Kostnadsvektarbeidet for ISF 2013 - Helsedirektoratet

Oppdaterte kostnadsvekter for ISF-2013
Helsedirektoratet beregner årlig kostnadsvekter per DRG og resultatet presenteres i vedlegg
til ISF-regelverket. Kostnadsvektene benyttes som grunnlag for å beregne ISF-refusjon fra
staten til de regionale helseforetakene og som grunnlag for kommunal medfinansiering av
spesialisthelsetjenesten. I dette notatet redegjøres det nærmere for beregningene av
kostnadsvektene for 2013 og endringer fra tidligere år. Hensikten med oppdateringene er at
kostnadsvektene og DRG-systemet skal gjenspeile medisinsk praksis og aktuelle
kostnadsforhold. Oppdateringen skjer i samarbeid med et utvalg helseforetak.
Kostnadsvektene beregnes ved hjelp av en «top-down»- beregningsmodell der kostnadene
fordeles fra kostnadsgrupper til den enkelte DRG ut fra oppholdstid og fordelingsnøkler.
Kostnadsvektene for 2013 bygger på kostnads- og aktivitetsdata fra 2011.
Beregningsmodellen er to-delt med ulike beregningsmodeller for dag/døgn-aktivitet og
poliklinikk.
I et eget vedlegg gis det oversikt over hvilke kostnadskomponenter som inngår i hver DRG,
og de ulike kostnadsgruppenes andel. Vedlegget inkluderer også en tilsvarende oversikt for
polikliniske DRGer.
I årets arbeid er det gjort følgende endringer:
• Kostnadsvektene bygger på vektet gjennomsnittskostnad per DRG, mens det
tidligere ble benyttet median kostnad.
• Dag/døgn-modellen er justert ved at liggedager ut over utskrivingsklardato er tatt ut
av beregningsgrunnlaget. Fordelingsnøkkelen for operasjon er oppdatert med nye
kostnadstall for implantater.
• I poliklinikk-modellen er det inkludert flere prosedyrekostnader med siket på bedre
fordeling av kostnader til riktig DRG.
• Kostnadsvekter for pasientadministrerte legemidler er inkludert i kalibreringene av
vektene.
Nye vekter gir endring i fordelingen mellom fagområder og helseforetak. Notatet inneholder
tabeller som viser omfordelingseffektene.

1. Datagrunnlaget
Årets beregninger bygger på aktivitets- og kostnadsdata fra 2011. Aktivitetsdataene er
utlevert av Norsk pasientregister (NPR). Følgende helseforetak/enheter, heretter kalt
samarbeidssykehus er med i datagrunnlaget:
• Sykehuset i Vestfold
• Oslo Universitetssykehus
• Akershus Universitetssykehus
• Sykehuset Innlandet
• Sykehuset Østfold
• Haukeland sjukehus
• Helse Fonna
• Stavanger Universitetssjukehus
• St.Olavs hospital
• Universitetssykehuset i Nord Norge
• Nordlandssykehuset i Bodø
Samarbeidssykehusene har deltatt i ett to-årig samarbeidsprosjekt (2011 og 2012) med
Helsedirektoratet om å avgi kostnadsdata til kostnadsvektsarbeidet. Samarbeidssykehusene
står samlet sett for om lag 60 prosent av aktivitetsgrunnlaget for ISF i 2011 og gir dermed et
godt grunnlag for beregning av kostnadsvekter.
Samarbeidssykehusene har tilrettelagt kostnadsinformasjon i henhold til spesifikasjon av
kostnadsgrunnlaget for driftsåret 2011. Denne er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid
med deltakende enheter. Hovedformålet med spesifikasjonen er å identifisere driftskostnader
som er relevante for DRG-aktiviteten, og fordele disse kostnadene på den tilhørende
aktiviteten. Kapitalkostnader holdes utenfor. Driftskostnadene skal inkludere sykehusets
felleskostnader, som skal fordeles til kostnadsgruppene etter nærmere angitte kriterier.
For regnskapsåret 2010 ble det på grunn av reglene for avsetning til pensjon gjort endringer i
håndteringen av pensjonskostnadene i kostnadsvektsarbeidet. Det var variasjoner i
regnskapsføringen mellom sykehusene med hensyn til hvordan dette ble håndtert. For at
dette ikke skulle påvirke kostnadsgrunnlaget valgte vi å trekke ut pensjonskostnadene fra
kostnadsgrunnlaget i 2010. For å få sammenlignbare tall er dette også gjort for 2011.
- 2 -

