Vassdragsundersøkelser i nedbørfeltene til vannverkene på ...

Koliforme bakterier (ant /100 ml)
150
120
90
60
30
20.juni
2.okt.
0
0 20 40 60 80 100
Nedbør (mm)
15.aug.
24.okt.
Bekker
Innsjøer
0
0 20 40 60 80 100
Nedbør (mm)
Rådgivende Biologer AS -49-
Rapport 482
Pres. E.coli (ant /100 ml)
150
120
90
60
30
,
20.juni
2.okt.
15.aug.
,
24.okt.
Bekker
Innsjøer
Figur 4.1.1. Sammenheng mellom nedbørsmengde forut for prøvetaking og innholdet av koliforme
bakterier (til venstre) og presumptivt E.coli (til høyre) i samtlige bekker og innsjøer undersøkt på
Byfjellene i 2000.
Løsmasser og jordsmonn hadde også stor betydning for forurensningsgraden i vassdragene. De
undersøkte nedbørfeltene på Byfjellene er preget av tynt eller manglende jordsmonn, særlig i de øvre
deler. Forekomst av bakterier i vassdragene hadde generelt sett kort responstid i forhold til nedbør, men
dette var mest markert der vannet hadde liten forsinkelse og liten grad av filtrering gjennom løsmasser i
nedbørfeltet. Det meste ble der vasket direkte ut i bekker og innsjøer. Tarlebø vannverk er mest utsatt
ettersom det har et relativt lite nedbørsfelt med liten dekning av løsmasser. Løsmassene finnes stort sett
i tilknytning til strandsonen rundt vannet. I figur 4.1.2 er forholdet mellom løsmassearealet og
dreneringsfeltet for de ulike vannverkene plottet mot et snitt av koliforme bakterier i overflatevannene
nederst i dreneringsfeltene. Plottet viser at størrelsen på arealet av løsmassedekket i et dreneringsfelt har
betydning for hvor mye bakterier som blir funnet i reservoarene. Tarlebø og Mulen (til Storediket) er mest
utsatt med hensyn til forurensning, fordi disse har minst løsmasser i forhold til nedbørfeltene.
Figur 4.1.2. Gjennomsnitt av koliforme
bakterier fra overflatevann i de ulike
drikkevannskildene, plottet mot andelen
løsmasser i nedbørfeltet.
Koliforme bakterier (snitt)
20
15
10
5
Tarlebø
Storediket
Svartediket
0
0 0,05 0,1 0,15
S.Gløvrevatnet
0,2
,
0,25
Løsmasse/nedbørflet
Plassering i vassdraget var en tredje faktor som hadde betydning for hvor stor forurensningene var.
Generelt sett ble den største forurensningen påvist i de øverste og minste bekkene. I innsjøene og deres
utløpselver var forurensningen mindre. I Tarlebø og Mulen (til Storediket) som er lavereordens
dreneringssystemer (befinner seg relativt sett høyere “oppe” i vassdraget), vil bakterier vaskes raskere til
bekkesystemene og det går også mindre tid før vannet kommer ut i vannkildene. Figur 4.1.3 viser
,