Last ned rapport her (pdf). - Vest-Agder fylkeskommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N 

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N 

ARKEOLOGISKE 

REGISTRERINGER 

Føreid, Kostøl og Kvarstein 

GNR GNR: 118, 119 og 2 BNR: flere 

Kristiansand og Vennesla kommunerr 

Figur 1: : Ingvild Sjøbakk graver sjakt i ovnsfundament på ruin ruinen en i Takstedalsjordet. 

Rapport ved 

Arild S. Vivås

Gårdsnavn og kommune – arkeologisk rapport Vest-Agder fylkeskommune 

R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K 

B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G 

Kommune: 

Gårdsnavn/gårdsnumm 

Kristiansand og Vennesla 

er: 

Føreid (118) og Kostøl (119) i K, og Kvarstein (2) i V 

Bruksnummer: Flere 

Tiltakshaver: Statnett SF 

Adresse: Postboks 5192 Maj., 0302 OSLO 

Navn på sak: Likestrøms kabelforbindelse mellom Norge og Danmark - 

Skagerrak 4 

Saksnummer: 09/01024 

Registrering utført: 07.04-23.04.2010 Ved: Arild Vivås, Ingvild Sjøbakk 

For- og etterarbeid: 26,27,30 

14,20,21,27 mai 

april, Ved: Arild Vivås 

Rapport sluttført: 27.05.2010 Ved: Arild Vivås 

Autom. fredete kulturminner i området: 

Nyere tids kulturminner i området: 

Fotodokumentasjon (APS-nummer): 

Faglige konklusjoner: 

Planen er ikke i konflikt med kulturminner. 

Registreringsnummer 

Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner 

Planen er i konflikt Planen er i konflikt 

Ingen synlige, potensial under Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk 

bakken 

påkreves 

Ikke vurdert Ikke vurdert 

Merknader: NB. Tilleggsregistreringer høsten 2010 ligger vedlagt 

Sammendrag: 

2


Innholdsfortegnelse 

Innholdsfortegnelse .................................................................................................................... 3 

Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ............................................................................. 4 

Natur- og kulturmiljø i området ................................................................................................. 5 

Kvivika el. Kvevika ............................................................................................................ 6 

Jordet .................................................................................................................................. 7 

Takstedalen ......................................................................................................................... 9 

Takstedalstjønn, Lyngvann og Indre Linvann .................................................................. 11 

Spangemyr ........................................................................................................................ 14 

Medåsen ........................................................................................................................... 16 

Husmannsplasser .............................................................................................................. 16 

Undersøkelsesmetoder ............................................................................................................. 17 

Resultat av registreringen ......................................................................................................... 18 

Sammendrag ......................................................................................................................... 18 

Kvevika ................................................................................................................................ 19 

Jordet .................................................................................................................................... 21 

Tuft ved Jordet ................................................................................................................. 22 

Gammel åker vest for Jordet ............................................................................................ 23 

Steingarder Jordet-Takstedalen ........................................................................................ 23 

Sommerfjøs/driftsbygg i begynnelsen av Takstedalsbakken ........................................... 24 

Sommerfjøs i bakken mellom Jordet og Takstedalen ...................................................... 25 

Takstedalsjordet ................................................................................................................... 26 

Våningshuset .................................................................................................................... 27 

Driftsbygning ................................................................................................................... 29 

Garder, jorder, stem og røyser .......................................................................................... 29 

Takstetjønn ........................................................................................................................... 31 

Spangemyr og Spangemyrsdalen ......................................................................................... 33 

Avlang tuft ........................................................................................................................ 34 

Lafta hus/løe ..................................................................................................................... 36 

Øst for avlang tuft ............................................................................................................ 36 

Nedover Spangemyrsdalen ............................................................................................... 37 

Hellere .............................................................................................................................. 37 

Oppsummering Spangemyr .............................................................................................. 37 

Konklusjon ............................................................................................................................... 38 

Vedlegg ................................................................................................................................ 38 

Vedlegg: Funnliste ............................................................................................................... 39 

3


Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen 

Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens § 9 og 10, hvor 

fylkeskommunen har hjemmel til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan 

komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. 

Registreringen gjelder undersøkelse av ledningstrasee mellom Kvevika i Ålefjær i 

Kristansand kommune og Saga i Vennesla kommune. Dette er kun en del av traseen 

Skagerrak 4, ytterligere registreringer i andre deler av traseen vil følge. Etter Vest-Agder 

Fylkeskommunes befaring sammen med tiltakshaver Statnett ble det i møte med tiltakshaver 

avtalt gjennomføring av arkeologisk registrering (se brev fra Snorre Haukalid datert 

7.1.2010). 

Det er fra før av utført konsekvensutredning ved NIKU (NIKU oppdragsrapport nr 176/2009), 

marinarkeologiske undersøkelser ved Norsk Sjøfartsmuseum (NSM 2008423 Skagerrak 4. 

Befaringsrapport Otra/Ålefjær. Dag Nævestad). 

Registreringene ble foretatt den 7. - 23.4.2010. Formålet med registreringen var å 

dokumentere både automatisk fredete og nyere tids kulturminner (etter avtale med 

tiltakshaver) som kunne komme i konflikt med tiltaket. 

