24.12.2013 Views

Kravspesifikasjon - Institutt for teknisk kybernetikk

Kravspesifikasjon - Institutt for teknisk kybernetikk

Kravspesifikasjon - Institutt for teknisk kybernetikk

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

TTK4175 Instrumenteringssystemer<br />

Prosjektoppgave<br />

KRAVSPESIFIKASJON<br />

Revisjon 2.1<br />

Beskrivelse av prosjekteringsoppgave: Oppgaven består i å organisere og utføre et konkret<br />

prosjekt, instrumentering og automatisering av deler av et anlegg <strong>for</strong> produksjon av løsleca.<br />

Målet med oppgaven er å gi et innblikk i en aktuell arbeidssituasjon, hvilke problemer som<br />

oppstår, hvilke løsningsmetoder som er brukbare, og behovet <strong>for</strong> skikkelige rutiner og<br />

organisering av arbeidet. Studentene skal selv stå <strong>for</strong> organiseringen av prosjektet, innføre krav<br />

til dokumentasjon, rapporteringsrutiner, føring av timelister mm.<br />

Løsingen skal dokumenteres slik kjøperen ønsker. Mot slutten av semesteret skal det ferdige<br />

anlegget “overleveres” til kjøper (faglærer m.fl.). Dette gjøres i <strong>for</strong>m av en demonstrasjon <strong>for</strong><br />

kjøper, en dokumentsamling og en presentasjon i plenum <strong>for</strong> de andre. Faglærer fungerer også<br />

som kjøper. All kommunikasjon med kjøper skal bekreftes skriftlige. Dette er en viktig del av<br />

kvalitetssikringen, slik at det alltid kan spores tilbake hva kjøper/selger er blitt enige om, og hva<br />

dere har gjort av aksjoner <strong>for</strong> å få det til.<br />

Da deler av pensum som ikke er gjennomgått trengs i oppgaven, vil de som får enkelte av<br />

deloppgavene måtte sette seg inn i denne delen av pensum uten <strong>for</strong>elesning på <strong>for</strong>hånd.<br />

Den prosessen som skal automatiseres, er elteriet ved Norsk Leca's anlegg i Rælingen. Denne<br />

fabrikken ble automatisert i 1988, Simrad Albatross var leverandør, og Ekonor (tidligere<br />

Borregaard Engineering) sto <strong>for</strong> engineeringen.<br />

Beskrivelse av elteriet ved Leca: (Se prosessflytskjema <strong>for</strong> detaljer og henvisninger) Leire fra<br />

et mellomlager fylles i kassemateren med showel. I kassemateren er det en transporter i bunnen,<br />

som presser leira mot en haspel. Haspelen består av en aksling med kniver som kutter leira i små<br />

biter. Et stort problem med haspelen er at stein i leira kan føre til at haspelen stopper på grunn<br />

av steiner som setter seg fast. Haspelen er der<strong>for</strong> utstyrt med en pulsgiver som gir en puls pr.<br />

omdreining. Uteblir pulsene, skal haspelen stoppes. Omdreiningshastigheten på haspelen er 12<br />

omdr./min. For å restarte haspelen er det der<strong>for</strong> montert en lokal trykknapp ved haspelen. Ved<br />

normal drift, går det ca 21 tonn leire pr. time gjennom elteriet. Fra haspelen går leira ned på et<br />

transportbånd, der leira veies. Vektsignalet (WT1210) brukes til å regulere hastigheten av<br />

transportøren i bunnen av kassemateren, <strong>for</strong> å gi jevn flyt av leire inn i ovnen. Fra veiebåndet,<br />

går leira ned i øvre elte. Her knas leira ved hjelp av to horisontale aksler med kniver på.<br />

Uttynnet sulfittlut tilsettes sammen med vann. Det tilsettes normalt 7 liter sulfittlut pr. tonn leire,<br />

der 45 % av totalt vann<strong>for</strong>bruk går med til uttynning av sulfittluten og 55 % av totalt<br />