Kostnadene skal i størst mulig grad fordeles til de avdelingene der aktiviteten har funnet sted
og det tilstrebes samsvar mellom aktivitet og kostnader på avdelingsnivå. Inndelingen i
pasientdata er ikke nødvendigvis i samsvar med avdelingsstrukturen i regnskapstallene.
Pasientdata er derfor gjennomgått i samarbeid med sykehusene for å koble aktiviteten til
riktig kostnadssted. Dette arbeidet er gjort for både poliklinikkene og for dag/døgnopphold.
2. Kostnadsvektsmodellen
Kostnadsvektene beregnes ved en top-down modell hvor driftskostnadene til hvert
opphold/konsultasjon knyttes til utskrivings-DRG.
Beregningsmodellen skiller mellom kostnader til dag/døgn-aktivitet og kostnader til poliklinisk
aktivitet. DRG-logikken benyttes til å skille mellom dag/døgn-aktivitet og poliklinisk aktivitet.
Alle opphold i DRG 187E, 187O og 462O og DRGer som tilhører 700, 800 og 900 serien er
polikliniske-DRGer og utgjør poliklinikk-modellen. Opphold i øvrige DRGer blir håndtert
gjennom dag/døgn-modellen.
Poliklinisk stråleterapi (409-DRGene og 850-DRGene) og posedialyse ble kostnadsberegnet
for første gang for 2012. Disse aktivitetsområdene håndteres særskilt og gis egen omtale i
notatet.
I det følgende redegjøres det kort for hvilke kostnadsgrupper beregningsmodellene består av
og hvordan vi har gått fram for å tilrettelegge pasientdata. Modellgjennomgangen belyser
hvilke elementer som inngår ved beregning av kostnader per opphold og kostnader per
konsultasjon.
2.1 Kostnadsgrupper dag/døgn modellen
Når samarbeidssykehusene tilrettelegger kostnadsgrunnlaget for dag/døgn modellen
fordeles kostnadene til følgende kostnadsgrupper:
• Operasjon
• Intensiv
• Bildediagnostikk
• Laboratorier
• Cytostatika
• Strålebehandling
• Dialyse
- 3 -

• Direkte pleie
• Grunnkostnad
For hver av kostnadsgruppene kobles kostnadene til sykehusets aktivitet og fordeles
oppholdene ut fra liggetid og nasjonale fordelingsnøkler knyttet til utskrivingsDRG. Ved å
summere produktet av fordelingsnøkkel og antall opphold for alle DRGer angis et ressursmål
(«poeng») per kostnadsgruppe. Det beregnes en enhetskostnad per poeng for hver
kostnadsgruppe og enhetskostnaden koblet med fordelingsnøkkelen angir hvor mye
kostnader som skal legges på hvert opphold fra de ulike kostnadsgruppene.
Fra kostnadsgruppen dialyse fordeles kostnadene per registrerte sykehusopphold
i DRG 317 og DRG 317O.
Hvor mye kostnader som tildeles sykehusoppholdet er i tillegg avhengig av oppholdets
liggetid. For kostnadsgruppene «direkte pleie» og «grunnkostnad» er liggetid avgjørende for
fordelingen av kostnader til DRG. Når det gjelder kostnadsgruppen ”direkte pleie” vektes
liggetid i tillegg med en egen fordelingsnøkkel per DRG før kostnaden fordeles.
For å fange opp variasjonen i liggedøgnskostnader mellom ulike avdelinger beregnes
liggetidskostnadene per avdeling. Liggetid ut over trimpunkt 1 , regnes som langtidsliggedager.
Disse liggedagene er med i beregningen av kostnad per liggedag, men er ikke inkludert
verken i pleie- eller grunnkostnadene og inngår ikke i beregningen av kostnad per opphold.
Dersom sykehusoppholdet består av flere avdelingsopphold tildeles oppholdet liggedøgnskostnader
fra hvert av avdelingsoppholdene. En forutsetning for dette er at det er registrert
liggetid på avdelingsoppholdet. Det betyr at det ikke blir tatt hensyn til evt. kostnader knyttet
til polikliniske konsultasjoner som er gjennomført i løpet av innleggelsen
(internkonsultasjoner).
For hvert sykehus beregnes det en kostnad per DRG ved å summere de aktuelle
kostnadsgruppene. Kostnaden per DRG kan dermed dekomponeres slik at det framgår hvor
stor andel av kostnadene som kommer fra de ulike kostnadsgruppene.
1 Trimpunkt beregnes for hver DRG til gjennomsnittlig liggetid + 1,65*standard avik.
- 4 -

Nedenfor gjengis gjennomsnittstall for kostnadsgruppenes andel av kostnadene. Det er
variasjon mellom sykehusene i hvor stor andel de ulike kostnadsgruppene utgjør, jf
minimums- og maksimumsverdier i tabellen. Når det gjelder kostnadsgruppens andel per
DRG vises det til vedlegg 3.
Tabell 1 Kostnadsgrupper i dag/døgn modellen – andel av kostnadsgrunnlaget
Gjennomsnitt Min Maks Median
Grunnkostnad 51 % 42 % 58 % 51 %
Pleie 10 % 7 % 14 % 10 %
Operasjon 19 % 13 % 23 % 19 %
Intensiv 9 % 6 % 20 % 8 %
Laboratorie 5 % 2 % 8 % 4 %
Bildediagnostikk 4 % 2 % 7 % 4 %
Dialyse 1 % 0 % 3 % 1 %
Cytostatika 1 % 0 % 3 % 1 %
Strålebehandling 0 % 0 % 1 % 0 %
2.3 Kostnadsgrupper i poliklinikkmodellen
Kostnadsbaserte vekter for poliklinikken ble for første gang tatt i bruk for ISF 2010.
Kostnadsdata fra samarbeidssykehusene er inndelt per poliklinikk og fordelt i to
kostnadsgrupper:
• Lønnskostnader for personell som deltar i konsultasjonene
• Øvrige kostnader
Poliklinikken tildeles også sin andel av felleskostnadene. Disse er lagt til kostnadsgruppen
øvrige kostnader.
Lønnskostnadene fordeles per konsultasjon per DRG ut fra nasjonal beregnet
fordelingsnøkkel for tidsbruk i konsultasjonen. Det er variasjoner mellom sykehusene når det
gjelder kostnadsgruppenes andel av kostnadene i poliklinikkene. Andel av kostnadene som
- 5 -

