter
for varmeintegrasjon. En teknisk
evaluering ved simulering og småskala-
eksperimenter er også mulig. Ved
Gassteknisk Senter kan vi også analysere
de samfunnsøkonomiske aspektene.
Hva er fordelene med å etablere seg på
Tjeldbergodden?
– På Tjeldbergodden har man stor
kunnskap, kompetanse og erfaring med å
drive anlegg. Infrastrukturen er også på
plass. At kunnskap og infrastruktur alle-
rede er etablert gir et gunstig utgangspunkt
for god økonomi. Mulighetene for
prosessintegrasjon er gode, og dette øker
potensialet for energieffektivisering.
Når flere industribedrifter ligger tett er
det dessuten rimeligere og lettere å
implementere miljøtiltak enn når bedrifter
ligger isolert.
Mange er negative til industri basert på
naturgass på grunn av CO2 utslippene. Hva
er Gassteknisk Senters holdning til dette?
– Det finnes flere strategier som kan bidra
til å løse CO2- problematikken knyttet til
gass. En ting som er svært viktig å forstå
når det gjelder gass, er at den kan erstatte
andre og mer miljøskadelige energikilder.
Gass inneholder mindre karbon enn f. eks
kull eller olje, dermed blir det vesentlig
mindre CO2-utslipp ved å brenne gass enn
ved å brenne kull eller olje. Mens gass-
kraftverk i andre land blir sett på som et
miljøforbedrende tiltak, tenker vi ikke slik i
Norge, fordi vår kraftproduksjon for det
meste har kommet fra fornybar vannkraft.
I det globale bildet er imidlertid gass som
en erstatter for kull og olje i seg selv en
viktig klimaløsning. En annen strategi som
vil redusere klimagassutslipp, er å fange og
lagre CO2. Norge har stor potensiell
lagringsplass for CO2, dessuten ligger vi
helt i front når det gjelder teknologiutvikling
på dette området. For det tredje kan
vi satse på energieffektive industriklynger.
Ved å samkjøre gassbasert industri kan vi
oppnå en mer effektiv energibruk gjennom
prosessering og maksimal råvareutnyttelse.
Alle disse strategiene kan kombineres
og bidra til å løse klimaproblemet.
Noen kritiserer fangst og lagring av CO2,
fordi det tar oppmerksomheten vekk fra
satsing på fornybar energi?
– Per i dag produseres ikke nok fornybar
kraft til å dekke verdens behov for energi.
Olje og gass vil derfor fortsette å være
viktige forsyningskilder globalt i mange
tiår framover. Vi må fortsette å utvikle
fornybare energiløsninger, og samtidig
satse parallelt på miljøvennlig
gassteknologi. I SINTEF og NTNU jobber
vi f. eks med å finne ut hvordan man kan
redusere kostnadene ved CO2- fangst.
Vi forsker på hvordan vi kan optimalisere
prosesser slik at de blir mindre energi-
krevende ved hjelp av simulering og
småskalaeksperimenter. Det vi nå trenger
er å kunne demonstrere dette i større skala,
siden erfaring fra større pilotanlegg er
viktig for å kunne validere teknologi og få
kunnskap om hvordan prosessene fungerer
i praksis. For å få dette til er vi avhengig av
innsatsvilje og midler fra alle aktører, både
innen industri og det offentlige.
31