Flere kulturminner kan bli berørt at tiltaket avhengig av traseevalg og omfang av trasee. Et 

automatisk freda kulturminne (aktivitetsflate fra steinalder) ble funnet i Kvivika. I tillegg ble 

en rekke kjente nyere tids kulturminner i form av tufter, rydningsrøyser, veifar og en stem i 

umiddelbar nærhet av tiltaket dokumentert. 

4


Natur- og kulturmiljø i området 

Figur 2: Planområdet ligger nord for Kristiansand mellom Ålefjær og Vennesla. Figur ovenfor fra maps.google.no. 

Figur 3: Utsnitt av trasékart fra Statnett. Planområdet strekker seg fra Kvivika i Ålefjærfjorden i Kristiansand 

kommune til Saga ved Otra sør for Vennesla. Kartet i sin helhet finnes i vedleggene. 

Under følger en områdevis beskrivelse av natur og kulturmiljø i den delen av traséen som er 

registrert. 

5


Kvivika el. Kvevika 

Figur 5: Ålefjærveien til venstre og militærlageret til høyre i den lille viken. Jordet ligger mellom lageret og buen 

veien tar mot N. Ortofoto fra norgeibilder.no. 

Figur 4: Utsnitt av ledningstrasé. 

I Kvivika skal sjøkabelen gå i land og 

legges i trasee som følger veien. Det var 

her behov for å registrere en liten del av 

traseen ettersom traseevalget helt i øst 

ikke var avklart. 

I dag går det en asfaltert vei fra 

Ålefjærveien gjennom den smale 

Kviviksdalen og ned til et militært lager 

nede i selve Kvivika. Området er veldig 

kupert, men selve vika skal ha vært 

ryddet og dyrka under et lite bruk ved Kveviktjønn. Før byggingen av det militære lageret var 

dette en liten SØ skrånende flate mellom to høye bergrygger i nord og sør. Etter bygging av 

det militære lageret er den nederste delen av flaten gravd ut for å gjøre plass til lagerbygg og 

parkeringsplass ved sjøen. Videre er det fylt på stein og masse langs nordsiden av viken og 

opp gjennom dalen i forbindelse med etablering av vei og bygging av fjellhall. Vi fant kun 

igjen en liten lapp av det originale jordet. 

I bygdebok for Tveit (av Johan Tveite) kan vi lese av Rygh mente navnet kom etter 

kvi som betyr kve eller fold. Kviviga (bnr 10) var en plass under Kostøl. Nevnt tilbake til 

1666 i bygdeboka. 

6


I registreringen ble det prøvestukket i Kvevika og resultatene vil bli presentert i 

resultat-kapittelet. 

Jordet 

Figur 6: Ålefjærveien til høyre i bildet. Veien skal herfra følge eksiterende grusvei vestover sør for tjønnene på bildet. 

Denne fortsetter vestover langs den søndre kanten av jordet midt på bildet Bebyggelsen midt i bildet ligger på Jordet 

mens bebyggelsen i nord er på Kostøl. Ortofoto fra norgeibilder.no 

Figur 7: kartutsnitt som viser trasé. 

Traséen skal i dette utsnittet følge eksisterende grusvei. Det er komplisert å følge historien til 

Jordet som denne delen av Kostøl heter. I følge ovenfor nevnte bygdebok har Kostøl har vært 

oppdelt i mange brul og hatt mange eierskifter og den fradeling og sammenslåing av bruk som 

har skjedd gjør det meningsløst å gå i detalj. Kostøl var opprinnelig en del av Føreid og ble 

antakeligvis skilt ut på 1500-tallet. Det har vært en kvern (fra 1723) på garden og et sagbruk 

(fra 1631). I forbindelse med sagen er tjønnene stemt opp i tillegg til at det er en stem lenger 

7


oppe i Takstedalen mot vest. Selve sagen har stått i Kostølbekken som ligger like nord for 

Kostøl mot Ålefjær. Oppstemmingen medførte at tjønnene i bildet fra etablering av sagen var 

mye større og sammenhengende frem til 1920 da stemmen ble brutt. Det har vært 2 

husmannsplasser under garden hvorav den første står nevnt i 1666. 

Den gamle veien fra Ålefjær til Vennesla går parallelt med traseen men på nordsiden 

av jordet. 

Registreringsinnsatsen i dette området ble lagt til å rydde, registrere og dokumentere 

kulturminner nær traseen. 

8


Takstedalen 

Figur 8: Ortoforto over Takstedalen. Takstedalen er et øst-vest gående daldrag som i dag er overgrodd utmark. 

Traktorveien går på sørsiden av myrene som er grøftet opp midt på bildet. Ortofoto fra norgeibilder.no 

Figur 9: kartutsnitt som viser ledningstrasé i Takstedal. 

Fra Jordet skal traseen så langt det er mulig ligge i eksisterende traktorveg som ble bygget i 

forbindelse med byggingen av luftspennet som ble bygget på 70-tallet. Veien trenger 

imidlertid utbedring flere steder og det kan bli aktuelt å legge ledningstraseen utenfor 

eksisterende vei i partier her. 

Det finnes spor etter rydning og fossil dyrkningsmark langs flatene i dalen som i dag 

delvis er fuktig myr. I bakken fra Jordet og opp mot Takstedalsjordet er det to sommerfjøs 

kloss i veien i tillegg til en rekke steingarder som lever dalen på tvers. 