er spesifisert som lønnskostnad varierer fra 19 til 75 prosent. Det medfører variasjon mellom
sykehusene med hensyn til hvor mye av kostnadene i poliklinikken som er fordelt ved hjelp
av fordelingsnøkkel for konsultasjonstid, se også maks og minimumsverdier i tabell 2.
Tabell 2 Kostnadsgrupper i poliklinikken – andel av kostnadsgrunnlaget
Median Gjennomsnitt Minst Størst
Foldelt etter tid 57 % 59 % 47 % 75 %
Fordelt per
konsultasjon 31 % 29 % 13 % 47 %
Sum særskilte 11 % 11 % 5 % 19 %
Det er et utvalg prosedyrer i poliklinikken som innebærer særskilte kostnader.
Helsedirektoratet har fått innspill fra samarbeidssykehusene om aktuelle prosedyrer. Disse er
inkludert i modellen der det er et èn til èn forhold mellom prosedyre og når kostnaden er
høyere enn 300 kroner. De særskilte kostnadene identifiseres ut fra registrerte prosedyrer i
pasientdata og legges på de aktuelle konsultasjonene. I DRGer der slike prosedyrer har stort
omfang vil kostnaden for prosedyren avspeiles i en høyere gjennomsnittskostnad for DRGen.
Injeksjonsbehandling med biologiske legemidler er eksempel på prosedyre som innebærer
en særskilt kostnad. Det er utviklet nasjonale særkoder som identifiserer hvilket legemiddel
som er benyttet og med basis i prisinformasjon fra LIS kobles legemiddelkostnaden til
prosedyren og særkoden for legemiddelbehandling. Fra 2012 er legemiddelkostnadene
dermed håndtert innenfor poliklinikkmodellen, i motsetning til tidligere år hvor
legemiddelkostnadene er lagt på til slutt.
Endring av metode for håndtering av legemiddelkostnader og utvidet antall prosedyrer med
særskilte kostnader har satt økte krav til riktig kostnadsfordeling på poliklinikken. Endring av
metode har bidratt til at omfanget av særskilte kostnader har økt kraftig og utgjør samlet sett
12 prosent av kostnadsgrunnlaget i poliklinikken. Kostnadene for aktuelle legemidler og
prosedyrer inngår i det rapporterte kostnadsgrunnlaget fra sykehusene i kostnadsgruppen
«øvrige kostnader». Identifiserte kostnader til særskilte prosedyrer fordeles ut til aktuell DRG
av Helsedirektoratet. Det som så gjenstår i kostnadsgruppens øvrige kostnader, når
særskilte kostnader er trukket ut, fordeles flatt med like stort beløp per konsultasjon for alle
opphold i aktuell poliklinikk.
Det beregnes en kostnad per DRG per poliklinikk og disse kostnadene summeres for
sykehuset som helhet før gjennomsnittskostnad per DRG beregnes.
- 6 -

2.4 Kostnadsberegning av poliklinisk stråleterapi
Det ble utviklet og innført en ny DRG-løsning for poliklinisk strålebehandling fra 2011 og
kostnadsberegnede vekter ble innført fra 2012. Kostnadsberegningen resulterte i reduksjon i
ISF-refusjonen for poliklinisk stråleterapi. I forbindelse med endringer i DRG-logikken ble det
opprettet en referansegruppe fra fagmiljøet. Gruppen har hatt møter også i 2012. Det har
vært arbeidet videre med DRG-logikken og kvalitetssikring av kostnadsgrunnlaget.
En stor del av ressursforbruket innen poliklinisk stråleterapi er knyttet til planlegging og
forberedelse i forkant av t pasientbehandlingen. Fagmiljøet har utviklet egne kodeverk for å
fange opp de ulike planleggingsprosedyrene som bidrar til å beskrive variasjon i kompleksitet
og tidsbruk. Disse kodene vil i hovedsak innarbeides i nytt NCSP-kodeverk fra 2013 og
inngår i DRG-logikken for 2013. Fra 2013 blir det knyttet refusjon til planleggingsDRGene,
men på grunn av usikkerhet om aktivitetsgrunnlaget legges det opp til en gradvis opptrapping
av refusjonsnivået.
Fagmiljøet har gitt tilbakemeldinger om at omlag 50 prosent av ressursinnsatsen er knyttet til
planleggingsaktivitet, mens 50 prosent er knyttet til behandling. I årets kostnadsvektsarbeid
er det lagt til grunn at kun 10 prosent av rapporterte kostnader fordeles mellom de tre
DRGene for planleggingsaktivitet. 90 prosent av kostnadene blir fordelt til DRGene for
oppmøte til stråleterapi. Tilbakemeldingene Helsedirektoratet har fått fra referansegruppen er
at det ikke er vesentlig forskjell i ressursforbruk eller tidsbruk per oppmøte. Kostnadene er
derfor fordelt flatt per registrerte oppmøte for stråleterapi (samlet for alle oppmøter for
ordinær stråleterapi DRGer).
Samarbeidssykehusene rapporterer kostnadstall for poliklinisk stråleterapi etter samme mal
som annen poliklinisk virksomhet. Poliklinisk stråleterapi blir rapportert til NPR gjennom egen
rapportering. Samarbeidssykehusene inkluderer aktivitet ved 6 av 8 av landets stråleenheter.
I kostnadsberegningen av stråleterapi for 2013 er 90 % av kostnadene fordelt til DRGene for
oppmøte til stråleterapi. Tilbakemeldingene Helsedirektoratet har fått fra referansegruppen er
at det ikke er vesentlig forskjell i ressursforbruk eller tidsbruk per oppmøte. Kostnadene er
derfor fordelt flatt per registrerte oppmøte for stråleterapi (samlet for alle oppmøter for
ordinær stråleterapi DRGer).
2.5 Kostnadsberegning av posedialyse
Hjemmeadministrert posedialyse klassifiseres ikke i egen DRG, men gjenfinnes i
rapportering til NPR ved hjelp av egen særkode. Posedialyse er ikke knyttet til
pasientoppmøte, men gis på grunnlag av registrering av antall måneder hver pasient mottar
helsehjelp i form av hjemmebasert peritonealdialyse. I samarbeid med et utvalg av
- 7 -

