Agronomen April 2013 - Stend vidaregåande skule - Hordaland ...

Recommendations

Info

Utsikt fra Flostranda naturreservat i Stryn med Knarteholmane, Dispahyrna og Sundshyrna i bakgrunnen. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap FLOTTE TUROMRÅDER OG NATUROPPLEVELSER I VERNET SKOG •• AV JAN-OLE SKAGE, SKOG OG LANDSKAP PÅ FANA Turer i naturreservater, nasjonalparker eller landskapsvernområder kan gi mange flotte naturopplevelser. Det spesielle er selvsagt floraen, men også landskap og fauna i disse om - rådene kan være unik. I Norge er det hele 767 verneområder i skog, hvorav 154 områder på Vestlandet. De fleste områdene er det greit å ferdes i, men noen områder kan gi utfordringer med bratt og utilgjengelig terreng. Og det er akkurat her man kan få den beste opplevelsen hvor både skogen og landskapet gir turen en ekstra dimensjon. En tur i Flostranda naturreservat i Stryn eller andre reservat vestpå er absolutt å anbefale! Verneområder i Hordaland I Hordaland er det hele 38 verneområder i skog med et totalareal på omkring 50.733 dekar. Det er 17 verneområder i edellauvskog og rike lauvskoger, 12 unike områder med barlind, 9 områder i barskog og faktisk 6 områder med kristtorn. Både på Stord, i Kvinnherad, Os og Tysnes er heldigvis kristtorn blitt vernet i naturreservater. Fylket har vernet almeskogen i 12 områder og lindeskogen i 8. Den tradisjonelle småvokste vestlandsfurua er vernet i hele 9 områder. Noen få områder med ask, bøk, hassel, hegg og både svartor og gråor er også blitt vernet. Eik er blant annet vernet i Homledalsberget naturreservat i Kvinn - herad og sommereik i Berge naturreservat i Kvam. Til og med et område med gran (3.716 dekar) er vernet i Hordaland, nemlig Otterstadstølen naturreservat i Modalen. I 1971 ble det første verneområdet i Hordaland med furuskog i Ullensvang administrativt fredet. Det absolutt største området, Yddal naturreservat, ligger i Kvam og Fusa og er på hele 20.002 dekar, også det med furu. Langebudalen naturreservat i Etne med barlind er det minste reservatet, kun 22 dekar og ligger mellom 500–570 m o.h. og er dermed blant de områdene som ligger høyest over havet i fylket. Det mest kjente reservatet i Hordaland er nok bøken på Seim i Vollom naturreservat, som er den nordligste selvfor - yngende bøkeskogen i verden. Det er imidlertid Kvinn - herad som har flest områder med vernet skog i Hordaland. Verneområder i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har 25 verneområder i skog på omkring 69.120 dekar, hvorav 11 områder er i barskog og 14 om - råder i edellauvskog eller rike lauvskoger. Halvparten av områdene har furu som hovedtreslag. Det er blant annet 8 områder med almeskog og hele 9 områder med lindeskog, i tillegg er det også noen få områder med ask, gråor, hassel, osp og vanlig bjørk i fylket. Til og med både sommer eik i Mjåta naturreservat i Solund og vanlig eik i Haukåsvatnet naturreservat i Flora og Kvinnafossen naturreservat i Leikanger er blitt vernet. Flostranda naturreservat med lind ble vernet i 1991 og var det første formelle vern av edellauvskog og rike lauvskoger i Sogn og Fjordane. Et av de største områdene, Kvittingsmorki naturreservat i Årdal med furu, er på 15.243 dekar. Flere av reservatene ligger høyt over havet i dette fylket, blant annet Luster Allmenning som går fra havnivå og opptil 1172 m o.h. Et av de minste reservatene (175 dekar) er Mallasvika naturreservat i Naustdal med edellauvskog 12 AGRONOMEN APRIL 2013
Stormen «Dagmars» naturherjinger i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap og rike lauvskoger av alm og gråor. I Luster er det flest verneområder i dette fylket. Storvokst lindeskog, Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Kraftig vegetativ gjenvekst av lind i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap. Flostranda naturreservat Flostranda naturreservat i Stryn er Nord- Europas største varmekjære skogforekomst på hele 1814 dekar. Edellauvskogen ligg i ei sørvendt li på nordsiden av Oppstrynvannet mellom Veslebygda i vest og Flo i øst. Verneformålet er å ta vare på dette spesielle edellauvskogsområdet. Natur - reservatet er kjent for en imponerende lindeskog og en uvanlig artsrikdom av karplanter, både i skogen og på åpne partier. Lind er nesten enerådende, men både alm, osp og furu vokser i reservatet. Flere sjeldne arter er her knyttet til både store og gamle trær, død ved og et forholdsvis varmt lokalklima. Det er få spor etter tidligere lauving og vedhogst, men litt gran er blitt plantet, og en del platanlønn har dessverre spedd seg i reservatet. Genressurssenterets skogverndatabase For trær er dynamisk bevaring i naturlig skog den viktigste formen for bevaring av skogtregenetiske ressurser. Det er derfor spesielt viktig at forvaltning og skjøtselsplaner tar hensyn til treslagets utbredelse og mulighet til foryngelse for at disse verneområdene skal fungere som genressursreservater. På Genressurssenterets nettløsning for verneområder i skog kan du finne aktuelle områder i ditt nærområde, eller områder for spesielle treslag du er mest interessert i. Databasen er koblet opp til Naturbasen hos Direktoratet for naturforvaltning (DN) slik at detaljert informasjon om verneområdene i skog kan lastes ned på nettadressen: www.skogoglandskap/seksjoner/skogverndatabase Snøskred gjør år om anna stor skade på skogen i Flostranda naturreservat i Stryn. Dette er en naturlig forstyrrelse lindeskogen er tilpasset. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Bjørk med sterk livsvilje i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og land- Grove ospe- og lindestrammer i Flo - stranda naturreservat i Stryn. Måle - stokken er 50 cm for hvert fargefelt. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap Stormen har brukket grove dimensjoner av lind i Flostranda naturreservat i Stryn. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap AGRONOMEN APRIL 2013 13
Page 1 and 2: Agronomen Blad for tidligere og nå
Page 3 and 4: HESTESPALTEN •• ANNE KRISTIN MI
Page 5 and 6: Snart er det VÅRONN! •• TURID
Page 7 and 8: «JENTEINTERNATET» På jenteintern
Page 9 and 10: Arkitekten i arbeid med utstillinga
Page 11: heilt uskadd med tanke på at eg ku
Page 16: ettersom faren var prest i Stord, F
Page 19 and 20: OM SAUEHOLDET I 2012-2013 Stend sin

Agronomen April 2013 - Stend vidaregåande skule - Hordaland ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?