9


Vel oppe på Takstedalsjordet er det kjent en husmannsplass som til tider har vært skilt 

ut som eget bruk. I dag ligger det fine ruiner igjen etter våningshus og driftsbygning på 

Takstedalsjordet. Fra bydebøka dukker Takstedalen først opp i 1804, da som 

(husmanns?)plass under Føreid. I følge tidligere nevnte turkart skal stemmen i toppen av 

Takstedalen være fra etableringen av Kostøl sag i 1630. I 1866 var det eget bruk som kunne 

fø to kyr. Det var 7 mål agerland, ”havngang god og tilstrekkelig, skog til brenne, utsæd 1/8tn 

(tønne) bygg, 3/8tn havre og 1 1/2tn poteter.” I den godt bevarte grunnmuren i Takstedalen 

finnes den en fin potetkjeller. Takstedalen har, som Kostøl og Føreid, hatt flere eiere før det 

ble lagt øde omkring 1875. 

Heller på Takstedalsjordet og en like sør for jordet (Askeladden id: 106990 og 

106988). Disse ligger godt klar av traseen og ble derfor ikke vurdert. 

Fra stemmen på Takstedalsjordet ligger traseen utenfor traktorvei men følger gaten 

under luftspennene. 

Registreringsinnsatsen ble her også lagt til å lete etter, rydde og dokumentere synlige 

kulturminner nær traseen. 

10


Takstedalstjønn, Lyngvann og Indre Linvann 

Figur 10 og 11: Viser vannene med registrerte kulturminner (se også utsnitt fra askeladden lengre nede). Her finnes 

det ikke traktorvei å legge traséen i. Det ble foreslått en rekke mulige traseer (figur til høyre). Disse går i utmark og 

skal legges over vannet. 

Ved Takstedalstjønn skal traseen legges nordover for å gå over tjønnet mellom Lyngvann og 

Takstedalstjønn hvor tjønnet er smalest. Herfra går det vestover langs bergrygg og inn i 

Spangemyr. 

Vannet er stemt opp i flere omganger hvor den seneste på 60-tallet medførte en heving 

på 1,5 til 2 meter av vannspeilet (fra Turkart over Skråstadsheia 1992). Lyngvannet og 

Takstetjønn som ligger i forlengelsen av Indre Linvann har opprinnelig vært seperate vann før 

hevingen. 

I nordenden av for Indre Linvann er det kjent en heller ved gammel ferdelsevei 

mellom Kristiansand og Vennesla (Askeladden id: 111127 ). Nordøst for vannet er det i 

Sletteheia kjent tre stående bautasteiner fundamentert i hver sin lille røys (Askeldden id: 

111126). I Olashola ved østbredden av vannet er det på brink ovenfor fossil åkermark og 

rester av gammel vei bevart minst fem gravhauger spredt utover (Askeladden id: 19055 og 

39102). 

Det er gjort funn fra steinalderen på øy i Indre Linvann (Askeladden id: 12791): 

Flekke av flint, 4 avslag av flint, hvorav den ene har slipespor. Aks.nr. 94/215. Stykke av 

flekke av flint med retusj/bruksspor og med slipespor, 2 små stykker av bergkrystall, 1 lite 

stykke av bergart, 1 oval rullestein, ildskjørnet (?) i den ene enden. Dette er fra en øy i vannet 

som har ligget langs Indre Linvanns vestbredd ved lavere vannstand. Kartfestingen i 

Askeladden er feil, i følge opplysningene skal funnene være gjort på den vestlige holmen 

innmed land (se neste figur). 

11


Figur 12: Funnsted for flint i Indre Linvann. Fotografi tatt fra vestsiden mot øst. Øyen i midten er den som i 

askeladden er avmerket som funnsted. I følge beskrivelse og informanten er min tolkning at det er den lille øyen helt 

mot venstre i bildet som er funnstedet. 

I følge sparsommelig informasjon fra Askeladden finnes det heller på vestsiden av 

Lyngevann (Askeladden id: 111122). Lyngvannshelleren finnes på østsiden av Lyngevann og 

utgjøres av to store flyttblokker som lener seg mot hverandre og skaper et tak med åpning i 

begge ender (Askeladden id: 81418). Prøvestikk i 1987 viste gråaktig askefyllt lag med spredt 

kull. Spor etter moderne bålplass i helleren. Like sør for Lyngvannshelleren skal det i følge 

turkartet ligge en husmannsplass kalt Holane. Det finnes rester etter grunnmuren men denne 

er skadet etter gjenbruk av stein til bygging av hytte (i følge kjentmann Edgar Kvarstein). 

Denne skal være vanskelig å se og ble ikke gjenfunnet i registreringen. Det skal finnes en tuft 

1.5m øst for Takstetjønns østligste vik, etter hus som trolig har vært brukt i nyere tid 

(informasjon fra gardsmappen til Føreid i fylkets arkiv). Denne ble ikke gjenfunnet. Teksten 

henviser til bygdeboken sider om Takstedalen og der er det ikke nevnt noe om Takstetjønn 

eller bosetning utenfor Takstedalsjordet i boka. 

Rundt disse vannene skal det ha vært mye slåttemark som i dag enten ligger under 

vann eller er blitt myr som følge av gjengroing og oppdemming. 

12


Figur 13: kartutsnitt av Askeladden som viser kjente kulturminner i og øst for vannet. Medåsen, Spangemyr og 

Takstetjønn ligger like sør for dette utsnittet. Fra askeladden.ra.no 

I området er det lagt registreringsinnsats i å lete etter flere lokaliteter fra steinalderen, 

og i å lete etter og dokumentere synlige kulturminner. 

