Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...
Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...
Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Berggrunn<br />
Berggrunnen sin betydning for dette arbeidet er to-delt. For det første vil forvitring av bergarter føre <strong>til</strong><br />
oppløsning av mineralmateriale i vannet, for det andre vil grunnvann fra fjellet <strong>til</strong>føre vann <strong>til</strong><br />
overflatevannet. Mengden av grunnvann i fjellet er avhengig av bergartenes egenskaper. Generelt vil<br />
harde bergarter med høyt innhold av sprø mineraler som kvarts og feltspat kunne ha større andel av åpne<br />
og vannførende sprekker. Oppsprekkingen av fjellet er variabel, store og eldre sprekksoner finnes ofte<br />
igjen i dalfører og skar i terrenget. Denne sprekktypen er ofte tette pga. igjenfylling med leirmineral og<br />
utkrystallisering. Like viktig er det at nyere sprekker som er mindre synlige kan lede vel så mye vann som<br />
de store sprekksystemene.<br />
Nord-sørgående forkastninger (sprekker) finnes i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> både Tarlebø og Svartediket. Den samme<br />
forkastningstypen finnes i området ved Mulen, men her går ikke forkastningene direkte ut i vannene.<br />
Grunnvannstrømmer i disse sprekkene vil kunne <strong>til</strong>føre mineralrikt vann spesielt <strong>til</strong> Svartediket. Det er<br />
antatt at grunnvannsmengden er lav i det totale vannbudsjettet.<br />
I Sædalen er det ikke <strong>på</strong>vist betydelige<br />
forkastninger, men mindre oppsprekking<br />
antas å <strong>til</strong>føre mindre grunnvannsmengder <strong>til</strong><br />
overflatevannene. Et viktig forhold ved disse<br />
sprekkene er at vannet kan ledes raskt.<br />
Derfor skal man være oppmerksom <strong>på</strong><br />
sprekkenes utbredelse når man skal vurdere<br />
aktivitetes i nedslagsfeltene <strong>til</strong> <strong>vannverkene</strong>.<br />
Berggrunnen i området består i hovedsak av<br />
gneis av vekslende karakter (Øye- og<br />
båndgneis, migmatittisk gneis) og<br />
hovedsaklig av prekambrisk alder (figur<br />
2.2).<br />
I området ved Svartediket og Mulen er det et<br />
bånd av kvartsitt som kan føre mer vann enn<br />
de andre bergartene i området og som<br />
dermed kan ha litt betydning for<br />
vannkvaliteten i området. Bergartene er<br />
generelt motstandsdyktige mot forvitring og<br />
vil dermed føre <strong>til</strong> lite vannkjemisk endring i<br />
reservoarene.<br />
Figur 2.2. Berggrunnskart over<br />
nedbørsfeltene <strong>til</strong> drikkevannene <strong>på</strong><br />
Byfjellene.<br />
Fra: Ragnhildstveit, J. & Helliksen, D. 1997:<br />
Geologisk kart over Norge, berggrunnskart<br />
Bergen – M 1:250 000, Norges geologiske<br />
undersøkelser<br />
Rådgivende Biologer AS -9-<br />
Rapport 482