Sensorveiledning til eksamen i rettslære ved revisorutdanningen ...

, ,
I I I
. --8
Sensorveiledning til eksamen i rettslære ved revisorutdanningen,
våren 2003
OY.s
Samtlige spørsmål i oppgaven må anses som sentrale. Det første spørsmål er klart mest
omfattende. Dette spørsmål vurderes også som noe vanskelig ettersom det i relativt stor grad
forutsetter kunnskap om ulovfestet rett. Dette tilsier at spørsmål en tillegges relativ stor vekt
ved karakterfastsettelsen.
Ettersom samtlige spørsmål reiser problemstillinger som må anses meget sentrale i forhold til
pensum, bør kandidatene ikke ha store problemer med å finner frem til de sentrale rettsregler
som skal drøftes. I motsatt fall bør det føre til betydelig trekk. Det vil følgelig være
kandidatenes evne til å vise oversikt og til å foreta fornuftige drøftelser som først og fremst vil
være avgjørende for karakterfastsettelsen.
SQørsmål l:
Første anførsel:
Det er positivt dersom kandidatene presisere problemstillingen - overgang fra uforpliktende
forberedelse til rettslig forpliktende disposisjon. Det er naturlig at det tas utgangspunkt i en
helhetsvurdering av det som har passert mellom partene og at det stilles spørsmål om hvordan
partene med rimelighet kan oppfatte det som fremkom under samtalen. De gode kandidater
bør få frem de mest sentrale momenter som regelmessig tillegges vekt ved denne vurdering.
Stikkord som hvor klart, bestemt og endelig partene har formulert seg bør drøftes. Faktum gir
ikke grunnlag for å kreve omfattende drøftelse. Det sentrale bør være at kandidatene får
presentert hvilke momenter som rettspraksis normalt tillegger vekt og at det drøftes kort, for
eksempel betydningen av at partene ikke har presisert omfanget av retten og at den ene parten
gir uttrykk for at han ønsker å nedfelle noe skriftlig.
Denne problemstilling gir erfaringsmessigodt grunnlag for å skille kandidatene. De
kandidater som stort sett behandler bestemmelsene i avtaleloven om tilbud og aksept, uten at
man går nærmere inn på en drøftelse av overgang fra uforpliktende forberedelse til rettslig
forpliktelse bør trekkes relativt betydelig.
Andre anførsel:
Kandidatene bør se og presisere at det dreier seg om et spørsmål om avtaletolking. Det er
naturlig at kandidatene innledningsviskriver litt om formålet med tolkingen. Videre bør
kandidatene trekke frem de mest sentrale tolkingsdata/tolkingsmomenter. Sentralt i den
konkrete drøftelse vil være formålet med retten, betydningen av at retten gis vederlagsfritt,
konsekvensen for grunneier/utleier osv. Det som bør gi uttelling er om kandidatene får
presentert kunnskap om rettsreglene vedr. tolking. De kandidater som kun "synser" rundt
faktum bør trekkes relativt mye.
Tredje anførsel:
Kandidatene bør finne frem til hovedregelen i sel. § 2-21 (l). Hensettil den aktuelle
disposisjon, bør kandidatene også drøfte disposisjonen med utgangspunkt i 2-20 (l) og § 2-22
(2). Drøftelsen av fullmaktens saklige side vil naturligvis i noen grad være avhengig av hva
kandidaten konkluderer med når det gjelder innholdet i retten til å bruke bryggen. I denne
I
!

~
sammenheng bør kandidatene se betydningen av at det dreier seg om vederlagsfri rett.
Konklusjonen bør ikke være utslagsgivende ved karakterfastsettelsen.
SQørsmål 2:
Anførselen fra Sparebanken tilsier at kandidatene må kommentere spørsmålet om rettsvern er
betingelse for gyldig panterett. Kandidatene bør kjenne til at rettsvern ikke er noe vilkår for at
panteretten er gyldig mellom partene. Her får de gode kandidater mulighet til å vise oversikt
over kjennskap til betydningen av rettsvernsregler.
