06.01.2014 Views

Analyse av barnevernsavdelinga. - Hardanger og Voss Museum

Analyse av barnevernsavdelinga. - Hardanger og Voss Museum

Analyse av barnevernsavdelinga. - Hardanger og Voss Museum

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

BARNEVERNSAVDELINGA VED HARDANGER FARTØYVERNSENTER<br />

- EI ANALYSE.<br />

Trude H. Letnes, 12.11.12<br />

BAKGRUNN<br />

<strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter starta i 1984 som eit ungdomsprosjekt for å sysselsetja<br />

arbeidslause ungdommar. Prosjektet kjøpe ei gamal ombygd hardangerjakt (Kari Olise) som<br />

skulle settast tilbake til seglfartøy <strong>av</strong> ungdommane. Etterkvart som senteret fekk nye<br />

restaureringsoppdrag, utvikla arbeidet på verftet seg til å blir meir <strong>og</strong> meir profesjonelt på<br />

båtbyggjarsida. Ungdomsarbeidet blei organisert i ei eigen <strong>av</strong>deling med andre faglege mål i<br />

høve det terapeutiske arbeidet. I dag er <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter del <strong>av</strong> det konsoliderte<br />

<strong>Hardanger</strong> <strong>og</strong> <strong>Voss</strong> museum, <strong>og</strong> senteret er organisert i dei tre <strong>av</strong>delingane fartøyvern<strong>av</strong>deling,<br />

museums<strong>av</strong>deling <strong>og</strong> ungdoms<strong>av</strong>deling.<br />

Barnevernsfeltet har i åra sidan 1984 gått gjennom mange reformer <strong>og</strong> er blitt profesjonalisert i<br />

alle ledd. <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter har tilpassa seg dei til ein kvar tid eksisterande<br />

rammevilkåra. Sjølv med endra rammevilkår, har ungdomsarbeidet ved fartøyvernsenteret<br />

halde på grunnideen om ein relasjonsbasert metodikk med ein tredelt kvardag der dagtilbod,<br />

kveldstilbod <strong>og</strong> bufamiliar er hjørnesteinane. Avdelinga har ein stab <strong>av</strong> til saman 12,6 årsverk. I<br />

tillegg er den administrative fellesstaben som til saman består <strong>av</strong> 5,8 årsverk.<br />

Ungdoms<strong>av</strong>delinga betalar 35 % <strong>av</strong> kostnadane knytt til fellesstaben <strong>og</strong> andre felles kostnadar<br />

på fartøyvernsenteret knytt til bygg <strong>og</strong> lån. Dette dreier seg om i overkant <strong>av</strong> 2,5 millionar koner<br />

i året, <strong>av</strong> eit <strong>av</strong>delingsbudsjett på nær 15 millionar.<br />

For å drive ein barnevernsinstitusjon i Noreg må ein i dag tilfredstille kr<strong>av</strong>a i Lov om<br />

barneverntenester med tilhøyrande forskrifter. <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter plasserer barn etter<br />

Barnevernslovens §4-24, §4-26, §4-4,5Ledd <strong>og</strong> §4-12. Fylkesmannen er godkjenningsmynde<br />

<strong>og</strong> han fører tilsyn med drifta. <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter har i dag godkjenning for 7<br />

institusjonsplasseringar, <strong>og</strong> me har godkjenning for å drive fosterheimsplasseringar. Me har<br />

ingen <strong>av</strong>tale om faste plassar, men tilbyr tenester på bakgrunn <strong>av</strong> ei ramme<strong>av</strong>tale med Bufdir


som blei forhandla i 2009, men som ikkje hadde verknad før 2011. Ramme<strong>av</strong>tala som gjer oss<br />

høve til driva fosterheimstenester blei underskriven i februar 2012.<br />

Ved Ungdoms<strong>av</strong>delinga har ein budsjettert med 6,5 plass i snitt gjennom året. Dette for å ta<br />

høgd for at ein har overgangsperiodar der ein ikkje har fullt belegg. Etter å ha hatt problem med<br />