13


Spangemyr 

Figur 14: Viser det VNV-ØSØ gående daldrag som Spangemyren ligger i. Selve Spangemyren ligger til høyre i 

figuren. Herfra heller terrenget slagt fra midten og sørover ned i det skraverte området som er gjenngrodd fossil 

dyrkningsmark. I sør er det forholdsvis lave bergrygger som avgrenser dalen mens det i nord er steilt og urete opp 

mot Medåsen. Det skraverte området er slik kulturlandskapet er registrert i Askeladden (fra norgeibilder). 

Vest for Spangemyren er det tildligere kjent et kulturlandskap bestående av en avlang tuft 

med rom-indeling og ildsted, en grunnmur med laftekasse, stensatt brønn, sommerfjøs, fossil 

åkermark og rydningsrøyser (askeladden id: 49119). Dateringen på dette er usikker. Den 

avlange hustuften minner om langhus i form og oppbygging, dette kan bety at den kan være 

fra middelalderen og fra før 1537 og dermed et automatisk fredet kulturminne. På fylket 

finnes det en øks og en kniv som skal være tatt ut av ildstedet på den avlange tuften. Disse er 

konservert ved KHM men sendt tilbake til fylket da de er fra nyere tid. I selve Spangemyren 

finnes det langs nordkanten bevart en tuft og det finnes spor etter ytterligere tufter og/eller 

rydningsrøyser men disse er skadet etter bygging av traktorvei. 

En eller flere av disse tufteen skal være rester etter husmannsplassen på Spangemyr 

som lå under gården Føreid. 

Langs nordsiden av Spangemyren finnes det en heller om lag 50 meter opp i siden. 

Den utgjøres av en stor blokk som ligger på en bergrygg og skaper overheng og hulrom med 

åpning mor SØ. Største indre mål er 5x2m, med litt over 2 meters høyde (Askeladden id: 

75001). 

Ledningstraséen kan ikke følge noen eksisterende vei, det finnes to forskjellige forslag 

til trasé hvorav det ene går gjennom det kjente kulturlandskapet mens det andre går sør for 

dette i et noe høyere daldrag skjermet fra kulturlandskapet av en bergrygg. 

Registreringsinnsatsen er i området lagt til å lete etter og dokumentere kulturminner i 

nærhet av traseen. 

14


Figur 15 og 16: Kartutsnittet til venstre viser de kjente kulturminnene i Spangemyren på Øk-kart. Kartutsnittet til 

høyre viser de alternativene til trasé som er foreslått av Statkraft. (fra askeladden og kart i vedlegg). 

15


Medåsen 

Medåsen fremstår i dag som lyng og skogkledd fjellknatt. Vegetasjonen skjuler mye av 

utstikten fra toppen som ligger på 237 moh. Det er kjent 16 gravhauger og 5 usikre 

gravhauger, en tuft og ”runetegn” på Medåsen (Askeladden id: 9690, 75001 og 77301). 

Runetegnene skal være omtalt av James Knirk ved Runearkivet og er datert til 

etterreformatorisk tid (Askeladden id: 40783). Det vil si at de er av nyere datering. 

I dette gjengrodde landskapet fremstår plasseringen av haugene som merkverdig. Sett i 

sammenheng med de ovenfor nevnte kulturminnene langs Linvann vitner det om marginal 

bosetning i folkevandringstid i området. Det er også kjent en varde som i følge Askeladden 

skal være en veiviser langs en av de få farbare rutene mellom Indre Linvann og Medåsen 

(Askeladden id: 111121). 

Husmannsplasser 

Dette området står i særklasse når det gjelder antall husmanssplasser i forhold til bruk. Det er 

historisk sett langt flere husmenn i forhold til bruk i denne delen av Vest-Agder. Vi vet lite 

om denne store underklassen og det er viktig for historieforståelsen både lokalt og nasjonalt å 

få dokumentert flere slike plasser. Det som er spesielt med husmannsplassene i det aktuelle 

området er sagene på Kostøl og Saga og deres forhold til disse (Stylegar: 

http://arkeologi.blogspot.com/2004/11/husmenn-og-tjenere-i-tveit.html). 

16


Undersøkelsesmetoder 

Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell 

overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i 

naturen med det blotte øyet eller ved enkle inngrep som inspisering med jordborr. Eksempler 

på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, 

gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. 

Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 30x30 til 50x50 cm. Rutene 

har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril 

undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble vannsollet. Formålet ved 

dette er å fange opp spor etter menneskelig aktivitet i undergrunnen. Dette kan være flintavfall 

etter redskapsproduksjon, ildsteder, møddinger, etc. 

17


Resultat av registreringen 

Sammendrag 

I Kvevika ble det på en liten bevart terrasse i et ellers rasert landskap funnet en oppløyet 

steinalderlokalitet fordelt på tre funnførende prøvestikk. Det ble også lett etter 

steinalderboplass ved Takstedalstjønnet uten positive resultater. 

Det er en rekke synlige kulturminner langs og i traseen. Dette er stort sett nyere tids 

kulturminner i form av steingjerder, tufter og røyser. Disse er blitt fotografert, målt inn og 

beskrevet. Av spesiell karakter kan her kulturmiljøet i Takstedalen og i Spangemyr nevnes. 