02/02/10 1 av 7


<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

vann<strong>for</strong>bruk til vanning av elteriene. Fordelingen av vann langs elteriet skjer med manuelle<br />

innstilling av ventiler. Totalt vann<strong>for</strong>bruk er ca 2 liter pr. tonn leire.<br />

Fra øvre elte, går leira ned i nedre elte. Her tilsettes det mer vann, ca 20 % av total<strong>for</strong>bruket. Fra<br />

nedre elte, går leira over et langt transportbånd til et bånd som stikker inn i enden av<br />

tørkeovnen. Da temperaturen i tørkeovnen er 200-250 °C, må dette båndet gå uansett. Hvis det<br />

stopper, må det trekkes ut av ovnen manuelt, ellers smelter gummien. Her er en egen<br />

hastighetsvakt (SS1217) montert <strong>for</strong> å overvåke at båndet går.<br />

Hvis noe i transportlinja stopper, må alt oppstrøms (tilførsel) stoppes, slik at en unngår<br />

oversvømmelser av leire. Tilsvarende må bånd og elter startes i sekvens fra ovnen og mot<br />

kassemateren. På grunn av varmebalansen i ovnen, er det ønskelig at en etter en stopp i elteriet,<br />

tilfører mer leire til ovnen, slik at midlere tilført masse holdes konstant.<br />

Blanding av sulfittlut og vann skjer i blandekaret, og holdes homogen i et kar under omrøring.<br />

Sulfittluta er blandet slik at 45 % av vannet går med til de 7 literne med sulfittlut. Mengde<br />

sulfittlut styres med pumpekapasiteten (HIC1200). Hvis pumpa blir stående mer enn ca 1 time,<br />

må ledninger og pumpe spyles med vann i ca. 10 minutter (åpne HS1202), <strong>for</strong> å unngå<br />

tilstopping i rør osv. Vann<strong>for</strong>bruket måles med et turbinmeter (FT1205) som gir ti pulser <strong>for</strong><br />

hver liter vann. Lagertanken <strong>for</strong> sulfittlut overvåkes, det gis alarm ved <strong>for</strong> lavt nivå (50 cm) og<br />

<strong>for</strong> lav temperatur (50 °C).<br />

Definisjoner<br />

Operatørpanel Skjermbilde i kontrollsystemet<br />

Manøverpanel Tavle/bryter ute i prosessen<br />

Ekstern modus Modul styres eksternt (ikke fra seg selv), overkjører internt<br />

styringssignal.<br />

Eksempel: modulen styres av en annen modul i<br />

kontrollsystemet.<br />

Intern modus Modul styres internt (fra modulen selv), overkjører eksternt<br />

styringssignal.<br />

Eksempel 1: referanse til PID modul settes direkte i modulen i<br />

operatørpanel (<strong>for</strong> eksempel via parameterside).<br />

Eksempel 2: motor styres i fra manøverpanel (direkte eller via<br />

kontrollsystemet).<br />

Auto modus Moduler kontrollerer seg selv (automatisk kontroll)<br />

Manuel modus Manuell start og stopp av systemet (intern modus)<br />

Gruppestart modus Automatisk start av systemet (ekstern og auto modus)<br />

Gruppestopp modus Automatisk stopp av systemet (ekstern og auto modus)<br />

Gruppen Haspel, elteri og alle transportbånd<br />

I definisjonen <strong>for</strong> Intern modus kan det kanskje virke som om modulen i eksempel 2 burde være<br />

i Ekstern, siden det ser ut som modulen ikke styrer seg selv. Poenget her er at manøverpanelet<br />

02/02/10 2 av 7


<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

betraktes i denne sammenhengen som en del av modulen. Rent praktisk betyr dette at det er to<br />

kontrollinputer til modulen, en ekstern input (kaskade) og en intern input fra manøverpanelet.<br />