samarbeidssykehusene ble det for 2012 gjennomført en kartlegging av hvilke kostnader som
er knyttet til helsehjelpen.
På grunnlag av dette ble samarbeidssykehusene bedt om å rapportere egne kostnadstall for
posedialyse. Det ble beregnet gjennomsnittlig kostnad per måned per sykehus basert på
rapporteringsgrunnlaget fra NPR. Kostnadstall for posedialyse er rapportert inn fra flere
enheter i 2012, og de nye kostnadstallene gir en reduksjon i gjennomsnittskostnadene
sammenlignet med i fjor. Av den grunn blir vekten for posedialyse ytterligere redusert i 2013.
3. Beregning av kostnadsvekter
Etter beregninger av gjennomsnittskostnaden per opphold og kostnad per konsultasjon for
alle sykehusene i utvalget, sammenstilles resultatene.
Det beregnes en gjennomsnittskostnad per DRG basert på kostnadsinformasjon fra alle
sykehus som har mer enn fem opphold i DRGen. Vektede gjennomsnittskostnader benyttes
fra i år som representativ kostnad per DRG og som grunnlag for vekteberegningene. For å
inngå i grunnlaget for vektene er det fortsatt satt som krav at sykehuset må ha fem
sykehusopphold i DRGen. I de tilfellene vi ikke har tilstrekkelig antall opphold i DRGene
beregnes en gjennomsnittlig kostnad for DRGen basert på tidligere vekter.
Tidligere har mediankostnad per DRG dannet grunnlaget for vektene. Mediankostnad per
DRG er i større grad påvirket av utvalget av sykehus som inngår i grunnlaget for de enkelte
DRGene. I kostnadsvektene er vi opptatt av at variasjon i kostnader mellom DRGer skal
være uttrykk for reelle kostnadsforskjeller. Vektet gjennomsnitt vil i mindre grad påvirkes av
utvalgsvarisjoner og er derfor valgt som representativ kostnad per DRG. Det forventes også
at overgang til vektet gjennomsnittskostnad vil gi bedre stabilitet i vektene over tid.
For polikliniske konsultasjoner betaler pasientene egenandel som gir inntekt til sykehusene.
Disse inntektene, 307 kroner per konsultasjon, er trukket fra før kostnad per konsultasjon
sammenstilles med kostnadene i dag/døgn modellen.
Etter å ha funnet gjennomsnittskostnaden for de enkelte DRGene, vektes disse kostnadene
mot gjennomsnittet av alle kostnadene. Beregning av nye vekter gir da oppdatert informasjon
om endring i relative kostnadsforhold mellom ulike DRGer og benevnes empiriske
kostnadsvekter.
- 8 -

3.1 Kalibrering av kostnadsvektene
Nye kostnadsvekter skal ikke påvirke inntektsrammen. Dette betyr at de nye vektene skal gi
like mange DRG poeng som de gamle vektene på samme pasientmaterialet. Ved beregning
av kostnadsvektene for 2013 har vi benyttet 1. tertial data 2012 som kalibreringsgrunnlag. I
dette grunnlaget har vi fjernet opphold som er påvirket av spesielle prisregler, jf. ISFregelverket.
Det betyr at det kun er opphold med vekt lik korrvekt som inkluderes. Opphold
som for tilleggsrefusjon pga prisregler er ikke inkludert. Det samme gjelder
rehabiliteringsDRGer der ISF-refusjon er en konsekvens av liggetid. Det er om lag 0,9
prosent av oppholdene (19 000) som ekskluderes fra beregningsgrunnlaget, i hovedsak
gjelder dette dag/døgn opphold. Samlet utgjør disse oppholdene 8 633 DRGpoeng og 1,9
prosent av ISF-grunnlaget. Vektene er kalibrert slik at de gir like mange DRG poeng som
2012-vektene ga på 1. tertial data.
3.2 Pasientadministrerte legemidler er inkludert i kalibreringsgrunnlaget
Kostnadsberegnede vekter for pasientadministrerte legemidler har fram til og med 2012 blitt
håndtert isolert og kalibrering av vektene har skjedd isolert innenfor ordningen. I årets
kostnadsvektsarbeid er empiriske kostnadsvekter for pasientadministrerte legemidler blitt
beregnet som før, men vektene er kalibrert samme med øvrige kostnadsvekter. Dette
medfører at kostnadsnivået for årlig forbruk av legemidler i de fire ulike gruppene er
sammenholdt med hva tilsvarende kostnader ville gitt i uttelling for kostnadsvekten for øvrige
DRGer. Endringene innebærer at vektene for pasientadministrerte legemidler er redusert
med 7-8 prosent. DRG-poengene som frigjøres ved dette er overført til øvrige DRGer. Som
det vil framgå i tabellene i del 4.2 som viser omfordelingseffektene øker vektene for DRGene
for sykehusbehandling på årsbasis med 3 219 DRG poeng. Dette tilsvarer en 0,24 prosent
økning i antall DRGpoeng.
4. Endring i kostnadsvekter fra 2012 til 2013
Endring i vekter fra 2012 til 2013 skyldes endring i relative kostnader per DRG. Det er flere
momenter som bidrar til dette. De nye vektene er et resultat av nytt kostnads- og
aktivitetsgrunnlag, nye kostnadsberegninger og endret metode for representativ kostnad.
• For det første vil endring i kostnadsgrunnlagene fra sykehusene bidra til endringer i
kostnadsvektene I tillegg vil forbedringer i metoden for kostnadsfordelingen også bidra til
dette.
• En stor andel av kostnadene i dag/døgn modellen blir fordelt etter liggetid og
praksisendringer med hensyn til redusert liggetid vil endre tildelte kostnader per DRG.
Dette gjelder grunnkostnaden og kostnadsgruppen direkte pleie. I sum utgjør disse
kostnadsgruppene i overkant av 50 prosent av kostnadene. Dersom det skjer endring i
liggetid for enkelte DRGer vil det påvirke kostnadene og vektene for de aktuelle DRGene.
• Når det gjelder beregningsmodellen er det i årets arbeid gjort mindre justeringer av
fordelingsnøkkelen for operasjonskostnader. Endringene er knyttet til nytt
- 9 -

