14.10.2013 Views

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

Hvordan utvikle undervisningen i matematikk ut fra ... - FIFF

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

8<br />

En hytte med grunnflate på 3,00m x 5, 00m med flatt tak har en romhøyde på 2, 40m.<br />

U-verdien til veggene er 0,3W/m 2.o C og golv og tak har en U-verdi på 0,3W/m 2.o C. Ute<br />

er temperaturen på –5 grader. Hvor mange watt må en ovn stå på for å holde en<br />

innetemperatur på 20 grader?<br />

Elevene hadde aldri hørt om U-verdi, og det var ellers ingenting i min byggfagundervisning<br />

som hadde lagt opp til en slik oppgave. Oppgaven er en sammensmelting av byggfag,<br />

naturfag og <strong>matematikk</strong>. Hver for seg er det ikke avanserte deler av fagene som er involvert,<br />

men i praksis er en nok ingeniør for å gå løs på slike problemer. En av elevene fullførte<br />

<strong>ut</strong>regningene og kom <strong>fra</strong>m til korrekt svar. Den andre hadde fått gjort de fleste nødvendige<br />

<strong>ut</strong>regninger, men rakk ikke å bli ferdig. Men jeg så at han hadde forstått oppgaven og funnet<br />

den riktige strategi for å komme <strong>fra</strong>m til svaret.<br />

For meg var dette et vellykket forsøk. Jeg har siden da vært overbevist om at byggfagelever<br />

kan lære realfag på et nivå som i alle fall ligger til 2. og 3. klasse på allmennfag. Riktig nok<br />

var det to av de flinkeste elevene dette forsøket var gjort på. Men de hadde ikke fått noe<br />

undervisning i det hele tatt! Hva kunne ikke bli oppnådd med et godt undervisningsopplegg?<br />

Jeg kunne ikke gjøre noe mer med dette den gang. U-verdi tilhørte VK1, og <strong>matematikk</strong>en og<br />

naturfaget hadde jeg heller ikke noe med.<br />

I disse årene skjedde det gradvis en <strong>ut</strong>vikling i <strong>undervisningen</strong> på studieretningsfaget. Skillet<br />

mellom de enkelte byggfagene ble gradvis bygget ned og <strong>undervisningen</strong> ble problembasert. I<br />

dag kaller vi den virkelighetsbasert siden problembasert for mange betyr tenkte problem og<br />

ikke virkelige. Det var vanskelig å få allmennfagene med på denne <strong>ut</strong>viklingen. Noen år etter<br />

mitt forsøk med U-verdi nevnte jeg det for min naturfaglærer, med håp om å få til et<br />

samarbeid, og kanskje tipse han om en mulighet. Han syntes eksemplet var interessant, men<br />

det var ikke naturfag. Det var <strong>matematikk</strong> (Fosdahl 2003b).<br />

1.2.3 Eksempel på ”yrkesrettet” oppgave i en <strong>matematikk</strong>eksamen<br />

For eksamen i <strong>matematikk</strong> på yrkesfaglige studieretninger er 2/3 felles for alle klassene,<br />

mens 1/3 lages på den enkelte skole for den enkelte studieretning. En av oppgavene som ble<br />

laget på skolen for byggfagklassene startet slik:<br />

Det skal lages lemmer av plank med dimensjonen 75x23. ..<br />

Det var ingen figur eller tegning til oppgaven. Noen kommentarer til oppgaven:<br />

Materialdimensjonen må kalles bord, ikke plank. Når dimensjonen oppgis skal det minste<br />

tallet stå først, altså 23x75. Men denne dimensjonen finnes ikke, for her er blandet sammen<br />

dimensjoner for justert og ujustert skurlast. Enten er det 23x73 eller 25x75. Det skal bygges<br />

lemmer, men det kommer ikke <strong>fra</strong>m hvordan de skal bygges. Det er ikke nok å legge noen<br />

bord ved siden av hverandre. Dermed blir hele oppgaven uklar. (Jeg ville tro at det er<br />

labanklemmer som skal lages, men da må jo labankene inkluderes i regnestykkene).<br />

Matematikklærerne hadde lagd den lokale yrkesrettede delen av eksamenen på egen hånd,<br />

<strong>ut</strong>en å konsultere byggfaglærerne.<br />

En kan jo ikke si det er oppsiktsvekkende at lærere kan komme til å blande sammen begreper<br />

og lage uklarheter og feil innenfor fag de ikke selv behersker. Det som jeg syntes var mest<br />

betenkelig var at ingen av elevene som kom opp til eksamen klagde på oppgaven. Dette sa<br />

meg noe om meningsløshet. Jeg oppdaget ikke dette før nesten et år etterpå (våren 99) da jeg<br />

hadde min egen klasse i <strong>matematikk</strong> og ville la den få et eksamenssett til en heldagspøve som<br />

eksamenstrening.<br />

Bjørn Fosdahl: <strong>Hvordan</strong> <strong><strong>ut</strong>vikle</strong> <strong>undervisningen</strong> i <strong>matematikk</strong> <strong>ut</strong> <strong>fra</strong> yrkespedagogiske prinsipper

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!