De kandidater som, i prioritetskonflikten, tar utgangspunkt i pantel. § 1-13 og §§ 2-5 og 5-2,
før de går til de relevante bestemmelser i tgl. § 20, bør få uttelling for å vise oversikt.
Kandidatene bør ikke bruke mye plass på å avgjøre prioritetskonflikten etter hovedregelen i
tgl. § 20 første ledd.
Anførselen fra Sparebanken gir foranledning til å kommentere/forklare innholdet i tgl. § 21
første ledd. Kandidatene bør kjenne til at ordet "rettshandel" betyr avtale og at § 21 ikke
kommer til anvendelse i dette tilfelle hvor det yngre rettserverv er utleggspant.
SQørsmål3:
Kandidatene må ta standpunktillovvalget, fkjl. § 1 og konkludere med at det dreier seg om
kjøp som reguleres av kjøpsloven. Kandidatene bør finne frem til kjl. § 27 og slå fast at
utgangspunktet er at selger er objektivt ansvarlig for tap som skyldes forsinkelse. Videre bør
det kreves at kandidatene viser at de er kjent med alle fire vilkår som må være oppfylt for at
selger kan fri seg fra erstatningsansvar. Det vilkår som krever nærmere drøftelse er om selger
med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden.
Spørsmålet gir også foranledning til å kommentere spørsmålet om det er direkte eller indirekte
tap, jf. kjl. § 67. I foreliggende tilfelle dreier det seg om direkte tap ettersom det er på det rene
at selskapet ikke hadde lyktes å skaffe annen båt for brukerne av kursstedet.
Avgjørende for karakterfastsettelsen vil i første rekke være om kandidatene får juridisk grep
om drøftelsen av hva som ligger i vilkåret om at selger ikke kunne ventes å ta hindringen i
betraktning på avtaletiden.
SQørsmål 4:
Det er naturlig å starte med drøftelse av om det foreligger kjøpsrettslig mangel. Det bør tas
utgangspunkt i kjl. § 17 første ledd om at tingen skal være i samsvar med det som følger av
avtalen. Kandidatene bør gå inn på tolking av avtalen og få frem at det sentrale i denne
drøftelse er avtaleforutsetningene/kjøpers formål. Det fremgår ikke av faktum at selger ble
gjort kjent med hva båten skulle brukes til eller at kjøper stilte bestemte krav til båten. Dette
med fiskelukt vil følgelig ikke være noen kjøpsrettslig mangel. Vanlig rengjøring av båten vil
normalt måtte innfortolkes som en plikt for selger ved kjøp av denne type brukte gjenstander.
I denne sammenheng bør det gis uttelling dersom kandidatene trekke paralleller til for
eksempel lovgivningen om avhending av fast eiendom vedr. krav til rydding og rengjøring, jf.
avhendingsl. § 2-2.
I
I

, ~
Kandidatene bør skrive kort om tidspunkt for mangel, jf. kjl. § 21.
De som konkluderer med at det ikke foreligger kjøpsrettslig mangel må uansett foreta
subsidiær drøftelse mht. om det foreligger "vesentlig kontraktsbrudd", jf. kjl. § 39 første ledd.
Kandidatene bør blant annet se betydningen av at kjøpers interesser i realiteten vil være fullt
ut dekket ved andre sanksjoner, (prisavslagierstatning) og at dette har betydning for
hevingsspørsmålet.
Videre må kandidatene drøfte spørsmålet om det er reklamert i tide. Dette bør knyttes opp
mot reglene om undersøkelsesplikt, jf. kjl. § 31. Dette var mangel som klart ville blitt
oppdaget ved overfladisk undersøkelse av båten. Faktum sier intet om hva som var årsaken til
at kjøper ikke undersøkte båten tidligere. Hva som er naturlig utgangspunkt for fristen "innen
rimelig tid", jf. § 32 første ledd, er det følgelig vanskelig å si noe sikkert om. Det avgjørende
for vurderingen bør være at kandidatene ser at undersøkelsesplikten har betydning for når
denne relative reklamasjonsfristen begynner å løpe. Konklusjonen bør ikke være avgjørende
ved karakterfastsettelsen. Kandidatene bør også kommentere reklamasjonsregelen i kjl. § 39
annet ledd.