å fylle opp plassane over fleire år, budsjetterte ein ned til 6 plassar i 2012. I april 2011 blei det<br />

sendt ut permitteringsvarslar til heile staben ved <strong>av</strong>delinga etter at ein over ein lengre periode<br />

gjekk med eit svært lågt belegg. Etter myke jobbing fekk ein inn ungdommar nok til å halde<br />

hovudet over vatn. Dei fyrste månadene <strong>av</strong> 2012 hadde ein eit godt belegg, men i dag er me<br />

oppe i same situasjonen som i april 2011. Me har berre 2 institusjonsplasseringar <strong>og</strong> det er<br />

ingen ungdommar som er på veg inn. Ein del <strong>av</strong> forklaringa til dette er det fokuset Bufetat no<br />

har om å plassere barn <strong>og</strong> ungdom i fosterheimar. Dette er målsettingar det ser ut som dei<br />

lykkes i å nå. Dette er i seg sjølv bra, <strong>og</strong> blir støtta frå Hfs, men det medfører samstundes at<br />

etterspurnaden etter institusjonsplassar blir lågare <strong>og</strong> dette er utfordrande for vår institusjon.<br />

ANALYSE AV NÅSITUSAJONEN OG MOGLEGHEITANE I FOSTERHEIMSMARKNADEN<br />

Institusjonens levedyktighet:<br />

I 2008 hadde Hfs fastplass<strong>av</strong>tale med Bufetat region vest <strong>og</strong> fekk <strong>av</strong> den grunn ikkje leggje inn<br />

anbod på nye fastplass<strong>av</strong>taler med Bufdir. I dag driftar me på ei ramme<strong>av</strong>tale med Bufdir<br />

(2009). Systemet er slik at når eit barn kjem inn i Barnevernet skal ein finne ei omsorgsordning<br />

for etter fylgjande prioritering<br />

1. forsterkning i eigen heim med <strong>av</strong>lasting<br />

2. fosterheimsplassering (kommunal eller statleg)<br />

3. statlege institusjonsplassar<br />

4. fastplass<strong>av</strong>talar (ideelle)<br />

5. ramme<strong>av</strong>tale<br />

Ramme<strong>av</strong>talane blei etablert <strong>av</strong> Bufetat for å unngå dyre «enkeltkjøp», <strong>og</strong> for å få desse i inn i<br />

et forutsigbart system. Ramme<strong>av</strong>taleplassane skal vere tilgjengelege for å kunne ta svingingar i<br />

behov. Dei er ikkje tenkt inn i eit stabilt plasseringssystem. Ramme<strong>av</strong>talane er eit nasjonalt<br />

register over godkjende <strong>og</strong> tilgjengelege institusjonsplassar. Her finn me private <strong>og</strong> ideelle<br />

institusjonar, <strong>og</strong> me finn institusjonar som har nokre faste plassar kombinert med ramme<strong>av</strong>tala.<br />

Lista over tilgjengelege ramme<strong>av</strong>taleplassar er i prioritert rekkefylgje etter ein modell der pris<br />

teller 40% <strong>og</strong> kvalitet 60%. Hfs ligg om lag midt på denne lista.<br />

Barnevernstenestene skal altså forsøke mange alternativ før dei henvender seg til oss. Dette<br />

<strong>av</strong>taleverket har medført at Hfs har slitt med dekningsgraden over fleire år.


Målgruppe<br />

Sjølv om me ligg langt nede på rangeringslista over ramme<strong>av</strong>taleplassar, skal likevel<br />

nærleiksprinsippet vere gjeldande når eit barn skal plasserast. I tillegg kan ein plassere på<br />

institusjonar nede på lista dersom det er fagleg grunngjeving. Dette gjer at me fram til no til ein<br />

viss grad har halde hovudet over vatn <strong>og</strong> fått plasseringar. Dei to siste åra har me likevel merka<br />

ei endring. Dette skyldas fyrste <strong>og</strong> fremst det endra fokuset til Bufetat mot<br />

fosterheimsplasseringar.<br />

Bufetat har dei siste åra auka fosterheimsplasseringane til fordel for institusjonsplasseringar.<br />

Det er fagleg mål som ligg bak denne dreiinga. Dette har medført at behovet for<br />

institusjonsplassar er blitt mindre. Eit resultat <strong>av</strong> dette igjen er at dei ungdommane som framleis<br />

må institusjonsplasserast er vanskelegare enn dei har vore tidlegare. Det har vore<br />