kostnadsgrunnlag og oppdatert prisinformasjon knyttet til implantater. Disse justeringene
innebærer ny fordeling av operasjonskostnaden som påvirker vekten for enkelte DRGer.
• DRGer med få opphold er sårbare mht variasjon i kostnader fra ett år til ett annet.
Dette fordi de er mer påvirket av variasjon i liggetid og kostnadsnivået ved
sykehusene som inngår i beregningsgrunnlaget. For slike DRGer kan
kostnadsgrunnlaget for DRGen endres fra det ene året til det andre med konsekvens
for kostnadsvekten.
• Overgang til vektet gjennomsnittskostnad som grunnlag for vektene er en
metodeendring fra tidligere år. Endringen innebærer at kostnadsnivå for de
sykehusene som har mange opphold i DRGen får større betydning. Overgang til ny
metode øker gjennomsnittskostnad for DRGer som har en stor andel av oppholdene
ved de største og dyreste sykehusene. Dette er medvirkende forklaring på at det er
de største helseforetakene (gamle regionssykehusene) som får størst økning i antall
DRG-poeng som følge av overgang til nye vekter.
4.1 Omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk 2012
Beregningsgrunnlaget er 1. tertial 2012. I presenterte tabeller estimeres årseffekt av
endringene beregnet som 3 ganger 1.tertialeffekten. Beregningene skal vise konsekvenser
av nye vekter for 2013. Det er derfor gjort noen tilpassinger i datagrunnlaget for å rendyrke
effekten av nye vekter. Opphold er med i beregningsgrunnlaget så framt ISF-refusjon gis i
henhold til vekt for DRGen.
Kostnadsgrunnlaget for vektene er fra 2011 og beregningene bygger på 2011-logikken,
mens omfordelingseffektene er beregnet ut fra 2012 og 2012-logikk. DRGer som er etablert
etter 2011 foreligger det ikke empirisk kostnadsgrunnlag for. Disse er beregnet ved
logikktilpassing av vekter. Omfordelingseffektene tar ikke hensyn til endring i logikken fra
2012 til 2013. Det er her snakk om mindre endringer, der endringer knyttet til ny
kodeveiledning og ny logikk for planleggingsDRGene ikke er inkludert. Refusjon for opphold
som endrer DRG-plassering som følge av logikkendringer og derfor får annen kostnadsvekt,
blir ikke tatt hensyn til i beregningene av omfordelingseffekter.
Som redegjort for ovenfor, må en altså ta noen forbehold i beregnede omfordelingseffekter.
Tabellene under viser en oversikt over hvilke konsekvenser en forventer at de nye
kostnadsvektene har når det gjelder fordeling mellom regionale helseforetak (RHF),
helseforetak og medisinske fagområder (HDGer). Datagrunnlaget er NPR-data fra 1.tertial
2012 med de modifikasjoner som angitt over. I den første kolonnen vises beregnede antall
DRG-poeng med vekter og prisregler som i ISF-regelverket for 2012 (ISF-2012). Den andre
kolonnen viser hvor mange DRG-poeng som er beregnet for disse oppholdene med
regelverket for 2013. Endring i DRG-poeng gis først for 1.tertial, denne ganget med 3 viser
estimert årseffekt av omleggingen. Endring i prosent er i forhold til DRG-poeng i 2012.
- 10 -