Funksjonsbeskrivelse <strong>for</strong> system moduser<br />

Gruppestart modus: Når systemet settes i gruppestart modus, skal systemet starte leca prosessen<br />

automatisk i henhold til de krav som er satt <strong>for</strong> start sekvenser.<br />

Gruppestopp modus: Når systemet settes i gruppestopp modus, skal systemet stoppe leca<br />

prosessen automatisk i henhold til de krav som er satt <strong>for</strong> stopp sekvenser.<br />

Manuell modus: Når systemet settes i manuell modus, skal moduler kunne startes og stoppes<br />

manuelt i henhold til de krav som er satt <strong>for</strong> start og stopp sekvenser.<br />

Funksjonsbeskrivelse <strong>for</strong> start/stopp sekvenser av enkeltkomponenter<br />

I de neste avsnitt beskrives ønsket funksjonalitet til enkeltkomponenter ved start og stopp av<br />

anlegget.<br />

Overordnet krav til start/stopp av systemet: Ved start og stopp skal systemet styres slik at det<br />

ikke oppstår overfylling av masse på noe sted i transportkjeden slik at potensielt farlige<br />

situasjoner unngås. Dette gjelder <strong>for</strong> alle moduser.<br />

HS1216 Transportbånd inn i ovn: (Røkkammerbånd). Dette båndet mater leire inn i ovnen.<br />

Båndet skal kunne startes og stoppes manuelt i manuell modus, og automatisk i gruppestart<br />

modus. Båndet skal kun være mulig å stoppe manuelt i manuell modus. Ved manglende signal<br />

fra hastighetsvakt SA1217 skal motoren stoppes automatisk. Dersom båndet stopper på grunn av<br />

manglende signal fra hastighetsvakt skal det gis alarm til operatøren.<br />

HS1215 Transportbånd fra elteriet: Båndet transporterer leire fra elteriet og opp til tørkeovnen.<br />

Båndet skal kunne startes og stoppes manuelt i manuell modus, samt startes automatisk i<br />

gruppestart modus og stoppes automatisk i gruppestopp modus. I gruppestart modus skal ikke<br />

båndet kunne startes før røkkammerbåndet HS1216 har startet.<br />

HS1211 Øvre eltemotor 1: Denne motor skal kunne startes og stoppes manuelt i manuell modus,<br />

samt startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i gruppestopp modus. I<br />

gruppestart modus skal ikke øvre eltemotor 1 kunne startes uten at nedre elte HS1214 og<br />

HS1213 er i drift. Effekten tilført øvre eltemotor 1 måles via målekretsen EI1225 og ET1225.<br />

Denne verdien skal vises som en trend med tidshorisont 2 timer.<br />

HS1212 Øvre eltemotor 2: Denne motor skal kunne startes og stoppes manuelt i manuell modus,<br />

samt startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i gruppestopp modus. I<br />

gruppestart modus skal ikke øvre eltemotor 2 kunne startes uten at nedre elte HS1214 og<br />

HS1213 er i drift. Effekten tilført øvre eltemotor 2 måles via målekretsen EI1226 og ET1226.<br />

Denne verdien skal vises som en trend med tidshorisont 2 timer.<br />

HS 1213 Nedre eltemotor 1: Denne motor skal kunne startes og stoppes i manuell modus, samt<br />

startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i gruppestopp modus. I<br />

gruppestart modus skal ikke nedre eltemotor 1 kunne startes uten at transport båndet HS1215 er<br />

i drift. Effekten tilført nedre eltemotor 1 måles via målekretsen EI1227 og ET1227. Denne<br />

02/02/10 3 av 7


<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

verdien skal vises som en trend med tidshorisont 2 timer. Det er også ønskelig å vise en trend<br />