Dette er tidligere innmark med tufter, røyser, veier, steingarder og dyrkningsmark som i dag 

er delvis gjengrodd. 

Det var ikke mottaksforhold for digital innmåling overalt så enkelte av kulturminnene 

var det umulig å få målt inn. Dette gjelder spesielt Takstedalsjordet og de østre delene av 

Spangemyr. Dette betyr at kartene over kulturminner ikke er fullstendig og at man må 

forholde seg til teksten også for å få kjennskap til alle de kjente kulturminnene. 

18


Kvevika 

På den SØ-hellende flatene i Kvevika ble det prøvestukket på en liten lomme av gammel 

dyrkningsmark som fantes bevart mellom dagens militæranlegg og masse-fylling. Flaten er 

liten med maksimal utbredelse på ca 30x15m. 

Figur 17: Prøvestikkene på lokaliteten. Prøvestikk 3 er funntomt da det ble avskrevet i katalogiseringen. Ser da at de 

positive prøvestikkene konsentrer seg om de øvre midtre delene av flaten. Det bør imidlertid understrekes at dette er 

en utpløyet lokalitet og at den opprinnelige funnspredningen vil ha vært noe annerledes. 

Alle funnene ble gjort i det opptil 50 cm tykke dyrkningslaget på lokaliteten. Det ble ikke 

gjort noen funn i grus-sanden som utgjør undergrunnen. Dette betyr at lokaliteten er oppløyet 

over det hele eller at funnene stammer fra massepåfylling (lite trolig). 

Det beskjedne funnmaterialet på 6 avslag inneholder ingen typologiske artefakter. 

Det burde være god plass til å legge trasée på nordsiden av lokaliteten, inn i eller ved 

massefyllingen. 

FUNNLISTE 

PS Bøttelag # Beskrivelse Merknad Sikkert 

slått? 

1 1 2 Flintavslag Flekkerygg på ene JA 

2 3 2 Flintavslag En brent- fine spalteflater på begge JA 

3 6 1 Strandflint? Knusespor, patinert, vannrulla NEI 

4 2 1 Flintavslag Frostsprengt JA 

4 2 1 Kvarts Liten bit NEI 

4 4 1 Flintavslag Brent og veldig krakelert JA 

19


4 4 1 Natur? Vannrulla og rundt i kantene NEI 

20


Jordet 

Langs veien fra Kostøl opp til Takstedalsjordet ble det ryddet frem og dokumentert 1 tuft, 2 

sommerfjøs, en rydningsrøys/mulig tuft, flere steingarder og flere rydningsrøyser. 

Figur 18: femkantene angir tufter, prikkene angir rydningsrøyser og linjene angir garder. 

21


Tuft ved Jordet 

Figur 19: Tuft vest for Jordet etter rydding. Tuften ligger kloss i veien på sørsiden, på det nærmeste en meter i fra. 

Tuften utgjøres av rekangulært tørrmur med en stor haug av stein og teglstein i og utenfor SV-hjørne. 

Tuften ligger i nordøst hellende bakke ovenfor vestenden av dyrket mark på Jordet. Den ytre 

muren består av kraftige stein med mindre stein på toppen som skaper jevn kant på toppen av 

muren. Dette er tolket som grunnmur for tømmerkasse. De ytre målene er ca 4x4m. Haugen i 

det SV hjørne er tolket som et sammenrast ildsted eller pipe-konstruksjon. Dette er fordi det 

er teglstein i den og fordi den ligger på et noe høyere parti som virker tørrmurt. I følge 

informanten på nærliggende gård (Holbæk) skal huset ha blitt fraflytta tidlig på 1900-tall. 

Huset er blitt tegnet i plan og dokumentasjonen finnes i vedlegg sammen med flere fotografier 

av tuften. 

Tiltakets konflikt med kulturminnet er usikkert. Avventer kart for å bedømme dette. 

22


Gammel åker vest for Jordet 

Her finnes det en liten åkerlapp som ligger på et noe høyere parti like ved vest for Jordet. Det 

finnes flere rydningsrøyser på lappen og en stor halvsirkelformet mulig tuft eller innhenging 

eller kanskje bare rydningsrøys. Indre diameter er ca 3 meter. Ved åkeren er spor etter vei 

som går fra anleggsveien som i dag eksisterer og mot nord. Dette kan kanskje være veien som 

gikk fra åkerlappen og til gården på Jordet eller det kan være en nyere vei fra etableringen av 

anleggsveien og byggingen av høyspentkablene. Den gamle åkeren ligger nord for og på et 

lavere nivå enn traséen og vil sannsynligvis ikke bli berørt. 

Figur 20: Halvsirkelformet rydningsrøys eller mer sannsynlig en innhegning/sommerfjøs. Kanskje litt merkelig med 

et slikt et midt i en åker? Ingvild Sjøbakk er menneskelig målestokk. 

Steingarder Jordet-Takstedalen 

Det ble registrert 5 tydelige steingarder som krysset dalføret, fire av disse er avmerket på 

kartet. Det er en til som ligger i toppen av bakken opp mot Takstedalsjordet. Dateringen på 

slike steingarder er omdiskutert men steingarder andre steder er datert til så tidlig som yngre 

steinalder (eksempler fra Irland) og bronsealder (eksempler fra Sverige). Ettersom de fleste av 

disse steingardene ligger i utmark er det umulig å ta ut dateringer fra tilhørende dyrkningslag. 