I tabell 3 vises endringer i fordeling av DRG-poeng mellom ulike aktivitetsområder. Tabellen
viser samlet sett en økning i antall DRG-poeng. Årsaken er reduksjon i vekter for
pasientadministrerte legemidler. Det er aktivitet i dag/døgn modellen som får økning i antall
DRG-poeng, mens poliklinikk herunder stråleterapi går ned. Som omtalt tidligere i notatet
innebærer ny kostnadsberegning av vektene for posedialyse en fortsatt nedgang i forhold til
2012 nivået.
I tabell 4 vises beregnede omfordelingseffekter per pasientregion, dvs konsekvens av
endring i vekter for de opphold de regionale helseforetakene har finansieringsansvar for. I
tabell 5 vises beregnede omfordelingseffektene pr helseforetak og i tabell 6 vises beregnede
omfordelingseffektene per hoveddiagnosegrupppe (HDG) jf. DRG-logikken.
Tabell 3 – Endret fordeling av DRG-poeng mellom aktivitetsområder
NPR-data fra 1.tertial 2012 – Beregnet årseffekt basert på 3x1.tert 2012
2012-vekt 2013-vekt Endring
I prosent
Dag/døgn 1 140 847 1 146 763 5 916 0,52 %
Poliklinikk 162 867 160 568 -2 300 -1,41 %
Stråleterapi 11 594 11 487 -107 -0,93 %
Posedialyse 2 196 1 906 -290 -13,21 %
Total 1 317 504 1 320 723 3 219 0,24 %
Tabell 4 Beregnede omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk 2012 på RHF-nivå
NPR-data fra 1.tertial 2012 – Beregnet årseffekt basert på 3x1.tert 2012
2012-vekt 2013-vekt Endring
I prosent
Helse Vest 263 876 265 063 1 187 0,45 %
Helse Midt-Norge 190 642 191 188 546 0,29 %
Helse Nord 131 171 132 003 832 0,63 %
Helse Sør-Øst 731 816 732 469 653 0,09 %
Total 1 317 504 1 320 723 3 219 0,24 %
- 11 -

Tabell 5 Beregnede omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk 2012 pr helseforetak,
NPR-data fra 1.tertial 2012 – Beregnet årseffekt basert på 3x1.tert 2012
Helseforetak 2012-vekter 2013-vekter Endring I prosent
Oslo universitetssykehus HF 206 121 211 444 5 323 2,58 %
Helse Bergen HF 115 642 118 002 2 359 2,04 %
St. Olavs Hospital HF 93 670 94 984 1 314 1,40 %
Sykehuset Innlandet HF 92 477 91 381 -1 096 -1,18 %
Vestre Viken HF 87 189 86 340 -849 -0,97 %
Akershus universitetssykehus HF 78 314 78 003 -311 -0,40 %
Sørlandet sykehus HF 68 444 67 503 -940 -1,37 %
Helse Stavanger HF 67 791 67 826 35 0,05 %
Helse Møre og Romsdal HF 59 639 59 184 -454 -0,76 %
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 58 389 59 030 640 1,10 %
Sykehuset Østfold HF 54 905 54 654 -251 -0,46 %
Sykehuset i Vestfold HF 53 072 52 568 -505 -0,95 %
Sykehuset Telemark HF 42 079 41 924 -155 -0,37 %
Nordlandssykehuset HF 35 182 35 220 38 0,11 %
Helse Fonna HF 34 368 33 882 -486 -1,41 %
Helse Nord-Trøndelag HF 29 762 29 466 -296 -0,99 %
Helse Førde HF 23 276 23 039 -237 -1,02 %
Private sykehus 21 691 20 876 -815 -3,76 %
Diakonhjemmet 17 583 17 575 -8 -0,04 %
Lovisenberg 16 619 16 001 -617 -3,71 %
Helgelandssykehuset HF 16 077 15 959 -118 -0,74 %
Haraldsplass diakonale sykehus 12 896 12 652 -244 -1,89 %
Helse Finnmark HF 12 694 12 699 6 0,05 %
Martina Hansens hospital 8 676 8 847 171 1,97 %
Betanien hospital (Telemark) 3 675 3 920 245 6,68 %
Oslo kommunale legevakt 2 479 2 549 70 2,84 %
Haugesund san.for. revmatismesh 2 459 2 645 186 7,57 %
Revmatismesykehuset Lillehammer 1 013 1 216 203 20,07 %
- 12 -

Hospitalet Betanien (Hordaland) 715 734 19 2,66 %
Private spesialister ISF 527 519 -8 -1,60 %
Sunnaas sykehus HF 82 82 0 -0,29 %
Total 1 317 504 1 320 723 3 219 0,24 %
- 13 -

