28.09.2013 Views

Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...

Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...

Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Berggrunn<br />

Berggrunnen sin betydning for dette arbeidet er to-delt. For det første vil forvitring av bergarter føre <strong>til</strong><br />

oppløsning av mineralmateriale i vannet, for det andre vil grunnvann fra fjellet <strong>til</strong>føre vann <strong>til</strong><br />

overflatevannet. Mengden av grunnvann i fjellet er avhengig av bergartenes egenskaper. Generelt vil<br />

harde bergarter med høyt innhold av sprø mineraler som kvarts og feltspat kunne ha større andel av åpne<br />

og vannførende sprekker. Oppsprekkingen av fjellet er variabel, store og eldre sprekksoner finnes ofte<br />

igjen i dalfører og skar i terrenget. Denne sprekktypen er ofte tette pga. igjenfylling med leirmineral og<br />

utkrystallisering. Like viktig er det at nyere sprekker som er mindre synlige kan lede vel så mye vann som<br />

de store sprekksystemene.<br />

Nord-sørgående forkastninger (sprekker) finnes i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> både Tarlebø og Svartediket. Den samme<br />

forkastningstypen finnes i området ved Mulen, men her går ikke forkastningene direkte ut i vannene.<br />

Grunnvannstrømmer i disse sprekkene vil kunne <strong>til</strong>føre mineralrikt vann spesielt <strong>til</strong> Svartediket. Det er<br />

antatt at grunnvannsmengden er lav i det totale vannbudsjettet.<br />

I Sædalen er det ikke <strong>på</strong>vist betydelige<br />

forkastninger, men mindre oppsprekking<br />

antas å <strong>til</strong>føre mindre grunnvannsmengder <strong>til</strong><br />

overflatevannene. Et viktig forhold ved disse<br />

sprekkene er at vannet kan ledes raskt.<br />

Derfor skal man være oppmerksom <strong>på</strong><br />

sprekkenes utbredelse når man skal vurdere<br />

aktivitetes i nedslagsfeltene <strong>til</strong> <strong>vannverkene</strong>.<br />

Berggrunnen i området består i hovedsak av<br />

gneis av vekslende karakter (Øye- og<br />

båndgneis, migmatittisk gneis) og<br />

hovedsaklig av prekambrisk alder (figur<br />

2.2).<br />

I området ved Svartediket og Mulen er det et<br />

bånd av kvartsitt som kan føre mer vann enn<br />

de andre bergartene i området og som<br />

dermed kan ha litt betydning for<br />

vannkvaliteten i området. Bergartene er<br />

generelt motstandsdyktige mot forvitring og<br />

vil dermed føre <strong>til</strong> lite vannkjemisk endring i<br />

reservoarene.<br />

Figur 2.2. Berggrunnskart over<br />

nedbørsfeltene <strong>til</strong> drikkevannene <strong>på</strong><br />

Byfjellene.<br />

Fra: Ragnhildstveit, J. & Helliksen, D. 1997:<br />

Geologisk kart over Norge, berggrunnskart<br />

Bergen – M 1:250 000, Norges geologiske<br />

undersøkelser<br />

Rådgivende Biologer AS -9-<br />

Rapport 482

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!