32
IRONMAN:
verdens mest
miljøvennlige jernverk
Midt-Norge gir sin fulle støtte til planene om å etablere
jernverk på Tjeldbergodden. Jernverket vil gi 100 nye arbeidsplasser
og bidra til å redusere de globale utslippene av CO2.
Gassrøret Haltenpipe har ledig kapasitet,
ferdigregulerte industriareal er klare til
bruk og malmbåtene passerer allerede på
kloss hold. Med en investering på rundt
fem milliarder kroner ligger alt til rette for
at verdens mest miljøvennlige jernverk kan
stå klart på Tjeldbergodden i 2013. Det nye
jernverket kan gi ytterligere 100 direkte
arbeidsplasser.
Svensk-norsk industrisamarbeid
Det er det svenske gruveselskapet LKAB,
verdens største produsent av metallpulver,
Höganäs, og Statoil som sammen utreder
mulighetene for å etablere jernverk på
Tjeldbergodden. Statoil sørger for
leveranse av naturgass, infrastruktur og
erfaring med gassprosessering, LKAB for
jernmalmpellets og Höganäs for teknologi.
– Planen er å sende jernmalmpellets fra
LKAB i Kiruna med jernbane til Narvik.
Derfra skal malmen fraktes med skip til
Tjeldbergodden. Der skal vi bruke naturgass
fra Heidrun til å lage jernet, som vil
bli fraktet videre med båt til stålindustrien
i Nord-Europa. Prosjektet har fått navnet
Ironman, og målet er å produsere 1,6
millioner tonn direkteredusert jern per år,
forklarer senior visepresident i Höganäs og
prosjektleder for Ironman, Ulf Holmqvist.
Ren drift
– Det unike med dette verket, er at prosessen
med å utvinne jern er basert på gass,
noe som er langt mer miljøvennlig enn
tradisjonell kullbasert masovn, fortsetter
han. – De europeiske stålverkene som
benytter DRI/HBI i sin produksjon er svært
positive til at det etableres et slikt jernverk
på Tjeldbergodden, forklarer han. De
ønsker seg en stabil produsent med lokalisering
i Europa, i stedet for å måtte stole på
leveranser fra land med en ustabil politisk
situasjon og usikre leveranseforhold.
– Ved å bruke gass vil CO2-utslippene
reduseres til en tredjedel. I tillegg er det
mulig å fange karbondioksidet ved denne
prosessen. I et globalt perspektiv vil jernverket
altså gi store reduksjoner i utslipp
av klimagasser. I tillegg ligger forholdene
godt til rette for deponering av CO2 fra
Tjeldbergodden. Håndteringen av CO2 er
under løpende vurdering, og her håper vi
at den norske stat kan bidra.
SINTEF ser mulighetene for å
danne industrifellesskap
SINTEF, Nordens største uavhengige forsk-
ningsmiljø, er også positive til et jernverk
basert på gass som energikilde. – Naturgass
og jernmalm er et glimrende utgangspunkt
for bærekraftige industrietableringer,
mener professor Leiv Kolbeinsen ved
NTNU. – Med gassbaserte industriklynger
rundt et jernverk, kan Norge skape verdier
av gass som ligger for langt fra energi-
markedene til å fraktes dit i rør. Med rett
sammensetting av industriklyngene kan
nesten alle avgasser resirkuleres, og CO2
kan altså håndteres og lagres effektivt. Ved
SINTEF mener vi at lignende vurderinger
kan gjøres også andre steder langs kysten.
Feltene i Norskehavet, utenfor Lofoten-
Vesterålen og i Barentshavet antas å ha
interessante gassforekomster for slik bruk.
Myndighetene kan bidra ved å tilrettelegge
rammebetingelsene slik at en ny industriell
æra skal få utvikle seg med spennende
arbeidsplasser i landsdeler som ønsker
attraktive sysselsettingstilbud.
LO støtter planleggingen
Planene om et jernverk på Tjeldbergodden
støtter også opp om LOs mål om bygging
av norsk industri basert på naturgass.
I handlingsplanen til LO for inneværende
kongressperiode heter det at ilandføring av
olje og naturgass til det norske fastlandet
kan danne grunnlaget for omfattende og
lønnsom foredlingsindustri og et stort
antall nye arbeidsplasser. LOs mål er å
ta i bruk minst 10 prosent av naturgassen
hjemme innenfor industrielt og
privat forbruk.
Jernverk i 2014?
I skrivende stund er Ironman et forprosjekt
som er beregnet å være avsluttet tidlig i
2010. – Dersom de tre selskapene
konkluderer med at driften blir lønnsom,
kan en beslutning om eventuell bygging tas
samme år. Da kan verket være ferdig bygd
i 2013 og settes i produksjon året etter.
Forutsetningen er at det ferdige produktet
kan konkurrere i pris på det åpne markedet.
– Vi ønsker et jernverk velkommen,
og håper at det kan bli det neste viktige
leddet i en større kjede av industrietableringer
hvor man kan utnytte
synergieffektene som ligger i at flere ulike
bedrifter samlokaliseres og drar nytte av
hverandre, sier ordfører i Aure kommune,
Ingunn Golmen. – Vi tror også at felles
løsninger for CO2-håndtering kan bli et
stort fortrinn for Tjeldbergodden.
Det vi står overfor er rett og slett en sjanse
til å produsere etterspurte materialer,
kjemiske og petrokjemiske produkter,
med høyeffektiv energibruk og tilnærmet
nullutslipp av CO2 og andre avgasser. Den
sjansen bør vi ikke la gå i fra oss.
33

Karin Torset,
prosjektleder TBU
Arve J. Goa,
daglig leder TBU
Tjeldbergodden
Utvikling AS
Tjeldbergodden Utvikling AS er et regionalt
utviklingsselskap som eies av Statoil,
samarbeidskommunene og andre sentrale
aktører i regionen. I 2009 ble også de to
fylkeskommunene Møre og Romsdal og
Sør-Trøndelag medeiere. Selskapet sine
primæroppgaver er tilrettelegging som
erverv av areal og bygging av infrastruktur,
aktiv innfl agging av bedrifter og strategisk
næringsutvikling av Tjeldbergodden.
Eiere:
Statoil 42,7 %
Sparebank 1 Midt-Norge 23,0 %
Aure kommune 8,9 %
Møre og Romsdal fylkeskommune 3,9 %
Sør-Trøndelag fylkeskommune 3,9 %
Hemne kommune 3,6 %
Hitra kommune 3,6 %
Nordmøre Energiverk 3,4 %
Hemne Kraftlag 3,4 %
ConocoPhillips 1,6 %
Øvrige 2,0 %
er en felles satsing for
økt verdiskaping
og nye arbeidsplasser
på Tjeldbergodden.
342 35

Kontaktinformasjon:
Tjeldbergodden Utvikling AS
6699 Kjørsvikbugen
Telefon: 71 64 88 04
E-post: post@tbu.no
Internett: www.tbu.no
TJELDBERGODDEN
GRUPPEN:
Hitra
Hemne
Aure
www.tjeldbergodden.com
TIBE T:JELD foto (hvis ikke annet oppgitt): Øystein Lie
Foto: Johner