Tabell 6 Beregnede omfordelingseffekter av nytt ISF-regelverk 2013 pr HDG, NPR-data fra 1.tertial
2012 – beregnet årseffekt basert på 3x1.tertial aktivitet
Hoveddiagnosegruppe Vekt 2012 Vekt 2013 Endring I prosent
Sykdom i nervesystem 31 497 32 526 1 029 3,3 %
Øyesykdom 11 335 10 908 -426 -3,8 %
Øre/nese/halssykdommer 13 702 14 121 419 3,1 %
Sykdom i åndedrettsorgan 38 915 38 131 -784 -2,0 %
Sykdom i sirkulasjonsorgan 58 892 53 834 -5 058 -8,6 %
Sykdom i fordøyelsesorgan 36 450 36 882 432 1,2 %
Sykdom i lever, galle, bukspyttkjertel 10 910 11 591 681 6,2 %
Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev 77 853 79 008 1 155 1,5 %
Sykdom i hud og underhud 10 153 10 437 284 2,8 %
Indresekretoriske, ernærings- og stoffskiftesykd 9 979 9 422 -557 -5,6 %
Nyre- og urinveissykdom 22 207 22 378 170 0,8 %
Sykdom i mannlige kjønnsorganer 6 066 6 424 359 5,9 %
Sykdom i kvinnelige kjønnsorganer 10 897 11 860 964 8,8 %
Sykdom under svangerskap, fødsel og barsel 16 503 16 483 -21 -0,1 %
Nyfødt m/tilst. i perinatalperioden 18 243 18 209 -35 -0,2 %
Sykdom i blod, bloddannende org og immunapp. 3 207 3 411 204 6,3 %
Myeloproliferative sykdommer og lite diff. svulster 19 872 20 372 500 2,5 %
Infeksiøse og parasittære sykdommer 10 144 9 754 -391 -3,9 %
Psykiske lidelser og rusproblemer 3 060 3 150 90 2,9 %
Skade, forgiftning etc. 4 052 4 301 249 6,1 %
Forbrenninger 554 644 90 16,2 %
Faktorer som påvirker helsetilst - annen kont. m/helsetj 16 969 18 226 1 258 7,4 %
Signifikant multitraume 1 320 1 265 -55 -4,2 %
Sykdommer i bryst 4 755 5 198 443 9,3 %
Utenom hoveddiagnosegruppene 1 630 1 706 76 4,6 %
Total 439 167 440 240 1 073 0,2 %
- 14 -

Vedlegg 1 - Oversikt over særskilte kostnader i poliklinikken
Pasientgruppe/tiltak
Kode
Beløp pr
Type kostnad
registrerte kode
Allergi WGFX00 mfl. 1 387 Prikktest luftpanel
Hematologi RTGG00 3 950 Allogen transfusjon av trombocytter
Hematologi RKGM05 4 000 Infusjon av rekombinante koagulasjonsfaktorpreparater
Blod REGG00 1 570 Transfusjon av allogene erytrocytter
Blod RPGG05 725 Transfusjon av plasma, allogen
Fordøyelse JHFM10 og tilstand R15 450 Ufrivillig avføring, Enkoprese INA og Forbruksmateriell manometri
Gastro JCF12 12 000 Endoskopisk innlegging av øsofagusstent
Gastro JCA22 3 000 Endoskopisk ligatur av øsofagusvaricer
Gastro JKE02 1 900 EPT
Gastro JKE12 4 090 Steinextraksjon
Gastro UJD02 900 Gastroskopi forbruksmateriell
Gastro UJX00 6 250 Kapselendoskopi av tynntarm
Gastro TJD20 2 500 Utskifting av gastrostomikateter (implantat og forbruksmateriell)
Gastro JCFX10 600 PH-måling i øsofagus
Gastro JCFM89 600 Øsofagusmanometri INA
Gastro JFGX00 1 000 Innstallasjon av oppslemmet fæses i tarm
Gastro JDB10 2 500 Perkuntan gastrostomi
Galle JKE18 10 750 Endoskopisk innlegging av stent i gallegang
Urologi KBV02 1 600 Transurethral innnleggelse av ureterstent
Urologi KDFM03 500 Trykkmåling i urethra
Urologi UJK02 4 500 ERCP
Urologi WBGM35 2 430 Intravesikal administrasjon av legemiddel
Rectum JGGX05 mfl 350 Tarmskyllding gjennom apparat, forbruksmateriell
Gynekologi ULC02 mfl 711 versascoop sheets
Gynekologi TLC00 595 Kobberspiral
Gynekologi LCA30 700 Overføring av embyro, forbruksmateriell
Gynekologi LCA22 711 versascoop sheets
Gynekologi LXDE00 425 Kateter til bruk ved ultralysundersøkelse
Gyn/TCPR LCB25 mfl 500 Forbruksmateriell
Kvinneklinikken MAA00 og tilstand Z363 900 Amniocentese
IVF, mikroinjeksjon LCGX10 1 390 forbruksmateriell + medier cook - ICSIpipetter
IVF, egguthenting LAA10 1 000 forbruksmateriell + medier cook
IVF, frys pr. pasient LCGX15 1 278 forbruksmateriell - flytende nitrogen
Hudpasienter WBOC39 550 Bleomycin
Hudpasienter QXFX20 1 000 Svettetest
Lysbehandling ZXC15 2 435 Bruk av fotodynamisk teknikk - Metvix salve
Kjeve ECB50 mfl 1 500 Processus alveolarisplastikk med beintransplantat eller alloplastisk materiale
Bitt EBB10 11 250 Innsetting av tannimplantat
Bitt EBB15 4 000 Innsetting av tannimplantatsperre
Lunge UGC15 mfl 1 273 Fleksibel bronkoskopi med biopsi fra trachea eller bronkie
Lunge UGC12 mfl 1 750 FNAC + forbruksmateriell (ul-skopi)
Lunge GAA96 1 028 Dren
Yrkesmedisin GDFC25 625 Spirometri med medikamentell provokasjon
Hjerte/Lunge TGA30 710 Orakocentese
Sårbehandling QDB10 mfl 525 Større sårskifting på underekstremitet
Sårbehandling WLGX20 2 000 Vakuumassistert sårbehandling, forbruksmateriell
ØNH AAFX00 700 Polygrafisk monitorering av respiratoriske parametre (polygrafi)
ØNH TAC00 860 Perifer nerveblokade
Ortopedi TNB33 mfl 450 forbruksmateriell
Ortopedi TNG32 4 500 Skinne av modellerbart materiale på kne eller legg
Ortopedi TNB31mfl 475 forbruksmateriell
Ortopedi TNG31 mfl 1 433 forbruksmateriell
Nevro AAFE00 mfl 905 Standard elektroencefalografi (EEG)
Nevro ABFX00 350 Lumbalpunksjon med infusjonstest
Endokrinologi BGFX05 671 forbruksmateriell
Yrkesmedisin GDFC25 625 Spirometri med medikamentell provokasjon
- 15 -