SQørsmål5:
!!}
Kandidatene bør kort begrunne bruk av forvaltningsloven, jf. fvl. § l. Deretter bør
kandidatene gå direkte til §6 og kort begrunne at regelen kommer til anvendelse overfor Kari
Aas, Ved jf. inhabilitetsdrøftelsen
§ 10, og hennes gjøremål, er det mest "tilrettelegge naturlig å gruqnlaget ta direkte utgangspunkt i § 6 annet ledd.
Kandidatene bør få frem at Kari Aas er politisk valgt og hvilken betydning dette har for
inhabilitetsspørsmålet. Det bør føre til betydelig trekk dersom kandidatene konkluderer med
inhabilitet på grunn av at Kari Aas har en bestemt politisk oppfatning og forfekter sitt
politiske syn. De kandidater som eventuelt konkluderer med inhabilitet bør i så fall begrunne
dette med at Kari Aas har gått noe langt i å motta "goder" fra søker og at dette kan være egnet
til å svekke tilliten til henne i allmenhetens øyne. Videre bør kandidatene se og legge vekt på
at inhabilitet sinn sigel se er reist aven part. Det mest nærliggende er vel å konkludere med at
Kari Aas ikke er inhabil. Det er også her drøftelsen som i første rekke vil få betydning for
karakterfastsettelsen.
Q}
= Dette spørsmål er et rent kontrollspørsmål og bør besvares kort ut fra fvl. § 8 ledd,
første punktum.
SQørsmål 6:
Kandidatene bør finne frem til og ta utgangspunkt i selskapsl. § 2-18, jf. § 2-21 annet ledd og
drøfte om disposisjonene ligger innenfor daglig leders kompetanse. Videre bør kandidatene
finner frem til og drøfte betydningen av evt. kompetanseoverskridelse ut fra § 2-22 annet
ledd. Det er sentralt at kandidatene drøfter om disposisjonene er av uvanlig art i forhold til
I
1,1
I

.. r,
selskapets formål. Ut fra formålet med selskapet må disposisjonene sies å ligge relativt langt
til siden for selskapets virksomhet.
Kandidatene bør trekke inn betydningen av foretaksregI. § 10-1 når det gjelder spørsmålet om
hva medkontrahenten burde forstå med hensyn til kompetanseoverskridelse. Det kan forsvares
at kandidatene anser at disposisjonene ligger så langt til siden for formålet med selskapet at
man vurderer det slik at medkontrahentene må ha plikt til å foreta nærmere undersøkelser.
Igjen vil det i første rekke være drøftelsen som vil være avgjørende for bedømmelsen.
SQørsmål 7:
Dette spørsmål bør behandles kort. Det fremgår klart av faktum at avtalen om salgspant er
inngått etter at utstyret er levert. Følgelig er avtalen i strid med vilkårene i pantel. § 3 -17
første ledd og kreditor har kun et usikret krav mot boet.
SQørsmål 8:
Spørsmålet må drøftes med utgangspunkt i deknl. § 5-5 om ekstraordinær betaling. Det dreier
seg helt klart om betaling med usedvanlig betalingsmiddel. Avtale om oppgjør med båten er
avtalt ettter at krevet er fremsatt og innen omstøtelsesfristen. Dette bør ikke undergis
omfattende drøftelse. Kandidatene bør videre drøfte "ordinær"-reservasjonen. Det er sentralt
at kandidatene drøfter om betalingen var begrunnet i andre forhold enn at debitor manglet
sedvanlige betalingsmidler. Oppgaven gir ikke så mange holdepunkter, men det kan være
naturlig å drøfte om betalingen fremsto som ordinær ut fra at den var
hensiktsmessig/fordelaktig
partene. Det synes å være relativt klart at kreditor har lite
behov for båten og at det dominerende motiv for kreditors aksept av oppgjør er frykten for at
debitor ikke kan oppfylle med sedvanlige betalingsmidler.
Konklusjonen bør være at disposisjonen kan omstøtes.
Kristiansand 2003 Oslo 2003
Ole Dag Rike
Sverre Faafeng Langfeldt
I
I
I