Klikk her for å lese artikkelen om Gudrun - Dekostoppet

D/S ”GUDRUN’S” SISTE REIS

Morgenen 10 desember 1944 letter 17 tungt
bevæpnede Mosquito og Beufightere fra 143dje,
235rd og 248 banff strike wing fra sin base i
Skottland. Banff strikewing bestod av seks
individuelle skvadroner fra forskjellige nasjoner.
Strikewingen ble dannet i siste halvdel av krigen
og spesialiserte seg i angrep på skipsfart.
Skvadronen opererte mye på norskekysten de to
siste årene. Krigen hadde begynt å nærme seg
sluttfasen, men den tyske industrien var like
effektiv. Fabrikker gjemt i skoger, inni fjell og en
effektiv manufaktureringsprosess med
underleverandører gjorde at den allierte
fabrikkbombingen var mindre effektiv. Da gjaldt
det å fjerne råvarene, malmen fra Narvik. De
allierte så også hvilken vei det gikk i Europa og
sovjettroppene rykket raskt mot Berlin så å stoppe
krigsmateriell å gå fra festung Norwegen til
Tyskland var også en viktig oppgave.
Dykkere besøker den detaljrike baugen
på vraket av Gudrun

Etter D-Dagen 06.Juni 1944 ble Frankrike
frigjort etter harde kamper. Dermed
mistet tyske Kriegsmarine sine baser i
vest for ubåter og andre marinekrefter.
Luftwaffe mistet store deler av sin
operasjonsradius da de nå måtte fly ut fra
Tyskland. Norskekysten og basene i
festung Norwegen ble dermed enda
viktigere og ble forsynt fra Tyskland.
Denne pulsåren andre veien skulle også
kappes med hjelp av Banff strikewing.
Under kommando av Max Aitken, aka
Attila the Hun herjet banff strikewing i de
norske fjordene. Skvadronen bestod av
både de raske mosquitoflyene og tungt
bevæpnede Beufightere. Noe som gjør
Banff litt unik var deltakelsen til den
norske 333 Rnaf skvadronen som ble
benevnt som en eliteskavdron. Flygerne
var norske og kjent i norske fjorder noe
som gjorde dem dødbringende effektive til
å lete opp tyske fartøyer i norske
fjordfarvann.Skvadronen fløy gjennom
tepper av antiluftsskyts dypt inn i fjordene
på jakt etter skip som lå og ventet på ly av
nattemørket for å fortsette ferden. Skipet
D/S ”Gudrun” ligger 10.Desember 1944
inne i en av disse fjordene og venter på
nattemørket slik at de kan fortsette sin
ferd trygt videre....
Dykker inspiserer nødrattet på
Gudrun hvor dykkere har nappet av

Denne dagen er ikke den renommerte norske
333 skvadronen i luften. 143, 234 og 248
skvadron letter og setter kursen mot
Flekkefjord. Her ligger Gudrun eskortert av
ubåtjagere fra 17 flotilje. Gudrun har fått sin
skjebne besehglet idet skipet blir angrepet av
17 fly som åpner ild med både raketter og
20mm kanoner. Gudrun får treffer etter treffer
mens mannskapet febrilsk forsøker å flykte
overnbord eller gjemme seg i skipet. Skipet
settes fort i brann og tar gradvis inn vann etter
skadene og synke rpå grunt vann.
Nesten 1,5 år etterpå feirer vi friheten her i
Norge. 5 lange år med krig har satt sine spor,
både over og under havflaten. Den norske
handelsflåten er i likhet med resten av verdens
skipstonnasje, betraktelig redusert. Handelen
gjenopprettes og mange land i Europa skal
bygges opp nesten fra grunnen. Dette skaper
marked for shipping. Krigens lange år sugde is
eg ufattelige mengder ressurser, deriblant
metaller. Alle skipsvrakene på norskekysten
som ligger i akseptabel dybde for datidens
dykkere er blitt en meget verdifull ressurs.
Enten hogges de opp og selges for
metallverdien eller så dokksettes de og settes
atter in i fart igjen, men denne gang med en
langt fredeligere last. D/S ”Gudrun” som ligger
skjermet for havets krefter og ikke minst grunt
er ikke noe unntak. Skipet kjøpes av et
Oslofirma kort etter krigen og planlegges hevet
og reparert for å kunne seile igjen. Den lune
skjebne ville det annerledes og tok hensyn til
oss vrakdykkere.
Fotograf og modell på Baugen