åtferdsvanskar <strong>av</strong> tyngre karakter, kriminalitet <strong>og</strong> rus. Dette er <strong>og</strong>så ei endring me har merka på<br />

Hfs. Denne endringa har over år slite på bemanninga. Me har i fleire år tatt inn ungdommar som<br />

er for tunge for vår modell, <strong>og</strong> dette har over tid tappa organisasjonen for krefter.<br />

Målgruppa til Hfs er eldre ungdommar (16-18 år) med mindre åtferdsvanskar. Den faglege<br />

modellen byggjer på at me kan nå inn til dei på eit k<strong>og</strong>nitivt nivå. Modellen med bufamiliar kviler<br />

<strong>og</strong>så på at me ikkje tek inn dei tyngste ungdommane. Bufetat seier i dag at vår målgruppe ikkje<br />

skal institusjonsplasserast, men at dei fyrst <strong>og</strong> fremst skal fosterheimsplasserast. Bufetat<br />

konkluderte med dette i eit brevet <strong>av</strong> 28.9.12, <strong>og</strong> trur på denne bakgrunn at me <strong>og</strong>så vil ha små<br />

sjansar til å kunne få <strong>av</strong>tale om faste institusjonsplassar i det varsla konkurransen med ideelle<br />

aktørar i 2013 eller 2014.<br />

FOSTERHEIMSARBEIDET<br />

I styremøte 2.10.12 fekk administrasjonen i oppdrag å utgreie m<strong>og</strong>legheitene for å satsa på<br />

fosterheimsplasseringar til fordel for institusjonsplasseringar. Som eit utgangspunkt skulle<br />

marknaden for fosterheimar prøvast ut <strong>og</strong> så skulle ein analysera <strong>av</strong>tala for å sjå kva for<br />

m<strong>og</strong>legheiter som ligg i den.<br />

Marknaden for fosterheimar<br />

Erfaringsmessig er det vanskeleg å skaffe fosterheimar. Det er <strong>og</strong>så noko <strong>av</strong> bakgrunnen til at<br />

Bufetat har inngått <strong>av</strong>tale med ideelle aktørar for å få hjelp til å skaffe fleire heimar. Dei siste<br />

vekene har me hatt rekrutteringsmøte i heile <strong>Hardanger</strong>. I tillegg til informasjonsmøte på Hfs,<br />

hadde me møte i Ulvik, Eidfjord, Kinsarvik <strong>og</strong> Granvin. Møta blei halde om bord på Mathilde i<br />

forbindelse med museumstokt i fjorden. Det var berre på møta i Kinsarvik <strong>og</strong> i Granvin det møtte


interessentar. Etter fem møte hadde me altså fire namn på blokka. I ettertid har det kome til ein<br />

interessent frå Evanger, ein frå Samnanger <strong>og</strong> to i Norheimsund. Til saman har me åtte namn<br />

på lista. Erfaringstala frå Bufetat tilseier at nær ¼ <strong>av</strong> dei som viser interesse blir med hele<br />

vegen fram til plassering. Det vil sei at me no har eit plasseringsgrunnlag på mellom to <strong>og</strong> tre i<br />

tillegg til den plasseringa me allereie har.<br />

Ramme<strong>av</strong>tala for kjøp <strong>av</strong> fosterheimstenester<br />

Me har vore i tett dial<strong>og</strong> med Bufetat for å analysera <strong>av</strong>tala <strong>og</strong> kva for m<strong>og</strong>legheiter som ligg i<br />

denne. Avtala er utforma slik at den har ein del som skal vere fast gjennom heile plasseringa.<br />