Datering av disse blir dermed vanskelig, og det er trolig at de er opprettet til forskjellige tider. 

Enkelte kan gå langt tilbake til den tida da Kostøl var en støl og man hadde dyr på beite her. I 

så fall er de såpass gamle at de er automatisk freda kulturminner. Enkelte har nok 

sammenheng med skillet mellom innmark og utmark som kom med etableringen og 

utviklingen av Kostøl, Jordet og Takstedalen som bruk og er da nyere tids kulturminner. 

23


Sommerfjøs/driftsbygg i begynnelsen av Takstedalsbakken 

Figur 21: L-formet tørrmur anlagt på terrasse i skrånende terreng. Indre mål 3,7m x3m. Anglagt mot liten bergflate i 

sør som utgjør vegg. Åpen mot vest, det er anlagt en liten tørrmur i nedkant av denne åpningen som holder på massen 

og lager en liten terrasse utenfor åpningen. Det er en liten åpning i muren mot øst. Veggen er utrast mot N. Høyden 

på muren er på det meste omkring 1 meter. Gulvet er steinete noen steder ellers gulbrun sand-grus. 

Datering og funksjon er usikkert. Tiltakets konflikt med kulturminnet er usikkert. Avventer 

kart for å bedømme dette. 

24


Sommerfjøs i bakken mellom Jordet og Takstedalen 

Figur 22: Sommerfjøset før rydding. Ligger i sør og østskrånende terreng i bratt bakke. Tuften ligger på sørsiden av 

veien. Fjøset har indre dimensjoner 330x320cm. Veggene er 60-70cm og muligens utrast mot N og opptil 140cm i S. 90 

cm bred åpning i muren mot vest. Mye stein i gulvet. 

Sommerfjøsets fremstår som godt bevart, og fint. Formidlingspotensiale i og med at det ligger 

ved dagens sti/vei. En levning etter utmarksdriften i bakken mellom Jordet og Takstedalen. 

Sannsynligvis fra 1700-tallet eller yngre. Konflikt med tiltaket er usikkert, avventer kart fra 

tiltakshaver. 

25


Takstedalsjordet 

Hele Taktstedalsjordet må betraktes som et sammenhengende kulturminne. Her finnes fossil 

åkermark, driftsbygning, våningshus, steingarder, rydningsrøyser, en stem og veier. Det var 

vanskelig å få tatt inn digitale innmålinger på plassen så jeg har markert opp et område som 

kulturlandskap hvor hele området må regnes som et sammenhengende kulturminne ettersom 

det er relativt tett mellom kulturminnene og de er godt bevarte. 

26


Våningshuset 

Figur 23: Våningshuset på Takstedalsjordet. Ingvild Sjøbakk graver sjakt gjennom sammenrast 

ildsted/pipekonstruksjon i den eldste delen av huset. Forann henne kan trappehelleren som har lagt ved inngangen 

ses. Til høyre er husets yngre del med kjeller. Foto mot N. 

Huset ligger på nordsiden av dagens vei og kloss i den. Grunnmuren til huset er lagt opp på en 

ur, det er en opptil 2 meter høy kraftig tørrmur mot N som støtter opp terrassen som utgjør 

husets fundament. Det virker som om kjelleren til høyre på bildet er yngre da det er mulig å 

skille ut en seperat tørrmur til dette. Etableringen av kjeller har sammenheng med 

etableringen av potetdyrking. Vi vet fra bygdeboken at det har vært satt potet her. Det ble 

gravd en sjakt (2mx40cm) gjennom en forhøying sentralt i huset for å avklare hvorvidt dette 

er ildsted eller nyere 

forstyrrelse. Forhøying viste 

seg å være et sammenrast 

ildsted/ovn. Det var flere 

flate stein i bunnen som 

fundament for en ovn. Det 

ble funnet keramikk og 

rester etter ovn fra 1800tallet. 

Det ble også funnet 

teglstein som kan være fra 

Figur 24: teglstein, keramikk og 

detalj fra ovn som ble funnet i 

sjakta 

en pipe og takstein. 

27


Figur 25: Plantegning av våningshuset. Her er rominndelingen av huset forsøkt skillet ut der det røde området er den 

eldre delen med ildsted og den blå delen er kjeller-delen. Rommet til venstre er ca 6x4m mens det til høyre er 4x4m. 

Gulvet i huset består av et tynt jordlag på stein. Antar at det har vært tregulv inne i huset som 

har gått over i stein ved ovnsfundamentet. Kjellerdelen har også vært overbygd med lem ned i 

kjelleren. Den kraftige oppmuringen mot N har vært nødvendig for å holde fundamentet 

sammen ettersom det består av ganske rund stein. 

Figur 26: Nordsiden av muren. Kraftig mur som er lagt opp for å holde på massene. 

28


Driftsbygning 

Figur 27: rominndeling skissert med bakgrunn i grunnmur. Et oppmurt platå som utgjør gulv i midten med 

forsenkinger på begge sider. Grunnmuren er 10 m på langs og 5m på tvers. Foto mot SV. 