Hullene i Gudrun proppes igjen av dykkere og det
benyttes andre etterlatenskaper fra krigen for¨å få
henne flott igjen. Tyske ubåter ble overgitt til norske
statsmakten som igjen solgte dem gjennom
direktoratet for fiendlig eiendom. Trykkskrogene var
ypperlige flottører for skipsberging. Disse ble med
stor suksess benyttet av Høvding skipsopphogging på
D/S ”Rhoda” utfor Stavanger i 1954. I Srbank sine
lokaler på Hundvåg henger et digert bilde som viser
Rosenberg. Der kan man se tre slike trykkskrog ligge
inntil en kai. Samme teknikken benyttes på Gudrun
mange år før Rhoda og får skipet opp til overflaten.
Nå skulle lasten losses og skipet bukseres inn til
dokk. Mengder av ammunisjon og sement blir båret
ut av skipet og dumpes på dypt vann ute i fjorden.
Det sies at de ble litt ivrige under
bergingsoperasjonen og at Gudrun ble revet løs fra
flottørene. Skipets skjebne blir forseglet nåpr vaiere
ryker og skroget finner sitt siste hvilested på 30-
45mtrs dyp to tre steinkast fra Ferjekaien på
Anabeløy.
Banff Strikewing hadde suksess, men sluttet ikke
mens de var på topp. 31.Desember er skvadronen
atter tilbake i Flekkefjord. Denne gangen senker de to
skip og skader ytterligere 2 kraftig. ”Palermo” på
1461brt og ”Achilles” på 998brt senkes mens ”Willy
Faulbaum” og et uidentifisert blir liggende igjen hardt
skadet. Tredje angrep blir ikke så vellyked da de
møtes av både messerschmidt109 og Focke Wulff
jagere fra Listalandet. Flere fly går tapt på begge
sider. Propellen og hekken er grunneste del av vraket og kan være en
pen opplevelse å studere. Her blir dykker fotografert ved
propellen.

Undertegnede har flere ganger besøkt vraket av
Gudrun og er blitt like fascinert hver gang. Man blir
aldri lei av å dykke på dette vraket. Detaljene er så
gode og vraket så Donald Duck som det kan bli.
Har kun dykket trimix på skipet, men den aktre
delen er tilgjengelig for nitroxdykking.
Vi ligger i overflaten. Det er kaldt og det snør, men
ellers stille. Kameraet sjekkes for lekkasjer og
funksjonalitet. Deretter sjekkes alt ustyr og
dekogasser. Dykket er ikke planlagt så dypt, vi skal
ned på 45m max og dykker med helium for å
redusere dybderusen. %0% dekogassen henger
godt under venstrearmen. Vi tømmer vingene og er
på vei ned for åp besøke Gudrun, slik Banff
Strikewing gjorde for over 65 år siden. Vi har litt
fredeligere hensikter i tankene
Dykker på vei akterover mot styrhuset. Man kan se
vaiere og skrot ligge igjen fra bergingen. I selve
skroget kan man se knyttnevestore hull etter anslag
fra granater

Vi følger babord rekke og tar bilder av buddy
som er på midtskipet. Lasterommene er
digre og man kan svømme ned i et og opp
gjennom det andre. Det ligger ei sementreie
på dekk. Bommer, leidere, vinsjer til
lastelukene er der, nesten slik et skip skal se
ut. Det har selvsagt vært dykkere her også
med verktøy for at vi ikke skal få samme
opplevelsen. Turen nærmer seg forskipet.
Her er alt slik det skal være.
Ankerkjettingene går ut fra ankerspillene og
ned i klyssen og ut. Dette er et skip og ikke
et sundtrevet metallberg. Man kan lett se
hvilket vakkert skue ”gudrun” var før flyene
skjøt den i fillebiter. Det er 40 meter når vi
svever utover baugen. Vi må fort videre da vi
har 30minutt bunntid tilhjengelig og har
tenkt å se hele skipet. Vi fortsetter på babord
ned langs skutesiden for å få en føling med
dimensjonen på fartøyet. Her treffer vi på en
bil som ligger opp ned. Det har tydeligvis blitt
dumpet mer enn bare Gudrun her. Det ligger
vaiere og tauer i alle retninger så det er viktig
å holde kontroll med hvor man befinner seg.
Turen fortsetter mot propellen og roret.
Sikten er ganske god på hekken som er
nesten like pen som baugen så det ofres
noen mi nutter på å svømmer rundt
propellen før kursen settes oppå hekken
hvor det berømte nødroret er. Tror ingen
besøker Gudrun med kamera uten å ta en
svingom rundt nødroret. Nå tikker klokka så
turen til masta må komme fort. I masta er
det greit å ta deko og det er normalt line opp
til overflatebøye her.

Vi skal ha flere stopp underveis og her
benyttes tabell og runtime så dden
følges på sekundet. På siste
dekostoppet på 4,5m får vi selskap av
en liten rognkjeks på jakt etter et sted å
gjemme seg. Hadde den svømt 30m
ned så hadde den hatt et helt skip for
seg selv, men utstyret vårt er også et
godt gjemmested. Med 14minutt så er
alt selskap meget velkomment.
Vraket av Gudrun ligger skjermet for vær
og vind og kan dykkes under de fleste
forhold. Kjør til ferjekaien på Anabeløy
og parker der. Utvis største respekt for
ferja, det er oss dykkere de er bekymret
for, ikke bulken dobbelsettet kan lage i
skroget deres. Man kan svømme ut til
bøya på vraket, men en båt er å
foretrekke da det har vært litt strøm i
overflaten.
Baugen er full av detaljer og er i bunn og grunn verdt
et helt dykk for seg selv.