Vedlegg 2 Legemiddel-DRGer i poliklinikken:
I poliklinikken er det også inkludert prosedyrer for injeksjonsbehandling som innebærer høye
medikamentkostnader. For å få med variasjon i kostnad på grunn av ulike medikamenter blir
brukt er prosedyre sammen med særkode for legemiddel brukt for å identifisere kostnaden.
Legemiddelkostnadene er basert på beregning av normal dose for en gjennomsnittspasient.
Nedenfor gis en oversikt over prosedyrer og kostnader for disse injeksjonsbehandlingene.
Tabell Legemiddel-DRGer i poliklinikken – kostnad per særkode/prosedyre per konsultasjon
Pasientgruppe Særkode Prosedyre Beløp per registrerte prosedyre
Øye 1LA01 WBGM00 12 000
Øye 1LA04 CKD05 4 739
Øye 1XX02 CKD05 2 669
Øye 1XC07 CKD05 600
Revma 1XC02 WBGM00 23 691
MS 4AA23 WBGM00 14 696
Revma 4AA24 WBGM00 11 428
Revma-leddgikt 4AA24 WBGM00 14 306
Revma/mage/Hud 4AB02 WBGM00 19 372
Revma 4AC07 WBGM00 9 218
Nevro 3AX01 ACGX90 1 764
Nevro 3BX01 WBGC11 2 050
Vedlegg 3 Kostnadsgruppens andel per DRG
I vedlagte regneark gis en oversikt over kostnadsgruppens andel per DRG. Oversikten
bygger på informasjon om hvordan kostnad per DRG er fordelt mellom de ulike
kostnadsgrupper for alle sykehus som har mer enn fem opphold i DRGen. For hver DRG er
kostnadene summert per kostnadsgruppe og kostnadsgruppens andel utgjør gjennomsnittlig
andel for kostnadsgruppen på totalmaterialet. Nytt i 2013 er at vi presenterer
kostnadsgruppens andel også for poliklinikk(vedlegg 3B). Også her er det summert kostnad
per kostnadsgruppe for hver av DRGene.
Med overgang til ny metode for beregning av representativ kostnad per DRG fra median per
HF til vektet gjennomsnitt har vi også endret beregning av kostnadsgruppenes andel.
Tidligere har vi presentert kostnadsgruppens andel per DRG fra det(de) sykehusene som
hadde mediankostnaden for DRGen (tellende opphold). I årets oversikt angir
kostnadsgruppensandel gjennomsnittet for DRGen, ved summering av totale kostnader per
kostnadgruppe for alle sykehus som har mer enn 5 opphold i DRGen. Sammenligning av
kostnadsgruppens andel mellom år har med gammel metode ikke vært sammenlignbar over
tid. Overgang til ny metode gjør at sammenligning av kostnadsgruppene tallene framover vil
gi mer sammenlignbare på nasjonalt nivå over tid.
Spesielt om dag/døgn DRGene
Når det gjelder kostnader for implantater inngår disse i kostnadsgruppen operasjon og
kostnaden fordeles ut til DRG ut fra nasjonale fordelingsnøkler. For 4 DRGer er
implantatkostnaden identifisert til å utgjøre så stor andel av DRG-kostnaden at disse
- 16 -

eregnes særskilt ut fra kostnadsinformasjon om implantatet. Dette gjelder DRG 36C, 49B,
115B og 115C. Det er kun for disse 4 DRGene at implantatkostnadene synliggjøres i
oversikten, for øvrige DRGer inngår implantatkostnaden inn i kostnadsgruppen operasjon.
DRG 317O og 317 gjelder dialysebehandling. Kostnadene knyttet til behandling av disse
DRGene inngår i sin helhet i kostnadsgruppen Dialyse. For disse DRGene er andel i øvrige
kostnadsgrupper derfor lik 0.
For transplantasjonsDRGene er det benyttet egne beregningsmodeller for å beregne
gjennomsnittskostnader per DRG. Fordelingsnøklene per DRG benyttes ikke slik at
fordelingen av kostnader mellom kostnadsgrupper ikke har relevans. Av den grunn er
transplantasjonsDRGEne ikke inkludert i tabellen over kostnadsgruppens andel. Dette
gjelder følgende DRGer: 103,103O, 191A,302, 302O, 480, 480O, 481A, 481B, 481C, 481O,
481P, 495, 495O.
Det er også noe DRGer der vi ikke har kostnadsgrunnlag i materialet. Det er årsaken til at
det for enkelte DRGer er 0 i samtlige kostnadsgrupper.
Spesielt om poliklinikk DRGene
For polikliniske DRGer går det fram hvordan gjennomsnittskostnad per DRG er fordelt
mellom lønnskostnader, øvrige kostnader og hvor stor andel av kostnaden som gjelder
særskilte kostnader identifisert ved hjelp av prosedyre. Det vises til vedlegg 2 og 3 for
nærmere oversikt over aktuelle prosedyrer og kostander.
- 17 -