Drifthuset ligger 20-30m vest for våningshuset. Det ligger noe tilbaketrukket fra eksisterende 

vei, omtrent 10m. Fra bygdeboka vet vi at det har vært uthus på plassen, dette må være 

grunnmuren etter den. Plassen har kunnet fø to kyr i følge samme bygdebok, og man kan se 

for seg at kyrene har stått inne på samme eller hver sin forsenking i dette uthuset slik at man 

kunne spa ut gjødsel til våren. Forhøyingen i midten kan ha vært brukt til lagringen av havre 

eller bygg som har vært dyrket på plassen eller til lagring av for til dyrene. 

Plantegning finnes vedlagt sammen med ytterligere fotodokumentasjon. 

Garder, jorder, stem og røyser 

Rundt og på Takstedalsjordet finnes det omfattende rydningsrøyser i varierende størrelse fra 

små hauger med 1 m i diameter til lange og kraftige hauger som minner om forvokste 

steingarder. Sørvestover fra grunnmurene går det en svak sti opp siden fra dalen og opp på et 

høyere platå. Her er det også ryddet et lite jorde 

som har vært dyrket. Oppe ved stemmen finnes 

det også et mindre jorde nord for veien med en 

avlang rydningsrøys på 7x3m. Det er tatt ut 

jordprøve fra fossilt dyrkningslag som gikk inn i 

denne røysen for å få ut daterbart materiale. 

Figur 28: foto av profil for uttak av jordprøve til datering. 

Prøven er tatt fra kullaget som går inn i rydningsrøysen. 

Profilen er tegnet og finnes i vedlagt dokumentasjon (på 

samme tegning som uthuset). 

29


Dateringer ble tatt ut for å sjekke hvorvidt området ble ryddet i forbindelse med 

husmannsplassen/bruket på Takstedalsjordet eller om det kan være eldre. Dette mørke laget 

ble også observert i flere veiskjæringer i den forhistoriske dyrka marken og stammer trolig fra 

avsviing. (Merknad 23/2-2011; trekull datert til 180 BP, Beta:287026) 

Stemmen kan stamme i fra 1630 i følge bygdeboka er 25 meter lang og opptil 1,30m høy. Det 

var vanskelig å få gode bilder av den pga tett buskasvegetasjon. Den ble innmålt. 

30


Takstetjønn 

Ettersom det var kjent en steinalderlokalitet lengre nord i vannet ble det lett grundig etter 

steder å prøvestikke. Ved en tange som går ut i vannet langs østbredden ble det gravd fire 

prøvestikk for å sjekke undergrunnen. Det var noe løsmasser her men det ble ikke gjort noen 

funn. Det er ganske flatt på denne kanten av vannet så hevingen av vannspeilet har forandret 

landskap drastisk. Jeg vil tro at de stedene som er aktuelle for prøvestikking ligger under vann 

i dag. 

Figur 29: Hytta til Haugen nordvest for Takstetjønn. Prøvestikkene ble tatt bak hytta og ved ryggen i bakkant. Det 

bar lite løsmasser å stikke i her. Lengre nord langs vannet var det flere fine flater med løsmasser men disse er langt 

utenfor tiltaksområdet. 

31


Figur 30: ortofoto med plassering av prøvestikk plottet. 

32


Spangemyr og Spangemyrsdalen 

Figur 31: Spangemyr/Spangemyrsdalen med innmålte kulturminner. På grunn av dårlige signaler kunne kun 

kulturminnene mot vest måles inn. Det finnes en steingard, en tuft og rester etter flere tufter inne i skogen til høyre 

for bildet. 

33


Avlang tuft 

Figur 32: Foto med tuftens avgrensing og rominndeling. Ildstedet i østdelen er tydelig forhøying. Mulig forhøying i 

vestre del også men dette kan like gjerne være pga trærne som i dag står tett i midt i dette rommet. Mot SØ. 

Figur 33: plantegning med sjakt markert. De indre målene er ca 10m x 3,5m mens de ytre er ca 11m x 4,5-5m. 

Formen og oppbyggingen av tuften er veldig spesiell da den minner om jernalderens langhus 

(her må det presiseres at langhus har mer oval form mens denne er ganske strengt 

rektangulær). Det virker som om den er en nyere tids eller middelaldersk forsøk på å få 

langhusene tilbake på mote. Veggene består av en rad stein lagt kant i kant med en inngang på 

34


langsiden mot N. Romminndelingen består kantstilt mindre stein og det andre rommet ligger 

noe høyere og har stein i gulvet. Det ble gravd en sjakt i hjørnet på ildstedet for å forsøke å få 

ut daterbart materiale. I denne sjakta ble det funnet et brannlag under torva. Brannlaget dekker 

trolig hele tufta. I brannlaget ble det funnet mye hele biter av trekull, biter av glass med spor 

etter tilhugging og en jernnagl. Brannlaget lå på løsmasser som er antatt steril grunn. Trolig 

har det stått en byggning på grunnmuren av stein som har hatt gulv av tre. Snorre Haukali har 

en kniv og en øks på kontoret sitt som trolig stammer i fra dette ildstedet (innsendt av 

informant). Profiltegning av sjakten finnes vedlagt. 

Figur 34: Sjakt i SØ hjørne av ildted i østre rom på den avlange tuften. Ser her mørkere brannlag som forsvinner inn 

i hjørnet på det steinsatte ildstedet. Kullprøver til datering er tatt fra bunnen av hjørnet (130 BP, Beta:287031). 

sjakten er ca 20-40cm bred og 1,40cm lang. Vestlig profil, bildet tatt mot NV. 