Det gjeld frikjøpet <strong>av</strong> familien (opp mot 100 %), beredskap <strong>og</strong> administrasjon. Vidare har <strong>av</strong>tala<br />

ein del som skal reforhandlast kvar tredje månad. Her ligg mengda med <strong>av</strong>lasting, miljøarbeid,<br />

konsulent <strong>og</strong> rettleiing. Denne delen er fosterheimens støtteapparat som skal tilpassast behovet<br />

til det einskilde barnet.<br />

Fosterheims<strong>av</strong>tala inneber at familien skal overta omsorgsansvaret for barnet, i motsetnad til<br />

dagens ordning der det er institusjonen (Hfs) som har ansvaret. Hfs skal i ein<br />

fosterheimsteneste, støtte <strong>og</strong> hjelpe fosterforeldra. I <strong>av</strong>tala ligg det derfor svært lite midlar til<br />

miljøarbeid <strong>og</strong> anna tenesteyting. Dette er i utgangspunktet noko familien sjølv må handtera.<br />

Bufetat er svært interessert i vår måte å arbeide med familiar på, <strong>og</strong> har vore med for å drøfte<br />

korleis me kan konvertera institusjonstanken over i fosterheimsarbeidet (idedugnad med besøk<br />

frå Bufetat 26.10.12). Me kan velja å ta inn dei tyngste fosterbarna <strong>og</strong> berre frikjøpe familien 50<br />

%, mot det normale 100 % frikjøpet. Dette inneber at Hfs går inn med fleire støttefunksjonar enn<br />

i ein vanleg fosterfamilie. På denne måten kan me skapa oss eit eiget konsistent tilbod, <strong>og</strong> me<br />

kan oppretthalda eit fagmiljø.<br />

Problemet med denne ordninga er at dimensjoneringa <strong>av</strong> tilbodet skal reforhandlast kvar tredje<br />

månad. Dette er så ofte at det er vanskeleg å sjå føre seg ei stabil tilgang til arbeid til<br />

medarbeidarane <strong>og</strong> inntening til verksemda når den er så lita som vår. Sjølv om Bufetat seier at<br />

dette ikkje vil fungera på denne måten i praksis (ein merkeleg haldning i utgangspunktet) så<br />

legg <strong>av</strong>taleverket opp til denne variasjonen i tenestetilbodet. Slik me ser det vil altså systemet<br />

måtte byggje på utstrakt bruk <strong>av</strong> midlertidig arbeidskraft som igjen vil undergr<strong>av</strong>e det faglege<br />

arbeidet i verksemda. Ei anna utfordring med ei satsing på dei tyngste ungdommane, der me<br />

bygger eit sterkt rammeverk <strong>av</strong> miljøarbeidarar <strong>og</strong> konsulentar rundt fosterfamilien, er at dei<br />

ge<strong>og</strong>rafiske <strong>av</strong>standane vil kome til å bety mykje. Det vil bli vanskelegare å tilby intensiv hjelp<br />

<strong>og</strong> støtte til ein fosterfamilie i Kinsarvik eller Granvin enn i Kvam.<br />

Avtala har <strong>og</strong>så eit anna kritisk punkt, <strong>og</strong> det dreier seg om dei endra føresetnadane frå 2011<br />

då tilbodet til Bufetat blei utforma. Når Hfs utarbeida tilbodet sitt, blei det utforma med den


føresetnaden at institusjonen skulle vere den drivande krafta i verksemda. Tilbodet var dermed<br />

tenkt som ei tenesteutviding ved institusjonen, <strong>og</strong> ein hadde ikkje vurdert m<strong>og</strong>legheita for at<br />

fosterheims<strong>av</strong>tala skulle fungera aleine. Dette gjer at økonomien i <strong>av</strong>tale ikkje er solid nok til å<br />

gje ei stabil drift.<br />

ANDRE TENESTETILBOD<br />

I styrevedtaket <strong>av</strong> 2.10.12 blei administrasjonen oppmoda om å utgreie om me kunne innretta<br />

tilbodet vårt inn mot nye tenesttilbod. Det har vore lufta m<strong>og</strong>legheitene for andre typar tilbod,<br />

mellom anna tilbod om miljøterapi <strong>og</strong> <strong>av</strong>lasting til fosterheimane i det kommunale barnevernet.<br />