<strong>for</strong> kg leire/kWh.<br />

HS1214 Nedre eltemotor 2: Denne motor skal kunne startes og stoppes i manuell modus, samt<br />

startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i gruppestopp modus. I<br />

gruppestart modus skal ikke nedre eltemotor 2 kunne startes uten at transportbåndet HS1215 er i<br />

drift. Effekten tilført nedre eltemotor 2 måles via målekretsen EI1228 og ET1228, denne verdien<br />

skal vises som en trend med tidshorisont 2 timer. Det er også ønskelig å vise en trend <strong>for</strong> kg<br />

leire/kWh.<br />

HS1209A og HS1209B Transport bånd. (veiebånd): Dette båndet transporterer leire fra<br />

kassemateren til øvre elte. Båndet er utstyrt med båndvekt <strong>for</strong> registrering av leirmengde.<br />

HS1209A representerer normal driftsretning <strong>for</strong> båndet. HS1209A skal kunne startes og stoppes<br />

i manuell modus, samt startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i<br />

gruppestopp modus. I gruppestart modus skal transportbåndet ikke kunne starte uten at øvre<br />

eltemotorer HS1211 og HS1212 er i drift. HS1209B representerer motsatt retning av normal<br />

driftsretning og skal bare kunne opereres i manuell modus. HS1209B startes og stoppes fra et<br />

lokalt manøverpanel.<br />

HS1207 Haspel: Haspelen startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i<br />

gruppestopp modus. Dersom hastighetsvakten SS1218 slår ut skal haspelen stoppe automatisk.<br />

Dette skal gjelde uansett systemmodus. I gruppestart modus skal ikke haspelen kunne startes<br />

uten at transportbåndet HS1209A er i drift. I manuell modus skal haspelen kunne startes og<br />

stoppes med en impuls knapp.<br />

Impuls knapp <strong>for</strong> haspel: Ved stopp av haspelen på grunn av SS1218, skal gjenstart av haspelen<br />

kunne gjøres fra en impuls knapp på et lokalt manøverpanel. Denne knappen skal også kunne<br />

gjenstarte hele gruppen dersom gruppen er stoppet på grunn av utløpstid <strong>for</strong> stopp i<br />

kassemateren. Knappen er utstyrt med en signallampe som skal lyse fast når haspelen er i drift,<br />

og blinke ved stopp på grunn SS1218. Videre skal knappen skal ha en bistabil funksjon slik at<br />

den kan både starte og stoppe haspelen. Ved stopp av haspelen på grunn av SS1218 skal en<br />

roterende varsellampe aktiviseres. Lampen stoppes ved gjenstart av systemet. Samtidig som<br />

systemet startes skal det gis et pulserende signal med varselklokken vedvarende i 4 sekunder.<br />

HS1208 Kassematerbånd: Denne motoren er hastighetsstyrt med en frekvensom<strong>for</strong>mer.<br />

Hastigheten på dette båndet bestemmer mengde <strong>for</strong> leire som tilføres prosessen.<br />

Kassematerbåndet startes automatisk i gruppestart modus og stoppes automatisk i gruppestopp<br />

modus. Kassematerbåndet skal ikke kunne startes uten at haspelen HS1207 er i drift. I<br />

gruppestart modus hentes referansen til frekvensom<strong>for</strong>meren fra WIC1210 (vekt regulatoren)<br />

Når systemet ikke er i gruppestart modus skal det brukes en fast verdi som referanse til<br />

frekvensom<strong>for</strong>meren. Denne verdien settes til 0 når motoren er stoppet. Av hensyn til<br />

frekvensom<strong>for</strong>meren skal det være en sperre <strong>for</strong> start av motoren i minimum 10 sekunder etter<br />

stopp. Når vekten WT1210 er operativ skal <strong>for</strong>holdet mellom pådrag og måling registreres.<br />

Dersom dette <strong>for</strong>holdet over tid overstiger en gitt grense skal det gies alarm til operatøren.<br />

HS1204 / HSV1204: I gruppestart modus skal denne ventilen være åpen så lenge eltene er i drift.<br />