Figur 35: kniv og øks som sannsynligvis kommer fra ildstedet. Sendt inn fra finneren i 1986, ble sendt i retur fra 

KHM med merknaden nyere tids øks og kniv. 

35


Lafta hus/løe 

Figur 36: Den lafta løa eller huset. Ser her de gamle laftestokkene ligge og råtne på grunnmuren. Legg merke til 

småsteinen til venstre i bildet som er lagt for å skape et plant underlag for laftekassen. Bildet tatt mot SØ. 

30m SV for langhuset finnes en liten grunnmur med sterkt forvitret laftekasse. Det er fra 

denne laftekassen at stokken med inskripsjoner er tatt fra. Ytre mål er 4x4m og indre mål er 

3x2,3m. Høyder på muren er 30-50cm. 

Øst for avlang tuft 

Øst for den avlange tuften går det ein steingard som fortsetter omkring 30 m til en liten 

tørrmura tuft på 3,5 x4m som har et grovt steingulv som går i ett med veggene (foto neste 

side). 

Figur 37: Tufta øst for "langhuset". Ligger kloss i veien. Det er flere andre steinhauger nær veien. Før etableringen 

av veien var det 3 tufter eller sommerfjøs langs veien her, disse haugene er trolig det som er igjen av to av dem. 

36


Nedover Spangemyrsdalen 

Nedover dalen fra langhuset og løa med laftekassen går det en liten gammel kjerrevei langs 

sørsiden av dalen. Denne er anlagt oppe langs side for å gå utenom jordet. Veien er godt 

bevart men noen steder vanskelig å se pga vegetasjon. Omkring 3-40m fra ruinene ligger det 

en steinpakning på 4x4m i veien. Det er mulig dette er en del av veien men det kan like gjerne 

være en rydningsrøys eller tuft som er planert ut i forbindelse med skogsarbeid. 

Figur 38: vei langs sørsiden av Spangemyrsdalen. Går fra ruinene langs siden og nedover mot Sagevann. Tørrmuring 

langs utsiden av veien er synlig mellom buskaset på bildet. Foto mot ØSØ. 

I følge askeladden skal det ligge en brønn like nedenfor de to ruinene. Denne ble ikke 

gjenfunnet men kan ligge under en samling bølgeblikk. Utover dette finnes det mange 

rydningsrøyser nedover dalen med en konsentrasjon langs nordsiden. Nederst i dalen hvor 

veien til Medåsen tar av mot nord er det registrert en stor borg av rydningsstein. 

Nedenfor Spangemyrsdalen krysser eksisterende driftsveg en bekk, fra denne nye 

bruen kan man se en eldre bru som sannsynligvis er nokså moderne like ovenfor. 

Hellere 

Foruten den kjente Spangemyrshelleren ble to hellere som informant og kjentmann Edgar 

Andresen har funnet målt inne. Disse ligger oppe i nordsiden omtrent 50m fra og noen meter 

ovenfor dalen. Hellerene har lite overheng og fremstår som værutsatt. Det ble ikke funnet 

trekull i de ved jordborrsonderring. Hellerene er fotografert og målt inn. 

Oppsummering Spangemyr 

Det er vanskelig å gi en datering av bosetningssporene på Spangemyr. Den lafta tuften og 

sommerfjøsene er trolig fra 17-1800 tall, det samme gjelder funnene fra brannlaget i den 

avlange tuften. Formen på tuften vekker mulighet for kontuinuitet – at det har vært anlagt et 

37


nyere hus på en gammel tuft, men i sjaktens profil kunne kun brannlaget observeres over steril 

grunn. 

Sett i en større sammenheng med gravhaugene fra folkevandringstid på Medåsen og 

Olashola gir den avlange tufteformen mening. I og med at Spangemyren ligger fint til 

kommunikasjonsmessig og det har vært rikelig med slåttemark østover er det sannsynlig at det 

her har vært dyrket eller beitemark i folkevandringstid. 

Konklusjon 

Ledningstraseen er befart med tanke på synlige kulturminner, steder med potensiale 

for kulturminner under markoverflate ble undersøkt. Det ble funnet en oppløyd 

steinalderboplass i Kvevika/kvivika. Det ble dokumentert en rekke kjente og ukjente synlige 

kulturminner som tufter, røyser, garder, stem og vei. Her skiller områdene i Spangemyrsdalen 

og Takstedalen seg ut som spesielt interessante ettersom man har bevart det gamle 

kulturlandskapet. 

Det er usikkert hvordan disse kulturminnene vil bli berørt av tiltaket ettersom den 

endelige traséen ikke er bestemt. 

Kristiansand 

27.05.2010 

Arild S. Vivås 

Vedlegg 

1. Funnliste 

2. Tegninger 

3. Registreringsrapport av 10. januar 2011 

38


Vedlegg: Funnliste 

PS Bøttelag # Beskrivelse Merknad Sikkert 

slått? 

1 1 2 Flintavslag Flekkerygg på ene JA 

2 3 2 Flintavslag En brent- fine spalteflater på begge JA 

3 6 1 Strandflint? Knusespor, patinert, vannrulla NEI 

4 2 1 Flintavslag Frostsprengt JA 

4 2 1 Kvarts Liten bit NEI 

4 4 1 Flintavslag Brent og veldig krakelert JA 

4 4 1 Natur? Vannrulla og rundt i kantene NEI 

Tegninger: 

39


40


41

Last ned rapport her (pdf). - Vest-Agder fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?