Det har dessverre vist seg at det ikkje er ein marknad for dette. Årsaka er todelt; for det fyrste er<br />

det viktig for dei kommunale fosterheimane at ungane ikkje kjem inn i ein institusjonalisert<br />

omsorg. Barnevernstenesta ynskjer seg <strong>av</strong>lasting <strong>og</strong> miljøterapi med faste folk som kan leggje<br />

tilbodet så nært opp mot ein ordinær heim som m<strong>og</strong>leg. I tillegg vil eit tilbod med profesjonelle<br />

aktørar koste meir enn barnevernstenestene har ramme for til slike tenester. Av denne grunn vil<br />

eit slikt innretning vere for usikker for Hfs.<br />

ØKONOMI OG RISIKO<br />

Hfs har som nemnt slitt med dekningsgraden dei siste åra. Pr. november 2012 har me to<br />

plasseringar, medan me har budsjettert med seks. Dette gjer at ungdoms<strong>av</strong>delinga slit med eit<br />

akkumulert underskot pt. på kr.1,5 millionar kroner. Utfordringa ligg i at <strong>av</strong>talane med Bufetat er<br />

utforma slik at all risiko ligg hjå tilbydar. Bufetat betalar til ein kvar tid berre for dei plassane dei<br />

nyttar, medan me på vår side må bemanne opp <strong>og</strong> rigge verksemda for å takla eit fullt belegg.<br />

Av denne grunn har me no måtte gå til permitteringar <strong>og</strong> innkjøpsstopp for å forsøke å hindra<br />

større tap.<br />

I fosterheims<strong>av</strong>tala kjem ikkje betalinga før ungdommane er plassert. Det vil sei at all<br />

rekruttering <strong>og</strong> opplæring <strong>av</strong> fosterfamiliar må skje før ein kan starta å fakturera Bufetat <strong>og</strong> sjå<br />

verknad på inntektssida i rekneskapen. Når ein då kjenner fråfallsprosenten i<br />

rekrutteringsprosessen ser ein at det vil vera ein økonomisk vanskeleg situasjon.<br />

Til slutt er det ein svært krevjande å skulle omorganisere <strong>og</strong> utvikla nye tenesttilbod i ein<br />

situasjon der ein samtidig må stramme inn økonomien. Ei <strong>av</strong> dei viktigaste suksessfaktorane for<br />

ein vellukka endringsprosess er at det er tilgang på tid <strong>og</strong> ressursar til å gjennomføra prosessen<br />

på ein god måte. I vår situasjon er ingen <strong>av</strong> desse føresetnadane til stades. Me skal framleis<br />

handtera dei ungdommane som er på institusjonen, me skal ta inn eit stort underskot <strong>og</strong> me<br />

skal samstundes utvikle organisasjonen. Dette viser seg vanskeleg å gjennomføra i praksis.


OPPSUMMERING<br />

<strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter sitt ungdomstilbod har tradisjonelt vore tett vove saman med resten<br />

<strong>av</strong> verksemda på senteret. Grunntanken bak det pedag<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> terapeutiske arbeidet har vore<br />

at ungdommane skal integrerst i ei verksemd der arbeid er viktig. Dei skal få delta på sine<br />

premiss men samtidig måtte forholde seg til et normalt arbeidsliv. Dersom <strong>Hardanger</strong><br />

fartøyvernsenter skal drive fosterheimar vil denne grunnideen måtte vika til fordel for noko anna.<br />

Fosterheimsbarna skal ikkje integrerast på <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter, dei skal leve sine liv i<br />

familien med venner på skule <strong>og</strong> i fritidsaktivitetar. Motivasjonen for <strong>Hardanger</strong> fartøyvernsenter<br />

for å investera i ei slik satsing vil derfor ikkje ligge i den gamle grunnideen, men vere knytt til<br />

andre barnevernsfageleg styrkar <strong>og</strong> då særleg ungdoms<strong>av</strong>delinga sin lange erfaring med<br />

familiearbeid. Ein kan sjå at dette er erfaringar som kan vere viktig å ta vidare, men risikoen <strong>og</strong><br />

kostnaden ved å bygge opp denne nye verksemda er for resten <strong>av</strong> senteret for stor til at ein kan<br />

tilrå at ein går vidare med det. Motivasjonen for ein slik prosessen kunne vore større dersom me<br />

var garantert god inntening i andre enden, men slik <strong>av</strong>taleverket <strong>og</strong> systemet er utforma, er<br />

usikkerheita <strong>og</strong> risikoen for ikkje å lukkast svært stor.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!