HS1206 / HSV1206: Denne ventilen styres manuelt fra operatørstasjon.<br />

02/02/10 4 av 7


<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

HS1203 / HSV1203: Denne ventilen skal være åpen når HS1202 / HSV1202 er stengt og sulfitt<br />

pumpen HS1200 er i drift.<br />

HS1201 Rørverk sulfitt: Når pumpen er i drift skal rørverket også være i drift. Rørverket skal gå<br />

i 5 minutter etter at pumpen har stoppet.<br />

HIC1200 / GT1200 Dosering sulfitt: Denne skal være styrt fra leirvekten etter et konstant<br />

<strong>for</strong>hold slik at:<br />

HIC1200 = WT1210 * K<br />

hvor K er en proporsjonal konstant. HIC1200 styres av to digitale signaler, et <strong>for</strong> økning av<br />

pumpens slagvolum og et <strong>for</strong> redusering av pumpens slagvolum. Slagvolumet avleses på<br />

GT1200.<br />

HS1200 Sulfittlut pumpe: I gruppestart modus startes denne pumpen automatisk når øvre elte<br />

starter. Ved stopp av elteriet skal pumpen stoppe etter 1 min. Dersom stoppen varer i mer en 10<br />

minutter skal pumpen startes igjen samtidig som ventil HS1202 åpnes og HIC1200 går til 100 %<br />

<strong>for</strong> spyling av anlegget. Spylesekvensen skal vare i 10 min. I gruppestopp modus skal systemet<br />

gå direkte til spylesekvensen.<br />

HIC1223 / HSV1223 Uttynning av sulfittlut: Denne ventilen skal styres etter følgende funksjon<br />

når systemet er i gruppestart modus:<br />

HIC1223 = a * HIC1200 + b = a * K * WT1210 + b<br />

Ellers skal denne være stengt. Parameteren a og b skal kunne bestemmes av operatør, der<br />

dosering av sulfittlut HIC1200 er referansen til vannmengdereguleringssløyfen <strong>for</strong> utvanning av<br />

sulfittluten.<br />

HIC1224 Vann til elteriet: Denne ventilen styres manuelt i manuell modus og<br />

automatisk i gruppestart modus. I gruppestart modus skal referansen være gitt av<br />

følgende funksjon:<br />

HIC1224 = a * WT1210 + b<br />

Parameteren a og b skal kunne bestemmes av operatør, der leirvekten WT1210 er referansen <strong>for</strong><br />

vannmengdereguleringssløyfen. Dersom ventilen HS1204 er stengt skal reguleringen<br />

suspenderes. Signalet til ventilen skal da holdes konstant.<br />

FQ1205 / FI1205 Vannmengde til elte: FI1205 skal trendes med 2 timers tidshorisont. Verdien<br />

til telleverket <strong>for</strong> vannmengde FQ1205 skal kunne nullstilles av operatør.<br />

WT1210 / WIC1210 Leirvekt: Mengdereguleringen <strong>for</strong> leiren skal være operativ kun når elteriet<br />

er i gruppestart modus. Ved stopp på grunn av SS1218 skal det være et system som automatisk<br />

øker referansen slik at den tapte leirmengde under stopp utlignes. Maksimal heving av<br />

referansen er 10 % av referanseverdi <strong>for</strong> leirmengdereguleringssystemet. Det skal ikke<br />

registreres mer tapt masse en at det kan utlignes over 1,5 timers normal drift. Ved stopp av<br />

veiebånd skal reguleringen suspenderes, mens utgangen fra regulatoren holdes konstant.<br />

Referansen <strong>for</strong> regulatoren settes av operatøren.<br />

02/02/10 5 av 7


<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

Varsling/Alarmering: Ved oppstart av elteriet skal det gies et kontinuerlig varsling med<br />

varselklokke i 10 sek. før transportørene startes. Ved gjenstart av haspel og kassematerbånd er<br />

det ikke nødvendig å gi varsling. I manuell modus skal det varsles dersom eltene eller<br />

transportbåndene startes. Unntatt her er transportbånd tilknyttet HS1216. Varsel skal gis <strong>for</strong> hver<br />

individuelle start. Feilmeldinger, operatøraksjoner og alarmer skal kunne vises i egnede lister.<br />

Simulator: Det skal implementeres en enkel simulering av motorer, vekter etc. med<br />

statussignaler etc. tilbake til styreprogrammene, slik at responsen sett fra systemet blir som om<br />

prosessen kobles til et virkelig anlegg. Denne simulatoren skal <strong>for</strong> eksempel gjøre det mulig å se<br />

effekten av at en motor stopper pga. utløsning av termisk vern.<br />

Visning av verdier med PI: Kunden ønsker å kunne vise noen utvalgte prosessverdier på<br />

internett. Det ligger en link til “kravspesifikasjon PI” på hjemmesiden som beskriver hvordan<br />

dette skal gjøres.<br />

02/02/10 6 av 7


<strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>teknisk</strong> <strong>kybernetikk</strong><br />

Fakultet <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjonsteknikk, matematikk og elektronikk<br />

Arbeidsoppgaver: Gruppene må selv organisere seg og dele oppgavene seg i mellom. Et<br />

utgangspunkt <strong>for</strong> organiseringen kan være følgende arbeidsoppgaver:<br />

• Prosjektledelse: Organisering, planlegging, ressursbruk, ukentlige timelister,<br />

kostnader, milepæler, framdriftsplan/rapportering, kontakt mot kunde<br />

• Koordinering av deloppgavene<br />

• Planlegging av implementering<br />

• Tegning av prosessbilde<br />

• Fargevalg og -skifting ved aktiv, passiv og startende etc.<br />

• Konfigurering av prosess simulator/tilbakemelding<br />

• Design av logikk <strong>for</strong> transportbånd, gruppe start/stopp.<br />

• Design av logikk og skjermbilder <strong>for</strong> sulfitt/vann dosering<br />

• Testing/verifisering<br />

• Dokumentasjon av skjermbilder, operasjon, program i følge IEC 1131<br />

• Kvalitetssikring, utarbeidelse av en kvalitetsplan i følge ISO 9000, oppfølging<br />

Arbeidet skal organiseres og drives av studentene, med personer fra instituttet som veiledere<br />

(und.ass., vit.ass. og faglærer). Det skal holdes jevnlige møter med oppdragsgiver <strong>for</strong> å vise<br />

planlegging og framdrift i prosjektet. Resultatet skal godkjennes av kunde i en FAT (Factory<br />

Accseptance Test), og resultatet presenteres (se <strong>for</strong>elesningsplan).<br />

Det er svært viktig a sjekke hva systemene har innebygget av ferdige funksjoner før en setter i<br />

gang å konfigurere. Både AIM og ABB har f. eks. ferdige moduler som kan brukes til<br />

motorstart. I starten av prosjektet inngås det en "kontrakt" mellom gruppene og kunde, der<br />

omfanget av løsningen avgjøres. Dere har i utgangspunktet tilgjengelig et antall timer (fast pris).<br />

Hvor stor del av oppgaven som løses er der<strong>for</strong> et mål <strong>for</strong> hvilken gruppe som gir den beste<br />

løsningen. Jeg prioriterer i første omgang start/stopp, gruppe start/stopp av transportbåndene.<br />

Prosjektledelsen vil få mye å gjøre i starten av prosjektet, mens de andre får mer i slutten. Husk<br />

at faget har 4 timer øving, så i hvert fall 32 timer pr. student skal brukes på<br />

prosjekteringsoppgaven. Et vellykket resultat er avhengig av at alle gjør sin del av oppgaven.<br />

02/02/10 7 av 7

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!